Stortinget - Møte torsdag den 8. desember 2016

Dato: 08.12.2016
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 60 S (2016-2017), jf. Dokument 8:110 S (2015-2016))

Søk

Innhold

Sak nr. 5 [10:17:51]

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Else-May Botten, Terje Aasland, Odd Omland og Tore Hagebakken om opprettelsen av et toppindustrisenter (Innst. 60 S (2016-2017), jf. Dokument 8:110 S (2015-2016))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Gunnar Gundersen (H) [] (ordfører for saken): Jeg får beklage på vegne av en hel komité. Vi satt nemlig i et «blamøte», og så ble det brannalarm borte i det andre bygget. Derfor var det dårlig oppmøte på de to første sakene. Vi er kanskje ikke helt forberedt for denne heller.

Når det gjelder toppindustrisenter, er regjeringen med på å utrede. Vi er alle enige om at norsk industri og hele det norske samfunnet står overfor store utfordringer når det gjelder automasjon og digitalisering. Vi skal over i en ny tid. Regjeringen har for det første gått inn og støttet utredningsarbeidet rundt norsk toppindustrisenter. Man har varslet at dette kommer man tilbake til i industrimeldingen som kommer utpå våren, og man har også vedtatt et statsbudsjett der man skal utrede det med henblikk på å komme tilbake til det i RNB til våren.

Jeg tror egentlig det holder som kommentar. Vi ser det omstillingsbehovet som norsk økonomi har. Vi må få nye bein å stå på. Den industrien vi har, er god, men den står overfor store utfordringer med å møte nye trender, og – som jeg sa – digitaliserings- og automasjonsutfordringene. Med det tror jeg egentlig jeg bare lar saken ligge. Vi kommer tilbake til den diskusjonen senere.

Else-May Botten (A) []: Jeg skal ikke si at jeg ble tatt på senga på komitémøtet, men vi måtte i hvert fall springe ganske fort for å komme hit.

Det er viktig å ha en tydelig og offensiv industripolitikk. Denne saken er en av de sakene som er viktig for å løfte fram det. Vi trenger en industripolitikk som bygger opp under økt verdiskaping og å trygge og skape nye arbeidsplasser. Vi trenger en industripolitikk som legger de riktige rammebetingelsene for framtidens industriutvikling, og vi trenger en industripolitikk som bygger opp under hjemflagging, og ikke utflagging.

Da vi fant oljen på slutten av 1960-tallet, rigget vi etter hvert viktige rammebetingelser for hvordan vi skulle bygge opp under denne industrien. Oljefondet, handlingsregelen, avskrivingsregler osv. var noe av det vi tok tak i. Da er jo selvfølgelig utfordringen til statsråden nå hva vi gjør når vi skal utvikle industrien vår videre. Vi liker å tro at vi er i front på innovasjon og ny teknologi i Norge, og det er vi også på mange måter. Men når vi ser rapporten fra Nordisk råd, som viser at vi ligger bakom svenskene og danskene når det gjelder robotisering, tenker jeg at det er viktig å ta opp den konkurransen og se den på en konstruktiv og positiv måte. Den rapporten viser at vi er minst digitalisert og automatisert i Norden. Nabolandene våre har 150 roboter per 10 000 industriansatt, mens Norge har 40. Vi er glade for at statlig eide selskaper som er høyteknologiske bedrifter, som Kongsberg Gruppen og Telenor, har tatt initiativ for å få økt fokus på digitalisering og deling av kompetanse på et nasjonalt nivå. Vi må tore å ha ambisjoner og satse, og vi må tore å bygge de beste lagene. Arbeiderpartiet har hatt et eget industriutvalg som har jobbet med framtidens industripolitikk, og vi har vedtatt en rekke offensive forslag. Å få etablert et toppindustrisenter var et av de forslagene, på bakgrunn av innspillene Walter Qvam fra Kongsberg Gruppen bl.a. har kommet med. Han er egentlig fadder for dette forslaget. Så har partene i arbeidslivet vært svært konstruktive og aktive i den jobben.

