Åsmund Aukrust (A) [10:12:10 ] (ordfører for saken): Dette
er et representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad,
Kjersti Toppe og Heidi Greni om en sektorlov for vann- og avløpssektoren.
Komiteen har i denne saken delt seg i to, der et flertall, bestående
av partiene Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti
og Miljøpartiet De Grønne, ber regjeringen gå gjennom overvannsutvalgets
innstilling og på egnet måte komme tilbake med det til Stortinget,
og da også vurdere behovet for en sektorlov for vann- og avløpssektoren.
Mindretallet, bestående av Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og SV, er i dag klare for å stemme for at Stortinget skal
be om en sektorlov for vann- og avløpssektoren. Fra vår side mener
vi det er for svakt bare å be om en vurdering. Komiteen skriver
i sine felles merknader, som alle partiene står bak, at dette er
en diskusjon som har pågått i mange år, og at Stortinget tidligere
i denne perioden, gjennom helse- og omsorgskomiteen, enstemmig har bedt
om å få på plass en sektorlov. Allikevel ser vi at det er lite som
har skjedd. Vi mener derfor at vi ikke trenger ytterligere vurderinger,
men at vi trenger å ta en avgjørelse.
Mange av de landene som det er naturlig
for oss å sammenligne oss med, som f.eks. Sverige og Finland, har allerede
en sånn lov. Gjennom en sektorlov kunne vi samlet sammen mange eksisterende
lover til én felles lov. Det pekes på om lag 70 lover og forskrifter
som kunne vært samlet i en sektorlov. Dette er noe som har vært ønsket
av mange aktører, f.eks. av Norsk Vann og KS, som har etterlyst
dette i flere år, og etter at de hadde etterlyst det i mange år,
lagde Norsk Vann selv et utkast til sektorlov.
Med mer ekstremvær, mer og kraftigere
nedbør forsterkes behovet for en slik lov. Vi ser i dag at det er
flere saker med skader og finansiering som kommer opp for domstolene
fordi det er uenighet om ansvaret. En bedre lovgivning ville i større
grad kunne avklart dette, og man kunne unngått unødvendig bruk av
tid og ressurser, både fra enkeltpersoner og fra kommuner.
Stortinget har tidligere i denne
perioden gjennom merknader bedt om en sektorlov uten at det er fulgt
opp av regjeringen. Det er bakgrunnen for at Arbeiderpartiet, SV
og Senterpartiet i dag vil gjøre et vedtak som vil binde opp regjeringen.
Men dessverre svekker flertallet det som Stortinget tidligere har
sagt når de bare ber om en videre vurdering.
Med det tar jeg opp det forslaget
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV står bak, og så ønsker vi å
be om at det stemmes alternativt mellom forslaget og innstillingens
I.
Presidenten: Representanten
Åsmund Aukrust har tatt opp det forslaget han refererte til.
Eirik Milde (H) [10:14:47 ] : Jeg vil gjerne takke forslagsstillerne
for å ha løftet en viktig sak. Behovet for en sektorlov for vann-
og avløpssektoren har vært drøftet i en rekke sammenhenger, som
saksordføreren var inne på, over mange år, sist ved Stortingets
behandling av folkehelsemeldingen i juni 2015. Komiteen viste den gangen
bl.a. til flere tilfeller av forurensing av drikkevann.
Jeg vil trekke fram de vurderingene
som kommer fram i overvannsutvalgets utredning, NOU 2015:16, som også
statsråden viste til i sitt svarbrev. Både klimaendringene og samfunnsutviklingen
med økt fortetting kan hver for seg øke intensiteten i overvannsavrenningen,
og uten forebyggende tiltak kan kostnadene forventes å bli betydelige.
Det antydes kostnader i størrelsesordenen 45–100 mrd. kr i løpet
av de neste 40 årene. Utvalget mener at virkemidlene for overvann
bør være så forutsigbare og treffsikre som overhodet mulig og gi incentiver
til den mest kostnadseffektive tilpasningen over tid.
Håndtering av overvann i planlegging
og byggesaksbehandling er et viktig sted å begynne for kommunene, og
senest i går vedtok et enstemmig storting endringer i plan- og bygningsloven
for å sikre avledning av overvann på et tidlig tidspunkt i byggeprosessen.
Utvalget understreker da også at plan- og bygningsloven er et viktig
virkemiddel for å få til en god overvannshåndtering.
