Presidenten: Næringskomiteen
har med grunnlag i § 22 sjuande ledd andre punktum i Stortingets
forretningsorden bedt om ein debatt om næringsverksemd på Svalbard.
Etter ønske frå komiteen vil presidenten
føreslå at taletida vert avgrensa til 10 minutt til komitéleiaren
frå Senterpartiet, 5 minutt til kvar av dei andre partigruppene
og 10 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil presidenten føreslå at
det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve høve til åtte
replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og
at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får ei taletid på inntil 3 minutt.
Presidenten vil vidare gjera merksam
på at det i forretningsordenen er teke inn ei føresegn om taletida
for slike debattar, ved at ein representant frå kvart parti får høve
til eit uavgrensa tal innlegg. Desse talarane er melde inn til presidenten
på førehand. Også medlemer av regjeringa som deltek i debatten,
vil ha høve til eit uavgrensa tal innlegg.
– Det er vedteke.
Første talar er Geir Pollestad,
leiar i næringskomiteen.
Geir Pollestad (Sp) [14:14:26 ] (leiar i komiteen): Stortingets
næringskomité har teke initiativ til debatten om næringsverksemd
på Svalbard. Det er – så vidt eg veit – tredje gongen det vert halde
ein initiativdebatt, og det er første gongen næringskomiteen har
teke initiativ til dette.
Bakgrunnen for debatten er forslaget
i statsbudsjettet om å avvikla koldrifta i gruvene i Svea og Lunckefjell på
Svalbard. Eg skal kort gjera greie for dei faktiske forholda i saka
– eller temaet for debatten – utan å gå unødvendig mykje inn på
tala. Dei er det mange av i denne saka, og dei har det til felles
at dei stort sett er forbundne med betydeleg grad av usikkerheit.
Det er Store Norske-konsernet, som
eg heretter vil kalla Store Norske – som er 100 pst. statleg eigd
– som driv verksemda gjennom selskapa sine. Per i dag er det berre
den såkalla Gruve 7 som er i produksjon. Kol frå denne vert i stor
grad brukt til å forsyna kraftverket som produserer straumen på
Svalbard. Sviktande kolprisar, krevjande marknadsutsikter og store
tap på valutasikringsavtalar har gjort at staten ved fleire anledningar dei
siste åra har vore nøydd til å tilføra selskapet ny kapital. Det
har dei siste åra vore såkalla driftskvile i Svea og Lunckefjell.
Styret i Store Norske meiner, ifølgje
budsjettproposisjonen, at framleis driftskvile i 2018 ikkje er å
anbefala. Eg oppfattar òg budsjettproposisjonen slik at styret no meiner
det er lønsamt å ta opp igjen gruvedrifta. Regjeringa har innhenta
ei ekstern vurdering av styret sine forretningsmessige vurderingar,
ulike alternativ og dei marknadsmessige vurderingane av kolprisen
framover.
Litt forenkla kan ein gjera nokre
oppsummeringar. Det er tre alternativ som ein står framfor, anten
å avvikla drifta i dei to gruvene, fortsetja med driftskvile eller
å starta opp igjen koldrifta. Både styret og den eksterne konsulenten
til regjeringa – og for så vidt regjeringa – oppfattar eg slik at
ein vender tommelen ned for framleis driftskvile. Då er det to alternativ:
avvikling eller å ta opp igjen drifta. Regjeringa tilrår ei avvikling.
Konsulentfirmaet Deloitte har vurdert marknadsutsiktene for koldrifta
i åra framover og har òg vurdert Store Norskes vurderingar og konklusjonar.
Store Norske har òg, bl.a. ved hjelp av rådgjevarar, vurdert kostnadene
for avvikling og opprydjing. Det må kunna seiast at uansett kva for
eit val ein tek, vil kostnadene kunna verta betydelege. Dei seinare
dagane har det vore ein korrespondanse mellom komiteen og departementet
om kostnadene ved opprydjing. Næringsministeren seier at det kan
indikerast at kostnadene endar på om lag det dobbelte av det som
er lagt til grunn i budsjettproposisjonen. Der er det snakk om 700 mill. kr
over fire år.
Det er viktig å hugsa at sjølv om
koldrifta i dei siste åra har vore ein utgiftspost på statsbudsjetta,
har det òg vore mange tider i selskapet Store Norskes over hundre år
lange historie då dette har vore ein inntektspost for staten.
Regjeringa har vidare varsla at
det skal leggjast fram ein nærings- og innovasjonsstrategi for Svalbard
som Innovasjon Noreg skal leia arbeidet med. Han er venta i 2018.
Det skal altså takast ei stor avgjerd som påverkar svalbardsamfunnet,
og det skal me gjera i forbindelse med statsbudsjettet.
Komiteen vil med denne debatten
både sikre merksemd rundt saka og få svar på dei spørsmåla som vert reiste,
og at det kan skje gjennom ein open debatt. Eg ser fram til debatten,
som altså ikkje handlar om alle spørsmåla knytte til Svalbard. Mange
av desse vart godt belyste då svalbardmeldinga vart behandla i Stortinget,
etter Innst. 88 S for 2016–2017. Difor er temaet for initiativdebatten
næringsverksemd på Svalbard.
Eg vil no gå over til å seia litt
om Senterpartiets posisjon i saka. Svalbardpolitikken er viktig
for oss, og gruvedrifta er eitt av dei beina som svalbardsamfunnet
står på. Det er viktig å sikra næringsaktivitet som legg til rette for
at Svalbard framleis kan vera – og skal vera – eit familiesamfunn.
I dei tidlegare rundane som har vore om ekstra løyvingar, bl.a.
når det gjeld driftskvile, har Senterpartiets utgangspunkt vore
å stå på det breie fleirtalet – danna breie fleirtal saman med regjeringspartia
og òg danna eit breitt fleirtal beståande av fleire opposisjonsparti
– for dei vedtaka og dei løyvingane som er gjorde. Men Senterpartiet
har òg vore veldig tydeleg på at ei eventuell avgjerd om avvikling
av koldrifta på Svalbard skal vera eit resultat av ei politisk avgjerd
og ikkje eit resultat av marknadsmessige forhold. Ein kan jo diskutera lenge
og vel kva ein står overfor her, for det er ikkje snakk om ei fullstendig
avvikling av koldrifta som prinsipp, men eg oppfattar òg at det
ligg noko meir enn reint marknadsmessige forhold til grunn for avgjerda.
For Senterpartiet er dette ei vanskeleg
sak, og me har før dagens debatt ikkje konkludert. Me meiner at
regjeringa i budsjettproposisjonen svarer ganske dårleg på kva for
grunnlag dei har trekt konklusjonane sine på. Deloitte har på relativt
kort tid utarbeida ein rapport om framtidsutsiktene for kol. Det
er berre ein ting å seia om desse vurderingane: Dei er forbundne
med betydeleg usikkerheit. Usikkerheita er om mogleg endå større knytt
til kostnadene ved å rydja opp, og det er for Senterpartiet litt
uklart korleis ein forlengd driftsperiode vil påverka opprydjingskostnadene.
Og dette er òg uklart for oss: Med den drifta som no er i Gruve 7,
er det usikkert kor lenge ressursane som forsyner kraftverket på Svalbard,
vil bestå, viss vedtaket om å stengja ned får fleirtal.
Senterpartiet meiner òg at regjeringa
er seint ute med å setja i gang eit arbeid med ein nærings- og innovasjonsstrategi.
Dette arbeidet burde ha vore sett i gang då ein gjekk over til driftskvile.
Det er også ein veldig stor grad av usikkerheit om kva for næringsmoglegheiter som
finst på Svalbard, så lenge det er knapt om straumforsyning. Me
frå Senterpartiets side føler at Senterpartiet er bakpå i saken,
og at me skal ta ei stor avgjerd med vel mykje usikkerheit. Senterpartiet
har møtt LO Svalbard, og eg må seia: Det er to ganske ulike verkelegheitsforståingar
ein vert møtt med når ein møter arbeidarane som har vore i gruvene,
og når ein høyrer og les forslaget frå regjeringa i saka. Usikkerheita
om opprydjinga er òg knytt til kva tid ein kjem i gang. Det vert
varsla at ein kan vera i gang sommaren 2018. I så fall vil kostnadene
vera 158 mill. kr. Viss ein ikkje greier å koma i gang i 2018, vil kostnadene
vera omtrent det same, nemleg 140 mill. kr.
