Presidenten: Etter
ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir
begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå
at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til
inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Hans Andreas Limi (FrP) [17:38:46 ] (ordfører for saken):La meg starte
med å rette en takk til samtlige partier i finanskomiteen
for å ha bidratt til rask behandling og tilslutning til regjeringens
lovforslag om endringer i skattebetalingsloven ved at det nå innføres
en midlertidig ordning med utsatt betaling av formuesskatt for eiere av
virksomheter som går med regnskapsmessig underskudd.
Rask behandling og vedtak i Stortinget
gir ordningen effekt for forskuddsskatten og forskuddstrekket allerede
i 2016. Komiteens flertall, bestående av regjeringspartiene sammen
med Kristelig Folkeparti og Venstre, har ytterligere utvidet og
forsterket ordningen slik at den også vil omfatte konsern med underskudd
selv om morselskapet har positivt årsresultat. Holdingselskaper
er også inkludert, og ordningen er utvidet til å gjelde personlig
eide aksjer generelt, slik det fremgår av flertallets innstilling
til nytt lovvedtak.
Forslaget om utsatt betaling av
formuesskatt er en oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak i
forbindelse med behandling av stortingsmeldingen om skattereform for
omstilling og vekst. Stortinget ba da regjeringen vurdere problemet
med formuesskatt i forbindelse med likviditetsutfordringer for eiere
og bedrifter når bedriftene går med underskudd og det ikke er grunnlag
for å utbetale utbytte til eierne, og regjeringen varslet allerede
i revidert nasjonalbudsjett for 2016 at det ville bli fremmet forslag
i budsjettet for 2017. Dette er en rask og konkret oppfølging av
et meget viktig tiltak for å hjelpe norske bedrifter gjennom en
vanskelig periode med manglende etterspørsel og færre oppdrag. Selv
om kapitaltilgangen kan hevdes å være god i Norge og for norsk næringsliv
generelt, kan enkeltbransjer ha midlertidige utfordringer med å
finansiere sin virksomhet. Store kapitalbindinger og liten eller
ingen inntjening presser likviditeten, og store utbytter for å betjene
eiernes formuesskatt gir ytterligere negativ effekt på selskapenes
egenfinansiering og evne til å investere i nye arbeidsplasser.
Skattelettelser til bedriftene
gir økte investeringer, og økte investeringer gir flere arbeidsplasser.
Formuesskatten drar i motsatt retning og er en skadelig særnorsk
skatt på norskeide arbeidsplasser som bedriftene må betale uavhengig
av om de tjener eller taper penger. Norske bedrifter eid fra utlandet
slipper formuesskatt, og det betyr at formuesskatten tapper norskeide
bedrifter for egenkapital og innovasjonsevne til fordel for konkurrentene.
Stortingets vedtak om å be regjeringen foreslå en ordning med utsatt betaling
av formuesskatt er nettopp en erkjennelse av denne problemstillingen
og vil bl.a. bety at bedrifter på Sør- og Vestlandet slipper å tappe
seg for kapital i en situasjon hvor Norge trenger investeringer
i nye arbeidsplasser.
Med dette vil jeg på det aller
varmeste anbefale flertallets innstilling.
Truls Wickholm (A) [17:42:03 ] : Det er riktig som representanten
Limi sier, at dette gjør regjeringen i tråd med skatteforliket fra
i vår, et skatteforlik som jo også Arbeiderpartiet er en del av.
Derfor støtter vi også forslagets utgangspunkt, at man skal få utsettelse
av betaling av formuesskatt i den situasjonen som vi er i nå. Vi
ser at det kan ha noe for seg. Derfor er vi også med på forliket.
