Statsråd Olaug V. Bollestad [09:02:55 ] : Jeg viser til mitt
brev til Stortingets presidentskap fra 29. mai i år og takker for
anledningen til å gi en orientering i Stortinget om Mattilsynets
tilsynsvirksomhet.
Det har vært stor
oppmerksomhet både politisk og fra mediene om Mattilsynets tilsynsvirksomhet
etter at det i forrige måned i mediene ble avdekket en tilsynssak med
grove brudd på god forvaltningsskikk i Mattilsynet.
Jeg vil innledningsvis
i denne redegjørelsen gi en generell omtale av Mattilsynets tilsynsvirksomhet.
Deretter vil jeg omtale utfordringer knyttet til Mattilsynets tilsynspraksis,
spesielt i forbindelse med det mye omtalte tilsynsbesøket en representant
for dyrevernnemnda og en medarbeider i Mattilsynet gjennomførte
hos en pelsdyrprodusent i Rogaland i fjor. Til slutt vil jeg redegjøre for
iverksatte og planlagte tiltak for å gjennomgå og sikre at tilsynsarbeidet
skjer i tråd med god forvaltningsskikk.
Vi er alle opptatt
av at den maten vi spiser, er trygg. Det er i utgangspunktet hver
enkelt bedrift som driver produksjon av mat og matråvarer, som har
ansvaret for at regelverket blir fulgt, og at de varene som blir
produsert, er helsemessig trygge. Mattilsynet har en viktig oppgave
i å føre tilsyn med at aktørene følger regelverket på en slik måte
at vi alle kan være sikre på at den maten vi spiser, er helsemessig
trygg. Sammenlignet med de fleste andre land er det få som blir
syke av den maten de spiser i Norge. Vi har et regelverk og kompetente
dyreholdere som bidrar til at det gjennomgående er god dyrevelferd
i vårt land. Vi er også i en unik situasjon internasjonalt når det
gjelder god plante- og dyrehelse. Vi har lav antibiotikabruk, og
vi har lite antibiotikaresistens i matproduksjonen – både på land
og i vann.
Gjennom det strenge
regelverket og det tilsynet vi har langs hele matproduksjonskjeden,
legges det til rette for en matproduksjon med fortrinn sammenlignet med
mange andre land. Mattilsynet har også en avgjørende rolle i den
økende norske sjømateksporten, bl.a. gjennom å sikre og dokumentere
at norsk sjømatproduksjon skjer på en slik måte at markedsadgangen
for norsk sjømatnæring ivaretas. Hvert eneste år utsteder Mattilsynet
mer enn 50 000 helsesertifikater for eksport av sjømat.
Mattilsynet forvalter
regelverk og har tilsynsansvar langs hele matproduksjonskjeden fra
jord og fjord til bord. Vi er tre statsråder som har fagansvar for
det regelverket Mattilsynet fører tilsyn med. Det er eldre- og folkehelseministeren,
det er fiskeriministeren, og det er jeg som landbruks- og matminister.
Som landbruks- og matminister har jeg i tillegg administrativt ansvar
for Mattilsynet.
Mattrygghetsområdet,
inkludert dyrehelse og dyrevelferd, er omfattet av EØS-avtalen.
Gjennom EØS-avtalen er det etablert et omfattende harmonisert regelverk på
matområdet, bl.a. for mat, dyr og innsatsvarer.
Mattilsynet har
fått delegert ansvar for å følge opp, føre tilsyn med og fatte enkeltvedtak
etter matloven, dyrevelferdsloven, lov om husdyravl, lov om planteforedlerrett,
dyrehelsepersonelloven og kosmetikkloven. Mye av regelverket under
matloven og dyrevelferdsloven er målstyrt, mindre detaljert og mer
skjønnsbasert enn tidligere. Dette gir fleksibilitet for brukerne,
men skaper samtidig noen utfordringer knyttet til skjønnsutøvelse
og enhetlig praktisering av det regelverket.
Mattilsynet gjennomfører
årlig mellom 60 000 og 70 000 tilsyn langs hele matproduksjonskjeden,
herunder også tilsyn med dyrevelferd hos dyr som ikke skal bli til
mat. Dette er en viktig jobb for å sikre trygg mat og fremme god
dyrehelse og god dyrevelferd.
