Presidenten: Etter
ønske frå finanskomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert
avgrensa til 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer
av regjeringa.
Vidare vil presidenten føreslå at
det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve høve til replikkar
med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa.
Vidare vert det føreslått at dei
som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får ei taletid på inntil 3 minutt.
– Det er vedteke.
Elin Rodum Agdestein (H) [16:09:48 ] (ordfører for saken):
La meg først få takke komiteen for et veldig godt samarbeid i denne
saken. Jeg vil også takke forslagsstilleren for å ha tatt opp et
viktig tema til debatt. Som saksordfører er jeg svært glad for at
det er et bredt flertall som står bak tilrådingene i innstillingen.
Jeg viser til representantforslaget
som er referert i saken om å utrede og vise hvordan det kan innføres
en norsk skatt på verdiskaping i Norge fra multinasjonale selskaper
med digital inntjeningsplattform.
Beskatningsrett av selskaper er
fordelt mellom land gjennom bilaterale skatteavtaler basert på internasjonale
standarder. Land der selskaper har fysisk tilstedeværelse og en
økonomisk aktivitet utover et visst nivå, har beskatningsrett. Disse
internasjonale skattereglene er under press. Det skyldes bl.a. at
de i liten grad er tilpasset dagens virkelighet med digitale og
teknologibaserte selskaper med liten eller ingen fysisk tilstedeværelse,
og som heller ikke selger fysiske produkter eller tjenester som
klart kan knyttes til et land. Det oppleves urimelig at svært lønnsomme
globale selskaper kan ha store inntekter i et marked, mens bare
en liten del av fortjenesten kan skattlegges der. Dette er ikke
noe nytt fenomen, men omfanget av slike transaksjoner via digitale
plattformer har økt kraftig de siste årene som følge av den teknologiske
utviklingen.
Aggressiv skatteplanlegging og mangelfull
beskatning av de multinasjonale selskapene i land der de samme selskapene
er fysisk til stede, har også bidratt til det økte presset mot dagens
internasjonale regelverk. Det er uheldig at det på den måten kan
oppnås beskatning på nivåer langt under det man kan kalle normale
skatteverdier, inntektene fra selskapsskatten blir lavere enn de kunne
ha vært, og nasjonale selskaper kan tape i konkurransen.
Det er bred enighet i komiteen om
problembeskrivelser og intensjonen i forslaget. Samtidig er det
et pågående arbeid i både EU og OECD for å finne internasjonale
løsninger knyttet til skattlegging av multinasjonale selskaper.
Komiteen utsatte derfor avgjørelsen i saken i påvente av framleggelsen
av OECD-rapporten om beskatning av selskaper med digitale forretningsmodeller, en
rapport som kom den 16. mars i år. Like etter kom EU-kommisjonens
forslag til nye skatteregler for digitale selskaper. OECD-rapporten
bygger på at verdier skal skattlegges der de skapes, og landene
er enige om både å se på nye regler for hvordan beskatningsretten
bør fordeles mellom land, og å finne felles løsninger innen 2020.
OECD-rapporten gir ingen anbefaling om å innføre en midlertidig
omsetningsavgift.
EU-kommisjonen har foreslått at
vesentlig digital tilstedeværelse skal gi land beskatningsrett på
lik linje med fysisk tilstedeværelse, og har i påvente av en internasjonal
enighet fremmet forslag om en midlertidig omsetningsavgift på 3 pst.
som skal målrettes mot tjenester der brukermedvirkning bidrar vesentlig
til verdiskapingen. Det er imidlertid lite sannsynlig at forslagene fra
EU-kommisjonen vil bli vedtatt i EU, fordi endringer av skattereglene
innad der forutsetter enstemmighet. Flere land, bl.a. Sverige og
Danmark, har argumentert imot midlertidige tiltak før internasjonal
enighet foreligger.
Jeg viser til flertallsforslagene
i innstillingen og antar at mindretallet selv redegjør for sine
forslag.
Norge bør være varsom med å innføre
særegne nasjonale skatteregler nå. Kjernen i saken er å finne gode
internasjonale løsninger som sørger for en rettferdig fordeling
av beskatningsrett mellom land som omfatter multinasjonale selskaper
uten fysisk tilstedeværelse. Felles løsninger vil gi en mer effektiv
beskatning av disse selskapene, redusere muligheten for uheldige
tilpasninger og mulig dobbeltbeskatning og i tillegg gi en større grad
av forutsigbarhet for selskapene enn om alle land skulle innføre
sitt eget system.
Samtidig er det bred enighet om
at det haster å få tettet urettferdige skattehull i det internasjonale
skattesystemet. Norge skal derfor intensivere arbeidet langs det
internasjonale sporet i OECD og i kanaler inn mot EU og i tillegg
vurdere mulige midlertidige skattemodeller. Regjeringen bes om å
komme tilbake til Stortinget, senest innen høsten 2019, med en vurdering
av hvordan Norge skal følge opp arbeidet som er gjort i OECD med skattlegging
av multinasjonale selskaper.
Flertallet er opptatt av hensynet
til norsk næringsliv og våre viktige eksportnæringer og ber regjeringen
gjøre en bred vurdering av konsekvensene av innføring av en omsetningsavgift
lik den EU-kommisjonen har foreslått. Sentrale vurderinger vil da
være hvordan en slik avgift kan utformes uten å komme i konflikt
med internasjonale skatteavtaler, og hvilke typer digitale transaksjoner
som eventuelt skal ilegges avgift.
Ingrid Heggø (A) [16:14:56 ] : Også eg vil starta med å takka
forslagsstillaren for å setja søkjelyset på eit viktig område, og
eg støttar absolutt intensjonen i forslaget. Det er ein stor styrke
at det står breie politiske fleirtal bak slike saker. Eg vil òg
takka saksordføraren for ein ryddig og god jobb for også å få alle
som stod bak skatteforliket, med i dagens fleirtalsmerknader og
i forslaga.
Problemstillinga med å kunna skattleggja
selskap som har aktivitet i mange land utan å vera fysisk til stades
i landa, er ikkje ny. Google, Apple, Amazone, Microsoft og andre
globale selskap lever av å selja digitale tenester på tvers av landegrensene
utan å vera fysisk til stades i landa. At selskap tilpassar seg
skattenivået i ulike land og tek ut forteneste der det er mest gunstig,
gjer at store summar vert unndratt skatt, summar like store som
det norske oljefondet. Etter gjeldande internasjonale skattereglar
er fysisk nærvær sentralt for å kunna skattleggja utanlandske selskap.
Det er viktig å ha eit effektivt
skattesystem og internasjonale løysingar som sørgjer for at multinasjonale
selskap vert skattlagde, og som reduserer moglegheita for skattereduserande
tilpassingar og også problematikken med dobbel skattlegging. Det
er viktig for tilliten til myndigheiter og institusjonar og for
likebehandling av store multinasjonale selskap og nasjonale selskap.
