Heidi Nordby Lunde (H) [12:26:56] (ordfører for saken): Dagens regler for regulering av alderspensjonen ble innført fra 2011 som en del av pensjonsreformen. Bakgrunnen for reformen var å gjøre pensjonssystemet bærekraftig, fordi man forventer høyere gjennomsnittlig levealder og lavere fødselstall. Pensjonsforliket i 2009 samlet et bredt flertall på Stortinget med en felles anerkjennelse av behovet for å styrke pensjonssystemets bærekraft.

En integrert del av pensjonsforliket var at pensjonene skal reguleres på grunnlag av forventet lønnsvekst i reguleringsåret og deretter fratrekkes en fast faktor på 0,75 pst.

Dermed følger pensjonistenes inntektsutvikling de yrkesaktives inntektsutvikling i gode og dårlige tider. De første årene etter at nye reguleringsregler trådte i kraft, ble reguleringen bedre – til dels mye bedre – enn dersom reguleringen hadde fulgt f.eks. et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. Men etter flere år med høy reallønnsvekst avtok veksten som følge av tilbakeslaget i norsk økonomi etter oljeprisfallet. Ikke bare avtok lønnsveksten for dem i arbeid. Mange mistet jobben. En regulering med utgangspunkt i gjennomsnitt av lønns- og prisvekst ville gitt høyere årlig vekst i pensjonen de tre siste årene, samtidig som folk mistet jobbene sine.

Dagens regulering er begrunnet med at pensjonistenes inntektsutvikling står i forhold til de yrkesaktives inntektsutvikling. Komiteens mindretall, Arbeiderpartiet og SV, foreslår at regjeringen legger fram en sak om endring av reguleringsprinsippene for løpende pensjoner fra lønnsutvikling fratrukket 0,75 pst. til faktisk gjennomsnitt av lønns- og prisutvikling.

I forbindelse med trygdeoppgjøret i mai 2015 ble det varslet at regjeringen ville gjennomgå prinsippene for regulering av pensjoner under utbetaling. Konklusjonen var at gjeldende regler om regulering av pensjoner opprettholdes. Resultatet av gjennomgangen ble lagt fram for Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i 2016. Gjennomgangen ble også kort omtalt i Meld. St. 7 for 2016–2017, Regulering av pensjoner i 2016 og pensjonisters inntektsforhold. Stortinget har dermed fått en god og grundig orientering om regjeringens gjennomgang og konklusjon.

En som mottok pensjon i 2010, har likevel samlet sett fått mer utbetalt i pensjon fra 2011 som følge av gjeldende regler, enn om reguleringen hadde blitt gjennomført med gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. Med andre ord har gjeldende reguleringsmetode slått godt ut over tid. Jeg merker meg at det var ingen som tok til orde for å følge gjennomsnittet av lønns- og prisvekst i de årene dagens regulering slo bedre ut for pensjonistene.

Nå går ledigheten ned, veksten er på vei opp, og i nasjonalbudsjettet for 2018 anslås en positiv reallønnsvekst på 1,4 pst. i 2018. Det vil gi tilnærmet samme regulering med dagens reguleringsregler som med et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten. Men dersom veksten fortsetter å gå opp, kan en omlegging av reguleringsmetoden nå føre til at pensjonister både vil ha tapt noe i perioden med lavere lønnsvekst, og også vil kunne tape dersom vi nå går inn i en periode med oppgang. Derfor mener Høyre og Fremskrittspartiet at det ikke er ønskelig å endre gjeldende regler for regulering av alderspensjon.

Tidligere behandlet Stortinget en egen trygdeproposisjon i forbindelse med trygdeoppgjøret for å flytte penger fra Finansdepartementets ymsepost til Arbeids- og sosialdepartementets budsjett. Fra og med statsbudsjettet for 2016 er disse midlene allerede bevilget til fagdepartementet. Det er dermed ikke nødvendig med en egen budsjettproposisjon i forbindelse med trygdeoppgjøret.

Når midlene som er nødvendig for å gjennomføre trygdeoppgjøret, bevilges i forbindelse med den ordinære budsjettbehandlingen, har Stortinget større mulighet til å bevilge midler til pensjonister utover det som følger av den ordinære reguleringen. Dette er som kjent også gjort de to siste årene.

