Kirsti Leirtrø (A) [14:12:43]: Jeg har ikke hørt folk som står på perrongen og venter på et fullstappet, forsinket tog, irritere seg over logoen.

En skal være veldig forsiktig med å gå inn i styrets arbeidsområde og beslutninger, men nå ser vi det som helt nødvendig å fremme et forslag hvor vi ber om at navnevalget blir diskutert i Stortinget, og ikke minst at en tenker seg om én gang til før en beslutter. Sjelden har vi vel sett et sånt folkelig engasjement og opprør rundt en navneendring. Det er ikke uten grunn. Staten er eneeier, og samferdselsministeren er generalforsamling. Vi skulle derfor gjerne likt å vite hvilke styringssignaler som ligger bak forslaget om å fjerne navnet NSB til fordel for Vy. Det er historieløst.

Vi har hørt få argumenter for hvorfor dette er nødvendig, men ett vi har hørt, er at NSB ikke lenger er Norges Statsbaner. Det er feil. NSB er fortsatt det eneste togselskapet staten Norge eier.

I andre land heter statens togselskap fortsatt det samme. Begrunnelsen der er at det er et kvalitetsstempel, en trygghet og en merkevare, f.eks. DB i Tyskland. Selskapet oppsto riktignok ikke før på 1990-tallet, men det var etter en sammenslåing av statsbanene til Øst-Tyskland og Vest-Tyskland, som ble delt etter annen verdenskrig. Deutsche Bahn heter det altså der. SJ i Sverige var Statens Järnvägar. Det heter ikke lenger Statens Järnvägar, men de mente at SJ var et godt innarbeidet navn i det svenske folk, så de beholdt navnet, selv om det der har vært både fusjoner, utkjøp og oppkjøp. Sånn kunne jeg ha fortsatt. Dette er statseide selskap, som nå ønsker seg inn i det norske markedet. Det er altså fullt mulig for NSB å konkurrere i andre land uten å skifte navn. Gjennom 136 år er navnet NSB innarbeidet og er en sterk merkevare i seg selv.

Navneforslaget Vy er i tillegg kontroversielt og signaliserer et brudd med en viktig og lang historie som et folkeeid transportselskap. Det foreslåtte navnet mangler innhold og mening. Det har ingen tilknytning til selskapets virksomhet og er i strid med Språkrådets anbefalinger. Vi hadde håpet at samferdselsministeren lyttet og nå hindret en historieløs navneendring. Det handler i tillegg om å hindre at 300 mill. kr kastes bort, mens pendlere og andre passasjerer venter på forsinkede og overfylte tog – penger som burde ha vært brukt på materiell, avganger og ansatte, ikke på logoer. Merkevarebygging er å løse folks hverdagsproblemer og kollektivbehov.

Høyrepolitikken for norsk jernbane har nådd sitt parodiske høydepunkt. Nå får regjeringspartiene sjansen til å forklare hvorfor de mener dette er klok bruk av våre skattepenger.

NSB er folkets eiendom, og jeg håper virkelig regjeringen nå er i stand til å be styret i NSB om å lytte til folkeopprøret. Dessverre ser det ut til at toget allerede er gått. Logoen er satt i bestilling, selv om generalforsamlingen ikke er før 22. mars. Men det er ikke for sent å trekke i nødbremsen.

Jeg ønsker å anbefale Arbeiderpartiets forslag. Arbeiderpartiet støtter også både Rødts forslag og MDGs løse forslag i saken.

Helge Orten (H) [14:17:12] (komiteens leder): Navnevalg vekker stor oppmerksomhet, naturlig nok. NSB har vært et innarbeidet navn i mange år, både for dem som reiser med tog, for ansatte og for omgivelsene for øvrig. Navnet NSB er for mange synonymt med jernbanen.

Så er det slik at NSB har utviklet seg til å bli et transportselskap som driver med mye mer enn bare jernbane. Selskapet har en stor bussaktivitet gjennom selskapet Nettbuss, og har planer om i enda større grad å bli en helhetlig aktør i transportmarkedet, som skal tilby sømløse og miljøvennlige reiser, fra dør til dør, basert på flere transportmidler. Selskapet har også gått utenfor landets grenser, og har en betydelig aktivitet f.eks. i Sverige.

Ny teknologi gir nye muligheter. Det vil kunne bety bedre og enklere hverdagsreiser for oss som passasjerer. Derfor er det viktig at NSB og andre selskap er i front i denne utviklingen. Å skape gode og attraktive kollektivtilbud er nøkkelen til å få flere til å reise miljøvennlig.

NSBs rolle er også endret som følge av jernbanereformen. Bane NOR har fått ansvaret for infrastrukturen. NSBs oppgave blir å gi et kvalitativt godt tilbud til passasjerene i konkurranse med andre aktører.

Nå var det et annet selskap som vant den første anbudskonkurransen, på Sørlandsbanen, men konkurransen viste også at NSB kunne levere et kvalitativt godt tilbud til en lavere pris enn de hadde levert tidligere. Konkurranse bidrar altså både til en lavere kostnad for staten og ikke minst også til et bedre tilbud for passasjerene.

I en situasjon med økt konkurranse på jernbanen, behov for å se flere transporttjenester i sammenheng og tilrettelegging av dør-til-dør-transport for passasjerene har styret vurdert det som viktig å samle selskapets virksomhet under en felles merkevare og en felles profil. Det er en strategisk vurdering som styret har gjort, og som de mener er nødvendig for å styrke selskapets konkurranseposisjon. Vi kan selvfølgelig ha sterke synspunkt på dette fra Stortingets side, men det er styrets ansvar å håndtere dette i samråd med sin eier. Eieren av NSB er Samferdselsdepartementet og samferdselsministeren. Etter det jeg forstår, har selskapet hatt en dialog med sin eier om disse spørsmålene, og eieren har formidlet at han ikke vil motsette seg navneendringen.

Jeg har forståelse for at selskapet ønsker å framstå med en mer enhetlig profil, særlig tatt i betraktning at selskapet nå er mye mer enn et jernbaneselskap, og at det er behov for å tilpasse virksomheten til en hverdag der selskapet skal gi et mer helhetlig og sømløst tilbud til sine reisende. Det er heller ikke første gangen dette skjer. Andre statlige selskap har også endret navn og profil basert på nye strategiske vurderinger. Det er nok å nevne Televerket, Posten og Statoil.

Det er mange som har sterke meninger om dette navnet, både i og utenfor dette huset, og selve navnebyttet oppleves som uvant for veldig mange av oss. Likevel: Når et samlet styre, inkludert de ansattes representanter, står bak denne beslutningen, og mener dette er viktig for den videre utviklingen av selskapet, mener jeg det også er viktig at vi lytter til det.

Eierstyring av store statlige selskaper må være konsistent. Det betyr at det er samferdselsministeren som er generalforsamling i NSB og opptrer som eier. Da mener jeg det ikke er rett av Stortinget å blande seg inn i denne prosessen, uansett hva vi personlig måtte mene om navnet. Statlig eierskap krever ryddig og konsistent statlig eierskapspolitikk.

Jeg vil melde at for Høyres del vil vi stemme imot de forslagene som er lagt fram, også de løse forslagene som ligger i saken.

Morten Stordalen (FrP) [14:21:16]: Det er nok mange grunner til at noen reagerer på at NSB skal bytte logo. Men én ting kan være å bruke midler i en tid da NSB sliter med å frakte passasjerer. Noe annet er det når man fra Stortinget, som lovgivende og bevilgende myndighet, begynner å blande seg inn i et styrearbeid. Det er betenkelig.

Det er kanskje verdt å minne dem som tviholder på navnet Norges Statsbaner og synes det er et helt naturlig navn å ha på et selskap hvor 7 000 ansatte kjører buss, og som leier ut bybiler – og så er det 3 000 ansatte som kjører tog – på at Norges Statsbaner blir et ganske unaturlig navn på en slik bil eller buss. Når denne debatten reises, og man blander seg inn i bytte av navn, er det litt rart at ikke flere av de samme partiene reagerte den gangen den rød-grønne regjeringen brukte over 300 mill. 2008-kroner på å endre navn i Posten, til Posten og Bring.

Det har vært en sedvane i denne sal, og under skiftende regjeringer, at man ikke blander seg inn i styrets arbeid. Jeg anser at den innblandingen som nå skjer fra en del partier, egentlig er en mistillit til styret. Det viser kanskje at man burde ha hatt en helt annen debatt i denne salen i dag. Det å ha statlig eierskap betyr at man skal være profesjonell. Man har et styre som skal drive forretningsmessig og klokt. Men når landets nasjonalforsamling går inn og engasjerer seg i et navn, da er det lavmål.

For Fremskrittspartiet er det uaktuelt i denne sal å begynne å diskutere navn. Vi bør drive med bevilgninger, så vi får best mulig togtjenester og best mulig mobilitetstjenester, og det er det NSB driver med. Det er buss, og det er bil, og det kan være flere plattformer NSB som et kollektivselskap kan sørge for.

