Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide [10:01:55]: For 69 år siden i dag la Frankrikes utenriksminister Robert Schuman fram ideen om å opprette et europeisk kull- og stålfelleskap. Kimen til dagens EU var sådd.

Målet med å legge den franske og tyske kull- og stålproduksjonen under en felles myndighet var å gjøre krig mellom europeiske naboer ikke bare utenkelig, men også umulig.

I perioden 1870-1945 utkjempet Tyskland og Frankrike tre kriger. I dag er krig mellom disse to landene ikke mulig å forestille seg.

Til minne om Schuman-erklæringen ble dagen i dag til Europadagen.

EU har spilt en sentral rolle i å fremme fred og stabilitet i Europa. Derfor passer det godt å minne om at nettopp ønsket om fred og samarbeid mellom naboer var utgangspunktet for europeisk integrasjon.

Blant EUs medlemsland finner vi våre nærmeste likesinnede og samarbeidspartnere. EU er vår viktigste partner i å forsvare forpliktende internasjonalt samarbeid.

Reisverket i Norges tilknytning til EU er EØS-avtalen, men EU er mer enn økonomisk integrasjon, og samarbeidet med EU går utover det indre marked og de fire friheter.

Sammen med lederne for de 30 andre EØS-landene feiret statsministeren 25-årsjubileet for EØS-avtalen 22. mars. President for Det europeiske råd, Donald Tusk, understreket i sin tale at EØS-avtalen er et partnerskap der alle bidrar og alle får igjen.

Gjennom de 25 årene siden avtalen trådte i kraft, har vi opplevd en nærmest sammenhengende opptur for norsk økonomi. Norge har hatt en kraftig velferdsutvikling. Full adgang til det desidert største markedet for norsk næringsliv gjennom et felles regelverk har vært en forutsetning. Det samme gjelder tilgang på kvalifisert arbeidskraft fra hele EØS-området.

Vi skal fortsette å bidra. Vår felles framtidige velferd er avhengig av Europas store konkurransekraft. Vi må legge til rette for å skape vekst og sysselsetting. Vi må sikre de gode europeiske løsningene på de utfordringene som våre og EUs innbyggere står overfor, som klimaendring og migrasjon, men også sosial inkludering og ulikhet. Det er spesielt viktig i en urolig tid der nasjonalisme og proteksjonisme vinner terreng.

EØS-avtalen er også mye mer enn markedsadgang for næringslivet og mer enn selv de mest avanserte frihandelsavtalene. At man kan studere og jobbe i et annet europeisk land, kan virke som en selvfølge i dag. Det er imidlertid langt fra noen selvfølge, men et resultat av tverrpolitiske veivalg og muliggjort av EØS-avtalen. Den eneste andre tilknytningsformen som ville gitt oss minst like gode muligheter som EØS, er fullt medlemskap i EU.

Brexit har vist at det å plukke fordelene i det indre marked og ikke ta del i pliktene ikke er mulig. En mindre forpliktende samarbeidsordning med EU vil derfor også gi oss færre rettigheter. Ingen utredning om alternativer til EØS-avtalen, som enkelte partier har foreslått, vil kunne gi oss noe sikkert svar på hvilke alternativer som fins. De spørsmålene kan bare løses i reelle forhandlinger med EU som motpart.

Det er snart tre år siden Storbritannia i en folkeavstemning stemte for å forlate EU. Avtalen som skal sørge for at dette skjer på en ryddig måte, har blitt nedstemt tre ganger i det britiske Underhuset.

I april ble brexit utsatt, potensielt så lenge som til 31. oktober. Inntil videre forblir Storbritannia EU-medlem og forbereder seg nå på å gjennomføre valg til Europaparlamentet om to uker. Hvis det blir flertall for utmeldingsavtalen i Underhuset, kan Storbritannia forlate EU på en ryddig måte også før 31. oktober. I motsatt tilfelle kan man få en brexit uten en utmeldingsavtale, en såkalt «no deal».

Det er altså i dag ikke mulig å være sikker på når Storbritannia vil forlate EU. Vi vet heller ikke om de vil forlate EU med eller uten en avtale. Denne usikkerheten er utfordrende for alle, også for Norge. Vi må være forberedt på flere potensielle utfall, og det er vi.