Det anbefales videre at forholdet
mellom anleggseier, altså kommunen, og abonnent, altså innbyggerne,
reguleres i lov eller forskrift. De viktigste forholdene bør reguleres
gjennom lov eller sentral forskrift, med like regler for hele landet.
Bestemmelser av mer teknisk og lokal karakter kan fastsettes i lokal
forskrift. Dette er jeg enig i. Samtidig understrekes det at sektorovergripende bestemmelser
i lovgivningen som vedrører vann- og avløpstjenester, som bestemmelser
i plan- og bygningsloven, forurensingsloven mv., bør beholdes i
et sektorovergripende regelverk.
Dette er bakgrunnen for at Høyre
står sammen med Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre
og Miljøpartiet De Grønne bak flertallsinnstillingen i denne saken.
Det er kanskje ikke så stor uenighet om behovet for en egen sektorlov
for vann og avløp, men det er viktig at den nivelleres opp mot de
mange anbefalingene som overvannsutvalget kommer med, og at grensene
gås opp mot andre sektorovergripende lover. Ved å sende saken til
regjeringen og be om forslag til tiltak og virkemidler for overvannsproblematikk,
inkludert en vurdering av en egen sektorlov for vann og avløp, får
vi en grundig gjennomgang av hele sakskomplekset og får sett ting
i sammenheng. Jeg tror det er en bedre tilnærming enn å gå rett
på en sektorlov. Og som statsråden skriver i svarbrevet til komiteen,
er flere departementer og underliggende etater nå involvert i det
omfattende arbeidet med å vurdere forslagene fra overvannsutvalget
og gjennomføre endringer i lover og forskrifter. Så får det neste
storting gleden av å følge denne saken opp videre.
Marit Arnstad (Sp) [10:18:23 ] : Jeg velger, som en av forslagsstillerne
bak det Dokument 8-forslaget som behandles i dag, egentlig å tolke
innstillingen på en positiv måte. Sjøl om det ikke blir flertall
for det forslaget Senterpartiet er med på, om å legge fram en egen
sektorlov, opplever jeg at regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti
og Venstre er på veg dit, de har bare ikke helt kommet dit ennå
og vil ha noen flere vurderinger først. Og det er lov. Men jeg tror
at vi vil komme dit hen at vi kommer til å behandle et eget forslag
til en sektorlov for vann- og avløpssektoren, det er bare slik at
denne regjeringen ikke vil gjøre noe med det nå. Jeg tror vi kommer
dit, både fordi vi ser at våre naboland har innført det – og så
vidt jeg vet også har gode erfaringer med det – fordi jeg mener
at det er behov for å gjøre det, og fordi jeg tror det også kan
være mer effektivt og forenklende i lovsystemet å ha en egen sektorlov
for vann- og avløpssektoren. Så jeg velger å tolke det positivt,
sjøl om vi i dag ikke får flertall for dette forslaget, men jeg tror
vi er på veg i retning av det vi foreslo i Dokument 8-forslaget.
Så vil jeg også – ettersom dette
er den siste debatten med energi- og miljøkomiteen – få lov til
å takke komiteens medlemmer og statsråden for et godt samarbeid de
siste fire årene.
Ola Elvestuen (V) [10:20:05 ] (komiteens leder): Jeg skal
være kort: Jeg vil slutte meg til mye av innlegget til Høyres Eirik
Milde.
Sett fra Venstres side: Én ting
er å sette i gang en vurdering av hvorvidt vi trenger en sektorlov
– og det kan det godt hende at vi gjør – men å sette i gang et arbeid med
en sektorlov uten egentlig å ha en tydelig formening om hva vi ønsker
å oppnå med den, ser i hvert fall Venstre på som at da har det ikke
den hasten som det, i hvert fall om vi skulle ta et initiativ, burde
ha. Men det det haster med, er å følge opp overvannsutvalget, for
de forslagene som ligger der, trenger vi å få en gjennomgang av,
og vi trenger å få vedtatt de nødvendige endringene i Stortinget.
Så bakgrunnen for at Venstre er
med på forslaget, er egentlig at det er en prioritering, at det
er det som haster nå, det er det vi må få igjennom i systemet. Dette
trenger vi å få på plass, både for å ha en systematikk i arbeidet med
overvann og for å få et regelverk som legger til rette for det.
