Presidenten: Etter
ynske frå kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten føreslå
at taletida vert avgrensa til 5 minutt til kvar partigruppe og 5
minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil presidenten
føreslå at det vert gjeve høve til inntil fem replikkar med svar
etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og at dei som måtte teikna
seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil
3 minutt.
– Det er vedteke.
Mari Holm Lønseth (H) [13:54:40 ] (ordfører for saken): Først
vil jeg takke komiteen for samarbeidet i saken, som gjelder skjerping
av ervervsbegrensningen i eierseksjonssameier, hjemmel til å kreve
eierskiftegebyr og endringer i eierseksjonsloven og borettslagsloven
om regulering av korttidsutleie.
For det første
foreslår regjeringen å skjerpe ervervsbegrensningen. Det er heller
ikke i dag mulig å kjøpe mer enn to boligseksjoner i samme sameie,
men det har vist seg lett å omgå reglene gjennom indirekte kjøp.
Derfor foreslår regjeringen nå å stramme inn, slik at vi sikrer at
også indirekte kjøp av en seksjon blir omfattet av begrensningen.
Det vil også bidra til at de som investerer i bolig, eventuelt må
gjøre det i flere sameier. Slik sikrer vi at boligene i et sameie
blir spredt på flere eiere, det blir et bedre bomiljø, og dessuten
følger det opp regjeringsplattformens tiltak for å forhindre boligspekulasjon.
For det andre
har regjeringen foreslått å innføre en ny hovedregel som regulerer
antall døgn man kan drive med korttidsutleie. Med korttidsutleie
mener man utleie i under 30 døgn. Hovedregelen er 90 døgn per år
i regjeringens forslag, men det kan fravikes av det enkelte sameie
fra 60 til 120 døgn. For borettslag er det en utvidelse. Man går
altså fra null dager i korttidsutleie til 30 døgn uten styrets godkjenning.
Opposisjonspartiene
har ulike forslag som de vil redegjøre for selv.
Den norske boligmodellen
er unik. 80 pst. av oss bor i en bolig vi eier selv. Det bidrar
til å spre økonomisk makt, og det gir forutsigbarhet for den enkelte
rundt egen boligsituasjon. Det at så mange av oss eier vår egen bolig,
gjør også at vi i stor grad selv kan bestemme hvordan vi skal utnytte
den. Høyre er grunnleggende skeptisk til å begrense den enkeltes
eiendomsrett over egen bolig. Samtidig må vi erkjenne at mennesker
som bor i sameier, heller ikke lever i et vakuum. Her er det snakk om
mennesker som bor tett, og min utnyttelse av egen bolig kan fort
gå utover andre. Derfor har man også andre regler for hvordan man
kan utnytte sin egen eierseksjonsdel eller borettslagsandel.
Reglene som gjelder
for korttidsutleie, har fram til i dag framstått uklare. Med forslaget
fra regjeringen blir de klarere, samtidig som man åpner for delingsøkonomien.
Mulighetene som delingsøkonomien gir oss, er positive. Det gjør
at man kan spe på egen inntekt om man er på ferie, og man får en
bedre ressursutnyttelse av boligmassen. Privat utleie bidrar også
til å ta av toppene hos hotellnæringen, og det gjør at turismen
kan blomstre i hele landet – for å nevne noe.
I utgangspunktet
er heller ikke korttidsutleie i seg selv et problem. Og for de aller
fleste vil ikke de nye reglene oppleves som problematiske, om man
skal tro statistikken fra f.eks. selskapet Airbnb. Det er den hyppige, til
dels profesjonelle korttidsutleien som for noen oppleves utrygg,
som er problematisk, og som man med dette forslaget vil komme til
livs. Derfor er det også helt nødvendig at man finner en balanse
mellom hvor mye man kan benytte seg av de godene delingsøkonomien gir,
og samtidig sikre at den enkelte får et godt bomiljø og det enkelte
sameie har fleksibilitet til å gjøre lokale tilpasninger. Jeg er
også glad for at man foreslår et regelverk som er likt for hele
landet, som sikrer lik praksis og like konkurransevilkår. Høyre
mener at dette lovforslaget har funnet en balanse som er bra, både
for den enkelte og for dem som benytter seg av delingsøkonomien.