Hvis dagens forslag skulle få flertall, tror jeg man bør reise en helt ny debatt. Er det riktig at staten skal eie et operatørselskap? Det bør kanskje være det store spørsmålet, ikke hva barnet skal hete.

For Fremskrittspartiet er det uaktuelt å støtte forslagene. Fremskrittspartiet har også uttalt at det kanskje ikke var klokt i den situasjonen NSB i dag er i, å bruke penger på å bytte navn. Men vi skal holde oss langt unna å begynne å diktere selskaper på den måten det nå er blitt tatt til orde for fra opposisjonen, og det er rystende.

Bengt Fasteraune (Sp) [14:24:06]: Dette dreier seg, som alle skjønner, om mye mer enn et navnevalg. Norge som en god velferdsstat må ha en grunnleggende infrastruktur i bunnen, både jernbane, telenett, post, elektrisitet og veier. Det må være god styring og langsiktig planlegging som ligger til grunn for den infrastrukturen som vi skal ha i Norge.

NSB har gjennom sin lange historie vært med på å forme landet. NSB er ikke noe vanlig selskap. Det er en del av vår felles historie. Få selskaper og få navn inngir mer stolthet enn NSB. Dette mener Senterpartiet det er verdt å ta vare på og bygge videre på.

Senterpartiet har store ambisjoner for jernbanen. For å frakte folk effektivt og miljøvennlig er vi avhengig av jernbanen. Med en forventet økning i persontrafikken i årene framover, særlig rundt de største byene, er vi avhengig av politisk vilje og styrke, og ikke minst av å kunne styre utviklingen av jernbanen. Det trengs tydelig politisk lederskap for å få det til. Senterpartiet vil ha en satsing på jernbanen som gjør at flere velger å ta toget. Da trengs det økt frekvens og trygghet for at toget kommer når det skal.

NSB har i all tid vært lokomotivet i norsk jernbane. Som eier av NSB er det samferdselsministerens oppgave å sørge for at selskapet står best mulig rustet til å møte framtidens utfordringer. Når NSB nå skifter navn til Vy, med samferdselsministerens velsignelse, føyer det seg inn i en rekke grep som er tatt for å svekke norsk jernbane generelt og NSB spesielt. Denne utviklingen er et resultat av EU-direktiver, konkurranseutsetting og New Public Management. Vi i Senterpartiet ønsker en annen kurs.

Jernbanereformen, som ble igangsatt av den blå-blå regjeringen etter valget i 2013, har i all hovedsak handlet om oppsplitting og konkurranseutsetting. Togmateriell AS skal eie togene, Mantena AS ble opprettet for å drive vedlikehold på togene, Bane NOR skal bygge ut jernbane, og Baneservice skal drifte og vedlikeholde infrastrukturen. Dette er med på å svekke en helhetlig styring av jernbanen.

Dette ideologiske prosjektet til regjeringen bidrar ikke til å bedre jernbanen eller til en mer effektiv transport for passasjerene. Det bidrar til ansvarspulverisering, flere direktørlønninger og en mindre helhetlig jernbanepolitikk. Når samferdselsministeren skal forsvare sin støtte til NSBs navneskifte, sier han at det er «avgjerande for konkurransekrafta til selskapet at vi gjer endringar som bidreg til felles profilering». Hva i all verden er det for en beskrivelse av et selskap som har vært en bærebjelke i over hundre år? Etter Senterpartiets mening hadde NSBs konkurransekraft blitt styrket dersom de fikk et mer helhetlig ansvar for jernbanen i Norge, i stedet for den fragmenteringen som nå foregår. Det ville gitt en tydeligere ansvarsfordeling og et bedre tilbud til passasjerene.

Regjeringen sier det blir billigere å drive ved å splitte opp det gamle NSB. Når man snakker med jernbanefolk, sier de: Det blir ikke flere folk «i pukken» av å holde på slik.

Hva er det som har skjedd etter at vi i går våknet opp, bokstavelig talt, til den store, for mange kanskje triste nyheten at NSB, jernbanens flaggskip, skal bruke 280 mill. kr på å endre navnet til Vy? Folk er forbanna og oppgitt. De vil ikke at statens penger skal brukes på denne måten. De opplever det som arrogant når ansvarlige mennesker står opp og sier at dette bare er småpenger i det lange løp. Jeg tror dette rett og slett er dråpen som fikk begeret til å flyte over. Statsråden vil ikke sette seg imot, men det alle spør seg om, er: Synes statsråden dette er bra? Når statsministeren blir spurt, sier hun: Vi venner oss nok til det. Er det på den måten en statsminister skal bidra til at deres eget selskap skal utvikle seg? Spørsmålet er: Hvor er det man vil? Er hovedproblemet at Norges Statsbaner inneholder ordet «stat»? Er det store mantraet å avregulere og privatisere, med det formål å ta vekk selskapets kobling til staten?

Hva gjør vi? Man bør trekke i nødbremsen og si et klart nei til navnebytte og pengesløsing. Det er ikke opp til styret og ledelsen i selskapet å bestemme, det er opp til generalforsamlingen å bestemme. Det vet alle i denne salen, inkludert statsråden. Vi henvender oss her i Stortinget til eieren, til statsråden. Er det en klok beslutning som eieren, staten – dvs. oss, representert ved statsråden – er i ferd med å gjøre?

Et råd på veien: Bruk ressursene til å styrke, samle og bygge – med stor vekt på å samle den norske jernbanen videre.

Audun Lysbakken (SV) [14:29:22]: Vy: Dette navnet kommer til å bli stående som et monument over en fjollete historieløshet som har fått lov til å bre seg i landet vårt i det siste. Det er blitt sånn nå at skal en gi et selskap et navn, skal det helst ikke ha noe som helst med det selskapet driver med å gjøre, og ingen skal kunne forstå hva navnet betyr. Statlige selskaper har blitt vår tids Erasmus Montanus, og vanlige folk synes stort sett, tror jeg, at en heller får hete Rasmus Berg – eller NSB, for den saks skyld.

Det er likevel ikke navnet i seg selv som gjør at reaksjonene blir så sterke, men pengebruken. 280 mill. kr kunne f.eks. vært brukt til investeringer i nye sovevogner, som kunne gitt oss 50 pst. økning i kapasiteten på nattoget. Derfor er dette også et monument over en annen ting, nemlig en mislykket jernbanereform, en jernbanereform som til nå har gitt oss flere direktører, flere millionlønninger til direktørene og navnesnobberi, men ikke noe bedre tilbud til norske passasjerer.

Det er regjeringen og samferdselsministeren som må ta ansvaret for denne situasjonen, og det er mot dem og ikke mot ledelsen i NSB at den frustrasjonen mange føler, må rettes, for det er gjennom jernbanereformen at NSB har blitt redusert til noe i nærheten av et bemanningsforetak for togpersonalet. Vi burde gjort det helt motsatt i Norge; vi burde samlet jernbanen i ett sterkt selskap som kunne drive norsk jernbane framover, og som kunne sørge for at det ble et bedre tilbud. Og et godt navn på et sånt selskap ville vært NSB. Folk er hoderystende til dette.

Jeg tenker at det fort kan komme til å gå med Vy som det gjorde den gangen det britiske postvesenet skulle skifte navn. I 2001 fant Royal Mail ut av de skulle skifte navn etter å ha hett det siden 1650. På en pressekonferanse la toppsjefen fram det nye navnet, Consignia, og da sa toppsjefen følgende: Det nye navnet beskriver helheten i hva postkontoret gjør, på en måte som «post» og «kontor» ikke kan.

Men folk mente jo at «post» og «kontor» dekket det postkontoret driver med, ganske bra, og derfor skiftet de navnet tilbake igjen til Royal Mail etter ett år. Jeg håper det kanskje går sånn med den norske jernbane også, og det kunne vi jo fått til i dag hvis Stortinget hadde satt foten ned. Vi må stoppe denne meningsløsheten, og SV kommer til å stemme for alle forslag som innebærer det, i voteringen etterpå.

Så registrerer jeg at Fremskrittspartiets talsmann er rystet over at disse forslagene fremmes. Jeg tror folk utenfor dette huset er mer rystet over bruken av de 280 millionene, og det er derfor forslagene kommer. Men jeg registrerer at Fremskrittspartiet nå aksepterer kritikkløst sånt som de ellers ville vært imot. Nå skal de bare være stolte av alt som regjeringen kommer med. Da kan de like gjerne tenke på å skifte navn til f.eks. «Kry».

