Presidenten: Etter
ønske frå familie- og kulturkomiteen vil presidenten føreslå at
taletida vert avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt
til medlemer av regjeringa.
Vidare vil presidenten føreslå at
det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve høve til inntil
fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa.
Vidare vert det føreslått at dei
som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får ei taletid på inntil 3 minutt.
– Det er vedteke.
Silje Hjemdal (FrP) [13:42:50 ] (ordfører for saken): Det
er viktige endringer vi skal diskutere her i dag, endringer som
faktisk kan utgjøre en stor forskjell for rettstryggheten og rettsvernet
til de barna dette gjelder. Men først og fremst ønsker jeg å takke
komiteen for et konstruktivt samarbeid og en god saksbehandling.
Dette er, som jeg sa innledningsvis,
en viktig sak, og heldigvis er det en sak der alle partiene i denne
salen er enige i intensjonen i forslaget. Saken er viktig nettopp fordi
det dreier seg om å styrke barns rettsvern mot vold og overgrep.
At barn utsettes for vold og overgrep fra dem som er deres omsorgspersoner,
er rett og slett uakseptabelt.
Alle barn har rett til en trygg
og god oppvekst. Når foreldre eller andre omsorgspersoner dømmes
for slike handlinger, er det samfunnets plikt å sikre barnet. En samlet
komité står fast ved intensjonen i saken, og komiteen er delt i
et flertall og et mindretall i synet på enkelte av vurderingene,
men heldigvis stiller komiteen seg samlet bak de fleste endringene
i loven. Vi vil derfor i dag vedta endringer i både barneloven og
straffeloven, noe som vil gi barna et bedre rettsvern.
Den største endringen gjelder at
det nå skal være en plikt å vurdere kontaktforbud for foreldre som
har fått dom for vold eller overgrep. Det betyr at barn skal kunne slippe
å møte overgriperen sin igjen, og hvis det skjer, skal det selvfølgelig
skje innenfor trygge rammer, som barnet ikke opplever som utrygt,
eller som gir mulighet for nye overgrep.
For flertallet i komiteen har det
vært viktig å fokusere på det viktigste i denne omgang. Det er ikke
til å legge skjul på at hvis lovendringene fungerer etter sin hensikt, kan
det bli aktuelt som dommer å vurdere grensene for hva som skal være
alvorlig nok til at det bør omfattes av et slikt kontaktforbud.
Opposisjonen nevner noen eksempler
på hva de mener også bør føre til ileggelse av kontaktforbud. Flertallet
mener imidlertid at det er for tidlig å innføre dette nå, men at
man kan komme tilbake til det i en senere sak.
Jeg vil også dra fram viktigheten
av en ny bestemmelse i barneloven om at samvær ikke skal gjennomføres/avtales
når det er ilagt kontakt- eller besøksforbud. En annen viktig bestemmelse
er endringen av barneloven som presiserer at en forelder kan reise
sak om foreldreansvar uten mekling når en forelder er dømt for alvorlig vold
eller overgrep mot egne barn.
Til slutt vil jeg takke alle dem
som har kommet med gode og ikke minst konstruktive innspill i prosessen.
Da saken var på høring fra regjeringen, kom det mange høringssvar,
og mens saken har vært til behandling her i Stortinget, har det
også vært flere henvendelser om saken.
Kari Henriksen (A) [13:46:35 ] : Takk til saksordføreren for
en god gjennomgang av saken og også for et godt samarbeid om denne
lovproposisjonen.
Dette er et viktig område, og Arbeiderpartiet
mener det er viktig at barn, uansett hvor de er, og hvor de hører til,
skal beskyttes mot å bli utsatt for vold og overgrep. Derfor handler
arbeidet mot at barn blir utsatt for vold og overgrep, om mer enn
lovparagrafer. Men lovparagrafer er viktige, og i dag skal vi behandle
en slik lovsak.
Det er også viktig at det som blir
vedtatt i dag, følges opp med penger. Det er den andre store prioriteringen. Arbeiderpartiet
har vært kritisk til regjeringas prioritering når det gjelder økonomi
i flere saker knyttet til vold og overgrep. I årets budsjett bevilget
Arbeiderpartiet i sum rundt 700 mill. kr utover regjeringas forslag
til budsjett til tiltak som skal forebygge, avdekke og stoppe overgrep
mot barn i mange sektorer. Så vår kritikk av regjeringa går ikke
på mål, men på prioritering av bevilgninger til oppfølging av lovforslaget.