Det er ikke nytt
for meg at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
mener at boligmarkedet må reguleres mye mer enn det gjør i dag.
Det viser de nok engang med denne saken, hvor de ikke vil gi tilstrekkelig
fleksibilitet til å gjøre lokale tilpasninger og også unødvendig
begrenser muligheten til å benytte seg av korttidsutleie. Dette
handler om å finne en balanse, og jeg mener at Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og SV innskrenker eiendomsretten mye mer enn nødvendig.
Siri Gåsemyr Staalesen (A) [13:59:25 ] : I 2014 slo Jan Bøhler
alarm om økende grad av framleie av leiligheter i sameier i Oslo.
Dagsavisen skrev om eiendomsselskaper som på Vestli og Stovner i
Oslo kjøpte familieleiligheter, bygde dem om til små hybelhus som
ble leid ut til arbeidsinnvandrere. Opptil 16 personer leide i ombygde
familieleiligheter. Fem år har gått. Situasjonen har bare blitt
verre.
Boliger er til
for å bo i – ikke å investere i. Boligspekulantene tjener seg søkkrike.
Flere og flere opplever utstrakt utleie av leiligheter i bygården
der de bor. Vi vil innføre ulike former for eierskapsbegrensninger
som motvirker hyblifisering og boligspekulasjon. Vi ønsker at sameiene
skal kunne stanse hyblifiseringen og oppløsningen av bomiljø. Bråk,
manglende bidrag på dugnad og generelt forfall av bomiljø rundt
utleie er et økende problem i byene våre. Slik vil i alle fall ikke
vi ha det. Vi ønsker gode, trygge nabolag, der folk kjenner hverandre,
tar vare på uteområdene i fellesskap, hilser om morgenen og kan
ta inn avisen for hverandre når man er på reise.
Vi foreslår at
de som eier en leilighet, skal kunne leie den ut i inntil 60 dager,
eventuelt 90, om styret i sameiet er enig. Vi foreslår å begrense
muligheten for utleie til to husstander i en og samme leilighet.
Vi vil ikke ha tilstander der 16 personer bor i en ombygd familieleilighet.
I tillegg foreslår vi å gjeninnføre leiers kjøperett til bolig og
eiendom som skal seksjoneres, med en prisreduksjon.
I mai 2017 vedtok
Stortinget at regjeringen skulle komme med forslag for å begrense
hyblifisering. Nå, snart to år senere, har ikke regjeringen kommet
med noen slike forslag. Vi begynner å bli utålmodige. Hvor blir
forslagene av?
Med dette tar
jeg opp Arbeiderpartiet og SVs forslag.
Presidenten: Representanten
Siri Gåsemyr Staalesen har teke opp dei forslaga ho refererte til.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [14:02:09 ] : I forbindelse med Stortingets
behandling av ny eierseksjonslov våren 2017 ble det gjort noen anmodningsvedtak
som regjeringen med Prop. 36 L for 2018– 2019 nå følger opp. Temaet
var lovgivning for korttidsutleie og å sikre at Stortingets intensjon
med en ervervsavgrensning ble fulgt opp. Hovedformålet med proposisjonen
er derfor å hindre at profesjonelle aktører driver leilighetshotell
i eierseksjonssameier.
Å drive utleie
bør i utgangspunktet være helt greit, men vi har også hørt om eksempler
på utleie som oppfattes som svært intens, på grensen til hotellvirksomhet. Slik
utleie kan gi et utrygt bomiljø og stor slitasje i sameiet. Målet
er å begrense de negative konsekvensene korttidsutleie kan føre
med seg, uten å avskjære de mulighetene som også ligger i korttidsutleie.
Det foreslås at
korttidsutleie skal forstås som utleie av hele boligen i opptil
30 dager. I definisjonen av hva som anses som korttidsutleie, har
komiteen presisert at dager skal forstås som døgn.
Regjeringen foreslår
at hovedregelen skal være 90 dager korttidsutleie per år i eierseksjoner,
men at det vil være adgang til å fravike dette ved at sameiet velger en
annen grense i sine vedtekter. På den måten gir vi noe handlingsrom
for det enkelte sameie. Et eventuelt unntak må vedtas på årsmøtet
med to tredjedels flertall.
