Stortinget - Møte fredag den 1. juni 2018

Dato: 01.06.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 323 S (2017–2018), jf. Dokument 8:211 S (2017–2018))

Søk

Innhold

Sak nr. 4 [11:03:46]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Per Espen Stoknes om naturfornyelse, rikere økosystemer og større opplevelsesmuligheter (Innst. 323 S (2017–2018), jf. Dokument 8:211 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå energi- og miljøkomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 3 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve anledning til seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte talartida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Lars Haltbrekken (SV) [] (ordfører for saken): De siste 50 årene har vi mennesker ødelagt mer av naturrikdommen enn det som ble ødelagt fra tidenes morgen og fram til 1960-tallet. Arter dør nå ut i et omfang og en hastighet som er opp mot 1 000 ganger raskere enn det som er normalt. Livets bibliotek står i brann. Denne brannen må vi slukke, og vi må begynne å restaurere en del av de områdene som er ødelagt. Vi står rett og slett overfor en masseutryddelse av plante- og dyrearter, den største siden dinosaurene forsvant. Det verste er at vi selv ikke vet hvilke konsekvenser dette har for oss. Dette konkluderte FN med i en studie allerede i 2005.

Å miste natur handler ikke bare om å miste vakre blomster, storslåtte turområder og flotte dyr. Det er verre. Vi risikerer å miste goder vi i dag tar for gitt: rent vann, ren luft og ren jord som kan gi oss trygg matproduksjon, planter som kan brukes til medisiner, og materialer som gir oss husly – tjenester naturen gir oss helt gratis. For å kunne gi oss disse godene må naturen ha et mangfold. Hver sommerfugl og hver mose, hubroen og fjellreven hører med. Å ta vare på naturrikdommen er et ansvar vi har i verden. Vi kan ikke kjøpe oss fri eller få noen andre til å gjøre jobben for oss. India må ta vare på sine tigre, og det er bare vi som kan ta vare på norsk natur. Vi vet hva som skal til. For å ta vare på naturen må vi slutte å bygge den ned, vi må gi beskyttelse til de viktige og verdifulle naturområdene, og vi må begynne å restaurere de områdene som er ødelagt.

Vi kan hente noen erfaringer og noe inspirasjon fra noe av det vi allerede har gjort. I 1923 ble det etablert et skytefelt på Dovrefjell. I over 70 år dominerte tanks, granater, kanoner, kuler og krutt deler av det som er Norges nasjonalfjell. I 1999 vedtok Stortinget å legge ned skytefeltet. Og ikke bare det: Stortinget vedtok at skytefeltet skulle tilbakeføres til naturen. Et nitid arbeid startet, og det pågår ennå. Veier skulle tilbake til naturen, miner skulle plukkes, sånn at dyr og mennesker igjen kunne ferdes trygt, og igjen skulle rypesteggen, villreinen og mogopen få råde i Dovrefjells rike. Dette arbeidet bør gi oss inspirasjon til å gå videre med restaurering av natur, og jeg vil med det ta opp de forslagene SV er med på.

Presidenten: Representanten Lars Haltbrekken har teke opp dei forslaga han refererte til.

Runar Sjåstad (A) []: FNs generalforsamling vedtok høsten 2015 at tap av naturmangfold skal stanses både på land og i havet. Sammen med FNs bærekraftsmål er naturmangfoldene styrket under Biomangfoldkonvensjonen. Alle land skal oppdatere sin nasjonale strategi og utarbeide en handlingsplan for bærekraftig bruk og vern av mangfold innen utgangen av 2015.

I Norge har vi vedtatt at de nasjonale målene skal være at økosystemene skal ha god tilstand og levere økosystemtjenester. Ingen arter og naturtyper skal utryddes, utviklingen for truede og nær truede arter og naturtyper skal bedres, og et representativt utvalg av norsk natur skal bevares for kommende generasjoner.

