Stortinget - Møte tirsdag den 6. mars 2018

Dato: 06.03.2018
President: Eva Kristin Hansen
Dokumenter: (Innst. 137 L (2017–2018), jf. Prop. 159 L (2016–2017))

Søk

Innhold

Sak nr. 3 [11:40:21]

Innstilling fra finanskomiteen om Lov om Bankenes sikringsfond og lov om endringer i finansforetaksloven mv. (innskuddsgaranti og krisehåndtering av banker) (Innst. 137 L (2017–2018), jf. Prop. 159 L (2016–2017))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå finanskomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve anledning til inntil tre replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa.

Vidare vert det føreslått at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Åsunn Lyngedal (A) [] (ordfører for saken): Trygghet for at pengene vi har i banken, er tilgjengelig for oss den dagen vi har bruk for dem, er viktig for både privatpersoner og bedrifter i Norge. Bankkrisen på 1990-tallet rystet hele samfunnet vårt. Mange finansinstitusjoner gikk konkurs eller ble overtatt av staten. Erfaringen førte til en vesentlig styrking av kontrollen med og kravene til bankene, noe som bidro til at vi unngikk en bankkrise i 2008.

Finansnæringen er internasjonal, og det er viktig for Norge å samarbeide om et regelverk som sikrer at en så langt som mulig unngår bankkrise. Det regelverket Stortinget er invitert til å vedta i dag, skal gi økt sikkerhet for innskudd og et nytt regelverk for krisehåndtering som anviser tiltak ved store tap eller andre krisesituasjoner. Et bredt flertall i finanskomiteen støtter det foreslåtte regelverket.

Forslaget viderefører Bankenes sikringsfond, det etablerer et nytt krisetiltaksfond, som også er fullfinansiert av næringen, og det etablerer en krisehåndteringsmyndighet. Innskuddsgarantien sikrer innskudd opp til 2 mill. kr, og den foreslås videreført. I Norge sparer vi i stor grad i innskudd, og en god innskuddsgaranti er viktig. Vi er det eneste landet i Europa som har høyere garanti enn 100 000 euro, og en samlet komité forventer at regjeringen lykkes med å få det videreført.

Det foreslås en utvidet dekning for innskudd over 2 mill. kr i inntil 12 måneder i forbindelse med oppgjør bl.a. ved kjøp av bolig, oppgjør ved skilsmisse eller erstatningsutbetalinger. Det settes ingen beløpsgrense for garantien av slike innskudd. Det vil være en viktig forbedring av dagens regelverk og støttes av en samlet finanskomité.

Lovforslaget innfører et nytt krisetiltaksfond i Norge. Det foreslås at midlene i dagens sikringsfond fordeles mellom dette og sikringsfondet, sånn at begge har tilstrekkelige midler til å fylle sine oppgaver fra dag én. Alle banker i Norge må være medlem av fondene og skal betale årlig avgift som vil følge av størrelsen på innskuddene i banken. Sånn vil bankens størrelse bety mye for den enkeltes bidrag. En samlet finanskomité har også stilt seg bak viktigheten av at det i tillegg skal gjøres en vurdering av risikobildet i den enkelte finansinstitusjon ved fastsetting av årlig bidrag.

Finanstilsynet gis rollen som krisehåndteringsmyndighet i Norge, og det forutsettes et organisatorisk skille mellom Finanstilsynets rolle som tilsyn og deres rolle som krisehåndteringsmyndighet. Finanstilsynet får ansvar for å se til at finansforetak utarbeider gjenopprettingsplaner ved tap av kapital. Komiteen har understreket at det er viktig med en praktisk tilpasning ved at det stilles færre krav til gjenopprettingsplanene i mindre foretak. Det er ikke like kritisk for samfunnet om en mindre bank går over ende. Norge er tjent med et mangfold i finansnæringen, og det må ikke stilles myndighetskrav som svekker de mindre bankenes konkurranseevne uten at det er nødvendig.

Det har fått bred støtte i komiteen at det innføres regler om intern oppkapitalisering. Resultatet av det vil være at foretakets kreditorer i større grad holdes ansvarlig i en krisesituasjon gjennom at gjeld gjøres om til egenkapital.