Nå er det allikevel sånn at Arbeiderpartiet
synes det regjeringen leverte til Stortinget først, var det beste
forslaget. Antakeligvis burde vi da ha fremmet igjen regjeringens
opprinnelige forslag som et mindretallsforslag. I mangel av muligheten
til å gjøre det nå kommer Arbeiderpartiet til å stemme imot første
og andre ledd i den lovendringen som ligger inne, da vi tenker at
det best ivaretar utgangspunktet vi har i denne saken. Vi er også
uenig i regjeringens vurdering av å gå videre med en høyere sats, men
det er også omtalt i merknads form, da dette er en del av forskriften
og ikke en del av selve loven. Men Arbeiderpartiet stiller seg bak
det vi har vært enige om i skatteforliket.
Siri A. Meling (H) [17:43:42 ] : En viktig målsetting med skattereformen
som ble lagt frem for ca. ett år siden, og som fikk bred tilslutning
her i Stortinget, var å legge til rette for vekstkraft og utvikling
i næringslivet og styrke rammebetingelsene for å skape nye arbeidsplasser
og trygge eksisterende jobber. I den forbindelse ble også formuesskatt
diskutert.
Formuesskatten har den egenskapen
at den beregnes ut fra objektets verdi på et gitt tidspunkt. Det
betyr at en kan ha tilsynelatende store formuesverdier uten at objektet
disse verdiene er beregnet på, faktisk genererer et overskudd.
Flertallet bak skatteforliket,
dvs. alle partiene utenom SV og Miljøpartiet De Grønne, erkjente
at det er en uheldig side ved formuesskatten at den ikke tar hensyn
til hvorvidt et selskap går med underskudd. Norske, private eiere må
betale formuesskatt av arbeidende kapital uavhengig av den faktiske
inntjeningen fra denne kapitalen. Dette betyr i realiteten at norske
eiere av norske arbeidsplasser kan komme i en situasjon hvor de
må ta ut utbytte av et selskap som faktisk går med underskudd, for
å kunne betale sin formuesskatt knyttet til dette eierskapet.
Flertallet bak skatteforliket var
bekymret for at dette skaper likviditetsproblemer for en del eiere
og bedrifter, og ønsket derfor en vurdering av hvordan midlertidige
likviditetsproblemer eventuelt kunne avhjelpes, uten at dette skulle
skape en omgåelsesmulighet for formuesskatten, eller at det skulle
kreve uforholdsmessig store administrative ressurser å gjennomføre
dette.
Det er bra at et flertall erkjenner
problematiske sider ved formuesskatten. Og det er bra at regjeringen
allerede i revidert nasjonalbudsjett i vår varslet at en ordning
med utsatt formuesskatt skulle komme, og at denne skulle gjelde allerede
fra ligningsåret 2016.
Proposisjonen vi nå har til behandling,
omhandler nettopp dette. Her foreslås at eiere av virksomheter som
går med underskudd, kan utsette formuesskatten i to år. Forslaget
innebærer at personlige eiere av virksomheter med underskudd kan
kreve å få utsatt betaling av formuesskatt på aksjer, andeler i
deltakerlignende selskaper og driftsmidler i enkeltpersonforetak
i to år. Forslaget som fremmes, er midlertidig og vil gjelde for
to år, nemlig inntektsårene 2016 og 2017.
For å sikre at ordningen er målrettet,
er det foreslått at ordningen avgrenses til skattytere som har en
formuesskatt som kan utsettes, på minst 30 000 kr. Regjeringen foreslo 5 pst.
rente på den utsatte skatten, men Høyre stiller seg bak de endringene
som er foreslått av flertallet i komiteen, om å utvide ordningen
til å gjelde personlig eide aksjer generelt, og at vi for å gjøre
denne endringen provenynøytral setter renten på utsatt formuesskatt
til 6 pst.
Norge er inne i en omstillingsfase,
og særlig bedrifter knyttet til petroleumsnæringen har mange utfordringer
i denne omstillingen. Blant annet ligger det i dag mange skip i
opplag langs kysten.