På bakgrunn av dette forslaget som Terje Lien Aasland, Odd Omland, Tore Hagebakken og jeg fremmet i vår, synes vi det er veldig positivt at statsråden ga sin støtte til dette – ikke minst under Arendalsuka. Det var et veldig bra arrangement, som også viste at her er vi med og ønsker å kjøre dette løpet. Men vi har også forventninger om at rammene rundt dette toppindustrisenteret skal ligge klart når industrimeldingen kommer. Regjeringen har i grunnen liten tid på seg til å vise landet hva slags industripolitikk den ønsker å føre fordi industrimeldingen har latt vente på seg. Jeg mener at Sverre Narvesen i NCE Raufoss sier det veldig tydelig at Norge trenger en tydelig industripolitikk. Da er det en jobb for oss som er politikere og som har makten, å vise at det kan vi levere på.

Vi er glade for at vi har en komité som står bak dette, og vi håper dette vil være en suksess framover som bidrar til at vi bygger et offensivt industrilag som finner nye løsninger for framtiden, både for å skape flere arbeidsplasser og for å ta innover seg den klimautfordringen vi står overfor, og som kan være med og bidra til at vi går i front på dette området.

Line Henriette Hjemdal (KrF) []: Først av alt har jeg lyst til å takke forslagsstillerne for et godt forslag. Jeg vil også takke næringen for det initiativet som de har tatt, og også for den positive tilnærmingen som næringsministeren har vist. Det er når vi jobber sammen at vi kan få til det viktige.

Det skal skje mye viktig innenfor industri. Industri 4.0 er det som kommer nå. Vi vet at det kan betegnes som en revolusjon. Utviklingen kjennetegnes ved økt bruk av roboter, sensorer, 3D-printing, avanserte materialer og store datamengder og programvarer som kobles sammen.

Da trenger norsk industri flere samarbeidsarenaer, vi trenger mer kompetansedeling, og vi trenger flere test- og demonstrasjonsanlegg for å sikre den omstillingen som nå vil komme, også på bakgrunn av digitalisering.

Vi har noen klynger som er gode. Fra et flertall i komiteen understreker vi at et sånt toppindustrisenter må utfylle og ikke erstatte disse klyngene. Det er nettopp i det samspillet vi tror at både klyngene og et toppindustrisenter blir best mulig. Undertegnede og representanten fra Venstre har bl.a. i innstillingen trukket fram tre klynger som er med i programmet Klyngene som omstillingsmotor, som denne regjeringen har opprettet. Det er Kongsberg, Raufoss og Halden, som har hver sin spisskompetanse, som det er viktig å ta med og spille opp til et toppindustrisenter, men som samtidig må bestå som egne enheter med spisskompetanse som kan gjøre andre klynger og dette toppindustrisenteret bedre.

Jeg gleder meg til å se og følge utviklingen videre. På høringen til budsjettet ble det sagt at ved sommerstid i 2017 ønsket de fra toppindustrisenterets side å være oppe å stå. Fra Kristelig Folkepartis side har vi tenkt å følge denne prosessen nøye, eventuelt også med bevilgninger som måtte trenges når vi kommer til revidert nasjonalbudsjett.

Geir Pollestad (Sp) [] (leiar i komiteen): Eg vil starta med å takka forslagsstillarane. Så vil eg også retta ein takk til representanten Grimstad, som heldt innlegg i dei to fyrste sakene slik at me fekk tid til å innfinna oss. Det var bra.

Saka om toppindustrisenteret er på alle måtar ei gladsak. Det er eit av mange nødvendige tiltak for ein ny industripolitikk. Utgangspunktet er det beste, for det er brei politisk einigheit om tiltaket, det har støtte frå LO og NHO, det er omtalt i statsbudsjettet, og det er vilje til å få dette til.