I motsetning til flertallet av medlemmene representert i komiteen mener Høyre og Fremskrittspartiet at det derfor er naturlig å fortsette å legge fram en melding om trygdeoppgjøret i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet, slik denne debatten tyder på. Endringen i budsjettrutinen er rent teknisk og praktisk og uten realitetsbetydning for selve trygdeoppgjøret.

Med det takker jeg for samarbeidet om saken i komiteen og ønsker en god debatt.

Hadia Tajik (A) [12:31:22]: Meldinga handlar om regulering av pensjonar frå 1. mai 2017. I dag skriv me 30. november, altså meir enn sju månader etter at oppgjeret vart avslutta. Det kan ein knapt kalla ei reell behandling. Det burde òg vera eit tankekors for regjeringa at organisasjonane endå ein gong har nekta å skriva under på oppgjeret. Det er i alle fall noko som gjer inntrykk på Arbeidarpartiet.

Organisasjonane til pensjonistane har sagt klart og tydeleg frå om kva dei meiner om den praksisen som regjeringspartia har innført, altså at trygdeoppgjeret ikkje lenger skal til Stortinget. Særleg viktig er det når regjeringa i meldinga viser at reallønsveksten i pensjonane ser ut til å verta negativ i 2015–2017. Arbeidarpartiet meiner framleis at det er underleg at regjeringa einsidig bestemte seg for at Stortinget ikkje lenger skal involverast i dei årlege trygdeoppgjera. Spesielt merkeleg vert det i lys av det den tidlegare Framstegsparti-statsråden uttalte til Stortinget i samband med trygdeoppgjeret for 2015, då pensjonistane for første gong etter pensjonsreforma opplevde ein nedgang i verdien av pensjonane. Han var då veldig stolt over å «tilhøre en regjering som så tydelig sier at de skal foreta en gjennomgang av reguleringsprinsippene i god tid før neste trygdeoppgjør» – dvs. oppgjeret for 2016. Og han var ikkje berre stolt av det, han sa vidare: «Jeg vil si det så sterkt at med denne regjering – med Fremskrittspartiet i regjering – er det første gang man setter seg ned og begynner å gå igjennom reguleringsprinsippene.» Det vart med det. Regjeringa føreslo inga endring då – og har heller ikkje gjort det seinare. Stortinget har aldri fått noka politisk forklaring på kvifor regjeringa slutta å leggja oppgjera fram for Stortinget, berre ei teknisk forklaring. Gjentekne forslag frå opposisjonen om å gjeninnføra det som har vore tidlegare praksis, har vorte kontant avviste.

Arbeidarpartiet meiner at trygdeoppgjeret, som bestemmer inntektene for rundt éin million innbyggjarar, er så viktig at det bør behandlast av Stortinget. Utan det vert heller ikkje drøftingsretten reell. Særlege forhold som det bør takast omsyn til, vert ikkje lagde fram for Stortinget. Opposisjonen meiner at ei negativ reallønsutvikling over tid er eit slikt særleg forhold. Det merka me oss at òg Framstegspartiet for to år sidan meinte, men ikkje meiner no lenger. Framstegspartiet yndar å visa til at dei opphavleg ikkje var ein del av pensjonsforliket, og dei «toer» sine hender, men unnlèt glatt å kommentera at dei med sitt inntog i regjering i 2013 faktisk sette sin signatur på pensjonsforliket gjennom Sundvolden-erklæringa.

Regjeringa sine eigne berekningar av inntektsutviklinga for pensjonistane viser tydeleg at det er viktig at oppgjera kjem til Stortinget. Forskjellane i inntekt mellom menn og kvinner er store, og forskjellane aukar når me òg tek omsyn til skattekutt. Det viser svaret frå statsråden til SV i forbindelse med oppgjeret i 2015 og svaret frå statsråden på eit tilsvarande spørsmål frå Arbeidarpartiet i tilknyting til revidert budsjett i 2016. Skattekutta til regjeringa kjem først og fremst pensjonistane med dei høgaste inntektene til gode. Det er eit faktum som regjeringa unnlét å beskriva både i revidert budsjett i 2016 og i meldinga om trygdeoppgjeret i fjor. Det var me nøydde til å spørja om for å få fakta om. Og historia gjentek seg. Regjeringa seier i år at «samlet skattelettelse over perioden 2014–2017 for alderspensjonister er anslått til om lag 3,8 mrd. kr». Igjen måtte me spørja: Kva for pensjonistar kom dette til gode? Svaret frå Siv Jensen var tydeleg. Sjølvsagt var det pensjonistane med dei høgaste inntektene, akkurat som ved skattekutta elles, altså ikkje vanlege folk, men dei som har mest frå før.

