Stortinget - Møte tirsdag den 29. november 2016

Dato: 29.11.2016
President: Olemic Thommessen

Innhold

Sak nr. 5 [14:32:57]

Innstilling frå transport- og kommunikasjonskomiteen om På rett kurs - Forebyggende sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensning (Innst. 72 S (2016–2017), jf. Meld. St. 35 (2015–2016))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Magne Rommetveit (A) [] (ordførar for saka): God maritim infrastruktur er viktig for effektiv sjøtransport og for verdiskaping og busetjing langs heile kysten. Sjøvegen spelar ei viktig rolle for framtidige arbeidsplassar, og Noreg skal også i framtida vera ein viktig sjøfartsnasjon.

Ansvaret for tryggleik til sjøs og beredskap mot akutt forureining er delt mellom fleire departement og etatar. Denne stortingsmeldinga fokuserer på tiltak innanfor Samferdselsdepartementet, og spørsmål knytte til fritidsbåtar er ikkje omtala nærare i denne meldinga.

Skipstrafikken i norske farvatn har auka sidan 2005. I dag er trafikken dominert av passasjerskip, stykkgodsskip og fiskefartøy. Målt i utsegla distanse har Vestlandet den mest omfattande trafikken. Prognosen for utvikling i skipstrafikken fram mot 2040 tilseier ein samla auke i utsegla distanse på 41 pst.

Sjølv om dei fleste sjøulukkene får avgrensa konsekvensar, resulterer enkelte ulukker i dødsfall eller akutt forureining, men talet på ulukker med akutt forureining internasjonalt har heldigvis gått ned sidan 1970-talet.

Stortinget vedtok tidlegare i år eit mål om at 30 pst. av det som vert frakta på veg på distansar over 300 km, skal overførast til jernbane og sjø innan 2030, og at dette talet skal vera 50 pst. innan 2050. Dette er eit mål som aukar ambisjonsnivået, og som inneber at prognosane for sjøtransport kan verta endå høgare etter kvart som ein når målet.

Den venta auken i skipstrafikken fram mot 2040 kan innebera auka miljørisiko og vil kunna føra til fleire ulukker, dersom det ikkje vert sett i verk nye, førebyggjande tiltak, eller at eksisterande tiltak vert utvida. Blant anna kan teknologiutvikling og endra krav til skipsfarten påverka kor sannsynleg det vil vera at det oppstår ulukker.

Analysen av årsaka til ulukker viser at menneskelege feil ofte er den direkte årsaka. Bildet av dei årsakene som ligg bak, er komplekst. Det er fleire faktorar som påverkar navigasjonsprosessen negativt, som mangelfull samhandling og koordinering på fartøya, for lite bruk av tilgjengeleg personell og mangelfulle rutinar og prosedyrar. I tillegg vert situasjonen ofte forverra av vanskelege ytre forhold som dårleg vêr og sikt eller sterk straum.

Komiteen deler i sine merknader målet med nullvisjonen, som seier at det ikkje skal skje ulukker med drepne eller hardt skadde i transportsektoren, og at det også innan sjøtryggleiken vert lagt til grunn eit hovudmål om at talet på transportulukker skal reduserast, i tråd med nullvisjonen.

Hovudmålet for den statlege beredskapen er å hindra og avgrensa miljøskade ved akutt forureining eller fare for akutt forureining, og ansvaret til staten for beredskap mot akutt forureining inneber også å følgja opp skipsvrak som utgjer ein risiko for akutt forureining. Regelverk for internasjonal skipsfart vert utarbeidd i FNs sjøfartsorganisasjon, IMO. Vidare legg EU føringar for drift av norske hamner og trygg og framkomeleg ferdsel i norske farvatn. Arktisk råd er også viktig for Noregs arbeid med førebyggjande sjøtryggleik og beredskap mot akutt forureining.

Ei god risikoforståing er avgjerande for at me skal lukkast med sjøtryggleiksarbeidet, og komiteen understreker i sine merknader at det er viktig innanfor både Samferdselsdepartementet og Kystverket, men også at forståing for mål og risiko er delt av dei andre departementa og etatane og i frivillige og ideelle organisasjonar.

Dette er på mange måtar ei viktig og god melding, men ho omhandlar i hovudsak det som ligg under Samferdselsdepartementets ansvarsområde, då med hovudvekt på infrastruktur og transportsystem. Eg er difor glad for at komiteen gjennom god samhandling, og ikkje minst som følgje av gode innspel gjennom høyringa, no ber om at det som ei oppfølging av denne meldinga vert utarbeidd ei ny melding. Det ein samla komité no altså føreslår, er:

«Stortinget ber regjeringa om å utarbeida ei stortingsmelding om betre samhandling mellom alle aktørane når det gjeld førebyggande sjøtryggleik og kystberedskap.»

Og sist, men slett ikkje minst, ligg det i komiteen sitt forslag:

«Meldinga skal også omhandla ulukker knytt til bruk av fritidsbåt.»

Helge Orten (H) []: La meg først få rette en takk til saksordføreren og komiteen for en ryddig og konstruktiv behandling av denne stortingsmeldinga.

Som det framgår av stortingsmeldinga, er ansvaret for sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensning delt mellom flere departement og involverer flere aktører. Meld. St. 35 for 2015–2016, På rett kurs, er en oppfølging av en tilsvarende melding som ble lagt fram av Bondevik II-regjeringen i 2005, og tar for seg tiltak innenfor Samferdselsdepartementets ansvarsområde.

Sjøtransport er både en miljøvennlig og en sikker transportform. Derfor er det et mål å overføre mer av godstransporten fra vei til sjø. Vi vet at godsmengden vil øke betydelig, og at mye av denne veksten må tas sjøveien. Prognosene for utvikling i skipstrafikken tilsier en vekst i utseilt distanse på over 40 pst. fram mot 2040. I tillegg til en effektiv og trygg godstransport bidrar sjøtransporten til å avlaste veinettet og gi økt trafikksikkerhet også på veiene våre.

Forebyggende sjøsikkerhet handler ofte om å motvirke de faktorene som kan føre til menneskelige feil. Vi har en ambisiøs nullvisjon også til sjøs, og selv om den kan være vanskelig å nå, er den viktig å strekke seg etter. Derfor både må og skal vi opprettholde og styrke det høye sikkerhetsnivået i sjøtransporten og fortsette å bygge en god beredskap mot akutt forurensning.