Eg vil berre knyte ein kommentar til ein av merknadene som Høgre og Framstegspartiet har, fordi dei er veldig opptekne av at under den raud-grøne regjeringa var det lite utvikling for annan industri enn den petroleumsrelaterte. Det meiner eg er ei litt korttenkt utsegn. Eg meiner at på same måte som dagens opposisjon ikkje gjev dagens regjering skulda for fallet i oljeprisen, så var det i alle fall i delar av landet veldig naturleg at industrien var retta inn mot petroleumsrelatert verksemd når oljeprisen låg over 100 dollar fatet. Bedriftene stod i den situasjonen at dei kunne velja om dei ville bruka ressursane sine på verksemd som dei tente svært mykje på, eller om dei skulle ta ned noko av den aktiviteten for å satsa på andre område, som dei tente noko mindre på. La meg minne om at oljeprisfallet var det ingen som spådde. Alle visste at det ville koma ein gong i tida, men ingen visste kor lenge det var til. Eg synest at Høgre og Framstegspartiet, som heller ikkje då oljeprisen var over 100 dollar, var veldig ivrige på at no måtte ein ta ned aktiviteten innanfor olje og gass, kunne ha vore noko rausare i si historieforteljing.

Men toppindustrisenteret kjem. Det er veldig bra. Eg håpar me får ein god politisk debatt også framover om innretninga av dette, men ikkje minst òg om andre verkemiddel som kjem, og som har ein klar forventning om at næringsministeren vil levera på når industrimeldinga omsider kjem til Stortinget.

Presidenten: Presidenten vil gjøre representantene oppmerksomme på at det er en del surr i teknologien her. Det betyr at det er presidenten som tar tiden, og det blir ikke noe lys, det blir bare banket, så det er om å gjøre å fatte seg i korthet.

Pål Farstad (V) []: Framtiden vil kreve at vi industrialiserer det grønne skiftet. Da er det viktig å utvikle den beste kompetansen og foredle denne, slik at den virkelig blir tilgjengelig for alle industri- og næringsmiljøer i Norge. I dette bildet er etablering av et toppindustrisenter særs interessant. Så takk til så vel forslagsstillerne som initiativtakerne og for næringsministerens håndtering av dette så langt.

Som del av komiteens flertall vil jeg understreke at et toppindustrisenter må utfylle, ikke erstatte de eksisterende klyngevirkemidlene. For meg og Venstre er det viktig at man i forprosjektet som er påstartet for å se nærmere på hva et toppindustrisenter kan bli, får gjøre sitt arbeid om hva det bør eller skal inneholde før det konkluderes med om og hvordan et toppindustrisenter skal etableres.

Jeg forventer at forslaget og diskusjonen om et toppindustrisenter tas inn i arbeidet med industrimeldingen som regjeringen arbeider med.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg tenkte eg berre skulle vise til eit interessant og illustrerande tal som er relevant for denne diskusjonen: Noreg har færre robotar per tilsett i industrien enn land som Sverige og Danmark, og langt færre enn Sør-Korea, Japan og Tyskland. Vi ligg altså under gjennomsnittleg robottettleik per industritilsett på verdsbasis. Det høyrest kanskje litt rart ut å trekkje fram robottettleik i ei sak som denne – kva har det med det å gjere? Men eg trur det er eit ganske interessant nøkkeltal for å forstå den situasjonen norsk industri er i. Noreg ligg rett og slett langt bak andre land i å utnytte ny teknologi. Det nye industriregimet med robotisering, automatisering og auka digitalisering er ein av dei sterke trendane internasjonalt, og det er grunn til å tru at Noreg med utgangspunkt i tal som dette ligg altfor langt bak.

Når ein ser til andre land og korleis dei har møtt dette, er det nettopp å etablere denne typen senter, gjerne fleire senter, men det er ofte land som er langt større enn Noreg. I USA etablerte ein den typen avansert industriproduksjonssenter i kvar enkelt stat på føderale pengar sin kostnad. I Storbritannia har dei laga liknande system med denne typen senter som skal betene industrien og skal vere ein møteplass mellom forsking, teknologimiljø og industri. Så det er openbert at dette er ein veg å gå.

Eg trur også det er openbert for dei fleste at Kongsberg Gruppen kanskje er det miljøet i Noreg som ligg fremst i dette arbeidet. Det er også derfor vi har peikt på dei, og vi må kome i gang raskt. Det hastar.

