Stortinget - Møte torsdag den 14. juni 2018

Dato: 14.06.2018
President: Magne Rommetveit
Dokumenter: (Innst. 403 S (2017–2018), jf. Prop. 92 S (2017–2018))

Søk

Innhold

Sak nr. 7 [14:55:22]

Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2018 under Landbruks- og matdepartementet (Reindriftsavtalen 2018/2019 m.m.) (Innst. 403 S (2017–2018), jf. Prop. 92 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen. Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Per-Gunnar Sveen (A) [] (ordfører for saken): Det var en samstemt og positiv holdning til den framforhandlede og framlagte reindriftsavtalen 2018/2019 i komiteen. Det framgår av proposisjonen at det sentrale politiske grunnlaget for forhandlingene bl.a. har vært Stortingets behandling av stortingsmeldingen om reindrift, som ble behandlet i Stortinget for et år siden.

Gjennom fellesmerknadene har komiteen særlig pekt på det positive i at det gjennom forhandlingene ble oppnådd enighet mellom partene, med en ramme på 123,1 mill. kr. Dette er en økning på 4,5 mill. kr fra fjorårets avtale. Reindriftsavtalen er ved siden av reindriftsloven det viktigste redskapet for å følge opp målene og retningslinjene i reindriftspolitikken. Det er viktig at en legger til rette for å utvikle reindriftsnæringen som en rasjonell, markedsorientert næring, som er bærekraftig i et langsiktig perspektiv.

Det er en samlet komité som i merknadene gir uttrykk for at den ser det som positivt at tiltak som bygger opp under økologisk bærekraft, er særlig prioritert. Det registreres fra komiteens side at markedet for reinsdyrkjøtt over flere år har hatt en positiv utvikling, noe som har bidratt til en positiv inntektsutvikling i næringen de senere år.

Det har vært en utfordring, særlig i deler av Finnmark, å tilpasse reintallet til beitegrunnlaget. Komiteen har merket seg at regjeringen i proposisjonen peker på at utfordringen framover er å sikre et stabilt reintall i samsvar med beiteressursen. Det understrekes at det arbeidet som er gjort over flere år for å begrense reintallet, har vært nødvendig.

En er også fra komiteens side enig i at det i denne reindriftsavtalen prioriteres å støtte opp under dem som har fulgt opp vedtakene om reduksjon, mens de som ikke har fulgt opp reduksjonskrav, ikke har vært i posisjon til å få tilskudd.

Endelig vil jeg også bemerke at kriseberedskapen og HMS-tjenesten i reindriften har vært sentrale temaer under årets forhandlinger. Det er positivt at man gjennom en betydelig økning i distriktstilskuddet legger til rette for distriktenes arbeid med å styrke HMS-tjenesten i tillegg til beredskapen for å sikre dyrevelferden under vanskelige beiteforhold.

Som nevnt innledningsvis i mitt innlegg står komiteen samlet bak de merknader jeg har referert til, og komiteens innstilling anbefales med dette.

Ingunn Foss (H) []: Den samiske reindriften er en viktig næring og en viktig kulturbærer for det samiske folk. Grunnlaget for å utvikle næringen videre ligger i en bærekraftig og dyrevelferdsmessig forsvarlig bruk av beiteområdene.

Regjeringen har en offensiv reindriftspolitikk og vil følge opp arbeidet for reindriftsmeldingen gjennom bl.a. endringer i reindriftsloven. Reindriftsavtalen er, ved siden av reindriftsloven, det viktigste redskapet for å følge opp målene og retningslinjene i reindriftspolitikken.

Det er positivt at staten og Norske Reindriftsamers Landsforbund i februar kom til enighet om en ny reindriftsavtale. Den nye avtalen viderefører linjene i reindriftsmeldingen, noe som bl.a. innebærer at tilskuddsordningene som styrker produksjon og omsetning, prioriteres, og at det legges til rette for reineierne som har reindrift som hovednæring.

Regjeringen er opptatt av å føre en reindriftspolitikk som sikrer at det lønner seg både å skape nye arbeidsplasser og å være i arbeid, og vil legge til rette for å utvikle reindriftsnæringen som en rasjonell, markedsorientert og bærekraftig næring. Jeløya-plattformen slår fast at regjeringen i samarbeid med reindriftsnæringen vil legge til rette for en økologisk bærekraftig reindriftsnæring. Det er derfor positivt at tiltak som bygger opp under dette, er særlig prioritert.