Det foreslås en
øvre grense på 120 dager og en nedre grense på 60 dager. Dette støttes
av flere av høringsinstansene, inkludert Huseiernes Landsforbund
med sine 225 000 medlemmer.
Jeg konstaterer
at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker
at hovedregelen skal være 60 dager. Fremskrittspartiet mener det
er viktig å legge makten der den hører hjemme, altså hos et flertall av
eierne selv, og har et ønske om ikke å innskrenke handlefriheten
for mye.
I kjølvannet av
delingsøkonomi ser vi stadig nye næringer, og vi er vitne til innovasjon,
konkurranse og bedre ressursbruk. Nye ideer og nye muligheter må
ikke bare ses på som en ulempe, det må også ses på som det det kan
være, nemlig en mulighet.
Det foreslås en
utvidelse av adgangen til å drive korttidsutleie i borettslagsleiligheter.
Eiere av borettslagsleiligheter vil kunne drive opptil 30 dager
korttidsutleie av egen bolig uten samtykke fra styret.
Med denne lovendringen
vil det fortsatt være mulig å drive med en kombinasjon av langtids-
og korttidsutleie, uten at det er fritt frem.
Opposisjonen etterlyser
tiltak mot hyblifisering. Dette er et punkt i regjeringens politiske
plattform. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har gjennomført
innspillsmøter med flere aktører for å lære om konsekvenser og omfang.
Mye tyder på at dette ikke er et stort problem, men kan oppfattes
som krevende for bomiljøer de få stedene dette skjer. Uklare regler
gjør at det nå pågår et lovarbeid i regjeringen.
I denne saken,
som i de aller fleste andre saker, har det å veie ulike hensyn opp
mot hverandre vært krevende. Fremskrittspartiet har etter møter
med ulike som har ulike syn på saken, landet på at lovforslaget
slik det blir vedtatt i dag, balanserer godt de ulike synene som har
fremkommet i våre møter.
Willfred Nordlund (Sp) [14:06:17 ] : Senterpartiet mener at
en bolig i hovedsak skal brukes til å bo i. Å drive utleie vil i
utgangspunktet være innenfor det som defineres som boligformål,
men dersom utleien blir for intens, kan det få karakter av å være
mer eller mindre hotellvirksomhet. Det opplever man at man mange
steder er på grensen til, og noen steder oppleves det som om man
kanskje også har krysset den linjen. Det er i hvert fall tilbakemeldingen
som vi har fått.
Sånn intens utleie
kan bidra til utrygt bomiljø, og ikke minst kan det skape større
slitasje. Det å bo trygt er et mål. I tillegg kan man mange steder
oppleve at det skaper utfordringer for dem som ønsker å bo fast
i et samfunn hvor langtidsleie vil være naturlig, men hvor tilgangen
til leieboliger er knapp.
Saken i dag dreier
seg om å begrense de negative konsekvensene korttidsutleie kan føre
med seg. Vi er enig i regjeringens intensjon om å regulere adgangen
til korttidsutleie, men ønsker ikke å gå så langt som regjeringspartiene.
Det er altså hvor grensen skal gå, det er uenighet om, ikke hvorvidt
markedet skal reguleres eller ikke, som man kunne få inntrykk av
i representanten Holm Lønseths innlegg.
I definisjonen
av hva som anses som korttidsleie, mener Senterpartiet, i likhet
med resten av komiteen, at dager må forstås som døgn, noe annet
vil være svært uhensiktsmessig og vil kunne skape mange diskusjoner.
Vi har merket
oss at regjeringens forslag til korttidsutleie skal defineres som
under 30 dager, og forslaget om at det ikke skal være lov med korttidsutleie
av bolig mer enn 90 dager i løpet av ett år, dersom annet ikke fastsettes
i vedtekter. Det er en diskusjon om hvor grensen skal gå. Regjeringens
forslag er at det skal være en øvre grense på 120 dager og en nedre
grense på 60 dager, altså en regulering av markedet.
Senterpartiet
mener at det blir for omfattende og betydelig over det som er rapportert
å være gjennomsnittlig i dag. Det oppleves derfor som en unødvendig åpning
og for stor fleksibilitet, som kan skape ubalanse i enkelte områder.
