Presidenten: Etter
ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir
begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå
at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til
replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [19:19:35 ] (ordfører for saken):
Jeg vil begynne med å takke komiteen for godt arbeid og beklage
at det ikke er mer tid til å gå igjennom en så viktig sak og en
så lang innstilling med så mange tiltak.
Siden jeg har begrenset tid, vil
jeg som saksordfører bare si at komiteen har delt seg i to – Høyre,
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har gått videre og behandlet planen
og kommet med en rekke tiltak, mens Arbeiderpartiet og Senterpartiet
har fremmet forslag om å sende planen tilbake og ikke gått mer inn
i de enkelte forslagene. Ettersom situasjonen er sånn, tenker jeg
at Arbeiderpartiet og Senterpartiet får redegjøre for sine posisjoner,
og så vil jeg bruke tida mi til Kristelig Folkepartis prioriteringer.
Jeg vil også takke mine kolleger
fra Høyre og Fremskrittspartiet, og også departementet, for det
er mye arbeid, mange forslag i en ekstremt viktig sak. La meg minne
om hva det dreier seg om. For å bruke tallene fra Bufdir: Ett av
sju barn rammes av seksuelle overgrep eller vold. Det betyr at i
hver eneste klasse er det tre – kanskje fire – barn i snitt som
er utsatt for noe så forferdelig. Hvis vi ser på tallene fra barnehusene,
var det fra 2014 til 2016 nesten en dobling i antall avhør. Dette
er mest sannsynlig mørketall som begynner å komme fram, og det skal
vi være glade for, men det viser at apparatet ikke er rustet til
å møte det enorme omfanget. Vi klarer ikke å avdekke nok, vi klarer ikke
å hjelpe nok barn. Derfor trenger vi en opptrapping, og derfor trenger
vi en forpliktende opptrappingsplan.
Det var bakgrunnen for at Kristelig
Folkeparti i januar 2015 fremmet det representantforslaget som Stortinget
senere enstemmig sluttet opp om, om å få en forpliktende opptrappingsplan
for å bekjempe vold og overgrep. Så kom proposisjonen nå i oktober,
og de som sitter i salen, vet godt at jeg var skuffet den dagen
den kom. Vedtaket Stortinget fattet, mener jeg gikk lenger enn planen,
særlig når det gjaldt det økonomiske. Men det er jo noe med å riste
av seg skuffelsen, gå videre og jobbe i komiteen for å prøve å få
resultatet til å bli best mulig. Jeg mener at det som ligger i innstillingen,
er blitt et veldig godt resultat. Derfor er jeg stolt og glad for
at vi har klart å gjøre så mye. Dette er en merkedag for barn som
er utsatt for vold og overgrep. Her er det en rekke tiltak. Samtidig
vil jeg understreke at vi er ikke i mål. For å ta det økonomiske,
som alltid er noe av det viktigste i en slik plan: Vi krever en
forpliktende økonomisk satsing. Jeg vil sitere litt fra innstillingen:
«Skal man lykkes i å bekjempe vold
og overgrep, er det etter flertallets mening helt avgjørende å sikre
tiltak med en helhetlig tilnærming og en langsiktig forpliktelse
til økt finansiering og målretting av midler. Flertallet understreker
derfor at tiltakene i opptrappingsplanen skal følges opp med friske
og målrettede midler. I tillegg påpeker flertallet at planen skal
tallfeste beløp for hele planperioden.»
I tillegg understreker vi at planen
skal gjennomføres etter modell av opptrappingsplanen for psykisk
helse, som gikk over ti år.
Det betyr at vi er ikke helt i
mål. Selvsagt er en aldri helt i mål på dette feltet, det skal komme
nye tiltak, men det betyr at regjeringa i statsbudsjettet for 2018
skal levere sine visjoner og sitt tallfestede beløp for hvor mye
en ønsker å satse på dette i planperioden. Det betyr også at for
Kristelig Folkepartis del har vi fått inn forpliktende merknader her,
og det blir en viktig sak for Kristelig Folkeparti til høsten.
Nå rekker jeg selvsagt ikke å gå
inn på hvert forslag, men jeg vil trekke fram helheten i det. Vi
har vært veldig opptatt av å få til bedre forebygging. Det er det
aller viktigste, og der er helse en nøkkel, enten det er en norm
for å få flere helsesøstre til å kunne gjennomføre hjemmebesøk,
til å kunne avdekke flere, at en kunne spørre gravide om de utsettes
for vold, eller satse på tannhelse, som jeg vet har en enorm mulighet
for å avdekke. Men det handler også om bedre kunnskap, om et bedre
barnevern, om et bedre familievern, om ATV-kontorer og om behandling
av overgripere. Det handler om avdekking, det handler om å få flere
dømt, og det handler om bedre oppfølging.
Jeg skal senere i debatten komme
tilbake til flere av de konkrete tiltakene, men jeg ønsker å avslutte
mitt innlegg med en kritikk av Senterpartiet og Arbeiderpartiet.
Jeg kan forstå skuffelsen, for den samme skuffelsen hadde jeg, men
jeg mener at det de gjorde i komiteen til slutt ved å ville sende
saken tilbake, ikke er det mest konstruktive, og det er ikke det
som vil løse situasjonen for de voldsutsatte barna. Jeg mener at
hadde Arbeiderpartiet og Senterpartiet gått mer konkret inn, er
jeg sikker på at de hadde kommet med veldig gode forslag som vi
kunne vedtatt i flertall, og som ville gjort situasjonen enda bedre.
Til slutt en stemmeforklaring:
Jeg tar opp våre forslag. I tillegg støtter vi forslagene nr. 11,
13 og 14. Forslag nr. 10 er ivaretatt av vårt forslag nr. 6, så
det støtter vi ikke. Forslag nr. 12 omfatter alle kommuner, noe
vi mener er for drastisk, så vi støtter heller ikke det.
Presidenten: Da
har representanten Kjell Ingolf Ropstad redegjort for avstemningen
og tatt opp de forslagene han refererte til.
Lene Vågslid (A) [19:24:59 ] : Regjeringa har jo i dag lagt
fram ein proposisjon som gjev ei oversikt i dagens situasjon på
det feltet me no snakkar om, over tiltak, over hovudutfordringar
knytte til vald og overgrep. Dette seier regjeringa og støttepartia
sjølve i merknadene sine, og det er eg heilt einig i. Dette er noko
som liknar på ei melding. Det er ei beskriving, ei problemskildring,
ei oversikt over ein av dei mest alvorlege kriminalitetane me har
i samfunnet. Men det er ikkje det Stortinget bestilte av regjeringa. Stortinget
bestilte etter det gode forslaget frå Kristeleg Folkeparti ein forpliktande
opptrappingsplan. Eg siterer:
«Stortinget ber regjeringen snarest
fremme forslag om en forpliktende og helhetlig opptrappingsplan
som skal redusere forekomsten av vold i nære relasjoner samt styrke
ivaretakelsen av barn utsatt for vold og overgrep, etter modell
av opptrappingsplanen for psykisk helse. Planen må sikre en tverrfaglig
bredde i tiltakene, god samordning, samt en langsiktig forpliktelse til
økt finansiering og øremerkede midler.»
Det er ikkje det me behandlar i
dag. I denne bestillinga er det openbert ein del ting ein ikkje
har fått med seg, og eg trur skuffelsen til representanten Ropstad
over Arbeidarpartiet og Senterpartiet kan sendast tilbake. For eg
trur, med motsett forteikn: Viss me hadde vore tydelege frå Stortinget
på at det ikkje var dette me bestilte, at me har større ambisjonar
på vegner av dei me snakkar om, viss departement og regjering hadde
måtta gjort ein betre jobb, hadde me fått ein betre plan. Berre
for å vise kva som stod i opptrappingsplanen for psykisk helsevern
1999–2006, kor konkret han var:
«Planen innebærer at det skal investeres
for ca 6,3 mrd. kroner i løpet av planperioden og at driftsutgiftene skal
økes til et nivå som ligger reelt ca 4,6 mrd. kroner over utgiftsnivået
i 1998. En opptrapping av driftsutgiftene på denne måten vil sammen
med utgiftene til investeringer på ca 6,3 mrd. kroner innebære at
det skal brukes om lag 24 mrd. kroner mer til psykisk helsevern i
løpet av planperioden.»
No vil ikkje eg samanlikne tala,
for det er ikkje relevant. Men forpliktinga som ligg her, kan kallast
ein opptrappingsplan.
