Presidenten: Etter
ønske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten føreslå at taletida
vert avgrensa til 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til
medlemer av regjeringa.
Vidare vil presidenten føreslå at
det – innanfor den fordelte taletida – vert høve til fem replikkar
med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og at dei som måtte
teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid
på inntil 3 minutt.
– Det er vedteke.
Tuva Moflag (A) [11:48:13 ] (ordfører for saken): Først og
fremst vil jeg takke komiteen for samarbeidet. I Norge har vi i
hovedsak et helsevesen vi kan være stolte av, og som leverer gode
resultater målt mot hva andre land oppnår. Og det er her ambisjonene
våre bør ligge. Vår felles helsetjeneste skal være til for alle,
og det skal være tilgang til høykvalitetsbehandling for oss som
bor og lever våre liv her.
I sammenligning med andre lands
helsetjenester er det særlig tre områder som utpeker seg hvor Norge
bør jobbe med å heve kvaliteten: innleggelser ved kols, sykehusinfeksjoner
og vaksinasjonsdekning i barnevaksinasjonsprogrammet. Det siste
er særlig skremmende med tanke på den senere tids meslingutbrudd
i Europa og andre steder i verden.
Feil, mangler og avvik som rapporteres
gjennom de årlige meldingene, kan kobles til de ulike fokusområdene
som f.eks. Statens helsetilsyn og fylkesmennene har hatt. Det er
sånn sett viktig å merke seg at en slik melding ikke gir et helhetlig
bilde av kvaliteten i helsetjenesten.
En samlet komité peker spesielt
på resultatet av det landsomfattende tilsynet med helse- og omsorgstjenester
til voksne med utviklingshemming. Det avdekket lovbrudd i hele 45
av 57 kommuner. Komiteen er sterkt kritisk til at tjenestene til
denne sårbare brukergruppen ikke fungerer godt nok, og mener området
bør følges tett i videre kvalitetsutviklingsarbeid. Jeg har selv
vært ordfører i en kommune hvor det ble funnet avvik i en slik tjeneste.
Det var riktignok like etter at jeg overtok som ordfører, men det
er ingen grunn til å late som om dette handler om partipolitikk.
Det handler rett og slett om mangel på fokus fra landets lokale
folkevalgte. Her må vi i fellesskap, på tvers av partigrenser og
kommunegrenser, se oss i speilet og innse at vi ikke har vært gode nok.
Jeg vil anbefale KS å legge særlig
vekt på tilbud til personer med utviklingshemming i sitt folkevalgtopplæringsprogram.
Som politikere møter vi ofte pressgrupper med sterke talspersoner
og konkrete budskap. I ombudsrollen må vi alle huske litt ekstra
godt på dem som har den svakeste stemmen.
Komiteen mener at når svikt og skader
først har oppstått, må disse brukes til læring for å redusere risikoen for
lignende feil i framtiden. Komiteen er positiv til at Helsedirektoratet
utarbeider såkalte læringsnotater på bakgrunn av funnene i meldeordningen,
slik at man kan forhindre framtidig svikt. Komiteen mener imidlertid
at man i større grad bør sikre at læringsnotatene bidrar til reell
læring i sektoren og ikke bare blir liggende som lenker på Helsedirektoratets
hjemmesider. Potensialet i å lære av egne feil synes å være mangelfullt
utnyttet. Rapportering for rapporteringens skyld har ingen verdi.
Det er tvert imot unødvendig byråkrati.
Med rett kompetanse, tilstrekkelig
kapasitet og god kommunikasjon blir det høy kvalitet i norsk helsevesen.
Erlend Larsen (H) [11:51:23 ] : Regjeringen fremmer årlig en
melding om kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten
i Norge. Dette er den fjerde meldingen som er fremmet. Meldingen
retter oppmerksomheten mot områder hvor det er behov for forbedring
i helse- og omsorgstjenestene, og gir derfor ikke et helhetlig bilde
av kvaliteten i helsetjenesten.
