Solveig Sundbø
Abrahamsen (H) [09:13:04 ] (ordførar for saka): Som saksordførar
takkar eg komiteen for eit godt samarbeid i arbeidet med dette representantforslaget frå
representanten Rasmus Hansson om å auke sysselsetjinga blant ungdom
og andre låglønsgrupper ved å redusere arbeidsgjevaravgifta for
lågare lønsgrupper.
Det er ein samla komité som er einig
med forslagsstillaren i at arbeidsløysa blant yngre arbeidstakarar
er ei viktig problemstilling, men me er ueinige i at å redusere
arbeidsgjevaravgifta for unge og låglønte er det rette verkemiddelet.
Komiteen meiner at det å leggje inn nye føremål i arbeidsgjevaravgifta,
gjennom fritak for enkelte grupper av tilsette, vil bidra til å
komplisere regelverket og auke etterlevingskostnadene. Det vil dessutan
kunne bidra til å redusere verknaden av ordninga med differensiert
arbeidsgjevaravgift. Incentiva til å tilsetje unge arbeidstakarar
i distrikta vil kunne bli svekte. I tillegg kan ei endring i tråd med
forslaget gje bedrifter med høgare arbeidsgjevaravgift incentiv
til å halde lønsnivået nede for å kvalifisere til redusert arbeidsgjevaravgift.
Det er difor ein samla komité som
rår til at Dokument 8:75 S for 2016–2017, representantforslag frå
stortingsrepresentant Rasmus Hansson, om å auke sysselsetjinga blant
ungdom og andre låglønsgrupper ved å redusere arbeidsgjevaravgifta
for lågare lønsgrupper, blir lagt ved protokollen.
Irene Johansen
(A) [09:14:29 ] : Arbeiderpartiet er enig med forslagsstilleren
i at arbeidsledigheten blant yngre arbeidstakere er en viktig problemstilling,
og støtter intensjonen i forslaget, men vi er uenig i at å redusere
arbeidsgiveravgiften for unge og lavtlønte er det riktige virkemiddelet.
Å legge inn nye formål i arbeidsgiveravgiften gjennom et fritak
for enkelte grupper ansatte vil bidra til å komplisere regelverket
og øke etterlevelseskostnadene. Det vil dessuten kunne bidra til
å redusere virkningen av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift.
Erfaringer fra Sverige, der arbeidsgiveravgiften
fra 2009 ble halvert for unge under 26 år, viser at det var en kostbar
og ineffektiv milliardreform som ikke har fått flere unge i arbeid.
Arbeiderpartiet deler forslagsstillerens
bekymring for de unge arbeidsledige og de lavtlønte. I 2016 målte
Statistisk sentralbyrå den laveste andelen i jobb på flere tiår,
og flere unge faller permanent utenfor arbeidslivet. Andelen unge
som ikke er i arbeid, er i dag på det høyeste nivået på ti år. Passive
perioder, særlig i ungdomsårene, øker risikoen for lange og tilbakevendende
perioder med arbeidsledighet eller varig ekskludering fra arbeidslivet.
Vi mener derfor det er nødvendig med et krafttak for å løfte de
store gruppene som i dag står utenfor arbeidslivet, inn på det ordinære,
anstendige arbeidsmarkedet vi alle ønsker å være en del av.
En stor satsing på kompetanse bør
være hovedsporet for å få flere inn i arbeidslivet. Kvalifisering
til deltagelse i det produktive norske arbeidslivet er avgjørende
for å ivareta den norske modellen, som har gitt høy sysselsetting,
god omstillingsevne og læring i arbeidslivet. Samtidig kan tiltak
som midlertidig senker terskelen for deltagelse i arbeidslivet,
være et viktig bidrag til økt inkludering, uten at dette må gå på
bekostning av opparbeidede rettigheter eller presser lønnsnivået
nedover for utsatte yrkesgrupper.
Arbeiderpartiet fremmet i vårt alternative
statsbudsjett for 2017 en rekke forslag for å møte denne utfordringen. Blant
annet bevilget vi mer penger til økt bruk av lønnstilskudd. Vi foreslo
en bevilgning på 171 mill. kr til flere ordinære tiltaksplasser
og en annen bevilgning til flere tiltaksplasser for personer med
nedsatt arbeidsevne.