Vi mener derfor, i likhet med flere høringsinstanser, at maksimalt
60 dager i korttidsutleie per år i eierseksjoner er tilstrekkelig.
Vi mener videre at korttidsutleie bør forstås som utleie av hele
boliger i opptil 14 dager. Det skyldes at det fortsatt vil være
begrensende overfor intensiv utleie til kortere turistopphold, samtidig
som det ikke er for regulerende for den delen av utleiemarkedet
som er viktig for utleie til eksempelvis innleide ansatte eller
private som behøver en midlertidig bolig for kortere eller lengre
opphold. Da er det også mulighet for å inngå ordinære leiekontrakter.
Vi understreket
i vårt forslag også å gi mulighet for å fravike hovedregelen ved
at sameiet fastsetter andre grenser i vedtektene. Som følge av de
nevnte forhold antas det rimelig å fastsette grense på 90 dager
innenfor spennet fra 60 til 90 dersom to tredjedeler av årsmøtet vedtar
det. Men 60 dager er vårt utgangspunkt, i likhet med en rekke av
høringsuttalelsene. Formålet er å gi en tilstrekkelig fleksibilitet
for det enkelte sameie samtidig som man ivaretar behovet for å begrense
korttidsutleie.
Vi er videre positive
til utleie av deler av boligene, kostnadsfritt utlån eller utlån
av fritidsboliger i sameier der alle bruksenhetene brukt som fritidsboliger,
ikke er omfattet av begrensninger. Det har man faktisk flere steder
i Norge i dag.
Jeg understreker
at vi har registrert at det er en bekymring for at grense for gebyr
ved eierskifte tilsvarende fire ganger rettsgebyret raskt skal etableres
som en standard som regjeringspartiene legger til grunn og ønsker
å åpne for. Senterpartiet mener at dette er helt unødvendige gebyr
selv om man mange plasser velger å kreve det inn, og at en sånn
lovhjemmel raskt vil etablere gebyrsatsen på fire ganger rettsgebyret
som en standard som selger pålegges. Det er en unødvendig kostnad
som ikke bidrar til noen forbedring av boligmarkedet, heller tvert imot.
Med det tar jeg
opp Senterpartiets forslag og understreker at vi kommer til å stemme
imot forslaget til ny § 63 a om eierskiftegebyr.
Presidenten: Då
har representanten Willfred Nordlund fremja det forslaget han viste
til.
Karin Andersen (SV) [14:10:52 ] (komiteens leder): Det er
bra at vi nå får på plass strengere reguleringer for erverv i boligsameier,
og at vi får på plass regler for å regulere korttidsutleie og grensene
for hva man skal orke å leve med i sitt nære nabolag – og ikke bare
nabolag, men i den oppgangen man bor i. Så jeg er glad for at det kommer
et lovforslag. Det har også Stortinget pålagt regjeringen å komme
med.
Til de konkrete
forslagene som regjeringen har fremmet, mener SV at når det gjelder
korttidsutleie, altså Airbnb, det som nærmest er hotelldrift i leiligheter, går
regjeringens forslag for langt. Antall dager i snitt blant dem som
leier ut i dag, er langt lavere enn det regjeringen foreslår. For
eksempel mener NBBL, som organiserer mange av dem som bor i blokker
og bor tett, at det er grunn til å stramme inn fra regjeringens
forslag om å ha en grense på maksimalt 90 dager, til at man kan ha
en grense på 60 dager, og at man kan gå opp til 90 dager etter sameiebehandling.
Det slutter SV seg til.
Da vi behandlet
eierseksjonsloven sist, hadde vi flere på høring som bodde på steder
der det var veldig mye korttidsutleie. Og det var ganske alvorlige
beretninger som kom, fra mennesker som opplevde at det var en stor belastning
på nærmiljøet, at det var mye bråk og uro, og også at det var en
stor belastning på fellesarealene fordi det ikke var noen som tok
ansvar for fellesskapet der. I tillegg til det var det en del påkjenninger
på infrastrukturen i bygningene fordi de ikke var dimensjonert for den
type bruk.
