Stortinget - Møte tirsdag den 6. mars 2018

Dato: 06.03.2018
President: Eva Kristin Hansen
Dokumenter: (Innst. 138 S (2017–2018), jf. Dokument 8:85 S (2017–2018))

Søk

Innhold

Sak nr. 10 [15:19:12]

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Steinar Reiten, Tore Storehaug og Olaug V. Bollestad om gjeninnføring av forbudet mot 19 reptilarter i Norge (Innst. 138 S (2017–2018), jf. Dokument 8:85 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ynske frå næringskomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve høve til inntil 6 replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [] (ordfører for saken): I mai 2017 legaliserte regjeringen 19 reptilarter, slik at det skulle bli lovlig å holde disse som husdyr i norske hjem. Forskriften der forbudet for slikt dyrehold var nedfelt, ble vedtatt i 1976.

Det hadde vært jobbet lenge blant mange for å myke opp dette forbudet. Mattilsynet gjorde til slutt en vurdering, departementet gjorde en regelendring, og så kunne disse 19 artene som ble foreslått av Mattilsynet, legaliseres. Mange var veldig fornøyd med dette, både veterinærer, zoo-bransjen, zoo-handlere og de som er fascinert av disse dyrene, og dem er det ganske mange av. Legaliseringen av dyrene ble til fordi mange ønsket det, og fordi det ikke var noen tungtveiende grunner for at man ikke skulle kunne gjøre det. Mattilsynet hadde allerede laget en liste over dyr som ikke var problematiske, og de dyrene det her var snakk om, kunne være godt egnet som hobbydyr.

Et argument som brukes mot legalisering av reptiler, er salmonallasmitte. Reptiler og andre dyr kan være bærere av salmonella, og det har vært vist til rapporter bl.a. fra USA, som sier at opptil 18 pst. av salmonellasmitte kommer fra krypdyr alene. Det viser seg at dette gjelder kun én spesiell art, rødøret terrapin, og at disse var vilt fanget – de levde altså ikke i fangenskap. En rapport om zoonoser fra svenske veterinærmyndigheter anslår smittefaren fra kjæledyr til omkring 1 pst. av salmonellatilfellene i Sverige. Da er hund, katt og fugl inkludert. Det har vel litt mer relevans for Norge. Det vil si at smittefaren er liten.

Som med alt annet dyrehold er det noe som er viktig, bl.a. renhold, hygiene og kunnskap. Dette er noe reptileiere setter i høysetet, og bransjen selv har gått i bresjen for å sørge for at nåværende og framtidige reptileiere får god og riktig kunnskap. Jeg regner da også med at bl.a. Veterinærinstituttet vil søke å tilegne seg denne kunnskapen, da de innrømmer at denne er mangelfull og de også har vært med på å spre informasjon om denne saken, på tross av den mangelfulle kunnskapen de har.

Siden forbudet ble opphevet, har zoo-bransjen, importører og formidlere investert mye både i fysiske tilpasninger og i kunnskap. Det er viktig at denne kunnskapen nå videreformidles til dem som ønsker å skaffe seg disse dyrene. Det meldes også fra bransjen at de som ønsker å bli eiere og kommer for å kjøpe slike dyr, er meget kunnskapstørste og ønsker å ha et best mulig dyrehold. Så la legaliseringen av disse 19 artene bestå, og la oss få mer erfaring og mer kunnskap til det beste for dyrene og for dem som ønsker å ha slike dyr.

Elizabeth Åsjord Sire (H) []: Forbudet mot hold av eksotiske dyr ble innført i 1976. I 2016 sendte Mattilsynet en liste over reptiler som kunne holdes i private hjem, ut på høring. Det kom en rekke innspill fra ulike fagmiljøer og enkeltpersoner. De argumentene for et forbud som ligger i representantforslaget, kom også fram i høringen og ble nøye vurdert etter høringsrunden.