De viktigste vedtakene om krisehåndtering skal fattes i Finansdepartementet. Departementet skal også ha hjemler i det nye regelverket som treffer statlig finansierte støttetiltak i særlige situasjoner. Et bredt flertall i komiteen forutsetter at det innhentes nødvendige vedtak i Stortinget i det enkelte tilfellet på ordinær måte.

Det nye regelverket som er til beslutning i dag, gjør at både myndighetsorganer og Bankenes sikringsfond får nye og utvidede oppgaver. Komiteen har derfor forutsatt og understreker viktigheten av at Stortinget og allmennheten holdes orientert om utviklingen av innskuddsgaranti og kriseløsningsregimet gjennom den årlige finansmarkedsmeldingen. Det forutsettes også at Stortinget holdes orientert om forhandlingene med EU om å beholde innskuddsgarantien på 2 mill. kr.

Elin Rodum Agdestein (H) []: Først en takk til saksordføreren for et grundig arbeid og et godt samarbeid i saken.

Finanskrisen og den norske bankkrisen på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet danner et alvorlig bakteppe når vi i dag skal vedta nye lovregler om innskuddsgaranti og håndtering av kriser og andre økonomiske utfordringer i banksektoren. Det er viktig å lære av historien – konsekvensene av manglende regulering og følgene av manglende finansiell stabilitet har til dels vært dyrekjøpt erfaring. Gjennom å regulere finansmarkedene bedre bidrar vi til at risikoen for at vi får en ny bank- eller finanskrise i Norge, reduseres. Det er det denne saken handler om.

Den finansielle stabiliteten er grunnlaget for økonomisk sikkerhet og stabilitet og for vekstkraften i norsk økonomi. Den er grunnlaget for tryggheten til folk, for jobbene, for sparepengene, for familieformue og arv, for investeringer i eiendom og bedrifter og ikke minst for tilliten til bankene. At vi synkroniserer oss med EU på dette området, er indirekte også med på å skjerme norsk økonomi og bidrar til å skape ytterligere stabilitet.

Norge er en del av Europa, og vår økonomi er i stor grad avhengig av dette markedet. Mange norske banker er dessuten filialer av banker med eierskap basert i EU-land. Derfor er det viktig at norsk finansnæring har tilsvarende regulatoriske rammer og konkurransevilkår som aktører i Europa.

Tilrådingene fra Banklovkommisjonen har i stor grad vært førende for de forslagene som regjeringen har lagt fram i proposisjonen, Prop. 159 L for 2016–2017. Det innføres et bredt sett av nye regler for å forhindre og håndtere kriser i banker. Samlet sett vil dette bidra til lavere risiko i bank- og finanssektoren.

Den norske innskuddsgarantiordningen videreføres og styrkes med de forslagene som ligger i innstillingen. De viktigste lovendringene i innskuddsgarantien innebærer en ubegrenset garanti for visse typer innskudd i inntil tolv måneder, som

  • innskudd på klientkonti

  • innskudd ved overdragelse av fast eiendom ved boligkjøp

  • sikring av formue knyttet til særlige livshendelser, som f.eks. skifte

  • forsikringsutbetalinger

  • erstatninger

Den generelle innskuddsgarantien på bankinnskudd på 2 mill. kr per innskyter videreføres også. Jeg er glad regjeringen er i prosess med EU for å sikre at bankinnskuddsgarantien kan videreføres på dette nivået.

Når det gjelder de lovendringene som omhandler krisehåndtering i banker, gjennomfører vi EUs lovregler på området. Direktivet skal innlemmes i EØS-avtalen den 9. februar i år. Målet er å forebygge og håndtere økonomiske problemer i bank for å verne om finansiell stabilitet, kundeinnskudd og offentlige midler.

Det følger et mer detaljert regelverk med krav om at det utarbeides beredskaps- og krisehåndteringsplaner for mulige tilfeller av svikt i soliditet og solvens. Det er også krav om etablering av et nasjonalt krisefond.

Som saksordføreren sa: Finanstilsynet blir krisehåndteringsmyndighet. Men de viktigste vedtakene skal fattes av departementet og forankres i Stortinget.