Siden forrige redegjørelse har mye falt på plass på norsk side. Hvis utmeldingsavtalen godkjennes, er vi beredt med en egen avtale mellom EØS/EFTA-statene og Storbritannia som speiler utmeldingsavtalen. Denne avtalen betyr bl.a. at nordmenn med rettigheter i Storbritannia etter EØS-avtalen på tidspunktet for uttreden vil få disse rettighetene videreført. Det samme vil gjelde for briter i Norge. Denne avtalen vil kunne signeres så snart EU og Storbritannia har signert sin avtale.

Vi har også forberedt oss på at Storbritannia forlater EU uten en avtale. Vi signerte i april en avtale som betyr at briter som i dag bor i Norge, og nordmenn som i dag bor i Storbritannia, kan bli boende der, selv om Storbritannia skulle komme til å forlate EU uten en avtale.

Vi har også signert en avtale mellom Norge, Island og Storbritannia om varehandel. I tillegg har vi funnet løsninger med Storbritannia på veitransport, lufttransport og maritim transport. I hovedsak sikrer disse ordningene at nåværende handel og relasjoner med Storbritannia kan videreføres på eksisterende vilkår.

Forhandlingene om fiskeriforvaltning har også vært vellykkede, men har ikke blitt sluttført fordi fristen for brexit ble forlenget. Vi avventer derfor signering av avtalen.

Vi har i tillegg brukt forskriftsendringer for å forberede oss. Det gjelder bl.a. på områder som verdipapirhandel, import av legemidler, yrkeskvalifikasjoner og trygderettigheter.

EU har også foreslått en rekke midlertidige beredskapsforordninger i tilfelle «no deal». I de tilfellene hvor de er EØS-relevante, er de innlemmet i EØS-avtalen. Vi har med andre ord kommet så langt vi kan i forberedelsene på vår side, gitt den usikkerheten og uforutsigbarheten som fortsatt råder.

Om to uker settes valget til nytt europaparlament i gang. I flere land går ikke skillelinjene primært langs tradisjonelle partiakser, men snarere mellom partier som er for og mot EU. Det øker den politiske polariseringen – men kanskje også engasjementet blant velgerne. At valgkampen skal bli utsatt for desinformasjonskampanjer, er en bekymring, som vi har sett ved flere nasjonale valg de siste årene.

Europaparlamentsvalget består av 27 separate nasjonale valg, 28 med Storbritannia, som går over flere dager og med flere hundre nasjonale politiske partier, titusener av valglokaler og ca. 400 millioner stemmeberettigede. Det kan gjøre europaparlamentsvalget til et særlig fristende mål for aktører som ønsker å ødelegge demokratiske prosesser gjennom manipulering og spredning av villedende informasjon.

Europaparlamentet har gradvis økt sin betydning i EU. Da EØS-avtalen ble undertegnet i 1992, hadde Europaparlamentet fortsatt bare en konsultativ rolle, men da avtalen trådte i kraft i 1994, hadde parlamentet – gjennom Maastricht-traktaten i 1993 – fått medbestemmelse sammen med Rådet for regelverk for det indre marked.

Europaparlamentet har med andre ord hatt en viktig rolle, helt siden EØS-avtalens ikrafttredelse i 1994, i utformingen av EØS-relevant EU-regelverk.

I dag er Parlamentet sidestilt med Rådet på de fleste områder der EU lager felles lovgivning. Det har fortsatt en mer begrenset rolle på andre områder, f.eks. utenriks- og sikkerhetspolitikk. EU-parlamentarikerne har imidlertid vist at de kan påvirke den politiske agendaen i EU også når det formelle mandatet er begrenset.

Det betyr at Parlamentet er viktig for Norge også på områder utenfor rammen av EØS-samarbeidet. Vi vil derfor jobbe så raskt som mulig med å etablere kontakt med sentrale, nyvalgte europaparlamentarikere.

