Hårek Elvenes (H) [13:12:18] (ordfører for sakene nr. 7 og 8): Først må jeg få lov til å takke komiteen for et godt samarbeid i en svært krevende sak. Stortinget vedtok i 2016 at Luftforsvarets 333-skvadron på Andøya skal flyttes til Evenes. Langtidsplanen for Forsvaret legger til grunn at Evenes flystasjon skal være hovedbase for militære patruljefly og framskutt operasjonsbase for kampfly beskyttet av luftvern og nødvendige basestøttefunksjoner. Planen er at de maritime overvåkningsflyene skal kunne operere ut fra Evenes sommeren 2022.

Etter stortingsvedtaket i november 2016 er det gjennomført en konseptvalgutredning for å kvalitetssikre forutsetningen, behovet og kostnadsvurderingen som ligger til grunn for valget av Evenes flystasjon som base for de maritime overvåkningsflyene. I tillegg er det gjennomført en ekstern kvalitetssikring av nevnte konseptvalgutredning for Evenes flystasjon, i tråd med retningslinjene fastsatt i Finansdepartementets ordning for kvalitetssikring av store statlige investeringer.

Det er en rekke operative behov og krav som skal tilfredsstilles på Evenes flystasjon. Kort oppsummert skal det være mulig å kraftsamle kampflyvåpenet på Evenes, og basen skal også kunne nyttes til maritime overvåkningsfly. Det er stilt krav til luftvern, og Evenes flystasjon skal ha kapasitet til mottak og understøttelse av allierte forsterkningsstyrker som tilfredsstiller gjeldende NATO-krav. Det er også stilt krav til muligheter for utvidelse av kapasiteten for både nasjonale og allierte kapasiteter.

Konseptvalgutredningen har analysert fire forskjellige alternativer for å ivareta de samlede behovene – som jeg har redegjort for – på Evenes på en best mulig måte. Det er liten forskjell i investeringskostnadene knyttet til de fire forskjellige alternativene som er utredet. Kostnadene varierer fra 4,122 mrd. kr til 4,407 mrd. kr, altså en liten kostnadsforskjell knyttet til investeringskostnaden for de fire ulike alternativene.

Konseptvalgutredningen anbefaler alternativ 2, med de maritime patruljeflyene lokalisert på vestsiden av rullebanen. Investeringskostnaden er som sagt beregnet til 4,122 mrd. kr. I likhet med Forsvarsdepartementets anbefaling i nevnte konseptvalgutredning anbefaler også den eksterne kvalitetssikringen alternativ 2.

For dem med lokalkunnskap – og det er muligens en del folk her i salen som har lokalkunnskap om Evenes – innebærer dette at kampflyene plasseres i de nordlige «shelterne» i øst, og at mottak av allierte og nasjonale styrker løses ved eksisterende oppstillingsplasser for C5-flyene i øst, ved siden av hangar 4. De maritime overvåkningsflyene plasseres vest for rullebanen. Den eksterne kvalitetssikreren har beregnet forventet investeringskostnad for alternativ 2 til 4,440 mrd. kr, som er om lag 300 mill. kr høyere enn den investeringskostnaden som konseptvalgutredningen kom fram til. Det utgjør ca. 6,5 pst. av prosjektets samlede investeringskostnad.

Både konseptvalgutredningen og den eksterne kvalitetssikreren har beregnet kostnaden for de nødvendige investeringene på Evenes. Beregningene må ikke forveksles med den kostnadsanalysen som ligger til grunn, der man har sett på kostnadsforskjellen ved å samle alt på Evenes kontra en delt løsning. Det er et annet regnestykke, der investeringskostnaden på Evenes inngår. Men det regnestykket viser en stor merkostnad ved å ha en delt løsning sammenlignet med å samle dette på Evenes.

Til slutt: Som jeg sa innledningsvis, har beslutningen om å legge ned Andøya flystasjon vært særdeles krevende. Nedleggelsen av Andøya flystasjon er det enkelttiltaket i langtidsplanen som har størst negativ lokal effekt. Men regjering og storting har gjort nødvendige prioriteringer på grunnlag av en særdeles godt utredet sak, og Stortingets vedtak er den løsning som gir best operativ evne til lavest kostnad.

Anniken Huitfeldt (A) [13:17:45] (komiteens leder): Etter at langtidsplanen for Forsvaret ble vedtatt her i denne salen senhøstes 2016, ble det reist en rekke spørsmål ved grunnlaget for beslutningen om flytting av basen for de maritime overvåkningsflyene fra Andøya og samling av den framskutte kampflybasen på Evenes. En enstemmig utenriks- og forsvarskomité påla også regjeringa å gjennomgå langtidsplanen og komme tilbake til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett våren 2017 om det skulle framkomme «vesentlige endringer», sto det, i beslutningsgrunnlaget for samlingen.

Stortinget mottok ikke noe informasjon fra regjeringa om endringer i tallgrunnlaget i forslaget til revidert nasjonalbudsjett våren 2017. Men kritikken mot beslutningsgrunnlaget stilnet ikke. Innsigelsene mot samlingen på Evenes var enkelt sagt oppsummert i to forhold: Det ene handlet om plass, det andre handlet om kostnader. I løpet av valgkampen bidro også regjeringspartiet Fremskrittspartiet dessverre med sin uansvarlige og usammenhengende opptreden til å spre usikkerhet, inkludert om regjeringas egne vurderinger, f.eks. gjennom dette utsagnet til bladet Vesterålen:

«Regjeringen må legge fram en ny, uavhengig utredning om Andøya flystasjons framtid så Stortinget kan vurdere saken på nytt.»

Det sa altså representantene for finansministerens parti.

Fra Arbeiderpartiet var vi opptatt av å ta innsigelsene og bekymringsmeldingene fra tillitsvalgte, folk og forsvarsmiljøet på alvor. Vi ville ikke på autopilot avvise alle innsigelsene. I tillegg til den nevnte usikkerheten skapt av Fremskrittspartiet var det også åpenbart behov for å gjenoppbygge tilliten til forarbeidet og grunnlaget for beslutningene i langtidsplanen. Derfor varslet vi i fjor sommer at vi ønsket en gjennomgang av beslutningsgrunnlaget for samlingen på Evenes. I Stortinget la vi fram forslag om nettopp en slik oppdatert gjennomgang av tall og av fakta, og i april fikk vi omsider framlagt både en ekstern og intern gjennomgang av Evenes-samlingen, en intern konseptvalgutredning for Evenes-utbyggingen og en ekstern kvalitetssikring av denne utredningen.

Som nevnt var innsigelsene mot Evenes i hovedsak konsentrert om to forhold: plass og kostnader. Begge rapportene konkluderte med at det var plass til det det skal være plass til på Evenes. Gjennomgangen viser også at det ser ut til å være hold i kostnadsestimatene. Ja, kvalitetssikringsrapporten opererer med en høyere sum for investeringskostnadene på Evenes, men størsteparten av forskjellen utgjøres av kostnader som følge av NATO-inspeksjon og kostnadene som også ville påløpt dersom flyene fortsatt skulle være på Andøya.

La det likevel ikke herske tvil om at det påhviler Forsvarsdepartementet et tungt ansvar for å ivareta framdrift og ikke minst kostnadskontroll i den videre utbyggingen på Evenes. Fra Arbeiderpartiets side har vi stilt nesten 40 offentlige spørsmål ved beslutningsgrunnlaget for Evenes-utbyggingen. Til slutt kommer man til et tidspunkt der konklusjonen må trekkes og beslutningen må tas. I oktober er det tre år siden forsvarssjefen i sitt fagmilitære råd anbefalte å legge ned Andøya flystasjon. Vi har i dag allerede diskutert – og skal i kveld vedta – den årlige investeringsproposisjonen for Forsvaret. Proposisjonen inkluderer viktige beslutninger for Evenes. Om vi i dag ikke kan fatte en beslutning, risikerer vi å forsinke den viktige innfasingen av de nye P-8 Poseidon-flyene.

Ja, det er dessverre åpenbart at gjennomgangen av beslutningsgrunnlaget ennå ikke har nådd målet om å gjenreise tilliten til forarbeidet og beslutningsgrunnlaget. Det må vi innrømme. Men til slutt må en beslutning likevel fattes. Etter en omfattende prosess har Arbeiderpartiet landet på at vi ikke kan se at informasjonen som har kommet fram, utgjør vesentlige endringer i beslutningsgrunnlaget. Vi står ved beslutningen om samlingen på Evenes.

Begrunnelsen for basevalget kan oppsummeres i to grunnleggende sammenhenger: økonomi og luftvern. Én base er billigere enn to, og vår nasjonale forsvarsevne styrkes når vi kan operere det nye overvåkningsflyet fra en base beskyttet med luftvern. Over tid er én base billigere enn to. Differansen mellom samling og delt løsning er 200 mill. kr årlig i drift, altså 4 mrd. kr over en periode på 20 år. Det vil heller ikke være gratis å fase inn de nye P-8-flyene dersom de skulle ha vært på Andøya. Investeringskostnadene på Andøya med delt løsning er beregnet til snaut 1 mrd. kr. Forsvarssjefen sjøl har vært tydelig på behovet for luftvern på Evenes. I en artikkel publisert på Forsvarets egen nettside nå i mai, sier han:

«Gitt den sikkerhetspolitiske situasjonen og utviklingen i våpenteknologi, trenger vi luftvern for å beskytte Luftforsvarets baser og fly. For våre maritime patruljefly vil det kunne gi en større fleksibilitet i en krisesituasjon å ha luftvern der de har base. (…) Kampfly og maritime patruljefly er sårbare når de står på bakken. Med Evenes får vi en base beskyttet med luftvern, som øker muligheten for at flyene er tilgjengelig for operasjoner også i krise og i høyintensitetsoperasjoner.»