Regjeringa har ikkje levert. Dei
har gjeve oss ei beskriving av tiltak og av korleis situasjonen
er. Det var ikkje det me bestilte. Og det er ikkje berre Arbeidarpartiet
og Senterpartiet som er kritiske til dette. Barneombodet beskriv det
som ei problemskildring, og UNICEF, Kripos, Redd Barna mfl. påpeikar
at dette ikkje er det Stortinget bad om. Når Kristeleg Folkeparti
reagerte på same måte som eg gjorde, og eigentleg meinte at planen
burde sendast tilbake, trudde eg me var einige om at dette feltet
er for alvorleg til at me skal sitje her med hastverksarbeid og
flikke på forslag for å sjekke korleis me kan lage ein opptrappingsplan.
Stortinget har bestilt det av regjeringa, og det hadde me faktisk
forventa at dei hadde levert på.
Det betyr ikkje at denne proposisjonen
ikkje er full av gode beskrivingar, riktige beskrivingar og tiltak
som er gode. Difor vil eg kome med ei stemmeforklaring: Kvifor stemmer
ikkje Arbeidarpartiet og Senterpartiet for dei forslaga som ligg
her no, og som me er for? Det er det eit enkelt svar på. Me ønskjer
ikkje å legitimere denne proposisjonen som ein opptrappingsplan,
for det er det ikkje. Difor kjem me til å stemme for dei forslaga
me sjølve har i saka, om at proposisjonen burde vore send tilbake
til regjeringa med beskjed om å gjere jobben som Stortinget har bestilt.
Presidenten: Representanten
Lene Vågslid har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Margunn Ebbesen (H) [19:29:20 ] : Vold i nære relasjoner har
på godt og vondt blitt et velkjent begrep – på vondt fordi volden
og overgrepene mot barn og i familiene øker, på godt fordi flere
anmeldelser og større åpenhet rundt temaet tillater oss politikere
å gjøre noe med utviklingen.
Vold i nære relasjoner har vært
og er en viktig prioritering for denne regjeringen. Vi har i stortingsperioden
lagt fram tiltaksplan for å forebygge og bekjempe vold og seksuelle
overgrep mot barn og ungdom, som også er fulgt opp med en handlingsplan.
Vi har styrket familievernet, ny straffelov er iverksatt, og strafferammen
for grov mishandling i nære relasjoner er økt. Vi har styrket barnehusene
og sørget for at alle voldsutsatte barn avhøres på barnehusene i
hele landet framfor på politistasjonen. Dette er viktige tilbud
til barn og deres pårørende. I trygge omgivelser og med fagpersonell
med ulik bakgrunn følges de opp i tett samarbeid med barnevernet.
Vi har sørget for at det nå opprettes
offeromsorgskontor i hvert politidistrikt, en viktig støtte til
ofre for kriminalitet og pårørende. Regjeringen jobber også med
en ny barnevernslov, som skal styrke rettssikkerheten til barn og
foreldre i barnevernssaker. Videre implementeres nærpolitireformen,
som skal gi oss større og mer tilpassede fagmiljøer som skal være
i stand til å etterforske og oppklare kompliserte kriminalsaker
om vold og overgrep, og kommunereformen skal gi oss en bedre barnevernstjeneste
i hele landet for å vise at ting henger sammen. Det er ikke bare
å tenke på overgrep og ikke se det store bildet, og det er nettopp
det en har gjort med denne planen.
I kampen mot vold og overgrep trenger
vi konkrete tiltak og vilje til å prioritere på alle områder som
berører vold i nære relasjoner. Jeg er stolt av å kunne stå her
i dag og debattere opptrappingsplanen mot vold og overgrep. Vi behandler
i dag en helhetlig plan med konkrete tiltak på helse-, skole-, kommune-,
barneverns- og justisområdet – nok et tiltak fra regjeringen i kampen
mot vold og overgrep.
Dette er ikke bare et dokument
med politiske mål og visjoner. Dette er et dokument med over 100
tiltak som regjeringen skal følge opp, og som det er bevilget penger
til. Etter budsjettforliket i år har vi sammen med Kristelig Folkeparti
og Venstre bevilget en halv milliard kroner til dette, og vi er
ikke ferdige. Planen skal følges opp i årene som kommer, og Høyre
skal fortsette å vise evne og vilje til å prioritere i kampen mot
vold og overgrep.
Tiden strekker ikke til for å ta
en gjennomgang, som representanten Ropstad sa. Jeg vil likevel trekke
fram noen viktige tiltak:
Vi
videreutvikler krisesentertilbudet, slik at alle voldsutsatte skal
ha et godt tilbud i hver kommune. Dette skal omfatte barn, kvinner,
men også menn og de som har tilleggsproblemer som funksjonshemning
og rus.
Regjeringen
vil styrke de kommunale tjenestetilbudene gjennom økt psykologkompetanse
og helsestasjonsvirksomhet.
Vi
skal utvikle et nasjonalt opplæringsprogram for kommunene for å
samtale med barn og unge om vold og overgrep.
Det
skal gjennomføres dialoggrupper mot vold i asylmottak for tidlig
å spre informasjon til asylsøkere.
Tidligere i år kunne tollvesenet
avdekke at det beslaglegges såkalte barnesexdukker i tollen som
nordmenn bestiller fra utlandet. Det var bekymringer fra flere hold
om hvorvidt dette dekkes av straffeloven, og Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti har nå fremmet forslag i opptrappingsplanen
om at regjeringen skal tydeliggjøre lovverket på at dette er straffbart.
Nå er det dessverre slik at Arbeiderpartiet
ønsker å sende planen tilbake. En utsettelse av planen vil sette
svært viktige tiltak på vent. Ofrene som planen er laget for, har behov
for at tiltakene iverksettes raskt, og at de nødvendige ressursene
blir bevilget. Skal planen sendes tilbake, vil viktige tiltak bli
utsatt i minst ett år. Dette er for alvorlig for de gruppene som
berøres av vold og overgrep. Et så viktig tema som dette bør – med
all respekt – ikke bli gjenstand for politisk spill.
Så ønsker jeg å komme med en stemmeforklaring.
Vi kommer til å stemme for forslag nr. 11 og forslagene nr. 13 og
14.
Marit Nybakk hadde her overtatt
presidentplassen.
Ulf Leirstein (FrP) [19:34:08 ] : Først til den stemmeforklaringen
som Høyres talskvinne ga – den gjelder også for Fremskrittspartiet,
bare så det er notert.
Barn som utsettes for vold og overgrep,
er de mest sårbare i vårt samfunn. Vold og overgrep er et stort
samfunnsproblem og foregår i alle samfunnslag og i alle miljøer. Nettopp
derfor er det så viktig at vi nå får på plass en opptrappingsplan
med klare tiltak for å bekjempe og forebygge vold, spesielt rettet
mot barn.
Formålet med opptrappingsplanen
er at voldsutsatte skal få bedre beskyttelse. Dette gjøres gjennom
tydelige prioriteringer, bl.a. etterforskning av volds- og overgrepssaker,
kompetanseøkning i offentlige tjenester og styrking av det forebyggende
arbeidet. Opptrappingsplanen viser utfordringene Norge har når det
gjelder å avverge vold og overgrep, særlig mot barn. Jeg er glad
for at Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti i justiskomiteen
har kommet fram til veldig gode, konkrete tiltak på områder som
skole, helsetjeneste, justissektoren og kommunale ansvarsområder.
Tiltak for ofrene i straffesaker
har lenge vært høyt prioritert hos Fremskrittspartiet. Barn er ofte
lojale, naive og beskyttende overfor myndighetspersoner de har tillit
til. Dette gjør dem utsatt for overgrep og misbruk. Som politikere
har vi ansvar for å beskytte de aller svakeste blant oss, barna
våre, og vedtakene vi gjør her i dag, vil være et viktig skritt
på veien mot å bekjempe misbruk av barn.
Fokuset i kriminalsaker har lenge
vært på den kriminelle. Derfor har Fremskrittspartiet vært tydelig
på at vi må sørge for å fokusere på ofrene, at det er ofrene som
får hjelp og oppfølging.
Koalisjonen Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har i denne regjeringsperioden
vist seg å være tydelig, sterk og løsningsorientert når det gjelder
offeromsorg og bekjempelse av vold mot barn. Noe av det jeg er mest
stolt av i denne perioden, som vi har klart å få til for kriminalitetsofre,
sammen med våre samarbeidspartier, er fjerningen av foreldelsesfristen
i straffesaker for drap og grove overgrep, økning av strafferammen
for vold i nære relasjoner fra 6 til 15 år, arbeid med bedring av voldsoffererstatningen
og nå også en nasjonal offeromsorg. Vi har fortsatt langt å gå,
men jeg vet at mange som er utsatt for vold og overgrep, nå vil
få en litt enklere hverdag.