Den totale skatteinngangen, at skatteunngåing og overskotsflytting
vert nedkjempa, har betydning for berekrafta i velferdssamfunnet
vårt.
Som saksordføraren sa, har ein både
i EU og i OECD vore opptekne av at det vert lempa på krava til fysisk nærvær
for skattleggingsrett og større vektlegging av økonomisk eller digitalt
nærvær. Målet er å få skattlagt fortenesta til selskapa der fortenesta
er opptent. I Spania forsøkte dei seg med skatt på Google-nyheiter,
men då slutta Google med distribusjonen, og så var ein like langt.
Difor er det så viktig med internasjonale, globale løysingar for
å lykkast, slik at selskapa ikkje berre flyttar tenestene ut av
landet.
EU-kommisjonen har føreslått at
vesentleg digitalt nærvær skal gje land rett til å skattleggja på
lik linje med fysisk nærvær. Kommisjonen har også lagt fram ei anbefaling
om reforhandling av skatteavtalane slik at fast driftsstad også
omfattar vesentleg digitalt nærvær, og også ei mellombels ordning
med ei omsetningsavgift på 3 pst. Å få einigheit i EU i slike spørsmål
kan verta ei nøtt, men ho må løysast. Mellom anna har både Sverige
og Danmark argumentert mot at EU skal vedta digitale skattereglar
før det ligg føre internasjonal einigheit. Og så har vi skatteparadis
som Irland og Nederland, som også er med i EU.
Sjølv om eit breitt fleirtal i dag
gjev regjeringa ordre om å setja opp farten og intensiteten i dette
arbeidet, vil eg visa til at det går føre seg mange regelverkprosessar med
nasjonale tiltak for å verna det norske skattegrunnlaget, bl.a.
utviding av renteavgrensingsregelen, styrking av reglane for kvar
eit selskap høyrer heime, kjeldeskatt på rente- og royaltybetaling
og lovfesting av omgåingsregelen. Likevel meiner eg det er på sin
plass å understreka at fleirtalet i Stortinget er svært utolmodig.
Det er forventa at det vert vist større handlekraft. Det same utolmodet
gjeld for å få resultat av dei nedsette utvala som m.a. skal vurdera
om opplysningsplikta til skatterådgjevaren bør utvidast.
Men det er som sagt ikkje berre
uproblematisk å innføra nasjonale særtiltak utan at det vert utgreidd
og konsekvensane synleggjorde. Arbeidarpartiet er uroa over at innføring
av ei særnorsk avgift no vil kunne få negative konsekvensar for
norsk næringsliv og norsk eksport.
Skattlegging av globale teknologiselskap
handlar primært om deling av skattleggingsrett mellom land, og støtte-
og pådrivarrolla til Noreg er viktig for å finna felles løysingar.
Med brei politisk semje og støtte til forslaga er det stor sjanse
for at det følgjer handling med. Dette er eit steg i rett retning.
Sivert Bjørnstad (FrP) [16:20:12 ] : La også meg få begynne
med å takke sakens ordfører og komiteen for godt og konstruktivt
arbeid i denne saken.
Det er ikke så lenge siden Stortinget
diskuterte denne problemstillingen forrige gang. Det var i forbindelse med
representanten Kapurs interpellasjon til finansministeren i februar.
Da uttrykte representanter fra alle partier en bekymring for denne
utfordringen med tanke på at vi som nasjon må sikre at vi har et
robust skattegrunnlag som står seg for framtiden, men også en bekymring
for en skjev konkurranse mellom utenlandske digitale aktører og
digitale aktører her hjemme med fysisk tilstedeværelse.
De samme representantene uttrykte
også en utålmodighet for at tempoet må skrus opp i de internasjonale fora
som behandler disse spørsmålene, det være seg EU, G20, OECD eller
andre. Det samme gjør vi for så vidt i dag.
Det er i og for seg ingen ny problemstilling
vi diskuterer. Stortinget diskuterte helt sikkert tilsvarende problemstilling
den gangen postordresalg tok av i bygd og by. For problemstillingen
er i prinsippet helt lik: Selskapene selger varer og tjenester i
et marked med liten eller ingen fysisk tilstedeværelse. Forskjellen
i dag er at omfanget er så mye større både i utbredelse i bransje
og i verdi. Verdens største og mest verdifulle selskaper er ikke
lenger de som selger råvarer som olje eller gull, eller ferdigvarer.
Det er de som leverer tjenester online, og som har store annonseinntekter
fra en rekke land uten at de nødvendigvis har noen fysisk tilstedeværelse
i det landet hvor annonsekronene hentes fra.
Det at dette er en global problemstilling,
gjør også at det må løses i globale fora. Å tro at man løser internasjonale
utfordringer med særnorske skatter og avgifter, er i beste fall
en avsporing.
En liten nasjons møte med store
internasjonale selskaper kan ikke være isolasjon. Hadde dette vært
lett å løse, hadde det mest sannsynlig vært gjort allerede, men det
er kompliserte spørsmål. Det viser også den høringen komiteen hadde
knyttet til denne saken. Mange aktører er opptatt av at man skal
gjøre noe, men få peker på konkrete tiltak som man med sikkerhet
kan si har effekt.
Derfor er jeg glad for at Norge
spiller en aktiv rolle i det internasjonale arbeidet. Implementeringen
av BEPS-samarbeidet er i gang, og mer enn 100 land er med. Rentebegrensningsregler
og land-til-land-samarbeid er andre eksempler. Disse samarbeidene
ber flertallet om at skal fortsette og forsterkes, og det er jeg
helt sikker på at regjeringen kommer til å følge opp.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [16:23:28 ] : Det er et særdeles viktig
tema som er oppe til debatt i dag, og jeg vil gi forslagsstillerne
honnør for forslaget og intensjonen i det. Som det er blitt sagt,
har Stortinget også tidligere i år debattert noen av de samme problemstillingene.
Det at en har store globale teknologiselskaper
som kan levere tjenester i stort omfang uten fysisk tilstedeværelse,
er helt åpenbart en stor utfordring for internasjonal skattlegging.
Det er viktig at beskatning skjer der verdiskapingen er. Framfor
alt er det jo viktig at det skjer beskatning i det hele tatt. Mange
av disse selskapene betaler en forsvinnende liten del av sin fortjeneste
i skatt – gjennom ulike mekanismer og hull i internasjonale regelverk.
Derfor er det utrolig viktig både å ha trykk på internasjonalt arbeid
og å se på hvilke nasjonale tiltak vi kan gjennomføre.
Det handler om finansiering av vår
felles velferd for framtiden, det handler om å sikre en rettferdig
konkurranse, og det handler ikke minst om å sørge for at små og mellomstore
selskaper kan ivareta sin konkurransesituasjon nasjonalt – og ikke
bli utkonkurrert av internasjonale aktører med helt andre rammevilkår.