Jon Gunnes (V) [14:33:24]: Jeg har et håp om at NSB, eller nå Vy, skal vinne ganske mange anbud rundt omkring i landet når de etter hvert blir lagt ut. Og jeg er livredd for at NSB forsvinner helt hvis de ikke moderniserer seg, for det er det som kan skje. Stortinget har vedtatt at alt skal konkurranseutsettes, de er vant til det når det gjelder bussdrift, og dermed er det en fare for at all kompetansen og de flinke folkene som kjører tog rundt omkring i landet i dag, plutselig er borte.

Derfor vil jeg berømme NSBs styre og ledelse for en modig, viktig og riktig offensiv holdning, med merkevarebygging og synlighet med nytt navn. Det er logoer og uniformer og annet markedsmateriell som nå blir skiftet ut til moderne, for å bli i stand til å få flere passasjerer og vinne konkurransen på de strekningene som settes ut. Det er derfor Venstre synes at man er offensive.

Men det må sies at navnet Vy, det har jeg ikke noe veldig stort forhold til. Jeg hører at en skal få både franske og litt forskjellige assosiasjoner fra selve navnet Vy, men som stortingsrepresentant er det kanskje ikke det jeg skal være med og bestemme, hva det selskapet skal hete. De skal altså nå ut og konkurrere og gjøre en samfunnsnyttig oppgave, og om de nå er statlig eid eller privat eid, så skal de gjøre en samfunnsnyttig oppgave for landets befolkning – også i utlandet. De er allerede i Sverige, og Sverige er en naturlig arena å konkurrere i for dette selskapet, og kanskje også videre utover det. Det får nå tiden vise.

Så jeg synes dette er ganske framoverlent, og jeg tror selskapet i dag ikke har vært det, kanskje har man blitt litt stemoderlig behandlet, men mest av alt har man ikke klart å fornye seg og være på passasjerenes side i alle faser. Jeg tror at dette kan gi de ansatte og selskapet en ny boost, som faktisk kan være med og hjelpe dem i konkurransen senere.

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) [14:36:48]: Forslagene fra Arbeiderpartiet og Rødt er mildt sagt oppsiktsvekkende. At et populistparti som Rødt formulerer seg slik de gjør, er så sin sak, men at Arbeiderpartiet, som et seriøst parti med styringsambisjoner, opptrer som om Stortinget skulle være generalforsamling i NSB, det er oppsiktsvekkende. Det er uryddig, og det er useriøst. Det er ikke på den måten vi skal styre det offentlige eierskapet i statlige selskaper. Dersom vi skulle fulgt Arbeiderpartiets linje her, ville det i realiteten bety kroken på døra for offentlig eierskap. Slikt kan vi ikke holde på med.

NSB er et selskap som selv har valgt å gjøre denne navne- og profilendringen. Det er NSB selv som ønsker dette, og regjeringen setter ikke foten ned for det. Om Vy er et godt eller dårlig navn, er ikke et politisk spørsmål som skal avgjøres i Stortinget. Det kan være et følelsesmessig spørsmål for mange, det forstår vi. Det er styret og selskapet som er nærmest til å vurdere hva som må til for at selskapet skal lykkes framover. Som generalforsamling vil ikke samferdselsministeren motsette seg NSBs vilje, sier han. Det er etter vår mening en rett vurdering av statsråden.

Uavhengig av hva vi personlig måtte mene om navnet Vy, og uavhengig av hva vi personlig mener om timingen og økonomien, er dette selskapets eget valg, slik det var for Posten sin del da posthornet forsvant under Senterpartiets ledelse. Det skulle ikke forundre meg om vi om noen år vil humre godt av de uttalelsene vi i dag hører fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet. For det kan vi jo gjøre etter det vi vet fra da Televerket ble til Telenor og Luftfartsverket ble til Avinor.

Den virkelige problemstillingen vi burde ta tak i, og som den rød-grønne regjeringen forsømte i hele sin periode, er hvordan vi skal sørge for at toget blir et framtidsrettet, moderne og konkurransedyktig alternativ for folk. Jernbanen skal og må være et konkurransedyktig transportalternativ i årene som kommer. Da må sektoren fornyes, og det er vi heldigvis i full gang med.

Bevilgningene til sektoren har økt kraftig. Det skyldes bevisst prioritering, og det er en rett prioritering. Derfor gjennomføres det nå en helt nødvendig jernbanereform, slik at vi får flere og bedre togtjenester for pengene. Vi skal ha en fornyelse av jernbanen, mer igjen for hver krone, slik at vi kan bygge ut og skape et bedre tilbud. Det jo det som er det viktigste her.

Vi må huske på at i de åtte årene de rød-grønne styrte, økte vedlikeholdsetterslepet med 1 mrd. kr per år. Dette kom på toppen av et system som allerede slet med gammel og nedslitt infrastruktur. Det akkumulerte etterslepet var på over 17,5 mrd. kr da det ikke-sosialistiske flertallet overtok. Nå er etterslepet på vei ned.

Jeg er glad for at det er et tverrpolitisk ønske om å satse på jernbanen. Selv er jeg oppvokst på Karmøy, der det for 104 år siden ble planlagt jernbane fra Skudeneshavn til Haugesund. Det ble til og med bygd holdeplasser. Men det kom aldri verken skinner eller tog. Derfor ble det satt opp midlertidig buss, som het NSB, Statsbanene. Den heter i dag Kolumbus, og jeg tror folk er mer opptatt av busstilbudet enn av navnet og hvem som kjører.

Når det gjelder toget her i landet, skal det være en sentral del av det framtidige transportsystemet i Norge, og slike forslag som kom her i dag, fører ikke noe godt med seg. Det blir mye støy, det er uryddig, det er useriøst, og det bidrar til å svekke forutsigbarheten i andre offentlige eierskap. Kristelig Folkeparti støtter derfor ikke de forslagene som er fremmet.

Une Bastholm (MDG) [14:41:17]: Et godt kollektivtilbud er ryggraden i et moderne, bærekraftig, rettferdig samfunn. Dessverre sliter NSB med dårlig infrastruktur, manglende modernisering og manglende vedlikehold av skinner og materiell. Det skaper forsinkelser og frustrasjon. Det er derfor svaret ikke er å bytte navn.

Den 6. februar i år skrev Aftenposten at kun 55 av 110 tog som var ute på norske spor den dagen, var i rute – 55 av 110 tog. Bare rundt hovedstaden opplevde pendlerne flere havarerte tog, signalfeil og bruk av ett spor i stedet for to flere steder.

Norsk jernbanehistorie er full av store visjoner og stolte, spektakulære resultater. Men historiene vi fikk denne februardagen, føyer seg dessverre inn i rekken av historier som er alt annet enn stolte.

Verst var det i Lillestrøm, der et lokaltog ved 06-tiden sporet av og havarerte idet det skulle settes i trafikk, og annethvert lokaltog mellom Lillestrøm og Spikkestad ble innstilt. Også på Holmlia fikk et tog tekniske problemer og havarerte, og på linjen mellom Brakerøya i Drammen og Asker var det signalproblemer. Dette skjedde på bare én dag.

Men navnet skjemmer ingen, og det kan godt hende at navnebyttet er lurt, gitt at jernbanen konkurranseutsettes. Jeg er ganske lugn når det gjelder navnet Vy, og jeg som stortingsrepresentant har ikke tenkt å mene noe om selve navnet. Problemet er at alle de som er glad i toget, som har togreisen som sin hverdag, opplever et altfor dårlig togtilbud og forsinkelser i hverdagen. De blir så klart veldig provosert når svaret de får fra regjeringen, ikke er et bedre togtilbud, men at NSB skal få ny farge og ny logo.

De Grønne fremmer derfor i dag tre forslag for å styrke jernbanen i Norge. For det første foreslår vi til behandling i dag at Stortinget ber regjeringen sette navneendringen i bero og fokuserer på å bedre NSBs togtilbud, punktlighet og omdømme. Vi presiserer i forslaget at regjeringen i stedet skal prioritere styrking av merkevaren gjennom bedre planlegging og bemanning som gjør selskapet i stand til å utnytte eksisterende materiell og infrastruktur langt bedre enn i dag. Og sånn jeg hørte Fremskrittspartiets representant i hovedinnlegget, tror jeg til og med Fremskrittspartiet kunne vært enig i det forslaget. Da håper jeg også på Fremskrittspartiets stemme, for toget har ikke gått for å stemme for det forslaget.

Saken om navnebytte av NSB er hele jernbanereformen satt på spissen; det er den tydeligste symbolske konsekvensen av oppsplitting, privatisering og konkurranseutsetting. De Grønne fremmer derfor i dag også to forslag som vi ønsker oversendt transportkomiteen. Vi foreslår at Stortinget må få en evaluering av jernbanereformen og kunne ta stilling til om vi vil skrote jernbanereformen og erstatte den med en integrert modell for organisering av jernbanen i Norge. Da jernbanereformen ble fremmet og vedtatt i juni 2015, bl.a. mot De Grønnes stemme, lovte nemlig regjeringen selv en evaluering av de strukturelle grepene etter fem år.