Regjeringa peker på flere tiltak innenfor forebyggende sjøsikkerhet som vil bli prioritert i årene som kommer:

Regjeringa vil utvide tjenesteområdene til sjøtrafikksentralene. Det er fornuftig og betyr at større områder kan dekkes.

Det skal bygges ut landbaserte AIS-basestasjoner på Svalbard for å styrke den maritime trafikkovervåkningen. Det vil gi oss mer relevant informasjon og god oversikt over havområdene våre.

Vi skal fortsette å videreutvikle og modernisere eksisterende infrastruktur. Dette er tiltak som vil bli prioritert i Nasjonal transportplan, som vi skal behandle til våren.

Et område som blir stadig viktigere, er å legge til rette for utvikling og implementering av intelligente transportsystem, også i sjøfarten. Den teknologiske utviklingen skjer stadig raskere og vil bidra til mer effektive og sikre løsninger. Det er kanskje ikke lenge før autonome fartøy blir et normalt syn i norske farvann. Regjeringa foreslår også økt forskningsaktivitet på dette området.

Beredskap mot akutt forurensning skjer i et samspill mellom private aktører, stat og kommune. Det grunnleggende prinsippet er at den som driver virksomhet som kan medføre akutt forurensning, skal sørge for nødvendig beredskap. Kommunen har subsidiær tiltaksplikt, og Kystverket ivaretar statens beredskap og har personell og materiell tilgjengelig.

Med utgangspunkt i den forrige stortingsmeldinga, fra 2004–2005, har beredskapen blitt betydelig oppgradert de siste ti årene, i form av både utstyr og øvelser. For å videreutvikle og styrke beredskapen mot akutt forurensning er det aktuelt å gjennomføre nye tiltak: For det første er det viktig å ha et oppdatert og relevant kunnskapsgrunnlag om miljørisikoen langs kysten. Med stadig økende skipstrafikk og økt satsing på havrommet er dette mer relevant enn noen gang.

Regjeringa signaliserer også at de vil vurdere å etablere en statlig dispergeringsberedskap, dvs. bruk av kjemiske midler for å løse opp olje. Videre vil det bli vurdert tiltak for å bedre beredskapen mot akutt forurensning i arktiske områder.

Det kan også være aktuelt å samle oljevernutstyret i færre og mer mobile depotløsninger. Mobile løsninger kan i mange tilfeller være mer fleksible. Et tett og godt samarbeid mellom offentlige og private aktører vil gi en styrket beredskap, og det kan være aktuelt å sette ut lagring, drift og transport av det statlige oljevernmateriellet der det gir mer effektive løsninger og bedre anvendelse av offentlige ressurser.

Stortingsmeldinga gir en god beskrivelse av situasjonen og tiltak innenfor Samferdselsdepartementets område, det tror jeg vi kan være enige om, og viser at departementet gjør et godt arbeid for å styrke den forebyggende sjøsikkerheten og øke beredskapen mot akutt forurensning.

Forebyggende sjøsikkerhet og tiltak mot akutt forurensning involverer mange departement, andre offentlige aktører og flere ideelle og frivillige organisasjoner. I høringen til meldinga ble det etterspurt en mer helhetlig tilnærming til sjøsikkerhet og beredskap, der samhandling er et viktig stikkord, og der ulykker i fritidsbåt blir inkludert. Av den grunn er det naturlig for oss å støtte opp om komiteens felles forslag om å lage en tilleggsmelding som tar for seg nettopp disse problemstillingene, og vi håper at det kan bidra til å gi utfyllende kunnskap, som et supplement til en ellers god stortingsmelding.

Morten Stordalen (FrP) []: Jeg vil også starte med å takke saksordføreren for en god og konstruktiv jobb i komiteen.

Gjennom flere århundrer har Norge tronet svært høyt som en anerkjent og respektert sjøfartsnasjon. Landet vårt er i stor grad skapt av verdier fra og igjennom havet. Denne historien skal vi ta vare på og ikke minst videreføre med stolthet.

Dette krever at vi legger gode rammebetingelser til grunn for denne sektoren, og sikrer at de som jobber innenfor dette feltet, har en trygg jobb å gå til.

Regjeringen har framlagt stortingsmeldingen På rett kurs, som omhandler nettopp dette. Det er over ti år siden sist Stortinget fikk en slik melding til behandling, og jeg er glad for at denne tematikken nå på nytt løftes fram.

Meldingen beskriver status innen sikkerhet og beredskap langs kysten vår og tar videre opp de tiltak regjeringen vil jobbe videre med for å forsterke dette arbeidet. De som jobber med dette, eller som bor i lokalsamfunn som risikerer å bli berørt dersom alvorlige ulykker skjer, fortjener å vite at vi har en beredskap som skal være der dersom det står om liv, eller det er alvorlig akutt forurensing som kan være til større skade for miljøet vårt.

Fremskrittspartiet er tilhenger av målsettingen om at mere gods skal fraktes på sjø. Sjøtransporten har utviklet seg til å bli en svært effektiv og miljøvennlig transport, som kan utnyttes enda bedre.

Da denne regjeringen overtok, ble det overlevert en kystinfrastruktur i klart forfall – dette i likhet med vei- og banesektoren. Jeg er veldig tilfreds med at denne regjeringen har økt bevilgningene til kystinfrastruktur med over 30 pst. Det er en tverrpolitisk målsetting at vi skal ha mere gods over på sjø, men det krever politisk prioritering. Samferdselsbudsjettene har økt med 20 mrd. kr siden 2014, og det gir utslag. Skal vi få fraktet mere gods på sjø, må vi sikre at infrastrukturen inn og ut av havner er tilstrekkelig og effektiv.

Reduksjon av vedlikeholdsetterslep, flere og gode logistikknutepunkter kombinert med et veinett som bygges helhetlig med tanke på de ulike transportstrømmene, er viktig. Jeg er derfor glad for at vi har en regjering som har en målsetting om mer helhetlig samferdselsutvikling enn det vi har sett tidligere.