Derfor mener vi
at det er bra med regulering, men at det regjeringen foreslår, er
mer romslig enn det som er nødvendig, og en større belastning for
dem som faktisk bor der og skal bruke dette til bolig. Det er absolutt
en åpning for dem som ønsker å bruke denne typen delingsøkonomi.
Men det er ikke bare delingsøkonomi, her drives det også ren hotelldrift,
i seksjoner og deler som kjøpes opp for å drives sånn, og det mener
vi må stoppes. Boliger som er bygd som boliger, skal brukes som
boliger. Skal man drive næring og Airbnb som ren næringsdrift, får
man gjøre det i arealer som er regulert til det formålet.
Så ønsker vi å
gjeninnføre reglene for leiers forkjøpsrett i boliger der eiendommen
skal seksjoneres. Det er veldig viktig for å sikre trygghet, og
for å sikre at flere har mulighet til å kjøpe den boligen de har
bodd i og leid lenge. Og her ser vi igjen at regjeringspartiene snakker
om eierlinja og om at det er bra, men ikke fjerner regler som gir
rettigheter til dem som leier, til å kunne ha forkjøpsrett. Hvis
en slik forkjøpsrett skal være reell, må den også gi et prisavslag,
slik loven var før. Dette er ikke et kjøp som finner sted i en vanlig
forhandlingssituasjon. Seksjonen er beheftet med en leierett som også
utgjør et verdiminus. Dette er veldig ofte grupper som i dag ikke
nyter de samme fordelene som dem som eier en bolig, og som i dag
ofte har en usikker bosituasjon. Å fjerne rettigheten til prisreduksjon
og kjøpsrett er å svekke eierlinja og botrygghet for dem som leier. Derfor
foreslår vi at dette må på plass igjen i loven.
Så til slutt til
dette med hyblifisering, der regjeringen ikke har kommet med noen
ting. Der foreslår vi at det må lages regler som gjør at man i hvert
fall kan sette en bom for dette når det belaster fellesskapets felles
installasjoner, for hvis alle gjorde det samme, ville dette rett
og slett ikke gå. Det er ikke en veldig innstrammende regel, men
det er i hvert fall et første steg som man burde kunne være enig
om nå, for å få strammet inn på dette. Det er mulig volumet av dette
ikke er veldig stort, men der det forekommer, er det et svært stort
problem.
Jeg fremmer til
slutt forslag nr. 4, fra SV.
Presidenten: Representanten
Karin Andersen har teke opp det forslaget ho viste til.
Torhild Bransdal (KrF) [14:16:24 ] : Jeg er glad for at disse
lovendringene bidrar til å rydde opp i kjørereglene for korttidsutleie
av boligseksjoner. Som kjent har det blitt svært så populært de
siste årene. Vi er ikke imot Airbnb, men vi er for ordnede rammer,
slik at folk ikke opplever at det de trodde de flyttet inn i som
et boligkompleks, etter en stund utvikler seg til å bli et leilighetshotell.
Det går an å forstå frustrasjonen over det. Det endrer boligmiljøet
og bomiljøet drastisk.
Med denne lovendringen
begrenses utleie av boligen til maksimalt 30 døgn og – som hovedregel
– maksimalt 90 dager per år. Da sikres det primære formålet, nemlig
bolig. Men boligeier får mulighet til å ha en inntjening på korttidsutleie,
f.eks. når vedkommende selv er på ferie eller er bortreist av andre
grunner. Den gode sannheten om at min frihet begrenses av møtet
med din frihet – kort sagt, solidaritetsprinsippet – kommer her
til anvendelse og gjør at det ikke er fritt fram for ubegrenset korttidsutleie.
Proposisjonen
adresserer også fenomenet hyblifisering, som er at en boligseksjon
deles opp i flere hybler og leies ut til firma eller andre med kortvarig
behov for losji. Regjeringen arbeider videre med dette, også i forbindelse
med revisjon av plan- og bygningsloven.
Statsråd Monica Mæland [14:18:20 ] : Den 7. desember i fjor
la regjeringen fram forslag til endringer i eierseksjonsloven som
tar sikte på å hindre at profesjonelle aktører driver «leilighetshotell»
i boligsameier. Forslaget bygger på et høringsnotat som Kommunal-
og moderniseringsdepartementet sendte ut i fjor vår, og høringsinstansenes
svar på dette.