Opptrappingsplanen bør ses på som
en videreføring av den sterke satsingen på offeromsorg i budsjettet
for 2017. Barnehusene er styrket med ytterligere 15 mill. kr, og
Stine Sofie Senteret får 5 mill. kr mer i driftsbudsjett. Det blir etablert
en nasjonal offeromsorg i samtlige politidistrikter. 19 mill. kr,
35 stillinger og 12 offeromsorgskontor vil sørge for at volds- og
overgrepsofre ivaretas på en langt mer verdig måte enn tidligere.
For Fremskrittspartiet er det avgjørende å få fram at også ofrene
har helt tydelige rettigheter.
Det vil, som saksordføreren sa,
være umulig å redegjøre for alle de gode enkelttiltakene i denne
planen innenfor den taletiden vi har til rådighet. Jeg vil likevel
trekke ut noen få punkter fra vedtakene som foreslås:
(…)
der foresatte ikke deltar på kontroll/hjemmebesøk av barn, og der
helsestasjonen aktivt har forsøkt å få kontakt med familien, skal
helsestasjonene nå melde bekymring til barnvernstjenesten
utrede
en lovendring slik at personer som begår overgrep mot egne barn,
mister foreldre- og samværsrett
styrke
kapasitet og kompetanse ved etterforskning av vold og overgrepssaker
mot barn, og styrke barnehusene
sikre
tryggheten til personer som bor på kode 6, altså strengt fortrolig
adresse, og se på hvordan besøksforbud generelt kan håndheves mer
effektivt
sørge
for mer og bedre bruk av omvendt voldsalarm
Dette er et lite utvalg av de mange
tiltakene som omtales i planen. Opptrappingen mot vold og overgrep
må også ses i sammenheng med andre reformer som gjennomføres av
regjeringen og samarbeidspartiene, bl.a. politireformen, kommunereformen
og ikke minst kvalitets- og strukturreformen for et bedre barnevern.
Arbeidet i komiteen har gjort en meget god plan enda bedre. Det
er viktig å ha en helhetlig tilnærming til et så viktig tema som
bekjempelse av vold og overgrep, og planen inneholder en rekke nødvendige
tiltak for å styrke både forebygging og bekjempelse av overgrep.
Jeg er glad for at vi har en regjering og et politisk flertall som
også ser ofrene, og ikke bare fokuserer på hvordan staten kan bedre
den kriminelles situasjon. Det er ofrenes situasjon vi skal ta på
største alvor.
Geir Inge Lien (Sp) [19:39:15 ] : Vi behandlar i dag ei sak
om ny opptrappingsplan mot vald og overgrep. Det er ikkje tvil om
at vi alle meiner at ein slik plan er viktig å få på plass. Det
er tydeleg at engasjementet i salen er stort, og eg vil streke under
at det er føreslått mange gode tiltak i planen som er til behandling
her i dag. Som tidlegare nemnt av representanten Vågslid, gjeld
dette bl.a. tilbod for unge overgriparar.
Senterpartiet har likevel gått
inn for å sende planen tilbake til regjeringa og ber regjeringa
fremje ei sak på ny. Årsaka til dette er i stor grad det same som
arbeidarpartitalaren før meg har peika på. Vi ønskjer alle ein meir
forpliktande plan når det gjeld både tidsrammer og finansiering.
I tillegg skulle vi gjerne sett at det var føreslått tiltak på fleire
område. Når planen identifiserer problem som gjeld vald mot f.eks.
eldre og pleietrengande, burde det òg følgt med tiltak for å motarbeide
desse problema.
Dette er ein plan som skal gjelde
for fleire år framover, difor meiner eg det er viktig at det vert
vedteke ein heilskapleg plan, at dei tiltaka som vert sette i verk,
er fagleg grunna, grundig vurderte og må medføre plikter.
På bakgrunn av dette går altså
Senterpartiet inn for å sende planen tilbake til regjeringa for
å få på plass ein meir forpliktande og utfyllande opptrappingsplan.
Ketil Kjenseth (V) [19:41:44 ] : Først av alt en stor takk
til Kristelig Folkeparti og representanten Kjell Ingolf Ropstad
som tar på seg ledertrøya, går i bresjen og sørger for tiltak. Det
er i dag verdt å minne om at det er mindre enn 15 år siden vi i
Norge diskuterte dette – hvis vi diskuterte det – som husbråk. Venstres
justisminister Odd Einar Dørum var en av de første som begynte å
snakke om dette som alvorlig kriminalitet, og at vi som samfunn
må slutte å kalle det for husbråk. Det er ikke et internt anliggende.
Jeg synes det er smålig av Arbeiderpartiet
og Senterpartiet i dag å sende denne planen i retur. Bedre er alltid
mulig, må være vårt motto. Da kan vi ikke vente, stoppe opp, ta
noen skritt tilbake og kreve så mye mer. Det er så typisk norsk
å skulle utrede ting i hjel, at det skal være så perfekt før en
vil gå videre.
Det er mange barn i Norge som har
et ekstremt behov for denne planen. Jeg har de siste par årene vært
vitne til et flertall som har vært villig til å putte på 1 mrd. kr
for å få flere helsesøstre og psykologer ut i kommunene. Bare i 2014
og i 2015 ble det 250 flere av begge deler. Det er 500 flere som
kan hjelpe til og ta vare på de barna som har blitt utsatt for overgrep.
I tillegg har det kommet til en del flere lærere, en del flere barnehagelærere,
som også kan hjelpe barn. Det viktige nå er å gi barn et språk,
å lære dem til å bli flinkere til å sette grenser for hva som er
grei, og hva som er ugrei oppførsel av voksne. Barn kan mye mer enn
vi voksne tenker de kan. Det å forebygge, at vi i alle kommuner
får til programmer som gir en systematisk opplæring, er viktig.
Sortland kommune er trukket fram som et godt foregangseksempel –
det finnes flere kommuner. Det er også en av grunnene til at Venstre
ønsker en reform – ikke en kommunereform og færrest mulig kommuner, det
er ikke noe poeng i det, men en velferdsreform. Da kan vi ikke ha
stillinger rundt barn på 50–60 pst., der døra er stengt tre–fire
dager i uka, der personell som skal jobbe med barn, ikke har tilgang
til etter- og videreutdanning, til kompetanse for å hjelpe barn.
Vi har så mange utfordringer at det å ta strafferunde på strafferunde
i byråkratiet og i Stortinget gir ingen mening.
I går var det meste av Helse-Norge
samlet på Grefsenkollen etter initiativ fra Barneombudet for å skrive
under på en erklæring om vold og overgrep mot barn. Det er en historisk
erklæring, og det er starten på noe. Det viser behovet for å komme
videre og ikke sette seg på stolen og vente på at noen skal gjøre
det godt nok til å komme i gang. Gjennom forskning og kunnskap vet
vi stadig mer om hvor mange barn og unge som utsettes for vold.
Opp mot én milliard barn i verden utsettes for det. Det er et enormt samfunnsproblem.
Fortsatt har bare 37 land i verden et forbud mot fysisk avstraffelse
av barn, og vold brukes i oppdragelsen. Vi har mye å jobbe med.
En stemmeforklaring til slutt:
Venstre fremmer to forslag som er omdelt i salen, forslagene nr.
10 og 11. Det ene er ganske likt Kristelig Folkepartis forslag knyttet
til barnehusene, men vi velger å stramme inn til 16 år. Det har også
med den helserettslige myndighetsalderen på 16 år å gjøre, og også
med hvem barnehusene skal rette seg mot. For Venstres del ønsker
vi å prioritere dem som er under 16 år.
Når det gjelder forslag nr. 11,
har Stortinget tidligere bedt om dette. Vi fremmer det på nytt og
håper at vi får tilslutning til det.
Når det gjelder forslag nr. 12,
fra Sosialistisk Venstreparti, vil vi stemme for det.
Presidenten: Representanten
Ketil Kjenseth har tatt opp de forslagene han refererte til.
Karin Andersen (SV) [19:46:48 ] : Dette er og burde være en
av de viktigste sakene Stortinget diskuterer denne perioden, og
jeg deler all kritikken som har vært reist mot det dokumentet som
kom til Stortinget. Det var ikke det Stortinget ba om. Det burde
vært sendt tilbake, men det burde vært gjort straks. Å sende dette
tilbake nå tror jeg ikke hjelper. Jeg tror ikke regjeringen lærer
av det, og jeg tror heller ikke regjeringen kommer til å sitte lenge
nok til å kunne gjennomføre og legge fram en ny plan.
Derfor mener SV at det er fremmet
mange gode forslag under behandlingen som saken fortjener blir stemt
igjennom. Det kommer SV til å bidra til, og det skal ligge der som
en forpliktelse både for de partiene som sitter i regjeringen nå,
for dem som støtter dem, og for den opposisjonen som nå sitter,
og som forhåpentligvis får regjeringsmakt til høsten. For dette
må gjøres, det må det, for vold er gift, vold ødelegger mennesker,
og det er også så alvorlig at barn som opplever å være vitne til
vold uten sjøl å være utsatt for det, får hjerneskader og sliter
med det hele livet. Så dette må stoppes.