Helse- og omsorgstjenesten i Norge
oppnår gode resultater på mange områder. Norge skårer derimot dårligere
enn gjennomsnittet i OECD når det gjelder erfaringer pasientene
har med sin fastlege. Både Norge, Danmark og Sverige har også en
høy forekomst av sykehusinfeksjoner.
Pasient- og brukerombudene mener
det er et alvorlig rettssikkerhetsproblem at kunnskapen om klagesaksbehandling
og pasientrettigheter er mangelfull i helsetjenestene. De er bl.a.
bekymret for saksbehandlingstiden hos enkelte fylkesmannsembeter,
telefontilgjengeligheten hos fastleger, rekrutteringen av fastleger
i distriktene, saksbehandlingstiden hos Pasientskadenemnda, tidsbruken
i pasientforløp etter første konsultasjon og variasjoner mellom
kommunene i hjelpetilbudet til familier med omfattende hjelpebehov.
Det er videre en diskusjon om hvorvidt
ungdom mellom 16 og 18 år skal betale egenandel hos fastlegen. Vi anser
dette som et budsjettspørsmål som ikke hører hjemme i denne sammenhengen.
Meldingen avdekker også at ledelsen
i kommuner ikke har tilstrekkelig forståelse for brukeres situasjon
og ikke etterspør og kontrollerer om tjenestene drives forsvarlig
og med ønsket kvalitet. Videre er tilbakeholdelse i institusjon,
bevegelseshindrende tiltak og bruk av reseptbelagte legemidler de
vanligste tvangstiltakene.
I omsorgstjenester til voksne med
utviklingshemming ble det avdekket lovbrudd i 45 av 57 undersøkte kommuner.
Størsteparten av hendelsene meldeordningen mottok i 2016, var knyttet
til kliniske prosesser/prosedyrer, etterfulgt av legemidler. Det
utarbeides læringsnotater på bakgrunn av funnene for å forhindre framtidig
svikt. Disse notatene bør i større grad bidra til reell læring i
sektoren og ikke bare bli liggende på Helsedirektoratets hjemmesider.
Helsetilstanden i Norge er generelt
god, med høy forventet levealder og lav dødelighet etter hjerteinfarkt
og slag. Ventetidene går ned, helsekøene er redusert, og flere får
behandling. Alt sammen er tegn på at regjeringens politikk virker.
At færre venter, og venter kortere tid, samtidig som flere får behandling,
viser at vi er på rett vei.
Pasientenes helsetjeneste forutsetter
god kvalitet og pasientsikkerhet. Det krever tiltak både på systemnivå og
når det gjelder kultur og ledelse. Den årlige meldingen til Stortinget
om kvalitet og pasientsikkerhet kan ikke gå i dybden på enkeltområder,
men den må brukes sammen med andre kilder til kunnskap om helsetjenesten
for å sikre alle pasienter likeverdig tilgang til god og trygg helsehjelp.
Å lære av sine feil og lete etter
svakheter er viktig i alt forbedringsarbeid. Vi er derfor glade
for at regjeringen fortsetter å legge fram denne meldingen hvert
år og slik inviterer Stortinget til debatt om tilstanden i den norske helsetjenesten.
Kjersti Toppe (Sp) [11:54:36 ] : Det vil alltid vera risiko
knytt til å verta lagd inn på sjukehus. Det har det vore og vil
det alltid vera, men det som er viktig, er at vi skal minimera den
risikoen. Der har vi eit potensial. Når det er sagt, er det sjølvsagt
sånn at norsk helseteneste er blant dei beste i verda. Vi har svært
gode resultat på mange område. Vi tilbyr behandlingar som vi for nokre
få generasjonar sidan berre kunne drøyma om, og som mange andre
land misunner oss. Men det er klart at pasientsikkerheitsarbeidet
er noko vi uansett kan verta betre på. Det er eit kontinuerleg arbeid,
og det er veldig viktig at vi får ein debatt i Stortinget om akkurat
dette, for det skjer uheldige hendingar og dødsfall på grunn av
ting som kunne vore førebygde, og det er vår oppgåve å sikra det.
Det er i meldinga påpeikt område
som har utfordringar, og område der det er behov for forbetringar.