Det sier altså forsvarssjefen.

At vi kan operere overvåkningsflyene fra en beskyttet base, er også et spørsmål om vår sikkerhetspolitiske sjølråderett. Dette er en jobb som vi som nasjon sjøl bør utføre, også når konfliktnivået rundt oss tilspisser seg. At vi sjøl utfører denne jobben, er et bidrag til å unngå ytterligere eskalering i en tilspisset situasjon. Det er også viktig for den sikkerhetspolitiske sjølråderetten at vi har de moderne Poseidon-flyene sjøl. Dessverre var det flere partier som i behandlingen av langtidsplanen ville skyve på eller droppe investering i nye overvåkningsfly. Da ville vi etter min vurdering mistet sikkerhetspolitisk sjølråderett.

Fram til starten av 1990-tallet hadde vi egne luftvernsystemer for overvåkningsflyene på Andøya, men tidene forandrer seg. Det samme gjør det sikkerhetspolitiske landskapet rundt oss, og den teknologiske utviklingen. De nye flyene utgjør også noe annet og nytt sammenlignet med dagens Orion-fly. Ja, det er mulig å se for seg samme luftverndekning på Andenes som på Evenes. Men det ville vært svært dyrt. Samme luftvern på Andenes som på Evenes ville kostet 3,5 mrd. kr i investeringer, med både NASAMS stridsgruppe, langtrekkende luftvern og eiendom, bygg og anlegg. I tillegg kommer 1,7 mrd. kr i drift over 20 år – til sammen en merkostnad på 5,2 mrd. kr.

Også modellen som er valgt for Ørland og Værnes med to fleksible stridsverngrupper, ville blitt svært kostbar for Andenes og Evenes, 3,5 mrd. kr i investeringer pluss 1,7 mrd. kr i drift over 20 år.

Ett forhold mener vi imidlertid er nødvendig å endre på, og det handler om vår nasjonale infrastruktur for mottak av allierte forsterkninger. Fra Arbeiderpartiets side mener vi at Andøya bør få en beredskapsrolle som forsterkningsbase for alliert mottak. Kjerneelementene i en alliert forsterkningsbase er den lange rullebanen og fuel-anlegget. Hvilke andre elementer som også bør inkluderes, må avklares i samråd med NATO og våre allierte.

Stortinget har allerede vedtatt at den lange rullebanen på Andøya uansett skal videreføres. Hva som skjer med dagens øvrige infrastruktur, må også avklares i dialog med kommunen og med hensyn til annen potensiell næringsvirksomhet og ikke minst Andøya Test Center. Vi forventer at regjeringa kommer tilbake til Stortinget i statsbudsjettet for 2019 med oppdaterte planer for infrastruktur for alliert mottak.

Andøya-samfunnet har i flere tiår ofret seg og stilt opp for Forsvaret. Nå må Stortinget stille opp for Andøya-samfunnet. Stortinget vedtok allerede høsten 2016 at staten måtte stille opp med ekstraordinær statlig innsats for Andøya og bevilge midler til gode og effektive omstillingsprogrammer for å styrke næringslivet og bidra til etablering av nye arbeidsplasser. Her har regjeringa levert for lite og for smått, inkludert i revidert nasjonalbudsjett, som vi nå skal behandle.

Et annet område hvor regjeringa etter min vurdering ikke leverer godt nok, er på tiltak for å hindre kompetanseflukt fra dagens Orion-miljø på Andøya. Forsvarssjefen besøkte Andøya sist fredag. Da uttalte han at tiltak skulle bli satt i verk påfølgende mandag, altså i går, for å stanse ytterligere kompetanseflukt. Det er for sent, og jeg kan ikke se at tiltakene er gode nok. Dette er forsvarsministerens og regjeringas ansvar.

Vi går nå inn i en krevende overgang fra Orion-fly til nye Poseidon-fly. Det er av avgjørende betydning for både Norge og våre alliertes sikkerhet at vi kontinuerlig og uten opphold ivaretar kapasitet og evne til å holde oversikt i våre egne havområder. Samarbeid med allierte er viktig, vel og bra, men vår nasjonale sikkerhet er klart best tjent med at vi selv kan ivareta overvåkning av våre egne havområder.

Liv Signe Navarsete (Sp) [13:29:57]: Vedtaket som fleirtalet er i ferd med å gjennomføre om å leggje ned flystasjonen på Andøya og flytte han til Evenes, er eit av dei dårlegast fundamenterte vedtaka i nyare tid. Regjeringa og Arbeidarpartiet sin plan om å leggje ned Andøya flystasjon vil svekkje norsk forsvarsevne og tryggleiken til norske borgarar. Vedtaket kan raskt vise seg å tappe Forsvaret for milliardar av kroner, rive frå kvarandre eit topp fungerande fagmiljø og tappe eit vitalt lokalsamfunn for viktige arbeidsplassar.

Ein samla komité la ved handsaminga av landmaktutgreiinga til grunn at regjeringa skulle kome attende til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett i vår dersom det kom fram vesentlege endringar i avgjerdsgrunnlaget.

Det har kome fram vesentlege endringar i avgjerdsgrunnlaget for nedlegginga av Andøya flystasjon. På side 11 i konseptvalutgreiinga, KVU, står det mellom anna:

«Evenes skal overta rollen som vertsbase for allierte maritime patruljefly etter nedleggelsen av Andøya flystasjon, både hva angår øvelser og oppdrag. Når det gjelder øvrige allierte behov som er dekket på Andøya flystasjon i dag, er det ikke lagt til grunn at disse overføres til Evenes flystasjon.»

Dette må tolkast som at Evenes ikkje i særleg grad skal ha ansvaret for mottak av allierte kampfly. Både regjeringa og Arbeidarpartiet grunngav lenge nedlegginga av Andøya flystasjon med manglande luftvern. På Høgres heimeside kunne ein lese:

«Fremtidig våpenutvikling og moderne krigføring gjør at det er helt vesentlig at både kampfly og maritime overvåkingsfly kommer innunder beskyttelse av langtrekkende luftvern.»

Denne typen propaganda var det regjeringspartia mata Arbeidarpartiet med før stortingsbehandlinga. Då Arbeidarpartiet tok si avgjerd, sa leiaren i utanriks- og forsvarskomiteen, Anniken Huitfeldt, at Arbeidarpartiet ynskte å redde Andøya flystasjon, men at det var eit avgjerande argument for henne at ein moderne overvakingsbase treng luftvern. La det vere fastslått ein gong for alle at luftvern var eit avgjerande argument for at Arbeidarpartiet gjekk inn med støtte til regjeringa sitt forslag.

Alt under handsaminga av langtidsplanen vedgjekk regjeringa:

«(...) dimensjonerende forbruk for henholdsvis norske kampfly, maritime overvåkningsfly og allierte fly vil ikke kunne inntreffe samtidig, på grunnlag av andre begrensende faktorer og operative vurderinger.»

I ein krig skal sjølvsagt kampfly vere på Evenes når ein har bestemt det. Altså skal ikkje overvakingsfly vere der, ifylgje svaret som regjeringa gav. Kvalitetssikringa KS1 av konseptvalutgreiinga for Evenes flystasjon stadfestar dette. Der står det:

«Vi forstår det slik det ikke planlegges å operere MPA fra Evenes under høyintensitetsoperasjoner. Vi savner en forklaring på hvordan MPA-ene skal løse sine oppgaver i nordområdene i en væpnet konflikt. Dette burde vært utredet.»

Amen!

På eit møte med produsentar frå USA vart det overfor meg hevda at Noreg no har samtalar med både Island og Storbritannia om eventuell baseverksemd for P-8 i ein krigssituasjon. Eg har aldri fått det stadfesta frå norsk side, men det vart sagt som ein sjølvsagd ting, som eg tydelegvis burde vite som medlem av utanriks- og forsvarskomiteen. Så mykje om det.

Men den 18. april kunne NRK avdekkje:

«Bakke-Jensen avviser at luftvernbeskyttelse av de maritime overvåkingsflyene blir brukt som et avgjørende argument for å velge Evenes som ny base. – En delt løsning ble ikke valgt fordi dette uansett ble for dyrt, sier Bakke-Jensen.»

OK. Altså er ikkje lenger luftvern noko avgjerande argument. Overvakingsfly er, som kvalitetssikringa slo fast, ikkje meint å skulle brukast i eit krigsområde eller i det KS1 omtalar som høgintensitetsoperasjonar.

Kva så med kostnadsargumentet, som Høgres noverande forsvarsminister hevda var avgjerande for å leggje ned Andøya flystasjon? I KVU-en er det fleire som har vist til at det noverande prosjektet på Evenes må fylgjast opp med eit byggjetrinn 2 dersom basen skal vere tilfredsstillande. NATO-inspeksjonen som har vore, har ført til at kostnadene alt har auka betydeleg. Regjeringa veit ikkje kvar ein skal motta allierte fly, og slett ikkje kva det skal koste. Gratis vert det ikkje. Den kunnskapen burde og skulle me hatt i dag – før me gjer dette vedtaket.