Det siste forslaget, som vi også håper kan oversendes komité, er at regjeringen skal legge til rette for at NSB AS styrkes og videreutvikles som et moderne transportselskap eid av staten. Jernbane og tog er et komplekst system som bør være integrert, og det er ikke særlig godt egnet for konkurranse, mener vi. Da reformen skulle vedtas i 2015, advarte De Grønne mot det. I denne salen sa vi at en tettere organisering av NSB og Jernbaneverket var et godt tiltak. Men Norge som et lite jernbaneland er ikke egnet til å ha flere enn ett drivverdig togselskap. Vi tror ikke det er veien å gå for å bevare kompetente fagmiljøer og se helheten i togtilbudet, utvikle innovative løsninger og ha en enhetlig kundefront.

Vi har nå et jernbanenett med enorme etterslep på vedlikehold, en jernbanepolitikk uten visjoner og en transportpolitikk for øvrig som mangler både helhet og prioriteringer. Dagens debatt om navnebytte og «rebranding» av NSB er et åpenbart skritt i retning av å selge NSB, slik samferdselsministerens parti, Fremskrittspartiet, har programfestet. Vi i De Grønne vil kjempe mot dette og håper at et flertall i dagens storting vil være med og garantere at NSB AS skal styrkes og videreutvikles som et moderne transportselskap eid av staten.

Med det tar jeg opp mine forslag på vegne av Miljøpartiet De Grønne.

Bjørnar Moxnes (R) [14:46:28]: Det er bra at Stortinget behandler spørsmålet om NSBs navnebytte her i dag. Det er ingenting utidig i at Stortinget vil bruke statens eierskap til å rydde opp i denne saken. NSB er folkets eiendom, selv om de borgerlige ikke liker det. Derfor skal og bør folkestyret ta grep når det trengs.

Mange synes at navnebyttet er latterlig – og det er ikke rart. Det er altså en prislapp på 140 mill. kr per bokstav, og veldig få, utenom statsråden, har rost dette navnevalget. Tvert imot sier folk at de vil ta NSB hjem til jul – ikke Vy. Samtidig handler dette om noe mer enn et navnevalg. Det handler ikke om nostalgi, men om noe mye større enn som så. På tirsdag sa NSBs konsernsjef på pressekonferansen at NSB ikke lenger var dekkende fordi NSB ikke bare driver med tog og heller ikke eier skinnene og togene som tidligere. Men selv om NSB nå driver med buss og også eksperimenterer med bybil, kan det selvfølgelig fortsatt hete NSB – sånn er det med Deutsche Bahn i Tyskland, sånn er det med SJ i Sverige. I tillegg til ordet «bane» består NSB av to andre viktige ord, nemlig «staten» og selvfølgelig «Norge».

Det snakkes nå mye om grønn folie på hundrevis av tog og busser og om tusenvis av såkalt moderne uniformer, men for folk i Norge er NSB noe mer enn en merkevare. Det er jernbanen, som vi bygde og betalte i fellesskap, som knyttet folk i vårt langstrakte land tettere sammen. Lanseringen av Vy er derfor et symbol på en langvarig demontering av Samholds-Norge, en demontering som startet lenge før Erna Solberg tok over etter valgseieren i 2013. Derfor er jeg glad for at en samlet opposisjon nå protesterer, men vi vet at mange partier har ansvar for at offentlige selskaper leker butikk. Det var jo Arbeiderpartiet som kløyvde jernbanen i to og så gjorde NSB om til et aksjeselskap. Dette har Erna Solberg siden akselerert med bl.a. jernbanereformen, men flere partier har ansvar for at blårussen overtar styringen av det som skulle vært, burde vært og skal bli folkets eiendom. Mange føler seg maktesløse overfor et Norge som blir stadig mer privatisert og kommersialisert. Det heter ikke lenger vårt – det heter mitt og ditt. Det heter ikke oss – det heter AS. Det heter ikke NSB – det heter Vy. Vi har en samfunnsutvikling som er på kollisjonskurs med den norske folkesjelen, og med Vy fikk denne frustrasjonen over en langvarig utvikling et tydelig utløp.

Hva gjør så partiet som påstår at de er for folk flest, som sier at de forsvarer norsk kultur? Jo, først går de ut og er mot dette navneskiftet i media. I dag får vi altså fasiten: Det var opp som en løve og ned som blårussens lydige skjødehund. I dag ser vi at Fremskrittspartiet går sammen med de borgerlige i å bruke nær 300 mill. kr på et navnebytte som er helt meningsløst, og som ingen der ute ser noen som helst grunn til å bruke så mye av innbyggernes skattepenger på.

Kampen er ikke over, uavhengig av utfallet i dagens votering. I går vedtok bystyret i Bergen, etter forslag fra Rødt, en uttalelse om å stanse planen om å legge Vossebanen og Bergensbanen ut på anbud. Go-Ahead har fått Sørlandsbanen. Det kommer nye runder og kamper fra regjeringen i Trøndelag i nord og fra EU med jernbanepakke IV. Det blir kamp for en politikk som bryter med regjeringens privatiseringslinje, for å bruke ressursene på å samle, styrke og bygge den norske jernbanen i fellesskap. Den kampen er overhodet ikke over, selv om vi skulle tape og får et vedtak i dag som er en sandpåstrøing av Vy. Vi kommer til å fortsette kampen mot regjeringens politikk, og den skal vi vinne.

Med det tar jeg opp Rødts forslag om å stanse NSBs navnebytte.

Statsråd Jon Georg Dale [14:52:01]: Normalt når statsrådar snakkar i Stortinget om saker som vedkjem statens eigarskap, er det med utgangspunkt i at Stortinget er oppteke av at ein utøver eigarskapet som ein seriøs og profesjonell eigar. Det har eg søkt å gjere også i handteringa av namneendrings- og profilendringsforslaget frå styret i NSB. Utgangspunktet for det er at det er styret som i lag med administrasjonen sit nærast til å gjere vurderingar av kva som skal til for at selskapet skal lykkast kommersielt i ein marknad både i Noreg og, som Stortinget også har vore oppteke av, utanfor landets grenser.

Det er altså styret, selskapet og deira tilsette som igjennom styrebehandling har tilrådd generalforsamlinga å endre dette namnet. Det har ikkje skjedd utan at eigar har vore konsultert. Gjennom ulike informasjonsmøte frå selskapet si side har styret konsultert oss. Vi har stilt spørsmål rundt fleire av dei vurderingane dei har gjort, men samtidig vore ryddige og tydelige på at det er styret som skal ta avgjerder når det gjeld å bestemme profil på selskapet, basert på det dei meiner er nødvendig for at selskapet skal lykkast i marknaden. Grunnlaget for det er ganske enkelt at vi er opptekne av at selskapet skal kunne lykkast. Vi er opptekne av at vi skal ha passasjerar som er fornøgde med jernbana, at dei som driv selskapet, skal finne nye marknader, utvikle selskapet og få fleire til å reise kollektivt. Og det er fleire som reiser kollektivt enn det var for berre få år sidan. I denne regjeringsperioden er det ein vekst i passasjergrunnlaget på om lag 20 pst.

Så er det mange relevante politiske diskusjonar vi kan ha i Stortinget. Men det er styret og selskapet sjølv som er ansvarlege for å finne marknadsmoglegheitene, for faktisk å konkurrere med privatbilen, som gjer at fleire vel å bruke toget. Dersom Stortinget skal detaljstyre det, eller dersom eigar skal detaljstyre det, trur eg vi hemmar selskapets utvikling framfor å forsterke selskapet. Eg opplever at det er grunnen til at Stortinget har meint at vi skal ha eit statleg eigarskap i NSB, ganske enkelt fordi det har ein verdi at vi eig eit selskap som tilbyr kollektivtenester, og som vil utvikle dei til det beste for passasjerane. Difor har vi også gjennomført ei jernbanereform, ei jernbanereform som skal gje betre resultat, og som skal gje lågare kostnader, slik at vi kan bruke meir pengar på å investere i infrastrukturen vår, for å betre oppetida, og for å fornye og effektivisere. Derfor har vi ei jernbanereform, og det begynner å gje resultat. 100 fleire tog dagleg inn og ut av Oslo gjer at fleire vel å reise kollektivt, men det gjer også at selskapets styre har gjort vurderingar av kva som skal til for å ta med seg snart 140 års historie inn i framtida.