Det er også viktig å etablere og pleie gode partipolitiske kanaler for samarbeid med våre søsterpartier i Europaparlamentet. Sånn kan vi bedre både forstå og bidra inn i viktige europeiske debatter som også berører Norge. Derfor gjentar jeg min generelle oppfordring om at alle partier på Stortinget bruker sine partipolitiske kanaler aktivt.

Europaparlamentsvalget er også startskuddet for valget av ny kommisjonspresident etter Jean Claude Juncker og utnevningen av et nytt kommissærkollegium. Det skal også velges ny president for Det europeiske råd etter Donald Tusk, ny høyrepresentant for EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk etter Federica Mogherini og ny sjef for Den europeiske sentralbanken etter Mario Draghi.

Den nye kommisjonen kommer til å presentere sine prioriteringer mot slutten av året. Regjeringa vil jobbe aktivt for å synliggjøre norske interesser overfor medlemmene av den nye kommisjonen, nye europaparlamentarikere og resten av det påtroppende ledersjiktet i EU.

Et viktig hensyn vil være å formidle hvor sentral deltakelsen i det indre marked gjennom EØS er for Norge. Å formidle kunnskap om EØS-avtalen er å hegne om samarbeidet.

For ett år siden i dag la regjeringa fram sin strategi for samarbeidet med EU. Både i strategien og i arbeidsprogrammet er vårt hovedbudskap at Norge vil fortsette å bidra til et trygt, fritt og økonomisk sterkt Europa, der landene tar felles ansvar for felles utfordringer.

Jeg håper den nye kommisjonen vil videreføre og intensivere arbeidet med å fremme respekt for rettsstatsprinsipper og de andre felles verdiene som ligger til grunn for det europeiske samarbeidet.

Den nåværende kommisjonen har initiert en såkalt artikkel 7-prosedyre mot Polen for mulige brudd på EUs grunnleggende verdier. Europaparlamentet har tatt tilsvarende initiativ overfor Ungarn.

Videre har Kommisjonen foreslått en ny mekanisme i EUs nye langtidsbudsjett, som knytter pengeoverføringer til etterlevelse av grunnleggende rettsstatsprinsipper. Når nasjonale domstoler ikke er i stand til å sørge for riktig overholdelse av EU-retten, f.eks. fordi de har for tette bånd til utøvende makt, er også EUs indre marked truet. Forslaget innebærer at Kommisjonen kan holde tilbake, redusere eller begrense overføringer til medlemsland som ikke lever opp til rettsstatsprinsippene. Mekanismen er ikke rettet mot noe spesielt land.

Norge støtter EUs forsvar av rettsstaten. Respekt for rettsstatsprinsippene og uavhengige domstoler er en forutsetning for demokrati og for den enkeltes rettssikkerhet. Det er også en forutsetning for at det indre marked og EØS skal fungere, og avgjørende for samarbeid om justis- og politisaker.

Kjernen i det europeiske samarbeidet som vi er en del av, er nettopp at vi har tillit til hverandres rettsvesen og tillit til at alle respekterer inngåtte forpliktelser.

Regjeringa vil sammen med EU søke å påvirke regjeringer som vedtar lovreformer og fatter andre vedtak som undergraver et uavhengig rettsvesen og Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Vi vil både jobbe bilateralt og samarbeide med andre land, både nordiske naboer og EU, i relevante fora som Europarådet, OSSE og nordiske samarbeidsarenaer for å holde land ansvarlige for de forpliktelsene de har påtatt seg.

I tillegg skal vi fortsatt være særlig oppmerksomme på sivilsamfunnets kår i Europa. I flere land ser vi at myndighetene aktivt legger hindringer i veien for arbeidet til ikke-statlige organisasjoner, samtidig som de innskrenker ytringsfrihet og mediemangfold.

Gjennom EØS-midlene bidrar Norge til å styrke det sivile samfunn og justissektoren i mottakerlandene, i tråd med prinsippene om rettsstat, demokrati og godt styresett.

Uavhengig forvaltning av midlene til sivilt samfunn er et viktig prinsipp. Det er nå inngått avtaler om hva midlene skal brukes til, med 14 av 15 mottakerland. Vi forhandler fortsatt med Ungarn, hvor det gjenstår å komme til enighet om forvaltningen av fondet til sivilt samfunn.