Når det gjelder smittehensyn, pekte Mattilsynet i sin høringsoppsummering på at Veterinærinstituttet og Folkehelseinstituttet ga uttrykk for høyere risiko for smitte til mennesker enn det Vitenskapskomiteen for mattrygghet konkluderte med. Mattilsynet mente videre at lovlig dyrehold ville innebære lavere smitterisiko enn ulovlig dyrehold. De mente at en legalisering ville gjøre det lettere å informere reptileiere om hygienetiltak og forebygge spredning av sykdom fra reptiler. De mente også at en legalisering i sum ville være mer positivt for dyrevelferden, ikke minst også på grunn av at det allerede var omfattende ulovlig hold av slike dyr.

Høyre er opptatt av god dyrevelferd og av å forebygge smittefare. Mattilsynet er et viktig kunnskapsorgan i slike saker. De peker på at lovlig dyrehold vil ha lavere smitterisiko enn dersom dyreholdet er ulovlig. Lovlig dyrehold vil innebære at det er lettere for både veterinærer og dyreholdere å drive et mer forutsigbart og forebyggende arbeid.

Forutsigbarhet er viktig i alle bransjer og for alle aktører. Å forby dette dyreholdet bare et halvt år etter at forbudet ble opphevet, utsetter denne gruppen næringsaktører for en usikker framtid. Det er viktig at dyreholdere og fagmiljøer opplever kontinuitet og forutsigbare rammebetingelser som ikke virker belastende verken for dyrene eller for dem som har investert for å oppnå at disse dyrene skal ha det bra.

Jeg var hos frisøren i går. Han som klipte håret mitt, var veldig opptatt av å vise videoer av et reptil – hans kjæledyr – som spiste egg. Jeg må selv innrømme at jeg aldri kunne tenkt meg å ha en øgle, men man må anerkjenne at det er mennesker der ute som ser på disse dyrene som en del av sin familie. Man kan mene at mye skal være forbudt fordi man ikke liker det, men i denne saken, hvor vi vet at lovlig dyrehold av reptilene fører til bedre dyrevelferd, mener Høyre at å gjeninnføre forbudet ikke er rette veien å gå.

Presidenten: Representanten har i alle fall ein flink frisør.

Geir Pollestad (Sp) [](leiar for komiteen): Eg må seia det er underleg at Høgre, Framstegspartiet og Venstre kan finna på å bruka det fleirtalet dei hadde, til å få igjennom kampsaker dei vel seg ut. Det er heilt klart: Senterpartiet var imot legalisering av desse reptila, og me støttar forslaget om å reversera det.

Eg syntest det var ei ganske dårleg grunngjeving for denne endringa, nemleg: Det er så mange ulovlege reptil i Noreg, så lat oss gjera dei lovlege av den grunn. No skal altså våre veterinærmyndigheiter byggja opp kompetanse til å handtera desse reptila. Eg meiner det er feil plass å begynna.

Senterpartiets grunngjeving for å vera imot dette, handlar om dyrevelferd og smitterisiko. For det første: Desse reptila har i liten grad glede av menneskeleg kontakt. Dei synest eigentleg menneske er ein uting, så det er definitivt behova hos menneske som vert sett i fremste rekkje. For det andre: Desse dyra skal ha noko å eta. Å fôra opp anten rotter eller søte små kaninar med den tanken at dei skal verta fôr for ein slange – ja, det kan vera at Framstegspartiet, Høgre og Venstre synest dette er høgverdig aktivitet – synest eg er etisk tvilsamt. Det har vore mykje snakk om levande fôring av dyr. Ja, det er ulovleg, men eg trur ikkje ein skal vera så naiv at ein ikkje trur det skjer. Ved legalisering vil omfanget av talet på dyr verta større, og det er svært sannsynleg at mengda levande fôring òg går opp. Det er ikkje noko som Senterpartiet ønskjer, og difor er me imot denne liberaliseringa av regelverket.

Mattilsynet har gjeve si tilråding, og eg oppfattar at Mattilsynet langt på veg har vurdert dette slik regjeringa gjorde då ein kjørte igjennom dette, nemleg at det er så mykje ulovleg hald av desse dyra, så lat oss gjera det lovleg og få det inn i kontrollerte former.