Så må eg seie at eg har sjølvsagt også forståing for at statsråden vil sjå dette i ein større samanheng i industrimeldinga. Industrimeldinga har jo latt vente på seg, og det i ei tid da vi verkeleg treng ein overordna strategi for korleis ein skal hjelpe norsk industri over i neste fase. Vi ligg altså fire år etter dei andre industrilanda som ligg rundt Noreg. Dei har allereie store nasjonale strategiar som dei er godt i gang med og har kome langt med, mens Noreg ligg etter.

Rykta går om at industrimeldinga som kjem frå statsråden, er spennande, utan at eg veit noko om innhaldet i den. Eg berre høyrer rykte frå industrien. Så vi i SV ser fram til meldinga – det er på høg tid. Eg håpar også at den har spenstige og ambisiøse forslag som Noreg verkeleg treng.

Vi er faktisk i ei tid der vi kan begynne å tenkje på å reindustrialisere Noreg, nyindustrialisere Noreg, med utgangspunkt i dei nye teknologiane. Noreg har masse kraft, høg kompetanse – alt ligg til rette for at dette kan vere ein ny vår for norsk industri.

Med dette håpar eg iallfall at tempoplanen for industrimeldinga blir halden oppe, og så håpar eg verkeleg også at industrimeldinga er så ambisiøs som det den treng å vere.

Statsråd Monica Mæland []: Vi opplever store endringer i norsk økonomi og næringsliv. Nedgangen i olje- og gassektoren har hatt ringvirkninger til flere næringer og flere deler av landet. Samtidig pågår det en enorm teknologiutvikling globalt, og vi har alvorlige klima- og miljøutfordringer, som gjør at det grønne skiftet må prioriteres både i industrien og i samfunnet for øvrig.

Vi har en lang og stolt industrihistorie i Norge, med arbeidsplasser i hele landet. Det må vi sikre også i fortsettelsen. Norsk industri har gjennom årene endret seg mye, og omstilling gjennom bruk av teknologi og innovasjon har alltid vært en drivkraft. I dag ser vi at kunnskap, teknologi og globale markeder endres i et veldig raskt tempo. Prosesser endres og digitaliseres, produksjonen blir mer effektiv, mer presis og mer automatisert, nye verdikjeder og forretningsmodeller vokser fram. Industri over hele verden preges av disse endringene.

Utviklingen åpner muligheter og skjerper konkurransen for norske bedrifter. Teknologiskiftene kan gi konkurransefordeler gjennom at kostnadene på arbeidskraft blir mindre avgjørende, og at kunnskap, teknologi og kompetanse anvendes på en ny måte. Norge har høyteknologiske industrimiljøer og kompetent arbeidskraft. Vi har tett dialog mellom ledere og fagarbeidere i industrien. For å lykkes må bedriftene se hvilke muligheter som ligger i utviklingen, og evne å samarbeide på tvers av bransjer og næringer.

Mange må gjennom en teknologisk omstilling for å styrke konkurransekraften, og dette kan bli utfordrende spesielt for de små og mellomstore bedriftene. For små aktører kan det være krevende å hente kunnskap, ta i bruk og utvikle ny teknologi. Automatisert produksjon i spesialiserte næringer krever spesialtilpasninger og investeringer i forskning og utvikling.

Behovet for økt digitalisering er en sentral del av dette. Jeg er glad for at næringslivet har tatt initiativ til samarbeid om hvordan denne utfordringen kan møtes. Forslaget om etablering av et toppindustrisenter er møtt med stor interesse i næringslivet og i akademiske miljøer. Et stort antall bedrifter og FoU-institusjoner har også engasjert seg.