Når SV kommer til å stemme for
forslagene i dag og også har egne forslag, er ikke det noen som
helst slags godkjenning av det dokumentet som regjeringen kom med,
for det er altfor uforpliktende. Det er jo rart at disse forslagene som
regjeringspartiene nå er med på i innstillingen, ikke kom i proposisjonen.
I går var det møte hos Barneombudet.
Der var det mange instanser og partier, og alle forpliktet seg til
konkret handling på dette området. Skal det bli konkret handling her,
må det følge med penger, og det må prioriteres i budsjettene. Det
har vært gjort i ganske mange år – ganske mye lenger enn det representanten
fra Venstre var her oppe og sa. Noen av oss har jobbet med krisesenterspørsmål
siden tidlig på 1970-tallet, så dette er ikke noe nytt, men dessverre
like aktuelt.
De forslagene som SV fremmer, forslagene
nr. 12, 13 og 14, er nødvendige. Når det gjelder forslag nr. 12,
ønsker vi en beriktigelse av det, ved at man setter et punktum etter «rusavhengighet»
og stryker «i alle kommuner». Jeg håper at flertallet da kan slutte
seg til også det.
Noe av dette handler om noen av
de alvorligste sakene vi har. Det ene handler om kvinner som lever
i rusavhengighet. Vi vet at de er spesielt utsatt, og vi vet at
barna deres er spesielt utsatt. De må ha egne tilbud, det er helt
nødvendig at de får det.
Det andre er muligheten til å ilegge
omvendt voldsalarm, og det må brukes mye mer. I disse sakene, som
også er noen av de sakene som vi vet fører til partnerdrap, er det slik
at man vet hvem terroristen er. Man vet det, og da må man sette
bjella på katta og sørge for at det er den som er voldsutøver, som
får begrenset sitt handlingsrom i samfunnet, og ikke den som er
utsatt for volden. Dette må brukes mer, og det må selvfølgelig utredes
slik at det er rettssikkert, men det er helt nødvendig å sikre disse
kvinnene og de familiene som lever med dette forferdelige – i år
etter år etter år, slik det er for noen. Det er nesten helt umulig å
skjønne at de i det hele tatt er i live. Så det er helt nødvendig
at man utvider bruken av det og ilegger det i flere saker, og også
ser på om man kan bruke et større geografisk område som begrensning
enn det man har i dag.
Jeg har også behov for å si at
i noen av disse sakene som har endt opp med partnerdrap, viser det
seg at politiet ikke har tatt i bruk de metodene og virkemidlene
som er pålagt. Når jeg har spurt justisministeren om man f.eks.
har tatt i bruk de metodeverktøyene man har, SARA og PATRIARK, er
svaret fra regjeringen at det er opp til Politidirektoratet å prioritere,
at det er opp til politimesteren å prioritere. Slik kan det ikke
fortsette å være. Regjeringen må ta ansvaret for at disse metodene
blir brukt. Her går alarmen, og noen ganger går det forferdelig
galt. Dette er av de alvorligste forbrytelsene, og noen av dem kunne
ha vært forhindret.
Jeg tar opp de forslagene jeg refererte
til.
Presidenten: Representanten
Karin Andersen har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Statsråd Solveig Horne [19:52:14 ] : Jeg har lyst til å starte
med å takke komiteen for det arbeidet de har gjort med opptrappingsplanen,
og særlig berømme Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene for
den jobben de har gjort med å løfte arbeidet med vold og overgrep
mot barn. Jeg registrerer at Arbeiderpartiet og Senterpartiet ønsker
å sende opptrappingsplanen tilbake til regjeringen. Det mener jeg
er et skritt i feil retning, og at det vil forsinke det viktige
arbeidet som er satt i gang.
Jeg har lyst til å minne om at
det som kom fram på høringen, var at de var gjennomgående svært
positive til at det kom en opptrappingsplan, at det var en god beskrivelse av
både status og utfordringer på dette feltet, og at det var mange
gode tiltak i opptrappingsplanen. Det har kommet få nye tiltak på
høringen. Det som har vært kritikk, har knyttet seg til at det har
vært lite forpliktende eller at det har vært satt av for få ressurser.
Jeg har lyst til å minne om at både Arbeiderpartiet og Senterpartiet
nå har hatt nesten et halvt år på å gjøre den mer forpliktende,
hvis de mener at dette arbeidet er så viktig.
For første gang er det lagt fram
en opptrappingsplan på dette feltet. Hovedfokuset i planen er vold
og overgrep mot barn. Det er en helt bevisst prioritering, som jeg
mener er rett, men det betyr ikke at andre grupper, som personer med
nedsatt funksjonsevne, eldre eller menn, er utelatt. Planen representerer
en betydelig budsjettforpliktelse. Det er satt av over en halv milliard
kroner med friske midler i 2017, og regjeringen har forpliktet seg
til å trappe opp den innsatsen framover i planperioden.
Vi er alle sammen enige om at verken
barn eller voksne skal utsettes for vold. Vi politikere, om det
er i kommune, regjering eller denne sal, har en viktig jobb for
å sikre dette arbeidet. Vi kan gjøre en forskjell for dem som er
utsatt for vold, og forhindre at vold skjer. Vold har høye kostnader for
samfunnet som helhet og for dem som blir rammet. Det koster i form
av økt behov for hjelpetjenester, politietterforskning og sykefravær,
men først og fremst er det en stor kostnad for den som blir utsatt.
Vi vet at mange av dem sliter med traumer og psykiske lidelser,
nedsatt arbeidsevne og ødelagte barndomsår.
Med samarbeidspartiene har vi i
denne regjeringsperioden løftet dette feltet betraktelig. Det har
vært en økt satsing på barnehus og medisinske undersøkelser. Den
nye straffeloven er iverksatt, og strafferammen for grov mishandling
i nære relasjoner er økt fra 6 til 15 år. Vi etablerer nå offeromsorgskontor
i alle politidistrikt, og vi skal øke bruken av omvendt voldsalarm.
For første gang har vi fått på
plass et kurs- og mestringssenter for voldutsatte barn, som er utrolig
viktig. Vi har hatt en historisk satsing på både familievernet,
helsestasjoner og skolehelsetjenesten. De som har fulgt med litt i
denne debatten, har fått med seg at det viktigste vi kan gjøre,
er å satse på forebygging. Helsestasjonene har i denne perioden
fått en satsing på over en milliard. Det er en historisk satsing
på familievernet, som har spisskompetanse på vold. Dette er forebygging
for å hjelpe barn og utsatte familier.
Jeg skal ikke underslå at dette
er et utfordrende felt, men det er et felt der vi fortsatt må være
ambisiøse. Komitéinnstillingen drar oss i rett retning, for vårt
hovedmål må være å forhindre at vold og overgrep skjer. Tidlig innsats er
som sagt avgjørende. Jeg er opptatt av at foreldre skal få støtte
og veiledning slik at de kan styrke samspillet med barna og gi dem
en trygg oppvekst. Det er god forebygging. Men jeg er bekymret for
den volden som barn blir utsatt for på nettet. Vi har sett flere
stygge overgrepssaker nå i det siste, og det er store mørketall.
Det som er viktig, er at politiet jobber svært bevisst med de sakene.
Hver dag blir vi minnet om at altfor
mange barn, unge og voksne opplever og lever med vold. Vi har nå
for første gang fått en forpliktende opptrappingsplan mot vold og overgrep,
og den forplikter oss alle. Vi skal styrke forebyggingen, og vi
skal samarbeide mer på tvers av både etater, departementer og tjenester
ute i kommunene. Vi skal øke kunnskapen blant dem som er i kontakt
med barn og unge hver dag. De som er utsatt, skal få hjelp, og de
som utfører volden, skal få sin straff, men først og fremst skal vi
ikke glemme at vi alle har et ansvar for å stille de viktige og
rette spørsmålene, slik at barn som trenger trygge voksne, blir
sett og får hjelp. Som den voldsutsatte elleveåringen sa til meg
da jeg traff ham: Dere må snakke om det.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Lene Vågslid (A) [19:57:22 ] : Det blir sagt av statsråden
og fleire at dette er ein heilskapleg plan, ein forpliktande plan.
Representanten Ebbesen seier det er viktig at me tek med oss heile
bildet. Planen skal jo vere for å redusere vald i nære relasjonar.
Korleis kan det då ha seg at regjeringa i planen beskriv vald mot
eldre som eit problem, utan å ha eit einaste tiltak?