Senterpartiet legg meir vekt på innspela frå Folkehelseinstituttet og Veterinærinstituttet. Ja, kanskje ein kan argumentera lenge og vel, som saksordføraren gjorde, for at smittefaren er liten, men det er definitivt slik at med fleire reptil inn i landet går smittefaren opp. Tradisjonelt har me lagt til grunn eit føre-var-prinsipp når det gjeld smittefare. Og sjølv om det er avgrensa til 19 artar, veit me ingenting om dette vil påverka importen eller smuglinga av ulovlege artar, for det finst ganske mange fleire slangar, øgler og skjelpadder enn 19 forskjellige artar. Det meiner eg òg er eit argument som det er viktig å ha med, for ein kan iallfall ikkje leggja til grunn at om ein legaliserer 19 artar, vil den ulovlege smuglinga stansa opp.

Dette kokar ned til: Meiner me det er så viktig at me har grøn trepyton, kongepyton, teppepyton, kongeboa og dvergvaran i Noreg? Eg er ikkje overtydd om det.

Det er òg spesielt at dei partia som no sikrar fleirtalet mot forslaget i dag, grunngjev det litt med at det skal vera føreseieleg for bransjen. Me har nettopp hatt ein runde om mink, skikkelege bønder som trengte føreseielege vilkår. Då var partia ikkje opptekne av det. Det å produsera klede var ikkje godt nok, men det å ha kjæledyr som ikkje set pris på menneske, er ein god nok grunn. Og eg er overraska over at Arbeidarpartiet i denne saka snur og sikrar fleirtal for at desse artane framleis skal vera lovlege.

Med det vil eg ta opp det forslaget som Senterpartiet er medforslagsstillar til.

Presidenten: Representanten Geir Pollestad har teke opp det forslaget han viste til.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: SVs utgangspunkt i denne saka er at vi må prøve å finne dei beste løysingane for alle, og vi har landa på at det aller beste for både dyr og samfunn er å gå inn for å gjeninnføre forbod mot desse reptilartane.

Først vil eg berre ta ein liten gjennomgang av dei argumenta som vi har fått med oss, som er mot forbod. Det har blitt påpeikt at trass i at det har vore forbod lenge, er det heilt opp mot 100 000 ulovleg innførte reptil i Noreg. Det å oppheve dette forbodet, som vi no har gjort, vil gjere at fleire tør å ta med seg desse dyra til veterinær. Det er i utgangspunktet ikkje ulovleg å ta med seg dyr som er ulovleg innførte, til veterinær, men dette vil gjere at fleire vil tore å gjere det, og det vil vere positivt når det gjeld smitte osv.

Det neste argumentet som har blitt brukt, er at Mattilsynet ut frå sin gjennomgang i 2016 meiner det er veldig vanskeleg å handheve eit forbod, at det er lite respekt for forbodet, og at det i seg sjølv talar for å oppheve forbodet. Dessutan vil det redusere omfanget av smugling, er det blitt påpeikt, dersom ein legaliserer dette. Til slutt har det også blitt halde fram – eit argument som eg har respekt for – at dette kan vere eit alternativ som kosedyr for allergikarar.

Vi har likevel gått inn for å gjeninnføre dette forbodet av ganske klare grunnar. For det første kan desse reptilartane innebere eit veldig stort folkehelseproblem, og dessutan er det ei rekkje veterinære problemstillingar her som vi bør adressere.

For det første: 90 pst. av alle reptil er berarar av salmonella. Ved å oppheve eit forbod vil det – må vi anta – auke innførselen av reptil til Noreg. Fleire reptil til Noreg vil også bety meir salmonella, det vil innebere fleire infeksjonar for menneska. Vi veit effekten av salmonella i befolkninga. Fleire salmonellainfeksjonar vil føre til at talet på spontanabortar aukar for gravide. Det er også påpeikt at salmonellainfeksjonar kan vere dødeleg for små barn. Det å opne opp for eit såpass stort tal berarar av salmonella i Noreg er negativt. Dessutan har Veterinærinstituttet påpeikt at antibiotikaresistente salmonellabakteriar er eit stadig aukande problem. Dette er å auke det ytterlegare.