Senterpartiet har lenge åtvara mot personellflukt som ein konsekvens av regjeringa og Arbeidarpartiet sine vedtak. No ropar òg forsvarssjefen varsko. Han varsla sist fredag krisetiltak for å hindre at 133 Luftving og 333 skvadron som driftar P-3, bryt saman. Over 30 har hittil slutta, og 10 til 20 vurderer å gjere det same. Nettstaden www.aldrimer.no, som har vist seg å ha særdeles gode kjelder både i Forsvaret og i NATO, skriv i dag med referanse til både norske og utanlandske kjelder at USA i løpet av juni skal ta over store delar av den løpande maritime overvakinga av Barentshavet inntil fem P-8 Poseidon frå US Navy er venta til Andøya, og det er uklart kor lenge dei skal vere der. Eg håpar statsråden vil gjere greie for dette i sitt innlegg, så me får vite kva som er sant, og kva som er usant.

Eg tek opp forslaga som Senterpartiet er ein del av.

Audun Lysbakken (SV) [13:35:08]: Vi diskuterer en sak som er håndtert på en lite tillitvekkende måte, som er vond for et helt lokalsamfunn, og som skaper stor frustrasjon hos mange i Forsvaret. Når vi nå har fått en gjennomgang til i Stortinget, mener jeg det er klart at det standpunktet som bl.a. SV har tatt, om å gå imot en énbaseløsning og i stedet gå for en delt løsning mellom Evenes og Andøya, var et godt og riktig standpunkt, og vi står ved det.

La meg ta økonomien først. Det blir sagt fra regjeringshold at alt som er lagt fram, bekrefter det bildet regjeringen har gitt tidligere, men det er altså fortsatt betydelig usikkerhet rundt totalkostnadene knyttet til den løsningen flertallet har valgt. Det er fortsatt grunn til å stille spørsmål ved kvaliteten i de tallene som er lagt fram, og at det totale regnestykket ikke er gjennomgått eller lagt fram. De tallene vi har sett, inkluderer ikke nedleggingskostnader og flyttekostnader, heller ikke etablering av beredskapsbaser. Det er derfor fremdeles uklart hvorfor en énbaseløsning er billigere enn en tobaseløsning.

Så til luftvern: Det er nødvendig å slå fast – og her er jeg enig med representanten Navarsete – at luftvernargumentet har vært et kronargument for regjeringens og Arbeiderpartiets syn hele veien. La meg sitere det som står i KS1:

«Vi forstår det slik at det ikke planlegges å operere MPA fra Evenes under høyintensitetsoperasjoner. Vi savner en forklaring på hvordan MPA-ene skal løse sine oppgaver i nordområdene i en væpnet konflikt. Dette burde vært utredet.»

Flyene skal altså ikke være til stede i en krisesituasjon. Det er veldig tydelig nå at luftvernargumentet har vært vikarierende argumentasjon og i realiteten ikke et godt argument for det valget av løsning som flertallet har lagt seg på. Det er alvorlig, for det har stått så sentralt i argumentasjonen i denne saken hele veien. Når vår sikkerhetspolitiske selvråderett da tas opp, er det nettopp dette med beskyttede baser som er poenget, og hvis det argumentet ikke gjelder i en krigs- og krisesituasjon, er jo forutsetningene og premissene for dette vedtaket helt annerledes.

Til våre forslag: Vi mener det fortsatt er behov for å få en ny oversikt over totalkostnadene ved etablering av en énbaseløsning på Evenes. Vi står fast på at den beste løsningen er videreføring av Andøya flystasjon som base, og vil, sammen med andre partier, foreslå det på nytt.

Jeg synes det er grunn til å dvele ved de to hovedpoengene: Luftvernargumentet er borte, avslørt som vikarierende argumentasjon. Kostnadsbildet er fortsatt ikke klart. Det er grunn til å frykte at det vedtaket flertallet er med på i dag – ved å avvise våre forslag – vil kunne utgjøre enda et eksempel på at det blir overskridelser og kostnader knyttet til en stor investering i Forsvaret som Stortinget ikke hadde oversikt over da Stortinget gjorde sitt vedtak.

Er det én ting vi ikke trenger, er det flere forsvarsskandaler, og på toppen av det hele trenger vi ikke en som rammer et helt lokalsamfunn, og som et helt lokalsamfunn betaler en høy pris for. Folk i Andøy hadde fortjent bedre.

Solveig Schytz (V) [13:40:08]: Jeg har bare ett budskap til forsamlingen i dag. Venstre mener at Andøya, ikke Evenes, er best egnet som base for Norges maritime overvåkningsfly.

Da Stortinget behandlet vedtaket om å flytte flyene fra Andøya til Evenes i 2016, var Venstre imot vedtaket. Vi stilte spørsmål ved beslutningsgrunnlaget og at Andøya ikke ble stilt opp mot Evenes på en ordentlig og sammenlignbar måte. Vi fikk ikke med oss flertallet i 2016. Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet vedtok flytting til Evenes. Vi mener at det var et dårlig vedtak, men vi respekterer at flertallet har uttalt seg, og mener at flertallet også må stå for den beslutningen.

I løpet av valgkampen 2017 ble det igjen skapt tvil rundt Arbeiderpartiets holdning til flyttingen. På dette tidspunktet så vi at det kunne være mulig å flytte vedtaket for å få en løsning som tjente norsk forsvarsevne. Den muligheten begravde Arbeiderpartiet 9. mai, da de gjorde det klart at de står fast på sitt opprinnelige vedtak. Den 9. mai la Arbeiderpartiet disse to representantforslagene døde. Flertallet står fast på at de maritime overvåkningsflyene blir flyttet til Evenes. Den beslutningen må vi i mindretallet erkjenne, selv om vi mener at det er en gal beslutning.

I dag stemmer vi altså ikke for disse to forslagene som Arbeiderpartiet la døde ved å stå på sitt 2016-vedtak. Avstemningen i dag er ikke et for eller imot Andøya eller Evenes, men en avstemning om to utredningsforslag uten flertall i Stortinget. Venstre vil ikke undergrave regjeringssamarbeidet ved å stemme mot egen regjering til fordel for to forslag uten flertall og framtid. I stedet vil jeg mane til at vi sammen med alle andre partier på Stortinget nå sørger for en best mulig løsning. Vi må sikre at budsjettrammen holdes, at fagmiljøet ivaretas på best mulig måte, og at den løsningen flertallet har valgt, bidrar til bedret forsvarsevne.

Vi har en jobb å gjøre for Forsvaret og for lokalbefolkningen på Andøya og Evenes, og den er i dag viktigere enn å gjøre symbolmarkeringer for to forslag som ikke vil få flertall i denne sal, og som ikke vil bidra til noe annet enn å skape usikkerhet rundt framtiden til overvåkningsflyene.

Knut Arild Hareide (KrF) [13:42:57]: Da langtidsplanen for Forsvaret blei behandla i Stortinget, gjekk Kristeleg Folkeparti inn for å vidareføre Andøya flystasjon som base for maritime overvakingsfly, og det gjer me framleis. Sånn som me ser det, har det ikkje kome ny informasjon i ettertid som tilseier ei anna haldning. Snarare tvert imot: Opplysningar som har kome fram etter at vedtaket blei gjort, støttar opp under standpunktet vårt.

For det første var behovet for luftvern eit berande argument frå regjeringa si side mot ei delt løysing mellom Andøya og Evenes. Det blei understreka at dersom overvakingsflya blei stasjonerte på Andøya, måtte ein deployere desse til ein annan base ved eit gitt trusselnivå. No viser det seg, som representantane Liv Signe Navarsete og Audun Lysbakken tydeleg har understreka i denne debatten, at ein uansett ikkje planlegg å operere desse flya frå Evenes under ein høgintensitetsoperasjon. Dermed står regjeringa sine argument rundt luftverndekning fram som betydeleg svekte i denne debatten.

For det andre gjorde Stortinget vedtaket sitt ut frå ein føresetnad om at Evenes skulle vere ein éinbase og dekkje dei funksjonane som Andøya i dag dekkjer. Men det har blitt klart at Evenes ikkje vil ta over ansvaret Andøya har hatt når det gjeld mottak av allierte kampfly. Den løysinga ein no går for, er ei samling på Evenes, med andre flyplassar som beredskapsbasar. Regjeringa har i ettertid sett i gang ei utgreiing av framtidig basestruktur og mottak av allierte styrkar.

Regjeringa og Arbeidarpartiet har altså vedtatt å leggje ned Andøya flystasjon før ein har klarlagt den endelege basestrukturen og mottak av allierte styrkar. Det kan vise seg å vere eit stort feilgrep. Kostnadene ved etablering og drift av nye beredskapsbasar er heller ikkje ein del av konseptvalutgreiinga. Det er ei betydeleg svakheit.

Å leggje ned Andøya flystasjon, med fare for at den kompetansen som er der, og som er bygd opp over lang tid, forvitrar – det er alvorleg.

Kristeleg Folkeparti har heile tida meint at ei delt løysing mellom Andøya og Evenes, der Andøya blir vidareført som base for maritime overvakingsfly, er den beste løysinga. Det er den beste løysinga for Forsvaret og forsvarsevna vår, det er den beste løysinga for Andøya – ja, det er den beste løysinga for Noreg.

Per Espen Stoknes (MDG) [13:46:07]: Stortingets vedtak i 2016 om å flytte de maritime overvåkningsflyene fra Andøya til Evenes har satt mange sinn i kok. Det engasjementet vi har sett fra lokalbefolkning, lokalpolitikere og en hel landsdel, har vært formidabelt. Det har gjort et stort inntrykk på oss i Miljøpartiet De Grønne.