Statsråd Solveig Horne [19:57:49 ] : Dette er en opptrappingsplan
mot vold i nære relasjoner med særlig fokus på det som handler om
barn, og er en bestilling fra Stortinget. Men det betyr ikke at
vold mot eldre, mot funksjonshemmede, mot utviklingshemmede eller
mot menn ikke er viktig i dette arbeidet – det er også flere tiltak
som går på den gruppen.
Hvis dette var så viktig for Arbeiderpartiet,
hvor er da forslaget fra Arbeiderpartiet om å styrke opptrappingsplanen
på dette feltet?
Lene Vågslid (A) [19:58:22 ] : Regjeringa fekk ei bestilling
frå Stortinget om å lage ein heilskapleg opptrappingsplan. Det har
dei ikkje klart.
Det blir sagt av statsråden, og
også frå Kristeleg Folkeparti, at dette er eit milliardløft for
barn. Det kunne eg lese på Facebook-sida til Kristeleg Folkeparti
her om dagen. Horne snakkar om ein halv milliard, i planen står
det 176 mill. kr – av dei er nokre tiltak retta mot barn og vald i
nære relasjonar, nokre retta mot mobbing, nokre retta mot frie inntekter
til kommunane, osv. På kva måte og kvar kan eg lese om den halve
milliarden – eller det milliardløftet, om ein vil – som Kristeleg
Folkeparti snakkar om?
Statsråd Solveig Horne [19:59:06 ] : Det kan man lese om i
budsjettforliket. Der har det kommet en halv milliard i tillegg
til de 176 mill. kr som regjeringen har lagt inn i sitt budsjett.
Dette kommer altså i tillegg til den historiske satsingen mellom
de borgerlige partiene de siste fire årene – når det gjelder både
familievernet, helsestasjoner og skolehelsetjeneste, som vi vet
er viktig for å forebygge vold i nære relasjoner.
Jeg husker ikke akkurat sidetallet,
men det står veldig tydelig og klart at regjeringen i de neste budsjettene
forplikter seg til å styrke dette området.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [20:00:01 ] : Først vil jeg takke
statsråden for et godt innlegg. Jeg er helt enig i at det er en
helhetlig tilnærming, og – som jeg sa i mitt innlegg – når jeg var
så kritisk som jeg var i starten, var det verken til tiltak i planen
eller til planen i seg selv, bortsett fra det økonomisk forpliktende.
Men jeg er enig med representanten
fra Arbeiderpartiet, som peker på at det var noe annet Stortinget
bestilte. Som jeg sa i mitt innlegg: Det som gjorde at Kristelig
Folkeparti var så offensive og gikk videre, var at vi fikk veldig
forpliktende merknader, som viser både at det skal være friske,
målrettede midler, og at en skal tallfeste beløp for hele planperioden.
Merknadene var også veldig tydelige på – som for så vidt lå i planen
fra før – at det skulle rapporteres i de årlige statsbudsjettene
om status, det skulle utarbeides en rapport, og ikke minst komme
en forpliktelse i statsbudsjettet for 2018.
Men dette er jo for så vidt en
«avtale» eller en forpliktelse, som Stortinget også sa for halvannet
år siden. Kan statsråden love meg her og nå – og avvise kritikken
fra Arbeiderpartiet – at når budsjettet kommer til høsten, har hun,
justisministeren og helseministeren fått så viktige vedtak at de
får fulgt det opp?
Statsråd Solveig Horne [20:01:11 ] : Jeg tror nok representanten
er fullt klar over at budsjettprosesser kan ikke jeg stå her i Stortinget
og si noe om i dag. Regjeringen er godt i gang med budsjettet for
2018.
Men jeg er også veldig glad for
det løftet som Kristelig Folkeparti klarte å få til i budsjettforhandlingene
med regjeringspartiene nå i høst. Dette er et viktig område for alle
de fire borgerlige partiene. Det har vi vist gjennom satsingen på
helsestasjoner, satsingen på familievern og også det arbeidet som
går på helse, på barnehusene og på politiet. Så jeg har lyst til
å rose Kristelig Folkeparti for det grundige arbeidet de har gjort.
De vedtakene Stortinget gjør i
dag, forplikter regjeringen til å følge det opp videre i den planperioden.
Det står jeg inne for, og jeg skal gjøre mitt for at vi skal følge
opp stortingsvedtakene.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [20:02:00 ] : Det er jeg veldig
glad for. Som jeg sa i mitt innlegg, kan jeg iallfall love at Kristelig
Folkeparti, enten fra regjering eller fra Stortinget, kommer til
å bruke høsten på å sikre at det beløpet som en påpeker skal settes
av for planperioden, skal bli størst mulig, og at satsingen blir
så offensiv som mulig.
Jeg vil gjerne hoppe til et av
forslagene som Kristelig Folkeparti har alene. Jeg vil også bare
presisere at vi hadde mange forslag som jeg er glad for at vi har
bakt inn i merknader, som jeg forventer at regjeringa også følger opp.
Men et av forslagene som vi ikke oppnådde enighet med regjeringspartiene
om, går på behandlingen og oppfølgingen av unge eller barn som begår
overgrep, unge krenkere. Vi hadde et eget representantforslag om
det temaet for et år siden. Da var vi enige med regjeringa om at dette
skulle vi ta i opptrappingsplanen. Allikevel velger regjeringa ikke
å gå videre med behandlingstilbud for unge krenkere, selv om vi
vet at det er ekstremt viktig for å forebygge, både for det enkelte
mennesket, som ikke blir overgriper igjen, og også for å beskytte
andre barn. Hvorfor vil ikke regjeringa gå videre med behandlingstilbud
eller egne institusjoner for denne gruppen?
Statsråd Solveig Horne [20:03:07 ] : Det er nevnt i opptrappingsplanen,
også unge overgripere, for vi vet at det er en gruppe som det er
viktig også får hjelp. Vi har hatt en utredning for å se på hvilke
tilbud disse unge overgriperne har i dag, og vi ser at vi ikke har
et godt nok tilbud til dem.
Nå har helseregionene også fått
i oppdrag av oss å se på hvordan vi kan styrke dette arbeidet. Jeg
kan forsikre representanten om at dette også er en gruppe som regjeringen
tar på alvor, og som vi nå jobber med å følge opp. For vi vet at
hvis vi klarer å gi hjelp til de unge overgriperne så tidlig som
mulig, kan vi også forhindre nye overgrep, og vi vet at mange av
dem som blir utsatt for overgrep, også blir overgripere i voksen
alder.
Ketil Kjenseth (V) [20:04:05 ] : Som medlemmer av helse- og
omsorgskomiteen diskuterer vi stadig vekk sosialpediatri, altså
legenes spesialutdanning til å etterforske overgrep mot barn. Det
er en utfordring at alle vil ha det, men ingen vil betale for det.
Barnejussen ligger formelt under Barne- og familiedepartementet,
mens legene ofte jobber i et sykehus. På Grefsenkollen i går var
det en sosialpediater som hadde et innlegg, og det er ikke tvil
om at det er en ny generasjon leger som har stor entusiasme for jobben
sin, men som også må bruke en del av sin idealisme og fritid til
å utvikle faget. Det trengs flere, og det trengs å settes mer i
system. Det er viktig for å få ned tida det tar å etterforske, og
det er viktig at det gjøres så raskt som mulig etter overgrep. Spørsmålet
mitt er om statsråden vil følge opp både finansiering fra sitt departement og
den viktige utdanningen.
Statsråd Solveig Horne [20:05:11 ] : Dette er et viktig område
også for regjeringen. Helseministeren, som har ansvar for dette,
tar dette på alvor, og han har i sine styringsdokumenter gitt klar
beskjed til de regionale helseforetakene om at de legene skal på
plass. Det er også viktig at vi får utdannet nok leger med spesialkompetanse
på dette feltet. Det er et område som de regionale helseforetakene
jobber med, og de skal levere en plan i løpet av mai til helseministeren,
slik at vi får en god oversikt over dette.
Karin Andersen (SV) [20:05:57 ] : Utgangspunktet for den saken
vi behandler i dag, er at et enstemmig storting vedtok at man skal
ha en forpliktende, helhetlig opptrappingsplan, og det skal være
finansiering og økte øremerkede midler. Så fikk vi en plan som ikke
inneholdt det, og i dag kommer det til å bli flertall for en hel
rekke andre, helt konkrete forslag. Da er mitt spørsmål til statsråden: Vil
statsråden følge opp de forslagene som i dag blir vedtatt, på en
bedre måte enn det forslaget som ble vedtatt, som er grunnlaget
for denne saken, og hvor det er reist berettiget kritikk fra Stortinget
mot statsråden?