Det er også eit spørsmål om dyrevelferd. Utgangspunktet for dyrevelferdsloven er at alle dyr skal kunne få lov til å få utløp for sine naturlege behov. Og det er ingenting i eit land som Noreg, snødekt og langt mot nord, som tilseier at desse ulovlege reptila har nokon som helst moglegheit til å få utløp for sine naturlege behov, sjølv om ein tek i bruk terrarium og den typen inngjerdingar for dei. Snarare tvert om vil dette vere ein stad kor dei i liten grad vil kunne få utløp for sine naturlege behov.

Vi veit også at reptila i veldig liten grad opplever noko særleg glede av å vere saman med menneske. Snarare tvert om. Dessutan er det fleire som blir skadde av å bli strokne på av menneske, noko som gjer at dette er ei gruppe som kanskje i mindre grad bør opphalde seg saman med menneske.

I sum støttar SV forslaget, og vi stiller oss spørjande til at Arbeidarpartiet ikkje ville stå fast på den linja som har vore under dei raud-grøne, med at ein har hatt eit forbod.

Steinar Reiten (KrF) []: I mai 2017 legaliserte regjeringen 19 reptilarter ved bruk av forskrift. Forskriften trådte i kraft 15. august i fjor. Det ble da lovlig å ha ni slangearter, sju øglearter og tre skilpaddearter i privat eie i Norge. Jeg bruker bevisst ikke begrepene «husdyr» eller «kjæledyr» om denne dyregruppen, for så langt vi vet, har ikke disse dyrene noe sanseapparat eller følelsesliv som gjør at de setter pris på nærkontakt med mennesker.

I forbindelse med forskriftsendringen innhentet regjeringen uttalelser fra flere fagmiljøer om hvorvidt det burde bli tillatt med privat hold av reptiler her i landet. Flere av faginstansene kom da med klare advarsler.

Folkehelseinstituttet viste til at salmonella inngår i den vanlige bakteriefloraen hos reptiler, og at om lag 90 pst. av alle reptiler er bærere av salmonella. Det er også påvist flere tilfeller av antibiotikaresistente salmonellabakterier hos reptiler. Folkehelseinstituttet advarte derfor mot å legalisere hold av reptiler i Norge på grunn av den økte faren for salmonellasmitte hos mennesker.

En salmonellainfeksjon kan som kjent være svært alvorlig, særlig for barn, syke, gravide og eldre, og Folkehelseinstituttet uttalte i sitt høringssvar at

«Endring i regelverket for hold av eksotiske dyr frarådes, siden vi anser at dette vil kunne utgjøre et betydelig folkehelseproblem.»

Også Veterinærinstituttet advarte mot en legalisering av reptiler, fordi dette er dyr som krever en god del kompetanse hos eieren, bl.a. når det gjelder artsriktig levemiljø i fangenskap. Hvis den kompetansen mangler, kan det få negative konsekvenser for dyrevelferden.

Dyrevernalliansen var også negativ til legalisering av reptiler. De anførte at reptiler ofte reagerer negativt på kontakt med mennesker, og at hyppig nærkontakt med eierne derfor vil kunne redusere trivselen til disse dyrene framfor å bedre den. Dessuten er det en ubehagelig kjensgjerning at andre dyr blir alet opp utelukkende som fôrdyr for kjøttetende reptiler, noe som er problematisk ut fra dyreetiske hensyn.

Vi i Kristelig Folkeparti registrerer at regjeringspartiene i sine merknader i komitéinnstillingen argumenterer på en mildt sagt merkelig måte for å forklare hvorfor det var nødvendig å legalisere hold av reptiler i Norge. Både når det gjelder smitterisiko, hygieneinformasjon, veterinærtjenester og kontroll av dyrevelferden, blir det argumentert med at dette er lettere å få til når dyreholdet er lovlig enn når det skjer illegalt.

En slik form for argumentasjon er egentlig en gedigen fallitterklæring. I stedet for å gjennomføre et effektivt kontrollregime som hindrer ulovlig innførsel og hold, av dyr som representerer stor smitterisiko og er dårlig egnet for et liv i nærkontakt med mennesker, så velger regjeringspartiene altså å legalisere det en erkjenner har vært en langvarig praksis med brudd på lover og forskrifter. La oss inderlig håpe at en slik forvaltningspraksis gjennom endringer av forskrifter ikke setter standard for hvordan vi løser problemer når det gjelder andre former for ulovlig virksomhet av mindre alvorlig karakter i samfunnet.

