Elise Bjørnebekk-Waagen (A) [16:28:04 ] : Fødsel er en stor
begivenhet – et nytt liv, en ny begynnelse. De fleste av oss er
så heldig at vi kan tenke tilbake på de avgjørende øyeblikkene med
glede, men for noen gikk det ikke som det skulle – og helsetilbudet
ble testet til sitt ytterste.
At alle barn
og mødre får den beste oppfølgingen og de beste forutsetningene,
burde være en selvfølge. Altfor ofte hører vi historier om kvinner
og barn som ikke får den fødselshjelpen de har krav på. Kort liggetid,
mangel på kommunikasjon mellom instanser, fødsel utenfor fødested,
for lite bemanning – mye handler om ressurser. Vi som samfunn og
fellesskap kan ikke være bekjent av at kvinner på det mest sårbare
tidspunktet i livet ikke føler trygghet.
I Bergensavisen
har vi gjentatte ganger kunnet lese om mangelfullt fødetilbud, om
fødsler som blir avbrutt på grunn av lav bemanning, fødende kvinner
som ligger alene, kvinner som ikke får smertestillende tidsnok,
og ansatte som gråter på jobb. Historiene kommer fra hele landet,
og bildene bekreftes av tilsyn og tilbakemeldinger fra fagmiljøer.
Da kan ikke svaret være at vi er bedre enn mange andre land, at
vi kvinner i Norge indirekte skal være takknemlige. Selv om vi har
et godt fødetilbud her i landet sammenlignet med mange andre land,
kan vi ikke frita politiske ledere deres ansvar for at nettopp alle
skal føle denne tryggheten.
Det fødes om
lag 60 000 barn i Norge hvert eneste år. Gjennom de siste årene
har det skjedd store endringer i fødsels- og barselomsorgen – stramme
budsjetter, kortere liggetid, færre barselsenger og reduksjon i
barseloppfølgingen. Barseltiden på sykehuset er ikke noe hotellopphold.
Det er en tid da kompetent personell skal fange opp sykdom og komplikasjoner
hos mor og barn tidlig nok. For få folk på jobb får konsekvenser
både for liten og for stor.
En viktig kvalitetsindikator
for en trygg fødselsomsorg er én-til-én-omsorg fra jordmor til kvinner
i aktiv fødsel. Når jordmor er til stede, kan komplikasjoner fanges
opp, slik at det ytes riktig hjelp. Da sier det seg selv at når
jordmor ikke er til stede, får det unødvendige, alvorlige utfall.
Dessverre hører vi altfor ofte om at det skrives avvik, at for få
folk på jobb gjør det umulig å følge kravet.
For tidlig utreise
fra sykehus gjør at sårbare nyfødte barn reiser hjem til kommuner
som ofte har et svært begrenset tilbud om oppfølging. Når barselkvinner
og nyfødte blir på sykehuset lenge nok, kan helsepersonell fange
opp komplikasjoner som gulsott, stort vekttap, infeksjoner hos den
nyfødte eller blødning, infeksjoner og svangerskapsforgiftning hos
mor. Kompetansen til de ansatte på fødeavdelingen er våre barns
og vi kvinners viktigste trygghet.
Ansatte ved fødeavdelingen
brenner for jobben sin. De yter sitt beste hver eneste dag for små
og store pasienter. Men når man som jordmor eller barnepleier opplever
aldri å strekke helt til, at oppgavene alltid er for mange, tærer
det på. Sånn sliter vi ut de ansatte i fødselsomsorgen, dag for
dag og vakt for vakt. Vi hører om flere steder der fødeavdelingene
har kommet til det de kaller et «tipping point», hvor arbeidshverdagen
er så krevende og de ansatte så travle at det går ut over trivsel
og sikkerhet. Sånn kan vi ikke ha det. Her i Norge har vi god råd,
og vi har råd nok til en god og trygg fødselsomsorg. Det handler
om ressurser, og det handler om vilje til å prioritere.
Når finansieringen
beregnes til landets fødeavdelinger, er det kalkulatoren til statsråden
som er premissleverandør. I dag er det sånn at god bemanning må tas
av rammebudsjettet, mens komplikasjoner gir økt utbetaling. Den
logiske bristen i dette er at nettopp høy bemanning kan hindre komplikasjoner.