Statsråd Solveig Horne [20:06:43 ] : La meg først få understreke
at regjeringen har fulgt opp vedtaket i Stortinget om å lage en
opptrappingsplan mot vold i nære relasjoner med særlig henblikk
på barn. Det som har vært kritikken, er at den har vært for lite
forpliktende, og det har vært for lite ressurser. Men utfordringene,
tiltakene og hvordan de må styrkes, ligger i denne planen. Så vet
representanten veldig godt at det er et budsjettarbeid. Regjeringen
la fram en sum for 2017 som ble styrket på grunn av samarbeidet
i Stortinget, og det er jeg veldig glad for at kom på plass.
Regjeringen har forpliktet seg
til å følge opp dette viktige området, og jeg kan forsikre representanten
om at vedtak som blir gjort i denne salen, følger regjeringen opp.
Presidenten: Replikkordskiftet
er over.
De talere som heretter får ordet,
har en taletid på inntil 3 minutter.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [20:07:53 ] : Jeg har ikke behov
for å forsvare hvorfor Kristelig Folkeparti er med på innstillinga,
på det som foreligger fra flertallet nå, og ikke har valgt å sende
den tilbake. Der synes jeg innstillinga taler for seg selv.
Men jeg vil understreke – for å
svare Arbeiderpartiet – at ja, det var noe annet Stortinget ba om,
men gjennom arbeidet i komiteen mener jeg vi er veldig nær det Stortinget ba
om. Men vi mangler det økonomisk forpliktende, som vi er enige om
skal komme til høsten. Det betyr at i budsjettet for 2018 vil det
komme leveranser fra regjeringa. Derfor erkjenner jeg, som jeg også
sa i mitt innlegg: Vi er ikke 100 pst. i mål. Det vil vi aldri være
på feltet, men heller ikke når det gjelder bare å oppfylle det økonomiske.
Men til det som jeg synes har vært
kjedelig i denne prosessen: Vi som justiskomité, som har jobbet
så mye med problematikken – og det er et tverrpolitisk engasjement
– er absolutt kompetente til å fremme de forslagene og tiltakene
som er nødvendige. I innstillinga i dag ligger det 33 forslag til
romertallsvedtak. I hvor mange saker er det en har 33 romertallsvedtak?
I tillegg ligger det flere mindretallsforslag fra Kristelig Folkeparti
– det er kommet forslag fra Venstre, det er kommet forslag fra SV.
I utgangspunktet hadde Kristelig Folkeparti enda flere forslag til vedtak
som vi gjerne skulle fått igjennom. Mye er kommet i merknads form
– men dersom Arbeiderpartiet og Senterpartiet hadde gått inn i forslagene
og behandlet dem, hadde vi kanskje hatt flertall for mer. Slik jeg
kjenner mine kollegaer fra Høyre og Fremskrittspartiet, er de opptatt
av å gjennomføre god politikk. Hvis Arbeiderpartiet har gode forslag
– som de innimellom har – lytter vi selvsagt til dem og tar det
med. Dette er et tverrpolisk engasjement, som kunne endt i en innstilling
som ville vært enda bedre enn den er i dag.
Dette er et felt som er så alvorlig
og så viktig at jeg mener en burde gått inn i prosessen på en annen
måte. Da tror jeg det også hadde blitt bedre vedtak i dag. Derfor
vil jeg gi honnør til Karin Andersen og SV, som har valgt en annen
tilnærming – gått inn i det, kommet med forslag.
Jeg vil også takke representanten
Kjenseth, fra Venstre, for å løfte helsebiten, for det er noe av
det viktigste. Barneombudet skrev i går at helseministeren burde
vært barneminister, ikke for å bytte post, men fordi hans felt er
så viktig for å forebygge. La meg ta et eksempel fra det som ligger
som forslag fra Kristelig Folkeparti – jeg kan ta nr. 4, som går
på sosialpediatere, som er så viktig. Det kan vi vedta i dag. Vi
kan vedta at hver barneavdeling skal ha minst én lege med spesialkompetanse
på barn utsatt for vold, altså sosialpediatri, dersom Arbeiderpartiet
velger å gi det flertall. Det er mange andre forslag som ligger
her, som kunne blitt vedtatt, og det er det jeg ønsker å utfordre Arbeiderpartiet
på: Nå har vi muligheten til å komme enda lenger. Kan vi ikke gripe
den muligheten, slik at vi får best mulig resultat?
Lene Vågslid (A) [20:11:04 ] : Ja, men gode president, og kjære
kollega Ropstad: Arbeiderpartiet har føreslege mykje mange gonger
i denne salen, som har blitt vedteke – og det er jammen meg reprodusert
i denne saka. La meg gje eit par eksempel: For over to år sidan
vedtok Stortinget at regjeringa skulle evaluere besøksforbodet.
Der har eg fått svar på at ein har kome i gang med tanken om bestillinga
på å setje det i gang. Og så ligg det som eit tiltak her i dag –
som om det var noko nytt. Det ligg tiltak i planen her i dag, som
representanten frå SV òg viser til, om å auke bruken med omvendt
valdsalarm. Det er bra, men det har Arbeiderpartiet føreslege iallfall
to gonger tidlegare i denne stortingsperioden, og det er vedteke
i denne salen, og det skjer ikkje noko.
Så eg beklagar, men eg har ikkje
så veldig stor tru på gjennomslagskrafta til dagens regjering som
representanten frå Kristeleg Folkeparti har. Difor trur eg at det
hadde vore viktigare at regjeringa sjølv hadde klart å levere det dei
skulle til Stortinget, enn at me skal sitje i Stortinget og flikke
på forslag som kan bli vedtekne, som ikkje blir følgde opp.
Det blir sagt at det finst 500
friske millionar! Eg har lese budsjettforlik og avtalar eg, så eg
vil gjerne få forklart herifrå kvar dei 500 friske millionane ligg, for eg
ser 176. Ja, det kan godt hende det fortonar seg som rundt 500 når ein
slår saman det som låg der frå før, og det som ligg i drift i dei
ulike departementa, men vi ser òg at i proposisjonen i dag er 35
mill. til førebygging av mobbing mot barn teke inn som eit tiltak
mot vald i nære relasjonar. Så eg er ikkje imponert, og meiner difor
at det står seg godt at me ikkje stemmer for planen i dag. For det
er planen me ikkje vil legitimere, sjølv om det er heilt rett at
her finst det mange gode tiltak.
Når me har ein sak i Stortinget
med 33 romartal, som Ropstad seier, då veit me at Kristeleg Folkeparti
har vore med i saka, for ære vere Kristeleg Folkeparti for deira
engasjement når det gjeld vald mot barn og vald i nære relasjonar.
Òg ære vere statsråd Horne, for eg skjønar kvifor det er mest fokus
på vald mot barn i saka og ikkje så mykje på utviklingshemma, eldre
og andre. Det er fordi statsråd Horne er den i regjeringa som er
best på dette. Men me har jo etterlyst ein heilskapleg og samla
innsats frå denne Høgre–Framstegsparti-regjeringa i heile stortingsperioden, og
det ser me at dei ikkje greier. Det er ikkje godt nok.
Ulf Leirstein (FrP) [20:14:02 ] : I motsetning til foregående
taler mener jeg at regjeringen har jobbet godt med planen og lagt
fram en bra plan, og jeg mener at justiskomiteen har jobbet godt
med saken. Jeg mener vi har landet på en god konklusjon med en rekke
forslag, inkludert alt det som allerede ligger inne i planen – uten
tvil mye, mye bra. Derfor har jeg også lyst til å gi ros til Kristelig
Folkepartis representant i justiskomiteen, Kjell Ingolf Ropstad, som
har kommet med mange gode forslag, som vi har hatt lyst til å støtte,
og som vi støtter i dag, som er en del av den innstillingen som
justiskomiteens flertall legger fram.
Jeg har også lyst til å gi skryt
til stortingsrepresentant Margunn Ebbesen, som har vært ansvarlig
fra regjeringspartienes side i komiteen, og som har jobbet veldig
godt med dette. Jeg synes vi av og til må kunne gi hverandre klapp
på skulderen, også fra denne talerstolen, og ikke bare komme med
kritikk, som mange ofte gjør.
Så til Arbeiderpartiet: Før i dag
fikk vi det dårligst begrunnede mistillitsforslaget på mange tiår,
som stortingsrepresentant Heikki Eidsvoll Holmås sa, og nå har vi
fått nok en sak med en utrolig dårlig begrunnelse, og det er stemmegivningen
til Arbeiderpartiet. Så dette er tydeligvis dagen for de dårlige
begrunnelser. Jeg føler at det som ligger i representanten Vågslids
begrunnelse for å skulle stemme imot alt, er at man må ha en utrolig
dårlig samvittighet og utrolig dårlig kreativitet når det gjelder
å komme med egen politikk.