En sentral oppgave for EUs nye ledere vil bli å videreutvikle det sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeidet. Her har mye skjedd i EU bare de siste tre årene.

Utviklingen av et europeisk forsvarsfond og et permanent strukturert forsvarssamarbeid – PESCO – er to eksempler.

Det europeiske forsvarsfondet skal etableres som en permanent ordning fra 2021. Målet er å bidra til felles forsvarsforskning, utvikling og anskaffelse av militære ressurser.

Norge deltar som eneste ikke-medlem, gjennom EØS-avtalen, i fondets forsøksordning for forsvarsforskning. Kongsberg Defence & Aerospace deltar i det vinnende konsortiet fra 2018.

Kommisjonen har foreslått at også det permanente fondet åpnes for EFTA-land som er med i EØS. Forslaget behandles nå i EU som ledd i diskusjonene om langtidsbudsjettet og vil være på agendaen under det finske EU-formannskapet i høst.

Regjeringa jobber overfor EUs institusjoner og medlemsland for å sikre Norge mulighet til å delta i fondet på de vilkårene som er nedfelt i EØS-avtalen. Det arbeidet viderefører vi med uforminsket styrke.

Norsk deltakelse i forsvarsfondet vurderes å kunne bli viktig for norsk forsvar, forsvarsforskning og forsvarsindustri. Samtidig vil en norsk deltakelse gjennom EØS-avtalen være kostnadskrevende. Regjeringa har derfor igangsatt en grundig analyse av sikkerhets- og forsvarspolitiske, og samfunnsøkonomiske, aspekter knyttet til en eventuell norsk deltakelse.

Regjeringa følger også utviklingen av EUs permanente strukturerte forsvarssamarbeid – PESCO – tett. EU har besluttet at tredjeland unntaksvis vil kunne delta i konkrete prosjekter, men de nærmere betingelsene for denne deltakelsen er ikke besluttet.

Regjeringa jobber med å identifisere prosjekter av særlig interesse for Norge, og hvor vi kan bringe merverdi til samarbeidet som underbygger norske interesser.

Krav til sikkerhet i forbindelse med utbygging av 5G-mobilnett er i dag et sentralt tema i Europa. 5G vil koble sammen millioner av sensorer i alt fra fabrikker og vannkraftverk til autonome kjøretøy og husholdningsapparater. Det gjør det enda viktigere å sikre seg mot sårbarhet enn ved forrige generasjons mobilnett.

Oppmerksomheten om 5G henger også sammen med spenningene i det handelspolitiske forholdet mellom USA og Kina.

Det er stor konkurranse blant de globale selskapene om hvem som vil være først ute med å levere de nye nettverkene for tingenes internett.

Budskapet fra USA har vært at utstyr fra kinesiske teknologiselskaper kan utgjøre en sikkerhetsrisiko for europeiske nettverk. USA har også advart land som Storbritannia og Tyskland om at inkludering av kinesisk utstyr kan få konsekvenser for eksisterende sikkerhetspolitisk samarbeid.

EU-landene har nærmet seg problematikken på ulike vis. Det er en nasjonal beslutning om de f.eks. ønsker å ekskludere selskaper fra sine markeder, basert på hensynet til nasjonal sikkerhet.

Samtidig ser vi at EU nå utvikler en mer koordinert politikk. Kommisjonen har kunngjort anbefalinger om en felleseuropeisk tilnærming til sikkerhetsutfordringer i 5G-nettverk.

Diskusjonene i Brussel har så langt vært konsentrert om tiltak for å redusere sårbarheter og bøte på identifiserte sikkerhetsrisikoer snarere enn totalforbud mot utstyr fra bestemte aktører. Som følge av dette styrkes innsatsen for å bedre gjennomføring av eksisterende EU-regler og nye EU-regler om høyt felles sikkerhetsnivå i nettverks- og informasjonssystemer. Dette kalles NIS-direktivet. NIS-direktivet ventes å tre i kraft i EU i nær framtid og vil være EØS-relevant.