Endringen med utsatt formuesskatt
vil være et bidrag til å styrke norske eiere av selskaper som går
med underskudd. Det vil også være et bidrag til å styrke selve selskapene
og arbeidsplassene som er knyttet til disse. I vanskelige tider
trenger vi minst av alt å tappe selskaper og bedrifter som sliter,
ytterligere, for å dele ut utbytte istedenfor å sette ressursene
inn på å styrke bedriftene i krevende tider.
Snorre Serigstad Valen (SV) [17:47:56 ] : På side 4 i innstillingen
viser flertallet til at ordningen som nå foreslås, kan gjøres provenynøytral
ved å øke renta i ordningen med ett prosentpoeng til 6 pst. Så står
det:
«Dette flertallet antar dette i
praksis vil bidra til at ordningen blir en mulighet for eiere av
virksomhet med midlertidig underskudd som har behov for utsettelse
av formuesskatten, mens eiere av overskuddsvirksomhet ikke vil finne
ordningen attraktiv.»
Da en sånn ordning ble diskutert
i vår, var det en rekke problemstillinger som meldte seg. For det
første er formuesskatten en personlig skatt, mens overskudd og underskudd
i enkelte selskaper er et annet spørsmål. Mange formuesskattytere
kan ha eierskap i enkelte virksomheter som går med overskudd, og
andre med underskudd. Andre kan f.eks ha en fordel av å få utsatt
formuesskatten av andre likviditetsgrunner. Ingen av disse problemstillingene
er egentlig synliggjort i særlig grad i proposisjonen, eller i komiteens
innstilling, så en må jo nesten mistenke at dette er et vedtak Stortinget
gjør uten helt å vite for det første hvilke konsekvenser det egentlig
får, for det andre hva slags provenyvirkninger det kan få på sikt,
og for det tredje om man har sikret seg mot de skattetilpasningsmuligheter som
jeg ved kort gjennomlesing synes å se er ganske åpenbare.
Det er ikke sannsynliggjort, synes
jeg, at det vil være lettere å betale formuesskatt for både f.eks.
2016 og 2017 i neste skatteoppgjør enn å betale kun for 2016 i dette
skatteoppgjøret. Dermed kan dette ende opp med å bli en mer permanent
utsettelse av formuesskatten for dem som velger å benytte seg av
ordningen, framfor en reell lettelse for dem som betaler formuesskatt,
hvis det var det som var formålet.
Dette er med på å tegne et bilde
av at vedtaket her er et uttrykk for symbolpolitikk som først og
fremst skal bidra til å forsterke inntrykket høyresida skaper av
at formuesskatten er et større problem enn den egentlig er. På toppen
av det virker det som om flertallet til og med er villig til å belaste
seg selv med større administrative utfordringer for å få fram det
poenget.
Regjeringen skriver i proposisjonen:
«Ordningen med utsatt betaling
av formuesskatt vil være administrativt krevende både for skattyter og
Skatteetaten.»
Til å være byråkratspråk er det
ganske klar tale. Det må bety at også regjeringen selv er usikker
på hvordan dette egentlig vil fungere, og hvordan man skal få det
til å virke i praksis. Dermed blir forslaget også nok et eksempel
på at regjeringen, til tross for masse retorikk mot økt byråkrati, går
inn for nettopp økt byråkrati når de setter sin politikk ut i livet.
Dette er et av de svakere funderte og svakere utredede forslagene
jeg kan huske å ha vært med på å behandle i Stortinget, og i det
finner vi kanskje også grunnen til at det er så få som tegner seg
til innlegg i denne saken, ikke fordi enigheten er stor, men fordi
mange av representantene kanskje ganske enkelt ikke vet hva de skal
si.
På bakgrunn av dette går Sosialistisk
Venstreparti mot forslaget.
