Stortinget - Møte tirsdag den 24. april 2018

Dato: 24.04.2018
President: Eva Kristin Hansen
Dokumenter: (Innst. 211 S (2017–2018), jf. Meld. St. 6 (2017–2018))

Søk

Innhold

Sak nr. 3 [11:47:21]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Kvalitet og pasientsikkerhet 2016 (Innst. 211 S (2017–2018), jf. Meld. St. 6 (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert høve til fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Tuva Moflag (A) [] (ordfører for saken): Først og fremst vil jeg takke komiteen for samarbeidet. I Norge har vi i hovedsak et helsevesen vi kan være stolte av, og som leverer gode resultater målt mot hva andre land oppnår. Og det er her ambisjonene våre bør ligge. Vår felles helsetjeneste skal være til for alle, og det skal være tilgang til høykvalitetsbehandling for oss som bor og lever våre liv her.

I sammenligning med andre lands helsetjenester er det særlig tre områder som utpeker seg hvor Norge bør jobbe med å heve kvaliteten: innleggelser ved kols, sykehusinfeksjoner og vaksinasjonsdekning i barnevaksinasjonsprogrammet. Det siste er særlig skremmende med tanke på den senere tids meslingutbrudd i Europa og andre steder i verden.

Feil, mangler og avvik som rapporteres gjennom de årlige meldingene, kan kobles til de ulike fokusområdene som f.eks. Statens helsetilsyn og fylkesmennene har hatt. Det er sånn sett viktig å merke seg at en slik melding ikke gir et helhetlig bilde av kvaliteten i helsetjenesten.

En samlet komité peker spesielt på resultatet av det landsomfattende tilsynet med helse- og omsorgstjenester til voksne med utviklingshemming. Det avdekket lovbrudd i hele 45 av 57 kommuner. Komiteen er sterkt kritisk til at tjenestene til denne sårbare brukergruppen ikke fungerer godt nok, og mener området bør følges tett i videre kvalitetsutviklingsarbeid. Jeg har selv vært ordfører i en kommune hvor det ble funnet avvik i en slik tjeneste. Det var riktignok like etter at jeg overtok som ordfører, men det er ingen grunn til å late som om dette handler om partipolitikk. Det handler rett og slett om mangel på fokus fra landets lokale folkevalgte. Her må vi i fellesskap, på tvers av partigrenser og kommunegrenser, se oss i speilet og innse at vi ikke har vært gode nok.

Jeg vil anbefale KS å legge særlig vekt på tilbud til personer med utviklingshemming i sitt folkevalgtopplæringsprogram. Som politikere møter vi ofte pressgrupper med sterke talspersoner og konkrete budskap. I ombudsrollen må vi alle huske litt ekstra godt på dem som har den svakeste stemmen.

Komiteen mener at når svikt og skader først har oppstått, må disse brukes til læring for å redusere risikoen for lignende feil i framtiden. Komiteen er positiv til at Helsedirektoratet utarbeider såkalte læringsnotater på bakgrunn av funnene i meldeordningen, slik at man kan forhindre framtidig svikt. Komiteen mener imidlertid at man i større grad bør sikre at læringsnotatene bidrar til reell læring i sektoren og ikke bare blir liggende som lenker på Helsedirektoratets hjemmesider. Potensialet i å lære av egne feil synes å være mangelfullt utnyttet. Rapportering for rapporteringens skyld har ingen verdi. Det er tvert imot unødvendig byråkrati.

Med rett kompetanse, tilstrekkelig kapasitet og god kommunikasjon blir det høy kvalitet i norsk helsevesen.

Erlend Larsen (H) []: Regjeringen fremmer årlig en melding om kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten i Norge. Dette er den fjerde meldingen som er fremmet. Meldingen retter oppmerksomheten mot områder hvor det er behov for forbedring i helse- og omsorgstjenestene, og gir derfor ikke et helhetlig bilde av kvaliteten i helsetjenesten.