Krumspringa til Framstegspartiet i denne saka er ganske mange. Eg nemnde avstanden mellom ord og handling hos tidlegare statsråd Robert Eriksson. Stortingsgruppa til Framstegspartiet vart avslørt då det vart kjent at dei i eit gruppenotat fall sin eigen statsråd i ryggen og prøvde å leggja skulda på alle dei andre partia for at trygdeoppgjera ikkje lenger skulle til Stortinget.

No står me der igjen. Fleirtalet i komiteen ber regjeringa gjeninnføra praksisen med at trygdeoppgjeret vert lagt fram som eiga sak for Stortinget. Arbeidarpartiet og SV fremjar dessutan eit forslag om å endra reguleringsprinsippa for løpande pensjonar til faktisk gjennomsnitt av løns- og prisutvikling for å hindra at pensjonistane går i minus når andre går i pluss. Det forslaget er med dette teke opp. I betraktning av tidlegare løfte burde i alle fall Framstegspartiet gje forslaget støtte.

Erlend Wiborg (FrP) [12:36:31] (komiteens leder): Da jeg hørte foregående innlegg, fra representanten Tajik, lurte jeg egentlig litt på hva denne debatten handler om, for den debatten hun etterlyser, er jo den vi har nå. Det er nå vi har mulighet til å debattere trygdeoppgjøret, hvordan utviklingen har vært, og hvordan vi ser for oss utviklingen fremover. Jeg tror alle i denne sal er enig i at dette er en særdeles viktig sak, som gir oss en god oversikt over den økonomiske utviklingen for landets pensjonister.

Fremskrittspartiet og flere har lenge sagt at hvor vellykket et samfunn er, kan måles på flere måter – men hvordan vi tar vare på de eldre, hvordan vi tar vare på dem som har bygget det landet vi alle er så heldige å bo i, er en god indikator på hvor vellykket samfunnet er.

Saken vi nå behandler, viser hvordan den tekniske utregningen av den årlige justeringen av pensjoner har vært, og også hvordan utviklingen har vært. Det er akkurat det at da stortingsflertallet vedtok pensjonsforliket, vedtok man at det skal være en teknisk justering hvert eneste år. Det er regulert ved både lov og forskrift. Jeg må si at det er underlig hvis representanten Tajik og Arbeiderpartiet mener at en regjering skal se bort fra de til enhver tid gjeldende lover og forskrifter, spesielt når dette er lover og forskrifter som Arbeiderpartiet selv fremmet, selv sto i bresjen for, og som tidligere statsminister Jens Stoltenberg har sagt er – sammen med uførereformen – en av de sakene han er mest stolt av i sin tid som politiker i Norge.

Da Stortinget behandlet pensjonsforliket, ble det behandlet i flere runder – i 2005, 2007 og 2009. Det er helt riktig at Fremskrittspartiet var det eneste partiet som var imot, hele veien. Hovedgrunnen til at vi var imot, er at det er forskjellige syn mellom Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet på hva pensjon egentlig er. Arbeiderpartiet ser på pensjon som noe man får av staten, og at staten dermed skal ha mulighet til å redusere, gjøre endringer når man måtte ønske det. Fremskrittspartiet ser på pensjon som etterbetalt lønn, som noe man har betalt inn til gjennom et langt liv, når man har betalt skatt, når man har betalt trygdeavgift osv. Derfor var – og er – Fremskrittspartiet imot både avkortningen og underreguleringen av pensjon. Men vi registrerer også at vi er i mindretall, og derfor har Fremskrittspartiet og regjeringen sett på om det er andre måter vi kan styrke pensjonistenes økonomi på.

Da regjeringen sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti reduserte den urimelige avkortningen gifte og samboende pensjonister har, kjempet Arbeiderpartiet hardt imot. Arbeiderpartiet synes tydeligvis det er greit at pensjonister skal få redusert sin opptjente pensjon kun fordi de er gift eller samboende. Vi har fått redusert det, noe som utgjør drøye 8 000 kr mer for et gift eller samboende pensjonistpar. Det betyr ikke at staten gir mer penger, det betyr at vi lar folk få beholde mer av sine egne penger.