I Arbeiderpartiet har vi tidligere fremmet forslag om rammefinansiering
av fødselsomsorgen, sånn at kvalitet blir premiert, og at man sikrer
en forsvarlig bemanning som et akuttilbud. Dessverre stemte regjeringspartiene
imot. Jeg er redd for at fødselsomsorgen er i ferd med å bli en
minimumstjeneste, at det er økonomien og ressursene som styrer hvilke
tilbud som møter små og store pasienter.
Årlig føder rundt
450 kvinner ufrivillig utenfor sykehus, og tallet er stabilt høyt.
Følgetjenesten, altså muligheten for å bli ledsaget av jordmor på
vei til sykehuset, er avgjørende og en viktig trygghet for mange
med lang reisevei, men stor vaktbelastning og dårlige lønnsforhold gjør
det vanskelig å rekruttere. Mangel på jordmødre i distriktene gir
også en belastning på annet helsepersonell. Legevakt og ambulansefolk
forteller om dette. Når rekrutteringen svikter, kan det få konsekvenser
for det tilbudet som møter mødre og barn.
Vi vet at det
er et økende behov for helsepersonell i årene som kommer. I 2040
kan vi ha behov for dobbelt så mange helsearbeidere som i dag. Her
og nå har vi en prekær jordmormangel, og i tillegg utdannes det
for få helsesykepleiere til å ivareta barn og familier ute i kommunene.
Barnepleiere er ofte en glemt gruppe i barselomsorgen – en yrkesgruppe
som gjør en forskjell. Vi trenger hele bredden og mangfoldet av
kompetanse. Vi vet at det er behov for en betydelig økning av utdanningskapasiteten.
Fødsels- og barselomsorgen er tuftet på dem som jobber der, og de
trenger flere kollegaer nå – og i framtiden.
Våren 2018 behandlet
Stortinget en sak for å sikre en trygg fødselsomsorg. Ved behandlingen
av saken fikk vi flertall for en rekke viktige forslag for å styrke
fødsels- og barselomsorgen i landet. Det ble flertall for å sikre
en trygg og framtidsrettet fødselsomsorg ved å sikre dagens fødeinstitusjoner,
og at helseforetakene skal implementere Nasjonal faglig retningslinje
for fødselsomsorgen. Det ble flertall for at utreise alltid skal
tilpasses de nyfødte og mødrenes behov. Det ble flertall for å styrke
jordmortjenestene, og at følgetjenesten skal kartlegges. Men situasjonsbeskrivelsene
og de tilbakemeldingene vi får fra hele landet, viser at det haster.
Da er mitt spørsmål til statsråden: Hva har statsråden gjort i året
som har gått etter at Stortinget fattet nettopp disse viktige vedtakene, for
å sørge for at alle kvinner og nyfødte får en god fødsels- og barselomsorg?
Statsråd Bent Høie [16:36:57 ] : Fødsel av et barn er en av
de største begivenhetene i et menneskes liv. Norsk fødselsomsorg
er av høy kvalitet og har gode resultater. Folkehelseinstituttets
brukerundersøkelser viser at kvinnene gjennomgående er mer fornøyd
med fødsels- og barselomsorgen i 2017 sammenliknet med 2011.
Representanten
Bjørnebekk-Waagen viser til at Stortinget våren 2018 behandlet et
representantforslag, Dokument 8:168 S for 2017–2018, om å sikre
trygg fødselsomsorg. Stortinget ba regjeringen sikre en trygg og framtidsrettet
fødselsomsorg ved å sikre dagens fødeinstitusjoner.
Det var en betydelig
reduksjon i antall fødeinstitusjoner i perioden 1970–1990. En viktig
årsak var at fødsler i større grad ble flyttet fra egne fødehjem
og fødestuer til sykehus. Delvis skyldtes dette økte krav til medisinsk beredskap,
f.eks. for keisersnitt, og delvis skyldtes det de fødendes egne
ønsker. Noen fødeavdelinger ble lagt ned fordi sykehus ble slått
sammen, og noen fødeavdelinger ble lagt ned fordi fødselstallene
var for lave. De siste ti årene har det vært en mindre reduksjon
i antall fødesteder. Det pågår ingen aktiv sentralisering av fødeinstitusjoner
i dag, men det vil kunne skje endringer som følge av f.eks. endringer
i sykehusstrukturen, at sykehus slås sammen.