Ut fra de nevnte forholdene ønsker Kristelig Folkeparti å gjeninnføre forbudet mot reptilarter, som ble legalisert med virkning fra 15. august 2017, med umiddelbar virkning.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Arbeiderpartiet ser at dette er en sammensatt sak, noe bl.a. de ulike innspillene fra fagmyndighetene viser. Arbeiderpartiets standpunkt er først og fremst begrunnet i at det har gått kort tid siden det ble gjort en endring på feltet, og at vi ikke har noen erfaringer siden den gang som tilsier at vi i dag skal gjøre en endring. Det er det viktigste synet vårt i denne saken, og med det har jeg redegjort for vårt standpunkt.

Statsråd Jon Georg Dale []: Eg skal forsøkje å vere nesten like kort som representanten frå Arbeidarpartiet, utan at eg kan love det.

Utgangspunktet mitt er at eg meiner dette er ei sak som det strengt tatt kanskje vert brukt større ord om på begge sider enn det som trengst. Omtalen av risikoen for smitte, som har vore mykje brukt i denne debatten, ber ikkje heilt preg av det som var vurderinga til Mattilsynet, nemleg at ved å legalisere ville ein ha større kontroll på smittepress enn ein ville ha ved å fortsetje ei forbodslinje. Viss ein er oppteken av smittepress, kan ein f.eks. leggje vekt på det at ein faktisk liberaliserer, som eit positivt tiltak i den retninga.

Dyrevelferd er eit anna sentralt element. Viss ein erkjenner at det over tid, med vekslande regjeringar, har gått føre seg import av reptil til Noreg som har gjort at ein har kome opp i fleire titusental reptil, og at Mattilsynet meiner det er lettare å ha kontroll og føre tilsyn med dyrevelferda viss det er organisert i lovlege former enn viss ein held fram med forbod, kan ein, viss ein er oppteken av dyrevelferd, argumentere for den liberaliseringa som vart gjort. Slik kan ein eigentleg halde på, for det har ikkje vore nokon klare og eintydige råd på dette feltet. Då står ein igjen med grunnhaldninga: Er alt best viss det vert forbode, eller trur ein at det kan gå godt? Eg trur det kan gå godt, basert på dei faglege råda som Mattilsynet har gjeve. Samtidig er det ingen tvil om at dei 19 artane som er plukka ut, er plukka ut nettopp med det i tankane at det er dei artane det er minst risiko ved. Difor er også høvet til å eige reptil i Noreg avgrensa til 19 artar. Det betyr noko for enkelte.

Noko av det som vart trekt fram av representanten frå Sosialistisk Venstreparti, var f.eks. alle dei høyringsinnspela som har kome om kor viktig dette kan vere for allergikarar. Det går an å seie at ein prioriterer anna enn allergikarane, men det er ingen tvil om at det har vore fleire positive høyringsfråsegner om det. Det viser at her er det ingen grunn til å hamne i verken den eine eller den andre skyttargrava. Dette vil skje i kontrollerte former, det vil skje i eit land med utgangspunkt i eit klart regelverk og forståing for at dyrevelferda skal vere tilstrekkeleg teken vare på, og at vi skal fortsetje å kjempe mot risikoen for smitte frå dyr til folk. Den balansen kjem vi til å klare å finne også på dette området.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Geir Pollestad (Sp) []: Det vil jo vera tilsette i Mattilsynet, i politiet og i tollvesenet som får i oppgåve å skilja mellom dei 19 lovlege artane og kva ein eventuelt forsøkjer å importera av ulovlege artar. No har jo dette vore legalisert ei stund, og då er mitt spørsmål til statsråden: Kva opplæring er gjeven til dei som står for denne importkontrollen, med omsyn til å skilja mellom dei lovlege reptilartane og dei ulovlege reptilartane?