Det er mange ulike organisasjoner, selskaper og etater som er bidragsytere for å skape en sikker hverdag på sjøen. Sjøtrafikksentralene sikrer at logistikk og trafikk på sjøen går trygt og effektivt. Kystverket gjennomfører mange ulike tiltak innenfor havnestruktur, oppmerking av skjær og farlige grunner og vedlikeholder viktige farleder.

I forbindelse med denne debatten ønsker jeg å rette noen ekstra ord til Redningsselskapet, som også har en stor rolle i arbeidet med sjøsikkerhet. Redningsselskapets arbeid utføres i stor grad av frivillige, som bruker av egen fritid til å holde skipsfart, men også oss med fritidsbåter trygg på sjøen. Selskapet har skøyter plassert langs hele norskekysten, som står i beredskap dersom en ulykke skulle inntreffe. Det er derfor viktig at vi anerkjenner og følger opp det viktige arbeidet selskapet legger ned.

Denne regjeringen har nærmest doblet tilskuddene til selskapet, i motsetning til forrige periode. Dette er et svært viktig signal. Fremskrittspartiet vil sikre stabile rammebetingelser for selskapet. I revidert statsbudsjett for 2016 fikk selskapet en ekstrabevilgning på 10 mill. kr, etter at ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift ble opphevet. Denne saken ligger nå til behandling hos ESA, og her vil regjeringen komme tilbake dersom vedtaket blir endelig.

I høringsuttalelsene til meldingen kommer det tydelig fram at en del organisasjoner var noe skuffet over at fritidsbåter ikke var omtalt i større grad. En samlet komité har lyttet til disse innspillene og ber derfor regjeringen komme tilbake med en samlet melding om dette på et senere tidspunkt.

Det er imidlertid viktig for meg å presisere at meldingen som helhet for øvrig er god og ambisiøs innenfor området sjøsikkerhet. Sist en lignende melding ble presentert, var heller ikke småbåt innlemmet i omtalen.

Jeg er fornøyd med at regjeringen foreslår en offensiv satsing på mere teknologiutvikling innenfor sjøtransporten. Trondheim havn har bl.a. blitt en testhavn for autonome skip, og flere andre havner har begynt å ta i bruk moderne teknologi som sikrer en effektiv og sikker adkomst og logistikk.

Regjeringen vil med denne meldingen videreutvikle og modernisere navigasjonsinfrastruktur og ta i bruk nye, intelligente transportsystemer for sjøtransporten. Teknologien ligger foran oss, og det er avgjørende at vi som myndigheter følger opp dette, og sikrer at vi internasjonalt fortsatt er ledende innenfor sjøtransport.

Det er gjort en rekke grep for å sikre at sjøtransporten skal være konkurransedyktig, og avgiftsnivået for næringen er også kraftig redusert i denne perioden. Totaliteten viser at vi har en regjering som er på en tydelig rett kurs innenfor feltet, og det er jeg fornøyd med.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Norge har lange og stolte tradisjoner innenfor maritim industri. «Den norske sjømann» er et begrep. Norske skip og norske flagg har seilt på de sju hav. Det har skapt store formuer langs kysten, og det har skapt næring, arbeidsplasser og velferd i vårt langstrakte land.

I dag er skipsfarten fortsatt en av de mest komplette klyngene vi har på næringssiden, en klynge som jeg både håper og tror vi skal ha med oss i mange generasjoner. Derfor er det viktig at vi legger til rette for de generelle rammebetingelsene som gjør at man utvikler næringen i Norge, ser potensialet som klyngen har, og sørger for at «den norske sjømann» forblir er et begrep i framtiden.

I den sammenheng er sikkerhet og beredskap langs kysten svært viktig, for selv om mange av våre skip seiler på de sju hav, har vi også mange norske skip og utenlandske skip langs vår kyst. Man skal føle det trygt å ferdes på havet. Man skal føle at man blir ivaretatt hvis man bor ved havet.

Sjøtransport er en miljøvennlig og sikker transportform, og vi ønsker at mer av transporten skal skje til sjøs. Derfor har vi satset mye penger på å bygge opp kystinfrastrukturen, som forfalt under den forrige regjeringen, på samme måte som vei og jernbane, men som nå vedlikeholdes for å redusere forfallet. Vi har økt bevilgningene kraftig til den infrastrukturen som trengs, selv om vi ikke er i mål.

Vi må i denne sammenhengen også se på hva vi ytterligere kan gjøre. Hvordan kan vi sikre at beredskapen, hvis noe skjer, er bedre enn det den har vært? Det er mange grep vi kan ta, og derfor la vi fram den meldingen som vi nå diskuterer – den første på ti år, forrige gang under Bondevik-regjeringen. Det er mye som har skjedd siden da. Mye har kommet på plass, men det er også mye som ytterligere må skje. Grunnen til at det er spesielt viktig nå, er de prognosene vi har for videre skipsfartsaktivitet langs kysten vår. Man ser for seg en vekst på kanskje over 40 pst. de neste ti årene. Hvis vi ikke gjør noe annet enn å si at vi er fornøyd med dagens tilstand, vil det bety mange flere ulykker. Det kan bety store miljøødeleggelser, men ikke minst kan menneskeliv stå på spill.

Noen av de tiltakene vi foreslår i meldingen, handler om å utvide tjenesteområdet til sjøtrafikksentralene – rett og slett fordi noen av de utfordringene vi har, er menneskelige feil som blir gjort. Hvis vi kan gi mer bistand til dem som er om bord på skipene, vil man også kunne være med på å hindre at feil oppstår. Vi vil videreutvikle og modernisere navigasjonsinfrastrukturen. Vi vil satse på intelligent transportsystem for sjøtransport, og vi vil bygge ut AIS-basestasjoner på Svalbard.

Med grunnlag i kunnskap om miljørisiko vil vi i tillegg sørge for at vi har god beredskap mot akutt forurensning. Det innebærer bl.a. at vi ser på tiltak for å styrke beredskapen på Svalbard og Jan Mayen. Vi vil vurdere å etablere statlig dispergeringsberedskap, og vi vil vurdere alternativ til dagens lokalisering og organisering av statens oljeverndepoter – rett og slett fordi man ut fra en faglig begrunnelse skal kunne ha depotene der de gir størst nytte, der det er kortest vei til potensielle ulykkessteder, og der man kan drifte dem på en mest mulig effektiv måte.