Regjeringen har
slått fast at det skal være en desentralisert sykehusstruktur i
Norge. Gjennom Nasjonal helse- og sykehusplan fikk vi avklart sykehusstrukturen og
akuttfunksjonene ved de fleste sykehus i de fleste delene av landet.
Disse beslutningene ligger fast, og det foreligger ingen planer
om nedleggelse av fødetilbud ved disse sykehusene. Med beslutninger
om sykehusene på Helgeland, i Oslo og på Innlandet vil vi ha en
sykehusstruktur som skal sørge for sykehus som gir trygge og gode
fødetilbud uansett hvor en bor i landet.
Forsvarlig drift
av fødeavdelinger er avhengig av flere faktorer. Helseforetakene
må balansere hensyn til geografi, bosetting, transportmuligheter
og gode fagmiljøer. Ved endringer i tjenestetilbudet må det sikres
at fødeavdelingens behov for faglige støttefunksjoner er dekket.
Rekruttering av fagpersoner er utfordrende i deler av landet, og
på flere sykehus er antall pasienter for lite til å kunne gi tilbud
av god nok kvalitet. Helseforetakene må derfor ta hensyn til flere
pasientgrupper enn de fødende når man avgjør hvilke sykehus som
skal ha fødeavdeling. I helseforetak der framtidig sykehusstruktur vurderes,
vil fødetilbudet være avhengig av de beslutningene som tas i forbindelse
med dette.
Jeg oppfatter
ikke at samling av fødeavdelingene i Molde og Kristiansund er i
strid med Stortingets anmodningsvedtak om å sikre en trygg og framtidsrettet fødselsomsorg
ved å sikre dagens fødeinstitusjoner, og jeg viser til at vi omtalte
dette i Nasjonal helse- og sykehusplan. Jeg oppfatter også at det
er det stortingsflertallet la til grunn for anmodningsvedtaket,
noe jeg påpekte under Stortingets behandling av saken. For øvrig
har jeg i foretaksmøte om oppfølging av Nasjonal helse- og sykehusplan
understreket at eventuelle endringer av fødetilbudet ikke må svekke
det samlede fødetilbudet.
Det har vært
mye oppmerksomhet rundt liggetid etter fødsel. Jeg viser til St.meld.
nr. 12 for 2008–2009, En gledelig begivenhet, som den rød-grønne
regjeringen la fram i 2009. Her framgår det at medisinsk kunnskap
og erfaring tilsier at det ikke er nødvendig med et langt sykehusopphold
etter en normal fødsel. I 2017 var gjennomsnittlig liggetid etter
fødsel 2,8 døgn, og liggetiden har vært stabil de siste fem årene.
I Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen framgår det at
sykehusoppholdets varighet skal tilpasses kvinnen og det nyfødte
barnets behov. Jeg har overfor sykehusene vært tydelig på at ingen
nyfødte barn, mødre og fedre skal tvinges hjem kort tid etter fødsel.
Barnets behov og foreldrenes trygghet skal bestemme.
I oppdragsdokumentet
for 2019 har jeg bedt helseregionene rapportere på hvordan Nasjonal
faglig retningslinje for barselomsorgen er implementert, og spesielt
hvordan helseforetakene har fulgt opp anbefalingene om utreisevurdering.
Jeg har også bedt helseregionene om å gjennomføre en kartlegging
av hvordan følgetjenesten for fødende fungerer. Helseregionene rapporterer
på de to oppdragene i årlig melding, som Helse- og omsorgsdepartementet
mottar våren 2020.
Helsedirektoratet
har i tildelingsbrev for 2019 fått i oppdrag å vurdere behovet for
screening av gravide og barselkvinner for å avdekke depresjon. Direktoratet
har også fått i oppdrag å vurdere finansieringen av tjenesten ytt
av jordmor til gravide og barselkvinner i kommunen, og se den i
sammenheng med dagens, og ønsket, utvikling og finansiering av tjenesten
til samme målgruppe, ytt av andre yrkesgrupper som leger og sykepleiere.
Alle oppdragene er en oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak.
Regjeringen er
enig i at det er behov for flere jordmødre i kommunene, og derfor
bygger vi opp jordmortjenesten. I 2018 gjeninnførte vi lovkravet
om jordmorkompetanse i kommunene som Arbeiderpartiet fjernet da
de satt i regjering. Gjennom flere år har vi styrket helsestasjonene
og skolehelsetjenesten, inkludert jordmorkompetansen. I 2013–2019
er helsestasjonene og skolehelsetjenesten styrket med over 1,3 mrd. kr.