Arbeiderpartiet har iallfall sagt
til meg – fra dag én i justiskomiteen – at dette var hovedsaken
for Arbeiderpartiet, å bekjempe vold i nære relasjoner, vold og
overgrep. Og når vi endelig får en sak, en plan, knyttet til dette,
som er veldig bra, og som er lagt fram, så velger man altså å si at
alt er galt, at alt bør sendes tilbake, og man ønsker ikke å ta
stilling til de enkelte forslagene. Det er jo rett og slett en fallitterklæring
fra et parti som påstår at dette var en av deres viktigste saker.
Jeg registrerer at også Senterpartiet har hengt seg med på ferden
og velger å gå imot alt.
Vi legger snart bak oss fire år
i justiskomiteen. Jeg synes vi har jobbet godt sammen tverrpolitisk
i mange saker, men når man endelig skulle lande denne saken, som
for mange av oss har vært utrolig viktig, temaene knyttet til å bekjempe
vold og overgrep, så feiler Arbeiderpartiet og Senterpartiet totalt
på oppløpssiden. Helt utrolig! Dette er tidenes mageplask når det
gjelder dette temaet. Og jeg synes det er trist at man på den måten
ikke gir sin «kred» til alle de gode tiltakene som nå skal følges
opp, for å hjelpe mennesker utsatt for vold og overgrep i nære relasjoner.
Presidenten: For
ordens skyld: Det var vel ikke Arbeiderpartiet som hadde mistillitsforslag,
men et annet parti, hvis presidenten husker riktig.
Aud Herbjørg Kvalvik (SV) [20:17:19 ] : Proposisjonen som ligger
til behandling – Opptrappingsplan mot vold og overgrep – omhandler
svært viktige og alvorlige tema.
Vold i nære relasjoner og vold
og overgrep mot barn er dessverre et stort samfunnsproblem. Konsekvensene
for dem som blir utsatt for vold og overgrep, er omfattende og får
store personlige og samfunnsmessige følger. Derfor er SV overrasket
når regjeringa med sitt framlegg viser at de ikke tar disse utfordringene
tilstrekkelig på alvor. Vi i SV hadde forventet at opptrappingsplanen
hadde stått i stil med den omforente erkjennelsen av sakens alvorlighetsgrad.
Nok en gang ser vi at Stortinget
må ta ansvaret som regjeringa prøver å springe fra. Stortinget vil
i dag forhåpentligvis vedta en rekke nye forslag som vil bidra til
å skape reelle endringer i livet til dem som er utsatt for vold og
overgrep. Til tross for at det langt på vei er enighet om virkelighetsbeskrivelsen,
er planen tafatt. SV innrømmer glatt at det hadde vært fristende
å være med på Arbeiderpartiet og Senterpartiets forslag om å sende
hele pakken tilbake til regjeringa. Men vi går mot slutten av sesjonen, og
saken er overmoden, og derfor ønsker vi at vi kan få gjennom de
tiltakene som tross alt finnes, og som er gode. De kan bidra i riktig
retning, som også statsråden sa.
SV mener at opptrappingsplanen
viser intensjonene, men den lider av å være for lite konkret, lite
forpliktende og uten gode svar på når og hvordan nødvendige tiltak
skal iverksettes og finansieres. Så vi ønsker en opptrappingsplan
som er styrket, og som faktisk gir redusert vold i nære relasjoner,
og som fører til at barn som er utsatt for vold og overgrep, blir
ivaretatt på en god måte. Da er det tverrfaglighet, samordning og
finansiell forpliktelse som må på plass. Jeg kan bl.a. vise til
Actis’ høringsuttalelse, hvor de kom med veldig tydelige tilbakemeldinger
om planen.
Representanten Karin Andersen tok
opp noen av de viktige forslagene som er fremmet. Dem er selvfølgelig alle
i SV enige om. Det som er viktig for oss, er at statsråden, som
har snakket om forpliktelser, nå kjenner sin besøkelsestid. Forpliktelsene
blir lite verdt hvis hun samtidig hele tiden skal ta forbehold om
en budsjettprosess der den sittende regjering ikke viser vilje til
å prioritere området sterkt nok.
Ketil Kjenseth (V) [20:20:35 ] : Med utgangspunkt i «bedre
er alltid mulig» kunne denne planen vært bedre, men vi kommer et
godt skritt videre. Så må vi også se denne planen i sammenheng med
en del andre vedtak som er gjort i løpet av de siste årene. Flertallet
har vedtatt en opptrappingsplan for rus – 2,4 mrd. kr over fem år.
Forebygging er en tredjedel av den planen. Det vil også hjelpe barn
som er pårørende. Bare i mitt fylke, Oppland, og i Hedmark er det
til sammen mer enn 4 000 barn som er pårørende til rusavhengige.
De har behov. De skal få slippe å være så pårørende, slippe å ta
så mye ansvar. Noen av dem blir også utsatt for overgrep. Opptrappingsplanen mot
vold er et bidrag.
Senest i Dagbladet i dag leser
jeg at de fire partiene er enige om et historisk løft for psykisk
helsesatsing knyttet til barn og unge. Opptrappingsplanen for rus
og psykisk helse – dette var noe de rød-grønne gjennom åtte år ikke bevilget
eller satte i gang noen opptrappingsplaner for.
I 2016 fikk vi også Norges første
ungdomshelsestrategi, og i 2015 stemte Arbeiderpartiet ikke for
å etablere det. Så hvor er egentlig Arbeiderpartiet når det gjelder
å diskutere framtid? Man vil ikke røre ved dagens kommuner, vil ikke
ha mer av det vi vet virker, med å forebygge og lære barn et språk,
bruke sertifiserte programmer, som man gjør på Sortland. Det er
som om Arbeiderpartiet har satt på en «stand by»-knapp, og det blir
jo ikke bedre da. Så jeg skjønner ikke helt hvor man vil.
Så en liten bevilgning, 7 mill. kr
årlig til Center for Cyber and Information Security på Gjøvik, 5 mill. kr
fra Justisdepartementet og 2 mill. kr fra Helsedepartementet. De bidro
til en viktig etterforskningskompetanse da overgrepssaken i Bergen
nylig ble rullet opp. Nettovergrep kan også føre til fysiske overgrep,
og voksne kan gjemme seg digitalt. Det er viktige investeringer
som vi nå gjør, også i den digitale kompetansen, og det å bringe
den digitale kompetansen ut til politi og helsevesen er viktig.
Politireformen er faktisk også et viktig bidrag til å få satt disse
utfordringene på dagsordenen, skape kompetanse og mobilitet for
å forebygge, men også for å etterforske og dermed også kunne straffe
riktigere.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [20:23:50 ] : Jeg sa at jeg skulle
gå inn på noen av tiltakene, så jeg må få gjort det. Det er noen
tiltak som jeg har ekstra forventninger til som ligger i forslagene
til romertallsvedtak, så jeg vil bare kort si litt om dem.
Når det gjelder IV, er vi veldig
tydelig på at vi ønsker tydeligere undervisning for barn for at
de skal kjenne grenser og vite hva som er lov og ikke lov. En av
de veldig tydelige tilbakemeldingene på dette feltet har vært at
barn som har vært utsatt for overgrep og vold, har tenkt at det var
helt normalt. Derfor peker vi på at man allerede i barnehagen skal
lære om kropp og om grenser for at de skal være i stand til å forstå
at dette er feil og forhåpentligvis fortere melde fra, og uansett
bli tryggere på at dette er feil og kunne få hjelp.
V og VI handler om at man skal
spørre gravide om de er utsatt for vold, og at det skal være et
hjemmebesøk. Jeg tror at det er noe av det som er viktigst for å
etablere et tillitsforhold, slik at man forhåpentligvis kan komme
inn så tidlig som mulig.
X handler om å utvikle en egen
strategi for å forebygge og bekjempe internettrelaterte overgrep,
som også representanten Kjenseth var inne på i stad. Når det gjelder
den utviklingen som en ser, er det ekstremt viktig at både politi og
skole er tydelige for å gi kompetanse til barn, trygghet hos barn,
sånn at man kan unngå at flere blir utnyttet.
XII går på en sertifiseringsordning.
Litt tabloid sagt: Man skal EU-godkjenne bilen sin hvert andre år,
hvorfor skal man ikke sikre bedre sertifisering eller godkjenning av
voksne som jobber med barn? Jeg understreker at det ikke må bli
byråkratisk, men jeg tror det kan være viktig for å løfte fokuset
på en så viktig problemstilling. Jeg mener at det her ligger mye
viktig som jeg er spent på oppfølgingen av.