Tilbake til energiforsyninga, som
eg meiner er veldig sentral når ein diskuterer ny næringsverksemd.
Det er sagt at det forbetra kolkraftverket på Svalbard vil ha ei levetid
på 20–25 år, betydeleg lenger enn den kolreserven som er i Gruve 7,
med dagens drift. Det forventar eg at statsråden vil koma nærmare
inn på i debatten.
Senterpartiet vil følgja debatten
i dag, og han vil vera ein viktig del av avgjerdsgrunnlaget vårt
i ei sak som er viktig for Svalbard, men som òg er viktig for Noreg.
Nils T. Bjørke hadde her
teke over presidentplassen.
Eirik Sivertsen (A) [14:24:04 ] : La meg få lov til å starte
med å takke komiteen for å ha tatt initiativ til denne debatten.
Svalbard er en viktig del av det suverene norske territorium, som
dessverre altfor ofte får for lite oppmerksomhet i middagssamtalene
rundt om i det ganske land. La meg også få lov til å takke komiteens
leder for en veldig grei, saklig framstilling av noen av de faktiske
forholdene og for invitasjonen til å delta i en diskusjon som ikke
bare handler om kulldrift på Svalbard, men som også handler om næringsvirksomhet
på Svalbard.
Jeg deler komiteens leder, representanten
Pollestad, sin oppfatning om at hvorvidt det skal drives kullgruver på
Svalbard, ikke er en ren markedsmessig vurdering. Det er også en
politisk beslutning – også i lys av den kulturen og historien det
representerer. Det er heller ikke sånn at Arbeiderpartiet skal konkludere
i denne debatten, men jeg skal være såpass tydelig at jeg sier at
vi får se hvilke opplysninger som ligger på bordet når budsjettet skal
behandles, men med de opplysningene som for øyeblikket ligger på
bordet, er konklusjonen at tiden er kommet for å avvikle kulldriftvirksomheten
på Svalbard. Så er det et litt mer nyansert bilde, for det er noen tidsperspektiver
her. Det er forskjell på å drive kullgruvevirksomhet for salg rundt
omkring i verden, og det å forsyne energiverket på Svalbard med
kull fram til en ny løsning er på plass.
Det er også gode økonomiske grunner
til å stoppe denne virksomheten. Jeg er ikke helt sikker på at representanten
Pollestad har rett i sin påstand om at det har kommet betydelige
inntekter til statskassen av kulldrift opp gjennom historien. Hvis
man ser på den nyere historien, er det i hvert fall et fåtall år
det i særlig grad har vært inntekter fra kulldriften. Men at man
har hatt andre finansielle inntekter knyttet til valutasikring osv., har
det vært eksempler på.
Det er også i dagens verden, i 2017,
der vi har et ganske nedslående Bonn-møte bak oss, en betydelig
politisk kostnad for den arktiske nasjonen Norge å drive med kullutvinning
i Arktis. Det er kostnader vi bærer med oss når vi forsøker å gjøre
andre viktige grep for nasjonen.
Jeg tenker også at oppryddingskostnaden
etter avvikling av gruven i Svea vil komme uansett. Det er et spørsmål
om når vi skal ta den. Vi kan selvfølgelig diskutere nåverdi og
regningen på det, men det ligger en kostnad der. Jeg skjønner at
det er betydelig usikkerhet knyttet til hva den endelige kostnaden
blir. Det er jo ingen som har demontert en gruve i arktiske strøk
før, og jeg forutsetter også at oppryddingen skal gjøres på en miljøforsvarlig
måte etter den høye standarden Norge har som ambisjon å ha på andre
områder når vi opererer i Arktis, og at Norge går foran og viser
hvordan dette kan gjøres.
Energiforsyningen må diskuteres.
Da Stortinget i fjor behandlet svalbardmeldingen, var det et av
de helt sentrale punktene. Stortinget gjorde også et anmodningsvedtak
overfor regjeringen, som regjeringen fulgte opp i revidert nasjonalbudsjett
og gav noen foreløpige svar på hvor man beveger seg. Jeg er glad
for at regjeringen har fulgt opp det, men behovet for at denne avklaringen
kommer raskt på bordet, har ikke blitt mindre med den situasjonen
som har oppstått nå. Så jeg må innstendig be om at statsråden bidrar
til at denne utredningen kommer på plass så fort som mulig, slik
at vi så snart som mulig kan finne en annen bærekraftig og utslippsfri energiløsning
for Svalbard – som både gir trygghet, gir redundans og ikke minst
også har nødvendig kapasitet.
Jeg vil legge til at den utfordringen
vi har på Svalbard, på mange måter er den samme som man opplever i
Alaska, i nordre del av Canada og i deler av det nordre Russland.
Vi snakker egentlig om det amerikanerne beskriver som «off grid
network», med høye energikostnader og lokale utslipp. Det bør være
mulig her, i et samarbeid – gjerne under paraplyen til Arktisk råd
eller andre eksisterende samarbeidsorgan, sammen med amerikanere,
canadiere og andre som har arktiske interesser – å finne moderne,
teknologiske løsninger som gir en framtidsrettet og innovativ energiforsyning
også for miljøet på Svalbard, og som ikke er knyttet til det norske
nettverket.
Margunn Ebbesen (H) [14:29:30 ] : Svalbard er en viktig del
av Norge og Arktis. De overordnede målene for svalbardpolitikken
ligger fast, og ett av hovedmålene er opprettholdelse av norske
samfunn på øygruppen. Det målet har først og fremst vært oppfylt
gjennom longyearbyensamfunnet. Det er rundt ett år siden vi i Stortinget
debatterte svalbardmeldingen, som et enstemmig storting stilte seg
bak.
Bakgrunnen for dagens debatt er
komiteens oppmerksomhet vedrørende det forslaget som ligger i statsbudsjettet
om avvikling av gruvedrift i Svea/Lunckefjell. Men det har over
tid skjedd en endring i sysselsettingsmønsteret på Svalbard. Store
Norske og kulldriften har vært en av hjørnesteinsbedriftene. I Gruve
7 er det fortsatt drift, og det vil det være, i hvert fall i ca.
ti års tid framover, alt etter som hvor mange skift som settes på. Som
følge av de økonomiske utfordringene for Store Norske har de fått
tilført 650 mill. kr siden 2015 samt 300 mill. kr til kjøp av eiendommer.
Samtidig har regjeringen bevilget
penger gjennom både Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Nærings-
og fiskeridepartementet for å sette i gang arbeid med næringsutvikling
på Svalbard. En ny nærings- og innovasjonsstrategi for Svalbard
skal være ferdig våren 2018. Den vil ventelig bidra til å styrke
kunnskapen om nytt næringsliv, nå når kulldriften ikke lenger skal være
den ledende næringsaktiviteten.
Det har siden nedgangen i kulldriften
foregått mye næringsarbeid på Svalbard. Regjeringen har bidratt
med penger til å styrke arbeidet, og både lokalstyret og Innovasjon
Norge har ansatte på Svalbard som jobber med strategi for næringsaktivitet.
Under mitt besøk på Svalbard i oktober fikk jeg møte hun som jobber
med næringsutvikling i lokalstyret. Her fikk jeg god kunnskap om
hva som skjer av ny aktivitet. Dette arbeidet er på langt nær avsluttet,
så en endelig rapport vil ikke foreligge før neste sommer. Men allerede
er mange bedriftsetableringer skjedd.
By- og regionforskningsinstituttet
NIBR har gjennomført samfunns- og næringsanalyser for Svalbard siden
1990-tallet. Den siste analysen ble lagt fram nå, i november 2017,
og den forteller mye om samfunnsutviklingen over tid. Den viser
at Svalbards økonomi er under omstrukturering, og at sysselsettingsveksten
i andre næringer har erstattet mye av sysselsettingsbortfallet etter endringen
i kulldriften. NIBR-rapporten konkluderer med at de siste årenes
reduksjon i aktiviteten i kulldriften ikke har gitt så sterke utslag
i total sysselsetting på Svalbard, og at dette skyldes at det har
vært en stabil satsing på alternativ basisaktivitet når det gjelder
både FoU og reiseliv. Og når aktivitet og sysselsetting er opprettholdt,
har også befolkningstallet vært stabilt.