Så får det heller være en vurdering i den prosessen om man så skal
jobbe videre med en sektorlov.
Så vil jeg følge opp det Marit Arnstad
sa og takke komiteen for det arbeidet som er gjort i disse fire
årene, og takke statsråden for det samme.
Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [10:21:33 ] : Jeg synes at både
saksordføreren og Marit Arnstad holdt gode innlegg, og jeg vil bare
slutte meg til deres konklusjoner. Vi går for en lov. Samtidig vil
jeg understreke det Ola Elvestuen sier, nemlig at det er behov for
at de konklusjonene som ligger her fra overvannsutvalget, raskest
mulig gjennomføres. Vi så bare i fjor hvordan milliardkostnader
ble påført Oslo kommune, i den vakre byen der vi befinner oss, i
bare én bydel, gjennom enorme nedbørsmengder på kort tid.
Jeg pleier å si, til mine bergenske
venners og mitt bergenske opphavs store fortvilelse, at vi ønsker
jo ikke at flere byer skal bli som Bergen – og som en del andre
østlendinger også sier og er bekymret for: Vi ønsker ikke at alle
bergenserne skal komme som klimaflyktninger til Oslo. Jeg synes
det selvfølgelig hadde vært trivelig, men det hadde blitt litt stusslig
i Bergen. Men det er et viktig poeng å understreke at vi ser allerede
hvordan klimaendringene bokstavelig talt skyller inn over oss, og
det er behov for å sørge for at vi har regelverk, tydelige linjer, tydelig
avklarte forhold for å takle det på en skikkelig måte.
Så har jeg tenkt å bryte reglementet
med vitende og vilje – jeg bare advarer om det. Jeg skal være kort
og bare si at på grunn av en misforståelse i komiteen fikk vi ikke tatt
en ordentlig debatt i den forrige saken, så jeg skal begrense meg
til å komme med ros. Jeg mener at ros må det være rom for, selv
om jeg bryter reglementet. Det dreier seg om ros til statsråden
og til embetsverket for den innsatsen og den jobben som har vært
gjort i forbindelse med Montrealprotokollen, for å sørge for at
vi fikk på plass begrensninger av det som egentlig handlet om noen
av de kraftigste klimagassene som finnes. Så er rosen gitt, og da
er det slutt på reglementsbruddet.
Også jeg vil avslutte slik Marit
Arnstad gjorde, ved å si at jeg tror denne komiteen som vi har sittet
i, energi- og miljøkomiteen, har vært en av de komiteene – om ikke den komiteen
– som har hatt det mest konstruktive samarbeidet, samtidig som vi
har kunnet være dundrende uenig i en del viktige klima- og miljøspørsmål,
spørsmål om ulv og bjørn osv. På tross av det har vi vist noe av
det som jeg synes er det fineste med de 16 årene jeg har hatt på
Stortinget, nemlig at når det faktisk finnes grunnlag for enighet
om politiske saker, så har vi nesten alltid klart å komme sammen
om den enigheten, og gjennom det har vi drevet politikken videre
på viktige områder. Så med disse ordene: Takk for samarbeidet i
komiteen.
Statsråd Vidar Helgesen [10:24:46 ] : Jeg kjenner at jeg bør
ta ordet, om enn kort, for å dvele bitte litt ved saken og så takke
for samarbeidet.
Jeg har lyst til å understreke at
overvannsproblematikken er noe jeg er opptatt av. Det er et arbeid
jeg prioriterer høyt, for klimatilpasning er en utfordring som allerede
er viktig, og som kommer til å bli bare viktigere i tiden som kommer.
Vi kommer til å få våtere, varmere og villere vær, og det betyr
at dette arbeidet er av stor viktighet.
Det viste seg også gjennom høringen
vi hadde om overvannsutvalgets utredning. Da fikk vi veldig mange synspunkter
og et enda bredere grunnlag for videre arbeid. Det er mange departementer
som er og må være involvert, og det er noe av grunnen til at det
er for tidlig nå å konkludere i spørsmålet om en sektorlov. Det
er altså ikke fordi det er en uenighet om utfordringen.
Det er hyggelig å kunne avslutte
samarbeidet med komiteen i en sak hvor det er ganske så bred enighet
og stor harmoni. Det er ikke alltid slik i debattene innenfor denne
komiteen. Men et godt samarbeid har det vært, og det har jeg lyst
til å takke for.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.