Naturmangfoldet gir grunnlag for menneskets liv på jorden. Å bevare og sikre bærekraftig bruk av naturlige økosystem er nødvendig for menneskets framtid og en forutsetning for vekst og velferd i alle samfunn. Økosystemene på land og i havet har en naturlig produksjon som det kan høstes mat fra, og naturen gir grunnlag for menneskenes egenproduksjon av mat. Naturen renser vannet og luften, produserer oksygen, sikrer pollinering av planter, resirkulerer næringsstoffer, binder jordsmonnet, lagrer karbon, beskytter mot erosjon og er viktig for overvannshåndtering og flomdemping.

Klimaendringene rammer naturen ulikt, uavhengig av hvor robust den er i utgangspunktet. For en rekke arter øker behovet for å kunne spre seg til nye habitater i takt med klimaendringene. Samtidig bidrar forstyrrelser og inngrep både globalt og nasjonalt til en oppstykking av naturen som vanskeliggjør slik spredning. Det økte karbondioksidnivået i atmosfæren fører også til havforsuring.

Naturmangfoldloven og underliggende regelverk er et sentralt virkemiddel for å stanse tap av arter og naturtyper, men det er fortsatt behov for å forbedre kunnskapsgrunnlaget og for å klargjøre prinsipper for virkemiddelbruken, særlig for prioriterte arter og utvalgte naturtyper, samtidig som kunnskapsbasert forvaltning er en av grunnsteinene i naturmangfoldloven.

God kunnskap er nødvendig som grunnlag for god forvaltning og for valg av tiltak for å nå de nasjonale og internasjonale målene for naturmangfold. Arbeiderpartiet mener det nå haster med å komme i gang og ta i bruk de nye, moderne, dynamiske og treffsikre virkemidlene for å stanse tapet av naturmangfold.

Utredningen fra Direktoratet for naturforvaltning viser til at om lag 400 arter kan være aktuelle som prioriterte arter. Derfor er det bra at Miljødirektoratet skal legge fram en vurdering i løpet av 2018 med forslag til hvordan Norge best kan ta vare på om lag 90 truede arter og 35 naturtyper.

Stefan Heggelund (H) []: Som representanten Haltbrekken og representanten Sjåstad sa på en veldig god måte, er vi også opptatt av naturvern. Jeg var inne på noen av grunnene til det i innlegget jeg hadde i den forrige saken, nemlig at det handler både om å sikre at framtidens generasjoner skal kunne få nyte vår fantastiske natur på samme måte som vi gjør, og at naturvern er viktig, for jo større biologisk mangfold en har, jo bedre rustet er naturen til å takle værforandringer, som uansett kommer i forbindelse med klimaendringene.

Representanten Haltbrekken har også nevnt en rekke andre viktige ting som viser hvor relevant det er med et aktivt naturvern. Flertallet mener klimaendringer, spredning av miljøgifter og tap av naturmangfold er vår tids største miljøutfordringer. Derfor må vi jobbe aktivt for å motvirke det. Naturmangfoldet og livsgrunnlaget må sikres for kommende generasjoner, slik at vi overlater naturen og miljøet til våre barn i minst like god stand som vi overtok det fra våre foreldre. Derfor må regjeringen jobbe for å ivareta det biologiske mangfoldet, ta vare på truede arter og truede naturtyper, og vi må identifisere og iverksette tiltak mot de største driverne av problemet.

I forrige periode behandlet vi Meld. St. nr. 14 for 2015–2016. Der vedtok vi et mål om vern av 10 pst. av skogen og restaurering av 15 pst. av de forringede økosystemene i Norge innen 2025. I tillegg var vi enige om et par andre viktige ting, nemlig kvalitetsnormer for myr og villrein og å vurdere det for økosystemer, utarbeide en handlingsplan for å forbedre situasjonen for sjøfugler, samt styrke arbeidet med økologiske grunnkart – noe vi ser i budsjett etter budsjett at flertallet og den blå-grønne regjeringen er opptatt av.