Markedet for reinkjøtt har hatt en positiv utvikling de senere årene, noe som har bidratt til en positiv inntektsutvikling i næringen. Regjeringen peker i proposisjonen på viktigheten av samsvar mellom reintall og beiteressurs, noe som understreker at arbeidet med å begrense reintallet, som er gjort over flere år, har vært nødvendig.

Den nye avtalen viderefører dette ved å støtte opp under dem som har fulgt opp vedtakene om reduksjon, mens de som ikke har fulgt opp reduksjonskrav, ikke har vært i posisjon til å få tilskudd. Det er positivt at avtalen legger til rette for en styrking av HMS-tjenesten i reindriften og for beredskapen for å sikre dyrevelferden under vanskelige beiteforhold.

Til slutt: Det er gledelig at en samlet komité står bak komiteens innstilling om den nye reindriftsavtalen.

Geir Adelsten Iversen (Sp) []: Senterpartiet er glad for at man også i år kom til enighet om en reindriftsavtale. Reindriftsavtaleinstituttet er viktig for å ha en nær og grundig dialog med næringen. En naturbasert næring vil alltid stå overfor vekslende utfordringer og behov. Derfor må man ha tett kontakt.

Reindrift er en av de viktigste bærere av samisk språk og kultur. I innstillingen trekkes det fram som nesten litt negativt eller bekymringsverdig at man ser en liten økning i antall mennesker tilknyttet næringen. Næringen selv ser på dette som veldig positivt. Reindrift er en familiebasert næring. Derfor er det gledelig å se at det er god rekruttering til næringen. Tall fra undersøkelser viser at reindrift sammen med fiskeri skiller seg kraftig ut fra alle andre yrker hva gjelder trivsel i yrket.

Det aller viktigste for å bevare reindriftsnæringen er at beitearealer ivaretas. Det har vært og er mye fokusering på reintall, men for å ha gode rammevilkår for fortsatt bærekraft må også de øvrige rammevilkår på plass, som beitetider og beitegress. For å fastsette og få anerkjennelse for et bestemt reintall må man også ha forutsigbarhet når det gjelder tilgjengelig beiteareal. Vi ser av forhandlingene at næringen selv poengterer at arealvern er det aller viktigste og mest krevende de jobber med. Forutsigbarhet gjelder også hvor mye av produksjonen som vil gå tapt til rovvilt.

Årets avtale viser at mye er på plass. Nå ser vi at vi også får på plass en ordning som fritar næringen for en del avgifter på driftsmidler. Dette er på høy tid. Noe som ikke er på plass, er en norsk-svensk reinbeitekonvensjon. Dette arbeidet må nå prioriteres, slik at det kommer en løsning.

Norge skal være stolt av at vi har en sterk, levende reindriftsnæring, en unik urfolksnæring som produserer fantastiske råvarer på karrige og værharde beiteområder – og på den måten viderefører en stolt og rik kultur.

Simon Molvær Grimstad (KrF) []: Kristeleg Folkeparti er godt fornøgd med at avtalepartane har kome fram til einigheit i forhandlingane om reindriftsavtalen 2018/2019. Desse er viktige og krevjande forhandlingar, men det er eit godt teikn at partane som best veit kor skoen trykkjer, er dei som kan finne fram til einigheit.

Reindriftsnæringa er viktig både som næring og i den samiske kulturarven. Sametinget har peikt på at reindrifta er ein hjørnestein i samisk kultur. Dette understrekar behovet for ei sunn reindriftsnæring som fungerer både som næringsveg og som kulturberar. Det er derfor viktig at reindrifta også i framtida får moglegheit til å utvikle seg vidare.

Som for alle næringar er det ein føresetnad for framtidige utviklingsmoglegheiter at reindrifta er berekraftig. Ei berekraftig reindrift må ha som mål å vere ei økologisk, økonomisk og kulturelt berekraftig næring. Måla står i innbyrdes samanheng, økologisk berekraft gjev grunnlag for økonomisk berekraft, og saman gjev økologisk og økonomisk berekraft moglegheiter for å vareta og utvikle den kulturelle berekrafta som reindrifta er.