Eg har valt å varsle styret om at eg ikkje aktivt vil motsetje meg vedtaka til styret, for eg meiner det er den ryddige måten å utøve eigarskap på. Det betyr at eg ikkje har teke initiativ til denne namneendringa. Eg har ikkje føreslått ei namneendring. Eg har ikkje eingong meint at det var nødvendig med ei namneendring, for det ligg ikkje til meg. Då staten gjennomførte jernbanereforma, lét vi NSB behalde namnet sitt, vi meinte ikkje det var nødvendig å endre. Men styret i selskapet, som er juridisk ansvarleg, som har ansvaret for å leie selskapet gjennom ei omstilling som gjer at fleire vel å reise kollektivt, vel å bruke toget, meiner det er nødvendig med ei felles profilering, med eit felles merkevarenamn, både i Noreg og når dei konkurrerer ute. Eg meiner det er ryddig som eigar å leggje det til grunn. Så vil den erfaringa som selskapet no gjer seg, forhåpentlegvis bidra til at enda fleire passasjerar – i tillegg til å vere fornøgde med alle dei oppgraderingane vi skal gjere på jernbana – opplever at dette er eit selskap som søkjer nye løysingar, som betrar mobiliteten i befolkninga, og som lykkast med å auke kollektivdelen i befolkninga. Trass i alt er det også viktig dersom vi både skal få kvardagen for folk til å fungere, få fornøgde passasjerar og redusere klimagassutsleppa.

Lars Haltbrekken (SV) [15:09:37]: Tirsdag kveld, noen timer etter at nyheten om navneskiftet på NSB kom, skulle jeg ta nattoget til Trondheim. Det er noe jeg ofte gjør. Nattoget er en effektiv og behagelig måte å reise på. Og det er heldigvis ikke bare jeg som synes det. Mange tar nattoget – til og fra Trondheim, til og fra Bergen, til og fra Bodø, og til og fra Stavanger. Men skal man være sikker på å få plass, må turen planlegges i god tid i forveien. Tirsdag kveld hadde det vært så som så med planleggingen fra min side. Jeg sto derfor på perrongen med en reisebillett, men ingen soveplass. Optimistisk gikk jeg på toget, og takket være at noen andre som hadde planlagt bedre enn meg, ikke dukket opp, fikk jeg soveplass.

Jeg vil våge den påstand at om man spurte folk som reiste på Dovrebanen om natten, ville de sagt at det var viktigere å få på plass en ekstra sovevogn enn at NSB skal skifte navn. Så lenge vi ikke gjør noe med sovevogntilbudet, blir det nye navnet på NSB en slags oppfordring om å tenke på Vy, men ta fly.

Enkel hoderegning viser at de 280 millionene som nå skal brukes på navneskiftet, kunne gitt oss kanskje så mye som ni nye sovevogner. Det ville vært en 50 pst. økning i antall sengeplasser på toget. Det ville ha løst plassmangelen nattestid for mange år framover. SV foreslo i fjor høst å kjøpe inn noen ekstra sovevogner. Dessverre fikk vi ikke flertall for det. Samferdselsministeren mente den gangen at det var veldig vanskelig å få til. Jeg fatter ikke det. Er det virkelig viktigere for denne regjeringen å bruke 280 mill. kr på et navnebytte enn å bruke pengene på å forbedre togtilbudet kraftig?

Avslutningsvis vil jeg sitere en nobelprisvinner i litteratur, Bob Dylan, som på 1960-tallet skrev låta «It takes a lot to laugh, it takes a train to cry».

Øystein Langholm Hansen (A) [15:12:16]: Det var med stor forundring jeg kikket ned på NSB-appen min i morges. Nå har den fått et lite grønt hjørne, som om noen er i ferd med å rive av NSB-logoen, og den grønne fargen er lik den som ble vist fram på pressekonferansen på tirsdag. Under NSB-logoen ligger det nok en Vy-logo klar, med stor V og liten y, lik den som ble presentert på pressekonferansen på tirsdag.

Det er vemodig å stå her og argumentere for døve ører når vi vet at alt er gjort klart, uten at politikerne har fått mene noe om en stor endring i norsk jernbanehistorie. En regjering som har allergi mot statlig eierskap, pynter nå sannsynligvis bruden for salg. De pynter bruden for 280 mill. kr, minst. Dette er offentlige kroner, fellesskapets penger, som kunne vært brukt på noe ganske annet. For folk der ute dreier dette seg nemlig om jernbanen vår.

For 280 mill. kr kunne man ha rustet opp gjerdene langs Sørlandsbanen i stedet for å rive dem ned, slik at Sørtoget slipper å kjøre på husdyr og vilt. For 280 mill. kr kunne vi fått fart i planleggingen av dobbeltsporet på Jærbanen til Egersund, slik at kommunene langs banen kunne fått utviklet tettstedene sine i stedet for å vente på at båndlagt areal frigis en gang langt der framme. For 280 mill. kr kunne vi fått utført ganske mye.

Dette er 280 mill. kr av fellesskapets midler i en sektor som lider av pengemangel. Disse pengene brukes på å endre et godt innarbeidet navn til et navn ingen vet hva betyr i denne sammenhengen. Direktøren for NSB sier at det nok vil ta tre år før folk blir vant til navnet, og det sier egentlig ganske mye.

Jeg er enig med representanten Sverre Myrli som i går sa at det er ingen ende på galskapen. Men det er ikke for sent å snu. Men da må man nok selge de allerede mottatte uniformene, som ansatte i NSB allerede har fått utlevert.

Arne Nævra (SV) [15:15:20]: Endringsforslaget fra NSB er blitt mottatt med sjokk, med tårer, med humor og med alvor – og ikke så lite oppgitthet, tror jeg. Jeg velger alvoret, for her er det et bakteppe som er veldig alvorlig for framtida til norsk jernbane. Representanten Stordalen synes dette er en bagatell. Jeg synes ikke det. Jeg synes dette hører hjemme her i dag, fordi vi nettopp har det bakteppet jeg nevnte.

Alle som følger med i denne saken, og som har fulgt med på norsk jernbane de siste par årene, forstår at en navneendring for så vidt er en slags naturlig følge av jernbanereformen. Alt dette anbudshysteriet som vi har sett, at det vi mener er klare offentlige oppgaver, mer og mer kommer ut på anbud – en skal ikke ha mye politisk teft for å skjønne at for denne regjeringa skal NSB-navnet ut fordi selskapet heter Norges Statsbaner. Det er altså «stat» i navnet her, og da er det noe som skurrer for enkelte. Jeg vil ikke spekulere på om det har vært politiske føringer – mer enn det som er sagt av statsråden i dag – men uansett kan en på et vis forstå NSB, som må føle at deres posisjon er utsatt. NSB føler seg utsatt, selvfølgelig gjør de det. Og det er selvfølgelig fordi vi har det politiske klimaet som vi har.

Det er akkurat som om man føler at man må kamuflere navnet «statsbane», at en må kamuflere navnet, slik at man posisjonerer seg bedre i en konkurransesituasjon. Hva er dette for noe? At man skal skjule sin historie og sin stolthet etter over hundre år – hva er dette for noe? Man kan da i all verden lage fargerike logoer, endre logoen, endre satsingen, markedsføringen – alle andre tiltak – men navnet kunne vel stått seg.

Så er det et poeng som er ganske viktig, som er veldig underkommunisert, og det har med identifikasjonen til et firma å gjøre. Jeg har sett det på andre områder. Jeg har sett det innen luftfart, f.eks. innen SAS, der de ansatte var stolte av selskapet sitt. Det samme har NSB vært. De har følt et ansvar. Når de ansatte der så en feil, gikk de og rettet opp den feilen. Så de en mangel, gikk de og rettet opp den mangelen. Var det søppel der, tok de det også, selv om det ikke var deres ansvar – for de hadde en identifikasjon. Den kan bli borte.

Dette går selvfølgelig også på økonomisk produktivitet. Det går på suksesshistorien til Norges Statsbaner, som kan få et skudd for baugen. Så får jeg se om en får tid til å fylle ut den i tide.

Kårstein Eidem Løvaas (H) [15:18:34]: Da jeg engasjerte meg og kjempet for å komme inn på Stortinget, hadde jeg drømmer, jeg hadde planer – jeg tror kanskje jeg til og med hadde vyer. Felles for dem var at jeg ønsket å jobbe med viktige saker – vedta budsjetter, prioritere, vedta lover. Lite visste jeg at jeg også skulle ende i en navnekomité og i en logojury.

Det prinsipielt vanskelige med at Stortinget blander seg inn, er allerede nevnt av flere av dem som har vært på talerstolen i dag. Dette ligger i tillegg – mener jeg – langt utenfor hva vi bør prioritere å bruke tiden vår på. Det er som kjent mye flyt mellom politikken og PR-bransjen, men her inne er vi politikere, og vi burde ligge unna PR-arbeidet. Dog tror jeg at både Vy og PR-folket som står bak, nå er svært lykkelige. Vi gir dem med en ubetalelig oppmerksomhet virkelig valuta for pengene.

Man kan mene hva man vil – og det gjøres det jo også her i dag – men jeg synes vi må løfte blikket. Vi sløser med nasjonalforsamlingens tid, og vi vanner ut oppfatningen av oss selv og vår evne til å prioritere hva vi bør engasjere oss i. Det har vært mange navnedebatter. Man kan mene hva man vil om Equinor, om OsloMet, om Ambita og om Vy. Vi kan fyre løs og mene mye om det, men vi skal ikke bruke Stortingets talerstol til å mene noe om disse sakene.