Det gjelder politi, domstoler, barnevern og kommunehelsetjeneste,
for å nevne noe.
Derfor stemte Arbeiderpartiet mot
forslag til opptrappingsplan mot vold og overgrep, ikke fordi den
ikke hadde gode tiltak, for det hadde den, men fordi den var for
utydelig når det gjelder ansvarsplassering og økonomi. Dette var
også en tilnærmet unison tilbakemelding fra frivillige organisasjoner.
I denne høringen har det vært stor
tilslutning til regjeringas forslag til endringer i barneloven,
og de endringene stiller også Arbeiderpartiet seg bak. Vi mener
de er viktige i arbeidet for å hindre at barn og unge utsettes for
vold og overgrep.
Det jeg vil peke på, og som vi har
noen merknader til, er de innspillene som Forandringsfabrikken kom
med under høringen. Det gjaldt at det er viktig at barna selv snakker
direkte med dem som skal fatte avgjørelser i domstolene. Jeg synes
det er veldig gledelig at sorenskriveren i Kristiansand har tatt
initiativ til en omfattende prosess der barnevernsbarn blir lyttet
til, og der barnevernsbarns erfaringer blir brakt inn for domstolene.
Det synes jeg er en god oppfølging av bl.a. dette lovverket.
Det er viktig å sørge for at barns
uttalelser og barns formidling av sin egen opplevelse ikke på noe
som helst vis skal bli brukt mot dem i andre runde. Det regner jeg med
og har stor tillit til at både domstoler og også departement følger
opp.
Det er også et annet punkt der vi
har litt forskjellige merknader. Det er på et punkt der en del høringsinstanser,
f.eks. Politidirektoratet, Kripos og Stine Sofies Stiftelse, ber
om at en også vurderer at kontaktforbud blir vurdert for andre lovbestemmelser
enn det som er foreslått i denne proposisjonen. Det har Arbeiderpartiet
sagt i merknads form at vi synes er viktige innspill, og vi regner
med at departementet følger det opp på egnet møte.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [13:51:00 ] (komiteens leder): Lovendringene
vi vedtar i dag, har som overordnet mål å bidra til bedre rettsvern
for barn mot vold og overgrep. Det viktigste vi vel kan gjøre, er
nettopp å gjøre alt vi kan for å beskytte barn mot vold, mot utnyttelse,
mot mishandling. Forslagene til lovendringer som regjeringen fremmer
til Stortinget, bidrar til å bedre myndighetenes oppfyllelse av
sin plikt overfor barn. Saksordføreren har redegjort for lovendringene
på en god måte, og det er bra at en enstemmig komité støtter regjeringens
forslag og vedtar disse i dag.
Barn utsatt for vold i familien
er en samfunnsutfordring, en stor samfunnsutfordring. Ifølge Bufdirs
hjemmesider har det siden 1960-årene vært en tydelig nedgang i mindre
alvorlig vold fra foresatte. Dette henger bl.a. sammen med økt kunnskap
om de store negative konsekvensene av vold og at holdningene til
fysisk avstraffelse som ledd i barneoppdragelsen heldigvis har endret
seg. Men – og dette er viktig – det har ikke vært en tilsvarende
nedgang i alvorlig vold mot barn.
Ifølge en forekomststudie om vold
og overgrep mot barn og unge gjennomført blant 18–19-åringer har 21 pst.
av ungdom i Norge opplevd fysisk vold fra minst en forelder i løpet
av oppveksten. For de fleste dreier dette seg om det som karakteriseres
som mindre alvorlig vold, noe som innebærer at de én eller flere
ganger har opplevd at foreldrene har lugget, kløpet, dyttet, ristet
eller slått dem med flat hånd. Som nevnt tidligere er det heldigvis
en nedgang i slike tilfeller. Men la det være helt klart: All bruk
av vold mot barn er ulovlig og bidrar til å skape stor utrygghet,
usikkerhet og vanskeligheter for barn som opplever dette i sin familie.
Vi må sammen sørge for at disse tallene reduseres mye mer i årene
fremover.
Alvorlig fysisk vold innebærer vold
med et høyt skadepotensial. Det vi si at de enten er blitt banket
opp, sparket, slått med knyttneve eller blitt angrepet fysisk på
andre måter. Det er vanskelig å tenke seg hvordan det er å være
barn i en slik situasjon.