Statsråd Jon Georg Dale []: Det er jo artig at Senterpartiet no er oppteke av å hauste erfaring av dei ordningane som ein har hatt. Det er ingenting som tyder på at deira forslag er i posisjon til å påverka eit einaste standpunkt. Men eg meiner det er all grunn til å vente på alle evalueringar av korleis dette har fungert i praksis. For mange av aktørane som bidreg til at importen er mogleg, handlar det om å legalisere det og f.eks. gjennom å få formelle utsalskanalar i staden for utsalskanalar som har operert under jorda. Eg meiner at den delen av det organiserte næringslivet vi har sett har teke ansvar for dette, bidreg kunnskapsbasert til at vi skal greie å få ei betre dyrevelferd for reptil i Noreg med denne endringa enn det vi hadde tidlegare.

Geir Pollestad (Sp) []: Eg registrerer at eg ikkje fekk noko svar på kva opplæring som er gjeven, og eg vil heller utfordra med eit spørsmål om dette med fôrdyr: Har statsråden nokre etiske skruplar med f.eks. å driva oppdrett av kaninar med det formål å fôra slangar?

Statsråd Jon Georg Dale []: Det er fleire ting eg ser som lite tilrådeleg å driva med, som eg ikkje utan vidare føreslår å forby. Eg meiner strengt teke at noko av det som er klart forbode i dag, framleis bør vere det , f.eks. fôr med levande dyr – heilt uakseptabelt, skal ikkje henda, strengt regulert, skal framleis vere det.

Samtidig vil eg oppfordre alle aktørane som er opptekne av at vi skal kunne ha eit legitimt hald av reptil i Noreg, til å opptre slik at det også har folkeleg aksept. Då vil eg meine at det f.eks. å avle fram dvergkaninar med tanke på å fôre slangar, er ein dårleg forretningsidé dersom ein har tenkt at dette framleis skal vere tillate, i alle fall slik som Stortinget posisjonerer seg no.

Steinar Reiten (KrF) []: Statsråden har et mangslungent ansvarsområde. Han har ansvar for å sikre god dyrevelferd hos dem som holder dyr privat. Det er viktig. Jeg tror likevel veldig mange i Norge vil være enige om at to ting er mye viktigere: Det å sikre god matsikkerhet, og det å sikre god dyrehelse hos produksjonsdyr i landbruket.

I denne saken var statsråden stilt overfor et valg: enten å tillate reptilhold for en relativt liten gruppe mennesker som holder den type dyr, eller å hindre at smittepresset totalt i Norge når det gjelder matsikkerhet og produksjonsdyr i landbruket, ville øke. Det vil uansett bli resultatet når en åpner for innførsel av disse dyrene. Kan statsråden si litt om hvordan han vurderte da han valgte å prioritere denne nokså spesielle gruppen med kjæledyr?

Statsråd Jon Georg Dale []: Eg valde å høyre på Mattilsynet, som konkluderte heilt motsett – heilt motsett. Dei sa at smitterisikoen vil vere lågare med lovleg hald enn med ulovleg hald, og det har eg lagt til grunn. Det er eigentleg ikkje vanskelegare enn det. Eg har stolt på dei faglege vurderingane som er gjorde, og tenkjer at det er faktisk fleire kompetente folk i Mattilsynet det går an å spørje til råds enn å gjere desse vurderingane heilt på eiga hand.

Steinar Reiten (KrF) []: Hvis en tar utgangspunkt i at situasjonen ville være status quo etter at dette ble legalisert, ville det for så vidt være et poeng. Men jeg tror statsråden er enig i at når en legaliserer dette, vil det samlede antallet dyr i denne kategorien i Norge øke kraftig. Da kommer statsråden ikke unna at det også vil bety et betydelig økt smittepress. Ser ikke statsråden at en økt andel av disse dyrene i Norge vil kunne bli et problem med hensyn til økt smittepress?

Statsråd Jon Georg Dale []: Utan å setje meg til doms over dei som held melkesnok i husa sine, trur eg marknaden er nokså avgrensa. Nokon trur at det var titusenvis av reptil som vart innførte til Noreg ulovleg, at det vert ein gigantboom – det høyrest ut som ein i nesten alle hushalda i Noreg ville ein finne melkesnok. Det trur eg heldigvis ikkje på.