Nærings- og fiskeridepartementet deltar i finansieringen av forprosjektet sammen med etablererbedriftene. Vi har hatt flere møter med initiativtakerne, og vi har fått innspill til den kommende industrimeldingen av etablererbedriftene. Vi deler i stor grad utfordringsbildet som skisseres, og utfordringene og mulighetene som ligger i den teknologiske utviklingen, vil selvsagt bli belyst og drøftet i industrimeldingen. Jeg er veldig positiv til tanken om å dele kunnskap og etablere samarbeidsarenaer. Tiltaket kan bidra til raskere og bedre koblinger mellom ulike kompetanser, prosjekter og sektorer i ulike deler av landet. Det har da også vært denne regjeringen som har styrket klyngepolitikken gjennom satsing på klynger og det å oppgradere klyngene til et enda høyere nivå i denne perioden.

I statsbudsjettet for 2017 har vi også foreslått å opprette en «katapultordning». Det skal bidra til deling av informasjon og kunnskap gjennom at bedrifter og FoU-aktører kan bruke og teste ut og demonstrere ny teknologi og nye løsninger.

Jeg ser fram til ferdigstillingen av arbeidet i forprosjektet og prospektet som skal legges fram på nyåret. Det er viktig at toppindustrisenteret finner sin rolle og sine oppgaver i samarbeid med andre aktører. Det må legges vekt på at senteret har en godt gjennomtenkt organisering og en god forretningsmodell. Med hensyn til spørsmålet om videre statlig engasjement i prosjektet må vi avvente det til vi har tilstrekkelig grunnlag for å vurdere statens rolle når forprosjektet er avsluttet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Else-May Botten (A) [10:40:09]: Jeg er veldig glad for at statsråden er positiv til dette, og for at det er satt i gang et forprosjekt. Men det er store forventninger i industrien til at dette skal bli et realisert toppindustrisenter, og at staten faktisk skal være med og ha en aktiv del i det. Spørsmålet mitt går på at vi ser at i statsbudsjettet for 2017 ligger det ingen penger inne fra regjeringspartiene. Hvis man er opptatt av å kjøre videre dette prosjektet og få realisert det, er det sånn at Høyre og Fremskrittspartiet allerede har bestemt at nei, dette skal ikke staten eller myndighetene ha noe med å gjøre, eller skal det være et virkemiddelapparat som partiene er med på?

Statsråd Monica Mæland [10:41:00]: Som jeg har redegjort for, mener jeg at dette kan være et veldig positivt prosjekt. Jeg er nok litt forundret over tidspunktet representantene fremmet dette forslaget på, for på det tidspunktet var det faktisk ingen som kjente innholdet i toppindustrisenteret. Jeg har vært veldig opptatt av å få en gjennomgang av hva dette er, for hvem, hvordan og hvor. Det var slik på forsommeren at avhengig av hvem man spurte, fikk man helt forskjellige svar. Derfor har det vært viktig for meg å være i tett dialog med initiativtakerne og få i gang dette forprosjektet, nettopp for at det skal kunne materialisere seg.

Så tar vi stilling til dette når vi ser innholdet i senteret. Det må være noe som industrien etterspør, ikke minst de små og mellomstore bedriftene. Men staten er med, det er også de største bedriftene som har staten på eiersiden, og så vil forprosjektet avgjøre på hvilken måte staten skal bidra. Men vi er fullt ut i stand til å treffe avgjørelser hvis vi mener at det er riktig.

Else-May Botten (A) [10:42:02]: Jeg er veldig enig i at det er viktig å få rammene på plass, og jeg er veldig glad for at statsråden nå jobber med det. Men jeg håper jo at man har en litt mer offensiv innfallsvinkel til det og tenker at ja, det skal kanskje ikke ta et år før man har de rammene på plass, og så skal dette komme i 2018-budsjettet eventuelt. Her er det ingen signaler fra regjeringen om at man ønsker å følge det opp økonomisk. Det er derfor jeg lurer på: Opplever statsråden at det er den mest offensive måten å gjøre dette på, eller burde man faktisk ha lagt inn penger for å kunne følge opp når man har rammebetingelsene klare?