Vi mener også at det er viktig å
skape flere arbeidsplasser som en del av denne problemstillingen,
og hadde i vårt alternative statsbudsjett forslag til hvordan vi
kunne få til dette. Vi viser til vårt budsjettforslag når det gjelder
tiltak i denne saken.
Rasmus Hansson
(MDG) [09:17:10 ] : Arbeidsledigheten blant yngre er en problemstilling
som alle partier tar alvorlig, og det er et mindretall som i denne
saken deler Miljøpartiet De Grønnes bekymring og tenkning i stor grad.
Det er blant de yngre vi finner den høyeste arbeidsledigheten i
Norge i dag, og det er svært viktig at vi ser på alle aktuelle virkemidler
for å ta tak i dette problemet. Derfor er Miljøpartiet De Grønne
ganske forundret over at vårt forslag om å utrede alternative modeller
for redusert arbeidsgiveravgift blir avvist.
Dette er et virkemiddel som vi bruker
som distriktspolitisk virkemiddel i dag. Vi har lang erfaring med
det, og jeg antar at det er bred enighet om at det er et effektivt
virkemiddel. Det er derfor det er lite diskusjon om virkemiddelet
i seg selv. Det spørsmålet vi stiller, er: Kan vi utvide bruken
av det?
Derfor er det litt forunderlig at
flertallet viser til forsøket i Sverige som et argument mot Miljøpartiet
De Grønnes forslag, når vi heller burde skjele til våre egne erfaringer
og analysere hvordan vi kan trekke på dem for å bruke dette som
et tiltak for å få lavtlønte inn i arbeid med en positiv effekt.
Det vises også til – fra flertallet,
som ikke støtter vårt forslag – at det iverksettes en rekke andre
positive tiltak for å redusere arbeidsledigheten. Miljøpartiet De
Grønne vil presisere at vi aldri har sagt at reduksjon av arbeidsgiveravgift
skal være det eneste virkemiddelet vi bruker. Det vi ønsker, er
at vi går dypere inn i å se på hvordan det virkemiddelet kan brukes.
Der er vi enige med Arbeiderpartiet, som viser til behovet for en
mer næringsrettet politikk. Vi har selv fremmet en rekke forslag
i vårt alternative statsbudsjett som ville bidratt til å skape nye
arbeidsplasser på andre måter. Vi ønsker bl.a. en mye større satsing
på de maritime næringene og en rekke andre områder. Så her er det
mye vi kan ta tak i.
Vi er også helt enige med flertallet
når de i innstillingen viser til fordelene med den nordiske modellen,
hvor et høyt lønnsnivå bidrar til høyere produktivitet. Og vi støtter opp
om at vi må satse på videre utdanning og omskolering for å bidra
til å få denne gruppen i arbeid.
Vi er i en situasjon der arbeidsledigheten
blant ungdom og lavtlønte er svært bekymringsfull. Vi har sett det
i andre europeiske land, og det er et problem som kryper innover hos
oss. Vi er i en situasjon hvor vi i hvert fall risikerer at stadig
flere arbeidsoppgaver automatiseres, at arbeidskraft rasjonaliseres
bort, og det er en situasjon som i økende grad kan ramme de unge
arbeidstakerne, i hvert fall de arbeidstakerne som har lavere utdanning.
Da må vi gjøre arbeidskraft billigere eller enklere å få tilgang
til for næringslivet, for at den skal bli mer konkurransedyktig
med teknologi. Men det skal vi ikke gjøre slik som en del andre land
har gjort: ved å senke lønningene. Det tror jeg det er noenlunde
bred politisk enighet om. Altså er vi nødt til å gjøre det ved på
en eller annen måte å senke skatten på arbeid.
I denne situasjonen kommer det også
motforestillinger fra f.eks. SV, som frykter at lavere arbeidsgiveravgift
for lavlønnsgrupper vil skape et lønnstak. Det tror ikke vi er riktig,
og vi har tatt opp dette i forslaget vårt og svart på hvorfor vi
tror det er feil, for det vil jo være hodeløst å foreslå at arbeidsgiveravgiften
skal økes til full sats i det øyeblikket man øker lønnen med én
krone fra et lavlønnstak. Miljøpartiet De Grønne foreslår i stedet
en glidende økning i arbeidsgiveravgiften, fra de som har laveste
sats, til gruppene med full sats.
