Stortinget - Møte fredag den 2. juni 2017

Dato: 02.06.2017
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 309 L (2016–2017), jf. Prop. 97 L (2016–2017))

Søk

Innhold

Sak nr. 7 [13:42:34]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i vannressursloven og jordlova (konsesjonsplikt for grunnvannstiltak og unntak fra omdisponeringsforbudet (Innst. 309 L (2016–2017), jf. Prop. 97 L (2016–2017))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Torhild Aarbergsbotten (H) [] (ordfører for saken): Jeg vil innledningsvis takke komiteen for et godt samarbeid om denne saken. Endringene som foreslås i vannressursloven og jordloven, er en oppfølging av tidligere vedtak samt endringer med mål om forenkling og oppdatering av regelverk.

En enstemmig komité støtter forslaget om å lovfeste en tilsvarende bestemmelse som i lov om laksefisk og innlandsfisk (lakse- og innlandsfiskloven) § 7a første ledd, om særlig beskyttelse av laksen ved tiltak i vassdrag etter vannressursloven, slik at laks får samme beskyttelse i saker etter vannressursloven som i saker etter lakse- og innlandsfiskloven – dette som en oppfølging av forutsetning gitt i Prop. 86 L for 2011–2012. Forslaget innebærer at når det treffes vedtak eller gjennomføres tiltak som kan påvirke laksens levevilkår, skal de særlige hensyn som følger av Stortingets vedtak om nasjonale laksefjorder, legges til grunn.

Jeg er også glad for at det er full enighet om at det er behov for en mer bærekraftig forvaltning av grunnvannet som en følge av samfunnsutviklingen og et økende press på grunnvannsressursene. Det lovfestes nå en aktsomhetsplikt for grunnvannet etter mønster av aktsomhetsplikten for vassdrag. Enhver pålegges å opptre aktsomt for å unngå skade eller ulempe for grunnvannet for allmenne eller private interesser. Vassdragsmyndigheten kan pålegge retting når det konstateres forhold i strid med loven eller med vedtak i medhold av loven. Pålegget er i henhold til gjeldende forvaltningspraksis.

Her vil jeg påpeke at det har kommet inn en lei feil som endrer meningen veldig. Det gjelder det som står på side 3, under punkt 2.1, siste avsnitt, der det skal stå at vassdragsmyndigheten «kan pålegge», og ikke «kan pålegges». Dette er en vesentlig oppklaring med hensyn til hvem som skal pålegge og hvem som skal utføre, og jeg ber om at det blir rettet.

Et stort flertall i komiteen finner det også hensiktsmessig at det innføres konsesjonsplikt for grunnvannstiltak som kan ha nevneverdige virkninger for allmenne interesser, etter samme vurderingstema som konsesjonsplikten for vassdragstiltak etter vannressursloven § 8 – dette for å sikre ivaretakelse av både kvalitet og kvantitet når det gjelder grunnvannsmagasinets tålegrense.

Forslaget om å gi kommunene myndighet til å fatte vedtak om konsesjon til vannkraftverk på inntil 1 MW etter vannressursloven, er det litt større uenighet om. Et flertall her i Stortinget i dag støtter forslaget, som har vært varslet både i energimeldingen og som en del av kommunereformen for å gi kommunene flere oppgaver. Vi har merket oss at det ikke har framkommet argumenter mot at kommunene skal få overført flere oppgaver, men det har blitt stilt spørsmål ved om kommunene har nødvendig fagkompetanse til å sikre kvaliteten på vedtakene.

Siden grensen på søknader som foreslås overført, er satt til 1 MW, samt unntak der det er nødvendig for å ivareta nasjonale hensyn, vil vedtakskompetansen som er foreslått overført, kun angå utbygginger med antatt små virkninger og med få komplikasjoner. Det er grunn til å presisere at unntakene fra hvilke saker som skal overføres, nedfelles i forskrift, og at NVE fortsatt skal være tilsynsmyndighet i driftsfasen og for oppfyllelse av sikkerhetskravene etter damsikkerhetsforskriften.

Som siste endring foreslås det en opprydding i jordloven § 2 tredje ledd, som i dag oppleves lovteknisk uklar, og som kan gi opphav til ulik forståelse og ineffektiv behandling av saker med konsesjon etter energi- og vassdragslovgivningen. Flertallet i komiteen ser at det er behov for en enklere og mer forutsigbar prosess for tiltakshavere, og ser det hensiktsmessig at jordloven § 2 tredje ledd endres, slik at forbudet mot omdisponering etter § 9 og krav til samtykke for deling etter § 12 ikke skal gjelde for tiltak med konsesjon etter energiloven § 3-1, vannressursloven eller vassdragsreguleringsloven. De foreslåtte endringer fjerner også tvil om rekkevidden av dagens bestemmelse for vassdrags- og energianlegg. Det påpekes at hensynet til landbruk og jordvern skal framgå av konsekvensutredninger og søknader, og vil dermed vurderes i konsesjonsbehandlingen.

Med disse forslagene til endringer bidrar vi til et tydeligere og mer effektivt lovverk, og vi tar bedre vare på grunnvannsressursene til best mulig nytte for framtiden.