De siste årene
har Mattilsynet fått mellom 300 og 400 klager årlig på vedtak som
er fattet på regionnivå. Om lag 20 pst. av disse har resultert i
at det opprinnelige vedtaket er omgjort. Det er særlig innen fagområdene dyrevelferd
og akvakultur at klagesakene er mange og omfattende.
Mattilsynets praktisering
av regelverket og gjennomføring av tilsyn blir på ulike måter overvåket
og kontrollert. EFTAs overvåkingsorgan ESA skal sikre at EFTA-statene
Island, Liechtenstein og Norge overholder forpliktelsene sine i
EØS-avtalen. I tillegg til å se på hvordan Norge har gjennomført
EØS-regelverket, ser de på hvordan Mattilsynet utfører sine kontrolloppgaver
på ulike områder på mattrygghetsområdet innenfor EØS-avtalens virkeområde.
Siden 2006 har ESA vært på 59 inspeksjoner i Norge, innenfor hele
bredden av mattrygghetsområdet. I snitt er det mellom fire og fem
årlige inspeksjoner fra ESA.
I tillegg presenterte
Riksrevisjonen i Dokument 3:8 for 2011–2012 resultatet av en undersøkelse
for bl.a. å vurdere om Mattilsynets tilsynsvirksomhet var enhetlig. Undersøkelsen
fra Riksrevisjonen viste at tilsyns-, godkjennings- og klagesaker
ikke ble behandlet enhetlig. I etterkant av denne undersøkelsen
ble det iverksatt flere tiltak for å legge til rette for mer enhetlige
tilsyn. Blant annet ble antallet forvaltningsnivåer redusert fra
tre til to, slik at all klagesaksbehandling ble samlet ved hovedkontoret
og ikke fordelt på regionkontorene.
Et annet tiltak
for å oppnå mer enhetlige tilsyn er kurs og erfaringssamlinger i
virkemiddelbruk. I løpet av de to siste årene har Mattilsynet gjennomført
slike samlinger for sitt tilsynspersonell og sine ledere, der om
lag 900 medarbeidere har deltatt.
Riksrevisjonen
har også gjennomført to foranalyser, på henholdsvis dyrevelferdsområdet
i 2015 og mattrygghetsområdet i 2016. I begge tilfeller ble revisjonene avsluttet
etter foranalysen. For dyrevelferd konkluderte Riksrevisjonen bl.a.
med at foranalysen hadde vist at Landbruks- og matdepartementet
over tid hadde gitt dyrevelferd økende prioritet, og at det syntes
som om arbeidet var – og er – godt forankret i hele Mattilsynets organisasjon.
Riksrevisjonen
har nå en pågående revisjon av myndighetenes innsats mot alvorlige
brudd på dyrevelferdsloven i landbruket. Både ESAs inspeksjoner
og Riksrevisjonens rapporter danner grunnlag for et løpende forbedringsarbeid
i Mattilsynet.
Mattilsynet har
i flere år gjort det godt i omdømmeundersøkelser blant offentlige
virksomheter. Mattilsynet har også gjennomført flere brukerundersøkelser. Sentio
Research gjennomførte i oktober 2018 på oppdrag fra Mattilsynet
en landsomfattende undersøkelse i form av telefonintervjuer med
bønder. Denne viste at 85 pst. av de som hadde hatt tilsynsbesøk
av Mattilsynet, mente besøket hadde vært en positiv eller helt ok
opplevelse. 6 pst. hadde negative opplevelser med tilsynsbesøket.
Departementene
har de to siste årene hatt særlig oppmerksomhet på forvaltningskvalitet
i styringsdialogen med Mattilsynet. Blant annet viste erfaringer
etter tilsynskampanjen Mattilsynet gjennomførte hos slaktegrisprodusenter
i Rogaland i 2017 og 2018, at det var behov for større oppmerksomhet
i Mattilsynet for å sikre at de som får tilsynsbesøk, er kjent med
hvordan Mattilsynet tolker regelverket i forkant av at de får tilsyn.
Departementene har også vært opptatt av styrket brukerorientering,
med økt vekt på veiledning i Mattilsynets løpende tilsynsarbeid.