Den mest vesentlige endringen er det som handler om intern oppkapitalisering, den såkalte «bail-in»-regelen, som innebærer at en kriserammet bankgjeld kan konverteres til egenkapital. På den måten dekkes tap, soliditeten styrkes, og virksomheten kan videreføres. Dette skal altså redusere risikoen for kriser samt bidra til mer forutsigbarhet og ordnede løsninger om en krise skulle oppstå.

Norge har det best oppkapitaliserte banksikringsfondet i Europa, på 32,5 mrd. kr ved utgangen av 2016, tilsvarende 2,7 pst. av garanterte innskudd. Midlene overføres til to nye fond: innskuddsgarantifondet og krisetiltaksfondet. Det blir viktig å sikre fortsatt oppbygging av de fondene.

Krav om årlig innbetaling videreføres. Samtidig skal innbetalingene i langt større grad enn i dag differensieres etter den enkelte bankens risikoprofil. Bankenes sikringsfond skal fortsatt administrere innskuddsgarantiordningen og forvalte midlene i innskuddsgarantifondet og krisetiltaksfondet. Banksikringsfondet skal bistå Finanstilsynet i utøvelse av nye oppgaver, jf. nytt regelverk. Det innebærer flere oppgaver og mer ansvar for Bankenes sikringsfond, som etter dette vil få sin virksomhet regulert i en egen lov og et styre som utnevnes av departementet, ikke av bankene selv som i dag.

Det er bred politisk enighet i Norge om at vi når vi regulerer finansmarkedene, skal prioritere soliditet og trygghet for kundene i bankene. Det er en viktig verdi også at et bredt flertall i komiteen står bak forslagene i innstillingen. Dette er et lovforslag som er fornuftig og ansvarlig, og som i tillegg til å bidra til lavere risiko i banksektoren over tid kan spare norsk økonomi og det offentlige for store kostnader.

Helge André Njåstad (FrP) []: Eg vil òg starta med å takka saksordføraren for ein ryddig gjennomgang, både her og i komiteen, då saka var til behandling der.

Me har ved ei rekkje anledningar, både her i Noreg og særleg internasjonalt, sett kva konsekvensane kan bli når bankar går over ende. Med innføring av desse nye direktiva og tett oppfølging av føretaka som slit, kan me i større grad sikra oss mot at bankar skal gå over ende. Me er nøydde til å stilla strenge krav både til kapital og buffer. Det er viktig at føretaka og Finanstilsynet utarbeider planar for korleis dei kan retta opp si finansielle stilling viss dei skulle bli svekte. For enkelte føretak vil det vera svært ressurskrevjande med ein del av desse planane. Eg er derfor glad for at det skal vera mogleg å fastsetja enklare krav, basert på størrelse og risiko.

Når no Bankenes sikringsfond skal delast i to fond, eit innskotsgarantifond og eit krisetiltaksfond, sørgjer me for at det blir betydelege midlar tilgjengelege når det nye regelverket trer i kraft. Det er naturleg at føretaka med høg risiko må betala ein høgare del enn dei tidlegare har gjort, og det er derfor positivt at årsbidraga til dei to fonda vil bli meir risikodifferensierte enn dei tidlegare har vore.

For Noreg sin del er det viktig å ha ein innskotsgaranti på 2 mill. kr, og at regjeringa skal fortsetja å jobba for å behalda denne ordninga. Eg er glad for at ein samla komité står bak dette. Det gjev tryggleik for alle dei som ønskjer å ha pengane sine trygt plasserte på bankkonto.

Trass i at dei nye krava inneber auka administrativ og økonomisk byrde, både for det offentlege og for føretaka, er eg sikker på at det på lang sikt vil redusera risikoen for økonomiske problem.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det er en særdeles viktig sak som vi har til behandling i dag. Det handler jo om hensynet til både norske privatpersoner og selskap. Det handler om hensynet til bankene, men det handler også om stabiliteten i det norske samfunnet i stort, som flere andre også har vært inne på. Bankkrise og finanskrise kan få store og langvarige konsekvenser, noe som også historien har vist oss.

Jeg er selvsagt enig med tidligere talere som sier at en også skal ha internasjonalt samarbeid, men noe av det aller viktigste for oss som land er å sikre nasjonal styring og kontroll med en så viktig næring som dette. Og vi må både ha oppmerksomhet på finanssektorens totale størrelse og vekst og sørge for en variert næring med mange aktører av ulik størrelse. Ikke minst er det viktig å legge til rette for små aktører rundt i hele landet.