Kulldriften har som sagt fra tidligere
tider vært en viktig bærebjelke for dette samfunnet. Men kulldriften har
hatt en mindre avgjørende betydning de senere årene. Dette startet
flere år før stansen i Svea/Lunckefjell, nemlig da endringene i
tariffbestemmelsene mellom ansatte og Store Norske medførte at en
stor del av de ansatte ikke har vært fastboende, men har pendlet
mellom Svea og fastlandet. Men det er klart at stansen i Svea/Lunckefjell
nok også medfører en reduksjon i bosetting på Svalbard. Derfor er
den jobben som gjøres med å finne annen, alternativ næringsaktivitet,
viktig.
Et annet moment som er viktig, er
at andelen norske statsborgere har gått noe ned. Dette er nok mye
på grunn av at den nye aktiviteten i stor grad er knyttet til turisme
og forskning. Derfor blir det interessant å følge med på utviklingen
framover, om man klarer å skape ny aktivitet på Svalbard som også
tiltrekker seg norske arbeidstakere.
Utgangspunktet for regjeringen er
tydelig gjennom svalbardmeldingen og svalbardbudsjettet: at Longyearbyen
skal være et levedyktig lokalsamfunn, som er attraktivt for familier,
og et samfunn som bidrar til å oppfylle og understøtte de overordnede
målene i svalbardpolitikken.
Jeg ønsker å avslutte med å gi en
honnør til svalbardsamfunnet for den måten de har stått sammen på,
og måten de har håndtert de vanskelige årene de har lagt bak seg,
på. Både skredulykken og nedbemanningen i Store Norske har vist
et samhold og en overlevelsesevne som det står respekt av. Dette
samholdet og de tallene vi nå ser for ny aktivitet på Svalbard,
gir en god pekepinn på at det vil lykkes for svalbardsamfunnet,
med god hjelp fra regjering og andre for å skape ny aktivitet på Svalbard.
Morten Ørsal Johansen (FrP) [14:34:47 ] : Først vil jeg si
at det på en måte er bra at vi har en initiativdebatt om situasjonen
og de utfordringene som er på Svalbard, og den næringsutviklingen
som utspiller seg på øygruppa. Det jeg imidlertid må innrømme, er
at jeg var litt usikker på hva som ville komme ut av en sånn debatt
som ikke ville komme i budsjettdebatten. Men jeg er glad for debatten,
jeg tror svalbardsamfunnet er glad for at vi har en sånn debatt.
Svalbard har lange tradisjoner for
næringsaktivitet, og næringsvirksomheten startet med jakt og fangst
allerede på 1600-tallet. På 1900-tallet begynte kullvirksomheten,
og denne aktiviteten har dannet grunnlaget for det samfunnet vi
i dag har på øygruppa. Virksomheten har fram til i dag bidratt til
en vesentlig og stabil helårlig aktivitet i Longyearbyen.
Den utviklingen vi ser i dag på
Svalbard, har pågått over en årrekke. En gradvis bredere næringsstruktur
i Longyearbyen har medført at samfunnet ikke er like avhengig av
gruvevirksomhet som tidligere. De næringene som har vokst fram samtidig
med kullvirksomheten, er næringer som også har naturlige fortrinn,
herunder spesielt reiseliv og forskning. Det finnes imidlertid også
andre næringer med betydelig sysselsetting på Svalbard, slik som
bygg- og anleggsbransjen, tjenestenæringer og offentlig virksomhet.
Den gradvise utviklingen av et mer
differensiert næringsliv er en fordel for framtidig næringsutvikling
og for etablering av nye arbeidsplasser i Longyearbyen. Aktiviteten
i næringer som industri, bygg og anlegg samt hotell og restaurant
har en sysselsettingsutvikling som i betydelig grad sammenfaller
med utviklingen innen bergverksdriften. Kullvirksomheten er imidlertid
fortsatt betydningsfull, med rundt 100 ansatte i Store Norske, så lenge
driftshvilen varer.
Når vi da skal trekke linjer i næringspolitikken
på Svalbard, er det viktig å tenke på hva vi som politikere kan
gjøre for å legge til rette for næringsutvikling på øygruppa. Vår
oppgave er ikke å utpeke hvilke bedrifter og nye private arbeidsplasser
som skal være aktuelle framover. Myndighetenes og politikernes rolle
er først og fremst innenfor rammen av svalbardpolitikken å legge til
rette for at nye arbeidsplasser kan skapes innenfor de næringene
der Svalbard har naturlige fortrinn.
Innenfor reiseliv og forskning synes
det å være gode muligheter for utvikling av nettopp dette. Også
innenfor tjenestenæringen, infrastruktur og logistikktjenester, maritim
sektor og varehandel er det potensial for nye arbeidsplasser og
økt verdiskaping. I så henseende må vi forholde oss til at den generelle
næringsaktiviteten i Norge trekker nordover. Fiskeriaktivitet trekker
nordover som følge av varmere vann, og petroleumsnæringen øker også
sin aktivitet i nord, da mye av de uoppdagede petroleumsressursene
ligger i de nordlige delene av kloden. Cruisetrafikk og reiselivet
er økende, spesielt i nordområdene. Alt dette har betydning for
Svalbard.
For å møte denne utviklingen er
det også helt avgjørende at en styrker beredskapen på Svalbard,
særlig i havområdene. Jeg er glad for at regjeringen har hatt fokus
på dette, og at dette ble satt på dagsordenen da svalbardmeldingen
ble behandlet i fjor, og i beredskapsmeldingen, som ble behandlet
i år. I den sistnevnte meldingen ble det framhevet at Svalbards
geografiske plassering, store avstander og krevende klima gir særskilte
utfordringer innenfor samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet.
Værradar på Svalbard var ett av flere tiltak som ble iverksatt for
å sikre sjøtransporten i større grad, samt at dette også vil gagne
lokalsamfunnets evne til å varsle om forhold som i ytterste konsekvens kan
skade både sivilsamfunn og næringsliv. Intensivering av redningsarbeid,
sjøkartlegging, arktisk beredskapsbase og forhåndslagring av utstyr
er andre tiltak. I tillegg er en styrket tilstedeværelse av beredskapsskip for
søk og redning samt oljeberedskap avgjørende grep.
For å styrke næringsutviklingen
ytterligere er det mitt tydelige budskap at vi følger opp de vedtak
som er behandlet i de tidligere nevnte meldinger, og at vi fortsetter
det alvorstunge arbeidet med å styrke beredskapen på Svalbard til
beste for lokalsamfunnet og næringslivet i framtiden. Tiltakene
må følges opp og evalueres i tiden som ligger foran oss, og det
er viktig at vi er mottakelige for ytterligere tiltak.
Til slutt vil jeg legge til at det
skal utarbeides en nærings- og innovasjonsstrategi for Svalbard.
Som en del av dette arbeidet vil en innhente innspill og vurderinger
fra ulike aktører som grunnlag for gjennomgang av hvilket potensial
som finnes for næringsutviklingen på Svalbard på lengre sikt.
Mona Lill Fagerås (SV) [14:40:03 ] : Stortinget har flere ganger,
slik representanten Pollestad redegjorde for, behandlet spørsmålet
om hvor veien skal gå videre for svalbardsamfunnet. Det har vært
en diskusjon preget av dilemmaer – på den ene siden kullutvinning
og energiproduksjon fra kull, som er noe vi må slutte med, og på
den andre siden at økonomien og samfunnet på Svalbard er så bundet
til kullutvinning at det er utfordrende å endre.
Tiden for handling er blitt overmoden.
Vi kan ikke lenger skyve problemene foran oss. For miljøets del
er det uansvarlig, og for befolkningen på Svalbard er det respektløst.
Svalbard må snarest mulig få muligheten til å delta i det grønne
skiftet.