Derfor vil vi fra Senterpartiets
side støtte intensjonen i forslaget som ligger her i dag. Samtidig
er det i formuleringene i forslaget noe som gjør at det ikke er
klokt å gå inn på forslagene, sånn som de ligger, sett fra vår synsvinkel.
Forslag nr. 1 fra forslagsstillerne i Miljøpartiet De Grønne er
at en «ber regjeringen utrede ulike muligheter for å skattlegge
verdiskapingen i Norge fra multinasjonale selskaper med digital
inntjeningsplattform samt vise hvordan en slik skatt kan innføres
på en måte som senere kan harmoneres med et ventet tilsvarende skatteregime
i EU.»
Det er ikke nødvendigvis noe mål
at vi fra Stortingets side skal vedta å innføre regler vi ser for
oss at kan harmoneres med regler som vi ikke engang vet hva vil
bli utfallet av fra EUs side. Vi må tenke på hva som er i norske interesser,
og vi må utforme regler i henhold til det.
Det er heller ikke fornuftig, som
det står i forslag nr. 2, å legge opp til «en midlertidig modell
for selskaper med digital inntjeningsplattform» og jobbe for det
internasjonalt. Det vi må jobbe for internasjonalt, er permanente
regler som kan stå seg over tid. Det kan godt hende vi skal ha noen
nasjonale tiltak som er midlertidige, men de internasjonale reglene
må definitivt ha et langt perspektiv.
Jeg er veldig godt fornøyd med at
komiteen har samlet seg om en bred løsning som gir en klar marsjordre
til regjeringen om en forsterket innsats på Norges vegne. Dessverre
har regjeringen over lang tid vært altfor passiv i møte med disse
utfordringene. I forrige periode la en fram en skattemelding som
var særdeles tynn på dette området. Det var gjennom prosessen i
Stortinget at en måtte sørge for nye, konkrete tiltak. I etterkant
har Stortinget flere ganger måttet etterlyse hva som skjer i oppfølgingen
av vedtakene som kom i skatteforliket, knyttet til tiltak mot utarming
av skattegrunnlag og overskuddsflytting.
Til dem som er innom at EU kommer
med flere forslag, og at det er forslag på bordet vi bør følge med
oppmerksomhet: Det er det definitivt, men dessverre går prosessene
i EU særdeles tregt. EU er i veldig mange sammenhenger ikke en del
av løsningen, men en del av problemet – både gjennom at en ikke
er villig til å gjennomføre tiltak som hadde virket internt i EU,
og fordi en gjennom EØS-avtalen hindrer Norge i å innføre tiltak
og har sørget for at Norge har avsluttet tiltak som vi tidligere
har hatt. Norge har bl.a. blitt presset til å endre reglene for
kildeskatt på utbytte, og vi har hatt ESA på nakken knyttet til
rentebegrensningsreglene i både 2016 og 2017.
Avslutningsvis: Når en sier at vi
må se på internasjonale tiltak og være tilbakeholdne med særegne
nasjonale tiltak som utarmer skattegrunnlaget, burde en i hvert fall
ta tak i én veldig konkret ting med en eneste gang, og det er å
fjerne 350-kronersgrensen for handel på nett fra utlandet. Den er
et veldig konkret eksempel på et særnorsk regelverk som er med på
å utarme skattegrunnlaget i Norge og sette norske arbeidsplasser
i fare.
Kari Elisabeth Kaski (SV) [16:28:46 ] : Jeg vil også takke
for samarbeidet i komiteen med dette temaet. Dette er nok et tema
vi kommer tilbake til i løpet av denne perioden.
Skatteflukt er en trussel mot det
norske velferdssamfunnet. Store multinasjonale selskaper driver
på med kreativ skattetilpasning som uthuler det norske skattegrunnlaget,
og innebærer en vesentlig konkurransefordel for selskaper med utenlandsk
eierskap, opp mot norske selskaper. La meg ta et konkret eksempel
på dette: I 2016 omsatte Google Norge offisielt for 121,7 mill. kr.
Imidlertid anslås den reelle omsetningen til å være om lag 2,5 mrd. kr.
Dette er inntekter som norske myndigheter ikke får skattlegge. Totalt
betalte Google Norge 2,9 mill. kr i skatt i 2016, som nok kan sies
å være mindre enn mange norske små og mellomstore bedrifter og tjenesteleverandører
må betale.
Det finnes ulike studier og gjennomganger
som ser på omfanget og nivået av skatteflukt. En nylig studie fra bl.a.
Gabriel Zucman anslår at multinasjonale foretak flytter 45 pst.
av sitt skattepliktige overskudd til skatteparadiser. Dette innebærer
om lag 1 950 mrd. kr tapt årlig. Også Det internasjonale pengefondet
anslår at tapet kan være enda større – 5 150 mrd. kr årlig. Dette
er penger som kunne ha vært brukt til å bygge velferd, til bedre infrastruktur,
til økonomisk utvikling og kanskje også lavere personbeskatning
i mange land. I stedet er det et symptom på en stadig økende skjevfordeling,
hvor rikdom og makt samles på stadig færre hender.
Dette er en problemstilling som
har vært diskutert hyppig på denne talerstolen de siste årene, og
selv om det er en del ting som skjer, både nasjonalt og internasjonalt,
mener jeg at det er viktig at vi her erkjenner at vi ikke er i nærheten
av å ha løst denne kritiske utfordringen. Her vil også jeg legge
til at regjeringen har vært for passiv på dette området. Få initiativer
har vært tatt alene fra regjeringens side, og de prosessene som
pågår, går svært sakte. Stortinget har også vedtatt flere tiltak
som det tar tid for regjeringen å iverksette. Derfor vil jeg understreke
at merknaden til denne innstillingen tydelig viser at stortingsflertallet
her ønsker en mer offensiv politikk mot skatteomgåelse.
Jeg er glad for at vi har fått en
enighet på noen områder. Stortinget ber regjeringen bl.a. forsterke
arbeidet med skattlegging av multinasjonale selskaper med liten fysisk
tilstedeværelse, og vurdere mulige modeller for skattlegging av
selskaper med digital inntjeningsplattform. Jeg ser fram til at
regjeringen kommer tilbake til Stortinget i oppfølgingen av dette.
Likevel: I lys av hvor store utfordringene
med skatteflukt er, skulle jeg ønske at vi hadde sett en langt bredere enighet
om at regjeringen må prioritere å utrede og foreslå grep som vi
kan gjøre her i Norge, og ta flere selvstendige internasjonale initiativer
for å bekjempe skattetilpasning og overskuddsflytting, i stedet
for bare å avvente de ulike pågående internasjonale prosessene.