Per Rune Henriksen (A) []: Arbeiderpartiet står bak det aller meste i innstillingen. Jeg har bare lyst til å gjøre oppmerksom på et forhold. Det er et flertall i komiteen som ikke støtter forslagene til endringer i vannressursloven § 64 andre ledd, som gir kommunene konsesjonsmyndighet for vannkraftverk på inntil 1 MW. Det er en rekke høringsinstanser som er kritisk til dette. Ettersom vi her snakker om få saker, er det ikke realistisk at kommunene opparbeider seg den nødvendige fagkompetansen for å kunne behandle disse skikkelig etter vannressursloven. Da må kommunene ordne seg på andre måter. Lite sakstilfang og ujevnt sakstilfang gjør at det er urealistisk å forvente at kommunene har den kompetansen de trenger. Da ser ikke jeg at en slik lovendring som her foreslås, skal være noen forenkling. Jeg ser heller ikke at dette på noen måte styrker lokaldemokratiet. Jeg tror heller at dette er en upraktisk endring, som vil fungere mot sin hensikt. Det er på den bakgrunnen at Arbeiderpartiet går imot denne endringen.

Så vil vi be om følgende: Ettersom denne endringen ligger inne i forslaget til vedtak, ber vi om at voteringen blir organisert slik at Arbeiderpartiet og de partiene som utgjør flertallet i komiteen, gis anledning til å stemme mot denne paragrafen.

Marit Arnstad (Sp) []: Jeg tar ordet for å begrunne noen av de forslagene som Senterpartiet har i saken, ikke så veldig mange, men på noen få områder.

Senterpartiet støtter det faktiske flertallets ønske om at kommunene får

myndighet til å fatte vedtak om mindre kraftverk, inntil 1 MW. Vi er også av den oppfatningen at de aller fleste av disse utbyggingene vil være ukomplisert og ikke medføre noen særlige utfordringer, og i den grad det skulle medføre noen utfordringer, vil det med NVEs rolle som fagorgan fortsatt kunne være mulig å trekke på det når det gjelder både utbyggingen, sikkerhetskravene og under driftsfasen. Senterpartiet støtter derfor dette og synes det er en fornuftig desentralisering av myndighet.

Senterpartiet har et eget forslag knyttet til vanning. Vi er ikke imot aktsomhetsplikt når det gjelder tiltak som påvirker grunnvannet, men vi mener en må tilpasse regelverket slik at det ikke hindrer alminnelig jord- og skogbruksvirksomhet, og at en ikke påfører nye hindringer for den type virksomhet. Derfor foreslår vi et unntak som er liknende det som ligger i forurensningsloven § 8 – forslag nr. 1, fra Senterpartiet.

I tillegg er vi imot den endringen som foreslås når det gjelder å gi unntak knyttet til jordlova. Vi mener det allerede er gitt unntak fra jordlova som gjør at en risikerer uthuling av den, og vi har merket oss at svært mange av høringsinstansene også var kritiske til å gi en slik type unntak. Vi synes derfor ikke det er grunnlag for å gjøre det. Jeg har i denne sammenhengen lyst til å minne om at Stortinget de siste årene har strammet inn på kravene, og hva vi ønsker, når det gjelder jordvern. At en har valgt å utvide unntakene fra jordlovas § 2, synes vi er uheldig. Senterpartiet kommer derfor til å stemme imot II i innstillingen.

Med det tar jeg opp forslagene nr. 1 og 2, fra Senterpartiet.

Presidenten: Representanten Marit Arnstad har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Statsråd Terje Søviknes []: Saksordføreren har redegjort godt for innholdet i denne proposisjonen, og jeg vil takke energi- og miljøkomiteen for arbeidet med disse endringene. Det er hver for seg relativt små endringer, men to av forslagene inneholder substansiell verdi i den forstand at man innfører en god ressursforvaltning for grunnvannsressursen vår.

Til siste innlegg fra talerstolen her, fra Senterpartiet, vil jeg understreke at vi fortsatt opprettholder det konsesjonsfritaket som gjelder for grunnvann til eget bruk, inklusiv husdyr, for grunneier. Det må settes en grense for når man skal ha den meldeplikten. Den må etter vårt syn være lik for alle og er satt til 100 m3 per døgn. Så vil det være fullt mulig for myndighetene å ta stilling til at dette ikke medfører noen konsesjonsplikt, for det skal kun inntre ved uttak eller annen påvirkning av grunnvann der tiltaket vil være til nevneverdig skade eller ulempe for allmenn interesse, og blir en vurderingssak i hvert enkelt tiltak. Men all må behandles likt, enten man er innenfor jordbruket eller utnytter denne grunnvannsressursen på annet vis, enten det er næringsdrivende eller private.

Så gjelder det det andre forslaget med reelt innhold: behandling av de mindre vannkraftsakene. Her blir det et flertall i denne sal for å delegere myndighet for alle vannkraftsaker under 1 MW effekt til kommunene. Det er å delegere myndighet, det er å la folket gjøre beslutningen der hvor tiltaket skjer, og det er i god ånd med denne regjeringen. Vi er glad for å få støtte i Stortinget for den endringen.

De to siste forslagene som blir behandlet i denne saken, er egentlig bare en oppfølging av Stortingets ønske om å sikre beskyttelse av villaksen òg i vannressurslova. Det blir lagt inn og fulgt opp i lovendring i denne saken. I tillegg mener vi det er riktig å gjøre en forenkling knyttet til jordloven, slik at man slipper å kjøre doble prosesser, både etter jordloven og etter regelverket for konsesjoner i energi- og vassdragslovgivningen, når det er tiltak som blir behandlet derunder.

Jeg understreker at landbruksmyndighetene fortsatt skal være en del av saksbehandlingen ved minst én av høringsrundene knyttet til konsesjonsbehandlingen, og at landbruksmyndighetene fortsatt vil ha innsigelsesrett, slik at jordverninteressene blir vel ivaretatt.

Presidenten: Ingen flere har bedt om ordet til sak nr. 7.

Sakene nr. 8–12 er annengangsbehandling av lovsaker, og presidenten vil foreslå at disse sakene behandles under ett. – Det anses vedtatt.