Stortinget - Møte fredag den 7. juni 2019

Dato: 07.06.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Søk

Innhold

Sak nr. 1 [09:02:35]

Redegjørelse av landbruks- og matministeren om tilsynsvirksomhet i Mattilsynet

Talere

Statsråd Olaug V. Bollestad []: Jeg viser til mitt brev til Stortingets presidentskap fra 29. mai i år og takker for anledningen til å gi en orientering i Stortinget om Mattilsynets tilsynsvirksomhet.

Det har vært stor oppmerksomhet både politisk og fra mediene om Mattilsynets tilsynsvirksomhet etter at det i forrige måned i mediene ble avdekket en tilsynssak med grove brudd på god forvaltningsskikk i Mattilsynet.

Jeg vil innledningsvis i denne redegjørelsen gi en generell omtale av Mattilsynets tilsynsvirksomhet. Deretter vil jeg omtale utfordringer knyttet til Mattilsynets tilsynspraksis, spesielt i forbindelse med det mye omtalte tilsynsbesøket en representant for dyrevernnemnda og en medarbeider i Mattilsynet gjennomførte hos en pelsdyrprodusent i Rogaland i fjor. Til slutt vil jeg redegjøre for iverksatte og planlagte tiltak for å gjennomgå og sikre at tilsynsarbeidet skjer i tråd med god forvaltningsskikk.

Vi er alle opptatt av at den maten vi spiser, er trygg. Det er i utgangspunktet hver enkelt bedrift som driver produksjon av mat og matråvarer, som har ansvaret for at regelverket blir fulgt, og at de varene som blir produsert, er helsemessig trygge. Mattilsynet har en viktig oppgave i å føre tilsyn med at aktørene følger regelverket på en slik måte at vi alle kan være sikre på at den maten vi spiser, er helsemessig trygg. Sammenlignet med de fleste andre land er det få som blir syke av den maten de spiser i Norge. Vi har et regelverk og kompetente dyreholdere som bidrar til at det gjennomgående er god dyrevelferd i vårt land. Vi er også i en unik situasjon internasjonalt når det gjelder god plante- og dyrehelse. Vi har lav antibiotikabruk, og vi har lite antibiotikaresistens i matproduksjonen – både på land og i vann.

Gjennom det strenge regelverket og det tilsynet vi har langs hele matproduksjonskjeden, legges det til rette for en matproduksjon med fortrinn sammenlignet med mange andre land. Mattilsynet har også en avgjørende rolle i den økende norske sjømateksporten, bl.a. gjennom å sikre og dokumentere at norsk sjømatproduksjon skjer på en slik måte at markedsadgangen for norsk sjømatnæring ivaretas. Hvert eneste år utsteder Mattilsynet mer enn 50 000 helsesertifikater for eksport av sjømat.

Mattilsynet forvalter regelverk og har tilsynsansvar langs hele matproduksjonskjeden fra jord og fjord til bord. Vi er tre statsråder som har fagansvar for det regelverket Mattilsynet fører tilsyn med. Det er eldre- og folkehelseministeren, det er fiskeriministeren, og det er jeg som landbruks- og matminister. Som landbruks- og matminister har jeg i tillegg administrativt ansvar for Mattilsynet.

Mattrygghetsområdet, inkludert dyrehelse og dyrevelferd, er omfattet av EØS-avtalen. Gjennom EØS-avtalen er det etablert et omfattende harmonisert regelverk på matområdet, bl.a. for mat, dyr og innsatsvarer.

Mattilsynet har fått delegert ansvar for å følge opp, føre tilsyn med og fatte enkeltvedtak etter matloven, dyrevelferdsloven, lov om husdyravl, lov om planteforedlerrett, dyrehelsepersonelloven og kosmetikkloven. Mye av regelverket under matloven og dyrevelferdsloven er målstyrt, mindre detaljert og mer skjønnsbasert enn tidligere. Dette gir fleksibilitet for brukerne, men skaper samtidig noen utfordringer knyttet til skjønnsutøvelse og enhetlig praktisering av det regelverket.

Mattilsynet gjennomfører årlig mellom 60 000 og 70 000 tilsyn langs hele matproduksjonskjeden, herunder også tilsyn med dyrevelferd hos dyr som ikke skal bli til mat. Dette er en viktig jobb for å sikre trygg mat og fremme god dyrehelse og god dyrevelferd.