Statsråd Monica Mæland [10:42:41]: Selv om det er fristende i et valgår å drive symbolpolitikk, er jeg opptatt av ikke å gjøre det. Jeg er faktisk opptatt av at vi lager og iverksetter tiltak som virker, og som treffer i den situasjonen vi er i. Jeg oppfatter det som veldig offensivt at vi tar initiativ til å møte etablererbedriftene, at vi tar initiativ til at det iverksettes et forprosjekt, at vi ber om en søknad om økonomisk støtte, som faktisk behandles på under 24 timer. Så i den grad man har trengt signaler fra staten, har man i aller høyeste grad fått det. Vi har også hatt møter gjennom høsten med prosjekter for å følge utviklingen. Så jeg er på alle måter positiv, men jeg er altså opptatt av at resultatet blir bra, og så er det fullt mulig å engasjere seg når og på det tidspunktet det er aktuelt for statens del.

Else-May Botten (A) [10:43:31]: Nå er det jo sånn at i budsjettet ligger det 50 mill. kr til en katapult, men innretningen er ikke oppklart der heller. Der har man altså penger, men når det gjelder toppindustrisenteret, som man også bygger opp under å vise at man ønsker, har man ikke penger. Hva er forskjellen? Det burde jo kanskje være lettere å få til ett toppindustrisenter enn mange katapulter i forhold til innretningen. Hva er det som gjør at man egentlig ikke klarer å treffe innretningen på noen av de områdene, verken på toppindustri eller katapult, men har penger til katapult og ikke toppindustrisenter?

Statsråd Monica Mæland [10:44:07]: Vi har penger til toppindustrisenter. På dette tidspunktet er det de ber om, prosjektstøtte. Der bidrar vi. Vi har ikke fått noen søknad, ingen søknad, fordi prosjektet ikke er ferdig, og i motsetning til representanten vet jeg heller ikke hva innholdet skal være – det er mulig at representanten har andre opplysninger enn meg. Men dette jobbes det med. De som etablerer dette, er altså ikke klare for å komme med en søknad om innholdet.

Når det gjelder katapulter, har vi fått veldig tydelige innspill på hva dette er. Dette er testsentre, dette er på mange måter industriens sløydsaler, som kan etableres i ulike deler av landet, innenfor ulike næringer, som skal utarbeides i samarbeid med industrien, og dette er et av de innspillene – kanskje det viktigste – vi har fått i vårt møte med næringen om industrimeldingen.

Geir Pollestad (Sp) [10:45:04]: Det er jo noko smått ironisk over at ein i ein debatt om industri 4.0 må teikna seg manuelt til replikk!

Me har fått meldingar frå denne regjeringa før. Nå ventar me på industrimeldinga, og ein forventar at dette toppindustrisenteret skal verta omtalt der. Men eg har eit generelt spørsmål knytt til industrimeldinga og innretninga på den, for då me fekk skogmeldinga frå regjeringa, var det ei veldig god verkelegheitsbeskriving, men blotta for politiske tiltak og politiske verkemiddel. Då er spørsmålet mitt knytt til industrimeldinga: Vil den vera beskrivande? Det antek eg, men vil den òg innehalda målretta tiltak i ein aktiv næringspolitikk?

Statsråd Monica Mæland [10:46:02]: Jeg kommer ikke til å gå inn på innholdet i industrimeldingen – den kommer som varslet rett over nyttår. Men det jeg kan si, er at måten vi har jobbet på, er å reise rundt og møte representanter for næringslivet, for industrien, for organisasjonene og for FoU-miljøene. Vi har fått innspill, konkrete innspill, som vi nå tar stilling til. Så ja, vi skal både være beskrivende og komme med konkrete tiltak. Katapult er altså et helt konkret tiltak som er spilt inn av industrien. Generelt er jeg veldig glad for at det industrien melder tilbake, er: gjør mer av det regjeringen gjør av politikk på næringsområdet. Det er den store tilbakemeldingen vi får når vi reiser rundt.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:46:50]: I innlegget mitt trakk eg fram talet på robotar i industrien som eit nøkkeltal på tilstanden i norsk industri når det gjeld utnytting av den nye teknologien. Meiner statsråden at Noreg ligg godt an i dag til å ta i bruk dei nye moglegheitene som teknologien gir på industrifeltet, eller meiner statsråden at vi ikkje ligg godt an?