Helse- og omsorgstjenesten i Norge oppnår gode resultater på mange områder. Norge skårer derimot dårligere enn gjennomsnittet i OECD når det gjelder erfaringer pasientene har med sin fastlege. Både Norge, Danmark og Sverige har også en høy forekomst av sykehusinfeksjoner.

Pasient- og brukerombudene mener det er et alvorlig rettssikkerhetsproblem at kunnskapen om klagesaksbehandling og pasientrettigheter er mangelfull i helsetjenestene. De er bl.a. bekymret for saksbehandlingstiden hos enkelte fylkesmannsembeter, telefontilgjengeligheten hos fastleger, rekrutteringen av fastleger i distriktene, saksbehandlingstiden hos Pasientskadenemnda, tidsbruken i pasientforløp etter første konsultasjon og variasjoner mellom kommunene i hjelpetilbudet til familier med omfattende hjelpebehov.

Det er videre en diskusjon om hvorvidt ungdom mellom 16 og 18 år skal betale egenandel hos fastlegen. Vi anser dette som et budsjettspørsmål som ikke hører hjemme i denne sammenhengen.

Meldingen avdekker også at ledelsen i kommuner ikke har tilstrekkelig forståelse for brukeres situasjon og ikke etterspør og kontrollerer om tjenestene drives forsvarlig og med ønsket kvalitet. Videre er tilbakeholdelse i institusjon, bevegelseshindrende tiltak og bruk av reseptbelagte legemidler de vanligste tvangstiltakene.

I omsorgstjenester til voksne med utviklingshemming ble det avdekket lovbrudd i 45 av 57 undersøkte kommuner. Størsteparten av hendelsene meldeordningen mottok i 2016, var knyttet til kliniske prosesser/prosedyrer, etterfulgt av legemidler. Det utarbeides læringsnotater på bakgrunn av funnene for å forhindre framtidig svikt. Disse notatene bør i større grad bidra til reell læring i sektoren og ikke bare bli liggende på Helsedirektoratets hjemmesider.

Helsetilstanden i Norge er generelt god, med høy forventet levealder og lav dødelighet etter hjerteinfarkt og slag. Ventetidene går ned, helsekøene er redusert, og flere får behandling. Alt sammen er tegn på at regjeringens politikk virker. At færre venter, og venter kortere tid, samtidig som flere får behandling, viser at vi er på rett vei.

Pasientenes helsetjeneste forutsetter god kvalitet og pasientsikkerhet. Det krever tiltak både på systemnivå og når det gjelder kultur og ledelse. Den årlige meldingen til Stortinget om kvalitet og pasientsikkerhet kan ikke gå i dybden på enkeltområder, men den må brukes sammen med andre kilder til kunnskap om helsetjenesten for å sikre alle pasienter likeverdig tilgang til god og trygg helsehjelp.

Å lære av sine feil og lete etter svakheter er viktig i alt forbedringsarbeid. Vi er derfor glade for at regjeringen fortsetter å legge fram denne meldingen hvert år og slik inviterer Stortinget til debatt om tilstanden i den norske helsetjenesten.

Kjersti Toppe (Sp) []: Det vil alltid vera risiko knytt til å verta lagd inn på sjukehus. Det har det vore og vil det alltid vera, men det som er viktig, er at vi skal minimera den risikoen. Der har vi eit potensial. Når det er sagt, er det sjølvsagt sånn at norsk helseteneste er blant dei beste i verda. Vi har svært gode resultat på mange område. Vi tilbyr behandlingar som vi for nokre få generasjonar sidan berre kunne drøyma om, og som mange andre land misunner oss. Men det er klart at pasientsikkerheitsarbeidet er noko vi uansett kan verta betre på. Det er eit kontinuerleg arbeid, og det er veldig viktig at vi får ein debatt i Stortinget om akkurat dette, for det skjer uheldige hendingar og dødsfall på grunn av ting som kunne vore førebygde, og det er vår oppgåve å sikra det.