Ifølge en studie om omfang av vold
og overgrep mot barn og unge gjennomført blant 18–19-åringer oppgir 6 pst.
av unge i Norge å ha opplevd alvorlig fysisk vold fra minst en forelder
i løpet av oppveksten. Både mor og far kan være utøvere av alvorlig
fysisk vold. I motsetning til mindre alvorlig fysisk vold har det
ikke vært noen nedgang i denne formen for vold de siste årene. Like
mange gutter som jenter har blitt utsatt for denne type voldsutøvelse.
Flere har fått merker og smerter dagen etter, og noen har hatt behov
for legehjelp.
Ifølge en studie fra 2016 gir innvandrerbakgrunn
fra ikke-vestlige land, dårlig familieøkonomi og rusproblematikk
hos foreldrene forhøyet risiko for å være utsatt for denne typen
vold.
Det er estimert at 5–15 spedbarn
blir alvorlig skadet av såkalt Shaken Baby Syndrome hvert år i Norge,
og at om lag fem av dem dør av slike skader. Tallene bygger på erfaringer
fra norsk helsevesen og internasjonale omregninger.
Disse funnene viser at innsatsen
og kampen mot vold mot barn og unge må skje på tvers av departementer
og på tvers av etater. Negativ sosial kontroll, æresrelatert vold
og vold mot barn må bekjempes, og innsatsen må skje i tett samarbeid
mellom justisfeltet, helsefeltet og familiefeltet.
Da er handlingsplanen mot vold og
overgrep som regjeringen la fram høsten 2016, og som økonomisk er
prioritert og styrket av de fire samarbeidspartiene, viktig for
å forebygge, avdekke tidlig og ivareta barn som er utsatt for vold
og overgrep. Den historisk forpliktende planen legger opp til en
helhetlig og langsiktig innsats for å redusere forekomsten av vold
og overgrep.
Når Stortingets flertall understreker
at de foreslåtte endringene i loven vi vedtar i dag, vil styrke
barns rett til en trygg oppvekst, er det positivt. Foreldrene er
de viktigste omsorgspersonene for barn og har en nøkkelrolle når
det gjelder å sikre barns rett til en god oppvekst. Lovendringene
vi vedtar i dag, kan bidra til at foreldre settes bedre i stand
til å beskytte egne barn.
Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [13:55:45 ] : Når barn utsettes for
overgrep, mishandling, vold, utnyttelse og omsorgssvikt er det vanskelig,
nærmest umulig, ikke å bli berørt av det. Det er like vanskelig
hver gang å begripe at barn blir utsatt for horrible og grusomme handlinger.
Derfor må vi aldri stoppe opp i arbeidet med å utforme en politikk
som ivaretar barnas beste. Vi må sikre våre barn en trygg, stabil
og god oppvekst. Det er et samfunnsansvar. Det er vårt felles ansvar.
For å lykkes trenger vi en kollektiv
årvåkenhet på alle nivåer – det være seg barnehagesektoren, helsesektoren, skolevesenet,
lokalmiljøet, frivilligheten, nabokjerringa, politiet, barnevernet,
ja, i sum hele samfunnet – årvåkenhet.
Vi skal i dag ta for oss endring
i barneloven her i salen. Det er et viktig dokument i arbeidet med
å presisere hvordan storsamfunnet skal reagere om barn lider urett. Men
det er viktig å ha med seg i diskusjonen at det ikke vil være tilstrekkelig
med juridiske virkemidler for å sikre barn bedre beskyttelse framover,
for: Hvordan forhindre at barn blir utsatt for overgrep og vold?
Loven vil jo først komme til anvendelse når eller hvis en sak når rettsvesenet
og volds- og overgrepstilfeller blir avdekket. Vi må jobbe forebyggende
– enda mer enn nå. Ofte går det altfor lang tid før overgrep og
vold blir oppdaget, og hjelpeinstansene blir da nødt til å trå til
med repareringstiltak. Samfunnet kunne spart enorme ressurser på
å kunne være føre var. Det mener jeg og Senterpartiet vil være en
gevinst både for den enkelte og for samfunnet som helhet. Et grunnleggende
prinsipp i vår politikk handler om å forebygge framfor å reparere.