Så skal vi ta i bruk virkemidlene prioriterte arter og utvalgte naturtyper for å stanse tapet av naturmangfold. Vi skal videreutvikle dagens ordning med utvalgte kulturlandskap i jordbruket og øke antallet områder fram mot 2020.

Spørsmålet melder seg: Mener forslagsstillerne at det vi gjorde og ble enige om i forrige periode, og det regjeringen nå jobber med å gjennomføre, er forgjeves? Er det derfor forslaget kommer på bordet, eller fulgte man ikke med? Det er spørsmålet. Regjeringen har en offensiv politikk på dette området. Det vet vi også at flere partier på Stortinget har, og det er grunnen til at det blå-grønne flertallet har blitt enige om disse viktige virkemidlene.

Tore Storehaug (KrF) []: Dette er eit Dokument 8-forslag som tek føre seg mykje. Eg skal konsentrere meg om eitt av forslaga frå Miljøpartiet Dei Grøne, som får støtte frå Kristeleg Folkeparti. Det handlar om våtmarksområde.

Det er grunn til å ta på alvor den alvorlege økologiske tilstanden i våtmarkene våre samla sett. Han har blitt forverra trass i at dei er viktige i samspelet i naturen, og ein har sett ei forverring dei siste åra. Då meiner vi at det er grunn til å be regjeringa kome tilbake til Stortinget med forslag som gjev betre vern av delta, myrer, våtmarksområde og andre grunnvassområde.

Dette er viktige leveområde for mange artar, og områda spelar ei vesentleg rolle som stabilisatorar for økosystem òg utanfor det som går inn under denne kategorien. Sump og søleviker er ikkje akkurat ord som kling attraktivt og innbyr til aktivitet, men dei er viktige likevel. Eg merka meg at Norsk Ornitologisk Forening har peika på det same.

Vi har i ei rekkje samanhengar tidlegare vore opptekne av våtmarkene, og det er vi framleis. Mellom anna har vi i lag med Venstre i budsjett etter budsjett vore med på å sikre at løyvingane til formål for våtmarksområda har blitt auka. Det er noko som ein står bak, og som eg meiner er viktig å få følgt opp i samband med dette Dokument 8-forslaget. I dei andre forslaga som ligg til behandling, har vi støtta vurderinga til statsråden.

Per Espen Stoknes (MDG) []: Det finnes ikke lenger noe levende menneske som har sett med egne øyne hvilken rikdom naturen kunne oppvise for seks eller åtte generasjoner siden. Minnene om uendelige villmarker, fugletrekk som fylte hele himmelhvelvet, fjorder som kokte av fisk – alt dette er nesten utslettet fra vår felles hukommelse. Vi finner det bare i spredte nedtegnelser – nesten sagn. Mange av oss som er glad i naturen, har blitt vant til å se på disse tapene og kjenner en slags sorg over mangfoldet av liv som nå ebber ut over hele verden. Vi vandrer i dag i en natur som er en skygge av seg selv. Menneskeheten kan også ha forårsaket tap av 83 pst. av alle ville pattedyr.

Vi naturvernere drives fra skanse til skanse, fra våtmark til våtmark, fra villmark til villmark. Men nå er det nok, trendene må snus, ambisjonene må heves. Derfor trengs det en ny front i kampen for livet på jorda, en politikk for storskala naturfornyelse, ikke bare vern.

Naturfornyelse gir en positiv framtidsvisjon for mennesket og naturen. Rik natur har verdi i seg selv fordi den gir individer, arter, bestander og økosystemer større rom til å trives og blomstre. Samtidig er det grundig dokumentert at også storskala naturfornyelse i praksis er en forutsetning for vår sivilisasjon. I tillegg kommer nære gevinster i form av opplevelsesverdier, livskvalitet og lokalt næringsliv.