Statsråd Monica Mæland [10:47:23]: Jeg tror jeg erkjenner, i likhet med representanten Pollestad, at vi gjennom årene har hatt et ganske annet næringsliv enn det mange andre land har hatt. Vi har valgt ut noen næringer som vi er veldig, veldig gode på, men som også er veldig dominerende, hvor vi har mye høyteknologi, og vi har veldig mye kompetanse. Olje- og gassnæringen er en slik næring, som er blitt veldig dominerende, og hvor vi er kjempegode og nesten ikke kan sammenlignes med andre land. Det betyr at resten av industrien har et stykke å gå. Det kan vi se på sammenligningen. Men vi må erkjenne at vår industri er annerledes enn mange andre lands. Vi har mye nisjeproduksjon, og det skjer mye positivt. Jeg er mye rundt i små og mellomstore bedrifter innenfor mange ulike næringer. De er i ferd med å ta i bruk ny teknologi. Digitalisering, robotisering og automatisering er for oss en fantastisk mulighet til å beholde industri, men kanskje også til å hjemføre industri, etter mange år hvor vi har gjort det motsatte.

Presidenten: Knag Fylkesnes kan få en replikk til, hvis han ønsker.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Tusen takk, president – eg begynte å lure på min eigen matematikk her. Det er teknologien her som gjer at vi berre må hugse.

Med beskrivinga til statsråden her, som eg deler: Vil statsråden kunne vere einig i at vi, når vi først no får industrimeldinga – så seint som no, mens alle andre industrialiserte land er i gang med nasjonale strategiar for fleire år sidan – ligg litt etter i dei nasjonale strategiane på dette viktige industrifeltet?

Statsråd Monica Mæland []: Etterpåklokskap er alltid en spesiell sportsgren. Det har jo gått veldig, veldig bra i Norge, og det er klart at behovet vårt for å gå i gang med denne typen strategiarbeid har vært annerledes enn for veldig mange andre land, som Tyskland, som Storbritannia, som vi har vært og besøkt, nettopp for å lære noe av måten de jobber på. Det er i hvert fall på høy tid at omstillingsarbeidet gires opp. Det skjønner alle i norsk næringsliv, selv om omstilling er en evigvarende del av det å drive industri. Men ja, vi er i hvert fall ikke for tidlig ute, for å si det på den måten. Det er på høy tid at vi får en moderne industripolitikk, med tanke på den utviklingen som kommer, og den kommer fryktelig fort, og alle, absolutt alle innenfor alle næringer, må ta det inn over seg.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Gunnar Gundersen (H) []: Jeg får først si at jeg får takke komiteen for en grei behandling av saken, det glemte jeg i forfjamselsen i starten.

Når det gjelder representanten Bottens innlegg, om at man vil se hva slags industripolitikk vi ønsker å føre, er det akkurat som statsråden sa: Vi ønsker å gjøre mer av det vi har gjort. Det har vært en politikk siden 2013: å fokusere på konkurransekraft, altså å investere i samferdsel, FoU, kunnskap, vekstfremmende skattelettelser – og ikke minst klynger – og der har man utøvd ganske mye. Signalet jeg får når jeg er ute i Bedrifts-Norge, er: gjør mer av det man allerede har gjort. Det er det man skal fokusere mest på. Noe annet tror jeg ikke noen av oss ville forvente heller.

Det er åpenbart viktig at vi begynner å dele kunnskap. Det gjelder rundt omkring i hele landet. Vi må få virkemidler som sprer kunnskapen rundt til hele landet. Litt kaldt vann i blodet kan man jo helle, for det er ingen som vet hva toppindustrisenteret skal inneholde ennå. Det er en prosjektskisse. Når man sier at man er klar til å bevilge penger og ser fram til noe som skal fungere over hele landet, så sier vi: Ja vel, det er selvfølgelig det vi må vente på og se. Men jeg har sett noen planer for toppindustrisenteret som minner mer om at man nærmer seg et statsstøttet konsulentselskap, med ganske store bevilgninger. Da tror jeg man får et litt annet perspektiv på det. La oss nå vente og se hva som faktisk kommer ut av planleggingen, så tar vi stilling til det da.