Feil og uheldige hendingar skjer sjølv om vi har eit av verdas mest
utvikla helsevesen.
Bakgrunnen for desse årlege meldingane,
som eg har vore veldig positiv til, er den stortingsmeldinga som kom
i 2012, frå den raud-grøne regjeringa, om kvalitet og pasientsikkerheit.
Det som har vore ein diskusjon no, er om desse årlege meldingane
faktisk fyller sin funksjon eller om dei i for stor grad vert beskrivande.
Fører dei til at pasientsikkerheitsarbeidet vert styrkt i Noreg? Har
det ein konsekvens?
Eg vil minna om at KS på høyringa
beskreiv meldinga som ei avviksreform. Eg opplever òg at dette er
ei melding der vi ikkje har praksis for å fremja forslag. Det er
einigheit om det i komiteen, men eg opplever at fleirtalsmerknadene
på ein måte ikkje får den respekten dei fortener. Blant anna hadde
ein samla komité i fjor ein merknad om behovet for å evaluera fastlegereforma. Det
skjedde ingenting før Stortinget vedtok eit likelydande forslag
under trontaledebatten i haust. Då vart det ei evaluering. Så eg
spør meg: Kva effekt har desse fleirtalsmerknadene, og kva bidreg
denne meldinga med til ei forbetring av dette arbeidet?
Difor fremjar Senterpartiet eit
forslag om ei ny overordna stortingsmelding basert på ei evaluering
av den førre og desse årlege meldingane, så vi kan få ei ny … (presidenten
klubbar). Eg fremjar det forslaget.
Presidenten: Representanten
Kjersti Toppe har teke opp det forslaget ho refererte til.
Statsråd Bent Høie [11:57:52 ] : For fjerde år på rad legger
regjeringen fram en stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet.
En årlig sammenstilling av hovedtrekkene i flere kilder gir oss
en innsikt i risikoområder som krever oppmerksomhet og oppfølging
i tjenesten. De faste kildene som brukes i meldingen, er årsmeldinger
og rapporter fra pasient- og brukerombudene, Statens helsetilsyn,
Norsk pasientskadeerstatning, Helsedirektoratets meldeordning samt
nasjonale og internasjonale kvalitetsindikatorer.
Meldingen peker på noen gjennomgående
utfordringer som vi må jobbe systematisk med over tid. Det dreier seg
om dokumentasjon, informasjonsflyt og kommunikasjon, trygge overganger
innad på samme tjenestenivå og mellom tjenestenivå samt etterlevelse
av prosedyrer, retningslinjer og regelverk.
Vi har hatt en gledelig økning i
antall kvalitetsindikatorer. Dataene avdekker at resultatene varierer
på de fleste indikatorene. Basert på kildene og Stortingets behandling
av fjorårets melding har årets melding ekstra oppmerksomhet på kommunale
helse- og omsorgstjenester, psykisk helsevern, legemiddelbruk og
infeksjonsforebygging. Disse områdene berører sårbare pasienter
og brukere og områder der det er en stor utfordring med pasientsikkerhet.
Meldingen peker på utvalgte tiltak
som er gjennomført eller igangsatt. Samlet sett skal tiltakene bidra
til å møte disse utfordringene. Denne meldingen er i seg selv ingen
handlingsplan med konkrete tiltak, men meldingen er viktig for å
identifisere utfordringer som ligger til grunn for planlegging og
tjenesteutvikling på alle nivå i tjenesten.
Utfordringene som er avdekket i
meldingen, inngår også som grunnlag for regjeringens arbeid med
øvrige stortingsmeldinger, strategier og handlingsplaner, bl.a. den
neste nasjonale helse- og sykehusplanen. Det er mitt mål at pasienter
og pårørende opplever en helse- og omsorgstjeneste som er tilgjengelig,
henger sammen, involverer dem, at helsehjelpen virker sånn som den
er tenkt, og at en unngår unødvendige komplikasjoner og skader underveis
i forløpet.