Statsråd Siv Jensen [17:51:44 ] : Det er fristende å åpne
med å si at det var hyggelig at Arbeiderpartiet og representanten
Wickholm heier på regjeringen. I revidert nasjonalbudsjett varslet
vi at vi i budsjettet for 2017 ville foreslå en midlertidig og avgrenset
ordning med utsatt formuesskatt for eiere av virksomheter som går
med regnskapsmessig underskudd. Det var i tråd med Stortingets behandling
av stortingsmeldingen om skattereformen. Bakgrunnen var at mange
virksomheter har opplevd en periode med manglende etterspørsel og
bortfall av oppdrag. Selv om kapitaltilgangen generelt er god i
norsk næringsliv, kan det være segmenter av virksomheter som har vanskelig
for å få finansiering. Vi vil nå få en god lovregel som gir disse
eierne en midlertidig likviditetshjelp, slik at de slipper å ta
kapital ut av virksomheten for å betale formuesskatt.
Jeg er glad for den brede enigheten
i finanskomiteen om at det er behov for en midlertidig ordning med
utsatt betaling av formuesskatt. Flertallet i komiteen har dessuten
foreslått å utvide ordningen til personlig eide aksjer generelt.
Utvidelsen forenkler reglene for aksjer og bidrar til at flere kan
benytte ordningen, og for å gjøre den provenynøytral har flertallet
i finanskomiteen foreslått å øke renten til 6 pst. Renteøkningen
vil trolig bidra til at ordningen blir enda mer målrettet mot skattytere
som har vanskelig for å få finansiering andre steder.
For at ordningen skal få effekt
for forskuddsskatten og forskuddstrekket allerede i 2016, var det
nødvendig å behandle endringene før siste betaling av forskuddsskatt
forfaller i dag.
Jeg er glad for at finanskomiteen
og Stortinget har behandlet lovforslaget raskt. Det betyr at tiltaket
kan virke effektivt allerede nå ved at virksomhetseiere kan få nedsatt siste
termin av forskuddsskatten.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Snorre Serigstad Valen (SV) [17:53:53 ] : Når SV får første
replikk i en sak, tyder ikke det på overveldende interesse fra Stortinget
for øvrig. Men jeg gjør meg likevel mine tanker når denne saken
vedtas. Jeg tenker at om Siv Jensen og regjeringen hadde vist like
stor oppfinnsomhet i å sikre tiltak for å lette byrdene for dem
som sitter nederst ved bordet i Norge, hadde det vært et mye bedre
land å bo i for flere. Men jeg har inntrykk av at når det er snakk
om f.eks. uføre forsørgere, er det harde virkemidler som gjelder;
det er å frata dem penger, det er å presse selv mennesker som er
for syke til å jobbe, ut i arbeidslivet. Men er det snakk om formuende,
er det myke virkemidler som må til, bl.a. unntaksordninger.
Mitt spørsmål er: Ville finansministeren
vært like villig til å innføre lettelser for dem som sitter nederst
ved bordet i Norge, selv om de skulle vise seg å være administrativt krevende
både for skattyter og for skatteetaten?
Statsråd Siv Jensen [17:54:50 ] : Det kan vel hende at det er
stor interesse for det vedtaket Stortinget fatter i dag, men at
det er bred enighet om det. Det handler om å ha en grunnleggende
forståelse for de utfordringene mange bedrifter nå møter som følge
av det kraftige oljeprisfallet Norge har opplevd de siste to årene.
Det er alvorlig for mange av disse bedriftene. Mange av dem er familieeide bedrifter,
de er viktige i sine lokalsamfunn. Jeg synes det er trist at SV
tilnærmer seg dette med så kraftige ideologiske skylapper på. Når
det er sagt – denne regjeringen har gjort mye for dem nederst ved
bordet. Vi letter skattene for dem med lavere og midlere inntekter,
vi styrker en lang rekke velferdsordninger nettopp for også å ivareta gode
velferdsordninger. Men det må være mulig å ha to tanker i hodet
samtidig: både å legge til rette for å bevare arbeidsplasser og
skape flere og samtidig legge til rette for gode velferdsordninger
for dem som har lite.