Noen tror at naturfornyelse handler om en romantisk lengsel etter en forgangen idealtilstand av urørt natur. Det er en uendelig banal analyse. Menneskene er en del av naturen, realiteten er at vi puster, drikker og spiser i tett samspill med våre omgivelser, og naturfornyelse handler om å skape et samspill der vi begynner å berike verden rundt oss i stedet for å gjøre den fattigere. Noen ganger må menneskelige inngrep reduseres, andre ganger er det nødvendig med mer aktivitet for å restaurere kulturlandskap.

Miljøpartiet De Grønne foreslår derfor i dag en lang rekke restaureringstiltak. Skogene rundt Oslomarka bør bli et internasjonalt pionerområde for restaurering av rikere og villere natur. Vi bør etablere partier av den artsrike løvskogen som en gang fantes på Østlandet og Sørlandet. Vi trenger Norges første nasjonalpark uten jakt. Og vi bør etablere store nasjonalparker på tvers av landegrensene på Nordkalotten.

Til slutt tar jeg opp de to forslagene fra Miljøpartiet De Grønne som ikke kom med i innstillingen.

Presidenten: Då har representanten Per Espen Stoknes teke opp forslaga han refererte til.

Statsråd Ola Elvestuen []: Forslagsstilleren ber om at regjeringen tar flere grep for å ta vare på arter og naturtyper, og at økosystemene må restaureres. Den blå-grønne regjeringen er godt i gang med dette.

Stortingsmeldingen om naturmangfold ble et solid og godt verktøy for å ta vare på norsk natur. Jeg arbeider aktivt for å følge opp alle tiltakene som er beskrevet i meldingen, og de supplerende tiltakene som Stortinget vedtok. Flere tiltak for å ta vare på naturmangfold er også omtalt i Jeløya-erklæringen. Etter min vurdering er det derfor ikke behov for en ny stortingsmelding på dette feltet nå, eller for at det vedtas en rekke nye tiltak, slik det foreslås.

Jeg vil redegjøre kort for noen av tiltakene som er relevante for forslagene. For det første er regjeringen i gang med å gjennomføre et stort kunnskapsløft for norsk natur. God kunnskap er avgjørende for at vi treffer riktig med politikken. Vi etablerer derfor et økologisk grunnkart for Norge. Det vil gi ny og bedre kunnskap om hvor vi bl.a. har truet natur. Vi er også i gang med å etablere et helthetlig system for å måle når tilstanden i et økosystem er god eller ikke. Når dette er på plass, vil vi fastsette forvaltningsmål for økologisk tilstand for de ulike økosystemene. Da kan vi vurdere hva som må til for å få god tilstand. Det kan f.eks. være å restaurere. Målet i naturmangfoldmeldingen er å restaurere 15 pst. fram mot 2025.

Vi restaurerer mye natur allerede. I perioden 2015–2018 er det bevilget 65 mill. kr til restaurering av myr og annen våtmark i Norge. Så langt er 50 km med grøfter lukket. Det gjør at fuktighetskrevende myrarter, som torvmose, kommer tilbake.

Oppfølging av miljømålene i vannforvaltningsplanene innebærer et solid løft for restaurering av vannmiljøet. Blant annet skal en rekke gamle vannkraftkonsesjoner revideres med tanke på miljøforbedringer.

Det gjennomføres et omfattende arbeid med skjøtsel og restaurering i kulturbetingede naturtyper, som slåttemark, slåttemyr og kystlynghei.

Skogvern er viktig for å sikre norsk naturmangfold. Denne regjeringen, i likhet med det borgerlige flertallet gjennom flere år, prioriterer skogvern høyt. Aldri har det vært vernet mer produktiv skog på ett år enn i 2017. Da ble det vernet 114 skogområder med 213 km2 produktiv skog. Vi planlegger også vern av en rekke områder i 2018. I tillegg har vi satt i gang arbeidet med å lage en helhetlig plan for det videre arbeidet med marint vern. Vi starter nå også opp arbeidet med en helhetlig plan for Oslofjorden. Et forskningsprosjekt om kysttorskbestanden, det marine økosystemet og effekten av bevaringsområder er i gang i Ytre Oslofjord.