I 2019 bevilges det 877,4 mill. kr i kommunerammen, og 430,4 mill. kr
er øremerket tilskudd til tjenesten. I 2018 var 20 mill. kr av det
øremerkede tilskuddet avsatt til jordmorkompetanse i kommunene.
I 2019 er dette beløpet økt til 40 mill. kr. Fra 2013 til 2017 økte
antall jordmorårsverk med 46,2 pst., ifølge tall fra SSB. Fordi
fødselsraten de senere år har vært fallende, var det i samme periode
en økning i jordmorårsverk per 10 000 fødte på 52 pst. Regjeringen
har som mål å styrke jordmorkapasiteten enda mer.
Representanten
Bjørnebekk-Waagen nevner utfordringene ved kvinneklinikken på Haukeland
universitetssykehus og viser til utfordringer med bemanning og pasientsikkerhet.
La meg understreke at helseforetakene har ansvar for forsvarlig
drift og bemanning. I mars ba jeg Helse Vest om informasjon om situasjonen
ved kvinneklinikken på Haukeland i forbindelse med et spørsmål til
skriftlig besvarelse fra Stortinget. Helse Bergen opplyser at de
tillitsvalgte for Norsk Sykepleierforbund, Den norske jordmorforening
og vernetjenesten formidlet en bekymring om pasientsikkerhet og
arbeidsmiljø ved fødeseksjonen ved kvinneklinikken i et brev til
administrerende direktør i desember 2018. Avsenderne mente at arbeidssituasjonen
var preget av for lite personell til å utføre oppgavene, og forslag
til løsning var å styrke bemanningen med 16 jordmorårsverk.
Tilsvarende bekymring
ble framsatt av tillitsvalgte ved kvinneklinikken i februar 2015.
Fylkesmannen i Hordaland gjennomførte som følge av denne bekymringen
tilsyn ved fødeseksjonen ved kvinneklinikken, som ble avsluttet
15. juni 2016. Konklusjonen etter tilsynet er at Fylkesmannen har
kommet til at fødeklinikken «ikkje er driven med så høg risiko for
svikt at det er i strid med krav til forsvarleg verksemd».
Helse Bergen
opplyser at bemanningen ved fødeseksjonen ved kvinneklinikken ikke
er vesentlig endret siden 2015 og 2016 sett opp mot antall fødsler,
og at ledelsen mener bemanningen ikke er uforsvarlig. Administrerende
direktør har likevel bedt om en ny gjennomgang av fødeseksjonen
ved kvinneklinikken med særlig fokus på pasientsikkerhet, helse,
miljø og sikkerhet. Gjennomgangen gir grunnlag for videre beslutninger
og tiltak.
Jeg mener vi
har en god og trygg fødselsomsorg, og jeg har fulgt opp Stortingets
anmodningsvedtak gjennom oppdrag til de regionale helseforetakene
og til Helsedirektoratet.
Elise Bjørnebekk-Waagen (A) [16:45:05 ] : Jeg registrerer at
statsråden er fornøyd med situasjonen. Det er allikevel påfallende
at jeg ikke har møtt en eneste fagorganisasjon og ikke sett et eneste
avisinnlegg som sier seg enig med ham.
Press på fødeavdelingene
legger mer ansvar ute i kommunene. Når kvinnene skrives tidligere
ut fra fødeavdelingene, burde det stå et kompetent apparat klart for
å ivareta mor og barn ute i kommunene. Dessverre er ikke det virkeligheten
mange steder. Vi har skjøvet ansvaret ut i kommunene. I dag må 60 000 gravide
og barselkvinner årlig dele på 424 kommunejordmødre. Få det regnestykket
til å gå opp!
Det er viktig
å styrke jordmortjenestene, men vi trenger også flere barnepleiere
og helsesykepleiere. Retningslinjene for barselomsorgen anbefaler
hjemmebesøk av jordmor rett etter utskrivingen fra barsel, for å
gi tett oppfølging av både mor og barn. Men slik situasjonen er
i dag, er verken nyfødte eller nybakte mødre sikret hjemmebesøk.
Tall fra 2018 viser at kun to av ti får hjemmebesøk rett etter utskriving.