Sikkerhetsmekanismene i EUs anskaffelsesregelverk og mekanismen for gransking av utenlandske direkte investeringer er instrumenter som allerede fins, og som kan styrke Europas motstandsdyktighet.

Vår egen nye sikkerhetslov har også bestemmelser om investeringer og anskaffelser.

Nytt rammeverk for sertifisering av sikkerhetsstandarder i IKT-produkter og -tjenester vil også kunne redusere sårbarheter i kommunikasjonsnettverkene for tingenes internett. Her vil utviklingen av en sertifiseringsordning for 5G-utstyr i regi av EUs byrå for nettverks- og informasjonssikkerhet kunne bli en viktig prioritet.

I det pågående arbeidet med tydeliggjøring av krav til sikkerhet i våre egne mobilnett er det viktig å følge de videre diskusjonene i EU tett.

Regjeringa vil at Norge skal være en pådriver i det internasjonale klimaarbeidet. Andre lands ambisjoner i klimapolitikken har stor betydning for Norges mulighet til å nå våre mål.

Når en stor aktør som EU skjerper sine mål, utløser det mer teknologiutvikling og omstilling i næringslivet. Regjeringa vil jobbe for at EUs samlede ambisjonsnivå øker til 55 pst., og vil melde inn et forsterket norsk klimamål i tråd med EUs ambisjoner.

På klimaområdet deler Norden de samme internasjonale målene, forpliktelsene og utfordringene. Norden har de beste forutsetningene for å gjøre en forskjell – både regionalt, i europeisk sammenheng og globalt.

I januar i år møttes de nordiske stats- og miljøministrene til et nordisk klimatoppmøte i Helsinki, og de ble enige om sammen å forsterke ambisjonene på klimaområdet. Ambisjonen mot 2030 og 2050 er at Norden skal ta lederskap gjennom effektivt regionalt klima- og miljøsamarbeid.

Med en avtale om felles oppfyllelse av utslippsmålet for 2030 vil også EUs klimarammeverk for utslipp som ikke er en del av kvotesystemet, gjelde for Norge. Vi har fått gjennomslag for vår posisjon om at samarbeidet innlemmes som et frivillig samarbeid i EØS-avtalens protokoll 31. Avtaleutkastet er nå til behandling i EU.

Norge er del av EUs indre energimarked gjennom EØS-avtalen. Som en integrert del av det indre elektrisitetsmarkedet påvirkes vi også av EUs regelverksutforming på feltet gjennom EØS-avtalen.

Her er det viktig at vi fortsetter å ivareta det godt fungerende nordiske elmarkedet sammen med våre nordiske naboland. Det er helt sentralt at vi sammen kan spille inn posisjoner om framtidig markedsdesign, noe som allerede har vært gjort i stor utstrekning.

Det er positivt at tredje energimarkedspakke nå behandles på Island, sånn at regelverket forhåpentligvis kan tre i kraft, og at vi får ensartede regler i det nordiske elektrisitetsmarkedet. At gassmarkedet i Europa er godt fungerende, er også viktig for norsk gassforsyning til EU/EØS-området.

Da Stortinget behandlet saken om tredje energimarkedspakke våren 2018, kom det klart fram at det nasjonale regelverket om konsesjoner til strømnett, utenlandskabler og kraftverk fortsatt skal gjelde. Dette handler om organiseringen av kraftmarkedet og krafthandel i eksisterende infrastruktur, ikke om at det skal bygges nye kabler. Vi støtter EUs ambisjon om å utvikle en ren og konkurransedyktig energisektor, til lavest mulig kostnader.

Det er i vår felles interesse å ha en positiv utvikling på dette området. Norge har allerede ambisiøse mål når det gjelder fornybar energi. Vår fornybarandel er nærmere 70 pst. God tilgang på fornybar energi gjør oss i stand til å satse videre på elektrifisering av transportsektoren og andre sektorer.

Norge har fulgt prosessen knyttet til Ren energipakken tett. Vi har fortløpende spilt inn norske synspunkter, særlig knyttet til det nye markedsregelverket.