Snorre Serigstad Valen (SV) [17:55:51 ] : Jeg hadde nesten
forventet at finansministeren skulle bruke den pågående krisa, spesielt
på Vestlandet, som argument i denne saken – som om ikke dette er
politikk Fremskrittspartiet uansett hadde foreslått i denne perioden
på grunn av sin motstand mot formuesskatten. Jeg må si at finansministerens
tårer for dem som er rammet av den pågående krisa, ikke er fullt
så troverdig med tanke på at det er den samme finansministeren som
har iført skatt på sluttvederlag, som har tatt feriepengene fra
arbeidsløse og som nå kutter i startavskrivninger for maskiner i
næringsliv som trenger å fornye seg. Dette er bare retorikk.
Jeg har lyst til å spørre igjen:
Ville finansministeren vært like villig til å innføre unntaksordninger
for f.eks. uføre, selv om det skulle vise seg at det ville «være
administrativt krevende både for skattyter og Skatteetaten»?
Statsråd Siv Jensen [17:56:50 ] : Det er helt feil at vi bruker
den pågående krisen, som Serigstad Valen kaller det, som argument
for å gjennomføre dette. Det er et faktum at som følge av at mange
bedrifter nå opplever betydelige likviditetsproblemer, var det nødvendig
å iverksette grep rundt midlertidig utsettelse av betalingen av
formuesskatt. Dette er ingen lettelse, det er en midlertidig utsettelse.
Jeg vedstår meg for øvrig alle
forslag til lettelser i den generelle formuesskatten som denne regjeringen
har foreslått, jeg mener det er rett, men dette er altså et annet
tiltak som et bredt flertall i Stortinget slutter opp om. Det er
jeg glad for.
Jeg kan minne representanten Serigstad
Valen om at da vi skulle sette ut i livet uførereformen som den
forrige regjeringen la til rette for, oppdaget denne regjeringen
behovet for å gjennomføre flere overgangsordninger, nettopp for
å ivareta interessene til dem som sitter nederst ved bordet. Derfor
la vi frem overgangsregler, og de ble vedtatt i Stortinget.
Snorre Serigstad Valen (SV) [17:57:54 ] : Jeg merker meg at
statsråden ikke besvarte spørsmålet om skatteøkningene og de nye
byrdene finansministerens regjering har lagt på bordet for dem som
er rammet hardest av arbeidsløshetskrisa. Mens arbeidsløse skal
få skatteøkning på sine sluttvederlag, skal mange av de rikeste
formuende i landet få mulighet til å utsette sin skatt.
Hvis det er sånn at det er helt
akutt for enkelte bedrifter som er rammet av den pågående oljekrisa
å få utsatt sin skatt, ville det ikke da vært bedre å ha målrettede
tiltak mot de faktiske bedriftene som er rammet, i stedet for en
helt generell ordning som bare tilfeldigvis kan benyttes av alle i
formuesskatteposisjon i landet, og ikke kun eksemplene statsråden
bruker?
Line Henriette Hjemdal hadde
her overtatt presidentplassen.
Statsråd Siv Jensen [17:58:43 ] : Jeg vil minne representanten
om at vi så langt i denne perioden har fått vedtatt skatte- og avgiftsreduksjoner
på over 18 mrd. kr. Gjennom skattereformen og en lang rekke andre
grep har vi ryddet opp i mye av regelverket, men innenfor en struktur hvor
målet hele tiden har vært å lette den samlede skatte- og avgiftsbyrden,
og det mener jeg har vært vellykkede grep.
Så er det en ærlig sak at SV ikke
er spesielt interessert i privateide norske bedrifter i Norge, og
at de av den grunn også har en sterk ideologisk motstand mot lettelser, endringer
eller utsettelser i formuesskatten. Men det er et viktig grep å
rekke ut en hånd til alle de familieeide bedriftene som sysselsetter
mange, som bidrar med store verdier, og hvor mange nå opplever en
betydelig utfordring som følge av oljeprisfallet som rammet Norge
for to år siden.
