Stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen [10:01:36 ] : Spørsmål
knyttet til Stortingets kontrollfunksjon er jevnlig gjenstand for
debatt i offentligheten så vel som i Stortingets organer, politiske
partier og ulike fagmiljøer. Stortinget har derfor ved flere tidligere anledninger
tatt opp sider ved Stortingets kontrollfunksjoner til prinsipiell
utredning og debatt.
Det siste eksemplet
på en bred gjennomgang av slike spørsmål var Frøiland-utvalget,
som ble nedsatt av presidentskapet i 2000. Det har i løpet av de
snart 20 årene som er gått, oppstått nye behov for å evaluere praksis
eller revidere regelverk knyttet til Stortingets kontrollfunksjon
på en rekke punkter. I tillegg synliggjorde arbeidet i kjølvannet
av Riksrevisjonens rapport om byggeprosjektet Prinsens gate 26 et
behov for å se nærmere på bl.a. revisjon og kontroll av Stortingets
administrasjon. Presidentskapet har på denne bakgrunn drøftet spørsmålet
om å nedsette et nytt utvalg med kontroll- og konstitusjonskomiteen
og partiene på Stortinget. Det er en felles oppfatning at tiden
nå er moden for en ny gjennomgang av utvalgte spørsmål.
Presidentskapet
foreslår derfor at Stortinget nedsetter et nytt utvalg for å utrede
Stortingets kontrollfunksjon. I innstillingen inviteres også Stortinget
til å vedta et mandat for arbeidet.
Ett hovedtema i
forslaget til mandat er utvalgte spørsmål knyttet til kontrollvirksomheten
i regi av Stortinget selv, herunder enkelte sider ved kontroll-
og konstitusjonskomiteens saksområder, ansvarsområder og arbeidsmåter,
evaluering av bestemmelser i Stortingets forretningsorden om mindretallsrettigheter
i komiteene, forholdet mellom kontroll- og konstitusjonskomiteen
og fagkomiteene og spørsmål knyttet til innsynsrett i forvaltningens
dokumenter for komiteene og for enkeltrepresentanter.
Et annet hovedtema
er ordningen med anmodningsvedtak, herunder om det er behov for
å regulere denne vedtaksformen nærmere, samt behandlingsmåten for
regjeringens meldinger om oppfølging av slike vedtak.
Et tredje hovedtema
er regelverket for parlamentariske granskingskommisjoner, hvor det
er behov for mer detaljerte rammer for arbeidet enn det som er gitt
i dag.
Et fjerde hovedtema
er enkelte utvalgte problemstillinger knyttet til Stortingets eksterne
kontrollorganer. Det foreslås at utvalget bes om å se på organenes
organisatoriske og administrative tilknytning til Stortinget, utarbeide
ny lov for Sivilombudsmannen i tråd med kontroll- og konstitusjonskomiteens
føringer i innstillingen som ble behandlet i Stortinget for to uker
siden samt vurdere om det bør gis en egen lov for Ombudsmannsnemnda
for Forsvaret.
Det siste forslaget
til hovedtema gjelder revisjon og kontroll av Stortingets administrasjon.
Mulige innretninger av fremtidige kontrollsystemer for Stortingets administrasjon
ble drøftet i rapporten til Stortingets presidentskap fra arbeidsgruppen
for oppfølging av Riksrevisjonens rapport om byggeprosjektet. Ved
behandlingen av denne rapporten mente presidentskapet det var nødvendig
å få på plass mer effektive rutiner for kontroll og revisjon av
administrasjonens virksomhet, men at dette var et spørsmål som krevde
ytterligere utredning.
Det foreslås ikke
at utvalget skal vurdere Riksrevisjonens virksomhet mer generelt,
herunder Riksrevisjonens kontrollvirksomhet overfor forvaltningen.
Presidentskapet vil imidlertid i løpet av inneværende stortingsperiode
komme tilbake med en sak om å nedsette et eget utvalg til å gjennomgå
lov om Riksrevisjonen og Riksrevisjonens virksomhet mer generelt.
Presidentskapet foreslår at dette utvalget gis frist ut januar 2021.
Det gjør det mulig for Stortinget å behandle utvalgets rapport innen
utgangen av inneværende stortingsperiode. Dersom utvalget ønsker
å fremme forslag til grunnlovsendringer som kan fremsettes i inneværende
stortingsperiode, kan utvalget avgi en delrapport med forslag til endringer
i Grunnloven innen utgangen av august 2020.
I innstillingen
foreslås det at presidentskapet får fullmakt til å oppnevne leder
og medlemmer av utvalget i forståelse med kontroll- og konstitusjonskomiteen. Alle
partigrupper vil bli invitert til å delta i arbeidet. For å ivareta
hensynet til forholdsmessighet vil de to største partiene få anledning
til å oppnevne to stortingsrepresentanter, mens de øvrige partiene
gis anledning til å oppnevne én stortingsrepresentant hver. I tillegg
skal utvalget ha tre til fem medlemmer med faglig kompetanse innen
jus, samfunnsvitenskap og samfunnsøkonomi eller revisorfag.
Jeg vil med dette
råde Stortinget til å treffe vedtak om å nedsette et utvalg til
å utrede Stortingets kontrollfunksjon i tråd med innstillingen fra
presidentskapet.
Carl I. Hagen (FrP) [10:06:24 ] : Jeg vil gjerne få berømme
presidentskapet og kontroll- og konstitusjonskomiteen for initiativet
som nå er tatt for å nedsette et utvalg til å se på Stortingets
kontrollfunksjoner. Jeg er blant dem som all min politiske tid har
hevdet at Stortinget har tre hovedoppgaver: å være lovgivende, bevilgende
og kontrollerende myndighet. Kontrollen med den store statsforvaltningen
er meget, meget viktig, og kontrollen med at Stortingets vedtak
blir fulgt opp på en god måte, er også meget, meget viktig.
Jeg er glad for
at dette utvalget settes ned. Jeg hadde også gleden av å være med
i Frøiland-utvalget, som stortingspresidenten nevnte, og som gjorde
et skikkelig arbeid, men mye har endret seg på de omtrent 20 årene som
er gått, og da er det på tide at man ser på kontrollfunksjonen på
nytt.
Jeg er også glad
for at man har nevnt å se på den administrative og organisatoriske
oppbyggingen av Stortingets eksterne organisasjoner – det er viktig
– der særlig én oppbygging minner om tiden for flere hundre år siden.
Vi har to slike i Norge: Norges Banks oppbygging, der styreleder
også er daglig leder, og Riksrevisjonen, der lederen av kollegiet
også er daglig leder. Det er det absolutt grunn til å vurdere på
nytt og kanskje se på om disse ulike eksterne organene burde ha
en likeartet oppbygging med et styre som har som hovedoppgave å
ansette og eventuelt avskjedige daglig leder, slik det er i mange
bedrifter. En av styrenes viktigste oppgaver der er å ansette daglig
leder, men også å fjerne daglig leder når det viser seg å være behov
for det.
Det at man også
kan se på den oppbyggingen, synes jeg er veldig viktig og på tide
når vi ser den smule uro som har vært i Riksrevisjonen. Jeg forstår
på stortingspresidenten at presidentskapet kommer tilbake med et annet
utvalg som spesielt skal se på lov om Riksrevisjonen. Jeg håper
det eventuelt kan vurderes fremskyndet noe, da det er et relativt
klart behov for å se på den institusjonen.