EU har i tillegg vedtatt nye regler om energieffektivisering, bygningsenergi og fornybar energi. Det er også vedtatt en ny forordning om et styrings- og rapporteringssystem for energiunionen. Vi vil nå vurdere det vedtatte regelverket på ordinær måte i EØS-prosessen. Olje- og energidepartementet har allerede gjennomført en høringsprosess.

Norge dekker omtrent en fjerdedel av EUs gassbehov og er EUs nest største leverandør etter Russland. Norsk gass vil fortsatt være en viktig del av EUs energimiks, også på veien mot et lavutslippssamfunn.

Ved å erstatte kull med gass vil man kunne få rask reduksjon i klimagassutslippene og bedre luftkvalitet lokalt. Gass fungerer også godt sammen med ikke-regulerbar produksjon som sol- og vindkraft.

De siste årene har hydrogen fått økt oppmerksomhet i EU, og flere har pekt på muligheten for å konvertere naturgass til hydrogen i kombinasjon med fangst og lagring av CO2, såkalt CCS, som et tilnærmet utslippsfritt alternativ. Det er også omtalt i EUs lavutslippsstrategi fram mot 2050.

Den siste spesialrapporten fra FNs klimapanel viser at CCS vil være viktig for å redusere utslippene i tråd med målet om å begrense global oppvarming til 1,5 grader.

Kommisjonen peker også på denne teknologien som viktig hvis EU skal nå målet om netto nullutslipp i 2050. Vi jobber målrettet for å få et tettere samarbeid med både Norden og EU knyttet til videre utvikling av teknologier for CCS.

ESA besluttet 20. mars 2019 ikke å åpne formell undersøkelse om den såkalte leterefusjonen i petroleumsskatten. Leterefusjon er en integrert del av petroleumsbeskatningen og innebærer at letekostnader behandles likt i petroleumsselskaper i og utenfor skatteposisjon. Vedtaket betyr at ESA gir Norge medhold i at leterefusjon ikke utgjør statsstøtte etter EØS-avtalen.

Migrasjonstrykket mot Europa er redusert sammenliknet med toppårene 2015 og 2016 som følge av felles europeiske tiltak. Antallet asylsøkere, irregulære grensepasseringer og tap av menneskeliv under migrasjonsferden er imidlertid fortsatt høyt.

Regjeringas politikk for å møte dagens migrasjonsutfordringer berører hele migrasjonskjeden. Gjennom vår satsing på helse, utdanning, jobbskaping og næringsliv bidrar vi til å bedre folks muligheter til å få et bedre liv i sine hjemland. Vi er også med på felles europeiske løsninger.

I EU-sammenheng bidrar vi aktivt gjennom støtte til Frontex og EASO, European Asylum Support Office, samt bidrag til EUs flergiverfond for Afrika, som er det finansielle instrumentet under Valletta-handlingsplanen.

Gjennom EØS-midlene bidrar vi også til å styrke asylbehandlingen og mottakskapasiteten i Hellas, Bulgaria og Romania.

FN og EU prioriterer å få sårbare migranter ut av Libya. Det arbeides med gjenbosetting av flyktninger til tredjeland og retur av migranter som ikke har behov for internasjonal beskyttelse, til sine opprinnelsesland. Norge bidrar til å gjenbosette flyktninger som evakueres fra Libya. Norge deltar også i dagens grense- og visumordning og i forhandlingene knyttet til det nye finansielle instrumentet for grenser og visum. Forslaget er Schengen-relevant og bindende for Norge og ligger an til å innebære en tredobling av dagens kostnader. Formålet er å styrke den ytre grensekontroll.

Globalt jobber vi for utformingen av en oppfølgingsmekanisme av FNs migrasjonsplattform, og våre innspill handler om ikke å bidra til å utvide fortolkningen av teksten som ble vedtatt i desember i fjor.

La meg avslutningsvis omtale noen aktuelle EØS-saker.

Fri bevegelse av arbeidstakere er en sentral del av det europeiske samarbeidet. Det er ikke til å komme forbi at et felles europeisk arbeidsmarked også har skapt utfordringer. Dette tar regjeringa på stort alvor.