Det handlar om å behandle denne saka edrueleg frå begge sider. Eg meiner saka toler det, for her er det ulike faglege råd, her er det ulike omsyn som kan vektast. Eg meiner at med det regelverket vi har knytt til dyrevelferd, med dei strukturane og retningslinjene vi har knytte til å kjempe mot smitte, og med dei klare faglege råda vi får frå Mattilsynet om dette, er vi tilstrekkeleg trygge på at dette er eitt av fleire forbod dette landet klarer seg utan.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg synest det var litt spesielt å harselere over bekymringa for at det kanskje kjem til å bli ein auke i talet på reptil. Eg ser ikkje grunnlaget for det. Statsråden enda opp med å seie at han ikkje trudde det ville skje. Vi er ikkje interesserte i kva statsråden trur, vi er interesserte i kva ein kan vite. Både Folkehelseinstituttet og Veterinærinstituttet har åtvara mot dette. Det er såpass mykje salmonella – 90 pst. av reptila er berarar av salmonella – og det utgjer store utfordringar for helsa til menneske på grunn av auken i salmonellainfeksjonar, i tillegg til antibiotikaresistens.

Mitt spørsmål er, viss ein tar dette på alvor: Kva gjer statsråden og kva initiativ tar statsråden for å hindre dei skadane denne auken antakeleg vil føre til?

Statsråd Jon Georg Dale []: Det hadde vore ein fordel om ein hadde høyrt på dei tidlegare svara eg har gjeve, der eg sa at vi ikkje kan seie med sikkerheit at dette vil auke smittepresset. Dei faglege råda frå t.d. Mattilsynet seier tvert imot at det kan verke motsett. Eg er oppteken av smittekamp. Difor driv vi storstilt utrydding av MRSA i norske svinebuskapar t.d., ein openbar større risiko slik situasjonen er no for spreiing av antibiotikaresistente bakteriar enn dette vil vere. Det er godt grunna i at vi skal produsere mat til landets befolkning. Men det gjer at vi har eit aktivt arbeid på fleire område, t.d. gjennom at ein kvart halvår oppdaterer min handlingsplan mot antibiotikaresistente bakteriar, som gjer at vi òg dei siste dagane har rulla ut nye tiltak. Dette er eit pågåande arbeid, dette vil fortsetje, men det er viktig å hugse på – viss ein er oppteken av smittepress og kvar dei verkeleg store utfordringane ligg – at dei verkeleg store utfordringane ligg førebels ikkje på dette området.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Det bidreg i alle fall ikkje positivt, snarare tvert imot – negativt. Det er ein veldig snodig argumentasjon statsråden her legg seg på. Viss det skal vere noko som helst hald i det statsråden her held fram, at ein jobbar knallhardt, burde han ha klart å svare på det store spørsmålet, som er: Kva opplæring er det dei som skal handheve dette ved grensa, har fått for å skilje desse 19 reptilartane frå andre? Det første spørsmålet statsråden fekk i denne spørjerunden, som han ikkje svarte på da, skal han no få anledning til å svare på.

Statsråd Jon Georg Dale []: Når representanten Knag Fylkesnes gong etter gong ser forbi dei svara eg har gjeve, må eg først bruke litt tid på det igjen. Når ein konkluderer stikk i strid med det Mattilsynet faktisk anbefaler, også etter at dette har vore ute på høyring, kan representanten Knag Fylkesnes få stå her til i morgon og gjenta dei same feilaktige påstandane, men det bringar denne debatten ingen som helst veg. Difor trur eg det er lurt å av og til høyre på dei som sit med den faglege kompetansen på dette området. Det har eg gjort ved f.eks. å leggje vekt på anbefalingane frå Mattilsynet, både om kva slags dyr vi no tillèt, og kva slags regelverk vi forvaltar etter. Mattilsynet er ansvarleg for å følgje opp det regelverket som er gjeve, og for at det er tilstrekkeleg kompetanse hos dei som skal gjere det. Dei er opptekne av å følgje opp det tilsynet som skal gjerast, og det arbeidet kjem dei til å fortsetje med, ettersom representanten Knag Fylkesnes i dag kjem til å tape voteringa om dette spørsmålet.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 10.