Engasjementet fra fagfolk, tidligere offiserer og tillitsvalgte har vist oss Forsvarets kjerneverdier omsatt i praksis. Én slik kjerneverdi er å våge å si ifra dersom en handling strider mot det som er rett, også når vi stilles overfor krevende valg. Akkurat det er det vi har vært vitne til i denne saken i det siste. I etterkant av vedtaket har det framkommet opplysninger som ikke var gjort tilgjengelige før Stortingets beslutning, og det er mye som, med respekt å melde, ikke lar seg forklare og heller ikke lar seg forsvare.

Alle partier og alle parter – Forsvaret spesielt – hadde vært tjent med at prosessen kom rett ut fra start. Så mye tvil er nå sådd om denne saken at Miljøpartiet De Grønne har sett seg nødt til å be Riksrevisjonen granske hvorvidt statens egne retningslinjer for store investeringer er fulgt, og hvorvidt prosessen har vært slik at den har inngitt nødvendig tillit i befolkningen. Ifølge regjeringens egne retningslinjer bør en konseptvalgutredning være gjennomført før man velger konsept – det ligger jo i navnet. Men slik var det ikke. Rapporten som dannet grunnlaget for vedtaket i 2016, var utvilsomt ikke en del av KS-regimet. Rapporten ble heller aldri kvalitetssikret, slik retningslinjene tilsier. Allikevel hevdet regjeringen at det ville bli rimeligere å bygge opp en ny flybase på Evenes enn å beholde den vi har på Andøya. Dette er ikke godt nok.

Vi skal nå utvise en annen av Forsvarets kjerneverdier, nemlig mot. Vi skal ha mot til å stoppe opp og ta oss tid til å utrede før vi beslutter. Det er alltid klokt. Derfor støtter Miljøpartiet De Grønne forslaget fra Senterpartiet, SV og Kristelig Folkeparti og ber om en ny gjennomgang av kostnadene og konsekvensene av nedleggingen av Andøya flystasjon. Dette vil være å legge til grunn egne retningslinjer for store investeringer i staten – konseptvalgutredning før man velger konsept, ikke etter. Slik gjenoppretter man tillit til at Stortinget tar sine beslutninger på et riktig grunnlag.

Statsråd Frank Bakke-Jensen [13:49:52]: Langtidsplanen for forsvarssektoren, «Kampkraft og bærekraft», representerer en historisk styrking av forsvarsevnen gjennom en kraftig økning av forsvarsbudsjettet og satsing på sentrale og framtidsrettede kapasiteter. Målet er økt operativ evne og en langsiktig og bærekraftig balanse mellom Forsvarets oppgaver, struktur og økonomi. Det er også stilt krav om at forsvarssektoren effektiviseres, for å få mest mulig operativ evne for hver forsvarskrone. Vi må altså bruke ressursene våre på de kapasitetene og den aktiviteten som gir best operativ effekt. Det er ikke bærekraftig å opprettholde alle etablerte strukturer, baser og kapasiteter. Et styrket forsvar forutsetter stor omstilling og tøffe prioriteringer. Valgene kan falle de berørte tungt for brystet, men ofte må de tas.

Det har over lengre tid pågått en opphetet debatt om Andøya og Evenes. Det har vært stilt kritiske spørsmål om hvorvidt Evenes vil kunne fungere som base for både maritime patruljefly, kampfly, allierte og sivile fly. Det er forståelig i en slik prosess; det er lov å være uenig. Dessverre har man i debatten fokusert på detaljer og de små tingene, mens helheten i langtidsplanen og hvordan den bidrar til et historisk løft for forsvarsevnen, lett kan mistes av syne.

Jeg er nødt til å nevne at i begrunnelsen for representantforslaget fra Senterpartiet, SV, Venstre og Kristelig Folkeparti kan vi lese at utbyggingen av Ørland flystasjon i utgangspunktet skulle koste 6 mrd. kr, men at den nå vil koste over 15 mrd. kr. Det ligger som en begrunnelse i argumentasjonen for å så tvil om de økonomiske beregningene for Forsvaret. Sannheten er at gjennom Innst. 388 S for 2011–2012 til Prop. 73 S for 2011–2012 ble kostnadene for etablering av kampflybasen på Ørland og framskutt operasjonsbase på Evenes beregnet til å være 9 mrd. kr i 2011-kroner. Av disse var 5,1 mrd. kr knyttet til investeringer i nye kapasiteter og 3,9 mrd. kr knyttet til fornyelse/oppgradering av eksisterende bygg og anlegg i perioden fram til 2052. Omregnet til 2017-kroner er kostnadene for Ørland flystasjon og den framskutte operasjonsbasen på Evenes 10,4 mrd. kr, fordelt på henholdsvis 4,5 mrd. kr til fornyelse og 5,9 mrd. kr til nye investeringer.

I denne debatten har det vært vinglet mye med tall, det har vært løftet fram mange tall, og det har blitt brukt mange bastante utsagn om tall. Det kan av og til være en fordel å forholde seg til de vedtakene som er gjort, og kanskje sjekke hvor nært vi er, for vi er i dag faktisk ganske nært de beregningene som ble gjort da de rød-grønne leverte proposisjonen for å velge Evenes og Ørland som hovedflybaser. Det forteller oss også at det er kompetanse i Forsvarsdepartementet og Forsvaret til å gjennomføre denne typen prosjekter.

Beslutningen om å legge ned Andøya flystasjon og etablere Evenes flystasjon som base for framskutte kampfly og maritime patruljefly var en krevende beslutning. Det har regjeringen sagt fra dag én. Nedleggelsen av Andøya flystasjon var det tiltaket i forrige langtidsplan som ga de største negative konsekvensene for et berørt lokalsamfunn. Jeg har stor forståelse for at dette er vanskelig for alle berørte. Vi mener likevel at det operativt og økonomisk er en riktig beslutning.

Man kan ikke se hvert enkelt tiltak isolert. Regjeringens anbefaling bygger på en helhetlig vurdering. Det har vært gjort en nødvendig prioritering basert på omfattende og grundige utredninger. Regjeringen prioriterer økt aktivitet i nord, og med Evenes får Forsvaret en base i Nord-Norge som kan beskytte og understøtte Forsvarets evne til å drive med luftoperasjoner i fred, krise og væpnet konflikt.

Stortingets vedtak om en samling på Evenes gir best operativ evne til lavest kostnad. Konseptvalgutredningen og den eksterne kvalitetssikringen bekrefter viktige forutsetninger som lå til grunn for regjeringens anbefaling og Stortingets beslutning om å etablere de nye P8 maritime patruljeflyene på Evenes. Jeg er trygg på at utbyggingen av Evenes vil gi positive ringvirkninger for regionen, og at beslutningen styrker Norges forsvarsevne. Nå ber jeg om at vi konsentrerer oss om å bygge ut Evenes, slik at vi blir klare for operasjoner i tide.

Jeg må få gi noen kommentarer til språkbruken i salen: Arbeiderpartiet har sendt 40 spørsmål i sakens anledning, der man har spurt: Hvordan er det, hvordan er det, osv. Å omtale et så grundig politisk arbeid som at man har hoppet på propagandaen fra regjeringen, mener jeg at man skal holde seg for god til i denne saken. Det har vært et komplisert og tungt arbeid som mange har vært engasjert i, og det skal vi sette pris på.

Ingjerd Schou (H) [14:07:10]: Saken vi behandler i dag, medfører store endringer og er også vanskelig for lokalsamfunn. Det er både naturlig og nødvendig at denne typen saker omfattes med diskusjon både over tid og i dybde. Alle i vårt land er tjent med en framdrift i og en avklaring på nettopp denne typen viktige saker, beslutninger som sikrer vårt forsvar, vår beredskap, og at forsvaret vårt har kampkraft – uten at det preges av for stor grad av spill, splid og dermed også usikkerhet.

Det var bekymringsfullt i fjor, under valgkampen i 2017, at Arbeiderpartiet signaliserte at de ønsket å gjenåpne diskusjonen om Andøya og Evenes. Det var veldig mange av oss som da stilte spørsmålet: Hvor blir det av det ansvarlige Arbeiderpartiet? Til tider kan det imidlertid virke som om Arbeiderpartiet er mer opptatt av å få flertall enn hva de får flertall for. Denne våren har vi opplevd at Arbeiderpartiet i økende grad har fulgt etter partier ytterst på venstresiden. Årsaken kan man alltids spekulere i, men slik jeg ser det, er det også et behov for å tette en lekkasje til både Sosialistisk Venstreparti og Rødt, som sånn sett kan oppleve å være i medgang.

Senterpartiet har vært initiativtaker til et av representantforslagene. Svarene på de spørsmålene de har stilt, har de fått før. At Senterpartiet ikke liker svarene, er ikke det samme som at svarene er feil. Konseptvalgutredningen og det som går på den eksterne kvalitetssikringsrapporten, bekrefter nettopp viktige forutsetninger som lå til grunn for regjeringens anbefalinger, og dermed også Stortingets beslutning om å etablere de nye P-8 maritime patruljeflyene på Evenes. Vår vurdering er derfor at det ikke er behov for ytterligere gjennomgang eller å utsette denne beslutningen. Nå er det viktig å komme i gang med utbygging på Evenes, slik at basen er klar når de nye maritime patruljeflyene kommer til Norge, og når QRA skal starte opp på Evenes. Det er viktig for forsvarsevnen generelt at vi får en beskyttet base i nord. Stortingets vedtak om en samling på Evenes gir best operativ evne til lavest kostnad. Det betyr at vi kan bruke en større del av ressursene til operativ virksomhet og understøttelse nettopp av denne, slik at vi får mest mulig forsvarsevne ut av hver forsvarskrone.