Nordområdene blir stadig viktigere,
og flere nasjoner har økt fokuseringen på nord, både på grunn av
de store ressursene og fordi klimaendringene kan forstås her. I
dette bildet er regjeringens passivitet nesten umulig å forstå.
Stortinget må gis mulighet til å definere hvor veien skal gå, og
det haster.
Klimaendringene skjer dobbelt så
fort på Svalbard som i resten av verden. Mye tyder på at temperaturøkningen
går fortere enn tidligere antatt, og at issmeltingen i Arktis og
havnivåstigningen er underestimert av klimapanelet. Når isen forsvinner,
får det stor betydning for dyrelivet som er avhengig av isen, f.eks.
sel og isbjørn.
Nettopp i tråd med denne forståelsen
er to tredjedeler av øygruppen gitt vern som nasjonalparker og naturreservater.
Det er et uttalt ønske at øygruppen, som gjerne kalles vår siste
opprinnelige villmark, skal forbli sånn for våre etterkommere, og
at Svalbard skal framstå som et av de best forvaltede villmarksområdene
i verden. SV mener at Svalbard skal framstå som et eksempel på miljøforvaltning
i verdensklasse.
Regjeringen har i årets budsjett
bestemt seg for å redusere kullvirksomheten på Svalbard. SV har
etterlyst dette lenge. Klimaendringene gjør at vi er nødt til å
gå over fra kull til andre fornybare energikilder.
Men regjeringen sier fint lite om
veien videre for framtidens næringer på Svalbard. Det er ingen tvil
om at Store Norske har vært viktig for sysselsettingen på Svalbard.
Men nå trengs det en politikk for alternative arbeidsplasser, og
det er uforståelig for meg at regjeringen har vært så sent ute med
å legge planer for denne situasjonen, som jo har vært varslet lenge.
SV foreslår i sitt alternative statsbudsjett
å bevilge 40 mill. kr til omstillingstiltak på Svalbard. Dette ville vært
en god begynnelse.
Et av hovedspørsmålene for Svalbard
framover er, som representanten Eirik Sivertsen var inne på, hva slags
energiforsyning Svalbard skal ha. Det haster det med å finne svar
på. I dag er Svalbard kullbasert. Det er lansert flere alternativer
som må vurderes nærmere. En fastlandskabel for kraftforsyning fra
Nord-Norge via Castberg-feltet kan åpne mange nye muligheter. Det
er også mulig å gjøre Longyearbyen til verdens første utslippsfrie
lokalsamfunn ved å basere energiproduksjonen på hydrogen. Andre
muligheter må også vurderes og utredes, sånn at beslutningsgrunnlaget
blir så godt som mulig.
Norsk tilstedeværelse gjennom bærekraftig
næringsvirksomhet vil være avgjørende for vår posisjon på Svalbard
i framtiden. Det finnes en rekke muligheter for alternative næringer
som en er nødt til å satse på framover. Datalagring, forskning,
fiskeri, turisme og logistikknutepunkt er virksomheter som blir
trukket fram i debatten.
Tiden er inne for handling. Vi kan
ikke la svalbardsamfunnet seile sin egen sjø mens isen smelter rundt våre
nordligste landområder.
André N. Skjelstad (V) [14:45:19 ] : Det er tredje gang det
avholdes initiativdebatt og for så vidt på mange måter avgrenset
til næringsperspektivet.
Det er mange interessante refleksjoner
til nå, men jeg vil kanskje spesielt trekke fram Eirik Sivertsens
innlegg – jeg kan underskrive på alt som han sa fra denne talerstolen.
Det er et mangfoldig samfunn som man nå står overfor: Hvor skal
vi hen? Jeg tror ikke det nå er tiden for å kikke bakover, for Svalbard
må forvaltes aktivt, i tråd med Svalbardtraktaten.
Dette er et viktig område for Norge.
Venstre vil arbeide for at Svalbard integreres enda tydeligere i
norsk politikk overfor nordområdene og Arktis. Det er viktig å bevare
bosetningen og aktiviteten på Svalbard. Derfor må Svalbard videreutvikles
gjennom satsing på forskning, reiseliv og annen næringsvirksomhet
for å erstatte kullvirksomheten.
I den forbindelse er det viktig
at framtiden til Store Norske avklares i nært samarbeid med lokalbefolkningen
på Svalbard, og at det ikke utelukkes ny næringsvirksomhet i konkurranse
med eksisterende næringer. Venstre vil bidra til å sikre stabile
og forutsigbare vilkår for reiselivsnæringen, i tillegg til at vi
må ha Innovasjon Norges tilstedeværelse på Svalbard. Det er viktig
for å stimulere til innovasjon og nyetablering.
Videre må det også satses mer på
forskning og høyere utdanning. Og når det gjelder reiseliv, mener
jeg at det skal være høy aksept for turistaktivitet innenfor område
10, og at adgang til å etablere næringshytter i området er viktig
for reiselivsnæringen. Jeg mener at det må følges opp med vilje
til å gjennomføre dette i praksis, og at en sikrer en konstruktiv
dialog mellom myndigheter og reiseliv om gjennomføring av etableringen.
Jeg mener at det er viktig at næringen
har et enkelt og forutsigbart regelverk å forholde seg til, som
hensyntar mindre, lokale aktører, f.eks. kan det være vanskelig for
lokale aktører med små fartøy å etterleve melderegimet og frister
for turer til sjøs, som er utformet med henblikk på tilreisende
ekspedisjoner.
Ikke minst er familiesamfunnet Longyearbyen
et av de viktigste instrumentene for å håndheve norsk svalbardpolitikk.
Derfor vil Venstre opprettholde et godt tjenestetilbud for barn
og unge, som å sikre trygge boforhold, inkludert skredkartlegging
i Longyearbyen.
Vi mener at det er behov for en
bred, åpen og modig tilnærming når det gjelder framtidens energiforsyning på
Svalbard. Vi er nødt til å vurdere, som flere har vært innom, både
vind-, sol- og vannkraft, geometrisk kraft, sjøkabel til fastlandet,
gass, eventuelt kull med CO2 -fangst
og -lagring. Den debatten er vi nødt til å ta framover.
Longyearbyen vil være et naturlig
knutepunkt for aktivitet, logistikk og beredskap i Arktis. Derfor
bør vi vurdere om Longyearbyen kan ha flere oppgaver knyttet til
redning og beredskap. Vi vil være med og styrke Kystvaktens tilstedeværelse
i området rundt Svalbard og utrede ikke minst det nye havneanlegget
i Longyearbyen. Her er det et stort potensial innenfor marine næringer
i nord. Den marine næringen har kraft i seg til å bli en ny stor
industri på Svalbard. Her er det avgjørende at man får et raskt
og entydig bilde av potensial, rammeverk og muligheter og av retningen
for næringen, også utover fangst og levering til lokal bruk. I den
forbindelse er det viktig å følge opp funnene i konseptvalgutredningen
for havneutvikling i Longyearbyen.
Når det gjelder en sånn type debatt,
er selvfølgelig flere oss utålmodige. Vi hadde svalbardmeldingen
oppe til behandling i vår. Det ble pekt på en del av disse utfordringene,
men også at vi har bare tiden og veien. Da tror jeg ikke at det
handler om å kikke bakover, men jeg tror det handler om å se på
hva som ligger i mulighetsrommet, og ikke minst, som også Sivertsen
var innom, dette med at vi faktisk har et ansvar. Når vi ser på
møtet i Bonn bare for en tre ukers tid tilbake, er dette også satt
i den sammenhengen, som også representanten Sivertsen sa.
Steinar Reiten (KrF) [14:50:13 ] : Som nyvalgt stortingsrepresentant
har jeg hatt en bratt læringskurve de siste ukene. Budsjettarbeidet
krever sitt når det gjelder å sette seg inn i både proposisjonene
og rutinene for framdrift. Når en i tillegg får en initiativdebatt
om Svalbard som første sak i salen fra næringskomiteen, blir læringskurven
tilnærmet vertikal.
Likevel har det vært svært interessant
å sette seg inn i særegenheter, muligheter og utfordringer ved svalbardsamfunnet.