I vårt forslag har vi også reflektert
rundt problemet med et lønnsglasstak, og vi mener at vi har foreslått
en god løsning på dette.
Så vi har foreslått et tiltak som
har vist seg effektivt i land som har prøvd det ut. Prislappen på
det er ikke ubetydelig, men den er heller ikke avskrekkende hvis
dette er et tiltak som faktisk kan føre til at færre unge mennesker
blir stående utenfor arbeidslivet. Prislappen på vårt forslag, omtrent
5 mrd. kr, er en fjerdedel av det den blå regjeringen har bevilget
i skattelettelser, som ikke har hatt dokumentert sysselsettingseffekt.
Vi må gjøre det billigere for arbeidsgivere
å ansette folk, og vi må gjøre det billigere for arbeidsgivere å
holde på folk som er ansatt, framfor å automatisere dem bort. Da er
løsningen en eller annen form for lavere skatt på arbeid, og vi
mener det ikke er en løsning i stedet å gå inn for generelle skattelettelser,
som ikke har målrettet effekt.
Vi skulle gjerne sett at denne ordningen
ble utredet, og vi fremmer derfor forslaget vårt.
Presidenten: Representanten
Rasmus Hansson har tatt opp det forslaget han refererte til.
Snorre Serigstad
Valen (SV) [09:23:46 ] : Det har ikke vært et overskudd av
saker med betydelig uenighet mellom SV og Miljøpartiet De Grønne
i denne perioden, så dette er en sunn avveksling. En ting som heller
ikke har vært så vanlig, er stor grad av enighet mellom SV og finansministeren
i denne perioden, men jeg synes at finansministeren formulerer den
viktigste motforestillingen mot dette forslaget veldig godt i sitt
svarbrev, der det heter at forslaget
«vil gi bedrifter i sonene med høyest
arbeidsgiveravgiftssats sterke insentiver til å holde lønnsnivået nede,
eventuelt kun for yngre ansatte, for på den måten å kvalifisere
for redusert arbeidsgiveravgiftssats».
Jeg tror ikke en glidende overgang
opp til en normal arbeidsgiveravgift vil løse det problemet. Da
tror jeg en mye bedre vei å gå, som jeg vet at Miljøpartiet De Grønne
foreslår i sitt alternative budsjett, og som SV i høyeste grad foreslår
i vårt alternative budsjett, er å senke marginalskatten for arbeidstakerne
som befinner seg i lavere lønnsgrupper. Der foreslår SV betydelig
større skattekutt enn det finansministerens regjering og de borgerlige
partiene gjør. Det er ikke fordi vi er et skatteletteparti, men
fordi vi har lyst til å bruke skattesystemet til å omfordele bedre
og mer.
Man kan heller ikke helt sammenligne
det å ha en differensiert arbeidsgiveravgift ut ifra geografiske
premisser med det å begynne å dele inn i bestemte arbeidstakergrupper
eller lønnsgrupper. Den enkle grunnen til det er at det å stimulere
til et mer lønnsomt næringsliv i distriktene ikke har de samme negative
virkningene potensielt som det å gjøre det mer lønnsomt å ha en
større andel av arbeidsstokken i en lavere lønnsgruppe, f.eks. Derfor
tror jeg ikke dette er et klokt forslag. Litt av samme grunn som
at jeg er skeptisk til å besvare økt robotisering og automatisering med
borgerlønn, er jeg skeptisk til å lage ordninger som, nettopp i
en tid med mer automatisering og kanskje mer kamp om arbeidsplassene,
bryter en veldig lang tradisjon i Norge, der man har sørget for
at det nettopp er kostbart å ansette mennesker, slik at man vet
at man må ha kompetente arbeidstakere, slik at man er tjent med
å øke kompetansenivået hos egne arbeidere, slik at man øker produktiviteten
i økonomien. Jeg er skeptisk til at vi nå skal snu på det og begynne
å tenke motsatt.
Men vi deler fullt ut intensjonen
i Miljøpartiet De Grønnes forslag og vil gi honnør til forslagsstilleren
for å ha fremmet det. Jeg mistenker at dette er en debatt vi kommer
til å ha veldig mange flere av på Stortinget i perioden som kommer.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.