Det er i meldinga påpeikt område som har utfordringar, og område der det er behov for forbetringar. Feil og uheldige hendingar skjer sjølv om vi har eit av verdas mest utvikla helsevesen.

Bakgrunnen for desse årlege meldingane, som eg har vore veldig positiv til, er den stortingsmeldinga som kom i 2012, frå den raud-grøne regjeringa, om kvalitet og pasientsikkerheit. Det som har vore ein diskusjon no, er om desse årlege meldingane faktisk fyller sin funksjon eller om dei i for stor grad vert beskrivande. Fører dei til at pasientsikkerheitsarbeidet vert styrkt i Noreg? Har det ein konsekvens?

Eg vil minna om at KS på høyringa beskreiv meldinga som ei avviksreform. Eg opplever òg at dette er ei melding der vi ikkje har praksis for å fremja forslag. Det er einigheit om det i komiteen, men eg opplever at fleirtalsmerknadene på ein måte ikkje får den respekten dei fortener. Blant anna hadde ein samla komité i fjor ein merknad om behovet for å evaluera fastlegereforma. Det skjedde ingenting før Stortinget vedtok eit likelydande forslag under trontaledebatten i haust. Då vart det ei evaluering. Så eg spør meg: Kva effekt har desse fleirtalsmerknadene, og kva bidreg denne meldinga med til ei forbetring av dette arbeidet?

Difor fremjar Senterpartiet eit forslag om ei ny overordna stortingsmelding basert på ei evaluering av den førre og desse årlege meldingane, så vi kan få ei ny … (presidenten klubbar). Eg fremjar det forslaget.

Presidenten: Representanten Kjersti Toppe har teke opp det forslaget ho refererte til.

Statsråd Bent Høie []: For fjerde år på rad legger regjeringen fram en stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet. En årlig sammenstilling av hovedtrekkene i flere kilder gir oss en innsikt i risikoområder som krever oppmerksomhet og oppfølging i tjenesten. De faste kildene som brukes i meldingen, er årsmeldinger og rapporter fra pasient- og brukerombudene, Statens helsetilsyn, Norsk pasientskadeerstatning, Helsedirektoratets meldeordning samt nasjonale og internasjonale kvalitetsindikatorer.

Meldingen peker på noen gjennomgående utfordringer som vi må jobbe systematisk med over tid. Det dreier seg om dokumentasjon, informasjonsflyt og kommunikasjon, trygge overganger innad på samme tjenestenivå og mellom tjenestenivå samt etterlevelse av prosedyrer, retningslinjer og regelverk.

Vi har hatt en gledelig økning i antall kvalitetsindikatorer. Dataene avdekker at resultatene varierer på de fleste indikatorene. Basert på kildene og Stortingets behandling av fjorårets melding har årets melding ekstra oppmerksomhet på kommunale helse- og omsorgstjenester, psykisk helsevern, legemiddelbruk og infeksjonsforebygging. Disse områdene berører sårbare pasienter og brukere og områder der det er en stor utfordring med pasientsikkerhet.

Meldingen peker på utvalgte tiltak som er gjennomført eller igangsatt. Samlet sett skal tiltakene bidra til å møte disse utfordringene. Denne meldingen er i seg selv ingen handlingsplan med konkrete tiltak, men meldingen er viktig for å identifisere utfordringer som ligger til grunn for planlegging og tjenesteutvikling på alle nivå i tjenesten.

Utfordringene som er avdekket i meldingen, inngår også som grunnlag for regjeringens arbeid med øvrige stortingsmeldinger, strategier og handlingsplaner, bl.a. den neste nasjonale helse- og sykehusplanen. Det er mitt mål at pasienter og pårørende opplever en helse- og omsorgstjeneste som er tilgjengelig, henger sammen, involverer dem, at helsehjelpen virker sånn som den er tenkt, og at en unngår unødvendige komplikasjoner og skader underveis i forløpet.