Både vi og alle andre partier må nok bli bedre til å prioritere
ressurser til dette.
Når det gjelder denne proposisjonen,
som tar for seg konkrete endringer i barneloven, står det en enstemmig komité
bak innstillingen. Det betyr at Stortinget i stor grad er samstemt
i at vi trenger å styrke barns rettsvern. Det er godt.
Videre ser det ut til at høringsinstansene
i all hovedsak uttrykker støtte til lovforslaget. Det er betryggende. Dog
må det nevnes at det i høringsrunden framkom kritiske bemerkninger
om bl.a. høringsfristen – den var for kort – at lovforslaget ikke
var grundig utredet samt at barnets rett til medvirkning ikke er
tilstrekkelig belyst i lovforslaget. Det tenker jeg vel ikke er
like bra. Det sistnevnte vil det nok sikkert være litt delte meninger
om. Men når det gjelder kritikken om for korte høringsfrister og
at et lovforslag ikke er godt nok utredet, tar sikkert regjeringen
de signalene.
Vi i Senterpartiet har hatt noen
merknader i denne saken, men er ellers av den oppfatningen at forslagene
i proposisjonen peker i riktig retning. Vi anser det bl.a. som positivt
at domstolene får en selvstendig plikt til å vurdere kontaktforbud.
Det vil etter vår mening skjerpe rettssikkerheten når dagens rett
til å vurdere kontaktforbud omgjøres til plikt i volds- og overgrepssakene
angitt i proposisjonen.
Videre støtter Senterpartiet de
resterende endringene som tar for seg regulering av samvær ved kontaktforbud,
unntak fra krav om mekling, foreldreansvar ved dødsfall samt foreldreansvar
når foreldre i utlandet ikke kan oppspores. Så får vi håpe at det
framover vil bli stadig litt mindre bruk for denne nye versjonen
av barneloven, helst som et resultat av at vi som samfunn blir stadig
flinkere til å forhindre lovbrudd mot barn – fordi vi kanskje vil
ha lyktes med arbeidet med den nevnte forebyggingen.
Freddy André Øvstegård (SV) [14:00:04 ] : Som samfunn har Norge
kommet et godt stykke på vei i arbeidet med å beskytte barn og ungdom
mot vold, seksuelle overgrep og mobbing. Vi tillater ikke at foreldre
skader sine barn, og vi gir kollektivt uttrykk for sorg og forferdelse
når vi hører om barn som utsettes for omfattende krenkelser og overgrep.
De aller fleste foreldre i Norge setter barnet i sentrum. Til tross
for dette er vold og seksuelle overgrep i eller utenfor familien
fortsatt en del av mange barns hverdag og oppvekst.
Mange barn og unge lever med daglige
fysiske, psykiske og seksuelle overgrep. Dette er litt ekstra aktuelt
i dag, for det ble på morgenen i dag lagt fram en rapport fra Barneombudet,
hvor sikkert flere i denne salen var til stede, som viser at 30
pst. av alle barn har opplevd å bli utsatt for vold i eget hjem.
Én av fem norske kvinner oppgir å ha blitt utsatt for seksuelle
overgrep i barndommen, og hvert år bor det 1 500 barn på krisesenter
i Norge. Vi er ikke i mål.
Temaet er svært tabubelagt og forbundet
med fortielse, skyld og skam. Vold og overgrep påfører barna smerter
og skader og i noen tilfeller skader som varer livet ut. Vold og
seksuelle overgrep skjer i hjemmet, på skolen, der barn arbeider,
og der barn bor. Disse barna har rett på hjelp og beskyttelse, men
mange av dem blir aldri sett, fordi de voksne ikke orker å tro det
verste. «Jeg tror det ikke før jeg får se det», synger Lillebjørn
Nilsen. Og slik tenker vi som regel. Vi vil helst se det for å tro
det.
Når det gjelder vold og seksuelle
overgrep mot barn, er det sjelden vi ser at det skjer. Vold mot
barn er et av Norges mest underkommuniserte samfunnsproblemer. Titusener
av barn i Norge utsettes for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt
i løpet av oppveksten. Noen av disse barna vokser opp uten at voksne
er klar over at overgrepene skjer, eller bidrar til at barna får
beskyttelse og hjelp. Andre igjen opplever at voksne vet hva de
utsettes for – uten at dette fører til at de får hjelp, eller at volden
tar slutt.