De siste årene har Mattilsynet fått mellom 300 og 400 klager årlig på vedtak som er fattet på regionnivå. Om lag 20 pst. av disse har resultert i at det opprinnelige vedtaket er omgjort. Det er særlig innen fagområdene dyrevelferd og akvakultur at klagesakene er mange og omfattende.

Mattilsynets praktisering av regelverket og gjennomføring av tilsyn blir på ulike måter overvåket og kontrollert. EFTAs overvåkingsorgan ESA skal sikre at EFTA-statene Island, Liechtenstein og Norge overholder forpliktelsene sine i EØS-avtalen. I tillegg til å se på hvordan Norge har gjennomført EØS-regelverket, ser de på hvordan Mattilsynet utfører sine kontrolloppgaver på ulike områder på mattrygghetsområdet innenfor EØS-avtalens virkeområde. Siden 2006 har ESA vært på 59 inspeksjoner i Norge, innenfor hele bredden av mattrygghetsområdet. I snitt er det mellom fire og fem årlige inspeksjoner fra ESA.

I tillegg presenterte Riksrevisjonen i Dokument 3:8 for 2011–2012 resultatet av en undersøkelse for bl.a. å vurdere om Mattilsynets tilsynsvirksomhet var enhetlig. Undersøkelsen fra Riksrevisjonen viste at tilsyns-, godkjennings- og klagesaker ikke ble behandlet enhetlig. I etterkant av denne undersøkelsen ble det iverksatt flere tiltak for å legge til rette for mer enhetlige tilsyn. Blant annet ble antallet forvaltningsnivåer redusert fra tre til to, slik at all klagesaksbehandling ble samlet ved hovedkontoret og ikke fordelt på regionkontorene.

Et annet tiltak for å oppnå mer enhetlige tilsyn er kurs og erfaringssamlinger i virkemiddelbruk. I løpet av de to siste årene har Mattilsynet gjennomført slike samlinger for sitt tilsynspersonell og sine ledere, der om lag 900 medarbeidere har deltatt.

Riksrevisjonen har også gjennomført to foranalyser, på henholdsvis dyrevelferdsområdet i 2015 og mattrygghetsområdet i 2016. I begge tilfeller ble revisjonene avsluttet etter foranalysen. For dyrevelferd konkluderte Riksrevisjonen bl.a. med at foranalysen hadde vist at Landbruks- og matdepartementet over tid hadde gitt dyrevelferd økende prioritet, og at det syntes som om arbeidet var – og er – godt forankret i hele Mattilsynets organisasjon.

Riksrevisjonen har nå en pågående revisjon av myndighetenes innsats mot alvorlige brudd på dyrevelferdsloven i landbruket. Både ESAs inspeksjoner og Riksrevisjonens rapporter danner grunnlag for et løpende forbedringsarbeid i Mattilsynet.

Mattilsynet har i flere år gjort det godt i omdømmeundersøkelser blant offentlige virksomheter. Mattilsynet har også gjennomført flere brukerundersøkelser. Sentio Research gjennomførte i oktober 2018 på oppdrag fra Mattilsynet en landsomfattende undersøkelse i form av telefonintervjuer med bønder. Denne viste at 85 pst. av de som hadde hatt tilsynsbesøk av Mattilsynet, mente besøket hadde vært en positiv eller helt ok opplevelse. 6 pst. hadde negative opplevelser med tilsynsbesøket.

Departementene har de to siste årene hatt særlig oppmerksomhet på forvaltningskvalitet i styringsdialogen med Mattilsynet. Blant annet viste erfaringer etter tilsynskampanjen Mattilsynet gjennomførte hos slaktegrisprodusenter i Rogaland i 2017 og 2018, at det var behov for større oppmerksomhet i Mattilsynet for å sikre at de som får tilsynsbesøk, er kjent med hvordan Mattilsynet tolker regelverket i forkant av at de får tilsyn. Departementene har også vært opptatt av styrket brukerorientering, med økt vekt på veiledning i Mattilsynets løpende tilsynsarbeid.