I hovedsak var usikkerhet omkring kostnad knyttet til baseløsning i nord det som lå til grunn også for representantforslagene. Den eksterne kvalitetssikringen, altså KVU-en på Evenes, avdekker at det ikke foreligger usikkerhet. Konseptvalgutredningen avkrefter også andre usikkerhetsmomenter tilknyttet Evenes, slik som kapasitet for alliert mottak og avvikling av sivil og militær trafikk i samme tidsrom. Hovedkonklusjonen i den eksterne kvalitetssikringen viser når det gjelder både kostnadsbildet og andre virkninger, at det er å anbefale samme konsept som KVU-Evenes, og det er kritisk å sørge for god framdrift i arbeidet med å etablere nettopp Evenes som en framskutt base i nord.

Når komiteen har behandlet denne saken, har det vært viktig for en samlet komité at vi har fått et vedtak om at regjeringen skulle oppdatere Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2017, dersom det skulle framkomme vesentlige endringer i beslutningsgrunnlaget for nedlegging av Andøya flystasjon. Jeg må si at med den gjennomgangen vi har fått, er usikkerheten lagt til side. Framdriften kan fortsette, og vi sikrer at vi har et forsvar med den kampkraften vi forutsetter at vi skal ha, for å sikre at Norge har en beredskap og en sikkerhet som er nødvendig, og som er nødvendig for vårt land.

Willfred Nordlund (Sp) [14:11:58]: Dette er en dag som mange har betegnet som trist, men siste ord blir nok ikke sagt i denne saken i denne debatten her, og det blir nok ikke sånn at Stortinget er ferdig med denne diskusjonen. Sannsynligvis vil den uansett komme opp når man etter hvert må dekke inn kostnadsoverskridelser eller gjøre endringer i det grunnlaget man har valgt for å legge ned Andøya og bygge opp en dårligere kapasitet, uten å spare penger, på Evenes. Som statsråden selv var inne på i et svar til meg, må norsk sikkerhetspolitikk altså forholde seg til nye omgivelser – det må vi stadig vekk – som aktualiserer behovet for å legge til rette for forsterkning av allierte styrker. En kan si at det også handler om å legge til rette og bygge ut vårt forsvar for å plassere oss i verden sånn som den ser ut, og når vi ser hvordan ting utvikler seg der ute.

Det er jo sånn at man har hatt en økt aktivitet i alliert virksomhet i Norge, bl.a. i øving. Det blir spennende å se hva slags øvelse det er disse P-8-ene, som det nå i hvert fall tilsynelatende kan se ut som skal stasjoneres på Andøya i sommer, skal bedrive, i hvert fall all den tid det ordinære personellet i utgangspunktet skal ut i ferie.

Forsvarssjefens fagmilitære råd, som mange av representantene har vært inne på, bygde i sin tid på en forutsetning om at man skulle endre plattform for maritime patruljefly, altså at man skulle gå ned i størrelse. Da Stortinget vedtok dette i 2016, gikk det ikke mange ukene – altså må det ha sittet noen og jobbet parallelt med det – før regjeringen la fram et forslag om å øke plattformen som man skulle drive maritim patruljeovervåkning på, til en kostnad som ble på ganske mange milliarder. Det er egentlig en endring i forutsetningene som det virker som om regjeringen og deler av opposisjonen, herunder Arbeiderpartiet, har problemer med å ta inn over seg, nemlig det at man har hoppet bukk over det faktum at utgangspunktet for det fagmilitære rådet har endret seg.

Det er mange ting som løftes i denne saken, og det er mange spørsmål man kunne ha stilt, for hver gang man stiller et spørsmål, klarer altså ikke regjeringen å svare betryggende. Det handler ikke, som representanten Schou var inne på, om at Senterpartiet ikke nødvendigvis liker de svarene man får, det handler om at det kommer flere spørsmål når man får mangelfulle svar fra regjeringen.

Det er interessant å merke seg diskusjonen som går i salen her i dag om luftvern. Det må jo være sånn at siden regjeringen og Arbeiderpartiet mener at MPA må beskyttes på bakken med luftvern, vil konsekvensen av det nødvendigvis være at de også må ha beskyttelse når de skal utenfor dekning av luftvernet, altså når de skal på ordinært tokt. Noen annen slutning er vanskelig å dra dersom det ikke skal medføre riktighet, som kvalitetssikringen sier, at flyene skal trekkes ut av området og lenger sør i landet.

Geir Adelsten Iversen (Sp) [14:15:19]: Dette er en trist dag for mange uansett parti. Vi har sett et løp hvor en har overvurdert kostnadene ved å drifte på Andenes, mens en har nedvurdert kostnadene ved å bygge nytt på Evenes.

Siden Evenes er omkranset av flotte fjell, gir ekspertene Andøya med hav på tre kanter et klart operasjonsmessig fortrinn. Dette er noe all ekspertise sier, ekspertene advarer mot Evenes fordi en utbygging der vil gi plassmangel, og det er værproblemer. Hvem er disse ekspertene? Jo, det er flyvere og meteorologer.

Andøya er en fullt operativ flybase med alt av infrastruktur på plass og rikelig med arealer til eventuell utvidelse. Gjennom 60 år har de bygget opp et enestående fagmiljø og har utført sitt samfunnsoppdrag på en utmerket måte. Ikke bare er der en tverrvindbane, men også en parallell taksebane som kan erstatte hovedbanen dersom den skulle bli satt ut av spill, og ikke minst ligger denne juvelen av en flyplass som et hangarskip ute i havet nærmest de områdene flyene skal overvåke.

For 50 år siden var jeg med og målte opp alle hus på et sted som het Haugnes, som lå like ved Andenes. Bygda Haugnes lå i veien for det som skulle bli Nord-Norges beste flyplass, og folk måtte flytte. Jeg jobbet som flisegutt i FBT, Forsvarets Bygningstjeneste, på flystasjonen. Sammen med ingeniør Rydland var jeg med på å måle opp husene, og dette ga grunnlaget for den lille erstatningen som folk fikk.

Tenk dere alle følelsene som var i gang, men folk aksepterte det, for dette skulle gi Norge sikkerhet, og det skulle gi varige arbeidsplasser i kommunen. Og det skulle bli Norges beste flyplass. Dette var i den kalde krigens tid. 300 innbyggere på Haugnes som ikke hadde lån, måtte ta lån og begynne på nytt. Erstatningen dekket ikke på langt nær det et nytt hjem kostet.

1952 var årstallet for NATO-vedtaket i Paris om at flyplassen på Andenes skulle bygges. 30 000 mill. kr har det kostet å bygge denne flyplassen.

Den russiske aktiviteten øker i nord. Norge klarer ikke lenger å levere gode nok varer. Og USA er på vei inn for å overvåke våre områder.

President – dette er ikke bra!

Emilie Enger Mehl (Sp) [14:18:27]: Vi står nå i en situasjon hvor Stortinget legger ned Andøya flystasjon uten å vite hvor eller hvordan Norge skal ta imot allierte kampfly i Nord-Norge. Beslutningsgrunnlaget for å legge ned Andøya flystasjon har endret seg vesentlig, og det er klart at den nedleggingen ikke vil styrke Norges forsvarsevne, men heller vil svekke beredskapen betydelig. Innsparingen ved å samle aktiviteten på Evenes og legge ned Andøya flystasjon vil trolig bli vesentlig mindre enn det regjeringen estimerer. Det er også fare for store kostnadsoverskridelser, ifølge bl.a. rapporten fra Samfunnsøkonomisk Analyse, som Senterpartiet bestilte.

Det er grunnlag for betydelig tvil om kostnadsberegningene i KVU og KS1. Det gjelder både driftskostnader, kostnader knyttet til å legge ned Andøya flystasjon og flyttekostnadene, som ikke har blitt tatt med i de totale kostnadsvurderingene.

Det har ikke kommet fram et tydelig bilde av hva som faktisk vil være de totale kostnadene ved en enbaseløsning på Evenes. Regjeringen burde derfor snarest mulig ha kommet med en oversikt over totalkostnadene ved etablering av enbaseløsning på Evenes istedenfor å legge ned Andøya, som nå dessverre skjer.

En enbaseløsning på Evenes vil ikke dekke de funksjonene som Andøya i dag dekker. Løsningen i langtidsplanen er en samling på Evenes med andre flyplasser som beredskapsbaser. Etablering og drift av disse nye beredskapsbasene vil gi store drifts- og investeringskostnader som ikke er tatt med i kostnadsestimatet i KVU-en.

Situasjonen på Andøya går inn i et bilde hvor Nord-Norge neglisjeres av regjeringen gang på gang. Luftambulansetjenesten fungerer ikke. Beredskapshelikopterne for politiet fjernes. Kystvakten har ikke helikoptre. Hærens helikoptre fjernes. En hel bataljon legges reelt sett ned. 1 000 soldater forsvinner. Og på toppen av det hele skal altså Andøya flystasjon nå legges ned.

Regjeringen viser heller ingen vilje til å ville oppfylle Norges forpliktelser overfor NATO. Senest i dag har representanter fra regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet vist at regjeringspartiene ikke engang har klart å bli enige om hva Norges forpliktelser overfor NATO faktisk innebærer.