Verneområdene skal bidra til å sikre truet natur, og de skal være representative for norsk natur. Selv om over 17 pst. av landarealet allerede er vernet, er det behov for å supplere dagens vern. Vi mangler bl.a. nasjonalparker i større, sammenhengende områder med barskog i lavlandet, som tidligere nevnt.

Det gjennomføres derfor nå naturfaglige registreringer i Østmarka som grunnlag for å kunne starte en formell verneplanprosess der. Mitt departement har også startet arbeidet med supplerende verneplaner som skal dekke opp manglene i dagens vern på landsbasis. Vi vurderer også særskilte tiltak for om lag 90 truede arter og 35 truede naturtyper. Prioritert art, utvalgt naturtype og områdevern er virkemidler som kan tas i bruk.

Jeg mener at vi har virkemidler og tiltak som gjør det mulig å ta vare på norsk naturmangfold. Samtidig er overgangen til en mer økosystembasert forvaltning viktig for å sikre at naturen gir oss nødvendige tjenester og opplevelser også i framtiden. Dette krever et kunnskapsløft vi er godt i gang med. Basert på denne kunnskapen vil vi også kunne innrette tiltak og virkemidler enda bedre enn i dag.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Per Espen Stoknes (MDG) []: I Norge har vi i dag ingen nasjonalparker uten jakt. Flere biologer mener at det å få på plass en referansetilstand som viser hvordan økosystem fungerer uten jakt på sentrale arter, er sentralt for å kunne få en referansetilstand som en kan basere en langsiktig forvaltning på.

Det er flott at statsråden refererer til masse tiltak som er i gang – oppfølgingen av naturmangfoldmeldingen, osv., men mitt spørsmål er: Vil statsråden også ta initiativ til å etablere Norges første nasjonalparker uten jakt?

Statsråd Ola Elvestuen []: Det som avgjør hva som skal være innholdet i verneforskriften, er verneformålet innenfor den enkelte nasjonalpark. Da vil det være verneformålet som avgjør hva som skal være tiltakene. Der vi er nå, er det ingen planer om å lage noen egne regler for nasjonalparker hvor det ikke skal være jakt, nettopp fordi det ikke truer verneformålet som sådant.

Når det gjelder de store rovdyrene, er politikken forankret i Bernkonvensjonen, naturmangfoldloven, de to rovdyrforlikene i Stortinget og i ulveflertallet i Stortinget fra forrige periode.

Per Espen Stoknes (MDG) []: Jeg takker statsråden for svaret. Siden jeg ikke hørte noen ting om noe spesifikt område uten jakt, kan jeg komme med et forslag om kanskje å få til mer sammenhengende nasjonalparker på Nordkalotten. I Sverige har samiske lokalsamfunn, turistnæringen, aktører i skognæringen og organisasjonen Rewilding Europe samarbeidet om å etablere Lappland som ett av ni større områder i Europa med restaurering av en rikere og villere natur.

Mitt oppfølgingsspørsmål blir da: Kan vi etablere en slik stor nasjonalpark på tvers av landegrensene på Nordkalotten? Vil statsråden tar initiativ til å samarbeide med svenske myndigheter om å få til en sånn grenseoverskridende naturfornyelse?

Statsråd Ola Elvestuen []: Jeg kan ikke si hva som til slutt kommer til å bli et forslag, men jeg synes det er naturlig å se på dette i de supplerende verneprosessene som nå går fylkesvis. Da er det også helt naturlig å se hen til det de gjør i både Sverige og Finland, og se om vi bør etablere ytterligere samarbeid med dem.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 4.