Inntrykket som sitter igjen etter en helg med lesing av svalbardmeldingen,
er at mulighetsrommet faktisk er stort når det gjelder å videreutvikle
næringsaktivitet, forskning og utdanning på Svalbard i årene som
kommer. Det forutsetter likevel at en del helt grunnleggende forutsetninger
er på plass når perioden med utvinning av kull nå går mot slutten.
All næringsutvikling og bruk av
teknologi krever tilførsel av energi som en grunnleggende forutsetning.
Det er, slik vi ser det, den utfordringen som i størst grad krever
nye løsninger. Det eksisterende kullkraftverket fra 1983 har høye
utslipp av CO2 i forhold
til energiproduksjon, og til tross for omfattende oppgraderinger
har kraftverket en forventet restlevetid på bare litt over 20 år.
Det har vist seg vanskelig å få lønnsom drift i Gruve 7, som forsyner
kraftverket med kull, og gjenværende kullreserver vil med dagens
driftsform og hvis en også tar ut kull av dårlig kvalitet, være
uttømt i løpet av en 20-årsperiode.
Det stiller oss overfor det uunngåelige
spørsmålet: Hva slags energiløsninger er aktuelle for Svalbard når kullet
tar slutt?
Her er tidshorisontene ubehagelig
korte, og det haster med å utrede og implementere ny teknologi basert på
nye og helst fornybare energibærere. Vind- og bølgeenergi kan være
aktuelt, men neppe nok til å forsyne svalbardsamfunnet med lys og
varme i et arktisk klima. Da må vi også være villige til å innse
at LNG kan være et alternativ som er langt mer miljøvennlig enn
dagens kullfyrte kraftverk, kanskje i kombinasjon med et pilotprosjekt
for CO2 -deponering i Adventdalen.
Det er i alle fall teknisk mulig, ifølge en studie fra Universitetssenteret
på Svalbard.
Da Stortinget behandlet svalbardmeldingen
i 2016, uttalte en samlet utenriks- og forsvarskomité at en nå må
vurdere muligheter for å knytte Svalbard til elnettet på fastlandet
med en sjøkabel. Det er ingen som helst tvil om at det vil bli et
svært kostbart prosjekt, men varig og stabil tilgang på energi er
selve forutsetningen for fortsatt bosetning på Svalbard. Da må en
også være villig til å vurdere løsninger, som f.eks. en sjøkabel.
I forbindelse med behandlingen av svalbardmeldingen ba også en samlet
komité om at regjeringen våren 2017 skulle sette i gang en bred
utredning av mulighetene for framtidig energiforsyning på Svalbard
basert på bærekraftige og fornybare løsninger.
Vi i Kristelig Folkeparti mener
at det er den viktigste utfordringen vi nå står overfor i arbeidet
med å sikre fortsatt norsk bosetning på øygruppen. All videre utvikling
avhenger av sikker tilførsel av energi. Tidshorisontene er korte,
energibehovet vil måtte øke med ny og utvidet næringsaktivitet,
og løsningene må være av en slik art at den sårbare svalbardnaturen
ikke blir ytterligere belastet. Vi imøteser utredningen fra regjeringen
om framtidig energiforsyning på Svalbard.
I forlengelsen av det jeg har vært
inne på når det gjelder energiforsyning, vil jeg spesielt trekke
fram en ny mulighet som åpner seg innenfor segmentet reiseliv. For noen
uker siden ble det klart at Ulsteingruppen i Møre og Romsdal har
inngått en kontrakt om å bygge minst ett ekspedisjonscruiseskip
som er spesialbygd for opplevelsescruise i polare strøk. Slike ekspedisjonscruiseskip ser
ut til å kunne bli en ny trend innenfor reiseliv, der bl.a. mediegiganten
National Geographic er med på investeringssiden.
I svalbardmeldingen viser regjeringen
til behovet for videre oppgradering og bygging av ny havneinfrastruktur
i Longyearbyen. Dette blir fulgt opp i NTP for årene 2018–2029,
hvor det er satt av 300 mill. kr i første del av planperioden for
å fullføre arbeidet. Den cruisetrafikken som i dag foregår i farvannene
ved Svalbard, bruker Longyearbyen som anløpshavn, og de nye ekspedisjonscruiseskipene
vil frakte et segment av turister som i særlig grad ønsker naturopplevelser
i barsk polarnatur. Det gir et potensial for videre utvikling av
det landbaserte reiselivet på Svalbard, med ulike opplevelsestilbud
som gir et lavt klimaavtrykk.
Problemet med cruisetrafikken er
likevel store utslipp av eksosgasser fra skip som ligger i havn.
I svalbardmeldingen viser regjeringen til at den ikke ønsker store investeringer
i infrastruktur, bl.a. fordi økt bosetning med tilhørende næringsaktivitet
vil gi økt miljøbelastning. Større tilgang på ren energi vil likevel
gjøre det mulig å etablere landstrømsanlegg for skip i Longyearbyen, noe
som i vesentlig grad vil kunne redusere miljøulempene ved denne
formen for turisme.
Statsråd Monica Mæland [14:55:09 ] : Svalbard og svalbardrelaterte
problemstillinger er et viktig område. Det er sentralt for Norge,
og det er en prioritet for regjeringen. Derfor er vi også opptatt
av å ha en framtidsrettet svalbardpolitikk som bidrar til å nå de
målene vi har.
Regjeringen foreslår i statsbudsjettet
for 2018 å avvikle Store Norskes kullvirksomhet i Svea og Lunckefjell. Bakgrunnen
for dette har vi gjort rede for i budsjettproposisjonen. La meg
likevel få komme inn på noen av hovedpunktene i vurderingene.
Å spå hvordan kullprisene langt
fram i tid utvikler seg, er en vanskelig øvelse – ingen kan vite
det sikkert. Det som imidlertid synes helt klart, er at det ikke
er grunnlag for å forsvare en gjenoppstart ut fra et forretningsmessig
perspektiv. Til det er risikoen i prosjektet og risikoen for betydelige
tap for staten for stor. Det er også vurderingen til departementets
rådgiver, som har vurdert forslaget som er lagt fram av selskapet,
og som har konkludert på en veldig tydelig måte. Det er også selskapets
vurdering at det er svært stor usikkerhet omkring de forutsetninger
de har lagt til grunn for lønnsomheten av oppstart og videre drift
av Svea og Lunckefjell.
Jeg kan heller ikke se at det er
kommet fram nye, avgjørende argument i etterkant av regjeringens
forslag til budsjett som påvirker hovedkonklusjonen i den forretningsmessige
vurderingen vi har foretatt.
Som det framgår av budsjettproposisjonen,
er det regjeringens vurdering at det nå ikke foreligger svalbardpolitiske
hensyn som tilsier at gjenoppstart forsvarer de betydelige kostnadene
og den betydelige risikoen det er for tap. Selv om kullvirksomheten
historisk har vært drivkraften i den lokale økonomien, har Longyearbyen
nå fått et vesentlig mer variert næringsliv, og kulldrift vil nå
være en av mange næringsvirksomheter.
Så er det slik at staten også har
andre virkemidler for å ivareta sine svalbardpolitiske hensyn, eksempelvis gjennom
direkte eierskap til grunn på Svalbard.
Departementet har som en del av
budsjettframlegget også lagt fram forslag til rammer for Store Norskes virksomhet
framover. Vi legger opp til at hovedvirksomheten til selskapet skal
være drift av Gruve 7 i Longyearbyen.
Regjeringen kan ikke se tungtveiende
grunner for at Store Norske skal få en bredere virkemiddelrolle
for å bidra til videre utvikling på Svalbard. Det er vår vurdering at
andre aktører kan ivareta dette på en bedre måte. Det økte næringsmangfoldet
i Longyearbyen gjør også at Store Norskes rolle for longyearbyensamfunnet
ikke er av like stor betydning som tidligere. Med bakgrunn i dette
legger vi opp til at Store Norskes virksomhet utover gruvedrift
ikke utvides, og at virksomheten utover driften av Gruve 7 skal
drives på forretningsmessig grunnlag og innenfor rammen av svalbardpolitiske
hensyn.