Mange reiser hjem uten at ammingen har kommet i gang, eller før
man vet at det har blitt et problem, og det er verdt å merke seg
at ammefrekvensen går ned. Nybakte mødre og barn skrives ut fra
fødeavdelingene, og når ikke fagpersoner får vært der til å vurdere
helsebehovet til liten og stor, rekker en heller ikke å vurdere
hvem som kanskje trenger litt ekstra støtte i foreldrerollen.
De ansatte på
helsestasjonene rapporterer om en ekstra arbeidsbelastning ved at
oppgaver skyves over fra sykehusene. Det at man f.eks. ikke har
tid til å gjennomgå helt vanlig stell av små barn, bidrar til en
helt unødvendig usikkerhet i en sårbar situasjon – ekstra arbeidsoppgaver,
behov for tett oppfølging av kvinner og nyfødte ute i kommunene,
uten nok tid og nok ansatte til å ta seg av alle på en god nok måte.
Kommunene må
settes i stand til å prioritere helsestasjonene. Det må ansettes
flere jordmødre, og regjeringen må ta sitt ansvar for at det utdannes
nok helsesykepleiere og jordmødre til å dekke behovet. Statsråden har
helt klart et ansvar også for den delen av barselomsorgen som skjer
ute i kommunene, spesielt når ansvaret skyves over til kommunene
på grunn av stramme sykehusbudsjetter.
Statsråd Bent Høie [16:48:18 ] : Hadde jeg vært fornøyd, hadde
jeg ikke fortsatt å prioritere forbedring i dette tilbudet, men
jeg er fornøyd
med at vi har fått til en betydelig positiv utvikling. Når en spør
kvinnene som føder – og det er Folkehelseinstituttet som har gjennomført
den undersøkelsen – er de gjennomgående fornøyde, og de er mer fornøyde
i 2017 enn det de var i 2011. Liggetiden går ikke vesentlig ned,
den har vært stabil de siste fem årene. Det betyr at liggetiden har
vært stabil samtidig som det har vært en kraftig økning i antall
jordmødre i kommunene.
Da Arbeiderpartiets
leder Jonas Gahr Støre var helseminister, måtte hver jordmor i kommunen
følge opp 211 fødende kvinner. I 2017 måtte hver jordmor i kommunen
følge opp 138 fødende kvinner. På grunn av den styrkingen som har
vært av både frie og øremerkede midler til denne tjenesten i 2018,
og nå i 2019, er det all grunn til å tro at disse tallene er ytterligere
forbedret.
Det vi ser, er
at tjenesten – tilbudet – år for år har blitt bedre under denne
regjeringen, og at de som bruker tjenesten, kvinnene som føder,
gjennomgående er blitt mer fornøyde. Det betyr ikke at vi skal hvile
på laurbærene, at vi ikke skal fortsette med forbedringer, men det
må være grunn til å trekke fram også det som faktisk er den positive
utviklingen på dette området, og ikke bare fortsette å male med
den brede, sorte penselen, som interpellanten gjør.
Sheida Sangtarash (SV) [16:50:48 ] : Jeg vil sitere Henrik
Ibsen: «En skulle aldri ha sine beste bukser på, når en er ute og
strider for frihet og sannhet.» Men i dag ser vi kvinner i Møre
og Romsdal som har på seg bunad, altså det fineste de har, for å
kjempe for det viktigste de har. De kjemper for en trygg fødselsomsorg
og for å bevare sin lokale fødeavdeling i Kristiansund. Trygghet
og opplevelsen av frihet henger nemlig sammen.
Her skulle jeg
ønske at jeg fikk en estetisk kommentar fra Henrik Ibsen, men det
kommer jeg aldri til å få, og det får jeg ikke gjort noe med. Men
kjernen i denne saken er så alvorlig og har skapt så stor utrygghet
at jeg mener at helseministeren absolutt bør kommentere det og gjøre
noe med det. Det er fortsatt tid, men vi har ikke så lang tid. Helse
Møre og Romsdal har bestemt at fødeavdelingen skal legges ned. Det
betyr at de mange som i dag tar én ferje og så to ferjer, i tillegg
må kjøre over fjellet for å komme seg til sitt nærmeste sykehus.
Da jeg var på
besøk der i går, fikk jeg ros for å fokusere på denne saken, men
jeg skulle virkelig ønske at det ikke var nødvendig å få meldinger
som:
Tusen takk! Jeg skal føde mitt
barn nr. to og er livredd for å føde på vei til sykehuset når vi
skal over fjellet. Førstemann kom nemlig ganske kjapt.