Saken som nylig
kom fram i mediene, viste grove brudd på god forvaltningsskikk i
forbindelse med et tilsyn hos en pelsdyrprodusent i Rogaland. Dette
kan være egnet til å svekke tilliten og omdømmet til Mattilsynet, både
blant norske husdyrprodusenter og blant forbrukere. Det er derfor
avgjørende å finne ut hvordan dette skjedde, hvordan det kunne skje
– og ikke minst identifisere nødvendige tiltak for å unngå at noe
lignende skjer igjen.
Det er avgjørende
at både forbrukere og de som får Mattilsynet på besøk for å gjøre
tilsyn, kan ha tillit til at tilsynet blir gjennomført på en kompetent
måte i tråd med de normene som gjelder for god forvaltningsskikk, og
at de funnene som blir presentert i tilsynsrapportene, er korrekte.
I etterkant av
denne konkrete saken har Mattilsynets administrerende direktør bedt
om å bli løst fra sin stilling. I tillegg har regiondirektøren og
aktuell avdelingsleder og seksjonsleder midlertidig trådt tilbake
fra sine lederroller mens pågående undersøkelser fortsetter.
Mattilsynet har
generelt klare retningslinjer for hvordan de skal opptre i forbindelse
med tilsyn. Ved inspeksjon på et gårdsbruk skal Mattilsynet starte
inspeksjonen med å fortelle bonden at inspektørene kommer fra Mattilsynet,
hvorfor de kommer, og hva de skal kontrollere. Inspektørene skal
også identifisere seg og opplyse om at bonden har rett til å ha
med seg et vitne. Ved avslutningen av inspeksjonen skal tilsynspersonellet oppsummere
tilsynet muntlig og skissere hvordan oppfølgingen vil kunne bli.
Det er også klare
retningslinjer for hvordan tilsynsrapporter skal utformes. Med unntak
av saker der det er nødvendig å treffe umiddelbare tiltak for å
hindre at dyr lider, skal bonden få et varsel om vedtak, med en
frist for å uttale seg. Da kan bonden rette opp misforståelser og eventuelt
melde at regelbruddene er rettet opp, slik at vedtak ikke blir nødvendig.
Et umiddelbart
tiltak som ble gjennomført av Mattilsynets fungerende direktør,
var å be alle ledere i Mattilsynet gjennomgå retningslinjene som
gjelder for kommunikasjon på tilsyn, med alle sine tilsynsmedarbeidere.
Mattilsynets ledere vil også i dialogen med sine medarbeidere framover
fokusere særskilt på forvaltningskvalitet og på hvilke retningslinjer
Mattilsynet har for dette, samt hvordan Mattilsynet kommuniserer
når de er på tilsyn.
Mattilsynets fungerende
direktør har vært tydelig på at hun tar historiene Mattilsynet hører
fra næringsorganisasjoner, bønder og andre, på alvor. Mattilsynet
stiller seg spørsmål om hvorvidt de utfører tilsynet på en riktig
måte, og de har sett at de trenger en ekstern gransking for å kunne
svare på dette spørsmålet på en troverdig måte.
Mattilsynet vil
derfor, i tillegg til interne undersøkelser, få gjennomført en ekstern
gransking som skal se på hvordan Mattilsynet utfører og følger opp
tilsyn. I første omgang vil granskingen se på dette i Mattilsynets
region sør og vest, spesielt Rogaland – dette fordi mange av tilbakemeldingene
som kommer fra ulikt hold, gjelder akkurat dette fylket. Den eksterne
granskingen vil også se på ansvarsfordelingen mellom Mattilsynet
og dyrevernnemndene.
Mattilsynet gjennomfører
en intern undersøkelse om det omtalte tilsynet hos pelsdyrbonden
i fjor sommer, for å få fram fakta i saken. Denne undersøkelsen
er ikke avsluttet, men det aktuelle tilsynet den 29. juni 2018 ble
utført av en veterinær ansatt i Mattilsynet og et medlem av dyrevernnemnda.
Ifølge Mattilsynet ble observasjonene fra tilsynet kommunisert muntlig
med bonden etter tilsynet, og de funnene og de nødvendige tiltakene
som da ble kommunisert, ble fulgt opp.
I etterkant av
tilsynet ble det skrevet en rapport, og det er klart at det ikke
er samsvar mellom observasjonene fra tilsynet den 29. juni 2018
og den rapporten som ble skrevet 2. juli. Rapporten ble skrevet
av en medarbeider som ikke deltok under tilsynsbesøket.