Vi er videre opptatt av å ha god samordning og samhandling mellom den statlige, den kommunale og den private beredskapen mot akutt forurensning, slik at vi bruker de samlede beredskapsressursene i samfunnet på en best mulig måte. I det ligger det også at man må ha felles øvelser og utveksling av informasjon om planverk, ledelsesprinsipp og ressurser.

Jeg brukte mye av min sommer på å reise langs kysten. Jeg opplevde Kystverket, rederier, sjøfolk, havner – ja mange sider av den norske skipsfarten. Vi ser hvor man har investert mye penger, hvordan man hele veien er opptatt av samordning. Samtidig er det veldig mange aktører som opererer. Det betyr at man hele veien trenger å ha en kunnskapsdeling for å gjøre folk mest mulig bevisst på utfordringer, og på hvordan man løser problemer som oppstår. Derfor er det viktig at vi har denne meldingen, som synliggjør hvor staten står nå, hva man har gjort fram til nå, men ikke minst den veien vi skal gå videre. Det skal også i framtiden være trygt og godt å vite at norsk maritim næring og vår lange, vakre kyst er godt ivaretatt fordi man har gode offentlige instanser og gode private aktører som ivaretar sikkerheten og beredskapen til sjøs.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Magne Rommetveit (A) []: Synest statsråden at det har vore rett å utelata ein omtale av ulukker knytte til fritidsbåtar i ei stortingsmelding om førebyggjande sjøsikkerheit, når m.a. grunnlagsdokumentet for komande NTP viser at det samanlikna med skipsulukker ved ferdsel til sjøs i næringssamanheng er eit betydeleg, ja omtrent seks gonger høgare, tal på omkomne knytte til bruk av fritidsbåt?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Det at det ikke er omtalt, betyr ikke at det ikke er viktig, men det handler om hva som var omfanget for meldingen til å begynne med, nemlig sjøtransport med næringsfartøy, og det er det meldingen har omtalt. Jeg setter pris på det engasjementet som Stortinget også viser for de ulykkene som skjer med fritidsfartøy, og hvordan en kan unngå dem. Det er noe som regjeringen også jobber med, men det var ikke det naturlige som skulle opp i akkurat denne meldingen. Når Stortinget vedtar at de vil ha en egen melding om det, skal Stortinget få det.

Så er jeg også veldig glad for at Arbeiderpartiet viser engasjement, for en kunne jo sagt at når en mener at det burde vært her, kan en etterlyse når en slik melding kom de siste åtte årene da Magne Rommetveits parti styrte. Da kom det ingen ting. Men det kom noen handlingsplaner fra noen av etatene, og de handlingsplanene følger vi også opp, for vi synes de er fornuftige. Jeg tror ikke det er veldig stor politisk splid om at vi skal ivareta fritidsbåtsegmentet sterkere, og det framkommer også i vårt statsbudsjett, der vi vil styrke f.eks. Statens havarikommisjon, nettopp for å kunne undersøke og forstå hvorfor ulykker skjer, for å kunne motvirke det.

Magne Rommetveit (A) []: No har eg sete her i berre fire av dei siste åtte åra, og eg vel helst at me skal sjå framover. Eg synest det er veldig flott at me har fått samla oss i komiteen, og fått eit samla storting som no ber om oppfølging av ei melding som ser på betre samhandling mellom aktørane.

Eg lurer på om statsråden kan seia noko om når og på kva måte han ser for seg at ei slik melding kan verta til, og på kva måte ein då kan vareta intensjonen om sjøtryggleik på tvers av sektorar og institusjonar. Eg tenkjer ikkje minst på dette med plassering av ansvar og samordning av leiing ved både førebygging og akutte ulukker, for det var mykje det som kom fram i høyringa, og om han òg kan seia noko om korleis han vil involvera dei frivillige organisasjonane, som båtorganisasjonar og Redningsselskapet, i dette arbeidet, for eg trur det er veldig viktig at alle er med på det, også dei som må trø til når noko skjer.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Gjennom politikken til regjeringen har vi forsøkt å ivareta nettopp de ønskene som man har, selv uten å ha en melding om det. Nå er det ikke sikkert at det er Samferdselsdepartementet som vil ha den meldingen, det kan godt hende at det er Nærings- og fiskeridepartementet – det vil vi komme tilbake til – men regjeringen skal sørge for at den meldingen kommer til Stortinget.

Det vil være for tidlig for meg å lage en disposisjon over hvordan den meldingen skal være, men la meg heller fortelle litt om hva regjeringen allerede gjør. Vi har allerede i 2016 bevilget nesten 1 mill. kr til frivillige lag og organisasjoner, nettopp for å bidra til sjøvettarbeid rettet mot barn og unge. Vi slår fast i budsjettforslaget vårt at Kystverket skal utrede tiltak for å styrke sikkerheten for fritidsfartøy, bl.a. gjennom egne merkede seilingsleder, bedre navigasjonsstøtte og styrket kunnskapsgrunnlag knyttet til årsaksforhold ved fritidsbåtulykker. Vi foreslår i 2017-budsjettet at vi styrker Statens havarikommisjon, slik at de kan undersøke ulykker som skjer, forstå hvorfor de skjer, og hva som vil bidra til å hindre det igjen. Det skjer allerede en rekke grep, og gjennom arbeidet med Redningsselskapet har også de en viktig rolle, som bidrar til å styrke dette. Jeg er helt enig i Stortingets engasjement, og vi skal levere en melding om det.

Magne Rommetveit (A) []: Berre litt om det med måten. Eg har aldri vore i eit departement, ikkje enno, men eg tenkjer: Kan det vera naturleg at Justis- og beredskapsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Samferdselsdepartementet går saman om å laga ei slik melding, for verkeleg å få til å utvikla noko som fungerer godt saman?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Jeg ville synes det var uhørt om vi ikke jobbet på tvers av departementenes grenser. Det er i hvert fall måten denne regjeringen jobber på. Jeg vet ikke hvordan det var da representanten Rommetveits parti satt i regjering forrige gang.

Vi har fått mange innspill fra de andre departementene når det gjelder dette, men det er nå engang sånn at det er ett departement som fremmer en melding til Stortinget. Det er ikke sånn at Finansdepartementet, Samferdselsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet fremmer en melding sammen. Den pleier å ha en logo på toppen. Derfor har en ett «lead»-departement, og det er det jeg peker på her.