Saken som nylig kom fram i mediene, viste grove brudd på god forvaltningsskikk i forbindelse med et tilsyn hos en pelsdyrprodusent i Rogaland. Dette kan være egnet til å svekke tilliten og omdømmet til Mattilsynet, både blant norske husdyrprodusenter og blant forbrukere. Det er derfor avgjørende å finne ut hvordan dette skjedde, hvordan det kunne skje – og ikke minst identifisere nødvendige tiltak for å unngå at noe lignende skjer igjen.

Det er avgjørende at både forbrukere og de som får Mattilsynet på besøk for å gjøre tilsyn, kan ha tillit til at tilsynet blir gjennomført på en kompetent måte i tråd med de normene som gjelder for god forvaltningsskikk, og at de funnene som blir presentert i tilsynsrapportene, er korrekte.

I etterkant av denne konkrete saken har Mattilsynets administrerende direktør bedt om å bli løst fra sin stilling. I tillegg har regiondirektøren og aktuell avdelingsleder og seksjonsleder midlertidig trådt tilbake fra sine lederroller mens pågående undersøkelser fortsetter.

Mattilsynet har generelt klare retningslinjer for hvordan de skal opptre i forbindelse med tilsyn. Ved inspeksjon på et gårdsbruk skal Mattilsynet starte inspeksjonen med å fortelle bonden at inspektørene kommer fra Mattilsynet, hvorfor de kommer, og hva de skal kontrollere. Inspektørene skal også identifisere seg og opplyse om at bonden har rett til å ha med seg et vitne. Ved avslutningen av inspeksjonen skal tilsynspersonellet oppsummere tilsynet muntlig og skissere hvordan oppfølgingen vil kunne bli.

Det er også klare retningslinjer for hvordan tilsynsrapporter skal utformes. Med unntak av saker der det er nødvendig å treffe umiddelbare tiltak for å hindre at dyr lider, skal bonden få et varsel om vedtak, med en frist for å uttale seg. Da kan bonden rette opp misforståelser og eventuelt melde at regelbruddene er rettet opp, slik at vedtak ikke blir nødvendig.

Et umiddelbart tiltak som ble gjennomført av Mattilsynets fungerende direktør, var å be alle ledere i Mattilsynet gjennomgå retningslinjene som gjelder for kommunikasjon på tilsyn, med alle sine tilsynsmedarbeidere. Mattilsynets ledere vil også i dialogen med sine medarbeidere framover fokusere særskilt på forvaltningskvalitet og på hvilke retningslinjer Mattilsynet har for dette, samt hvordan Mattilsynet kommuniserer når de er på tilsyn.

Mattilsynets fungerende direktør har vært tydelig på at hun tar historiene Mattilsynet hører fra næringsorganisasjoner, bønder og andre, på alvor. Mattilsynet stiller seg spørsmål om hvorvidt de utfører tilsynet på en riktig måte, og de har sett at de trenger en ekstern gransking for å kunne svare på dette spørsmålet på en troverdig måte.

Mattilsynet vil derfor, i tillegg til interne undersøkelser, få gjennomført en ekstern gransking som skal se på hvordan Mattilsynet utfører og følger opp tilsyn. I første omgang vil granskingen se på dette i Mattilsynets region sør og vest, spesielt Rogaland – dette fordi mange av tilbakemeldingene som kommer fra ulikt hold, gjelder akkurat dette fylket. Den eksterne granskingen vil også se på ansvarsfordelingen mellom Mattilsynet og dyrevernnemndene.

Mattilsynet gjennomfører en intern undersøkelse om det omtalte tilsynet hos pelsdyrbonden i fjor sommer, for å få fram fakta i saken. Denne undersøkelsen er ikke avsluttet, men det aktuelle tilsynet den 29. juni 2018 ble utført av en veterinær ansatt i Mattilsynet og et medlem av dyrevernnemnda. Ifølge Mattilsynet ble observasjonene fra tilsynet kommunisert muntlig med bonden etter tilsynet, og de funnene og de nødvendige tiltakene som da ble kommunisert, ble fulgt opp.

I etterkant av tilsynet ble det skrevet en rapport, og det er klart at det ikke er samsvar mellom observasjonene fra tilsynet den 29. juni 2018 og den rapporten som ble skrevet 2. juli. Rapporten ble skrevet av en medarbeider som ikke deltok under tilsynsbesøket.