Dette er rystende
lesning. Denne utryggheten er reell. Dessuten er Møre og Romsdal
det fylket i landet med flest tilfeller av fødsler utenfor institusjon,
altså på vei til sykehus.
Statsråden burde
heller fokusert på jordmorfølge og sikret stillinger som betaler
mer enn 25 pst., altså inntekter som det går an å leve av. Da kunne
man kanskje rekruttert. Det hadde vært en god start.
Mitt inntrykk
er at fagmiljøet på sykehuset i Kristiansund opplever at de ikke
blir satt pris på, at de blir fortalt at kvaliteten er for dårlig,
basert på feilberegninger, feilvurderinger og manglende bruk av
riktige kvalitetsindikatorer.
Denne nedleggelsen
er i strid med stortingsvedtaket fra juni i fjor om å bevare fødeinstitusjoner.
Statsråden kan etter min mening ikke påstå at han legger til rette for
en trygg fødselsomsorg så lenge kvinner opplever at de må ut i gatene,
kledd i det fineste de har, for å kjempe for det viktigste de har,
altså liv, helse og opplevelsen av trygghet.
Kjersti Toppe (Sp) [16:54:02 ] : Det er ei urovekkjande utvikling
i fødsels- og barseltilbodet i Noreg når vi ser det over år, og
når vi ser kva som vert planlagt for framtida.
Eg er uroleg
fordi særleg barselomsorg held på å verta definert ut av det offentlege
tenestetilbodet og i større og større grad er noko som kvinner skal
måtta fiksa sjølve. Det er òg sterkare krav til at ein skal vera
flinkare og føda fort, og koma seg fort ut av sjukehuset. Eg etterlyser respekten
for fødekvinnene og for barselkvinnene og deira nyfødde barn. Eg
meiner at effektiviseringskravet som er lagt på fødeinstitusjonane,
no har gått altfor langt. Vi ser det i statistikken, f.eks. når
det gjeld amming. Vi får òg kraftige tilbakemeldingar frå dei kvinnene
som denne tenesta er til for.
I interpellasjonen
vert det vist til Dokument 8:168 S for 2017–2018, som førte til
vedtak i fjor om ei rekkje tiltak for å styrkja både føde- og barseltilbodet
i Noreg – etter forslag frå både Senterpartiet og SV. Det er sant
at det kom viktige vedtak med den innstillinga, bl.a. om å sikra dagens
fødeinstitusjonar, å styrkja jordmortenesta og fleire andre vedtak.
I interpellasjonen
vert det òg vist til situasjonen i Helse Bergen og dei bekymringsmeldingane
som er komne nyleg. Det er eigentleg ikkje noko nytt. Det har vore
fleire bekymringsmeldingar i Helse Bergen når det gjeld bemanning.
Når statsråden les svaret frå Helse Bergen, må eg seia at eg har
høyrt det før. Det er jo det som er problemet. Det er eit hav av
forskjell på den verkelegheitsbeskrivinga som helseføretaka har,
og det dei som jobbar i tenestene, kan fortelja oss. Eg har problem
med å ha tillit til det som vert fortalt oss frå helseføretaket
si side, når avstanden er så stor.
Planane om ny
barneklinikk på Haukeland var grunnen til Dokument 8-forslaget,
for ein planla at ein ganske stor del av kvinnene – det var vel
40 pst. – skulle ut mellom 6 og 24 timar etter fødsel. Det betyr
i praksis at ein ikkje lenger skal byggja og ha tilbod om barselrom for
normalfødande.
Det var òg eit
vedtak om å implementera Nasjonal fagleg retningslinje. Eg har mange
gonger tidlegare etterlyst korleis det går med det viktige kravet
om at alle fødande skal ha ei jordmor hos seg i den aktive fasen
av fødselen. Eg har forstått at det no skal rapporterast på det,
men eg har òg forstått at statsråden har inga oversikt over dette
viktige kvalitetskravet, og eg er sikker på at det vert brote kvar
einaste dag ute på fødeinstitusjonane, utan at det får nokon som
helst konsekvensar, dessverre.
Liggjetida vert
altså pressa. Vi veit at avstandane vert bagatelliserte, som i Møre
og Romsdal. Vi veit at følgjetenesta fungerer veldig dårleg mange
plassar, og vi veit at det er problem med god oppfølging når det
gjeld amming, som vi var inne på i ein tidlegare debatt her i dag.