Vi skal bidra så godt vi kan, og jeg mener at når vi nå faktisk har lagt fram den første sjøsikkerhetsmeldingen på ti år, viser det at vi har tatt ansvar, for dette er et viktig område for oss.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) []: Saken inneholder, også fra regjeringens side, en omtale av ubåtvraket U-864. I den anledning vil jeg gjerne sitere fra NRK Hordaland den 30. april 2013. Da garanterte Høyre og Fremskrittspartiet heving av ubåten U-864 utenfor Fedje som har tonnevis av miljøgiften kvikksølv om bord. Høyres Øyvind Halleraker sa:

«Det blir ikke tildekking som etterlater denne forurensingen, uvissheten og sprengstoffet i alle fremtid.»

Arne Sortevik fra Fremskrittspartiet sa:

«Dagens opposisjon» – altså dagens regjering – «har et felles syn på den saken.»

Da spør jeg Ketil Solvik-Olsen om følgende: Er det mangelen på gjennomføringskraft som gjør at ubåten ikke er hevet, eller er det sånn at dette bare var høyrepopulistisk valgflesk, som gjør at regjeringen nå står ribbet tilbake, tre og et halvt år ut i stortingsperioden?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Det er et litt rart spørsmål å få fra en som selv satt i en regjering og ikke gjorde noen ting med området, utover å levere utallige utredninger. Dagens regjering har nå sørget for at de utredningene har blitt til handling, fordi vi har bevilget penger og fått gjennomført opprettelse av en støttefylling som gjør at ubåten nå ligger stabilt, nettopp for at vi skal kunne gjøre neste grep. Vi har faktisk brukt penger, vi har sørget for at handling har skjedd. Men så må den støttefyllingen ligge en stund, nettopp fordi man også skal sørge for at ting er stabilisert før en går videre.

Det har kommet ny kunnskap etter det oppslaget som representanten Eidsvoll Holmås tar opp. Det viser seg at veldig mange av de kvikksølvbeholderne som en fant på bunnen, var tomme. Det betyr at det nå er en annen vurdering av risikoen for å spre kvikksølvmassen som sannsynligvis ligger på havbunnen, enn det en trodde. Jeg kommer alltid til å ta mine beslutninger basert på mest mulig oppdatert og fornyet kunnskap. Jeg håper at også representanten Eidsvoll Holmås vil være med på det.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) []: Åpner statsråden med andre ord for at garantien fra Arne Sortevik og Øyvind Halleraker ikke vil bli innfridd, og at det kan hende at det er riktig ikke å heve ubåten utenfor Fedje?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Den garantien jeg skal gi, er at vi skal håndtere dette problemet. Vi skal ikke løse dette med ytterligere utredninger, slik representanten Eidsvoll Holmås gjorde da han satt i regjering. Vi skal sørge for at dette blir ivaretatt på en bedre måte, men nøyaktig hvilken løsning som viser seg å være best når beslutningen tas, kan ikke jeg forskuttere nå.

Men vi har sørget for at vi skal bruke over 100 mill. kr på å bygge denne støttefyllingen. Vi viser vilje til å bruke penger der hvor forrige regjering kun leverte utredninger. Jeg tror at å ivareta folks tillit til politikere handler om at vi faktisk av og til tar en beslutning. Min beslutning kommer til å være at vi skal håndtere dette på en best mulig måte. Jeg håper at representanten Eidsvoll Holmås vil støtte meg i det.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) []: Jeg er for at vi skal håndtere det på den best mulige måten, men jeg merker meg at det Høyre og Fremskrittspartiet mente var den best mulige måten, var å heve, og jeg legger merke til at statsråden nå snart har sittet fire år, og at regjeringen har valgt ikke å heve. Det synes jeg er greit. Jeg synes at i saker som er vanskelige og kompliserte, skal man ta ordentlige diskusjoner og prøve å finne felles løsninger, i stedet for å komme med lettbente garantier som det viser seg at man ikke klarer å oppfylle. Jeg synes det er flott at statsråden innrømmer at han ikke automatisk har tenkt å innfri garantien fra Halleraker og Arne Sortevik, men det var nå den garantien som ble gitt.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Jeg synes det er mer oppsiktsvekkende at en kommer med lettbente påstander og nesten fryder seg over at det ikke er tildekket ennå. Vi satt altså med kunnskap om dette ubåtvraket ganske lenge uten at representanten Eidsvoll Holmås, da han satt i regjering, klarte å gjøre noe som helst. Vi har i hvert fall kommet med beslutninger som sørger for at det nå er framdrift i saken, som sørger for at det bevilges penger, som sørger for at en har fått enda mer kunnskap om hvordan en håndterer dette på en best mulig måte. At representanten Eidsvoll Holmås fryder seg litt over at en ikke har gjort noe tidligere, synes jeg er ganske trist, for dette burde vi egentlig ha løst for mange, mange år siden.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Abid Q. Raja (V) []: Jeg skal fatte meg i korthet.

God maritim infrastruktur er viktig for effektiv verdiskaping og bosetting langs hele kysten. Norge har i generasjoner vært blant de største skipsfartsnasjonene i verden – en posisjon som har skapt og fremdeles skaper store verdier for Norge. Mye godt arbeid er gjort siden den forrige stortingsmeldingen om sjøsikkerhet og oljevernberedskap ble lagt fram, men med økende trafikk og endring i bruken av ulike drivstofftyper må vi fortsette å jobbe med sikkerheten for både arbeidstakerne og miljøet.

Venstre er opptatt av forebyggende sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensing langs hele kysten. Med den økende kysttrafikken vil risikoen for ulykker øke, og det er viktig at vi opprettholder en god dialog med bl.a. EU og FNs sjøfartsorganisasjon, IMO.

Sjøsikkerhetsmeldingen omhandler hovedsakelig ansvarsområdene som ligger under Samferdselsdepartementet. Disse temaene er det viktig å ta opp, men Venstre savner fokus på to ting: Vi savner bedre samhandling mellom de ulike aktørene innen sjøfarten, og vi savner også et fokus på fritidsbåter, siden de står for en betydelig trafikk langs kysten. Bruken av fritidsbåter er dessuten sterkt økende.