Vi har også varslet at vi må vurdere
nærmere boligvirksomheten som Store Norske i dag driver. Det er
naturlig, sett i lys av utviklingen. Vi vil også vurdere organiseringen
av grunneiendomsforvaltningen som Store Norske i dag driver på oppdrag
fra departementet.
La meg likevel være veldig tydelig
på at Store Norske også med regjeringens forslag fortsatt vil spille
en viktig rolle i longyearbyensamfunnet og være en betydelig aktør,
både gjennom driften av Gruve 7 og betydningen av dette for Longyearbyen
og gjennom oppryddingsprosessen i Svea og Lunckefjell. Oppryddingsarbeidet
vil være et omfattende prosjekt, som vil gi betydelig aktivitet
de nærmeste årene. Det vil også bidra til å gi longyearbyensamfunnet
ytterligere tid til omstilling.
La meg i den forbindelse, og i denne
sal, også få understreke at denne type oppryddingsprosjekter er
komplekse og omfattende. Det er betydelig usikkerhet knyttet til
kostnadene for oppryddingsarbeidet som skal gjøres. Det har vi også
understreket i budsjettproposisjonen, og jeg viser i den forbindelse
til mitt brev av 28. november og av dags dato til Stortinget om
dette. Usikkerheten knyttet til oppryddingsarbeidet endrer likevel
ikke på konklusjonen om at kullvirksomheten nå bør avvikles, og
at opprydding bør iverksettes.
Fra regjeringens side er vi opptatt
av å utvikle longyearbyensamfunnet videre. Nye arbeidsplasser innenfor
reiseliv og annen næringsvirksomhet og en fortsatt utvikling innenfor
forskning og høyere utdanning er veldig viktig for å få dette til.
Derfor arbeider jeg nå med bl.a. en egen nærings- og innovasjonsstrategi
for Svalbard, som vil gjennomgå hvilket potensial som finnes for
næringsutvikling på Svalbard på lengre sikt. Jeg legger etter nyttår
opp til å reise til Svalbard for å få innspill fra lokalsamfunnet
til dette arbeidet. Derfor arbeider også regjeringen med en egen
forskningsstrategi for Svalbard. Derfor er vi også positive til
at man ser nærmere på nye næringsmuligheter på Svalbard, f.eks.
landing av fisk og skalldyr knyttet til lokal sjømat og reiseliv.
Derfor har regjeringen også satt av 300 mill. kr til ny kai i Longyearbyen
i Nasjonal transportplan, og vi ser også på andre omstillingstiltak.
Et samfunn med differensiert næringsstruktur
vil være mindre sårbart for endringer i markeder, enkeltnæringer
og enkeltbedrifter. Det er derfor ønskelig at det utvikles et bredere
og mer sammensatt næringsliv på Svalbard. Dette er noe av det regjeringen
er opptatt av. Og allerede i 2015 ble det bevilget totalt 50 mill. kr
til arbeidsplasser og omstilling i Longyearbyen. En betydelig del
av midlene gikk til Innovasjon Norge, som har brukt midlene til
mobilisering av næringslivet og til å støtte 27 innovative prosjekter
på Svalbard. Innovasjon Norge melder om at midlene som kom i 2015,
har skapt økt oppmerksomhet om mulighetene på Svalbard, også for
bedrifter på fastlandet. De øvrige midlene ble benyttet til lokale
tiltak for økt omstilling og arbeidsplasser.
Myndighetenes rolle er først og
fremst, innenfor rammen av svalbardpolitikken, å legge til rette
for at nye arbeidsplasser kan skapes innenfor de næringene der Svalbard
har naturgitte fortrinn.
Reiseliv og forskning er viktige
sektorer i Longyearbyen i dag. Innenfor disse sektorene synes det
å være gode muligheter for utvikling av nye arbeidsplasser. Også
innenfor tjenestenæringen, infrastruktur- og logistikktjenester,
maritim sektor og varehandel er det potensial for nye arbeidsplasser
og økt verdiskaping.
La meg avslutte mitt innlegg med
å si at å avvikle kullvirksomheten i Svea og Lunckefjell er en betydelig og
ingen enkel beslutning å ta. Det er også en beslutning med store
konsekvenser for lokalsamfunnet, for familier og for enkeltpersoner.
Det faktum at Stortinget i dag har en egen initiativdebatt med utgangspunkt
i regjeringens forslag, vitner også om det.
Kulldriften har en tradisjonsrik
historie på Svalbard. Den har bidratt til og vært selve bærebjelken
i utviklingen av Svalbard og longyearbyensamfunnet, og den har vært
viktig både i et industrielt og i et nasjonalt perspektiv. Denne
historien skal vi alle være veldig stolt av. Det må imidlertid ikke
være til hinder for at vi tar de riktige beslutningene når det gjelder
hvordan næringslivet på Svalbard og i Longyearbyen skal utvikles
framover.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Eirik Sivertsen (A) [15:03:29 ] : La meg få takke statsråden
for hennes innlegg og gjennomgang.
Jeg vil starte med: Til tross for
at jeg ikke er medlem av komiteen som har deltatt i brevvekslingen,
ser jeg deler av brevvekslingen gjengitt i media. Som jeg sa i mitt innlegg,
har jeg forståelse for at det hefter betydelig usikkerhet ved den
typen operasjoner man planlegger for, når man skal rigge ned en
hel gruve på et sted som er mildt sagt utilgjengelig, i hvert fall
i vanlig målestokk. Likevel er det bekymringsfullt at man nå får
den typen avvik i forhold til de først varslede kostnadene. Med
fare for at jeg har misforstått, oppfattet jeg at statsråden nå har
indikert at man kanskje vil ligge på det dobbelte av kostnaden som
først kom på bordet. Når det fortsatt understrekes så stor usikkerhet
her i dag, blir mitt spørsmål: Hvordan vil statsråden jobbe for
å minimere risikoen og sikre at man ikke nå får ytterligere kostnadssprekker
i samme størrelsesorden?
Statsråd Monica Mæland [15:04:37 ] : Dette er et veldig godt
spørsmål. Som vi varslet i stortingsproposisjonen, hefter det betydelig
tvil ved de anslag som selskapet helt foreløpig har gjort. Det de
foreløpig hadde vurdert da vi la fram statsbudsjettet, var en opprydning som
kunne koste anslagsvis 700 mill. kr. Men de sier det er veldig usikkert.
Mye avhenger av hvilke krav miljømyndighetene stiller. Utgangspunktet
er altså at området skal tilbakeføres slik det var før man startet
kullvirksomhet. Infrastruktur skal bort, det skal skje et betydelig
arbeid og derfor hefter det betydelig usikkerhet. Så har selskapet,
ikke selskapets styre, men administrativt, gjort nye anslag – helt
foreløpige vurderinger – og har nå meldt at de ser for seg at kostnadene
kan bli mye høyere.
Vi har et godt system for å gjennomgå
dette. Vi må, når vi snakker om kostnader i denne størrelsesordenen, ha
en konsekvensutredning av de forslagene vi får – en KS1 og en KS2
– og det vil vi iverksette med en gang Stortinget har fattet sitt
vedtak.
Eirik Sivertsen (A) [15:05:45 ] : Takk for svaret. Jeg er sikker
på at bevilgningsspørsmålet og kostnadene ved opprydning av Svea
og Lunckefjell vil bli debattert livlig flere ganger i denne sal,
men la meg få bevege meg videre: Jeg har lyst til å si til statsråden
at jeg er enig i at vi skal bygge vår virksomhet på Svalbard på
naturgitte fortrinn, men også på fortrinn som er knyttet til kompetanse
og den bosettingen som faktisk er der, så vi ikke bare snakker om
naturressurser. I den anledning hørte jeg en representant for regjeringspartiet
Fremskrittspartiet – Morten Ørsal Johansen – ta til orde for at
petroleumsvirksomhet er en mulig ny næringsvei på øygruppen. Er
statsråden enig i det?
Statsråd Monica Mæland [15:06:27 ] : Svalbardsamfunnet har
et potensial på mange områder, det være seg de naturgitte fortrinn
eller andre mulige næringsveier. Jeg har sagt nå at vi går i gang
med å lage en nærings- og innovasjonsplan. Det skal vi gjøre i samarbeid
med lokalsamfunnet. Jeg har selvsagt ikke tatt stilling til petroleumsvirksomhet
i Arktis som en del av denne planen.