Dei nasjonale
faglege retningslinjene er gode, men vi har inga forsikring om at
dei faktisk vert følgde. Er tidleg utskriving eit eige ønske frå
kvinnene, eller føler dei seg pressa? Eller føler dei at ein må
reisa heim fordi forholda ikkje er gode nok og ein uansett ikkje
får den hjelpa ein treng på fødeavdelinga?
Situasjonen i
Møre og Romsdal er spesiell. Eg er heilt ueinig med statsråden når
han seier at vedtaket om nedlegging av fødeavdelinga i Kristiansund
er i tråd med stortingsvedtaket. Det er det absolutt ikkje. Det
er allereie ein stor risiko på Nordmøre for å føda under transport,
og den risikoen vert no enda større. Det er ei uakseptabel utvikling
som regjeringa og Stortinget må stoppa.
Eigil Knutsen (A) [16:59:15 ] : Vi som bor i Bergen, er stolte
av byen vår – stolte av menneskene, husene, kulturen og historien.
Vi er stort sett også stolte av sykehuset vårt, men de siste årene
har det vært mye uro knyttet til kvinneklinikken, stedet hvor 5 000
nye borgere kommer til verden hvert år.
Tidligere i år
sendte Sykepleierforbundet og Jordmorforeningen nok et varsel til
Arbeidstilsynet og fylkeslegen om alarmerende forhold ved kvinneklinikken. De
tillitsvalgte har i lang tid vært bekymret for bemanningen og hevder
at fødsler er blitt avbrutt fordi det er for få på jobb. Kvinner
får ikke smertestillende tidsnok, fødende ligger mye alene, ammehjelp
blir utsatt eller uteblir.
Bemanningen går
i bølgedaler. I 2015 kom det ti ekstra årsverk til fødeseksjonen
etter en periode med mange avvik. Året etter ble 13 av de 15 årsverkene
kuttet for å få budsjettet til å gå i hop. Tidligere i år økte bemanningen
igjen med 4,5 årsverk.
De tillitsvalgte
viser til at det er 1 500 hull i nåværende årsturnus. I fjor var
det 1 500 avviksmeldinger. Nå er varselet fra de tillitsvalgte til
behandling hos fylkeslegen.
De som jobber
i helsetjenesten, går til arbeid hver eneste dag med ett mål: å
skape trygghet og faglighet i behandlingen. For litt over et år
siden var jeg selv vitne til at omsorgsfulle og svært kompetente
helsearbeidere på kvinneklinikken i Bergen sørget for at min sønn
kom til verden på en trygg måte. Han kom nesten seks uker for tidlig,
og både han og moren var avhengig av litt ekstra omsorg.
Vi var heldige.
Vi var der på et tidspunkt med få fødende og relativt god bemanning.
Men en skal ikke være der lenge før en ser hvilket enormt arbeidspress
de ansatte er under, eller hvordan de sliter med gammelt utstyr
og et bygg som nærmer seg 100 år.
I 2023 skal kvinneklinikken
i Bergen erstattes med et nytt og moderne bygg. Det er fire år til.
Innen den tid skal det fødes 20 000 flere barn i det gamle bygget.
Statsråden må sørge for at disse 20 000 fødslene blir gjennomført
med god bemanning, ro blant de ansatte og en barselomsorg som gir
både barn og foreldre den tryggheten de trenger.
Statsministeren
oppfordrer oss til å få flere barn. Arbeiderpartiet deler det ønsket.
Vårt første bud er å sikre trygghet – trygghet for at fødende kvinner
møter en føde- og barselomsorg som gir den best mulige starten på et
nytt liv.
Nils T. Bjørke hadde her
teke over presidentplassen.
Elise Bjørnebekk-Waagen (A) [17:02:30 ] : Jeg registrerer at
statsråden under store deler av interpellasjonsdebatten har hatt
kanskje et eget partimøte på første rad med sin partifelle. La oss
bare håpe at han har lagt gode planer for hvordan han skal styrke
føde- og barseltilbudet for alle oss damer og for nyfødte.
Men jeg er bekymret,
og jeg er ikke mindre bekymret etter denne debatten, for selv om
Bent Høie har vært statsråd siden 2013, viser han til den tidligere
regjeringen i stedet for å ta ansvaret selv. Vi vet at fødeavdelingene
er under press, og at det ute i kommunene er et varierende tilbud.