Kristeleg Folkeparti ønskjer at reindriftsnæringa framleis skal vere sterk, og er godt fornøgd med at partane har kome til einigheit om reindriftsavtalen 2018/2019.

Statsråd Jon Georg Dale []: Reindriftsavtalen som er inngått mellom staten og NRL, legg grunnlaget for at det framleis skal vere ei positiv utvikling i reindrifta. Det er viktig både for å vareta og få brukt beitegrunnlaget som er i store delar av landet, men er også ein vesentleg føresetnad for framleis å ta vare på den samiske kulturen i delar av landet. Så skal vi heller ikkje gløyme at vi har fleire gode tamreinlag, som også bidreg til å gjere at det er reindrift i fleire område enn der den tradisjonelle samiske reindrifta er.

Reindriftsavtalen for i år legg framleis klar vekt på at den økologiske berekrafta i reindrifta må fortsetje og verte forsterka. Eg er derfor glad for at ein samla komité gjev tydeleg uttrykk for at den politikken som har vore ført over tid, f.eks. gjennom kraftige reduksjonar i reintal, har vore krevjande for enkeltutøvarar, men har vore nødvendig, all den tid det interne sjølvstyret ikkje i tilstrekkeleg grad har rydda opp. Eg har lyst til å knyte nokre ord til det, i lys av denne avtalen som no er inngått, for det er framleis utfordringar i reindrifta knytte til akkurat det. Det er ikkje eit mål for regjeringa å detaljregulere denne næringa mest mogleg, men det var heilt nødvendig å gjere det fordi det interne sjølvstyret ikkje har fungert i tilstrekkeleg grad.

Vi fortset gjennom denne avtalen å styrkje grunnlaget for produksjon av reinkjøt, som har store marknadsmoglegheiter, og det vert lagt til rette for at dei reineigarane som har dette som hovudnæring, også kjem godt ut av det. Marknadssituasjonen for reinkjøt har vore i ei god utvikling, og det er jamt over høge prisar. Det gjer også at marknaden er sårbar, men eg meiner likevel at reindrifta har eit stort utviklingspotensial i tida framover.

Når eg likevel er her, vil eg også gje uttrykk for overfor Stortinget at vi per dags dato ikkje har eit fungerande reindriftsstyre. Det kjem av at Sametinget har valt ikkje å nemne opp sine representantar, og staten har på bakgrunn av det venta på endeleg tilbakemelding frå reindrifta. Det er greitt at Stortinget vert gjort kjent med at eg på sjølvstendig grunnlag no vil nemne opp staten sine representantar i reindriftsstyret for å få i gang igjen forvaltninga når det gjeld reindriftssaker som er delegerte til reindriftsstyret, uavhengig av om Sametinget vel å nemne opp sine representantar. Det er avgjerande viktig for at vi ikkje skal oppleve at dei reindriftsutøvarane som no nyt godt av denne reindriftsavtalen, ikkje får behandla dei sakene som ligg til reindriftsstyret å behandle.

Siv Mossleth (Sp) []: I Jeløya-plattformen vises det til at den samiske reindrifta er en viktig kulturbærer for det samiske folket. Det vises til bruk av beiteområder som er bærekraftige og dyrevelferdsmessig forsvarlige, og at det vil legges til rette for en økologisk bærekraftig reindriftsnæring.

I et land med bare 3 pst. dyrket mark er produksjon av reinkjøtt en fantastisk og bærekraftig matproduksjon, men det er nå tilgjengelig knapt 300 g reinkjøtt til hver enkelt nordmann i løpet av året. Jeg lurer på hvor mye reinsdyrkjøtt som går til å fôre opp den altfor store rovviltbestanden i Norge. Reineier Kappfjell fra det sørsamiske området fortalte at i deres reinbeitedistrikt ble det slaktet ca. 1 500 dyr i 1992 og det samme i 1993. I dag slakter de bare 200–300 dyr årlig. Mer kan de ikke ta ut for å opprettholde reinsdyrflokken i en situasjon der rovvilt forsyner seg grovt. De har kun 40 pst. tilgang på kalv etter tap – og slaktevekten er god, så det er ikke rein i dårlig kondisjon.