Forholdet mellom EØS-reglene og norske arbeidslivsregler kan noen ganger skape både engasjement og debatt. Likevel er EØS-reglene i sum et gode for norsk arbeidsliv og har også ført til styrkede arbeidstakerrettigheter på områder der vi ikke hadde tilsvarende nasjonalt regelverk før.

Eksempler på dette er regelen om de ansattes rettigheter ved virksomhetsoverdragelser. Andre eksempler er regler om skriftlig arbeidsavtale, masseoppsigelser, informasjon og konsultasjon med arbeidstakere, arbeidsmiljøstandarder og likebehandlingsregler for innleide arbeidstakere.

EØS-retten er i det store og hele fleksibel og gir oss rom til å fastsette nasjonale ordninger, bl.a. for å motvirke arbeidslivskriminalitet.

Også EU har den senere tid tatt mange initiativ for å bidra til mer sosial likhet, styrke arbeidstakerrettigheter og motvirke kriminalitet i arbeidslivet. EU vedtok tidligere i år et nytt direktiv om tydelige og forutsigbare arbeidsvilkår. Norge har allerede et omfattende lovverk som ivaretar dette.

Det er positivt at også EU prioriterer gode og rettferdige arbeidsforhold for den enkelte arbeidstaker. Vi vurderer nå den videre oppfølgingen av direktivet hos oss.

Det ligger også an til at et europeisk arbeidsmarkedsbyrå etableres i løpet av 2019. Det kan styrke samarbeidet om å ivareta arbeidstakernes rettigheter og gjøre det enklere å bekjempe arbeidslivskriminalitet over landegrensene, i samsvar med de innspill Norge har sendt EU. Regjeringa legger vekt på å sikre gode muligheter for norsk deltakelse i de samarbeidsarenaene som vil bli knyttet opp til det nye arbeidsmarkedsbyrået.

For at arbeidstakerne skal kunne benytte seg av den frie bevegeligheten, er det en grunnleggende forutsetning at de ikke mister sine trygderettigheter dersom de flytter til eller tar arbeid i et annet medlemsland.

Trygderettighetene koordineres ved hjelp av trygdeforordningene. Disse forordningene revideres med jevne mellomrom, og EU-landene forhandler nå om et kompromiss.

Utgangspunktet for koordineringen vil fortsatt være at en person som har rett til trygdeytelser i en medlemsstat, ikke må tape sin rett ved å flytte til en annen medlemsstat. Det er særlig på området for arbeidsledighetsytelser at det er utfordrende å komme til enighet. Forslaget innebærer utvidet adgang til eksport av arbeidsledighetsytelser sammenlignet med i dag.

Forhandlingene i EU har vært langvarige. Rådet avviste 29. mars et kompromissforslag med Europaparlamentet. Parlamentet vedtok 19. april å utsette behandlingen til i høst.

Den 28. juni i fjor vedtok EU endringer i utsendingsdirektivet. Direktivet setter rammer for hvilke norske regler om lønns- og arbeidsvilkår som kan og skal gjøres gjeldende overfor utsendte arbeidstakere.

Det reviderte direktivet innfører bl.a. et prinsipp om «lik lønn for likt arbeid på samme sted». Målet er at utsendte arbeidstakere skal ha samme vilkår som arbeidstakere i det landet arbeidet utføres.

Det er positivt at EU tar sikte på mer likebehandling mellom utsendte og lokale arbeidstakere når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår. Det vil bidra til at konkurransen blir basert på kompetanse og innovasjon, ikke bare på lønninger.

Etter regjeringas syn er dette et steg i riktig retning, i retning av et mer integrert og rettferdig indre marked. Det kan føre til mer likeverdige konkurransevilkår mellom utenlandske og nasjonale virksomheter.

Det reviderte utsendingsdirektivet klargjør også hvilke regler om reise, kost og losji som skal gjelde for utsendte arbeidstakere. I oktober i fjor vedtok Tariffnemnda enkelte endringer i de norske reglene på dette området. Det framgår av vedtaket at Tariffnemnda har sett hen til det reviderte utsendingsdirektivet.