Prinsippene har vært godt dekket av flere, inkludert samferdselsministeren. Jeg synes at den underliggende debatten som vi aner her, nok er motivasjonen for forslaget – og ikke det enkle forslaget slik det høres ut, nemlig at man ønsker å reversere navnevalget.

Åsmund Aukrust (A) [15:20:29]: Tog er min favorittmåte å reise på. Man kjører miljøvennlig, man kjører på skinner, man kommer stort sett fram i riktig tid. Men også vi som elsker toget, hører mange klager – om at toget kommer for sent, at det er for få avganger, at det er fullt, at det er dårlig internettdekning, at det er dårlig informasjon, og at det er for høye priser. Men jeg har ikke hørt en eneste person som sier at man ikke benytter seg av toget, eller klager på navnet på togselskapet, og i alle fall ikke hørt en eneste person som mener at det er fornuftig å bruke nesten 300 mill. kr på en navneendring.

Denne regjeringen driver ikke en togpolitikk for å bygge landet. De oppretter nye selskaper, nye direktører, de splitter opp og privatiserer. Isteden burde de brukt all sin tid på å bygge flere skinner og kjøpe nye tog.

I debatten i dag om navnet på selskapet hører vi forskjellige typer argumentasjon. Noen sier at det er uhørt at vi i det hele tatt diskuterer det. Vel, man skal være ganske langt inne i politikerbobla for ikke å skjønne at dette er en debatt som folk er opptatt av. Dette sløseriet og navnejåleriet er ikke noe folk vil ha noe av.

Det argumenteres med at NSB ikke kan hete det fordi det sier lite om hva NSB driver med. Jeg synes det er flott at NSB også vil satse på elbiler. Men «vyer» og «vy» sier jo ikke noe som helst om hva dette selskapet skal drive med. Man hører også om at det må moderniseres. Ja, hvorfor må det egentlig det? Er det sånn at ministeren og høyresiden mener at Coca-Cola, Hurtigruten, IKEA, Volvo og andre også burde bytte navn – de har jo hett det samme lenge? Hurtigruten driver jo ikke bare med båter, de driver også med mye annet. Eller gjelder dette bare for NSB?

Det framstår som at denne regjeringen har en allergi for ordet «stat». Det snakkes om NSB – eller for den saks skyld Statoil, som vi hadde en debatt om i våres – som om dette er et hvilket som helst selskap. Det er det ikke. Det er eiet av folket. Det er vår felles eie. Vi har alle en grunn til å ha en mening om det.

Men dette er høyresidens politikk for å privatisere. Det har blitt sant, det som Linda Hofstad Helleland sa da hun var leder av transportkomiteen for Høyre. Under overskriften «Slik vil Høyre knuse NSBs togmonopol» sa hun:

«Vi skal skvise så mye tannkrem ut av tuben at Ap ikke får puttet det tilbake.»

Vel, i dag er det bare å gratulere Høyre med gjennomslag for sin ideologiske politikk, men for sakens skyld er det trist. Jeg må si at jeg er overrasket over hvor servile både Venstre og Kristelig Folkeparti, men også mange av Fremskrittspartiets representanter, er i denne saken, og at ikke de skjønner at dette er en politikk som splitter ytterligere opp og legger grunnlaget for ytterligere privatisering av vårt felles togtilbud.

Jonny Finstad (H) [15:23:47]: Ja, vyrde president, navnet skjemmer som kjent ingen. Det var en dåp for et par dager siden, NSB ble født på ny. Jeg oppfatter denne debatten slik: Det handler ikke om hvorvidt man liker navnet eller ei, det handler mye om nostalgi. Styret har staket ut en ny kurs for NSB, en profilering for framtiden, og styret mener at strategien er riktig.

Det snakkes om at NSB er en merkevare. Ja, klart det er en merkevare. Men er det en god merkevare? Det er både òg, kanskje. Skal vi følge opposisjonens retorikk her i dag, er ikke det en positiv beskrivelse av jernbanen i Norge.

Men det er et viktig prinsipp i denne saken i dag. Det handler om eierstyring, som flere har vært inne på. Jeg spør: Har det egentlig skjedd før at Stortinget har overprøvd styret i et statlig selskap? Jeg har i likhet med mange andre her i salen vært ordfører og vært generalforsamling. Kanskje har man vært uenig i disposisjoner styret har gjort, men man har ikke gått imot styret. I så fall må man avsette styret. Er det det Stortinget ønsker? Dette er en utidig innblanding fra Stortinget.

Det blir beskrevet med ord som fjollete, galskap, navnesnobberi – men det var det ikke da Posten omprofilerte seg, og da Telenor fikk nytt navn. Så jeg spør: Er det én regel i posisjon for de rød-grønne og en annen i opposisjon? Dette handler mest om en ideologisk omkamp om jernbanereformen – det er det vi har hørt her i dag. Dagens problemer i jernbanesektoren er ikke av ny dato, og derfor har denne regjeringen økt budsjettet med 80 pst. Det har foreløpig gitt en passasjerøkning på 20 pst.

I Høyre er vi veldig glad i å forandre for å bevare. Vy har jo allerede spart masse, masse penger takket vært opposisjonen. Det er vel ingen i dag som ikke vet hva Vy er. Den profileringen og merkevarebyggingen som er gjort de seneste dagene, er det verdt å sende en stor takk til opposisjonen for. Jeg tror at budsjettet for omprofilering i Vy kan tas kraftig ned.

Marit Arnstad (Sp) [15:27:06]: Det er bestandig et svakhetstegn, når en skal forsvare en beslutning, at en framstiller beslutningen som både stor og liten på samme tid. Noen talsmenn framstiller det som en bagatell, som en «navnekomité», mens andre talsmenn framstiller det som veldig dramatisk om det ikke blir gjennomført, som Venstres talsmann gjorde, som rett ut sa at han var bekymret, for hvis ikke navnet blir endret, kan NSB forsvinne helt og tape konkurransen med andre. Når posisjonen velger å framstille en beslutning på den måten, som både stor og liten på samme tid, er det et svakhetstegn i seg sjøl når det gjelder den beslutningen som skal tas.

Hvis Venstres talsmann virkelig er bekymret for at NSB kan forsvinne, må jeg si at hvis det skulle skje, er det ene og alene Venstre, Kristelig Folkeparti, Høyre og Fremskrittspartiets ansvar. Det er de som til sammen har brutt opp og splittet opp norsk jernbane i nye selskaper, nye direktører og nye millionlønninger. Det er de som har fratatt NSB oppgaver. Det er den største trusselen mot de ansatte i NSB – ikke at Stortinget engasjerer seg i et navnevalg.

Med oppsplittingen har vi fått enda mer ansvarspulverisering og enda større mulighet for at selskapene skylder på hverandre. Senterpartiet har ment og mener fortsatt at vi burde gått motsatt vei – samlet jernbanen i ett sterkt selskap som kunne drevet norsk jernbane framover.

Spørsmålet er: Er dette bare en navneendring? Det var egentlig ganske befriende at representanten Stordalen fra Fremskrittspartiet sa det som det var. Vi ser nå at NSB bare er et operatørselskap, og en må kunne spørre seg: Er det riktig at staten skal eie et operatørselskap? Det er kanskje det representanten Stordalen sier, det handler om: Hvorfor ikke privatisere NSB nå, når en likevel har strippet det for oppgaver og nå endrer navnet? Det kan ses på som en forberedelse til det, sjøl om det neppe skjer på denne sida av valget, sjølsagt.

Høyre og Fremskrittspartiet gjemmer seg bak styret. Det er sjølsagt bekvemt, men Stortinget prøver ikke å blande seg inn i styrets arbeid. Stortinget blander seg inn i det generalforsamlingen skal vedta, og generalforsamlingen er statsråden, og han er ansvarlig overfor Stortinget. Eierskapsprinsippene i staten er sjølsagt differensiert, alt etter om det er børsnoterte selskap med statlig eierandel eller heleide, statlige selskap en snakker om. Representanten Finstad sa at det ikke går an å overstyre et heleid, statlig selskap og avsette styret. Jo da, det går an. Som statsråd har jeg gjort det. Det er fullt mulig hvis en bare våger og vil det og har en politisk holdning.

Det er ikke navnet som er NSBs problem. Problemet er at vi alle ønsker at en skal bruke pengene på å få togene til å gå i tide. Ingen vil ha et «slow train coming».

Morten Ørsal Johansen (FrP) [15:30:26]: Endelig, etter snart ti år på dette huset og i denne nasjonalforsamlingen, får jeg lov til å være med og diskutere navnet på et transportselskap.