Jeg vil avslutte med det jeg begynte med. Det er nesten ikke til å tro at Stortinget nå legger ned Andøya flystasjon uten å vite hvor eller hvordan vi skal ta imot allierte forsterkninger dersom landet vårt er i krig, og at man fatter en slik beslutning som vil svekke beredskapen i nord betydelig.

Anniken Huitfeldt (A) [14:21:28]: Det har skjedd et eller annet med Høyre-representantenes deltakelse i diskusjoner om forsvars- og utenrikspolitikk i denne salen etter valget. Ikke bare i diskusjonen her i dag, men også i andre sammenhenger ser vi at de fra talerstolen framstiller andre partiers synspunkter på en feilaktig måte og konsentrerer seg om å karakterisere andre framfor å argumentere for seg selv. Da sikter jeg spesielt til representanten Ingjerd Schous innlegg.

Det som er grunnlaget for vårt forslag i saken i dag, er ikke en ny gjennomgang av hele beslutningsgrunnlaget for Andøya eller Evenes. Det er ikke det som står i forslaget. Det som står, er at vi vil ha en gjennomgang av tallgrunnlaget og all informasjonen knyttet til Evenes-utbyggingen. Det er en ganske ulik situasjon i det som er forslaget fra Senterpartiet, og det som er forslaget fra Arbeiderpartiet. Så kritikken fra Ingjerd Schau mot Arbeiderpartiet er ganske sterk.

Men hun unnlater å kritisere sin egen regjeringspartner Fremskrittspartiet. De sa, i løpet av valgkampen, at regjeringa måtte legge fram en ny, uavhengig utredning om Andøya flystasjons framtid, så Stortinget kunne vurdere saken på nytt – altså tilbake til start, å starte helt på nytt. Det var det Fremskrittspartiet sa i løpet av valgkampen. Jeg synes det er ganske uredelig fra Høyres side å framstille våre synspunkter på en feilaktig måte, og det gjør jo at det har blitt mye uro om nettopp forsvarsspørsmål i denne salen. For én ting er å inngå forlik og avtaler på et bredt grunnlag, men når man etterpå kritiserer sine forlikspartnere på den måten som regjeringa har gjort, ja, så blir det mer splid om forsvarspolitikken og om utenrikspolitikken.

I denne saken har vi vendt hver stein og kommet fram til at det er grunnlag for å stå på den beslutningen vi tok for to år siden. Men det blir nok mer uenighet om forsvarspolitikk, med tanke på den arrogante oppførselen regjeringspartiet Høyre har – og det å skape brede flertall i denne salen.

Sandra Borch (Sp) [14:24:02]: I dag ser det dessverre ut til at Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre vil bidra til et flertall som vil få store konsekvenser for norsk sikkerhet og beredskap. Det vil være et historisk feilgrep, fattet på et skremmende dårlig beslutningsgrunnlag.

Regjeringen la fram sin langtidsplan for Forsvaret 17. juni 2016. Å legge fram en melding dagen før Stortinget tar ferie ble gjort av en regjering som ønsket minst mulig debatt om avgjørelsen de hadde fattet. Det kan man jo skjønne, ut fra det enorme engasjementet denne saken har skapt.

I langtidsplanen bruker Høyre og Fremskrittspartiet enorme summer på å bygge ned kapasitet én plass, for så å bygge opp det tilsvarende en annen plass – og det uten at det gir økt forsvarsevne. Nedleggingen av Andøya flystasjon og hovedbasen for helikopter på Bardufoss er nettopp slik pengesløsing, der regjeringen ødelegger både militær evne og lokalsamfunn som over mange år har tilpasset seg Forsvarets behov. Nedbyggingen av Andøya og oppbyggingen av Evenes minner om den absurde prosessen da man investerte 1 mrd. kr i ny hovedbase for helikopter på Bardufoss, for så å legge den ned året etterpå. Dette er ikke å prioritere Forsvaret i nord.

Det finnes ikke en eneste soldat eller fagmilitær person i Norge som ærlig mener det styrker Norges forsvarsevne å skulle drastisk redusere vår evne til å ta imot allierte forsterkninger. Det er nettopp det som blir resultatet av å legge ned Andøya flystasjon.

Etablering og drift av nye beredskapsbaser vil gi store investerings- og driftskostnader. Disse er ikke tatt med i konseptvalgutredningen. Nå har kostnadene, ifølge kvalitetsrapporten, sprukket med nesten én milliard kroner. Det er ingen tvil om at avgjørelsen om nedlegging av Andøya flystasjon er økonomisk motivert, men da er det tragisk å være vitne til at de økonomiske innsparingene regjeringen hardnakket hevder de sikrer, verken kommer eller kan dokumenteres.

Regjeringspartiene og Arbeiderpartiet gjør i dag et vedtak som raskt kan vise seg å tappe Forsvaret for milliarder av kroner og rive fra hverandre et topp fungerende fagmiljø. Det undrer meg hvordan regjeringen kan legge ned Andøya flystasjon uten å ha noen plan for erstatning av mottakskapasitet ved flystasjonen. Det ligner på en strategi der kun halve landet skal forsvares. Det vil aldri Senterpartiet akseptere.

Avslutningsvis vil jeg bare si at om man nok en gang i dag, med de nye opplysningene som er kommet, skal legge ned Andøya, er dette en trist dag for norsk forsvarsevne og for Nord-Norge.

Liv Signe Navarsete (Sp) [14:27:26]: På mitt spørsmål kring U.S. Marines’ nærvær på Andøya flybase fekk eg vage og uklare svar frå statsråden. Han sa m.a. at U.S. Marines skulle kome hit berre på øving, og at det er vanleg. Eg har ikkje høyrt tidlegare at U.S Marines har vore til stades på Andøya flystasjon i fleire månader med fem P-8-fly. Ein har vore til stades – ja, ein har mellomlanda – ja, ein har fått mange tillatingar – ja, men aldri før av eit slikt omfang. Kan statsråden stadfeste at U.S. Marines berre skal drive med øving og ikkje ta over det norske forsvarets oppgåver i denne perioden?

Det høyrdest heller ikkje ut som om forsvarsministeren var informert om at U.S. Marines kjem. Han var i alle fall veldig vag. Om det er tilfellet, er det ikkje tillitvekkjande. Kan statsråden stadfeste at han har kunnskap om både kva tid dei kjem, kor mange som kjem, og kva for oppgåver dei skal utføre?

Folket på Andøya har gitt mykje frå seg til Forsvaret, og som det er vorte sagt tidlegare, då flybasen vart etablert, måtte mange flytte frå gard og grunn, slik mange på Ørlandet må i dag, for å gi plass til viktige samfunnsoppgåver. Dei hadde fortent ein betre prosess og ei betre handsaming frå regjeringa og stortingsfleirtalet enn dei får no.

Fleire har òg i debatten skulda mindretalet for spel og spetakkel. Er det nokon som trur at me ikkje tek denne saka på alvor? Er det nokon som trur at me jobbar så intenst med ei sak fordi me vil drive med spel og spetakkel? Eg synest det er direkte arrogant å seie slikt til politiske motstandarar. Me har ikkje drive med verken spel eller spetakkel. Me har hatt eit intenst ønskje om å støtte opp om Forsvaret. Det er svært mange i Forsvaret, ikkje minst i luftfartsmiljøet, som intenst ønskjer å oppretthalde basen på Andøya. Me ønskjer å støtte opp om kampen til folket på Andøya og mange fleire enn dei. Me har ei sak der luftvernargumentet har falle til jorda. Kostnadsbildet er ikkje avklart. Me veit ikkje kvar me skal ta imot allierte fly. Mannskapet flyttar og flyg vekk frå basen, og me skal sannsynlegvis ha andre land til å gjere arbeidet for oss.

Eg vil slutte som eg starta: Vedtaket fleirtalet er i ferd med å gjennomføre om å leggje ned flystasjonen på Andøya og flytte han til Evenes, er eit av dei dårlegast fundamenterte vedtaka i nyare tid. Eg er dessverre redd for at denne saka kjem til å kome opp igjen i denne salen mange gongar, og det kjem ikkje til å vere flatterande for fleirtalet.

Audun Lysbakken (SV) [14:30:33]: La oss oppsummere. Luftvernargumentet er avslørt som vikarierende argumentasjon, til tross for forsvarsministerens forsøk på en liten redningsoperasjon i replikkordskiftet. Økonomiargumentet er fortsatt et viktig argument for at Stortinget ikke bør gjøre det vedtaket Stortinget i dag gjør ved å avvise våre forslag. Det er mye som er uklart knyttet til å flytte kostnader, knyttet til hva det vil være behov for av beredskapsbaser ved den nye løsningen, og ikke minst når det gjelder den mye omtalte personellflukten. I tillegg kan jeg vise til at det fra tillitsvalgte har kommet spørsmål om responstid knyttet til hvordan énbaseløsningen skal organiseres.

Mot slutten av denne debatten har jeg lyst til å legge til at det som er kommet fram i aldrimer.no i dag om økt amerikansk overvåkningsaktivitet, er alvorlig og viktig å diskutere for Stortinget. Hvis det er sånn at den politikken regjeringen har ført overfor Andøya, får konsekvenser for Luftforsvarets evne til å gjennomføre overvåkning i det omfanget det skal, og det tomrommet fylles av amerikanske fly og amerikansk overvåkning, er det uklok sikkerhetspolitikk.