Regjeringen har som sagt varslet nye tiltak gjennom katapultsentre. Det kan godt hende at toppindustrisenteret kan tilpasses den satsingen. Men det er for mange løse tråder til at vi kan gå lenger i behandlingen enn det vi har gjort i dag. Vi venter alle i spenning på hva som faktisk kommer.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg teikna meg på grunn av representanten Gundersens innlegg. Eg vil berre stoppe opp ved utsegna om at vi skal gjere meir av det vi har gjort. Vi skal sjølvsagt gjere meir av det vi har gjort, men den nye teknologien krev av oss at vi må gjere ting kvalitativt annleis. Det bildet vi ser frå andre land, er at ein frå offentleg side går ganske intervensjonistisk til verks, for ein ser at dette ikkje løyser seg av seg sjølv. Om vi tar USA, som på mange måtar politisk aksemessig ligg langt til høgre for den norske politiske aksen ideologisk sett og i måten ein tenkjer samfunn på, går ein der offensivt til verks med føderale midlar, statlege midlar for å seie det sånn, og fullfinansierer desse sentra, fordi ein ser at denne satsinga, den nye tenkinga, ikkje vil skje av seg sjølv.

Fiskeriministeren er også her. Dette er jo eit industrielt felt som er høgst relevant også på fiskeriområdet. Vi veit jo som næringskomité at det store og nye teknologiske skiftet ikkje skjer av seg sjølv, heller ikkje på fiskerifeltet. Her må det ligge nasjonale insentiv om ein skal få ting til å skje. Det er akkurat det som kjenneteiknar dei ulike industrinasjonanes svar på den nye teknologien, det at ein har ein intervensjonistisk linje på dette området.

Derfor vil eg seie at for det første kan vi ikkje berre halde fram med det vi tidlegare har gjort, vi må faktisk gjere noko heilt nytt. For det andre må staten faktisk her, anten ein liker det eller ikkje, spele ei veldig sentral rolle. Det har land som har regjeringar som ligg langt til høgre, anerkjent. Derfor vil eg bli veldig skuffa om ein i industrimeldinga kjem med gode skildringar, mens når det kjem til tiltakssida, er statens rolle for å få til det skiftet fråverande.

Frank Bakke-Jensen (H) []: Sørlandet er en vakker del av Norge, og det er lett å la seg forføre hvis man får seg en uke i Arendal.

Planene om toppindustrisenteret er veldig gode. Det er alle enige om. Men det er slik at da vi fikk det presentert i august i fjor, var det nesten uten innhold. Vi er i en omstillingstid. Det er det mange som har vært klar over lenge. Vi skal bruke de rette verktøyene. At man i denne salen blir angrepet på at man vil bruke den etablerte modellen – forstudie, forprosjekt og så prosjekt – når det gjelder hvordan vi skal bruke offentlige midler, finner jeg merkelig. Man har stilt seg positiv til initiativet som er tatt fra industrimiljøene. Man er åpen om at å dele kunnskap er et godt virkemiddel. Man har sagt at man skal dele, sette seg sammen, tenke godt og så komme med en skisse med mat i – så skal vi se om det er mulig å bevilge mer penger.

For to–tre dager siden ble vi angrepet i denne salen for at vi bruker for mye penger. Da må det være mulig å bli enige om at de pengene vi bruker, skal vi bruke riktig. Jeg tror det er stor enighet om hvordan det offentlige skal være en god medspiller til industrien i en omstillingsperiode. Da tror jeg også det er stor enighet om at når det gjelder de gode modellene for hvordan vi bruker midlene – forstudie, forprosjekt og så prosjekt – er vi på trygg grunn.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Presidenten har forstått det slik at deler av næringskomiteen var forhindret fra å møte under behandling av sak nr. 3 på grunn av brannalarm. Vi går derfor tilbake til behandling av sak nr. 3.