Vi stiller oss derfor bak forslaget fra komiteen om at regjeringen må legge fram en stortingsmelding der det fokuseres på disse to områdene.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Eirik Sivertsen (A) []: Norge er en maritim nasjon – et folk av havet. Vi har verdens nest lengste kyststripe. Vi har en stor andel av verdensflåtens skip, og havområdene vi rår over, er seks ganger så store som landarealet nasjonen har. Store deler av verdiskapingen vår har kommet, kommer og vil fortsatt komme fra havet.

Det meste av dette havet ligger i nord. Det er en betydelig økning i maritim aktivitet i området. I dag foregår 85 pst. av den maritime aktiviteten i Arktis i norsk sektor og med en stadig større utbredelse og aktivitet. For eksempel rapporterer Kystvakten nå om fiskerier nord for Svalbard.

I regjeringens politiske plattform sies det at nordområdene er Norges viktigste utenrikspolitiske interesseområde, og at områdene er av svært stor betydning for Norge, både sikkerhetspolitisk og økonomisk. Ifølge regjeringen er miljø- og klimautfordringene spesielt synlige i nord. Smelting av polisen åpner muligheten for en nordlig sjørute mellom Europa og Asia. Økt skipstrafikk samt petroleumsaktivitet gjør behovet for søk- og redningstjeneste og miljøberedskap større. Hvis uhellet skulle være ute, er det viktig å ha gjennomarbeidete planer som sikrer en rask og effektiv mobilisering av riktige og tilstrekkelige ressurser, på grunn av de store avstandene, kulde, mørke og klimamessige utfordringer.

Flytende enheter og den lasten de fører i disse farvannene, representerer store økonomiske verdier. En større sjøulykke i områdene vil også kunne representere en betydelig forurensningsfare og være svært krevende for redningspersonell, samtidig som det vil kunne ta lang tid å mobilisere relevant redningsutstyr. Da er denne meldingen oppsiktsvekkende svak i drøftingen av nordområdene.

Prosjektet SARiNOR, som handler om redning av personell ved større ulykker i nordområdene, er nettopp avsluttet. Prosjektet ble 50 pst. finansiert av Utenriksdepartementet, med 9 mill. kr, og det har en lang rekke anbefalinger for styrket beredskap. Prosjektet er ikke nevnt i denne meldingen. Dessverre har ansvarlig departement eller underliggende etater heller ikke begynt å implementere kunnskapene og anbefalingene som er framkommet gjennom prosjektet. Det finnes ingen samordning mellom aktørene her. Det er slik denne regjeringen jobber med saken – uten samordning, ikke med samordning.

Nå har man satt i gang prosjektet SARiNOR 2, og det er en videreføring som fokuserer på nettopp berging av materielle verdier og å hindre miljøforurensing, altså helt i kjernen av det denne stortingsmeldingen omhandler. Prosjektet er finansiert med 8 mill. kr av UD og 9 mill. kr av private aktører. Heller ikke det er nevnt med ett ord i meldingen.

Jeg er veldig glad for at det er en samstemt komité som ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en stortingsmelding om bedre samhandling mellom aktørene når det gjelder sjøsikkerhet og kystberedskap.

Når det gjelder statsrådens disposisjon, vil jeg understreke at nordområdene, hvor det meste av havet ligger, med sine særlige utfordringer må vies stor oppmerksomhet i den meldingen. Jeg forutsetter også at man benytter seg av den kunnskapen som faktisk foreligger, og legger den til grunn for de strategiene og tiltakene man vil anbefale.

Lisbeth Berg-Hansen (A) []: Det var replikkordvekslingen mellom representanten Eidsvoll Holmås og statsråden om U-864 som fikk meg til å ta ordet, for jeg må oppklare en helt åpenbar misforståelse som statsråden ga inntrykk av her i stad.

Den rød-grønne regjeringen fremmet nemlig et forslag om ikke å gå videre med det planlagte hevingsprosjektet, som da var utredet, nettopp med bakgrunn i best tilgjengelig kunnskap. Den saken ble behandlet og votert over en sen nattetime i denne sal. Da stemte både Høyre og Fremskrittspartiet imot, at vi da ikke skulle gå videre med det prosjektet – det er uvisst hvilken kunnskap de satt på som ikke den rød-grønne regjeringen satt på. Faktisk hadde vi i noen timer et flertall – om det var voteringsfeil eller hva det var, vet jeg ikke, men det var i alle fall et flertall i denne salen for å inngå kontrakt med et nederlandsk firma. Vi fikk heldigvis tatt voteringen på nytt neste dag, slik at vi ikke satte i gang et prosjekt som var frarådet på alle bauger og kanter. Så jeg er veldig glad for at statsråden nå tilkjennegir at også Fremskrittspartiet og Høyre er opptatt av å bruke best tilgjengelig kunnskap. Det fortjener kysten og ikke minst sjømatnæringen, som har denne U-864 liggende.

Jeg må si at det har egentlig overrasket meg hvor stille det har vært rundt denne U-864 etter regjeringsskiftet. Som kystminister var jeg her stort sett en gang i måneden og svarte på spørsmål, særlig fra Fremskrittspartiet, men også fra Høyre, men så ble det fullstendig stille.

Jeg er veldig glad for det som blir sagt fra statsrådens side, at det skal gjøres noe med det – han har hatt tre og et halvt år på seg – det er bra. Jeg regner også med at den kunnskapen han legger til grunn for det som skal gjøres, er det som før i tiden ble kalt utredninger – det var ikke måte på alle navnene som ble brukt. Men det å få best tilgjengelig kunnskap er jo en del av en prosess som er viktig. Og igjen: Jeg er veldig glad for at også Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen nå har kommet til fornuft og lyttet til den best tilgjengelige kunnskapen.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Jeg synes den siste debatten blir litt spesiell. Her har vi nå sett at både Arbeiderpartiet og SV gleder seg veldig over at en ikke fikk hevet ubåtvraket. Men en gjorde heller ikke noe annet, og det er det som er litt oppsiktsvekkende her. For hvis Arbeiderpartiet og SV kunne vist til at de i løpet av sine åtte år faktisk hadde gjort andre grep som håndterte kvikksølvet, skulle de fått honnør fra meg. Men å stå her og glede seg over at Fremskrittspartiet og Høyre ikke fikk flertall da vi satt i opposisjon, samtidig som Arbeiderpartiet ikke gjorde noe annet for å håndtere det, det synes jeg er veldig skuffende.