Det viktigste for å redusere spenningen i nord er at Norge selv håndhever sin suverenitet og mest mulig fyller de militære behovene som finnes i de nordlige havområdene. Hvis amerikanerne tar over oppgaver, er det med på å øke spenningen i nord. På samme måte som at stasjoneringen av amerikanske soldater på Værnes er uklok sikkerhetspolitikk, er det å skape et rom for at amerikanerne overtar mer maritim overvåkning, uklok sikkerhetspolitikk som ikke tjener Norge. Jeg vil sterkt advare mot en sånn utvikling.

Ellers vil jeg bare si at Fremskrittspartiets totale taushet i denne debatten er notert, med unntak av presidenten, selvfølgelig. Den er notert av meg, og jeg er ganske sikker på at den blir notert også av folk i Nordland.

Siv Mossleth (Sp) [14:33:36]: Som folkevalgte har vi et grunnleggende ansvar for folks sikkerhet. Kampen for Andøya flystasjon er en kamp for norsk forsvarsevne, for vår nasjonale beredskap, for vår felles trygghet og i ytterste konsekvens for Norges framtid.

Beslutningen om å flytte de maritime overvåkingsflyene er feil, men evnen til å endre en feilaktig beslutning er ikke til stede i nasjonalforsamlingen i dag. Luftvern, som var det aller viktigste argumentet da Stortinget fattet sin beslutning i 2016, er i dag borte som argument. Hvilke behov Luftforsvaret egentlig har når det gjelder baser i nord, er uavklart. Hvor i nord skal forsterkninger tas imot ved behov? Norge trenger mer enn Evenes og Bardufoss og har et reelt behov for å beholde Andøya flystasjon. Historien vil dømme stortingsflertallet når det i ettertid viser seg at flyttingen av den maritime overvåkingen ved Andøya lufthavn er en skandale. Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre får ta den belastningen.

Arbeiderpartiets forslag om å omgjøre Andøya flystasjon til en forsterkningsbase for alliert mottak er en avledningsmanøver på linje med et nytt overgrep mot lokalsamfunnet. Arbeiderpartiet tenker at basen skal tappes for alt, men området skal ligge der uten noen aktivitet, uten å kunne brukes til noe fornuftig for det lille samfunnet ytterst ute mot havet, lengst nord i Nordland. Folket på Andøya, som har spilt på lag med storsamfunnet, skal ikke engang få frigjort det planlagt nedlagte militære området til sivil virksomhet, ifølge Arbeiderpartiet.

Regjeringspartiene og Arbeiderpartiet svekker norsk forsvarsevne i dag, men regjeringa snakker i vei om kraftsamling. Dobbeltkommunikasjon er en kjent strategi fra den blå-blå regjeringa. Når regjeringa gjennomfører dårlige saker for folk flest, forsøker de alltid å skape forvirring ved å bruke ord som pynter brura.

Til sist må jeg stille spørsmål om hva regjeringa vil gjennomføre av ekstraordinære tiltak for Andøya-samfunnet. Jeg forventet en klar melding i revidert budsjett om at det skulle komme ekstraordinære midler for å gjennomføre utbyggingen av Andenes havn, men nei, ansvaret for fiskerihavner som Andenes havn skyves ut av NTP.

Det er en dårlig dag for Forsvaret, og det er en dårlig dag for Andenes og samfunnet på Andøya.

Eirik Sivertsen (A) [14:36:55]: Andøya og Andenes-samfunnet har tjent Norge godt ved å være vertskap for viktige militære funksjoner gjennom mange tiår. Der har mange i lokalbefolkningen stilt opp. De har fått jobb, og de har bidratt til norsk forsvarsevne.

Jeg vil benytte også denne anledningen til å takke alle dem som nå i ett og et halvt år har jobbet ufortrødent og på en saklig og god måte med å gi innspill for å ivareta sine interesser og få fram argumenter og stille spørsmål ved den saken vi har hatt til behandling i Stortinget, først gjennom forsvarsforliket og senere også gjennom de representantforslagene som er til behandling i dag. Organisasjoner som Bevar Andøya Flystasjon, andre aktivister og engasjerte i lokalsamfunnet og alle andre utover hele landet som har engasjert seg, har gitt nyttige innspill, som har vært viktig for å få belyst ulike sider av saken.

Jeg beklager at regjeringen i forbindelse med forhandlingene om langtidsplanen for Forsvaret ikke var til å rikke i spørsmålet om Andøya. Det var en ting som det var viktig for oss i Arbeiderpartiet å løfte opp, men det var altså ikke mulig å komme til enighet om det spørsmålet, og det har engasjert mange. Det er en beslutning som selvfølgelig får forsvarsfaglige konsekvenser, men mitt anliggende her i dag er også å belyse at det får konsekvenser for dem som bor i det samfunnet. Når det gjelder størrelsen på flystasjonen, antall arbeidsplasser der, er den veldig stor i forhold til hvor mange som faktisk bor på stedet.

Jeg har også lyst til å ta opp det som media skrev om i høst, og som delvis var bakgrunnen for at Arbeiderpartiet valgte å be om å få en ny gjennomgang av tallene, for det var framsatt så mange påstander, det ble stilt så mange spørsmål som ikke ble godt nok besvart, det var så stor usikkerhet at folk begynte å stille spørsmål ved legitimiteten og grunnlaget for saken. Derfor var det helt avgjørende nødvendig å få en ny gjennomgang, å få belyst de faktaene. Dessverre klarte man ikke, som vi ba om i representantforslaget, å rigge den prosessen på en sånn måte at man gjenopprettet tilliten. Sånn sett har prosessen på mange måter vært spilt nøye, for det er også viktig at man har tillit til de beslutningene som storsamfunnet fatter som har veldig store konsekvenser for små samfunn.

Nå har Andenes stilt opp i mange år. Nå må også storsamfunnet komme tilbake og stille opp. Vi må stille opp med omstillingsmidler – tilstrekkelig – vi må komme i gang snarest. Arbeiderpartiet har for inneværende år foreslått oppstart av ny fiskerihavn, som er nødvendig for en viktig næring der. Ikke minst ligger framtiden i Andenes i droner, satellitter og romvirksomhet. Jeg håper at vi kan stille opp for samfunnet.

Marit Arnstad (Sp) [14:40:20]: Det har vært interessant å sitte og lytte til debatten. Det er ingen tvil fra Senterpartiets side om at dette er en sørgelig dag. Det er det. Det er ikke ment verken strategisk eller på noen annen måte, men rent faktisk tror jeg det er mange i min partigruppe som synes det er bittert at det ikke skal være mulig å komme lenger, med tanke på en del av de uklare forholdene som fortsatt er når det gjelder Andøya.

For dette har vært en sak der det har vært vanskelig å få flertallspartiene til å lytte. Det har vært vanskelig å få dem til å være med i debatten. De har veket unna. Det ser vi også her i dag, i og for seg, fra Høyres, men kanskje særlig fra Fremskrittspartiets side. Det har også vært ytterst vanskelig å få svar på spørsmål. Senest nå kom representanten Navarsete med et par spørsmål til statsråden, men det ser ikke ut til at han har tenkt å gi henne noen svar på de spørsmålene.

Oppsummert er dette en sak der det har vært varierende begrunnelser. De har nesten skiftet fra uke til uke. Og i likhet med representanten Lysbakken mener jeg det kunne vært greit å fremme noen av dem. Det ene er sjølsagt økonomiargumentet, for det er fortsatt store uklarheter når det gjelder både overdrevne innsparinger og også overdrevne kostnader ved delt løsning. Det andre er sjølsagt luftvernsargumentet, som for så vidt nesten var det eneste argumentet som sto igjen da forsvarsforliket ble inngått. I dag mener en åpenbart at det som står i KS1 om luftvern, kan avvises uten videre, og statsråden er plutselig heller ikke så veldig opptatt av det han sa til NRK om at han avviser at luftvernbeskyttelse var et avgjørende argument for å verne Evenes. Men det var det. Det husker alle vi som var med i forsvarsforliket at det var – det var nesten den eneste begrunnelsen som sto igjen på tampen av forhandlingene om forsvarsforliket.

Vi har også spørsmålet om kompetanseflukten, der statsråden sier at vel, vi får prøve å lage noen gode overgangsordninger. Men kanskje en også skal tenke litt over hvorfor den kompetanseflukten kommer. Den kommer fordi det er et sinne, men også, tror jeg, en oppgitthet over hele prosessen knyttet til nedleggelse av Andøya.

Så kommer det fjerde momentet, som også har blitt tatt opp av flere talere i dag, nemlig spørsmålet om amerikansk tilstedeværelse. Er det slik at en nå i realiteten skal fylle et tomrom med amerikanske fly og personell, som skal overta oppgaver som burde vært gjort av det norske forsvaret? Det er i seg sjøl også en interessant og viktig debatt knyttet til sikkerhet og spenning i nord.

For Senterpartiets del er det å si at vi synes at det som i dag skjer i Stortinget, er sørgelig, ikke bare for dem som bor på Andøya, men også for den norske forsvarspolitikken og for det norske stortinget.

Hårek Elvenes (H) [14:43:39]: Mye er sagt i debatten i dag, og mye skal få lov til å ligge. Men det er et par uttalelser her som jeg må kommentere.

For det første er det opposisjonens kritikk av forsvarssjefens fagmilitære råd om at man må ha luftvern der de maritime overvåkningsflyene skal være plassert. Å sette et slikt råd til side og beskrive det som amatørskap er ganske alvorlig. Da forteller opposisjonen også at de har til dels begrenset tillit til forsvarssjefen. Det i seg selv er alvorlig.