Omfattende forskning viser også
hvor alvorlig det kan være å bli utsatt for vold, enten det er å
oppleve vold mot en av foreldrene, eller selv å bli utsatt for direkte vold,
seksuelle overgrep eller mobbing. Det kan føre til omfattende kognitive,
sosiale, psykiske og fysiske problemer både på kort og lang sikt.
Vold mot barn og unge er en folkehelseutfordring.
Hjemmet og familien er den arenaen
der barn skal ha det trygt. Samtidig er hjemmet det stedet hvor
vold mot barn foregår i det skjulte og over lang tid uten at det
oppdages. Spedbarn og småbarn er en særlig utsatt gruppe. Enhver
form for vold, overgrep og krenkende handlinger kan gi svært uheldige
konsekvenser for barnets vekst, utvikling, helse og livskvalitet.
SV støtter lovforslaget som her
fremmes, men vi mener at det ikke går langt nok. I høringsrunden
kom det kritiske bemerkninger til både prosessen og selve forslagene.
Eksempelvis pekes det på – som det også er blitt sagt fra talerstolen
– at høringsfristen har vært for kort, at lovforslaget ikke er grundig
utredet, samt at barnets rett til medvirkning ikke har blitt tilstrekkelig
belyst i lovforslaget. Dette er uheldig og noe regjeringen bør merke
seg til neste gang. Flere høringsinstanser, bl.a. Politidirektoratet,
Kripos og Stine Sofies Stiftelse, mener at rettens plikt til å vurdere
om kontaktforbud skal ilegges, må omfatte flere lovbestemmelser
enn de foreslåtte. Det er jeg helt enig i.
Av hensyn til barnets rettssikkerhet
mener jeg at en slik vurderingsplikt bør omfatte flere volds- og
seksuallovbrudd og integritetskrenkelser. Blant annet vil dette være
viktig i saker som omhandler negativ sosial kontroll og æresrelatert
vold.
Stortinget og regjeringen oppfordres
med dette til å gripe muligheten til å skjerpe lovverket ytterligere
i forbindelse med behandlingen av SVs representantforslag, Dokument
8:120 S, om tiltak mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold.
Vi må sørge for at vi har nulltoleranse
for vold og seksuelle overgrep mot barn i det norske samfunnet.
Det innebærer også en forpliktelse til å forebygge, oppdage og hjelpe
voldsutsatte barn. Et sterkt og tydelig lovverk er bare ett av flere
viktige virkemidler for å beskytte barn mot vold og overgrep. Men
loven alene er ikke nok. Her trengs det et krafttak – med flere
offensive tiltak og ikke minst innsats over tid – så langt ser jeg
dessverre at det ikke er godt nok prioritert i arbeidet ellers,
og det håper jeg vil bli bedre.
Abid Q. Raja hadde her overtatt
presidentplassen.
Grunde Almeland (V) [14:04:51 ] : Jeg er glad for at vi i dag
går inn for å gi barn – og spesielt de mest sårbare barna – et bedre
rettsvern. Når vi hører historier om vold, seksuelle overgrep og
omsorgssvikt, berører det, for barn som utsettes for vold og overgrep,
er blant de svakeste gruppene vi har i samfunnet vårt. Når alt rundt
barnet svikter, er det viktig at vi sørger for å ha et lovverk som
tar disse barna på alvor, og det er bra at vi nå styrker rettighetene
deres og moderniserer lovene som skal ivareta deres beste. Vi må
sikre at vi har oppdaterte lover som til enhver tid imøtegår de
utfordringene vi ser at vi har, og med endringene i loven befester vi
nok en gang at det er barnas beste som alltid skal veie tyngst.
Det viser vi når vi går inn for å gi domstolen en plikt til å vurdere
kontaktforbud i de sakene hvor barn har blitt utsatt for vold og
overgrep. Dersom en forelder er dømt for alvorlig vold eller overgrep,
trenger man ikke gå via mekling hvis den andre reiser sak om foreldreansvar.
Vi trenger et lovverk som setter
barna først, kompromissløst – også i tunge tider, når en forelder
dør, når en forelder drar til utlandet og ikke lar seg oppspore,
eller når det viser seg at barnets nærmeste omsorgsperson er den
som fratar det trygghet. Det er nettopp det vi gjør nå, vi styrker
loven til barnas fordel. Derfor er jeg glad for at en samlet komité
er enig om mange av disse tiltakene.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [14:07:09 ] : For Kristelig Folkeparti
har kampen for en trygg barndom lenge vært av høyeste prioritet,
noe som kommer til syne både gjennom våre politiske agendaer, men
også i forbindelse med våre budsjettprioriteringer.
