Stortinget - Møte fredag den 9. juni 2017

Dato: 09.06.2017
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 337 S (2016–2017), jf. Dokument 8:79 S (2016–2017))

Søk

Innhold

Sak nr. 3 [09:26:40]

Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande, Pål Farstad, Iselin Nybø, Abid Q. Raja og Terje Breivik om et bedre og mer rettferdig skattesystem for gründere og enkeltpersonforetak (Innst. 337 S (2016–2017), jf. Dokument 8:79 S (2016–2017))

Talere

Roy Steffensen (FrP) [] (ordfører for saken): Det er godt å se at det i denne salen finnes et sterkt engasjement for gründere og næringslivet og hvordan vi kan gjøre hverdagen enklere for dem som brenner inne med gode ideer de har lyst til å sette ut i livet for å skape nye arbeidsplasser. Det engasjementet vises igjen i representantforslaget fra Venstre. Noen av punktene som løftes fram i forslaget, er nå ivaretatt av regjeringen og samarbeidspartiene i revidert, som skattefordel ved pensjonssparing, opsjonsbeskatning og skatteincentiver i oppstartsselskap. De øvrige forslagene i representantforslaget har finansministeren redegjort godt for i sitt svarbrev til komiteen, og vi slutter oss til statsrådens betraktninger rundt forslagene.

Komiteen mener det er viktig å fortsette arbeidet med å gjøre de skattemessige betingelsene for næringslivet så gode som mulig, men mener det aller viktigste vi kan og bør gjøre, er å sette i verk tiltak som sikrer hele næringslivet gode rammevilkår.

Stortingsperioden går mot slutten, og når vi først behandler en sak som handler om rammevilkår for næringslivet, vil jeg benytte anledningen til å takke spesielt Venstre og Kristelig Folkeparti for det samarbeidet vi har hatt gjennom fire år for å sikre næringslivet stadig bedre rammevilkår. Mens selskapsskatten var på 28 pst. i 2013, er den nå på 24 pst. og skal videre ned til 23 pst. Selvstendig næringsdrivende betaler i snitt 12 000 kr mindre skatt i året i 2017 enn hva de gjorde i 2013, det er satt rekord to år på rad når det gjelder nyetableringer av selskap, og vi har lagt fram en egen gründerplan hvor det ble foreslått tiltak som ble fulgt opp med hundrevis av millioner kroner.

Uansett hvor jeg reiser, utfordrer jeg alltid bedriftseiere på tre grep som vi kan gjøre for at akkurat deres bedrift eller deres næring skal oppleve vekst og utvikling. To svar går alltid igjen. Det er økt satsing på infrastruktur, og det er reduserte utgifter, og da peker de spesielt på formuesskatt. På begge disse områdene har de fire samarbeidspartiene levert. Vi har økt samferdselsbudsjettet med 50 pst. siden 2013, og vi har redusert formuesskatten både med økt bunnfradrag og med redusert sats.

Regjeringen og samarbeidspartiene har et brennende engasjement for bedre rammevilkår for både gründere og det etablerte næringslivet og har gjennomført en rekke gode tiltak i perioden vi har styrt sammen. Dette viktige arbeidet skal vi fortsette med også etter valget.

Sveinung Rotevatn (V) []: Sjølv om Venstre i dag sannsynlegvis blir ståande åleine om å stemme for ni forslag som vil gjere skattesystemet betre og meir rettferdig for gründerar og enkeltpersonføretak, har altså tida frå dette representantforslaget vart levert – for litt over to månader sidan – til i dag, vore grunnleggjande bra for nettopp dei sjølvstendig næringsdrivande og gründerane i dette landet. Eg vil faktisk seie at det har skjedd meir positivt dei siste to månadene for denne gruppa enn det skjedde samla i dei føregåande to stortingsperiodane.

Som avslutting til det representantforslaget som no er til behandling, skriv vi:

«Forslagsstillerne mener at dette er særdeles gode og konkrete forslag som regjeringen forhåpentligvis har vurdert nøye i det arbeidet som skal gjøres før regjeringen legger fram sine endelige anbefalinger i forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2017.»