Men, sies det fra talerstolen, dette er noe mer enn et navnevalg. Og ja, det er det. Det det dreier seg om, er mistillitsforslag mot et sittende styre i et statseid selskap – for det er nettopp det det er. Her ber man statsråden om å overstyre det som er styrets oppgave. Det er ingenting annet enn mistillit, og det er ikke Fremskrittspartiet med på – vi er ikke med på å fremme mistillit mot et styre på grunn av et navn.

Det er litt fornøyelig å høre at Arbeiderpartiet og Senterpartiet sier at denne regjeringen svekker jernbanen. Den forrige regjeringen, den rød-grønne, gjorde det beste de kunne for at infrastrukturen i NSB skulle forfalle. Det har vel knapt vært satset så lite på jernbane som under de rød-grønne. Denne regjeringen har i hvert fall vist at jernbane er viktig, og har satset på det.

Det er også en smule fornøyelig å høre argumentasjonen som brukes når det gjelder punktligheten til NSB. La meg minne om at den strekningen som vel er best på punktlighet, er Gjøvikbanen – som for øvrig er konkurranseutsatt, og med stor suksess.

Men man kan mene hva man vil om tidspunktet for et slikt navnebytte. Man kan også mene hva man vil om navnet, og det er lov. Men én ting er i hvert fall sikkert: Styret var rimelig geniale, slik det er blitt sagt her tidligere, da de satte i gang denne debatten. For når denne uken er omme, er det ingen i Norge som ikke vet at NSB nå heter Vy. Det tror jeg de har spart ganske mange markedsføringskroner på.

Helt til slutt: Det blir sagt at man skal lytte til folket. Ja, man skal lytte til folket, men samtidig bør vel en nasjonalforsamling ha tillit til og lytte til et styre bestående av svært kompetente folk, der de ansatte i selskapet selv er representert, som har valgt å gå til det skrittet de gjør. Jeg tror ikke de gjør dette for moro skyld, jeg tror de gjør det fordi de har et genuint ønske om å utvikle Vy til å bli et godt og framtidsrettet transportselskap i Norge og i resten av verden.

Nils Aage Jegstad (H) [15:33:31]: Denne saken kommer opp fordi den ikke dreier seg om det den egentlig dreier seg om. Det er framsatt to representantforslag som handler om navneskiftet til NSB, men det debatten har dreid seg om – og som det i bunn og grunn også dreier seg om for veldig mange i denne salen, har jeg skjønt – er en omkamp om jernbanereformen. Den reformen er vi i ferd med å gjennomføre, og den hadde et grundig forarbeid før den ble vedtatt i Stortinget i 2015. Nå er vi i gjennomføringsfasen.

Det som har vært viktig, er egentlig å klarere forholdet mellom hvem som har ansvar for hva. Jeg må si at i avisene, når jeg nå om dagen leser om forsinkelser, signalfeil og alt mulig, blir alt kastet over på NSB – NSB har skylden for alt som går alt. Jeg har hele tiden sagt at NSB er mye bedre enn sitt rykte. Ansvaret til NSB er å frakte passasjerer, og når jeg hver dag står på Vestby stasjon og ser toget komme to minutter før tiden, er jeg veldig fornøyd. Og hvis jeg kunne få halvtimesavgang på disse togene, ville jeg ha vært enda mer fornøyd. Men om toget er grønt eller rødt, om det heter NSB eller Vy: Så lenge det står Stabekk foran på toget når jeg skal innover, eller Moss på toget utover, er det det viktigste for meg som passasjer.

Det strømmer faktisk folk til togene i disse dager. Det er ikke noen svartmaling der ute, for folk står på perrongen, og vi har fulle tog – alle innsatstogene er fulle. Det er satt inn hundre flere tog bare de siste årene, og passasjerene strømmer til. Toget er konkurransedyktig, men det er ikke et spørsmål om navn – det er et spørsmål om å ha togene.

Så er det en annen sak jeg også har lyst til å nevne, og det er at man trekker dette lenger fordi det er opportunt å diskutere privatisering av ting som er statlig eid. Det står ikke en tøddel i noe dokument i forbindelse med jernbanereformen om at NSB skal privatiseres – ikke en tøddel. Det er en sak for eierskapet, og det vil måtte komme i en eiermelding. Men det er ikke noen signaler om at det med privatisering er et tema i denne saken. Den dreier seg om det den egentlig dreier seg om: navn.

Stein Erik Lauvås (A) [15:36:32]: Jeg representerer Østfold, så til statsråden, på vegne av mange: Hvilke konkrete forbedringer vil togpendlerne på Østfoldbanen merke ved at man nå skal bruke om lag 280 mill. kr på å endre navnet fra NSB til Vy?

Arne Nævra (SV) [15:37:14]: Som siste taler trur jeg også jeg kunne nevnt ganske mange jernbanestrekninger som kunne trengt et løft for de 280 millionene. Utviklingen av denne debatten har vist at navnedebatten inneholder noe mer enn bare et skifte av et navn. Det er det berømte bakteppet, som jeg har vært innom flere ganger, og jeg vil si det så sterkt at dette er et ledd på veien til å ødelegge norsk jernbane sånn som vi kjenner den i dag.

Jeg har lyst til å poengtere at vi har sett en slags handlingslammelse når det gjelder tiltak på jernbanen, og når det gjelder utbygging. Vi må ta med oss utsettelse av intercityutbyggingen, vi må ta med oss alt det som har skjedd rundt tekniske problemer det siste året, den siste vinteren, og at vi ikke klarer å håndtere den store passasjerveksten som vi har vært vitne til, på en god måte. Samtidig viser regjeringa en fantastisk handlingsiver, en handlekraft, når det gjelder å opprette nye selskaper og å konkurranseutsette. Det er dette vi har sett, og det er denne motsetningen, disse to forholdene, som gjør at vi er bekymret.

Det er riktig som representanten Jegstad sier, eierskapet til NSB står det ikke noe om. Men det går an å være bekymret når vi ser denne utviklingen. Vi kan være bekymret for at det skal komme en skurk på veien før vi ser ham. Vi ser tendensene, vi ser hvilken vei dette går, og vi er bekymret. Og det er mange ansatte som er bekymret, ikke minst de som har jobbet i NSB i mange, mange år.

Regjeringa har nærmest allergi – det ble sagt før her i dag – mot offentlig drift av viktig infrastruktur. Der går det et klart politisk skille, og det vil være der framover også. Det er selvfølgelig derfor vi håper på å ta grep om et par års tid, eller før, for å få gjort noe med dette. Vi ønsker selvfølgelig at jernbanen igjen skal samles om et ansvar, et felles ansvar, for å få gjort noe med jernbanen, både på drift og vedlikehold, under en offentlig paraply. Mer komplisert er det ikke.

Jeg har ikke noe imot vyer. Jeg har filmet mange visuelle vyer i mitt tidligere liv, men her ser jeg ikke så mange vyer. Jeg ser mer en logring, en innretning og en innpassing til en jernbanereform hvor et nytt navn passer bedre. Jeg ser ikke noe annet. Og jo da, jeg ser akkurat det lille poenget med at busser og tog skal ha samme navn, selvfølgelig. Det kunne jo kanskje hett NSB.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [15:40:30]: Historie er en fordel for enhver nasjonalforsamling og ethvert demokrati som faktisk ønsker at framtiden skal bli bedre. Denne debatten er veldig interessant og viktig, for det handler rett og slett om at det er et forsøk, som nå pågår på flere områder, på å omskrive en historie. NSB har vært et demokratisk styrt selskap, et verktøy for å transportere folk trygt i landet vårt, til jobb, til venner, på ferie, i fritid. Det har vært et verktøy for å sørge for at den infrastrukturen som vi har betalt for sammen, kommer hele landet vårt til gode.

Det var nok noen på den liberalistiske høyresiden som var litt usikker på hva man egentlig skulle mene da NRK med Lykkeland viste en viktig del av vår historie og hvordan demokratiet kan bygge en bedre framtid. Da Statoil ble opprettet, var det stor politisk uenighet om man skulle få et demokratisk verktøy for å sørge for bedre framtidsutsikter. Og når man fjerner bevisstheten i befolkningen over tid, er det om to generasjoner ikke sikkert at det er så mange som vet at det faktisk har vært mulig å styre samfunnsutviklingen demokratisk ved å utnytte naturressurser, fordele dem på hele folket – eller sørge for transportmuligheter for å binde landet sammen.

Når da høyresiden får fullført planen sin med å selge ut og privatisere Vy, er til sjuende og sist spørsmålet: Hvordan skal vi i demokratiet sammen sørge for at noen skal operere alle strekningene i Norge? Det norske demokratiet og den norske regjeringen vil jo da mangle et verktøy for å sørge for at så skjer. Allerede vet vi at det er flere jernbanestrekninger som blir underprioritert når det kommer til infrastrukturen, ved at man f.eks. utsetter elektrifisering av dem. Men nettopp de samme underprioriterte jernbanestrekningene vil jo være de første som går ut av drift når staten og fellesskapet ikke lenger har et verktøy for å drifte dem, for man kan ikke tvinge noe privat selskap til å drifte disse strekningene, som blir de minst lønnsomme.