På samme måte var Fremskrittspartiet imot underreguleringen. Vi mente i utgangspunktet at landets pensjonister bør ha den samme lønnsutviklingen som resten av samfunnet, men også der var vi i mindretall. Da er det veldig spesielt i dag å se at grunnleggeren av pensjonsreformen og underreguleringen, Arbeiderpartiet, her fremmer et nytt forslag, som innebærer en fortsatt underregulering av pensjoner. Således vil pensjonistene i flere enkeltår kunne komme enda dårligere ut med Arbeiderpartiets nye modell enn med den vi har i dag, og det er derfor Fremskrittspartiet stemmer imot det.

Jeg er stolt av det Fremskrittspartiet og regjeringen sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti har fått til. Vi har valgt å styrke enslige minstepensjonister gjennom flere runder. To ganger har vi økt pensjonen for enslige minstepensjonister med 4 000 kr. Gifte og samboende har nå 8 000 kr mer å rutte med på grunn av at Fremskrittspartiet har fått gjennomslag for å redusere avkortningen.

Jeg synes at Arbeiderpartiet bør være mer redelig i denne debatten, ta ansvar for den reformen de selv innførte, som de var arkitekten bak, og de bør også stoppe det angrepet de har på landets pensjonister, som de nå ønsker å straffe enda hardere.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:41:46]: Jeg har ikke noe særlig sans for dobbeltkommunikasjon, ei heller har jeg sans for at en sprer en feilaktig forståelse i saker – og det sier jeg til siste taler. Fremskrittspartiets forståelse av hva pensjon er, er nemlig at en sier at det er at en skal få tilbake en andel av det en har innbetalt. Hvis Fremskrittspartiet mener det, må en snart ta og endre hele systemet slik at en får til det. Når en ikke gjør det, er en ansvarlig for det systemet som er, og må forholde seg til det faktumet. Når det gjelder underregulering: Hvis Fremskrittspartiet mener at det er en underregulering, ja, så må en gjøre noe med det. Når Fremskrittspartiet sitter i regjering og ikke får klare forslag fra sin gruppe her i Stortinget om å endre det, ja vel, så er en med på underreguleringen.

Trygdeoppgjøret er viktig – populært er det kalt pensjonistoppgjøret. Det er viktig fordi det er en viktig del av fordelingspolitikken, og trygdeoppgjøret er politikk. Jeg vil gi noen korte kommentarer til systemet og til utviklingen framover.

For Senterpartiet er det viktig at trygdeoppgjøret med tilhørende protokoller skal framlegges for Stortinget som egen sak, slik det ble gjort fram til 2015. Dette er nødvendig for at Stortinget skal både kunne sette seg inn i forutsetningene bak og få synliggjort konsekvensene av trygdeoppgjørene. Stortinget vil da bli informert om utviklingen av alderspensjonistenes kjøpekraft over tid, og videre vil Stortinget slik få en mulighet til en fullverdig vurdering av det som har skjedd i forhandlingene mellom staten og organisasjonene, som forberedelse – og jeg understreker det – til Stortingets vedtak om tilleggsbevilgninger som følge av regulering av grunnbeløp og pensjoner. En slik behandling av trygdeoppgjørene i Stortingets vårsesjon gir altså bedre grunnlag for å sette pensjonistenes økonomiske utvikling i sammenheng med inntektsutviklingen til den yrkesaktive delen av befolkningen. Videre – og ikke minst – vil en slik stortingsbehandling utfordre de politiske partienes representanter på Stortinget på hvilket fagligpolitisk grunnlag neste års trygdeoppgjør skal baseres på. Dette betyr at Stortingets flertall legger føringer for statens opptreden i trygdeoppgjørene, noe som også organisasjonene – og jeg understreker det – må ta hensyn til i sine krav. De årlige trygdeoppgjørene blir på denne måten en forberedelse til Stortingets beslutning om de nødvendige kommende bevilgningene fra statskassa som er konsekvensen av endringene i pensjonsutbetalingene.

Trygdeoppgjøret er i for liten grad satt sammen med de store økonomiske utfordringene som enhver regjering har når det gjelder å få statsbudsjettet til å gå i hop. Som det framgår av årets nasjonalbudsjett, er utgiftsøkningen i folketrygden anslått til 9 mrd. kr av en forventet årlig inntektsøkning for staten på 18 mrd. kr – 9 kontra 18. Dette er en viktig erkjennelse som vi må ta inn over oss for å forstå dimensjonene, de økonomiske konsekvensene, av det ene eller det andre prinsippet ved regulering av G-en, som vi her snakker om i stor grad.