For til tross for begrensningene som både skatteavtaler og EØS-avtalen
innebærer, er det nemlig rom for at Norge kan gå lenger enn i dag
for å sikre egne skatteinntekter, for å bedre konkurransesituasjonen
til norske selskaper og for å implementere og prøve andre virkemidler
som andre land senere kan gjennomføre.
Når det beste, altså fungerende
internasjonale avtaler om selskapsbeskatning, ikke lar seg gjennomføre,
er det nødvendig å sette i verk det nest beste. Det bør derfor straks
settes i gang et arbeid for å vurdere hvilke tiltak som ensidig
kan settes i verk i Norge. En slik vurdering bør se på konkrete
tiltak som skatt på royalties og lisenser, digital omsetningsavgift,
omvendt kreditfradrag, merverdiavgift betalt av plattformene og
innføring av en skattemodell som tar utgangspunkt i hvor stor andel
av et selskaps overskudd som kommer fra Norge.
Et siste, viktig punkt er åpenhet
og informasjon. Norge har i flere år vært rangert som dårligst i
Norden på finansiell åpenhet på Financial Secrecy Index. Derfor
er det også avgjørende at land-for-land-rapporteringen utvides til
alle sektorer, og at smutthullene i dagens forskrift tettes. Dette
er også noe som nesten alle høringsinstanser i fjor pekte på at
må gjennomføres. I tillegg vil jeg understreke at vi må få på plass
det offentlige eierskapsregisteret. Jeg er glad for at finansministeren
i den forrige debatten vi hadde, understreket at det vil bli lagt
fram før sommeren, og jeg vil igjen minne om at Stortingets enstemmige
vedtak – også fra regjeringspartiene – var at det måtte være offentlig.
Carl-Erik Grimstad (V) [16:34:01 ] : I mine første læretimer
i økonomi tok læreren opp spørsmålet om hvorvidt det var mulig for
et samfunn å overleve ved at innbyggerne klippet håret på hverandre.
Svaret var gjennomgående nei. Nå vet vi at det er mulig å tjene milliarder
uten å ha vært i nærheten av en saks – eller for den saks skyld
et eneste fysisk produkt. Det er vel årsaken til at vi står her
i dag.
Et skattesystem skal være rettferdig,
og konkurranse må skje på like rammevilkår for alle aktører. Dagens
system, etablert gjennom tiår med tilpasninger, teknologisk endring
og en økonomi i stadig forandring, er likevel ikke skodd for den
digitale hverdagen med avansert skatteplanlegging og rask flytting
av verdier. Den digitale økonomien, ikke basert på tradisjonell
produksjon, men i stedet på eierskap og salg av informasjon, er
derfor en utfordring for det bestående skattesystemet vårt. Det
gjelder ikke bare Norge, men også våre europeiske og internasjonale
naboer.
Om det kommer en god ting ut av
behandlingen av dette representantforslaget, er det en forsterket
oppmerksomhet knyttet til å finne internasjonale løsninger på spørsmålet
om skattlegging av digitale foretak. De aller fleste partiene på
Stortinget innser at den langsiktige løsningen på problemet er internasjonal.
Vi kan ikke alene løse denne utfordringen over natten.
Jeg forstår at mange ønsker seg
en rask endring på dagens situasjon, der f.eks. norske aktører som
Schibsted kommer skjevt ut i konkurranse med Facebook og Google
på grunn av et utdatert skattesystem. Hadde det eksistert en rask
og god løsning, hadde jeg også støttet dette. Dessverre er de skattemessige
utfordringene med en digital økonomi en kompleks problemstilling
med enda flere komplekse mulige løsninger. Vi må ha is i magen for
å håndtere disse.
Framtidens norske arbeidsplasser
vil være knyttet til den digitale økonomien. Derfor er jeg opptatt
av at vi ikke lager demoner av internasjonale teknologibedrifter
som ønsker å investere i Norge. Det er klart at de som alle andre
skal betale sitt skattebidrag. Samtidig må vi si velkommen til oss.
Norge er «open for business» – så å si. Det er et signal som må
gi ringvirkninger langt utover den digitale økonomien.
Komiteen er enig om at regjeringen
skal vurdere nasjonale overgangsløsninger, slik som den EU nå går
inn for. I en slik vurdering må en ta med følgende tre utfordringer:
En
digital særskatt kan ikke svekke regjeringens satsing på den digitale
økonomien i Norge. Samarbeid slik som det mellom den norske smartkameraprodusenten
Huddly og amerikanske Google må ikke trues som en følge av en eventuell
overgangsløsning.
En
overgangsløsning må ikke, slik som i EU, gi incentiv til at norske
digitale foretak ikke tør å vokse av frykt for å komme over en omsetningsgrense
som vil føre til økt skattetrykk.
Sist,
men ikke minst: En må ikke finne fram til en løsning som gjør at
vinninga går opp i spinninga. Når OECD roper varsko om at EUs løsning
kan ha «negative impact on the overall welfare of an economy» and
taxpays, må vi i Norge ta det alvorlig. Ingen tjener på et krympet
skattegrunnlag.
Jeg synes regjeringen på en god
måte har tatt utfordringen med å finne internasjonale skatteløsninger
på dette kompliserte feltet. Det er ikke et enkelt arbeid som står
foran oss, men på lang sikt er det her vi må finne varige løsninger
som ikke skader den norske digitale satsingen. En dårlig gjennomtenkt
nasjonal løsning vil ikke kunne erstatte en slik internasjonal enighet.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [16:37:45 ] : Tusen takk til forslagsstilleren
for å ta opp en veldig viktig sak.
Det interessante med selve forslaget
er jo at det vil være ekstremt avgjørende å finne gode løsninger
på dette spørsmålet når en vet at veldig mange av de store bedriftene
framover kommer til å ha mindre fysisk tilstedeværelse enn de har
i dag. Det er ikke bare Norge som er avhengig av det, men hele verdenssamfunnet
er avhengig av det. En stor kamp i f.eks. fattigdomsbekjempelse
er å gjøre de fattigste landene i stand til å kunne få skatteinntekter,
fordi de er helt avhengig av å kunne bygge institusjonene og bli
selvstendige på den måten. Men det er viktig også for Norge, fordi
en skal klare å opprettholde velferden, og vi vet at det allerede
i dag er store beløp som blir fraktet ut av Norge som burde vært skattlagt.
Det er også et viktig konkurranseaspekt
her, for vi vet at når de multinasjonale selskapene kan konkurrere
i Norge på mye bedre vilkår, vil det bety at det er arbeidsplasser
i Norge – og skatteinntekter i Norge – som forsvinner. Flertallet
bak skattereformen var jo tydelige på viktigheten av land-for-land-rapporteringen,
og det er ekstremt viktig at dette følges opp på en god måte. Men det
er også viktig at spørsmålet som knytter seg til de multinasjonale
selskapene som har liten fysisk tilstedeværelse, blir inkludert,
og at en har et grundig arbeid på det.