La meg gå gjennom
begrunnelsen for hvert enkelt forslag:
Eierseksjonsloven
har i dag en regel som, med noen unntak, forbyr noen å kjøpe flere
enn to boliger i ett og samme sameie. Det har vist seg at det er
lett å gå klar av dagens forbud ved «indirekte kjøp», f.eks. ved
å etablere ett eller flere selskaper som står for kjøpene.
Regjeringen foreslår
nå å utvide regelen, slik at den forbyr indirekte kjøp, og vi mener
dette forslaget vil kunne bidra til bedre bomiljøer i sameiene.
Jeg er glad for å se at det er enighet også i komiteen knyttet til
behovet for å innskjerpe regelen.
Jeg er også glad
for at det er enighet om behovet for å regulere korttidsutleie,
som er det andre forslaget regjeringen kommer med i denne proposisjonen.
Det er mye bra med delingsøkonomien, men det er for delingsøkonomien
generelt – og for korttidsutleie av boliger spesielt – også viktig
å få det i mer ordnede former.
Formålet med forslaget
er å sørge for å kunne bruke de fordelene delingsøkonomien gir oss,
samtidig som det ikke skal gå på bekostning av trygge bomiljøer.
Forslaget sørger for, slik jeg ser det, å sikre de positive effektene
av delingsøkonomien i Norge ved at privatpersoner fortsatt kan leie
ut sin primærbolig over kortere perioder. Samtidig begrenser den
foreslåtte regelen de negative konsekvensene av korttidsutleie for
bomiljøene. Mange boligeiere har opplevd et svært belastende bomiljø
fordi en nabo i realiteten driver korttidsutleie på permanent basis.
Jeg registrerer
samtidig at opposisjonen går inn for en strengere regulering enn
det vi har foreslått. Jeg mener imidlertid at 60 døgn årlig er en
for streng regulering. Jeg presiserer at eierseksjonslovens alminnelige
regel om at bruken av en bolig ikke skal være til skade eller ulempe
for andre brukere av eiendommen, gjelder uavhengig av disse 90 døgnene.
Styret vil derfor kunne sanksjonere sjenerende utleie lenge før
taket på 90 døgn nås. Sameiene kan dessuten ifølge forslaget selv
fastsette en høyere eller lavere grense enn 90 døgn innenfor intervallet
60–120 døgn. Det gjør det mulig å tilpasse regelen, slik at den
ivaretar det enkelte sameiets behov og gir fleksibilitet.
Regelen skal ikke
gjelde ved utlån uten betaling og begrenser ikke muligheten en seksjonseier
har til å låne ut boligen til familie og venner. Siden regelen ikke
skal gjelde for utleie av deler av boligen, er det fortsatt mulig å
leie ut f.eks. ett rom mens man selv bor i boligen. Taket på 90
døgn vil naturligvis heller ikke gjelde for fritidsboliger.
Det tredje forslaget
handler om å gjøre endringer i borettslagsloven. Vi får jevnlig
tilbakemeldinger om at publikum opplever det som veldig strengt
at eieren av en borettslagsleilighet ikke kan låne eller leie ut
boligen sin for en uke eller to, uten på forhånd å måtte søke styret
om samtykke. Derfor foreslår vi å åpne for 30 døgn korttidsutleie
i borettslag, slik at også beboere i borettslag får en inngang til
delingsøkonomien. Jeg er glad for å se at det også er enighet om
dette i komiteen.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Siri Gåsemyr Staalesen (A) [14:22:23 ] : Under høringen i Stortinget
mente flere av høringsinstansene at en grense på 60 dagers korttidsutleie
i løpet av ett år gir en god balanse mellom bomiljø og mulighet
for korttidsutleie. NBBL pekte på at å lovfeste en grense på 90 dager
ville være en utvidelse av tilgangen til å drive korttidsutleie
sammenlignet med dagens situasjon.
Er statsråden
enig i dette, og hvis ikke, hvorfor?