Da kan vi i hvert fall vise til at vi har kjempet denne kampen så langt vi kan. Vi har ennå ikke tatt en konklusjon på hvordan en håndterer dette, men vi har faktisk satt i gang tiltak for å håndtere det – vi har bygd opp en støttefylling. Det klarte jo ikke engang Arbeiderpartiet å gjøre – for hvordan en skulle håndtere dette videre. Litt av utfordringen med dette vraket er at hvis vi begynner å gjøre veldig mye i områdene rundt, kan det begynne å rase, for vi vet at det ligger på en skrent. Men nå er vi i hvert fall begynt å bli klare til å gjøre noe med det, og det viser jo en forskjell i handlekraften til dem som styrte før, som utredet, og dem som styrer nå, som faktisk vedtar, og så iverksetter.

På samme måte er det litt rart å høre Arbeiderpartiet ha bekymring for situasjonen i Nord-Norge. For selv om Arbeiderpartiet misliker veldig sterkt å bli minnet om at en har sittet i regjering, er det likevel verdt å minne om at vi i løpet av våre tre år har fremmet denne meldingen, og nå behandles den. Det klarte også Bondevik-regjeringen å gjøre. De klarte også å fremme en melding og behandle den, men så gikk det åtte år uten at Stortinget fikk en melding om dette temaet. Men så er det plutselig veldig viktig at hver minste øvelse som skjer i nordområdene, skal være omtalt i en melding, som Arbeiderpartiet ikke syntes var viktig å fremme da de selv styrte.

Det gir et feil bilde når en gir inntrykk av at ting ikke funker i nord, når en gir inntrykk av at det er en glemt landsdel. For det første ser vi f.eks. på samferdselssiden at Nord-Norge har fått nesten en tredobling i bevilgninger til bygging av vei. Det bygges mye innen sjøsikkerhet også langs kysten. Fagfolk vurderer at beredskapen langs kysten i nord aldri har vært bedre enn den er nå.

Det blir altså et ganske rart bilde representanten Sivertsen tegner når han gir inntrykk av at det knapt er koordinering, og at lite har skjedd. Overvåkningen av skipstrafikken langs norskekysten er betydelig styrket, det er opprettet et trafikkseparasjonssystem, og anbefalte seilingsruter er flyttet lenger ut fra land enn før. Det reduserer risikoen. Vi har hatt statlig slepebåtberedskap, det er innført statlig lostjeneste, og det er losplikt på Svalbard. Dette er noen av grepene som er gjort, nettopp fordi vi skal ivareta nordområdene spesielt, fordi det er potensielt mer sårbart enkelte steder hvis uhell skjer. Og det viktigste vi kan gjøre da, er å hindre uhell.

Eirik Sivertsen (A) []: Jeg får henfalle til statsrådens retorikk og si at det er spesielt å ha en statsråd som har en slik forakt for kunnskap, som synes det er problematisk at man samler inn kunnskap før man skal fatte beslutninger i vanskelige saker. Hvis det er slik at dette med ubåten burde vært ordnet opp i for så mange år siden, hvorfor er det da ikke gjort i løpet av de tre og et halvt årene som statsråden faktisk har sittet og hatt makten?

Så tror jeg faktisk ikke jeg nevnte Nord-Norge i mitt innlegg. Jeg snakket om nordområdene. Jeg snakket om at regjeringen var opptatt av at dette var et område av stor økonomisk interesse for nasjonen, og at det er økende aktivitet der, med de mulighetene det faktisk byr på, men at regjeringen også peker på at dette er særlig sårbare områder, med vanskelige operasjonelle forhold, og at hvis ulykken først skulle være ute, ville det kunne ha veldig alvorlige konsekvenser. Jeg er enig i alle disse vurderingene. Det er tydeligvis bare statsråden som ikke er opptatt av dette, og at det kan være slik at det faktisk er forhold her som ikke er godt nok ivaretatt i dag. Jeg vil holde fast ved kritikken, at det er oppsiktsvekkende at regjeringen bruker nesten 20 mill. kr på å iverksette – det er vel å merke ikke statsrådens departement, men en kollegas – kartleggingen av hva det er som skal til for å få dette opp på et tilfredsstillende nivå, for det er åpenbart for alle andre at dette ikke er godt nok. Og så blir det ikke engang nevnt når vi diskuterer det her. Det er spesielt, når vi snakker om noe som er så viktig som det statsråden beskrev i sitt første innlegg.

Når det gjelder opplysninger om tiltak, som statsråden kommer med her, om alt som er gjort – ja, det er bra. Ting går framover, men aktiviteten er økende. Konsekvensene kan bli større nettopp fordi det er større last, større aktivitet. Men de fleste av disse tiltakene er ikke noe som ble funnet på av regjeringen Solberg. Det er tiltak som har vært initiert, utredet og iverksatt under den forrige regjeringen. Det er bra. Det er bra at denne regjeringen har fulgt det opp, men det betyr ikke at det er godt nok. Én ting er å ta sine politiske seire, men hvis man skal være belærende, må man feie for sin egen dør først. Det synes jeg ikke denne statsråden gjør.

Så jeg gjentar oppfordringen til disposisjon til neste stortingsmelding, som jeg er glad for at statsråden har sagt at han vil komme med: Nordområdene må ha betydelig større omfang og beskrivelse. Man må ta opp i seg den kunnskapen som faktisk ligger der, ta den kunnskapen som denne regjeringen har betalt for å få, delvis i bruk. Og jeg håper at man klarer å samordne bedre enn man har gjort i denne meldingen, med de angjeldende ansvarlige departement og underliggende etater. Det oppfattet jeg at statsråden var villig til, men han klarte det ikke denne gangen. Jeg håper det går bedre ved neste anledning.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Vi ser en trend i hvordan Arbeiderpartiet debatterer saker. Her ser vi altså at Arbeiderpartiet sier at jo, regjeringen har igangsatt et kartleggingsarbeid, de har bevilget penger, de sørger for at det skjer. Ofte pleier kritikken å være at ting ikke skjer, at ting gjerne planlegges, men ikke gjennomføres. Her får vi altså ros for at jo da, det skjer faktisk.