Jeg vil også takke saksordføreren
her som har gjort en veldig grundig jobb, og som har bidratt til
at det er en ganske samstemt komité som står bak innstillinga. For det
er jo, som flere har vært inne på, helt avgjørende at en lykkes
med det internasjonale samarbeidet, og der må Norge være en offensiv
bidragsyter og pådriver for at en skal finne gode løsninger. Derfor
er jeg veldig glad for at komiteen slutter seg til at en gir en
marsjorde til regjeringa om å betydelig forsterke innsatsen og også
se på løsninger for hvordan en kan gjøre ting i Norge. Det mener
jeg er viktig i et internasjonalt perspektiv, men det er også viktig
for Norge.
Per Espen Stoknes (MDG) [16:40:19 ] : Det har vært noen begivenhetsrike
måneder her på Stortinget. Jeg har lært mye om hvordan man jobber
for å få gjennomslag for politikk man ønsker å gjennomføre, når
man er én mot 168. Som forventet er det jo ikke helt enkelt, selv
for en sterk enmannsgruppe. Men jeg klarer likevel ikke slutte å
forundre meg over hvor stor motstand det er i denne sal – til og
med mot et forslag om å få utredet åpenbare politiske, konkrete
alternativer på urettferdige forhold som er bredt omdiskutert i
samfunnet.
Ut fra debatten så langt i dag er
det klart at de aller fleste i denne sal er enige om problembeskrivelsen:
Vi har en ny økonomisk virkelighet som er i ferd med å materialisere
seg, store digitale plattformer som konsentrerer omsetningen og
store overskudd, samtidig som vi ultraraskt flytter inntekter og
kostnader rundt omkring for å sikre at skatten blir så lav som mulig.
Dagens internasjonale skattesystem
ble utarbeidet for murstein og stål på 1900-tallet og matcher ikke
lenger den moderne, internettdrevne globale økonomien. Dermed tappes
milliarder av kroner årlig ut i skatteinntekter. Facebooks annonseinntekter
fra norske IP-adresser var i 2016 på 1,5 mrd. kr. Av disse skattet
Facebook i underkant av 500 000 kr – med andre ord under 0,1 pst.
i skatt. Mens vi ser på, sender selskapene penger til lavskatteland
som Irland, og når det tillates gratispassasjerer – som Google og
Facebook, som unndrar seg skatt – overlates mer av skattebyrden
til folk flest. Ved å sitte på gjerdet lar Norge den globale økonomiens
urettferdighet dure videre.
Dette er jo problematisk for alle,
ikke bare for oss i Norge. Ikke bare bidrar det til større ulikhet
i verden, men større og større del av inntekten og kapitalen blir samlet
på færre og færre hender. Det svekker samtidig mulighetene våre
for å kunne videreføre den velferdsstaten vi alle i Norge ønsker.
Mange i denne sal snakker ofte og høyt og lenge om at vi må jobbe
mer og jobbe lenger, for dagens pensjonsalder skal ikke lenger være morgendagens
pensjonsalder, sies det. Nei, vi lever lenger, og mange ønsker derfor
å jobbe lenger. Men en annen grunn til at vi skal jobbe lenger,
er at med lengre forventet levealder blir pensjonssystemet vårt
dyrt – pensjonene våre koster for mye, skatteinntektene er for lave, og
særlig er dette tilfellet når skattesystemet i større og større
grad skal finansieres av lønnsinntekt fordi selskapene flytter rundt
på overskuddene sine.
Men i framtiden kan vi ikke basere
oss kun på skatt fra lønnsinntektene for å finansiere velferden
vår. Vi blir nødt til å utforme skattesystemet som sikrer skatteinngang
også fra de store teknologiselskapene.
Flertallet i denne sal ønsker at
vi skal jobbe med det gjennom internasjonale kanaler. Og «read my
lips» – Miljøpartiet De Grønne er fullstendig enig i at det skal
vi også gjøre.
Men det blir som i klimapolitikken: Hvis vi skal sitte og vente
på at alle land er blitt enige om hvordan vi skal gjøre dette, så
vil de store selskapene ha festet grepet om markedene ytterligere
– og her skjer det raskt – og samtidig unndratt seg finansiering
av felleskassene rundt omkring i verden. Nå sitter alle og venter
på hverandre, og da skjer det lite. Å vente på Godot gir ikke mye framgang.
Så vi må jobbe mer, både nasjonalt og internasjonalt, ikke bare
på klimaområdet, men også på skatteområdet. Vi må jobbe for et system
som sikrer rimelig fordeling av avkastningen mellom arbeid og kapital,
og som samtidig sikrer at også de store selskapene bidrar – til
sykehjemsplassene og skolene våre.
Derfor er jeg faktisk skuffet over
at det ikke engang er mulig å samle et flertall for å få på plass
en ordentlig utredning på dette området, om hva de alternative skattemodellene
gir oss av nasjonalt handlingsrom for å fange opp noe av overskuddet
som nå tas ut. Det ville gitt et tydelig bilde av hva vi faktisk
kunne gjøre, vårt nasjonale handlingsrom.
Vi har heldigvis mange gode hoder
her i landet også. La oss bruke noen av dem til å kartlegge hvordan Amazon,
Google, Apple osv. legger igjen noen rettferdige skattekroner i
Norge og sånn sett sikrer at de konkurrerer på like fot med nasjonale
tilbydere, og på like fot med andre industrier. Her er det mulig
å slå mange fluer i en smekk, men stortingsflertallet ønsker dessverre
ikke det. Da er det bedre å snakke politikersnakk og be om en marsjordre
for uforpliktende vurderinger på en egnet måte i 2019. Jeg forventer
at den uforpliktende vurderingen vil peke på OECDs sluttrapport
i 2020. Det er handlekraft, det!
Med det tar jeg opp våre forslag.
Og tusen hjertelig takk til saksordføreren for en veldig god dialog
gjennom hele prosessen.
Presidenten: Då
har representanten Per Espen Stoknes teke opp dei forslaga han refererte
til.
Statsråd Siv Jensen [16:45:36 ] : Representanten Bastholm har
bedt regjeringen utrede ulike muligheter for å skattlegge verdiskapingen
i Norge fra multinasjonale selskaper med digital inntjeningsplattform.
Hun har også bedt regjeringen bruke internasjonalt samarbeid aktivt
til å støtte opp om et felles europeisk system for skattlegging
av multinasjonale selskaper, inkludert en midlertidig modell for
selskaper med digital inntjeningsplattform.
Representanten viser i forslaget
til at multinasjonale teknologiselskaper og selskaper med digitale
inntjeningsmodeller har hatt en enorm vekst det siste tiåret, samtidig
som eksisterende internasjonale skattesystemer i liten grad er tilpasset
digitale og teknologibaserte selskaper.