Flere har vist til at innskuddsgarantien, som i Norge er på 2 mill. kr, i lengre tid har vært under press fra EU. Det er særdeles viktig og bra at en samlet komité står bak den garantien. Den er helt sentral for tilliten, både for kunder som har innskudd i banken, og viktig for bankene og for stabiliteten i samfunnet. Er en krise under oppseiling, er det særdeles viktig at folk som har penger i banken, ikke mister tilliten og tar ut pengene. Men jeg skulle også ønske at fra regjeringens side ble betydningen av den garantien ytterligere vektlagt, og status for de forhandlingene man har med EU kommentert.

Norge har en særegen økonomisk situasjon. Det norske finanssystemet har særmerker som gjør at nasjonal kontroll er ekstra viktig. Senterpartiet mener det var særdeles uklokt å underlegge det norske finanstilsynet EUs finanstilsyn. Vi mener regjeringen må komme tilbake med forslag om å gjenopprette reell norsk suverenitet over finansreguleringen. Dernest mener vi at regjeringen må komme til Stortinget med konkrete forslag om hvordan Finanstilsynet kan styrkes. Vi må bruke det handlingsrommet vi har innenfor EØS-avtalen, og om nødvendig må det også utfordres.

Norske skattebetalere skal ikke sitte igjen med regningen for bank- og finanskrise. Det er ikke understreket klart nok i proposisjonen. Derfor mener vi også – og har foreslått – at Stortinget må be regjeringen gjennom forskrift slå fast nettopp dette. Skjer det redningsaksjoner også for banker, skal ikke det belastes norske skattebetalere, men næringen selv må håndtere det. Og skulle det i helt ekstraordinære situasjoner være behov for å håndtere ting annerledes, må det behandles som egen sak i Stortinget i det enkelte tilfellet.

Finanssektorens størrelse og raske vekst innebærer en risiko for norsk økonomi. Spesielt bekymringsverdig er gjeldsveksten som vi ser i husholdningene. Nettopp derfor er det ekstra viktig å styrke Finanstilsynet og sikre nasjonal kontroll.

De mindre bankene og finansforetakene må behandles rimelig. Enkeltvis kan små banker og små finansforetak ha like stor risiko som større finansforetak, men i sum bidrar de til spredning av risiko. Det at en har mange aktører, at ikke alle eggene er samlet i én kurv, er med på å sikre stabilitet og trygghet i systemet. Derfor mener vi det er viktig at disse små aktørene betaler en relativt sett mindre avgift til innskuddsgarantifondet og krisehåndteringsfondet enn de større aktørene.

Til slutt vil jeg understreke viktigheten av at en finner en modell for valg av styremedlemmer til Bankenes sikringsfond som tydelig markerer at fondet ikke er et organ for staten, men likevel gjør at staten har nødvendig kontroll.

Jeg vil med det ta opp de forslagene i innstillingene som Senterpartiet er en del av.

Presidenten: Representanten Sigbjørn Gjelsvik har teke opp dei forslaga han refererte til.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Når vi behandler et så viktig tema og vedtar viktige forbedringer i lovverket, er det bra at det er med så stor enighet – ikke bare i denne sal, men også i bransjen det gjelder.

Gjennom de siste 30 årene har Norge opplevd både en alvorlig bankkrise og en global finanskrise. Viktige lærdommer har vært høstet fra disse krisene og tiltak gjennomført. Vedtakene som Stortinget skal fatte i dag, vil gi ytterligere forbedringer.

Når Stortinget behandler denne saken, er det i en tid med noen mørke skyer i horisonten. Økonomien internasjonalt er på bedringens vei, men er mindre rustet til å håndtere nye store kriser. Tiltakene som ble satt i verk etter finanskrisen, har ført til større forskjeller, mer usikkerhet i arbeidsmarkedet og store kutt i velferdsordninger i mange land. Dette er politiske valg som gjør samfunnet mindre robust og mer sårbart når økonomiske kriser igjen rammer.