Det er allikevel iboende for Arbeiderpartiet å kritisere at ikke alt blir omtalt i alle meldinger. Men nettopp det at regjeringen gjennomfører, er jo et tegn på at vi har diskutert det, sett behov for det og så vedtar å sette i gang. Så det er en ganske rar kritikk. Det blir litt som kritikken jeg har møtt fra andre arbeiderpartirepresentanter fra Nord-Norge. Til tross for at regjeringen altså bevilger nesten 1 mrd. kr til å bygge ut E6 i Helgeland, får den kritikk for at Helgeland er glemt, til tross for at det sannsynligvis er en sum som er større enn det Helgeland Arbeiderparti-lagene klarte å få fram gjennom åtte år da Arbeiderpartiet selv satt i regjering.

Istedenfor å glede seg over at vi gjør mange ting, ting som forrige regjering ikke gjorde, skal en prøve å vri det til noe negativt. Det synes jeg sender et ganske dårlig signal til dem som ønsker å utvikle næringslivet i den regionen, i den landsdelen, som er viktig nettopp fordi det er så mange naturressurser, som jeg nå konstaterer at Arbeiderpartiet i stadig større grad sier at de ikke ønsker å bruke. Jeg synes de vedtakene som en del fylkeslag holder på å gjøre, er uheldige, men det blir en annen debatt.

Når jeg snakket om Nord-Norge, var det fordi det ligger i nordområdene. Så det er en sammenheng i retorikken som blir brukt her, selv om representanten Sivertsen nå prøvde å vri det til noe negativt.

Presidenten: Representanten Eirik Sivertsen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Eirik Sivertsen (A) []: Jeg har begrenset taletid, men la meg få lov til å starte med å påpeke at her gjør statsråden det klassiske og helt systematiske grepet: flytte fokuset bort fra å diskutere saken til å ha debatt om debatten. Det er viktigere for statsråden å karakterisere sine motstandere enn å svare på den kritikken som blir fremmet.

Hvor statsråden har det fra at jeg har snakket ned landsdelen og svartmaler situasjonen, er helt uklart for meg. Jeg har nettopp påpekt de økonomiske mulighetene som ligger i nordområdene, som vil gi vekst og velstand for landet også i framtiden. Det er her framtiden ligger.

Hva E6 Helgeland har med sjøsikkerheten å gjøre, er litt uklart for meg. Men siden temaet kom opp i debatten, la meg bare minne om at den sammenhengende utbyggingen av E6 i nord ligger i den nasjonale transportplanen som ble fremmet under regjeringen Stoltenberg II, som var et samferdselsløft for den delen av landet, som denne regjeringen forsøker å følge opp.

Lisbeth Berg-Hansen (A) []: Det er nesten så jeg må klype meg i armen når jeg hører statsråden i dag. Jeg har ikke deltatt i mange debatter med ham, og det tror jeg er like bra, rett og slett fordi jeg kjenner at dette har jeg ikke kropp til å takle. En statsråd som står her og sier at nå skjer det noe etter at det ikke har skjedd noen ting med U-864 – det er nesten ikke til å tro. Jeg sto på denne talerstolen gjentatte ganger i debatter med Høyre- og Fremskrittsparti-representanter som hamret løs om at U-864 skulle opp uansett. Det skal sies at med det klima, den opphaussingen og opphissingen som stortingsrepresentantene fra Høyre og Fremskrittspartiet bidro til på Vestlandet, var det jammen ikke enkelt for den statsråden som skulle stå og si at alt av faglige råd tilsa at ubåtvraket skulle tildekkes. Hva skjer? Jo, nå skjer det noe fordi man bygger en støttefylling. Det var kontroller, det var undersøkelser hele veien i de årene jeg satt som kystminister.

Til slutt: Statsråden kom inn på E6 på Helgeland – jeg er helgelending, som noen kanskje vil høre – og påsto at nå blir det brukt mer penger enn Arbeiderparti-lagene på Helgeland fikk til gjennom åtte år. Nei, det var nettopp Arbeiderparti-lagene på Helgeland som i åtte år jobbet i lag med den rød-grønne regjeringen for å få til Nasjonal transportplan, som dagens regjering styrer etter. Det er nesten ikke til å tro at det er mulig å bli så – nå skal jeg være forsiktig, som nordlending – «høg på seg sjøl». Jeg vet ikke om det er utenfor, og i tilfelle ber jeg om unnskyldning, men det var det eneste jeg kom på.

Morten Stordalen (FrP) []: I mitt innlegg tidligere i debatten startet jeg med å rose saksordføreren for en god og konstruktiv jobb med meldingen På rett kurs, som er den første på ti år. Nå skjønner jeg egentlig hvorfor det ikke skjedde noe under den rød-grønne regjeringen.

Jeg synes det er trist for det vi nå snakker om. Vi snakker om en melding om sjøsikkerhet og beredskap langs hele kysten – den viktige sjøfartsnasjonen med alt det viktige arbeidet som gjøres, som tenker sikkerhet og beredskap, den stolte nasjonen. Jeg er ikke så sikker på om aktørene som eventuelt måtte følge denne debatten, er så stolt av Stortinget her i dag.

Jeg skulle ønske vi kunne ha mer fokus på det det handler om: respekt for alle dem som utfører jobben der ute, en respekt vi prøver å vise i dag. Vi prøver å legge fram en melding. Det er en samlet komité som har sagt at vi ønsker en bedre samhandling mellom alle aktører langs kysten. Det står vi samlet om, men når Sivertsen og Arbeiderpartiet begynner å dra opp til debatt om enkeltområder – og egentlig ikke nevner sjøsikkerhet generelt og ikke er opptatt av det – skjønner jeg hvorfor det ikke skjedde noe. Nok en gang: Jeg er glad for at vi har en regjering som tar sjøsikkerhet og beredskap på alvor, at vi har en statsråd som har sagt at han skal følge opp med en ny melding som tar for seg samhandling mellom alle aktørene. Det er jeg glad for, og jeg er kanskje mindre stolt av noen medrepresentanter som ikke viser mer respekt for den sjøfartsnasjonen vi er, har vært og skal være i framtiden.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Forrige kapittel
Neste kapittel