Statsråd Monica Mæland [14:22:52 ] : Jeg har i og for seg akkurat
redegjort for hvorfor vi har landet på noe annet, og også redegjort
for at det er fleksibilitet i systemet for at styrene kan vedta
strengere eller videre adgang til regulering. Det er ikke noen fasit
med to streker under. Vi prøver å løse et problem som er der for ganske
få, heldigvis. De aller fleste steder i landet er ikke dette noe
problem, men der det er et problem, ønsker vi altså å stramme inn.
Samtidig ønsker
vi å ivareta det som er positivt med delingsøkonomien, det som er
viktig, nemlig at vi har respekt for den private eiendomsretten,
at folk kan ha fleksibilitet, og at vi utnytter kapasitet. Dette
er det vi har landet på. Regler er ikke hugget i stein; de kan endres hvis
det skulle vise seg at adgangen her er for vid, men det tror jeg
altså ikke.
Siri Gåsemyr Staalesen (A) [14:23:42 ] : I mai 2017 vedtok
Stortinget at regjeringen skulle komme med forslag for å begrense
hyblifisering. Nå, snart to år senere, har ikke regjeringen kommet
med noen slike forslag. Hvorfor er ikke Stortingets vedtak fulgt
opp med forslag om å begrense hyblifisering, og når kan Stortinget forvente
at disse forslagene kommer?
Statsråd Monica Mæland [14:24:05 ] : Jeg er enig i at dette
har tatt tid. Det er både fordi vi har mye å gjøre, og fordi det
krever mer enn endring i eierseksjonsloven – det krever også endring
i plan- og bygningsloven, og det er et omfattende arbeid. Jeg kan
love at Stortinget snart vil bli forelagt forslag for å hindre hyblifisering.
Vi er helt enig i formålet. Det har tatt noe tid, men vi skal snart
komme med en sak.
Willfred Nordlund (Sp) [14:24:45 ] : Det har vært en diskusjon
om det såkalte eierskiftegebyret som man ønsket å åpne for at man
skal kreve inn. Nå er som kjent Senterpartiet svært skeptisk til
dette, i likhet med flere av høringspartene i denne saken. Grunnen
til det er at det gebyret man snakker om, skal dekke avregning av felleskostnader,
man skal føre ny eier inn i datasystemet, og så skal man sette opp
elektronisk betaling. Med fire ganger rettsgebyret pluss moms, som
jeg regner med statsråden ser som ny inntekt, snakker vi om en gebyrsats
på 4 520 kr, som de aller fleste vil anta kommer til å bli satt
som en standardsats. Det tilsier at en forvalter med 1 000 kr i
timen skal arbeide med dette i en halv dag. Det kan være vanskelig
å se at de få tingene som skal gjøres, skal kreve en sånn sats.
Ser ikke statsråden at dette nå kommer til å bli den nye fastsatte standarden
og et nytt lukrativt område for forretningsførere å kreve inntekter
fra på bekostning av dem som skal selge bolig?
Statsråd Monica Mæland [14:25:44 ] : Jeg oppfatter at det vi
her gjør, er å tydeliggjøre en hjemmel. Dette er ikke et nytt gebyr,
det er et gebyr som kreves inn i dag, men hvor hjemmel tydeliggjøres,
og hvor vi setter en maksgrense. Det er mange som har betalt mer
enn dette gebyret i dag. Så jeg mener at dette er en forenkling og
en forbedring for boligkjøpere.
Willfred Nordlund (Sp) [14:26:04 ] : Jeg takker for svaret.
Jeg er nok av den formening at dette ikke kommer til å medføre en
forenkling og en bedring. Det at man ønsker å fastsette hjemmel
er jo greit, men man kunne lagt seg på en betydelig lavere sum enn
det statsråden og regjeringen legger opp til i forslaget sitt. Det
er altså 4 500 kr pluss moms for å gjøre så enkle grep som å føre
ny eier inn i et datasystem, sette opp en elektronisk betaling og
gjøre avregning av felleskostnader. Det er i hvert fall godt betalt.
Men det jeg lurer
på, er: Hva slags grep er det egentlig man ser for seg å ta på Svalbard?
Det har departementet berørt i sin omtale av hyblifisering i proposisjonen, som
bl.a. lokalstyret har påpekt er en utfordring som man ser?