Det er behov for folkeopplysning om hva som er de totaløkonomiske konsekvensene her, og hvilke fordelingskonsekvenser det får, også for andre sektorer vi skal ta stilling til. Derfor er det fra Senterpartiets side nå sagt i denne innstillinga at regjeringa må ha et særlig øye for de pensjonister som har en svak pensjon. Derfor sier vi at det må

«legges større vekt på inntektsutjevnende tiltak for alderspensjonister fremover, da minstepensjonister og alderspensjonister med små tilleggspensjoner er en særlig sårbar gruppe med dagens høye kostnadsnivå».

Det er Senterpartiets melding til regjeringa om vektleggingen ved det kommende trygdeoppgjøret, som vi altså ønsker å få til behandling om våren. Derfor støtter vi, sammen med Arbeiderpartiet og SV, komiteens forslag til vedtak I:

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre praksisen med at trygdeoppgjørene legges frem som egen sak for Stortinget fra og med trygdeoppgjøret for 2018».

Solfrid Lerbrekk (SV) [12:46:52]: Det er svært uheldig at regjeringa har late pensjonistane få vedvarande senka kjøpekraft fleire år på rad. Me er i dag i ein situasjon som nesten ikkje kunne skje, vart det påstått då pensjonsreforma vart utforma. No har det tre år på rad skjedd at reguleringa av pensjonen har ført til senka kjøpekraft for pensjonistane. Den raud-grøne regjeringa som vedtok dette, hadde ein intensjon om å kompensera for tapt kjøpekraft om dette skulle bli tilfellet. Det har ikkje dagens regjering gjort, og det synest eg er sterkt beklageleg. Difor vil eg ta opp SVs forslag, som lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en modell for beregning av trygdeoppgjørene som sikrer at pensjonistene ikke får vedvarende negativ kjøpekraftsutvikling når resten av samfunnet får økt kjøpekraft, herunder vurdering av et gulv som sikrer at pensjonistene opprettholder kjøpekraft også i år med lav lønnsvekst.»

Steinar Reiten (KrF) [12:48:26]: I statsbudsjettene for 2016 og 2017 har Kristelig Folkeparti fått gjennomslag for å øke pensjonen til enslige minstepensjonister med til sammen 8 000 kr. Denne gruppen har blitt hengende etter altfor lenge. Den har en inntekt langt under EUs fattigdomsgrense. Vi har også sørget for å øke minstepensjonen til gifte og samboende med 1 000 kr. Dessuten sikret Kristelig Folkeparti, sammen med Venstre, flertall for regjeringens forslag om å redusere avkortningen for gifte og samboende. Fra 1. september 2016 har gifte og samboende pensjonister fått 90 pst. hver av folketrygdens grunnbeløp i grunnpensjon.

Pensjonsreformen, som et bredt flertall på Stortinget har vedtatt, innebærer bl.a. at pensjon under utbetaling skal reguleres med lønnsveksten fratrukket en fast faktor på 0,75 pst. Hensikten er å sikre en stabil og forutsigbar utvikling i pensjonistenes inntekter i forhold til de yrkesaktives inntekter og pensjonsutgifter som står i forhold til verdiskapingen i samfunnet, og som dermed står i forhold til den økonomiske bæreevnen.

Regulering med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst ville ha bidratt til økte pensjonsutgifter som andel av lønnsinntektene i perioder med svak reallønnsvekst og reduserte pensjonsutgifter i perioder med sterk reallønnsvekst. Pensjonsutgiftene ville da blitt tyngre å finansiere i perioder med svak økonomisk vekst.

Kristelig Folkeparti er opptatt av å sikre pensjonistene en stabil og god inntektsutvikling, samtidig som vi sikrer en forvaltning av offentlige ressurser som er bærekraftig over tid, i tråd med det å kunne opprettholde et solidarisk velferdssamfunn som gir muligheter for alle.

Pensjonssystemet skal nå evalueres. Kristelig Folkeparti er åpne for å diskutere forslag om hvordan reguleringen av pensjoner skal være framover. Kristelig Folkeparti har de to siste årene løftet minstepensjonistene ut over normalreguleringen. På denne bakgrunn vil Kristelig Folkeparti ikke støtte forslagene som fremmes av mindretallet i komitéinnstillingen, heller ikke I i komiteens tilråding. Vi vil først ha en grundig, helhetlig evaluering av pensjonsreformen.