I Norge er gjeldsgraden høy, og veksten i forbrukslån er alarmerende. IMF har gjentatte ganger kommet med bekymringsmeldinger om det norske boligmarkedet og bl.a. advart mot mulige bobler. Mange av de viktigste grepene for økt finansiell stabilitet handler ikke nødvendigvis om regulering av finanssektoren. Når skattesystemet fyrer opp under eiendomsmarkedet, er det riktigere å gjøre noe med skattesystemet enn å stenge flere unge ute av boligmarkedet. Når arbeidsmarkedet blir mer usikkert, lønninger går ned og de økonomiske usikkerhetene øker, er det også en utvikling som truer den finansielle stabiliteten i et land. Det er ekstremt viktig med en god og gjennomregulert finanssektor, men vi skal ikke glemme at det også er andre fundamentale økonomiske krefter i sving.

Den proposisjonen som vi behandler her i dag, inneholder flere viktige grep for å sikre vanlige bankkunder og innebærer at bankene må bære en større del av risikoen og kostnaden selv. Her vil jeg særlig trekke fram introduksjonen av prinsippet om «bail-in», som innebærer at foretakets kreditorer i større grad holdes ansvarlig i en krisesituasjon framfor at det er fellesskapets penger som må redde bankenes långivere.

Nordmenn flest sparer i banker, og når det gjelder vanlig sparing, skal de ikke måtte sitte og finstudere risikoprofilen til hver enkelt bank. Den norske innskuddsgarantien er derfor særlig viktig, og en endring som vi støtter, er utvidet dekning i inntil 12 måneder for visse typer innskudd. Dette forslaget vil være viktig for innbyggernes trygghet gjennom et levd liv.

Jeg er glad for at en samlet komité understreker betydningen av å beholde dagens norske garantigrense på 2 mill. kr, også utover 2018, og jeg håper finansministeren merker seg dette. Samtidig skulle SV ønske at flertallet i komiteen ville gå et skritt lenger, for det er berettiget frykt for at forhandlingene med EU ikke kommer til å føre fram på dette punktet. Spørsmålet er hvilke grep regjeringen da vil ta. Derfor foreslår vi også i dag at regjeringen straks må orientere Stortinget dersom en under forhandlingene får grunn til å tro at kravet vårt om en grense på 2 mill. kr ikke får gjennomslag.

SV støtter, sammen med resten av komiteen, innføring av et krisetiltaksfond, og at midlene i dagens sikringsfond fordeles mellom et innskuddsgarantifond og et krisetiltaksfond. Bankenes sikringsfond holder i dag om lag 2,75 pst. av garantert innskudd, og som en samlet komité skriver i innstillingen, er ikke dette for høyt og bør fortsatt bygges opp videre. Det er også noe som Norges Bank og Finanstilsynet peker på.

Det er grunn til å minne om at dersom en av bankene som i dag nesten utelukkende skaffer seg finansiering gjennom innskudd, skulle gå over ende, vil det alene innebære betydelige tap for fondet. Det er derfor verdt å ha med seg det før en diskuterer å sette et tak. Det er også derfor, etter SVs mening, rimelig at bankenes risikoprofil påvirker hvor mye bankene bidrar med til fondet.

Jeg vil avslutte med nettopp å trekke fram Finanstilsynet, som nå får flere og viktigere oppgaver når det gjelder å ha beredskap for og håndtere kriser. Det er etter SVs mening bra. Det er også derfor vesentlig at vi har et sterkt finanstilsyn, og vi fremmer derfor forslag om at regjeringen må komme tilbake til Stortinget med et forslag for å styrke Finanstilsynet.

Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) []: Banker og finansinstitusjoner spiller en viktig rolle i økonomien. De tilbyr betalingstjenester, innskudd og utlån for husholdninger og bedrifter og forsikring mot reell risiko, som brann, sykdom og død, og mot finansiell risiko, som brå prisendringer på valuta, renter og råvarer. Finansnæringen bidrar med avgjørende finansiell infrastruktur som skal tjene husholdninger og bedrifter over hele landet, og er å regne som en infrastrukturnæring.