På grunn av EØS-avtalen kan norske finansforetak fritt etablere seg og tilby sine tjenester i hele EØS-området, og europeiske foretak kan tilby tjenester i Norge. Dette er positivt for norsk næringsliv og det norske finansmarkedet. Det er derfor viktig at Finanstilsynet har bred og god kontakt med finanstilsynene i resten av EØS-området.

Prinsippene for EØS/EFTA-statenes tilknytning til de europeiske tilsynsbyråene for bank-, forsikring og pensjons- og verdipapirvirksomhet ble etablert i 2014. Finanstilsynet deltar fullt ut som medlem i tilsynsorganene, men uten stemmerett. Vi har gode erfaringer med samarbeidet.

Det europeiske råd og Europaparlamentet ble i mars enige om forslag fra Kommisjonen til en revisjon av regelverket for finanstilsynsbyråene.

For Norge og de andre EØS/EFTA-statene har det vært viktig å få fram at den balanserte løsningen som EØS/EFTA-statene har i deltakelsen i de tre europeiske finanstilsynene, må bevares. Det er derfor positivt at styringsstrukturen i tilsynsbyråene videreføres i hovedtrekk ved revisjonen, og sånn at organet der de nasjonale tilsynene er representert, fortsatt er øverste beslutningsorgan.

Enigheten om revisjonen innebærer også at tilsynsmyndighetene får noe utvidet tilsynskompetanse, bl.a. på hvitvaskingsområdet.

Det store etterslepet av finansmarkedsrettsakter som er vedtatt av EU, men ikke innlemmet i EØS-avtalen, har vært en utfordring for EØS-samarbeidet helt siden etableringen av EUs finanstilsynsstruktur. I mars ble etterslepet halvert, da EØS-komiteen innlemmet 155 rettsakter knyttet til bl.a EUs kapitalkravsregelverk for banker og EUs verdipapirhandelsregelverk.

Siden september 2016, da tilsynsbyråforordningene ble innlemmet i EØS-avtalen, har om lag 300 rettsakter på finansmarkedsområdet blitt tatt inn i EØS-avtalen.

Regjeringa er opptatt av trafikksikkerhet og like konkurransevilkår i transportbransjen. Det følger av Granavolden-plattformen at regjeringa vil jobbe aktivt mot liberalisering av kabotasjeregelverket og for å redusere omfanget av ulovlig kabotasje.

Kommisjonen la i mai 2017 fram Mobilitetspakken med bl.a. forslag til nye regler om godstransportkabotasje. Norge har alliert seg med Østerrike, Belgia, Danmark, Frankrike, Hellas, Tyskland, Italia, Luxembourg, Sveits og Sverige i sammenslutningen Road Alliance. Vi deler bekymringen for at reglene om trafikksikkerhet og sosiale rettigheter og arbeidsvilkår skal bli gjenstand for misbruk og svindel i det europeiske godstransportmarkedet.

Norge bruker Road Alliance aktivt for å fremme norske synspunkter. Mobilitetspakken har vært svært omstridt i EU-systemet.

Rådet og Europaparlamentet har vedtatt sine interne posisjoner, men de må forhandle sammen med Kommisjonen før nytt regelverk kan bli vedtatt. Det ligger an til at det endelige vedtaket i EU først vil skje etter at nytt europaparlament og ny europakommisjon er på plass.

I sin tale ved markeringen av EØS-avtalens 25-årsjubileum oppsummerte rådspresident Tusk hvorfor EØS-samarbeidet er så verdifullt: At 500 millioner mennesker kan reise og flytte hvor de vil, jobbe, tjene penger, investere, utdanne seg og forske i hele EØS-området, mens de samtidig beskyttes av verdens sterkeste forbrukerrettigheter, arbeidstakerrettigheter og miljølovgivning, er ikke en tilfeldighet.

Det er resultatet av 70 år med pragmatisk samarbeid, politiske beslutninger og godt naboskap. Og det er noe vi aldri må ta for gitt.

I dag møtes EU-landene til toppmøte i Romania for å stake ut kursen for de neste fem årene. Norge skal fortsette å bidra til et trygt, fritt og økonomisk sterkt Europa. Vi gjør det ikke fordi vi må, men fordi det er det beste for norske interesser.