Å skape pasientens helsetjeneste
handler om god kvalitet og pasientsikkerhet. Det krever tiltak på
systemnivå, men også når det gjelder kultur og ledelse. En årlig melding
til Stortinget om kvalitet og pasientsikkerhet kan ikke gå i dybden
på enkeltområdene, men den må brukes, sammen med andre kilder, til
kunnskap om kvalitet og pasientsikkerhet i planlegging, iverksetting, evaluering
og korrigering av helse- og omsorgstjenesten, dette for å sikre
at alle pasientene får en likeverdig tilgang til god og trygg helsehjelp.
Det er det som er intensjonen med
denne årlige meldingen. Det er også å gi Stortinget en oversikt
over hva som er status. Det er ikke tenkt som en invitasjon til
at det er her alle forslagene skal komme. De kommer i de konkrete
sakene Stortinget behandler, og det er det som også er intensjonen
med meldingen.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Tuva Moflag (A) [12:01:05 ] : Jeg avsluttet mitt innlegg med
å si at kompetanse, kapasitet og kommunikasjon er avgjørende for
god kvalitet i helsevesenet. Ordet «kutt» er ikke med her. I det
siste har vi sett flere eksempler på pasienter, pårørende og ansatte
i helsetjenesten som roper varsku om kapasiteten i sykehusene. Mitt spørsmål
til statsråden er følgende: Frykter helseministeren at de mange
kuttene i sykehusene kan gå ut over nettopp kvalitet og pasientsikkerhet?
Statsråd Bent Høie [12:01:40 ] : Regjeringen og Stortinget
har lagt til rette for en vekst i sykehusenes pasientbehandling
utover den demografiske veksten i de årene regjeringen har sittet,
siden 2013.
Samtidig er det heller ikke til
å legge skjul på at det oppleves som krevende ute i sykehusene.
Sykehusene og helseforetakene må bl.a. gå med overskudd for å finansiere
egenkapitalen knyttet til nødvendige investeringer. Men vi ser også
at sykehusøkonomien er sunn, i den forstand at de fleste sykehusene
og helseregionene våre går med overskudd, og det er rekordhøye investeringer både
i bygg og i utstyr. Dette er et grunnlag for å se på hvilke sammenhenger
som har betydning for pasientsikkerheten og kvaliteten. Jeg er enig
i beskrivelsen til representanten, at de faktorene som hun trekker
fram, er viktige.
Tuva Moflag (A) [12:02:42 ] : Det er kanskje lagt til rette
for vekst i pasientbehandlingen, men er det fulgt opp med tilstrekkelig
kapasitet, slik at de ansatte føler at de får gjort jobben sin?
Ministeren kaller dette krevende.
Det at sykehusene skal finansiere sine egne investeringer, legger
ytterligere press på sykehusene. De må kanskje til og med kutte
i pasientbehandlingen for å spare til investeringer. Anerkjenner
statsråden de ansatte i helsevesenet, de pårørende og pasientene
selv, som er bekymret for at kvaliteten i sykehusene våre faktisk
går ned og ikke opp?
Statsråd Bent Høie [12:03:22 ] : Jeg tror ikke vi har noe grunnlag
for å si at kvaliteten i sykehusene våre går ned. Tvert imot, de
undersøkelsene som vi har, som også er referert i meldingen, viser
stort sett det motsatte. Vi har utfordringer med variasjonen, men
den variasjonen ser en oppstår også mellom f.eks. sykehus som har
relativt like økonomiske betingelser.
Flere pasienter får hjelp. Sykehusventetiden
har gått ned, køene har gått ned. Når vi sammenligner den norske
helsetjenesten internasjonalt, har vi også hatt en positiv utvikling.
Så jeg vil ikke slutte meg til en beskrivelse om at kvaliteten går
ned. Men jeg er enig i at mange som jobber i sykehusene våre, opplever
en veldig travel og krevende hverdag. Vi har hatt en betydelig effektivisering
av sykehusene våre siden sykehusreformen i 2001, men den effektiviseringen
har i all hovedsak gått til å forbedre pasientbehandlingen og investeringer
i sektoren.
Kjersti Toppe (Sp) [12:04:41 ] : Eg vil ta opp igjen tråden
frå førre replikk om samanhengen mellom kor fulle sjukehusavdelingane
er, og den auka faren for at det skjer uheldige hendingar. Vi har
sett av store internasjonale undersøkingar at det er ein samanheng.