Mattilsynet opplyser
at det i løpet av juli måned 2018 var flere møter mellom bonden
og seksjons- eller avdelingsleder for å beklage feil. Det ble sendt
en ny, revidert tilsynsrapport 21. juli 2018.
Mattilsynet har
også satt en ned en egen gruppe som skal gjøre en foreløpig vurdering
av hvordan de bruker dyrevernnemndene i tilsynsarbeidet. Mattilsynet
opplyser at en foreløpig intern kartlegging viser at det er flere
sider ved denne ordningen og hvordan den praktiseres som det er
behov for å se nærmere på.
I lys av det som
kommer fram i interne undersøkelser og den eksterne granskingen,
vil Mattilsynet vurdere om det er riktig å få gjennomført en ekstern
gransking som også omfatter andre forhold.
Mattilsynet gjennomgår
videre retningslinjene for hvordan de gjennomfører tilsyn.
Som en oppfølging
av arbeidet med forvaltningskvalitet i Mattilsynet tok tilsynet
i 2018 i bruk nye retningslinjer for intern kvalitetskontroll av
tilsynsrapporter, og denne kontrollen er tema for en internrevisjon
i år. Mattilsynet gjennomgår også sine interne retningslinjer for
virkemiddelbruk og prinsipper knyttet til virkemiddelbruk.
Mattilsynets bruk
av dyrevernnemnder er ett av flere viktige punkter i tilsynets videre
undersøkelser av sin forvaltningspraksis. Det følger av dyrevelferdsloven
at Mattilsynet skal oppnevne dyrevernnemnder for å ivareta lekmannsskjønnet
i dyrevelferdsarbeidet.
Selv om den aktuelle
saken som er grunnlag for min redegjørelse, handler om forvaltningsskikk
i Mattilsynet – for det er det det handler om – tror jeg tiden også kan
være moden for å diskutere om det er riktig å ha et lovfestet krav
om at lekfolk skal delta i tilsynet med dyrevelferd. Godt tilsynsarbeid
krever god kompetanse både på dyrevelferdsområdet og når det gjelder
forvaltning. Jeg vil eventuelt komme tilbake til dette i lys av
de undersøkelsene og granskingene som nå blir gjennomført.
Jeg har registrert
at det i mediene er stilt spørsmål ved om svakheter i Mattilsynets
tilsynspraksis og eventuelle feil i rapporter fra tilsyn med pelsdyrhold
kan ha medvirket til at regjeringen fremmet forslag om å forby hold
av pelsdyr. Det kan jeg avkrefte.
For det første
viser ikke Mattilsynets tilsynsrapporter og vedtak at det er flere
brudd på regelverket i pelsdyrhold enn det er i annet husdyrhold.
For det andre
er ikke forslaget om forbud mot hold av pelsdyr begrunnet med manglende
etterlevelse av gjeldende regelverk.
Mattilsynet brøt
god forvaltningsskikk i forbindelse med tilsyn hos pelsdyrprodusenten
i Rogaland i fjor sommer. Den offentlige debatten om Mattilsynet,
etter at denne saken ble omtalt i mediene, har vært egnet til å svekke
tilliten til Mattilsynet og dermed også Mattilsynets omdømme. Det
tar jeg på største alvor.
Vi trenger et
mattilsyn som spiller på lag med brukerne og legger vekt på god
dialog og god veiledning. For å ha bred tillit i befolkningen er
vi også avhengige av at Mattilsynet bruker de virkemidlene som er
nødvendig i de tilfellene der mattrygghet, dyrehelse eller dyrevelferd trues.
Mattilsynet har
kunngjort at de gjennomfører både interne undersøkelser og ekstern
gransking av flere forhold knyttet til sin tilsynsvirksomhet. Jeg
mener det nå er viktig at Mattilsynets nye ledelse gjennomfører
de tiltakene som er nødvendig for å sikre at tilsynet har god forvaltningspraksis,
og at tilsynsoppgavene blir gjennomført på en måte som inngir tillit,
både hos virksomheter der Mattilsynet utfører tilsyn, og i befolkningen generelt.
Jeg vil følge
nøye med på det forbedringsarbeidet Mattilsynet nå gjennomfører.