For bare et par uker siden hadde
vi en historisk interpellasjonsdebatt her i salen, hvor Kristelig
Folkeparti kalte inn hele fire statsråder for å diskutere deres
felles innsats for en trygg barndom: Én av statsrådene sitter i salen.
Gjennom Kristelig Folkepartis alternative
budsjett og budsjettforhandlinger har Kristelig Folkeparti styrket
satsingen på feltet, bl.a. gjennom økte bevilgninger til politiet
og til Kripos, vi har doblet midlene til Statens Barnehus, og vi
har sikret midler til en holdningskampanje mot nettovergrep. På
barne- og familiebudsjettet fikk vi stort gjennomslag:10 mill. kr
ekstra til Alternativ til Vold, 20 mill. kr til familievernet, 12,5
mill. kr til Kirkens familievern og 25 mill. kr ekstra til barnevernet.
En viktig del av arbeidet for en
trygg barndom handler om å styrke barns rettsvern mot vold og overgrep, derfor
er jeg glad for at regjeringen med denne proposisjonen kommer med
forslag som har nettopp barns rettsvern mot vold og overgrep som
overordnet mål. Spesielt vil jeg trekke fram endringen i barneloven
som gjør at en av foreldrene kan reise sak om foreldreansvar uten
den sedvanlige pålagte meglingen i saker der den andre forelderen
er dømt for vold eller overgrep mot egne barn.
Kristelig Folkeparti vil også vurdere
det andre forslaget, som departementet i denne omgang valgte å ikke følge
opp, og som gjelder tap av foreldrerett knyttet til slike dommer.
Vi har forståelse for departementets hensynstagen til høringsinstansenes
innvendinger, men vil understreke at barns beste er det mest tungtveiende hensynet
for Kristelig Folkeparti. Derfor vil vi følge med på hvorvidt lovendringen
om unntak fra megling avhjelper i tilstrekkelig grad de situasjonene
hvor en forelder er domfelt og utgjør en fare for sitt barn, eller
om det er nødvendig igjen å vurdere forslaget om tap av foreldreansvar.
Så vil jeg løfte fram den foreslåtte
endringen i § 319 som gjør dommeren pliktig til å vurdere kontaktforbud, også
i de tilfeller hvor sakens aktører ikke selv har nedlagt påstand
om dette. Selv om domstolen allerede har rett til å vurdere ileggelse
av kontaktforbud i volds- og overgrepssaker, vil en slik plikt tydeliggjøre
domstolens selvstendige ansvar for å vurdere hvorvidt et barn bør
ha kontakt med den forelderen som har blitt domfelt, eller ikke.
Begge disse foreslåtte lovendringene
handler om å legge inn enda et beskyttende lag for å hindre at barn blir
mer utsatt for vold og overgrep enn de allerede har blitt når saken
har nådd domstolen.
Barns rettsvern mot vold og overgrep
er ett av mange områder hvor kampen for en trygg barndom må styrkes. Dette
er et lite steg i riktig retning, men Kristelig Folkeparti vil stå
på for at disse barna får en tydeligere stemme framover her på Stortinget,
og vi vil være en vaktbikkje som minner regjeringen og departementene
på at tiltakene for en trygg barndom er blant de politiske sakene
som haster aller mest, for en tapt barndom vinnes ikke tilbake.
Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [14:11:15 ] : Barn har
ikke et godt nok rettsvern mot vold og overgrep. Foreldre som opplever
at barna deres utsettes for vold og overgrep, er i en vanskelig
situasjon. Regjeringen har derfor lagt frem en proposisjon om endringer
i barneloven og straffeloven for å forebygge og hindre vold og overgrep.
Men dette er langt fra nok. I dag startet jeg dagen hos Barneombudet,
som la frem to nye rapporter. Den ene rapporten omhandler samtaler
med eksperter. Disse ekspertene er barn og unge som har vært utsatt
for vold og overgrep, og som i denne rapporten forteller om hvorfor
det ikke ble oppdaget, hvorfor de ikke fikk riktig hjelp, hva det
var som sviktet, og hvilken hjelp som hadde gjort at de hadde kommet
seg videre. Hadde vi fått hjelp tidligere, hadde alt vært annerledes, er
det et barn som sier.