André N. Skjelstad (V) [12:51:18]: Det har vært mye historie i innleggene fra både representanten Wiborg og representanten Tajik. Jeg stusser litt, siden jeg var med på pensjonsforliket og satt i arbeids- og sosialkomiteen den gangen Bjarne Håkon Hanssen var minister og Arbeiderpartiets representant var rådgiver for den samme Hanssen. Da var det bare Fremskrittspartiet som stemte imot.

Så har selvfølgelig Fremskrittspartiet gått inn i regjering fra 2013, og jeg er på mange måter enig i det Lundteigen sier, at da har man også akseptert premissene fra pensjonsforliket. Likevel synes jeg det blir litt hult når Arbeiderpartiet, som var arkitekten – som også representanten Wiborg påpekte i sitt innlegg – så til de grader velger å kritisere det et helhetlig storting nå står bak.

For egen del er vi godt fornøyd med at vi gjennom budsjettforhandlingene i år – på samme måte som Kristelig Folkeparti – fikk plusset på for minstepensjonistene. Det synes jeg er bra. Det er også fordelingsmessig en bra politikk, som vi står helt og fullt bak. Vi står også bak det vi har framforhandlet i det brede forliket som pensjonsforliket i utgangspunktet var, og vi kommer ikke til å støtte de mindretallsforslagene som foreligger i saken.

Statsråd Anniken Hauglie [12:53:06]: I meldingen som behandles i dag, legger regjeringen fram informasjon om årets regulering av pensjoner, om pensjonisters inntektsforhold, protokollen fra drøftingsmøtene med organisasjonene og statistiske opplysninger. Det redegjøres også nærmere for utviklingen i pensjonistenes samlede inntektsforhold de senere årene og faktorer som påvirker denne. Videre omtales gjeldende regler for reguleringen av pensjoner og bakgrunnen for disse.

Stortinget har gjennom brede pensjonsforlik fastsatt klare regler for hvordan pensjonene skal reguleres, og jeg vil understreke at årets trygdeoppgjør er gjennomført fullt ut i tråd med disse reglene. Gjeldende regler for reguleringen gjør det mulig å ta hensyn til utgifter til pensjon på Arbeids- og sosialdepartementets budsjett allerede i forslaget til statsbudsjett. Ved at midlene som er nødvendig for å gjennomføre trygdeoppgjøret, bevilges i forbindelse med den ordinære budsjettbehandlingen, har Stortinget mulighet til å bevilge midler til pensjonister utover det som følger av den ordinære reguleringen. Dette er som kjent også gjort for de to siste årene.

Stortinget får med denne meldingen grundig informasjon om årets pensjonsregulering og et helhetlig bilde av den økonomiske situasjonen til våre pensjonister. Hensikten med å legge fram en melding om trygdeoppgjøret i forbindelse med statsbudsjettet er å få diskusjonen om pensjonistenes inntektsutvikling knyttet direkte til behandlingen av statsbudsjettet, hvor også prioriteringer kan følges av penger gjennom forpliktende vedtak i Stortinget.

Dagens regler for regulering av alderspensjon ble innført fra 2011 som en sentral del av pensjonsreformen. Alderspensjonene reguleres som kjent med lønnsveksten og deretter et fratrekk på 0,75 pst. I flere år har dette gitt en økning av pensjonene over det som ville vært et gjennomsnitt av pris- og lønnsutviklingen. I år, når jobbene er usikre og lønnsveksten lav, vil det gi en mindre vekst i pensjonene.

Utviklingen vi har sett de siste årene, er et uttrykk for tilbakeslaget i norsk økonomi etter oljeprisfallet. Vi har hatt en periode hvor lønnsveksten har avtatt og mange har mistet jobbene sine. I tillegg har den norske kronen svekket seg og prisveksten tiltatt. Det er viktig å se hvordan reguleringen av pensjoner slår ut over tid, ikke bare i enkeltår.

Dagens regulering er godt begrunnet ved at pensjonistenes inntektsutvikling står i forhold til de yrkesaktives inntektsutvikling. Det ville være helt feil og kan svekke oppslutningen om pensjonsreformen om vi øker byrdene på de yrkesaktive i perioder med svak lønnsvekst.