Statsråd Monica Mæland [14:26:49 ] : Jeg oppfatter at det vi
gjør, er å forenkle og forbedre denne hjemmelen. Dette er en maksgrense.
Vi sier ikke at gebyret skal være akkurat dette, dette er en maksgrense.
Og det er av hensyn til forbrukerne.
Når
det gjelder hyblifisering, må jeg få komme tilbake til det i den
saken vi har varslet, som har tatt litt for lang tid, og jeg skjønner
utålmodigheten, men vi skal komme tilbake til saken.
Karin Andersen (SV) [14:27:23 ] : Statsråden var så vidt inne
på hva endringene for å begrense hyblifisering skal kunne være.
Der vil det etter SVs syn være behov for endringer i plan- og bygningsloven
– og ikke minst i eierseksjonsloven – for å komme dette til livs. Det
er kanskje der det, om mulig, er enda mer belastende for naboer
enn utleie à la hotell, for her er det snakk om svært mange mennesker
og belastninger på fellesanleggene som er helt utenfor det som de
er dimensjonert for. Spørsmålet mitt til statsråden er om hun er enig
i at det er behov for flere endringer i flere lover. Tidligere har
regjeringen signalisert at alt dette kan ordnes gjennom plan- og
bygningsloven, og det tror ikke SV er tilstrekkelig.
Statsråd Monica Mæland [14:28:26 ] : Som sagt: Jeg skal komme
tilbake til det arbeidet vi gjør og forslag til endringer, men nettopp
fordi det handler om å se på flere lover og regler, har dette tatt
noe tid. Hyblifisering er ikke én ting, hyblifisering kan være veldig
mye. Det er jo det som gjør det litt krevende. Når man som lokalpolitiker
f.eks. bygger et hus, regulerer et hus, kan det bo én person i et
hus og det kan bo ti personer i et hus. Man kan ha små familier,
og man kan ha store familier – og man kan leie ut til venner og
bekjente. Dette er ganske vanskelig materie, men det er et stort
problem noen steder, og det må vi prøve å håndheve på en bedre måte
enn det vi har gjort, og det skal vi altså komme tilbake til.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Dei talarane som
heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.
Karin Andersen (SV) [14:29:25 ]: Jeg beklager, men det var
statsrådens svar nå som jeg syntes var uklart. Det høres ut som
om statsråden tror at hyblifisering handler om at noen har store
familier eller ikke. Det er ikke det det handler om i det hele tatt.
Dette handler om at man deler opp en bolig, som er én seksjon eller
én bolig, til svært mange hybler som man så leier ut. Jeg ser statsråden
rister på hodet, men det hun sa i et svar til meg nå nettopp, var
at det kunne handle om det. Da snakker hun vel mer om regulering
av eneboliger. Jeg vet ikke hva hun egentlig mente, men dette handler
om seksjoner eller borettslagsleiligheter, som er vanskeligere å
få gjort disse tingene med fordi de er mer regulert. Dette handler
om profesjonell utleie stort sett, der man deler opp leiligheter
og leier dem ut til enkeltpersoner som ikke er del av samme familie,
og som ofte har korttids leiekontrakter og svært lite ansvar for
det bomiljøet som blir skapt på de stedene der dette foregår. Det
er derfor det haster med å få gjort dette. Det var grunnen til at
jeg mente det var behov for å rydde opp i akkurat det.
Morten Wold hadde
her gjeninntatt presidentplassen.
Statsråd Monica Mæland [14:31:01 ] : Jeg beklager hvis jeg
utydeliggjorde debatten. Poenget er at det ikke er bare der man
deler opp en seksjon og lager flere boenheter, man har hyblifisering.
Man har også hyblifisering hvis nabohuset bebos av ti studenter.
Men forskjellen på at det bor ti studenter eller en familie på ti,
er ikke alltid like tydelig, og det er derfor jeg sier at det krever
en gjennomgang. Det er ikke alt man kan regulere gjennom arealpolitikken
og plan- og bygningsloven, for dette er en ganske stor problemstilling
som har flere sider. Mitt poeng var ikke å forvanske debatten, men
å forklare at det kan være ganske komplisert å regulere hvem og
hvor mange som kan bo i ulike enheter.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.