Det er nettopp derfor vi er nødt til å jobbe
på flere fronter. Vi er nødt til fortsatt å jobbe med lovverket
og sørge for at vi har et godt lovverk, men like viktig er den jobben
vi gjør for å styrke hjelpetjenesten – som å sette politiet i stand
til å oppdage og slå ned på volden og overgrepene som foregår. Det
handler om at vi legger inn ressurser for å forebygge denne volden
og disse overgrepene. Det handler om at vi setter skoleapparatet,
barnevernet, helsesøster og alle som har kontakt med barn, i stand
til å oppdage volden og overgrepene og til å handle og sørge for
at barna får hjelp.
I denne saken foreslår regjeringen
en plikt for domstolene til å vurdere kontaktforbud overfor barn
i slike saker. Det kan føre til at kontaktforbud blir vurdert og ilagt
i flere saker der det er grunnlag for det. Grunnen til at vi gjør
dette, er at vi mener barn trenger bedre beskyttelse enn de har
i dag.
Vi ønsker å tydeliggjøre i loven
at det ikke skal være samvær når det er gitt kontaktforbud eller
besøksforbud for å beskytte barnet, og vi foreslår en endring i
barneloven slik at en forelder kan reise sak om foreldreansvar og samvær
uten megling når den andre forelderen er dømt for alvorlig vold
eller overgrep mot egne barn.
Disse endringene er regjeringen
veldig glad for at Stortinget stiller seg bak. Vi mener det vil
styrke barns rettsvern og rettssikkerhet, og at det er et viktig
skritt på veien i arbeidet for å hjelpe barn og unge utsatt for
vold og overgrep.
Det ble også sendt på høring et
forslag om at domstolen etter underretning fra politiet om at en
forelder er dømt for alvorlig vold eller overgrep mot egne barn,
skal sette i gang og avgjøre sak om tap av foreldreansvar og samværsrett.
Dette var det mange høringsinstanser som hadde sterke innvendinger
mot da forslaget var på høring. Derfor mener jeg det ikke er riktig
å fremme det forslaget for Stortinget nå. Det forslaget må følges
opp videre, derfor ble det ikke foreslått i proposisjonen i denne
omgang.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [14:15:46 ] : Jeg ble litt inspirert
av å høre ministeren ta for seg de rapportene som hun i dag fikk
presentert hos Barneombudet. Som ministeren er inne på når det gjelder
forebygging, og som jeg også var veldig opptatt av i mitt innlegg,
er det mange som må stå sammen. Nå har ministeren sikkert ikke rukket
å lese igjennom det hele, men det er et sterkt ønske fra Barneombudet
at Barne- og likestillingsdepartementet, sammen med Kunnskaps- og
integreringsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, skal
ta ansvar for å sette i gang et pilotprosjekt med et antall skoler,
der skolen er arena for et nært og forpliktende samarbeid med andre
tjenester i arbeidet med å forebygge, avdekke og følge opp barn
og unge som er utsatt for vold og seksuelle overgrep.
Nå har ministeren bare hørt det
jeg leste opp. Er det noe som ministeren tenker hun kan ta initiativ
til?
Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [14:16:46 ] : Som koordinerende
minister for dette feltet og for varslet styrking og samarbeid på
tvers med både justisministeren, kunnskapsministeren og helseministeren,
er jeg helt overbevist om at vi er nødt til å styrke forebyggingen,
og det er vi nødt til å gjøre på tvers av alle sektorer. Jeg er
veldig opptatt av at vi skal tilføre barna kunnskap om hvilke rettigheter
de har, hva som er lov og ikke lov. Det kommer frem i rapporten
at flere barn ikke ser på den volden de utsettes for, som noe unormalt.
De må skjønne at når noen utsetter dem for overgrep, er det et lovbrudd.
Det er ikke lov i Norge. De må ha noen å si fra til. Vi må styrke
seksualundervisningen i skolen, som også handler om at barn blir
trygge på grensesetting. Jeg tror det er en lang vei å gå, derfor
er jeg glad for at det er nevnt i Jeløya-erklæringen. Det er noe
vi skal følge opp.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke bedt om ordet til
sak nr. 6.