I forbindelse med trygdeoppgjøret i mai 2015 ble det varslet at regjeringen ville gjennomgå prinsippene for regulering av pensjoner under utbetaling. Konklusjonen fra denne gjennomgangen var at gjeldende regler om regulering av pensjoner opprettholdes. Jeg registrerer at Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at resultatet av denne gjennomgangen aldri ble lagt fram for Stortinget. Partienes medlemmer i komiteen fremmer derfor forslag om at det skal legges fram for Stortinget en sak om endring av reguleringsprinsippene for løpende pensjoner fra lønnsutvikling fratrukket 0,75 pst. til faktisk gjennomsnitt av lønns- og prisutvikling, noe som også vil være en underregulering av løpende pensjoner, men da en annen form for underregulering enn den vi har i dag.

Resultatet av gjennomgangen ble lagt fram for Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2016, jf. Prop. 122 S for 2015–2016, Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2016. Gjennomgangen ble også omtalt i Meld. St. nr. 7 for 2016–2017, Regulering av pensjoner i 2016 og pensjonisters inntektsforhold. Stortinget har dermed etter min mening fått god og grundig orientering om regjeringens gjennomgang og konklusjon.

Avslutningsvis vil jeg påpeke at det også er andre forhold enn den årlige reguleringen som påvirker pensjonistenes kjøpekraft. Spesielt vil jeg nevne økningen av grunnpensjonen til gifte og samboende pensjonister med om lag 8 000 kr per pensjonistpar, økningen av minstepensjonen til enslige alderspensjonister med 8 000 kr og økningen av minstepensjonen til gifte og samboende alderspensjonister med 1 000 kr. I tillegg har pensjonistene fått betydelig skattelette de siste årene.

Disse tiltakene har bidratt til at pensjonistenes kjøpekraft har økt betydelig mer enn det som følger isolert sett av den årlige reguleringen.

Svein Roald Hansen (A) [13:07:49]: Jeg har lyst til å starte med å peke på at også den eldre delen av befolkningen har hatt en sterk økning i kjøpekraften de siste årene, ja faktisk en sterkere økning i kjøpekraften enn de yngre, nemlig mellom 36 pst. og 40 pst. – mot under 30 pst. for de yngre, hvilket heller ikke er så dårlig. Årsaken er at eldre har jobbet mer enn de gjorde tidligere, og de har hatt en stadig bedre pensjonsopptjening. Dette gjør at de eldre økonomisk sett nå har ganske trygge og gode levekår. Men nå har vi sett at den reguleringen vi la til grunn i pensjonsreformen, fortsetter å gi pensjonistene realnedgang i den løpende reguleringen når lønnsoppgjørene blir så moderate som de har vært de siste årene. Det var aldri tanken. Og det vil bli lagt merke til – tror jeg – blant landets pensjonister at Fremskrittspartiet, tatt i betraktning tidligere løfter, ikke stemmer for en endring i dag.

Det må være vilje til å justere kursen når man ser at man går i feil retning. Derfor fremmer Arbeiderpartiet og SV forslag i dag om å endre reguleringsprinsippene for de løpende pensjonene for å hindre at pensjonistene går i minus når andre går i pluss.

Så sier representanten Erlend Wiborg retorisk: Det vi gjør, er jo å følge gjeldende regler, som er vedtatt, skal ikke regjeringen gjøre det? Jo, det skal en regjering selvsagt gjøre. Men en regjering kan også ta initiativ til å endre gjeldende regler når man ser at de gir utslag som ikke var tilsiktet. Nå sier statsråden at man har vurdert det – og konkludert med at man ikke vil det. Hvis man skal legge representanten Wiborgs resonnement til grunn, at man slavisk skal følge det regelverket som finnes, uten å kunne gjøre endringer, må jeg si at da synes jeg regjeringen skulle begynne å gjøre det når det gjelder arbeidsmiljøloven, for der har man stadig foreslått endringer.

Man hadde en gjennomgang i 2016, men svekkelsen av kjøpekraften fortsetter. Så jeg vil oppfordre til at man ser på dette en gang til, og igjen vurderer å legge fram proposisjonen om våren, slik at man får diskutert det sammen med lønnsoppgjøret, og ikke sammen med budsjettet.