Helseatlaset er tydelig: Hvor en bor, avgjør hva en møter av tilbud
der ute. Og det er fortsatt slik at systemene ikke snakker godt
nok sammen.
Når en er skrevet
ut fra fødeavdelingen, kommer det ikke en automatisk elektronisk
melding til helsestasjonene. Det er et farlig gap mellom tilbudet
som gis i sykehuset, og tilbudet som gis ute i kommunene. I dag
er det slik at det er kun to av ti som får hjemmebesøk rett etter utskrivning.
Hvor en bor, hvilket postnummer en har, avgjør hvilke muligheter
en får, og hvilke tilbud som møter en ute i kommunene.
Statsråden refererte
til at kvinnene var fornøyde, at vi syntes tilbudet var godt nok,
ifølge undersøkelser. Jeg vet ikke om det er den samme undersøkelsen,
fra FHI, som jeg sitter på, men den viser også at ved landets store sykehus
scores det dårligere på opplevd tilfredshet – kvinnene savner tilgjengelige
jordmødre, og de mener det ikke er tilstrekkelig informasjon og
veiledning. Slik kan vi ikke ha det. Vi må styrke vår felles helsetjeneste, og
den opplevelsen som kvinnene sitter igjen med, skulle vi vært foruten.
Arbeiderpartiet
har i sitt alternative statsbudsjett lagt inn 1,6 mrd. kr mer enn
regjeringen til sykehus. Det hadde monnet for fødselsomsorgen. I
tillegg har vi styrket kommunene med 2,7 mrd. kr mer. Vi har råd
til en trygg og god fødselsomsorg her i Norge.
Statsråd Bent Høie [17:05:14 ] : Først til representanten Toppe,
som påsto at jeg leste opp svaret fra Helse Bergen. Det er ikke
korrekt. Det jeg leste opp, var resultatet av undersøkelsen gjennomført
av Fylkesmannen i Hordaland etter den forrige bekymringsmeldingen
fra de tillitsvalgte. Det var den jeg leste opp; det var ikke fra
ledelsen i Helse Bergen.
Så tok også representanten
Toppe opp at vi ikke har oversikt over hvor mange som ikke får den
oppfølgingen som de skal ha under aktiv fødsel. Det er riktig at
jeg har bedt om en slik oversikt og også fått tilbakemelding, men
den tilbakemeldingen viser at dette dokumenteres ulikt mellom sykehus,
selv om det tilbakemeldingene viser, er at det er mellom 0 og 25 pst.
som ikke får den oppfølgingen en skal ha i tråd med retningslinjene.
Men for å få dette sammenlignbart mellom sykehus har vi bedt helseregionene
om å rapportere mer på enhetlige måter. Da får vi også bedre oversikt
på dette området.
Så til interpellanten:
Det er helt riktig at jeg også underveis i debatten har hatt samtaler
med min partikollega, men på tross av at jeg er mann, klarer jeg
å gjøre to ting samtidig – både å snakke og å høre etter – kanskje
i motsetning til representanten, for det virker ikke som om representanten
får med seg det som var mitt budskap, verken i hovedinnlegget eller
i første svar til interpellanten. Interpellanten Bjørnebekk-Waagen
prøver å skape et inntrykk av at jeg fra talerstolen sier at jeg
er 100 pst. fornøyd med alt, og at det kun er Arbeiderpartiet og
representanten som ser utfordringene i dagens fødselsomsorg. Så
jeg vil be representanten kanskje høre på debatten i reprise, slik
at hun får med seg de utfordringene som jeg beskrev i mitt hovedinnlegg
og i mitt svarinnlegg. Jeg mener det er behov for forbedringer,
men det kan allikevel ikke være slik at en bare kan stå på Stortingets
talerstol og prøve å skape et inntrykk av at dette er en tjeneste
som har blitt dårligere år for år under denne regjeringen, når både
brukernes tilbakemeldinger og de faktiske tallene viser det motsatte.
Vi er inne i en positiv utvikling – tilbudet er blitt bedre, brukerne
er blitt mer fornøyde, jordmordekningen er bedre, oppfølgingen er
bedre. Så det har blitt bedre, men jeg gjentar igjen: Jeg er ikke
fornøyd, det er ikke godt nok, det skal bli bedre, og det er igjen
årsaken til at dette er så tydelig prioritert i statsbudsjettet
for 2019.
Presidenten: Då
er debatten i sak nr. 8 avslutta.