Eirik Sivertsen (A) [15:06:58 ] : La meg bevege meg videre.
Jeg har vært opptatt av Svalbard hele denne høsten, bl.a. er det
bred enighet i denne sal – det hører vi også i debatten – om at
reiseliv utgjør en potensiell og naturlig framtidig næringsvei og
grunnlag for virksomhet og bosetting på øygruppen. Der har næringsforeningen
på Svalbard vært veldig opptatt av den rollen infrastrukturen spiller.
Det handler om havn, men også om flyplass. Nå har jeg hatt flere
runder med statsrådens kollega i Samferdselsdepartementet og forsøkt
å bringe klarhet i på hvilken måte regjeringen har gjort analyser
av konsekvensene for reiselivsnæringen, og hvordan man har involvert
reiselivsnæringen og lokalsamfunnet da man valgte å nedgradere statusen
på Svalbard lufthavn fra en internasjonal lufthavn til en nasjonal
lufthavn. Det sier reiselivsaktørene at vil ha betydning for deres
muligheter til å vokse. Jeg har fortsatt ikke fått svar på det spørsmålet.
Kanskje statsråd Mæland kan oppklare det.
Statsråd Monica Mæland [15:08:03 ] : Det tror jeg nok ikke,
gitt at dette er et spørsmål som ligger til samferdselsministeren
å svare på. Det jeg kan si, er at innretningen på flyplassen ikke
er av en sånn karakter at det tilfredsstiller kravene til en internasjonal
flyplass. Derfor har vi nedgradert den til en nasjonal flyplass.
Så er det slik – og det er jo veldig viktig – at charterturisme fortsatt
vil foregå. Men det vil altså være en nasjonal flyplass, og det
er det gode grunner for.
Eirik Sivertsen (A) [15:08:34 ] : Jeg var tydeligvis uklar i
problemstillingen. Jeg skjønner også at statsråden ikke kan svare
på Samferdselsdepartementets vurderinger, men reiselivsnæringen
på Svalbard må naturlig nok ligge innenfor det konstitusjonelle
ansvaret, i hvert fall når statsråden har tenkt å legge fram en
næringsstrategi for Svalbard. Så da prøver jeg igjen: Det ble sagt her
tidligere i debatten at det er viktig at man inkluderer lokale krefter.
Og med lokale krefter forstår jeg lokale næringsaktører, lokalstyre
og befolkningen ellers på Svalbard. Når man gjør denne nedgraderingen,
må man også gjøre en konsekvensanalyse. Da lurer jeg på: Hva er
konsekvensene av at man endrer statusen på lufthavnen? Jeg skjønner
at det ligger investeringer til grunn der, og kostnader. Men det
jeg spør om, er: Hvilke analyser av konsekvensene for reiselivsnæringen
og reiselivssatsingen på Svalbard er gjort? På hvilken måte har
man inkludert aktører – herunder næringsaktører og lokalbefolkning
eller folkevalgte – i de vurderingene og innhentingen av opplysninger
og konsekvenser før man bestemte seg for å nedgradere statusen?
Statsråd Monica Mæland [15:09:40 ] : Jeg er i aller høyeste
grad ansvarlig reiselivsminister også for Svalbard. I motsetning
til min forgjenger, som jeg ikke vet om noensinne var på Svalbard
i den anledning, har jeg besøkt Svalbard mange ganger. Jeg har hatt
mange møter med aktørene. Jeg har faktisk aldri fått noen innspill fra
aktørene om at det har kommet reaksjoner på det vedtaket regjeringen
gjorde. Det å ta denne typen avgjørelser involverer mange departementer
i regjeringen. Det er gjort grundige vurderinger uten at jeg kommer
til å gå inn på dem. Men det er altså flere forhold som gjør at
vi har fattet den beslutningen vi har.
Geir Pollestad (Sp) [15:10:29 ] : Eg må seia eg vert uroleg
når eg høyrer om den store usikkerheita som er ved oppryddingskostnadene.
Eg vil utfordra statsråden til å seia noko om oppryddingskostnadene.
Rydda opp må ein gjera uansett, men vil oppryddingskostnadene verta
annleis om ein køyrer på, tek opp att drifta og tømmer gruvene?
Vert det då enklare å rydda opp? Vil det ha nokon påverknad? Bakgrunnen
for at eg spør om det, er nettopp at ein skulle ønskja ein hadde
ei totalvurdering av dei ulike alternativa når me tek avgjerda.
Det oppfattar eg at me ikkje har no.
Spørsmålet er: Vil det påverka oppryddingskostnadene
om ein driv til gruva er tom?
Statsråd Monica Mæland [15:11:31 ] : Det å spå om framtiden
er forferdelig vanskelig. Hvis vi skrur klokken bare få år tilbake,
tilbake til 2014, åpnet man Lunckefjell med brask og bram. Man hadde
investert 1,2 mrd. kr fordi man trodde på framtiden. Det tok ett år
før selskapet måtte be staten om hjelp fordi man var i store likviditetsproblemer.
Jeg sier det fordi det viser hvor fantastisk vanskelig det er å
spå om kullpriser framover.
Svaret mitt er: Hvis kullprisene
blir veldig høye framover, hvis det å gjenåpne er en økonomisk suksess, vil
det selvfølgelig bli billigere å rydde opp. Hvis de ikke blir det,
hvis kullprisene ikke kommer til å bli veldig høye, og det å gjenåpne
gruven ikke blir en stor suksess, vil det ikke bli billigere. Da
vil det bli dyrere.
Geir Pollestad (Sp) [15:12:21 ] : Omtrent kvar ei næringsverksemd
på Svalbard vil innebera tilgang på energi. Med den driftsforma
som er i Gruve 7 no, er det vel sagt at det er ti års driftstid
på den gruva. I samband med svalbardmeldinga berekna ein levetid
på energiverket fram til 2038. Då får eg det ikkje til å gå heilt
i hop at ein skulle ha tolv år frå det er tomt for kull til energiverket
skal stengjast av.
Mitt spørsmål er: Meiner næringsministeren
det er mogleg å få til noka ny næringsverksemd av betydning, f.eks.
innanfor fiskeri, utan at ein først får ei betring av energiforsyninga?
Statsråd Monica Mæland [15:13:12 ] : OED er gitt i oppdrag
å gjøre et arbeid knyttet til alternativ energiforsyning. Det oppdraget
ble gitt i forbindelse med svalbardmeldingen. Representanten Sivertsen
spurte om jeg ville love å følge opp, og det vil jeg love å følge
opp fordi det er kjempeviktig. Vi har altså kull i Gruve 7 i anslagsvis
ti år pluss. Det var den siste opplysningen gruvesjefen ga meg da
jeg besøkte Longyearbyen for ikke lenge siden. Det samme tidsperspektivet
hadde man i og for seg på Lunckefjell – 2029. Men det er helt klart
at vi må ha på plass nye, alternative energikilder, og det jobber
OED med.
Geir Pollestad (Sp) [15:13:58 ] : I rapporten frå Deloitte
vert det anbefalt at ein startar prosessen med å inngå kontrakt
om opprydding før statsbudsjettet er behandla. Det står det i rapporten.
Eg håpar at kunnskapane om kulldrift og kullprisar i Deloitte er
større enn kunnskapen om politiske prosessar. Samtidig er det sånn
at om ein ikkje kjem i gang tidsnok, vil det ikkje vera mogleg å
få gjennomført noko oppryddingsarbeid i 2018, ifølgje statsbudsjettet.
Mitt spørsmål er: Forventar statsråden
at me ved eit vedtak om avvikling kjem i gang med oppryddinga i 2018?
Statsråd Monica Mæland [15:14:46 ] : Jeg tror kunnskapen er
større om økonomiske forhold enn politiske, så det er selvsagt ikke
aktuelt å inngå noen kontrakter selv om det kunne spart staten for
penger – for det var vel i og for seg hensikten med den anbefalingen.
Målet vårt må være å komme i gang i løpet av 2018, men jeg må være
veldig tydelig på at når denne typen kostnader og anslag kommer
på bordet, må vi gjøre en skikkelig vurdering, en ekstern vurdering
av det. Vi kjenner heller ikke de pålegg vi får fra miljømyndighetene.