La meg først si at jeg er enig med
representanten Bastholm i at beskatning av multinasjonale selskaper
og selskaper med digitale inntektsmodeller er et viktig tema. Jeg
er også enig i at verdier som skapes i Norge, skal gi skatteinntekter
i Norge. Det er uheldig om regelverket fører til at inntekter fra
digitale inntektsmodeller ikke fanges opp til beskatning der verdiskapingen
skjer. Videre er det uheldig om multinasjonale selskap gjennom skatteplanlegging
kan oppnå lavere beskatning enn konkurrerende norske selskaper.
Internasjonalt foregår det en debatt
om de internasjonale reglene om fordeling av beskatningsrett er
tilpasset digitale inntektsmodeller. Disse spørsmålene er tema både
i OECD og i EU.
Etter gjeldende internasjonale skatteregler
er fysisk tilstedeværelse sentralt for å kunne skattlegge utenlandske
selskaper som har aktivitet i flere land. Digitalisering av økonomien
innebærer at selskaper i økende grad kan betjene et marked uten
nevneverdig tilstedeværelse. Det setter press på de internasjonale
reglene om hvilke land som skal kunne beskatte inntektene. Flere
har derfor argumentert for utvidet beskatningsrett for markedsstaten,
ut fra det syn at det kan skje verdiskaping der selv om den fysiske
tilstedeværelsen er liten.
En langsiktig løsning som diskuteres,
er om det bør lempes på kravene til fysisk tilstedeværelse, slik
at økonomisk tilstedeværelse får større betydning for beskatningsretten.
EU-kommisjonen foreslo i mars to direktiver som skal styrke beskatningen
av multinasjonale selskaper som selger digitale tjenester i Europa.
Det ene forslaget til direktiv innebærer at det lempes på kravet til
fysisk tilstedeværelse. Etter forslaget får landene også beskatningsrett
basert på digital tilstedeværelse. Selskaper anses å ha digital
tilstedeværelse i et land hvis salg, antall brukere eller online-kontrakter
overstiger et visst antall. En slik løsning ble også omtalt i en
foreløpig rapport til G20 som en arbeidsgruppe i OECD la frem i mars.
En slik langsiktig løsning krever
endringer i skatteavtalene. Den krever derfor internasjonalt samarbeid
og kan ikke innføres ensidig av Norge.
I det andre direktivforslaget foreslås
det en kortsiktig løsning med en midlertidig avgift på 3 pst. av
brutto omsetning av visse digitale tjenester, bl.a. annonsesalg.
I arbeidsgrupperapporten fra OECD diskuteres også behovet for midlertidige
tiltak i form av en omsetningsavgift. Den gir ingen anbefaling til
landene om å innføre slike midlertidige tiltak.
Arbeidet i OECD viser at det er
uenighet både om behovet for varige endringer i det internasjonale
skatteregelverket og om behovet for midlertidige tiltak. Det er heller
ikke enighet mellom EUs medlemsland om å innføre en midlertidig
omsetningsavgift. Det er derfor svært usikkert om forslaget blir
vedtatt.
Norge deltar aktivt i OECDs arbeid
gjennom arbeidsgruppen som behandler skattelegging av den digitale økonomien.
Vi følger også utviklingen i EU tett.
Jeg mener Norges primære mål må
være å bidra til at man finner omforente løsninger internasjonalt.
Jeg tror det er nøkkelen til å kunne skattlegge multinasjonale selskaper
effektivt, samtidig som man reduserer mulighetene for uheldige tilpasninger
og tilfeller av dobbeltbeskatning. Felles løsninger vil gi mer forutsigbarhet
for skattyter.
I tillegg til å bidra til å finne
felles internasjonale løsninger er jeg opptatt av at vårt nasjonale
regelverk er så godt som mulig for å motvirke uønskede tilpasninger
og overskuddsflytting fra multinasjonale selskaper. Her jobber regjeringen
bl.a. med å styrke rentebegrensningsregelen, vi jobber med forslag
om kildeskatt på renter og royalty, og lovfesting av en generell
omgåelsesregel.
Regjeringen vil fortsette å jobbe
for å styrke vårt nasjonale regelverk. I tillegg vil vi fortsette
å delta aktivt i det internasjonale arbeidet med å finne felles
løsninger for endringer i det internasjonale skatteregelverket.
Jeg mener at også kortsiktige løsninger som f.eks. en midlertidig
avgift på brutto omsetning av visse digitale tjenester, bør være
koordinerte. Etter mitt syn bør Norge derfor ikke innføre et slikt
tiltak ensidig, men bidra til å vurdere løsninger det oppnås enighet
om i OECD og EU.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Ingrid Heggø (A) [16:50:40 ] : Ei utvida land-for-land-rapportering
er eitt av mange forslag som er komne inn til komiteen under handsaminga
av denne saka. Det vert vist til at dette tiltaket er nesten innført,
men at det er behov for å tetta hola i forskrifta for at ho skal
fungere. Er statsråden einig i at det framleis er hol i forskrifta, og
kva gjer statsråden for å tetta desse hola?
Statsråd Siv Jensen [16:51:07 ] : Først av alt synes jeg at
vi skal være litt stolte av hvor langt fremme vi har ligget som
nasjon i både å innføre og å utvide denne typen regelverk. Vi har
kommet veldig mye lenger enn veldig mange andre. Men jeg mener at
vi hele tiden skal gå igjennom og se om det hull i regelverket og
behov for forbedringer, og jeg er åpen for å se på det.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [16:51:46 ] : Statsråden var innom noen
nasjonale tiltak som regjeringen jobber med. Ett av de tiltakene
er rentebegrensningsregelen. Da er den naturlige oppfølgingen å
spørre om når det kommer noe konkret om rentebegrensningsregelen
fra regjeringens side. Rentebegrensningsregelen ble i sin tid foreslått
av den rød-grønne regjeringen. I skatteforliket ble det også gitt
en bestilling om at den skulle utvides til også å inkludere ekstern
rente. Det har fortsatt ikke kommet noe forslag på bordet fra regjeringens
side. Nå skriver vi 2018 – når kan en forvente at det kommer noe
konkret fra regjeringens side for å oppfylle skatteforliket på det
området?
Statsråd Siv Jensen [16:52:24 ] : Man kan forvente at vi kommer
til Stortinget med det så fort vi er ferdig med å utforme forslagene.
Jeg merket meg også at representanten Gjelsvik i sitt hovedinnlegg
prøvde å skape et inntrykk av at regjeringen nærmest sleper bena
etter seg og ikke er spesielt opptatt av å jobbe med å få på plass
løsninger for å få bedre skatteavtaler på dette området. Det er
jeg uenig i. Vi har vært aktive pådrivere i internasjonale fora
for å finne løsninger på dette. Vi deltar aktivt i alle arbeidsgrupper
som vi kan få plass i. Vi ser også på hvordan vi kan bruke det nasjonale handlingsrommet
vi har, for å få på plass bedre løsninger, og jeg nevnte flere av
dem i mitt innlegg.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [16:53:05 ] : På dette området var skattemeldingen
som regjeringen leverte i forrige periode, særdeles tynn, og det
var Stortinget som måtte ta ansvar gjennom å komme med flere konkrete
forslag til hvordan en skulle følge opp. Flere av dem har vært nevnt
her: utvidet land-for-land-rapportering og – som sagt – rentebegrensningsregelen.