Får ein ein beleggsprosent på over 92,5, er det auka risiko for dødsfall
for innlagde pasientar. Eg opplever at dette er ein debatt ein ikkje
vil ta i Noreg. Vi veit at Helse Sør-Aust planlegg alle sine nye
sjukehusbygg med gjennomsnittleg belegg på 90 pst. Det er langt
over det som ein elles anbefaler internasjonalt, og er langt høgare enn
i andre helseføretak i Noreg. Spørsmålet mitt er: Vil statsråden
sjå på det gjennomsnittlege belegget som Helse Sør-Aust planlegg
for, òg sett opp mot det som skjer i Østfold og erfaringane derfrå?
Statsråd Bent Høie [12:05:41 ] : Sammenhengen er nok noe mer
komplisert enn det representanten her gir inntrykk av. De internasjonale
studiene vil jo variere med hvilke typer sykehusavdelinger man tar
utgangspunkt i.
Så har også sykehusene våre endret
seg. Nye sykehus bygges jo f.eks. i all hovedsak med enkeltrom.
Det gjør at man kan ha en høyere kapasitetsutnyttelse. Man trenger
f.eks. ikke på samme måte å ta hensyn til kjønn. Man trenger ikke
på samme måte å ta hensyn til infeksjon og smitte, farer som forekommer
ved høy beleggsprosent.
Det som jeg har valgt å stille som
krav, er at man ikke skal ha korridorpasienter. For jeg er helt
enig i at på sykehus som har korridorpasienter, øker risikoen både
for pasienten og for helse, miljø og sikkerhet for de ansatte. Vi
ser at det kravet har gitt resultater, og andelen korridorpasienter
har gått ned etter at det kravet ble stilt.
Kjersti Toppe (Sp) [12:06:38 ] : Takk. Eg kan ha mange kommentarar
til det siste svaret, men eg har lyst til å spørja om ein annan
ting, som eg har vore opptatt av når det gjeld pasientsikkerheitsarbeidet.
Det gjeld ytringskulturen i norsk helsevesen. Har ein ikkje arbeidarar
som tør å melda frå når det skjer noko gale, får ein heller aldri
dette arbeidet til å fungera. I mange saker har det vorte hevda
at det er ein fryktkultur, bl.a. ved UNN, men òg ved andre sjukehus.
Det har vore reportasjar i media osv. Det har òg vore kartleggingar
i regi av pasientsikkerheitskampanjen. Spørsmåla mine er: Vil statsråden
ta dette opp særskilt i den neste årlege meldinga? Kva blir gjort
av undersøkingar, rapportering og kartlegging av dette ute i tenestene?
Ser statsråden at dette er svært viktig for å førebyggja uheldige
hendingar?
Statsråd Bent Høie [12:07:40 ] : Departementet skal nå gå gjennom
innstillingen og se på komiteens merknader. Som representanten er
klar over: Da vi gjorde en vurdering med utgangspunkt i fjorårets
innstilling, var det noen temaer som komiteen ønsket å få ekstra
belyst, og det fulgte vi opp i årets melding.
Når det gjelder hvordan dette jobbes
med, har jeg gitt helseregionene i oppdrag å arbeide mer for å sikre
en åpenhetskultur. Det er satt i gang prosjekter i samarbeid med
de tillitsvalgte om det. Det har bl.a. resultert i at vi i år har
under gjennomføring en samlet undersøkelse av dette i sykehusene,
som også blir en lik undersøkelse alle steder. Det betyr at man
får et helt annet grunnlag for å sammenlikne tallene.
Vi har også innført en forskrift
som pålegger ledelsen å bruke resultatene, bl.a. av den type undersøkelser,
og igangsette forbedringsarbeidet. Da vil muligheten til å ytre
seg, å gi beskjed – en kultur for det – være en del av undersøkelsen.
Så det blir det veldig spennende å se resultatene av.
Presidenten: Replikkordskiftet
er avslutta.
Debatten i sak nr. 3 er avslutta.