Så dette er et langt større spørsmål enn noen på høyresiden prøver å late som. Dette handler om historie, demokrati og om vi skal leve i en markedsliberalistisk verden, der det å selge klær er det samme som å forvalte naturressurser eller å forvalte infrastrukturen. I Arbeiderpartiet synes vi det er veldig viktig at det går noen prinsipielle skiller. Det er det Norges Statsbaner egentlig handler om. Det er derfor Arbeiderpartiet er for en jernbanepolitikk hvor vi eier og drifter jernbanen i fellesskap.

Karin Andersen (SV) [15:43:48]: Det er litt artig med en heftig debatt om jernbane, for hvis vi hadde snakket om jernbane for 15 år siden, hadde det vært ganske stille her.

Jeg har hørt flere nå, særlig fra Fremskrittspartiet, som har vært oppe og snakket om en historie som er usann. Jeg tror jeg er den lengstsittende stortingsrepresentanten i dagens storting, og jeg har vært med en stund, og jeg vet akkurat når investeringene i norsk jernbane snudde, og det var da det ble en rød-grønn regjering og vi firedoblet investeringene i jernbanen. Og hva hadde skjedd i årene før, med Fremskrittspartiets budsjettframlegg på jernbane? Jo, det var store kutt. Lederen i samferdselskomiteen, Kenneth Svendsen fra Fremskrittspartiet, var til og med ute – og det finnes jo på Google, på nettet – og ville legge ned Bergensbanen, legge ned Rørosbanen, legge ned Solørbanen. Og Per Sandberg var ute og mente det samme. Så hører vi nå at det liksom er første gangen det er satset på jernbane. For å si det sånn: Da får jeg gratulere de andre i regjeringen hvis de har klart å nedkjempe Fremskrittspartiet på dette.

Jeg har vært en togentusiast i hele mitt liv og har i mange år fått beskjed om at jeg bærer havre til en død hest. Det frykter jeg kanskje snart skjer igjen, for det som skjer nå, er at Norge alltid løper etter andre land og gjør det dumme andre land har gjort, når de har sluttet med det, fordi de ser at det ikke fører fram.

Denne navnestriden som har dukket opp nå, er jo bare et symptom på noe som er galt og sjukt. Jernbanen er et felles ansvar som vi bør drifte som en felles enhet, fordi det henger så nøye sammen. Det kan være litt ulike som kjører på vegen, men på toget er det liksom ikke mulig å plassere inn så fryktelig mange andre, for alle må bruke det samme sporet. Det er det vi da jeg gikk på høgskolen og lærte økonomi, kalte et naturlig monopol.

Derfor bør ikke disse ulike delene splittes opp, de bør eies og driftes av det offentlige. Vi bør investere langt mer i jernbanen, for jernbanen er nemlig framtida – hvis vi sørger for å holde den samlet, og sørger for nødvendige investeringer, både i drift, i vedlikehold og i oppgradering av materiale.

Kirsti Leirtrø (A) [15:47:01]: Eierskap handler om god dialog og signaler fra eier til styret. Jeg tenker at om statsråden i sin dialog i forkant hadde sagt til styret at navnet skal stå fast, hadde vi ikke stått her i dag.

Jeg må også bemerke dette med «tidenes satsing på jernbane». Finstad og Johnsen sier at det er 80 pst. økning i budsjettet til jernbane. Dessverre har de pengene gått til den såkalte jernbanereformen: til direktørlønninger, til oppsplitting av selskap og til et anbudsregime.

Hvert år de siste fem årene har Arbeiderpartiets alternative budsjett hatt mer til jernbane enn det dagens regjering har fremmet forslag om. Det har vi kunnet ha fordi vi ikke har prioritert skattelette til dem som har mest fra før. Vi har heller ikke villet bruke pengene på en såkalt jernbanereform.

Og til Moxnes må jeg si: Det var ikke de rød-grønne som gjorde om NSB til et AS, det var det Bondevik-regjeringen som gjorde.

Statsråd Jon Georg Dale [15:48:40]: Det er sikkert mange interessante diskusjonar ein kunne hatt som oppfølging av dette, men det hadde vore ein fordel om stortingsrepresentantane – som Leirtrø no sist – faktisk snakka sant når dei var på talarstolen i Stortinget. Vi har ikkje auka løyvingane til norsk jernbane med 80 pst. og brukt pengane på ei jernbanereform. Vi har investert i dobbeltspor. Vi har planlagt, vi har kjøpt ut grunn, vi byggjer jernbane, og vi betrar vedlikehaldet. Det er det vi brukar pengar på – berre i 2019 over 10 mrd. kr i investeringar, fornying av spor, betra vedlikehald. Det er avgjerande viktig, og vi satsar massivt på det.

Eg kan ta kritikk for mykje, og regjeringa toler kritikk for mykje, men det er urimeleg når Arbeidarpartiet må tildekkje kritikken med faktiske feil. Dei gjer det gong etter gong – og det vert ikkje meir sant av den grunn. Vi har ei regjering som evnar både å løfte løyvingane til infrastruktur og samtidig å reformere. Og vi sparer då milliardar av kroner som vi reinvesterer i den same transportsektoren – porteføljen til Nye Vegar: reduserte kostnader med 20 mrd. kr, ei reforminnsparing, auka samfunnsnytte og nye 30 mrd. kr. Når vi no får betra resultat på vedlikehald, når vi investerer i nye signalanlegg, betyr det noko for vår evne til å få toga fram i tide. Det er det passasjerane bryr seg om.

Vi kan gjerne ha ein namnediskusjon i Stortinget. Eg aksepterer at Stortinget vel å bruke tida si på det, og eg skjønar at for mange passasjerar er det rart å endre namn på NSB. Men Arbeidarpartiets representantar, opposisjonen, må prøve å snakke sant om kva som faktisk er løyvingsendringane for norsk jernbane og norsk infrastruktur, og ikkje minst prøve å sjå litt av dei effektane vi har fått – meir infrastruktur for pengane, fleire passasjerar på toga, fleire daglege avgangar inn og ut av Oslo, hundre i talet kvar dag, reform i transportsektoren, som bidreg til at vi får meir infrastruktur, reinvesterer, opnar dobbelt så mykje motorveg i 2019 som snittet i den perioden Arbeidarpartiet var med og styrte sist. Pengane i samferdselssektoren er ikkje brukte på reformkostnader. Dei er brukte på effektivisering og betre resultat – for det er det passasjerane bryr seg om til slutt.

Karin Andersen (SV) [15:51:45]: Jeg synes statsråden må merke seg at passasjerene og mange av oss i opposisjonen ikke forstår at statsråden aksepterer å bruke så mye penger på et navneskifte. Det var vel det som var utgangspunktet for denne saken.

Ja, det er riktig at det brukes mer penger, men det skulle da jammen bare mangle. Denne regjeringen har jo verdensrekord i oljepengebruk. I år brukes det over 230 mrd. kr ekstra i statsbudsjettet. Ingen regjering har noensinne hatt så mye penger til disposisjon som denne regjeringen. Man kan da ikke stå og kaste alle pengene ut av vinduet, eller gi absolutt alle pengene i skattelette til de rikeste. At de har investert en del av pengene i jernbane, skulle bare mangle, så vi får noe varig igjen for pengene.

Alle partier på Stortinget har lagt inn sine prioriteringer i NTP, og vi har prioritert i våre budsjetter – litt annerledes enn regjeringen, men ganske mye mer på jernbane. Så forestillingen om at regjeringen gjør så veldig mye mer enn alle andre, er ikke riktig. Er det sånn at man tenker seg at man skulle brukt det samme budsjettet som man brukte for seks, sju eller åtte år siden? Det er mer penger inn i statsbudsjettet i dag, det er ganske mye høyere inntekter, og da skulle det bare mangle at regjeringen ikke hadde brukt noen av dem på å oppgradere infrastrukturen f.eks., som det har vært bred enighet om i denne salen når det gjelder infrastrukturen på jernbane. Forskjellen er at opposisjonen, i hvert fall SV, har ønsket en sterkere satsing på jernbane – i motsetning til noen av de investeringene som regjeringen vil gjøre på motorveier, som verken er lønnsomt eller riktig i forhold til klima, de utfordringene vi har der, og det å få passasjerene over på kollektivtrafikk og tog.

Jeg synes det virker som om statsråden ikke tar på alvor de alvorlige signalene som kommer på denne typen pengebruk, og at han ideologisk mener at den oppsplittingen som regjeringen holder på med, er riktig. Jeg bare minner om at de som har gjort dette før oss, ikke har hatt spesielt gode resultater med det, og det er ingen grunn til å gjenta andre lands feil. Det blir kostbart, dyrt og dumt.