Snorre Serigstad Valen (SV) [17:59:47 ] : Det handler nok mer
om ulike prioriteringer enn om manglende interesse for næringsliv.
Der SV i vårt budsjett f.eks. foreslår å gi bedriftene et skattekutt
på 1,8 mrd. kr for å investere i en tid der det trengs omstilling,
og der man trenger å omstille seg, har regjeringen, som finansministeren
selv sier helt klart, prioritert formuesskattekutt i flere år. Mange
milliarder kroner i formuesskattekutt. Det er ingenting ved disse
skattekuttene som så langt kan dokumenteres å ha effekt i det hele
tatt. Men det bringer oss tilbake til det opprinnelige spørsmålet:
Hvorfor er det sånn at når det først skal komme unntaksordninger
på plass som skal hjelpe dem som er rammet av krisa, er det ikke
måte på hvor langt finansministeren er villig til å gå innen administrativt
krevende ordninger for eierne – mens de som mister jobben, får skatteøkning
og fratas sine feriepenger?
Statsråd Siv Jensen [18:00:41 ] : La meg først rette opp en
feil. Det er ikke riktig at det er formuesskattelettelsene som har
hatt høyeste prioritet fra denne regjeringens side, men vi har gjort
det også. Reduksjonen i formuesskatt er altså betydelig mindre enn
øvrige lettelser gitt til både privatpersoner og arbeidstakere og
ikke minst gjennom selskapsskattereduksjoner. Men det har vært en
viktig sak for denne regjeringen også å gjennomføre lettelser i
formuesskatten, rett og slett fordi det er en urettferdig skatt for
norskeide selskaper i Norge. Det favoriserer utenlandske bedrifter
som opererer i Norge, skattemessig. Det er en forskjellsbehandling
vi ønsker til livs. Derfor går vi også inn for å redusere formuesskatten.
Snorre Serigstad Valen (SV) [18:01:36 ] : Det stemmer at det
ikke bare er formuesskattekutt som har vært en av de store prioriteringene
til regjeringen. Det å fjerne arveavgiften er en annen stor prioritering
regjeringen har gjennomført, som heller ikke kan vises å ha noe
effekt i det hele tatt på sysselsetting eller verdiskaping. En annen
stor prioritering regjeringen har hatt, er å innfase oljepenger
i et tempo man hittil ikke har sett maken til i norsk økonomi, og
til belastning for akkurat den landbaserte industrien som finansministeren
nå pretenderer å være så bekymret for. Jeg merker meg at finansministeren
etter fire forsøk ikke vil svare på hvorfor hun ikke er villig til
å gi like store lettelser, selv om de skulle være administrativt
krevende, for dem som er hardest rammet av krisa. Derfor tror jeg
rett og slett ikke at jeg gidder å spørre igjen, og jeg takker for
ordskiftet.
Statsråd Siv Jensen [18:02:20 ] : Jeg har allikevel lyst til å
svare, for sannheten er at de store pengene som har vært brukt fra
denne regjeringen over alle de budsjett vi har lagt frem, altså
ikke har gått til skattereduksjoner. De har gått til helt nødvendige
satsinger – til helse, kommunene, veibygging, utdanningssektoren,
for å nevne noen viktige områder, og ikke minst til å opprettholde
og styrke mange viktige velferdsordninger som er av stor betydning
for det norske folk.
Så har jeg merket meg at SV synes
det er ille at arveavgiften nå er historie. Da er det verdt for
velgerne å merke seg at ett av forslagene til SV er å gjeninnføre
arveavgiften, som er en forhatt avgift, og som mange av oss kalte skatt
på død.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke bedt om ordet til
sak nr. 7.