Det betyr at vi må gjennom en konsekvensutredning for å få på plass
en endelig plan for dette, og så må vi sette i gang så fort vi skal.
Mona Lill Fagerås (SV) [15:15:37 ] : I 1995 var jeg så heldig
at jeg sammen med tre medstudenter fikk ha lærerpraksis på skolen
på Svalbard. Dette var i april. Vi ankom ei øy i stummende mørke
og forlot øya fire uker etterpå, og da var det lyst hele natten.
Overgangen fra mørketid til det deilige lyset var rask og magisk.
Vi fikk oppleve dyreliv på Svalbard på nært hold, vi dro på scootertur,
og vi nøt friluftslivet – i tillegg til at vi var lærere i de klassene
vi hadde fått tildelt. Jeg kan love dere at dette var en opplevelse
i verdensklasse, så at øya har et stort potensial for å utvikle
turismen, er jeg ikke i tvil om. Det er også et stort potensial
for flere næringer, og det er gledelig med planene om ny havn i
Longyearbyen (Presidenten klubber).
Presidenten: Tida
er ute – eit kjapt spørsmål, takk.
Mona Lill Fagerås (SV) [15:16:43 ] : Mener næringsministeren
at et omstillingsprogram er nødvendig nå, slik situasjonen har blitt?
Statsråd Monica Mæland [15:16:53 ] : Jeg varslet i mitt innlegg
et betydelig arbeid som i og for seg har pågått fra regjeringens
side siden 2015. Jeg skjønner ut fra representanten Fagerås’ innlegg
at hun synes vi har hatt en slående passivitet. Det kjenner jeg
meg ikke igjen i, for representanten Fagerås satt jo i en regjering som
faktisk planla å investere i Lunckefjell, med en blomstrende framtid
foran seg, og så tok det ett år fra vi kom i regjering til verden
så ganske annerledes ut. Men siden 2015 har vi tilført omstillingsmidler,
vi har hatt Innovasjon Norge på Svalbard for å bidra til ny næringsaktivitet.
Vi lager en ny næringsplan, vi lager en plan for forskning og utdanning.
Vi bistår gjennom Nasjonal transportplan med ny havneinfrastruktur
– og på en rekke andre områder. Det er vårt svar på hvordan staten
skal bistå med å skape nye arbeidsplasser på Svalbard.
Olemic Thommessen hadde her
gjeninntatt presidentplassen.
Presidenten: De
talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Geir Pollestad (Sp) [15:18:06 ] : Eg har fått melding om at
eg i mitt første innlegg kom i skade for å seia at Senterpartiet
var bakpå i denne saka. Det får vera grenser for å vera konstruktiv
i opposisjon. Eg meinte sjølvsagt at det var regjeringa som var
bakpå i denne saka.
Eg vil takka for dei innlegga som
har vorte haldne, og for innlegget frå statsråden. Eg sit framleis
med ein betydeleg grad av uro i denne saka, om dei marknadsmessige
vurderingane som ein byggjer avgjerda på, er rette. Eksempelet med
vurderinga som vart gjort då investeringsavgjerda om Lunkefjell
vart teke, viser jo at det kanskje ikkje var ei veldig klok vurdering,
men det viser òg at den avgjerda me tek no, kan visa seg å vera
feil. Det må me takla.
Når ein set i gang med opprydding,
er det på sett og vis ingen veg tilbake. Eg er uroleg for at me
begynner med analysane og vurderingane av kostnadene av dette og
snevrar inn det etter at vedtaket er gjort. No har me fått signalisert
at det kan verta snakk om ei dobling, men det er framleis hefta
med betydeleg usikkerheit.
Eg la merke til at representanten
Reiten i sitt innlegg sa at driftstida for Gruve 7 var forventa
å vera 20 år. Eg har stor tillit til at representanten Reiten har
rett og har lese, men eg trur at det er med den driftsforma som
var før ein gjekk inn for driftskvile, og at det no skal vera ti år,
og då meiner eg at spørsmåla om energiforsyning til energiverket
– etter at Gruve 7 skal stengjast – definitivt er relevante i debatten.
Så kan mange spå og seia kva som var lurt, og kva som vil skje,
men eg meiner at det er viktig å ta denne debatten, for då me behandla
stortingsmeldinga om Svalbard, var det eit forslag frå SV om å ha
ei gradvis avvikling av kolnæringa og koldrifta på Svalbard. Det
fekk ikkje fleirtal i Stortinget. I etterpåklokskapens namn kan
ein kanskje seia at SV hadde eit poeng med sitt forslag den gongen.
Eg ser fram til den vidare diskusjonen,
og komiteen vil måtta koma tilbake til dette i si innstilling til
statsbudsjettet for neste år og debatten som følgjer med ho.
Eirik Sivertsen (A) [15:21:22 ] : La meg først få lov til å si
tusen takk til min gode kollega for så mange hyggelige ord. Det
skjer ikke hver gang jeg er på talerstolen – så jeg får glede meg
over de gangene det skjer.
Statsråden har vært veldig opptatt
av at oppryddingen skal foregå på en ordentlig måte. Det er jeg
helt enig i, og det er miljømyndighetene som skal stille kravene
til opprydding, som jeg sa i mitt første innlegg. Jeg hadde bare
lyst til å gjenta det for å understreke at jeg forventer at man
også politisk går inn for å legge seg på den absolutt høyeste standarden,
og viser vei for hvordan vi faktisk skal operere i sårbare miljøer.
Noe mer sårbart miljø enn på Svalbard er det vanskelig å forestille
seg.
Denne debatten har handlet mye om
Store Norske og kullvirksomheten, som nå etter all sannsynlighet
vil bli avviklet. Jeg har sagt, og holder fast ved, at Arbeiderpartiet
skal konkludere i budsjettdebatten, men det er ingenting i denne
debatten som tilsier at vi skulle lande på et annet standpunkt enn
vi hadde da vi gikk inn i debatten, om at tiden nå er kommet for
å avvikle gruvevirksomheten på Svalbard – i flere trinn, men først
og fremst ved Svea og Lunckefjell. Det store spørsmålet som gjenstår,
er: Hvor går vi nå? Hva skal folk leve av, og hva skal være grunnlaget
for bosettingen på Svalbard i framtiden? Det er en type spørsmål
som stilles i mange lokalsamfunn.
Det er noen åpenbare ting som peker
seg ut. Det er turisme, og det er reiseliv. Det er også åpenbart
at forskning og undervisning bør spille en helt sentral rolle, både
knyttet til UNIS og til Ny-Ålesund. Den strategiske plasseringen
av Svalbard når det gjelder satellitter i polare baner, er et kjempemessig
forretningsområde som kan videreutvikles. Når man går fra store
satellitter til nye, mindre satellitter, åpner det seg nye forretningsmuligheter
der. Vi vet fra før at når det gjelder droner, som Teknologirådet
har foreslått som en mulig satsingsvei, er Svalbard godt posisjonert,
og vi har fasiliteter for det. Fiskeri, logistikk og maritim virksomhet
har også store muligheter.
Representanten Fagerås sa to ting
som jeg er veldig enig i. Det ene er at det å kjøre scooter gøy.
Jeg kan bemerke at det ikke er så ofte en hører SV-ere si det på
talerstolen i Stortinget, men det kan vi glede oss over. Det andre
som jeg er veldig enig i, er at til tross for at det skjer nye ting,
og at regjeringen forsøker å ta grep, så er man bakpå. Man er passiv.
Hvis vi skal lykkes med å realisere ting, må vi komme i gang med
å investere og bruke penger også. Da kan vi ikke utsette havneinvesteringen,
slik regjeringen har gjort, da kan vi ikke nedgradere statusen på
flyplassen og slik legge hindringer i veien for reiselivsnæringen,
og man må få på plass høykapasitet ved datakommunikasjonen i nordområdene
også på høye breddegrader. Jeg skjønner heller ikke hvorfor regjeringen
ikke fant 10 mill. kr til å bygge videre på UNIS, slik Arbeiderpartiet
og flere andre partier har gjort.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.