I Kristelig Folkeparti er vi opptatt av å ha med oss lærdommen fra den internasjonale finanskrisen. Krisen skyldtes at banker, myndigheter, investorer og husholdninger tillot for stor gjeldsoppbygging og for høy risiko. Bankene hadde for liten egenkapital. De fikk utvikle komplekse finansielle produkter som gjorde prisen og risikoen vanskelig å se for investorene, og de fikk bygge opp store finanskonsern som kunne legge til grunn at de ville bli reddet av myndighetene om det skulle gå galt.

Kristelig Folkeparti er bekymret for at for mye av midlene i finanssektoren delvis går til spekulative formål som er privatøkonomisk lønnsomme, men samfunnsøkonomisk ulønnsomme. Likeledes er det en fare for at finanssektoren tar for høye priser for sine tjenester på grunn av manglende konkurranse eller manglende åpenhet. Finanskrisen fikk et mindre omfang i Norge, ikke minst fordi vi etter bankkrisen på 1990-tallet hadde innført strengere reguleringer enn andre land, bl.a. med høyere krav til bankenes egenkapital. Særnorske reguleringer var et fortrinn i møte med krisen fordi det ga oss mer solide banker og færre spekulative finansprodukter.

Men også her i landet har vi store systemkritiske finanskonsern, i første rekke DNB. Også her i landet fikk de største bankene trappe ned egenkapitalen og tillegge boliglån lavere risikovekter – paradoksalt nok i takt med stadig høyere boligpriser. Også her fikk kompliserte produkter utvikle seg til bankenes fordel i møte med vanlige investorer og forbrukere med mangelfull informasjon. Og også her til lands har vi behov for å bedre reglene for bankkrisehåndtering, slik denne proposisjonen legger opp til.

Kristelig Folkeparti støtter regjeringens forslag om å videreføre Bankenes sikringsfond, etablere et nytt krisetiltaksfond og en krisehåndteringsmyndighet for banker og andre finansinstitusjoner. Bankenes sikringsfond holder i dag om lag 2,75 pst. av garanterte innskudd, og jeg vil i likhet med komiteens merknad i innstillingen understreke at dette ikke er for høyt og bør bygges videre opp. Et nytt og utvidet regime for innskuddsgarantiordningen og kriseløsningsmekanismene gjør at både myndighetsorganer og Bankenes sikringsfond får nye og utvidede oppgaver. Derfor er det viktig at Stortinget og allmennheten holdes orientert om utviklingen av innskuddsgaranti- og kriseløsningsregimet gjennom den årlige finansmarkedsmeldingen.

Til slutt vil Kristelig Folkeparti, i likhet med en samlet komité i innstillingen, understreke viktigheten av å kunne beholde dagens norske innskuddsgarantigrense på 2 mill. kr ut over 2018. Kristelig Folkeparti legger til grunn at regjeringen fortsetter forhandlingene med EU med sikte på å oppnå dette. Her til lands sparer vi i stor grad i innskudd, og en god innskuddsgaranti er viktigere hos oss enn i mange andre europeiske land. Kristelig Folkeparti ser ikke behov for egne forslag om dette, men legger til grunn at Stortinget blir holdt løpende orientert om forhandlingene om innskuddsgarantien.

Statsråd Siv Jensen []: Forslaget som Stortinget har til behandling i dag, innebærer at EUs nye innskuddsgarantidirektiv og direktivet om krisehåndtering av banker gjennomføres i norsk rett.

I Norge har vi lang tradisjon for gode ordninger for å sikre kundenes innskudd dersom en bank skulle gå over ende. Allerede i 1924 fikk innskudd i sparebankene lovpålagt beskyttelse gjennom Sparebankenes sikringsfond, og i 1961 ble en tilsvarende ordning etablert for forretningsbankene. Siden 1996 har vi hatt innskuddsgarantien på 2 mill. kr per innskyter per bank.

Regjeringens lovforslag viderefører og styrker innskuddsgarantien. Vi vil innføre ubegrenset garanti for visse typer innskudd i inntil 12 måneder, bl.a. for innskudd knyttet til boligkjøp, særlige livshendelser, forsikringsutbetalinger og erstatninger.

Det generelle garantinivået på 2 mill. kr videreføres, og regjeringen arbeider fremdeles overfor EU med sikte på å kunne beholde garantien også etter utgangen av 2018. Vi vil orientere Stortinget når det er noe å meddele.