Arild Grande (A) [13:10:53]: Vi har i denne debatten vært vitne til to regjeringspartier som virker fullstendig fastlåst i gamle mønstre, som ikke evner å tenke nytt når ting forandrer seg, og som ikke evner å se at noen av forutsetningene for pensjonsforliket som ble inngått for noen år siden, ikke har trådt i kraft, basert på de prognosene som lå til grunn for beregningen, og når vi ser på historiske tall, hvor Arbeiderpartiet ønsker å utvikle en ny form for regulering som i større grad ivaretar prinsippet om at pensjonistene ikke skal gå i minus når andre går i pluss. Det var egentlig grunnprinsippene som også ble diskutert i forbindelse med pensjonsforliket, nemlig at det skal være en positiv inntektsutvikling også for pensjonistene. Statsråden sier selv at det – nesten uansett hvilken modell man velger, Arbeiderpartiet og SVs forslag eller det som allerede ligger der – vil være omtrent i balanse. Grunnprinsippet vi ønsker å få nedfelt, er nemlig at også pensjonistene skal ta del i en positiv utvikling når resten av samfunnet gjør det.

Jeg vet ikke helt hvordan man egentlig skal angripe Fremskrittspartiets standpunkt i denne saken, for det dobbeltkommuniseres langs flere spor, særlig i innlegget fra representanten Wiborg. Man sier at det er nå vi kan diskutere trygdeoppgjøret og hvordan utviklingen har vært. For det første: Trygdeoppgjøret ble vedtatt for omtrent sju måneder siden. For det andre: Når vi prøver å ta det på alvor – diskutere hvordan utviklingen har vært, og treffe tiltak for framtidig regulering av pensjon – er Fremskrittspartiet fullstendig uinteressert i å ta den debatten. Vi hører ingenting om hva Fremskrittspartiet ønsker å ta til orde for. Vi har ikke sett et eneste initiativ fra Fremskrittspartiet i regjering til å se på en ny regulering, til tross for at det ble lovet av daværende statsråd Robert Eriksson.

Vi i Arbeiderpartiet har sett på utviklingen. Vi har vurdert hvordan vi kan sikre en bedre regulering av pensjonen uten at det velter grunnprinsippene i pensjonsforliket. Det er derfor vi har endt opp med det forslaget som vi har fremmet – sammen med Sosialistisk Venstreparti – i denne saken.

Fremskrittspartiet skylder på at de er i mindretall. Nei, Fremskrittspartiet har gjennom regjeringserklæringen sluttet seg til hvordan pensjonen skal reguleres. Det har også statsråden her slått fast. Derfor er det ikke holdbart at Fremskrittspartiet også i denne saken prøver å framstille det som om de har et helt alternativt standpunkt, at de ikke er en del av regjeringskollegiet. Nå er det på tide at Fremskrittspartiet tar ansvar og overfor landets pensjonister står for det de har vært med på å gjøre i regjering.

Heidi Nordby Lunde (H) [13:14:09]: Som saksordfører må jeg si at samarbeidet og dialogen i komiteen har vært betydelig roligere enn siste innlegg kunne tilsi. Jeg må bare minne om at ideen bak pensjonsforliket var at pensjonistenes inntektsutvikling skulle følge de yrkesaktives inntektsutvikling i gode og dårlige tider. Da kan det jo ikke være slik at en skal følge inntektsutviklingen og øke i gode tider, men også øke i dårlige tider. Det gir ikke bærekraft på sikt, selv om det nå virker som om Arbeiderpartiet ønsker det.

De første årene etter at reguleringsreglene trådte i kraft, ble den årlige reguleringen bedre, til dels mye bedre enn dersom reguleringen ville ha fulgt f.eks. et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten. Derfor blir det også litt underlig å si at det er regjeringspartiene som er fastlåst, når vi nå ser at ledigheten er på vei ned og veksten på vei opp, hvilket kan bety at på sikt kan pensjonistene, som har tapt noe mens reallønnsveksten gikk ned i Norge, komme til å tape mer dersom reallønnsveksten går mer opp, dersom man legger Arbeiderpartiets modell til grunn. Høyre og Fremskrittspartiet ønsker nettopp ikke å låse pensjonister fast i en modell som gjør at de taper i begge ender.

Så til behandlingen av trygdeproposisjonen: Som sagt tidligere, fra og med statsbudsjettet for 2016 er de midlene allerede bevilget fra fagdepartementet, og det er dermed ikke nødvendig med en egen budsjettproposisjon i forbindelse med trygdeoppgjøret. Og når midlene som er nødvendige for å gjennomføre trygdeoppgjøret, bevilges i forbindelse med budsjettbehandlingen, har Stortinget altså større mulighet til å bevilge midler til pensjonister utover det som følger den ordinære reguleringen, hvilket også har blitt gjort fra dette storting de to siste årene.

Med det takker jeg for alle innleggene og ellers for en god debatt.