Situasjonen er den at vi kan bli rammet av langtrekkende presisjonsmissiler, som kan sette ut både overvåkningsfly og andre kapasiteter på veldig kort tid. Luftvernet styrkes i hele NATO. Også norske flyplasser hadde luftvern under den kalde krigen.

Det ble sagt at de utredninger som er gjort, ikke har frambrakt det riktige svaret. Mon tro om tilliten til embetsverk og myndighetsapparatenes utredninger på de øvrige feltene som Stortinget behandler, ligger på det samme tillitsnivået som det som er framført i denne saken? Da har Stortinget et problem. Det er det samme embetsverk og samme myndighetsapparat som skal jobbe for nåværende opposisjon, hvis den mot formodning skulle innta regjeringskontorene på et tidspunkt.

Så sa representanten Lysbakken noe som i seg selv var ganske interessant og fornuftig. Han sa at det var viktig med nasjonal tilstedeværelse i våre egne områder for å unngå at viktige nasjonale forsvarsoppgaver måtte ivaretas av andre. Det er helt korrekt, og det er det som ligger til grunn i langtidsplanen. Norge er NATO i nord. Vi ivaretar NATOs rolle i nordområdene på vegne av alliansen og for å ivareta våre egne nasjonale sikkerhetsinteresser i nordområdene. Til representanten Lysbakken: Det er derfor vi kjøper 52 nye kampfly, fem nye overvåkningsfly – verdens mest avanserte overvåkningsfly – fire nye ubåter og tre nye kystvaktskip, for å nevne noe.

Willfred Nordlund (Sp) [14:46:31]: Jeg vet ikke om man får noe svar på mange av de spørsmålene som er stilt – i hvert fall synes det ikke som om man skal få det her i dag, og ikke synes det som om man har fått det tidligere. Og det har vært så mye forvirring i en del av svarene som har kommet fra departementet, at undertegnede har funnet det nødvendig å be om innsyn i enkelte dokumenter, men det er blitt avslått.

Det er litt interessant å se at departementet kaver så mye at man henviser til en lov hvor Stortinget nektes innsyn. Hvis man av sikkerhetspolitiske grunner ikke bør ha dette offentlig debattert, skal i hvert fall undertegnede være med på det. Men et slikt møte kan man jo ha et egnet sted – og ikke nødvendigvis nekte Stortinget innsyn i viktige grunnlag for den beslutningen som flertallspartiene nå velger å trumfe igjennom. Det er spesielt at man velger å trumfe det igjennom, for når man leser i kvalitetssikringen av KVU-en, står det følgende:

«Det er i forbindelse med KVU-arbeidet utført en usikkerhetsanalyse både for kostnad og tid. Disse må oppdateres i forprosjektfasen som grunnlag for fastsettelse av resultatmål for prosjektets gjennomføring.

Vi støtter KVU-ens rangering av kostnad fremfor tid og ytelse. Vi påpeker at en stram tidsplan med parallelle aktiviteter, kombinert med en prioritering av kostnad fremfor tid, innebærer en økt risiko for at fasiliteter for MPA ikke er ferdigstilt innen flyene ankommer. Usikkerhet knyttet til hvorvidt tidsplanen for utbyggingen nås må analyseres nærmere i forprosjektfasen.»

Jeg kjenner dem som har fulgt denne saken nøye over lang tid: Her er det stor usikkerhet og store spørsmål. Det viser seg også at man ikke har kvalitetssikret godt nok hvilke kostnader man kommer til å få til slutt. Man skal heller ikke stikke under stol at de kostnadsanalysene som flere av regjeringspartiene har vist til her i dag, senest saksordføreren, er foretatt med 50 pst. sikkerhet for at man klarer å treffe. Historisk sett er det sjelden at man treffer på det som omtales som P50. Det skal bli interessant å se hvilke eventuelt dårligere løsninger man får, eller hvilke nødvendige tilleggsbevilgninger regjeringen kommer til å be om.

I den sammenheng er det spennende å se at forsvarsministeren ikke har inngående innsikt i hvilke brev som har gått mellom Avinor og Forsvarsbygg, som det ble referert til under et replikkordskifte, samtidig som han i det samme replikkordskiftet, forrige onsdag, kunne vise til at det var noen oppgraderingsbehov både vedrørende banebelysning – som, så vidt undertegnede vet, allerede er gjennomført – og i forbindelse med avisingsvæske, som vel var ordet som ble brukt.

Da blir igjen spørsmålet: Hvordan skal denne salen kunne være trygg på at riktig informasjon er gitt? Og hvordan skal vi kunne fatte en beslutning i dag som står seg over tid?

Statsråd Frank Bakke-Jensen [14:49:53]: Jeg skal bare knytte noen avsluttende kommentarer til debatten. Jeg vil for det første takke for en god og grundig debatt. Jeg mener dette er et spørsmål som krever grundig behandling. Jeg mener også at det har vært en grundig prosess. Når vi har sagt at vi gjør en konseptvalgutredning, når vi har sagt at vi sender det til ekstern kvalitetssikring, så er det fordi vi vil være sikre. Vi var også ganske tydelige på at hvis det var store avvik i de dokumentene, kom vi til å sette ned foten. Det har det ikke vært. Det er altså sånn at det konseptet som er valgt, går gjennom med de kontrollmekanismene vi har og vanligvis bruker.

Så var det litt om at man ikke får svar. Vel, det er nok litt sånn at man ikke vil ha svar, man vil iallfall ikke høre eller godta svarene. Til representanten Navarsete: Jeg sa at jeg ikke kunne kommentere en artikkel på aldrimer.no som jeg ikke hadde lest. Så var jeg litt usikker, men det er ikke uvanlig at vi øver med overvåkningsfly i Norge. Til representanten Lysbakken: Jo, vi kan godt informere mer om operativ evne, men det er et spørsmål og et svar som hører til et annet fora enn akkurat Stortingets talerstol, fordi det er gradert, og vi har andre fora for å behandle den type spørsmål.

Vi øker operativ evne med den planen vi har lagt fram og landmaktproposisjonen. Det er ikke sånn at vi legger Nord-Norge øde. Tvert imot, vi flytter Forsvaret tilbake til Finnmark. Vi seiler mer i nord, vi flyr mer i nord, og vi flytter Hæren tilbake til Finnmark, rett og slett fordi situasjonen er sånn. Så gjør vi endringer som er smertefulle, men nødvendige. Vi har brukt mye ressurser på å være sikre på at vi er på rett vei.

Det er selvfølgelig utfordringer med kompetanseflukt, det er utfordringer med omstillinger, det er utfordringer for Andøya-samfunnet – hva skal de gjøre nå? Det viktigste vi kan gjøre, mener jeg er å ha ryddige prosesser og så peke framover. Vi skal stå på for Andøya-samfunnet. Vi er i gang, omstillingsstatus har de fått, de har fått omstillingsmidler, de er i gang med masse gode prosjekter der oppe, og vi skal støtte opp om de prosjektene de holder på med, også i framtiden. Men det er også viktig at man skaper så stor troverdighet rundt politiske prosesser og vedtak at vi ikke sender folk ut i en oppfatning av at man bare flyter uten styring. Det har vært gjort en grundig politisk prosess i denne saken.

Liv Signe Navarsete (Sp) [14:52:47]: Eg registrerte at eg ikkje fekk svar på nokon av spørsmåla til forsvarsministeren. Det er altså ikkje uvanleg at ein øver, men det var ikkje det eg spurde om. Er det øving, og berre øving, som skal skje i sommar, eller overtek ein noko av det norske forsvaret sine oppgåver? Det var det eine spørsmålet. Det andre spørsmålet trur eg òg han må ha oppfatta, men det vart ikkje kommentert.

Representanten Elvenes seier at me lettvint set fagmilitære råd frå forsvarssjefen til side, men det har skjedd mykje sidan FMR. KS1 kom, og eg refererte til det i hovudinnlegget mitt. Forsvarsministeren avviste den 18. april at Evenes vart valt på grunn av luftvern, og regjeringa sa under handsaminga av NTP at overvakingsfly og jagarfly ikkje samtidig skal vere på Evenes i ein krigssituasjon. Det er mykje som har skjedd, og alt har rive beina under argumentasjonen til fleirtalet. Difor står dei igjen ribba til skinnet og utan truverd i denne viktige saka, og det er berre trist.

Willfred Nordlund (Sp) [14:54:02]: Jeg måtte ta ordet igjen, for jeg noterer meg fortsatt at statsråden velger ikke å svare på spørsmål, og det er i hvert fall – om ikke annet – lite tillitvekkende at man ikke kan svare på en del konkrete spørsmål, også spørsmål som er stilt over lang tid og i forskjellige varianter, i forsøk på faktisk å finne ut hva det er som egentlig ligger der som bakgrunn. Det er beklagelig. Og når man viser til at man har vært i en grundig prosess: Ja, det kan godt hende at prosessen har vært grundig, men spørsmålet er om man har vært grundig med hensyn til å lete etter hva det er som eventuelt ligger der av overraskelser, når man faktisk vedtar det flertallet velger å gjøre.

Og når man hevder at man har flyttet Forsvaret tilbake til nord og flyr mer, er det betimelig å spørre om det da skal være med amerikanske P-8, eller om det skal være med de færre Bell-helikoptrene, som også denne regjeringen foreslår.

Dette skal det bli interessant å følge framover – om Forsvaret faktisk reelt sett styrkes og får økt kampkraft i framtiden med denne regjeringen.

Statsråd Frank Bakke-Jensen (fra salen): Jeg avstår.