Nå har det gått flere år siden skatteforliket, med konkrete bestillinger
til regjeringen. Da er det å forvente at regjeringen kommer med en
oppfølging og har en tidsplan for når en skal komme tilbake til
Stortinget, og ikke bare skyver det ut i evigheten, slik som statsråden
gjorde i sitt forrige svar.
Statsråd Siv Jensen [16:53:43 ] : Jeg skyver ingenting ut i
evigheten. Regjeringen har fulgt opp skatteforliket hvert eneste
år med mange og til dels krevende forslag til gjennomføring. Vi
har tenkt å følge opp også alle de andre enighetspunktene som det
ble bred enighet om i Stortinget. Så jeg vil rett og slett ta avstand
fra påstanden fra representanten Gjelsvik om at dette er et område
regjeringen ikke tar på alvor, for det gjør vi. Som jeg sa i sted,
jobber vi ganske aktivt og intenst for å få på plass et godt internasjonalt
regelverk på dette området, for det er gjennom det vi finner svar
på det som er hovedsaken i det representantforslaget som er til
behandling i salen i dag.
Kari Elisabeth Kaski (SV) [16:54:30 ] : Jeg har lyst til å følge
opp det siste i svaret fra finansministeren. Ofte i disse debattene
kan det høres ut som om vi som tar til orde for at man skal gjennomføre
noen grep her i Norge, ikke ser viktigheten av det internasjonale
arbeidet. La meg understreke: Det gjør vi. Det er helt avgjørende å
lykkes på den internasjonale arenaen og å komme fram til enighet.
Derfor lurer jeg på om finansministeren kan presisere og utdype
hva det vil si at Norge deltar aktivt i OECDs arbeid med dette.
Hvilke internasjonale initiativ har vi lagt på bordet i de prosessene,
eller har vi vært velvillige til initiativ som har kommet fra andre
land? Det er interessant for Stortinget å få vite om vi tar egne
initiativ. Jeg har lyst å legge til: Bidrar vi til FNs arbeid med
skatt, som også inkluderer og involverer utviklingsland?
Statsråd Siv Jensen [16:55:34 ] : La meg først si at jeg er
glad for det brede engasjementet Stortinget har i dette spørsmålet.
Jeg er også glad for at det egentlig ikke er så veldig stor uenighet
om hvor vi skal. Jeg opplever at vi er ganske enige om det. Så er
det mer et spørsmål om hvordan vi skal få det til. Men jeg tror
ikke vi skal tillegge hverandre motiver vi ikke har. Jeg mistenker
ikke Stortinget for ikke å ville se helheten i dette, og jeg håper
at heller ikke jeg blir mistenkt for ikke å være opptatt av å finne
løsninger på det.
Vi har tatt flere initiativer. Vi
sitter bl.a. i de arbeidsgruppene som jobber for å utforme detaljene
i dette i OECD. Jeg reiser til møter i OECD i slutten av denne måneden
og skal aktivt delta i debatt om nettopp internasjonal skattlegging.
Det er noe jeg er over gjennomsnittet opptatt av. Jeg har vært i
dialog med min britiske kollega om de samme spørsmålene, også for
å se på om det er mulig å legge press på OECD for at de skal kunne
levere rapporten sin raskere enn det som er estimert. De signalene
har vi sendt til OECD også fra norsk side. Så vi følger opp, tar
egne initiativ og dytter på for at dette skal komme raskt på plass.
Per Espen Stoknes (MDG) [16:56:49 ] : Først vil jeg takke finansministeren
for en veldig god og nyansert redegjørelse. Vi er enige om veldig
mye.
Da Norge i sin tid begynte å utvikle
oljeskatteavtaler med det som den gangen var verdens største industri, befant
staten seg i en liknende posisjon og en liknende størrelsesorden
som nå. Med press fra flere aktører mot Norge var vi nødt til å
vekte om vi ønsket å tilpasse oss det skattesystemet vi hadde den
gangen, eller om vi ønsket å fortsette i samme retning, med fare
for å miste betydelige skatteinntekter. Vi valgte den gangen å tilpasse oss.
I nyere tid, bare siden november, har både England og Frankrike
forhandlet fram avtaler med Amazon og Facebook, for å gjøre skatteinngangen
mer rettferdig. Forhandlingene endte med at selskapene forpliktet
seg til å betale. Slikt kan vi også få til i Norge, men ikke uten politisk
vilje til også å gjøre noe her til lands. Har statsråden det?
Statsråd Siv Jensen [16:57:47 ] : Som jeg sa i den forrige
replikkvekslingen, tror jeg det er bred enighet i denne salen om
at vi må finne løsninger, både internasjonalt og nasjonalt, men
innenfor en regelverksutvikling som oppfattes som rimelig. Det kan
være å skyte seg selv i foten hvis vi utvikler et nasjonalt regelverk
som ikke treffer formålet. Det vil ikke føre til mer beskatning.
Det vil snarere tvert imot kunne svekke forbrukerne i Norge, og
det mener jeg vil være en dårlig idé.
Jeg synes det er en litt dårlig
sammenlikning å sammenlikne utviklingen av oljeskatteavtaler med
det vi nå snakker om – store globale og digitale selskaper. Da vi utformet
oljeskatteregimet i Norge, handlet det om stedbundne ressurser i
form av en form for grunnrentebeskatning, som er noe ganske annet
enn det vi nå står overfor, og som krever at vi finner bedre internasjonale løsninger.
Per Espen Stoknes (MDG) [16:58:42 ] : Jeg mener at det er en
veldig god sammenlikning, for tidsskriftet The Economist sammenliknet
det som før var «big oil», med det som i dag er «big data». Det
er der den store verdiskapingen skjer. Vi har i merknadene til innstillingen som
vi nå diskuterer på bakgrunn av, lagt fram tolv konkrete forslag
til hvordan man kan utforme den typen skatteavtaler på en veldig
nyansert måte. Mitt oppfølgingsspørsmål blir da: Når man kommer
tilbake på egnet måte med en vurdering i løpet av 2019, vil vi da
få en ordentlig gjennomgang av de tolv forslagene?
Statsråd Siv Jensen [16:59:22 ] : Jeg er fortsatt ikke enig
i at det er relevant å sammenlikne hvordan vi beskatter oljeproduksjon
i Norge, med store multinasjonale selskaper som ikke er stedbundne.
Jeg tror vi må finne andre svar på det. Samtidig tror jeg at vi
er opptatt av å finne nettopp de gode svarene.