Mattilsynet opplyser at det i løpet av juli måned 2018 var flere møter mellom bonden og seksjons- eller avdelingsleder for å beklage feil. Det ble sendt en ny, revidert tilsynsrapport 21. juli 2018.

Mattilsynet har også satt en ned en egen gruppe som skal gjøre en foreløpig vurdering av hvordan de bruker dyrevernnemndene i tilsynsarbeidet. Mattilsynet opplyser at en foreløpig intern kartlegging viser at det er flere sider ved denne ordningen og hvordan den praktiseres som det er behov for å se nærmere på.

I lys av det som kommer fram i interne undersøkelser og den eksterne granskingen, vil Mattilsynet vurdere om det er riktig å få gjennomført en ekstern gransking som også omfatter andre forhold.

Mattilsynet gjennomgår videre retningslinjene for hvordan de gjennomfører tilsyn.

Som en oppfølging av arbeidet med forvaltningskvalitet i Mattilsynet tok tilsynet i 2018 i bruk nye retningslinjer for intern kvalitetskontroll av tilsynsrapporter, og denne kontrollen er tema for en internrevisjon i år. Mattilsynet gjennomgår også sine interne retningslinjer for virkemiddelbruk og prinsipper knyttet til virkemiddelbruk.

Mattilsynets bruk av dyrevernnemnder er ett av flere viktige punkter i tilsynets videre undersøkelser av sin forvaltningspraksis. Det følger av dyrevelferdsloven at Mattilsynet skal oppnevne dyrevernnemnder for å ivareta lekmannsskjønnet i dyrevelferdsarbeidet.

Selv om den aktuelle saken som er grunnlag for min redegjørelse, handler om forvaltningsskikk i Mattilsynet – for det er det det handler om – tror jeg tiden også kan være moden for å diskutere om det er riktig å ha et lovfestet krav om at lekfolk skal delta i tilsynet med dyrevelferd. Godt tilsynsarbeid krever god kompetanse både på dyrevelferdsområdet og når det gjelder forvaltning. Jeg vil eventuelt komme tilbake til dette i lys av de undersøkelsene og granskingene som nå blir gjennomført.

Jeg har registrert at det i mediene er stilt spørsmål ved om svakheter i Mattilsynets tilsynspraksis og eventuelle feil i rapporter fra tilsyn med pelsdyrhold kan ha medvirket til at regjeringen fremmet forslag om å forby hold av pelsdyr. Det kan jeg avkrefte.

For det første viser ikke Mattilsynets tilsynsrapporter og vedtak at det er flere brudd på regelverket i pelsdyrhold enn det er i annet husdyrhold.

For det andre er ikke forslaget om forbud mot hold av pelsdyr begrunnet med manglende etterlevelse av gjeldende regelverk.

Mattilsynet brøt god forvaltningsskikk i forbindelse med tilsyn hos pelsdyrprodusenten i Rogaland i fjor sommer. Den offentlige debatten om Mattilsynet, etter at denne saken ble omtalt i mediene, har vært egnet til å svekke tilliten til Mattilsynet og dermed også Mattilsynets omdømme. Det tar jeg på største alvor.

Vi trenger et mattilsyn som spiller på lag med brukerne og legger vekt på god dialog og god veiledning. For å ha bred tillit i befolkningen er vi også avhengige av at Mattilsynet bruker de virkemidlene som er nødvendig i de tilfellene der mattrygghet, dyrehelse eller dyrevelferd trues.

Mattilsynet har kunngjort at de gjennomfører både interne undersøkelser og ekstern gransking av flere forhold knyttet til sin tilsynsvirksomhet. Jeg mener det nå er viktig at Mattilsynets nye ledelse gjennomfører de tiltakene som er nødvendig for å sikre at tilsynet har god forvaltningspraksis, og at tilsynsoppgavene blir gjennomført på en måte som inngir tillit, både hos virksomheter der Mattilsynet utfører tilsyn, og i befolkningen generelt.

Jeg vil følge nøye med på det forbedringsarbeidet Mattilsynet nå gjennomfører.

Presidenten: Presidenten vil foreslå at landbruks- og matministerens redegjørelse om tilsynsvirksomhet i Mattilsynet sendes næringskomiteen. – Det ser salen ut til å være veldig fornøyd med, så da anses det vedtatt.

Forrige kapittel
Neste kapittel