Forutsigbarhet gjelder også hvor mye av matproduksjonen som skal gå til å fôre opp rovviltet. Rovviltet tar store jafs av reineierens økonomi og livskvalitet. I tillegg er det ikke dyrevelferdsmessig forsvarlig. I henhold til reindriftsavtalen fører store tap til at reineieren heller ikke oppnår tilskuddsordningene over avtalen fordi de i stor grad er produksjonsrettede. Senterpartiet mener dermed at staten ikke oppfyller sine forpliktelser etter verken Grunnloven § 108 eller internasjonale konvensjoner ved å la rovvilt ta en så stor del av reinnæringens levebrød.

Rovviltproblemene undergraver også en økologisk bærekraftig reindrift. Tilpasning for å unngå rovvilt fører til mer fôring av rein, og også mer bruk av innkjøpt kraftfôr. Jeg ønsker ikke at vi skal utvikle en reindrift som kommer i samme situasjon som sauenæringen, med mindre og mindre tid ute på beite – at vi kommer i en situasjon der reindriften kanskje helst skulle ha foregått i et fjøs.

Jeg lurer på om ministeren noensinne har stått i et kalvemerkingsgjerde og hørt på gryntingen til reinsimla og reinkalven når de kommuniserer med hverandre. Det burde han i så fall gjøre, for det er fantastisk.

Marianne Haukland (H) []: Jeg ønsker å starte med å gi honnør til partene som har forhandlet fram denne avtalen. NRL og staten har etter mitt syn kommet fram til en reindriftsavtale som legger til rette for utvikling og muligheter for reindriften pluss at den tar inn over seg de utfordringene man hadde for næringen med låst vinterbeite, noe som ga et stort tap for flere reindriftsutøvere.

Avtalen innebærer økonomiske tiltak i reindriftsnæringen på i alt 123 mill. kr. Dette er en økning på 4,5 mill. kr i forhold til inneværende reindriftsavtale.

Den samiske reindriften er en viktig kulturbærer for det samiske folk og en viktig næring i Nord-Norge. Grunnlaget for kulturen og næringen skal sikres gjennom bruk av beiteområder som er bærekraftige og dyrevelferdsmessig forsvarlige. Derfor skal vår regjerings politikk i samarbeid med reindriftsnæringen legge til rette for en økologisk bærekraftig reindriftsnæring, slik det er slått fast i Jeløya-plattformen. Næringen må fortsette markedsorienteringen, og innretningen i reindriftsavtalen skal legge til rette for en slik utvikling.

Våren 2017 la regjeringen fram Meld. St. 32 for 2016–2017, Reindrift – lang tradisjon – unike muligheter. Reindriftsavtalen viderefører linjene i meldingen samt lovnadene i Jeløya-plattformen. Dette innebærer at tilskuddsordninger som styrker produksjon og omsetning, prioriteres, og at det legges til rette for de reineierne som har reindrift som hovednæring.

Det er derfor positivt og framtidsrettet at tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet i statsbudsjettet økes med 3,8 mill. kr, til 36,6 mill. kr. Kostnadssenkende tilskudd og direktetilskudd reduseres med 1,1 mill. kr i statsbudsjettet, til 75,6 mill. kr. Dette må også ses i sammenheng med avgiftsfritaket på ATV og snøscooter på om lag 6 mill. kr, som trer i kraft fra 1. juli 2018.

Med bakgrunn i reduksjon av produksjonsinntekter og at prosessen med tilpasning av reintall nylig er gjennomført, videreføres hovedlinjene i tilskuddssystemet slik det er i dag, så det gir stabilitet om ordningene over reindriftsavtalen.

Utviklingen i sysselsettingen i reindriften er avgjørende for den økonomiske lønnsomheten, og vi ser at det har vært en reduksjon i antall sidaer samtidig som det har vært en økning i antall reindriftsutøvere. Dette har en økonomisk side ved at inntektene innenfor sidaen skal fordeles på flere, noe som kan gi en uheldig utvikling på lang sikt. Derfor er det viktig at regjeringen følger opp reindriftsmeldingen med endringer i reindriftsloven slik at vi kan se på dette i et helhetlig bilde.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.

Forrige kapittel
Neste kapittel