Jeg er ikke motstander av at Stortinget
fatter de vedtakene de gjør i dag. Jeg vil gjerne bli heiet på for
å gjøre denne jobben så fort som mulig. Jeg har mange ganger fra
denne talerstolen sagt at vi jobber med det målrettet og systematisk
i Finansdepartementet. Vi kommer til å fortsette å følge det opp
og vil selvfølgelig gi så gode svar til Stortinget som vi kan.
Presidenten: Replikkordsskiftet
er omme.
Dei talarane som heretter får ordet,
har ei taletid på inntil 3 minutt.
Mudassar Kapur (H) [17:00:24 ] : Dette er på mange måter fortsettelsen
av en debatt som det ble tatt initiativ til gjennom en interpellasjon
som jeg hadde her i Stortinget. Det er ikke noen tvil om at det
allerede den gang ble slått fast av både finansministeren og flere
av regjeringspartiene at dette er spørsmål vi er opptatt av. Og
det er ingen tvil om at hvis vi skal kunne fortsette å ha et samfunn
hvor forskjellene er små, hvor vi kan gi gode velferdstjenester
og sørge for at mange er i jobb, er det viktig å sikre at de som
tjener penger i Norge, også er med og betaler skatt til fellesskapet.
Dersom store internasjonale bedrifter kun betaler en svært liten
del av det de tjener i Norge, i skatt, gjennom å drive det jeg vil kalle
aggressiv skatteplanlegging, får vi også mindre ressurser til å
satse på skole, eldreomsorg, politi og andre viktige fellesskapsoppgaver.
Norge har lenge vært – og skal fortsette
å være, la det ikke være noen tvil om det – en pådriver for å bekjempe skatteunndragelser
og overskuddsflytting. Den innsatsen har ført til at vi i dag har
et av verdens største nettverk, med mer enn 90 skatteavtaler, for
utveksling av skatteopplysninger mellom ulike land. Norge har faktisk
ledet an i arbeidet for å inngå informasjonsutvekslingsavtaler med
land som tidligere var lukket for innsyn.
Norge har også vært en pådriver
i OECD/G20s arbeid mot uthuling av skattegrunnlaget og overskuddsflytting gjennom
det såkalte BEPS-samarbeidet, som handler om å redusere muligheten
for at selskaper som har tilgang til skatteregimer, kan utnytte
ulikheter i beskatning mellom regimene til å redusere samlet beskatning. Nettopp
derfor innførte regjeringen som første land i Europa et såkalt land-for-land-rapporteringskrav
i 2014.
For å sikre et bærekraftig velferdssamfunn
trenger vi at alle bidrar. Derfor har regjeringen slått fast i Jeløya-plattformen
at overskuddsflytting skal forebygges ved å sikre skattegrunnlaget,
og at Norge fortsatt skal være en pådriver internasjonalt for langsiktige
og prinsippbaserte fellesløsninger mot skatteflukt.
I dag vedtar et flertall i Stortinget
en ytterligere understreking av arbeidet mot skatteflukt. Jeg ser
fram til regjeringens videre innsats i dette arbeidet, men jeg vil samtidig
advare mot det løpet vi ser fra de såkalte utålmodige. Vi må unngå
en situasjon der vi innfører skatter og avgifter som hver for seg
virker veldig ålreite og gode for å løse en gitt situasjon, men
som til sammen kan lage et lappeteppe av skatter og avgifter som
ikke vil få oss nærmere målet, og kanskje til og med heller gi oss
proteksjonisme mot nyetablering av andre virksomheter.
Eva Kristin Hansen hadde
her overtatt presidentplassen.
Elin Rodum Agdestein (H) [17:03:38 ] : Jeg vil takke alle sammen
for en veldig god debatt og mange gode innlegg. Det er, som flere
har sagt, viktig for bærekraften i norsk økonomi framover at vi
beskytter skattegrunnlaget vårt. At alle som skaper verdier i et
samfunn, også bidrar med sin rettmessige andel av skatt til fellesskapet,
er viktig ut fra et rettferdighetsprinsipp, men det er også avgjørende
for at vi skal kunne finansiere viktige velferdsformål framover.
Økonomisk bærekraft handler likevel
ikke bare om å skatte mer, men også om å skape mer. Det hører med
i denne debatten at den digitale økonomien er i sterk vekst i Norge.
Det er mange norske gründere som etablerer spennende virksomheter
i den type virksomhet som vi debatterer i dag. Både i gründerbedrifter
og i internasjonale selskaper som er lokalisert til Norge, er det altså
flere tusen arbeidsplasser som bidrar med sin del av skattegrunnlaget
til Norge. Det er også et stort potensial for økt vekst og verdiskaping
i denne bransjen, og det er en vekst som vi skal legge til rette
for.
Når det gjelder bildet som forsøkes
skapt her nå av en passiv regjering, mener jeg det bør korrigeres.
Jeg synes det er urimelig. Regjeringen jobber aktivt internasjonalt og
er en pådriver. Norge er faktisk et av de landene som bidrar mest
i de arbeidsgruppene som OECD har i gang via den forsterkede OECD-delegasjonen
Norge har i Paris. I EU har vi selvfølgelig færre muligheter som
ikke-medlem, men det forhindrer ikke at det jobbes aktivt på de
arenaene Norge har tilgang til, og via de medlemslandene vi har
et godt samarbeid med.
Vi skal ha respekt for at det å
utarbeide et nytt, felles internasjonalt skatteregelverk er komplisert.
Det er ikke noen kvikkfiks her, ikke noen snarveier til nasjonale
og internasjonale løsninger, som enkelte i debatten har tatt til
orde for. Men samtidig, med den store politiske viljen som er internasjonalt,
er det grunn til optimisme når det gjelder OECDs muligheter til
å finne fram til løsninger, nye skattemodeller, som kan få bred
tilslutning internasjonalt.
Per Espen Stoknes (MDG) [17:06:27 ] : Jeg ba om ordet for å
avslutte denne debatten med en utfordring. Først vil jeg berømme
regjeringen for alt det Norge gjør i internasjonale fora for å være
en aktiv bidragsyter til å få på plass disse internasjonale koordinerte
løsningene. Det haster, for FN anslår at det årlig unndras over
tusen milliarder dollar ved hjelp av den type skatteplanlegging.
Så utfordringen er: Hvor lenge vil regjeringen og regjeringspartiene
være fornøyd med at Norge er en aktiv bidragsyter til internasjonalt
samarbeid? Skal vi møtes igjen om ti år og ha denne debatten på
nytt, eller vil Norge prøve ut modeller som også kan få internasjonale
etterfølgere, en type forbilde-effekt, før det har gått ti år?
Spørsmålet er altså – igjen: Skal
vi vente ti år, tjue år? Hvor lenge vil regjeringen vente på at
det internasjonale kommer på plass, før man gjør noe?
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.