Vårt regelverk for håndtering av kriserammede banker kom på plass etter den norske bankkrisen på 1990-tallet og har fungert godt i de få tilfellene vi har måttet bruke det. Regjeringens lovforslag innebærer gjennomføring av EUs nye krisehåndteringsregelverk, som er utformet på bakgrunn av erfaringer fra den internasjonale finanskrisen.

Direktivet bygger på mange av de samme prinsippene som dagens norske lovgivning, og lovforslaget innebærer derfor først og fremst en videreutvikling av det eksisterende systemet. Hovedformålet med de nye reglene er å legge til rette for at myndighetene kan forebygge og håndtere økonomiske problemer i bankene på en måte som verner om finansiell stabilitet, kundeinnskudd og offentlige midler. Det vil bidra til å redusere risikoen for kriser i banksektoren og bidra til mer forutsigbare og ordnede løsninger dersom kriser likevel skulle oppstå. Det kan spare norsk økonomi og det offentlige for store kostnader.

De foreslåtte reglene vil i tillegg sikre at bankens eiere og kreditorer vil være ansvarlige hvis banken får økonomiske problemer. Eiere og kreditorer skal dekke bankens tap og eventuelt skaffe til veie frisk kapital hvis det er grunnlag for videre drift. Forslaget innebærer også en tydeligere ansvarliggjøring av eiere og kreditorer. Norske banker har etter gjeldende regelverk ikke kunnet regne med offentlige redningsaksjoner hvis de skulle få problemer, og slike forventninger vil det bli enda mindre grunnlag for etter lovforslaget.

Den internasjonale finanskrisen, og også vår egen bankkrise, viste med all tydelighet hvor høye kostnader problemer i banksektoren kan føre med seg. Vi skal huske på at flere av landene som har vært med på å utforme krisehåndteringsdirektivet, fortsatt er preget av økt arbeidsledighet, svekkede økonomiske utsikter, svake statsfinanser og banker som ikke fungerer som de skal.

Norge har i dag et av de best kapitaliserte banksikringsfondene i Europa. Lovforslaget innebærer at disse midlene blir fordelt på to nye fond for å støtte opp om innskuddsgarantien og om krisehåndtering.

Regjeringen foreslår å videreføre årlige innbetalinger fra bankene omtrent på dagens nivå inntil videre. Fortsatt oppbygging av fondene er viktig for å kunne håndtere eventuelle problemer i banksektoren på en hensiktsmessig måte og sikre de garanterte innskuddene.

Som regjeringen varsler i proposisjonen, vil vi etter hvert vurdere om det bør være et tak for størrelsen på fondene. Bankenes sikringsfond er etter lovforslaget uavhengig av staten. I den grad det skulle være bekymring for enkelte av de organisatoriske bestemmelsene i lovforslaget, er dette likevel noe jeg vil se nærmere på før lovreglene kan tre i kraft.

La meg til slutt nevne at de årlige innbetalingene til fondene etter lovforslaget vil bli mer risikodifferensiert enn i dag. Det betyr at de mest risikable bankene, og særlig de såkalte forbrukslånsbankene, må betale mer for innskuddsgarantien.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Åsunn Lyngedal (A) []: I forslaget Stortinget er invitert til å vedta i dag, er det gjort til dels store endringer i organiseringen av Bankenes sikringsfond. Medlemmene, som jo er alle landets banker, utgjør i dag en generalforsamling som velger fem av sju styremedlemmer, og nå er det foreslått at alle sju skal oppnevnes av departementet.

Det har fra Finans Norge vært fremmet en bekymring for at nærheten mellom departementet/staten og Bankenes sikringsfond skaper tvil om sikringsfondets uavhengighet av staten. Det igjen understreker at det kan gjøre at bruken av midler fra Bankenes sikringsfond kan bli ansett som statsstøtte.

Derfor er spørsmålet mitt til statsråden om hun kan si litt om hvilke vurderinger som ligger bak utnevningen av styremedlemmer, og om statsråden kan forsikre oss om at det er gjort nødvendige avveininger av om det er fare for å komme i strid med regelverket for statsstøtte.