Å skape pasientens helsetjeneste handler om god kvalitet og pasientsikkerhet. Det krever tiltak på systemnivå, men også når det gjelder kultur og ledelse. En årlig melding til Stortinget om kvalitet og pasientsikkerhet kan ikke gå i dybden på enkeltområdene, men den må brukes, sammen med andre kilder, til kunnskap om kvalitet og pasientsikkerhet i planlegging, iverksetting, evaluering og korrigering av helse- og omsorgstjenesten, dette for å sikre at alle pasientene får en likeverdig tilgang til god og trygg helsehjelp.

Det er det som er intensjonen med denne årlige meldingen. Det er også å gi Stortinget en oversikt over hva som er status. Det er ikke tenkt som en invitasjon til at det er her alle forslagene skal komme. De kommer i de konkrete sakene Stortinget behandler, og det er det som også er intensjonen med meldingen.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Tuva Moflag (A) []: Jeg avsluttet mitt innlegg med å si at kompetanse, kapasitet og kommunikasjon er avgjørende for god kvalitet i helsevesenet. Ordet «kutt» er ikke med her. I det siste har vi sett flere eksempler på pasienter, pårørende og ansatte i helsetjenesten som roper varsku om kapasiteten i sykehusene. Mitt spørsmål til statsråden er følgende: Frykter helseministeren at de mange kuttene i sykehusene kan gå ut over nettopp kvalitet og pasientsikkerhet?

Statsråd Bent Høie []: Regjeringen og Stortinget har lagt til rette for en vekst i sykehusenes pasientbehandling utover den demografiske veksten i de årene regjeringen har sittet, siden 2013.

Samtidig er det heller ikke til å legge skjul på at det oppleves som krevende ute i sykehusene. Sykehusene og helseforetakene må bl.a. gå med overskudd for å finansiere egenkapitalen knyttet til nødvendige investeringer. Men vi ser også at sykehusøkonomien er sunn, i den forstand at de fleste sykehusene og helseregionene våre går med overskudd, og det er rekordhøye investeringer både i bygg og i utstyr. Dette er et grunnlag for å se på hvilke sammenhenger som har betydning for pasientsikkerheten og kvaliteten. Jeg er enig i beskrivelsen til representanten, at de faktorene som hun trekker fram, er viktige.

Tuva Moflag (A) []: Det er kanskje lagt til rette for vekst i pasientbehandlingen, men er det fulgt opp med tilstrekkelig kapasitet, slik at de ansatte føler at de får gjort jobben sin?

Ministeren kaller dette krevende. Det at sykehusene skal finansiere sine egne investeringer, legger ytterligere press på sykehusene. De må kanskje til og med kutte i pasientbehandlingen for å spare til investeringer. Anerkjenner statsråden de ansatte i helsevesenet, de pårørende og pasientene selv, som er bekymret for at kvaliteten i sykehusene våre faktisk går ned og ikke opp?

Statsråd Bent Høie []: Jeg tror ikke vi har noe grunnlag for å si at kvaliteten i sykehusene våre går ned. Tvert imot, de undersøkelsene som vi har, som også er referert i meldingen, viser stort sett det motsatte. Vi har utfordringer med variasjonen, men den variasjonen ser en oppstår også mellom f.eks. sykehus som har relativt like økonomiske betingelser.

Flere pasienter får hjelp. Sykehusventetiden har gått ned, køene har gått ned. Når vi sammenligner den norske helsetjenesten internasjonalt, har vi også hatt en positiv utvikling. Så jeg vil ikke slutte meg til en beskrivelse om at kvaliteten går ned. Men jeg er enig i at mange som jobber i sykehusene våre, opplever en veldig travel og krevende hverdag. Vi har hatt en betydelig effektivisering av sykehusene våre siden sykehusreformen i 2001, men den effektiviseringen har i all hovedsak gått til å forbedre pasientbehandlingen og investeringer i sektoren.