Nettopp det har heldigvis skjedd og vorte forsterka gjennom den avtala om revidert nasjonalbudsjett som er inngått. Gjennom vedtak som skal fattast i denne salen i samband med revidert nasjonalbudsjett i neste veke, betrar vi altså dei sosiale ordningane for sjølvstendig næringsdrivande både når det gjeld skattefavorisert pensjonssparing, og når det gjeld sjukeløn. Det er ein politikk som Venstre har stått åleine om i tolv år, men som no blir vedteke. Gjennom vedtak som skal fattast til veka, endrar vi opsjonsskattlegginga i tråd med forslag i Venstres representantforslag. Den skatteincentivordninga for oppstartsbedrifter som Venstre første gong føreslo i Stortinget i 2010, blir no ein realitet. Dette motbeviser også Arbeidarpartiet sin ganske meiningslause – og smålege, vil eg seie – merknad om at Venstres representantforslag må sjåast på som eit uttrykk for at Venstre ikkje har fått gjennomslag i forhandlingar med regjeringa.

Eg føler behov for å klare opp ei grunnleggjande misforståing som openbert rir fleire av partia i komiteen. Venstre sitt representantforslag handlar om skattesystemet og det openbert urettferdige som er der når det gjeld gründerar og enkeltpersonføretak. Det handlar ikkje om alt mogleg anna som kan knytast til gründerar og dei minste bedriftene. Mange av dei tiltaka som dei andre partia trekkjer fram, er jo nettopp komne til på initiativ frå Venstre, som f.eks. presåkornfondordninga, etablerartilskotsordninga og dei ordinære såkornfonda. Men vidareføring av ubrukte pengar i Investinor eller eit regionalt akseleratorprogram for gründerar, som dessutan er heilt avhengig av privat kapital, vil altså ikkje rette opp ei einaste skeivheit i skattesystemet.

Eg vil faktisk seie at eg undrar meg over Arbeidarpartiet og Senterpartiet. Dei er høge og mørke knytt til ein haug med ulike representantforslag som dei sjølve fremjar og krev at andre parti skal ta stilling til kvart enkelt forslag i, bl.a. i neste sak, men no vel altså Arbeidarpartiet ikkje å ta stilling til enkeltforslag i denne saka. Senterpartiet er i prinsippet, som dei seier, einig i fleire forslag, men vil ikkje stemme for grunna heilskapsinntrykket. Heilskapsinntrykket er at skattesystemet vårt har ein god del skeivheitar som rammar gründerar og enkeltpersonføretak, og som fleirtalet, av omsyn til kva som er lagleg, ikkje vil gjere noko med.

Dei siste fire åra har eg møtt mange gründerar, frilansarar og sjølvstendig næringsdrivande. Dei har mykje på hjartet, men det er altså ikkje éin av dei som har ønskt seg tilbake til den politikken som vart ført av dei raud-grøne i regjering. Det var åtte år med neglisjering av gründerar og sjølvstendig næringsdrivande, og vart det gjort noko, så vart rekninga sendt nettopp til dei sjølvstendig næringsdrivande sjølve, gjennom auka trygdeavgift, med det resultat at skattesystemet vart endå skeivare enn det var – i dei næringsdrivande sin disfavør.

Bakgrunnen for det forslaget som vi no behandlar, er at enkeltpersonføretak, sjølvstendig næringsdrivande og gründerar i ei rekkje tilfelle kjem dårlegare ut enn vanlege arbeidstakarar og bedrifter når det gjeld skattemessige forhold. Det gjeld f.eks. ordninga med minstefrådrag, innbetalingstidspunkt for skatt, moglegheiter for å setje av delar av overskotet i fond og moglegheit til skattefri etter- og vidareutdanning, for å nemne noko. Eg registrerer at det blir argumentert med at det å innføre eit minstefrådrag som erstatning for faktiske frådrag, skal medføre meir byråkrati, og det å likestille tidspunktet for innbetaling av skatt med det som gjeld for oss andre, skal medføre ei form for særordning. Dette heng ikkje på greip.

For Venstre er det eit sjølvstendig mål at fleire skapar ein arbeidsplass for seg sjølv og kanskje for nokre til. Det ville vore bra for norsk innovasjonsevne og for eit mangfaldig og spreitt norsk næringsliv. Eg vil difor ta opp Venstres forslag i innstillinga og håpar dei blir vedtekne i dag, sjølv om eg må innrømme at det ser stygt ut. Men det eg er sikker på, er at mange av dei vil bli vedtekne i framtida – iallfall dersom dagens fleirtal består etter valet.

Presidenten: Representanten Sveinung Rotevatn har tatt opp de forslagene han refererte til.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.