Statsråd Siv Jensen []: La meg først si at innskuddsgarantiordningen etter lovforslaget vil fortsette å være uavhengig av staten, slik den også er etter gjeldende rett. Staten hefter ikke for garantiansvar overfor innskytere. Bankenes sikringsfond skal etter forslaget fortsatt administrere innskuddsgarantiordningen og i tillegg forvalte midlene, både i innskuddsgarantiordningen og i krisetiltaksfondet.

Nå får Bankenes sikringsfond i tillegg i oppgave å bistå Finanstilsynet i utførelsen av nye oppgaver. I lys av det bør ikke finansnæringen ha en dominerende innflytelse over styret. Styremedlemmer med ledende stillinger i banker eller som oppnevnes etter forslag fra banknæringen, vil kunne gi opphav til habilitetskonflikter. Det viktigste er at de er kvalifisert og har god og relevant kompetanse.

I den grad det fortsatt skulle være noen bekymring når det gjelder statsstøtteregelverket, er det noe jeg vil se nærmere på og forsikre meg om før reglene settes i kraft.

Åsunn Lyngedal (A) []: Alle partier som er her, også Arbeiderpartiet, er veldig opptatt av 2-millionersgarantien. Det ligger et mindretallsforslag på bordet der regjeringen blir bedt om å komme tilbake og orientere Stortinget hvis denne skulle komme i spill. Vi har ikke støttet det fordi Arbeiderpartiet mener det vil følge av vanlig praksis, så jeg lurer på om statsråden kan bekrefte at hun vil holde Stortinget orientert om utviklingen når det gjelder 2-millionersgrensen for garanti.

Statsråd Siv Jensen []: Som jeg sa i mitt innlegg, vil jeg selvfølgelig orientere Stortinget når det er noe å meddele. Jeg er glad for at det er bevegelse i saken, og at det kan nærme seg en løsning, men det gjenstår fortsatt arbeid.

Ja, jeg vil selvfølgelig orientere Stortinget.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Jeg takker statsråden for avklaringen som hun der ga. Jeg oppfatter det da slik at en straks vil orientere Stortinget dersom en får grunn til å tro at innskuddsgarantiens beløpsgrense må endres, og at det fortsatt er norsk posisjon at den skal være på 2 mill. kr.

Jeg vil gjerne be statsråden gi sin vurdering av hva som vil være konsekvensene dersom Norge ikke når fram med å opprettholde grensen på 2 mill. kr. En samlet komité har nettopp understreket viktigheten av det, både for norske sparere, for bankene og for – i siste instans – stabiliteten i det norske samfunnet.

Statsråd Siv Jensen []: Dette er en ordning det er bred enighet i Stortinget om at vi har glede av. Det er derfor vi jobber mot EU for å sikre at vi kan forlenge dette utover 2018. Jeg har bare det arbeidet for øye å prøve å bidra til at Norge får en best mulig løsning på dette. Som jeg sa, vil jeg selvfølgelig informere Stortinget om det. Jeg tror jeg skal være forsiktig med å spekulere i hva som kan bli konsekvensene, for jeg tenker at jobb nummer én handler om å gjøre det vi kan for å sikre at ordningen videreføres.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Når det gjelder det å spekulere i konsekvenser: Det har noe med å framheve betydningen av den norske ordningen og hvorfor det er avgjørende viktig å ivareta den å gjøre.

Så til det som representanten Lyngedal tok opp i sin første replikk, som gikk på utnevning av styremedlemmene i Bankenes sikringsfond og det innspillet som har kommet bl.a. fra finansnæringens side. Med bakgrunn i både det som en har fått av innspill fra finansnæringens side, og debatten som har vært rundt det, ville det ikke vært klokt å komme med en ny modell for valg av styremedlemmer som tydelig markerer at fondet ikke er et organ for staten, men samtidig at en vil sikre en nødvendig kontroll?

Statsråd Siv Jensen []: Det har jeg i realiteten svart på. Jeg tror vi alle er opptatt av at uavhengigheten skal ivaretas på en god måte, og at vi har styremedlemmer som først og fremst er både kvalifisert og har god og relevant kompetanse for å gjøre jobben sin. Men som jeg også sa, er det en del faktorer her som jeg ønsker å forsikre meg ytterligere om før reglene settes i kraft.

Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 3.

Forrige kapittel
Neste kapittel