Kjersti Toppe (Sp) []: Eg vil ta opp igjen tråden frå førre replikk om samanhengen mellom kor fulle sjukehusavdelingane er, og den auka faren for at det skjer uheldige hendingar. Vi har sett av store internasjonale undersøkingar at det er ein samanheng. Får ein ein beleggsprosent på over 92,5, er det auka risiko for dødsfall for innlagde pasientar. Eg opplever at dette er ein debatt ein ikkje vil ta i Noreg. Vi veit at Helse Sør-Aust planlegg alle sine nye sjukehusbygg med gjennomsnittleg belegg på 90 pst. Det er langt over det som ein elles anbefaler internasjonalt, og er langt høgare enn i andre helseføretak i Noreg. Spørsmålet mitt er: Vil statsråden sjå på det gjennomsnittlege belegget som Helse Sør-Aust planlegg for, òg sett opp mot det som skjer i Østfold og erfaringane derfrå?

Statsråd Bent Høie []: Sammenhengen er nok noe mer komplisert enn det representanten her gir inntrykk av. De internasjonale studiene vil jo variere med hvilke typer sykehusavdelinger man tar utgangspunkt i.

Så har også sykehusene våre endret seg. Nye sykehus bygges jo f.eks. i all hovedsak med enkeltrom. Det gjør at man kan ha en høyere kapasitetsutnyttelse. Man trenger f.eks. ikke på samme måte å ta hensyn til kjønn. Man trenger ikke på samme måte å ta hensyn til infeksjon og smitte, farer som forekommer ved høy beleggsprosent.

Det som jeg har valgt å stille som krav, er at man ikke skal ha korridorpasienter. For jeg er helt enig i at på sykehus som har korridorpasienter, øker risikoen både for pasienten og for helse, miljø og sikkerhet for de ansatte. Vi ser at det kravet har gitt resultater, og andelen korridorpasienter har gått ned etter at det kravet ble stilt.

Kjersti Toppe (Sp) []: Takk. Eg kan ha mange kommentarar til det siste svaret, men eg har lyst til å spørja om ein annan ting, som eg har vore opptatt av når det gjeld pasientsikkerheitsarbeidet. Det gjeld ytringskulturen i norsk helsevesen. Har ein ikkje arbeidarar som tør å melda frå når det skjer noko gale, får ein heller aldri dette arbeidet til å fungera. I mange saker har det vorte hevda at det er ein fryktkultur, bl.a. ved UNN, men òg ved andre sjukehus. Det har vore reportasjar i media osv. Det har òg vore kartleggingar i regi av pasientsikkerheitskampanjen. Spørsmåla mine er: Vil statsråden ta dette opp særskilt i den neste årlege meldinga? Kva blir gjort av undersøkingar, rapportering og kartlegging av dette ute i tenestene? Ser statsråden at dette er svært viktig for å førebyggja uheldige hendingar?

Statsråd Bent Høie []: Departementet skal nå gå gjennom innstillingen og se på komiteens merknader. Som representanten er klar over: Da vi gjorde en vurdering med utgangspunkt i fjorårets innstilling, var det noen temaer som komiteen ønsket å få ekstra belyst, og det fulgte vi opp i årets melding.

Når det gjelder hvordan dette jobbes med, har jeg gitt helseregionene i oppdrag å arbeide mer for å sikre en åpenhetskultur. Det er satt i gang prosjekter i samarbeid med de tillitsvalgte om det. Det har bl.a. resultert i at vi i år har under gjennomføring en samlet undersøkelse av dette i sykehusene, som også blir en lik undersøkelse alle steder. Det betyr at man får et helt annet grunnlag for å sammenlikne tallene.

Vi har også innført en forskrift som pålegger ledelsen å bruke resultatene, bl.a. av den type undersøkelser, og igangsette forbedringsarbeidet. Da vil muligheten til å ytre seg, å gi beskjed – en kultur for det – være en del av undersøkelsen. Så det blir det veldig spennende å se resultatene av.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Debatten i sak nr. 3 er avslutta.