Så har jeg behov for å komme inn
på kritikken fra Arbeiderpartiet igjen. Når en sier at det er regjeringa
som må levere, så sier man samtidig at man har mer tillit til Solveig Horne
og departementet enn en har til sitt eget arbeid. Jeg mener at ved
å ha denne gjennomgangen er jeg veldig stolt av mye av det Kristelig
Folkeparti sammen med Høyre og Fremskrittspartiet har levert i innstillinga.
Jeg tror, som sagt, at hvis vi hadde jobbet sammen med Arbeiderpartiet, hadde
vi fått til enda mer bra.
Når det gjelder kritikken rundt
500 mill. kr, skulle jeg gjerne hatt mer enn det. Men jeg kan vise
til at barnehusene fikk 35 mill. kr, påtalejurister og etterforskere
i politiet fikk 50 mill. kr, Kripos fikk 30 mill. kr, ATV fikk 10 mill. kr,
Stine Sofie Senteret fikk 9 mill. kr, familievernet fikk 34 mill. kr,
barnevernet fikk 15 mill. kr, helsesøster fikk 150 mill. kr, medisinske
undersøkelser på barnehusene fikk 13 mill. kr, unge overgripere
fikk 5 mill. kr., cyber fikk 7 mill. kr. Hvis man i tillegg legger
til at barnehagene – som er ekstremt viktige – og flere ansatte
fikk 172 mill. kr, så er man på nye 500 mill. kr utover de 176 mill. kr.
Så det har vært en kraftig satsing, men den må fortsette og bli
enda mer offensiv resten av perioden.
Presidenten: Representanten
Lene Vågslid har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad,
begrenset til 1 minutt.
Lene Vågslid (A) [20:27:03 ] : Me kan godt samarbeide – eg
har større tru på at me kan få til eit betre samarbeid til hausten
enn slik det ser ut no, gjeve at mange av dei forslaga me faktisk
har fått vedteke i dette Stortinget, ikkje blir følgde opp, noko
me òg har formulert i samband med oppmodingsvedtaka som me har sendt.
Det er berre å jobbe vidare med
dei gode tiltaka. Å sende planen tilbake igjen og be om ein ny plan
hadde ikkje stoppa opp tiltaka – på ingen måte. Som statsråden og
fleire seier, er det jo løyvd pengar i budsjettet, så det er på
ein måte ikkje eit problem. Det som er kritikken her, er at det ikkje
er levert ein opptrappingsplan, når Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg
Folkeparti må føreslå i Stortinget i dag at ein skal kome tilbake
til det i budsjettet for 2018. Det er eit årleg budsjettarbeid.
Det er ordinært budsjettarbeid. Kor er opptrappinga då?
Statsråd Solveig Horne [20:28:11 ] : Den kritikken som kommer
fra Arbeiderpartiet, faller på sin egen urimelighet. De laget selv
en strategi på dette området i løpet av åtte år. Den opptrappingsplanen
som regjeringen har lagt fram for Stortinget nå, bygger på den strategien
som den forrige regjeringen la fram, i tillegg til en forpliktende strategi
og det arbeidet som vi har gjort nå.
Jeg må si jeg blir overrasket når
representanten Vågslid ikke helt klarer å ha med seg kalkulatoren,
for i tillegg til de 176 mill. kr er det 35 mill. kr til Statens
Barnehus, 30 mill. kr til Kripos-seksjonen, 50 mill. kr til flere
påtalejurister, 13,2 mill. kr til medisinske undersøkelser, 150 mill. kr
til styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten, 10 mill. kr
til hjelpetilbud til unge overgripere, 2 mill. kr til incestsenter,
10 mill. kr til Alternativ til Vold, 9 mill. kr ekstra til Stine
Sofie Senteret, 25 mill. kr til kapasitetsøkning i familievernet
og 9 mill. kr til kapasitetsøkning i familievernet under de kirkelige
kontorene. Når vi summerer opp, blir det 519,2 mill. kr. Så regjeringen
leverer, i samarbeid med både Venstre og Kristelig Folkeparti, som
har vært med og styrket denne opptrappingsplanen.
Så er det slik med en plan at den
følger budsjettårene, og vi er nødt til å komme tilbake i de enkelte
budsjetter for videre styrking.
Jeg har lyst til bare kort å komme
inn på et par forslag som også Ropstad var inne på. Det er viktig
med tidlig undervisning for barn, slik at barn vet hvor grensene
går. Jeg var på Grefsenkollen i går og hørte på ordføreren i Sortland
kommune. Det er en kommune som virkelig har tatt tak i dette, og
som har opplæring av barn helt fra barnehagen av i seksualitet og
å sette grenser.
Vi vet også hvor viktig det er
å ha jordmødre og folk som jobber på helsestasjoner som tør å stille
de viktige spørsmålene. De har plikt til å stille en spørsmål om
vold når en kommer til undersøkelse når en er gravid. Men vi vet
at det er mange som kvier seg for å stille de spørsmålene. Derfor
er det viktig med undervisning, at de som skal jobbe med barn og
unge, har denne kunnskapen.
Jeg nevnte i mitt innlegg at jeg
er bekymret over den utviklingen vi ser på internett. Vi har som
foreldre ansvar for å lære barna våre gode nettvettregler og stille
spørsmål om hva det er som skjer på nett, like ofte som vi passer
på at de har hjelmen på når de er ute og sykler.
Det er viktig at politiet har ressurser
– både mennesker og verktøy – for å kunne fange overgriperne og
virkelig være forebyggende.
Svein Roald Hansen hadde
her overtatt presidentplassen.
Margunn Ebbesen (H) [20:31:15 ] : Jeg hadde ikke tenkt å ta
ordet mer i saken, men jeg synes utviklingen fikk en veldig uheldig
vinkling. Når det blir påstått at regjeringen ikke tar vold og overgrep
i nære relasjoner på alvor, ja da må jeg si at det er noen som ikke
har fått med seg hvordan vi har jobbet, spesielt i justiskomiteen,
på dette området.
Jeg har litt lyst til å referere
litt av det regjeringen faktisk har satt i gang. Én ting er alle
de gode tiltakene som ligger i planen her, og som vi gjennom prosessen
har som forslag til tilleggsvedtak. Familievernet er styrket, spesielt familievernets
arbeid mot vold. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er styrket.
Rammeplanen for lærerutdanningen er endret for å sikre at lærere
og barnehagelærere får kunnskap om vold og overgrep. Nasjonale retningslinjer for
svangerskapsomsorg, om å avdekke vold, er innført. Jeg kunne ha
ramset opp mange, mange ulike tiltak som viser nettopp dette: Regjeringen
tar dette på alvor. Regjeringspartiene har tatt dette på alvor hele
tiden, og vi har jobbet tverrpolitisk godt i justiskomiteen på dette
området.
Nei, jeg synes heller det har virket
som om Arbeiderpartiet og Senterpartiet i denne saken virkelig svikter
de svakeste. Det er de svakeste i samfunnet vi ønsker å styrke gjennom
denne planen, og det svikter Arbeiderpartiet og Senterpartiet.
Dette er et folkehelseproblem.
Derfor har det vært svært viktig at Arbeiderpartiet tar det ansvaret.
De ønsker å framstå som et ansvarlig parti. Jeg kan ikke si at måten de
opptrer på i denne saken, viser at Arbeiderpartiet er et ansvarlig
parti. Ja, det er valgår, og da har man vel behov for å kritisere
Høyre og Fremskrittspartiet mest mulig ved enhver anledning.
Det er gjort en veldig god jobb
av saksordføreren, Kjell Ingolf Ropstad, fra Kristelig Folkeparti,
i denne saken. Her kunne Arbeiderpartiet og Senterpartiet ha vært
med på å sette et godt stempel som kunne vist at også de er opptatt av
dette viktige området. Det har de ikke vist med den håndteringen
de har hatt her.
Kari Henriksen (A) [20:33:52 ] : Arbeiderpartiet stemmer mot
denne planen fordi vi har høyere ambisjoner, og fordi vi vil mer
enn det som ligger i den.
Vi har nå hørt regjeringspartiene
snakke om at denne planen er god og viser en tydelig retning. Ja,
det er en god plan, og det er det den er. Kristelig Folkeparti har
levert. Kristelig Folkeparti har jobbet i komiteen for å prøve å
forbedre en dårlig plan, som de også var enig i helt i starten, til
å bli noe bedre. Det skal Kristelig Folkeparti ha, de har gjort
en god jobb.
Denne diskusjonen og denne debatten
har bare trygget meg i min avgjørelse. Forpliktelsene i denne salen
har ikke blitt tydeligere. Tvert imot har de blitt mer ulne og dårligere.
Hele spørsmålsrunden gikk med til å få fram tydelighet fra statsråden.
Det ble spurt om konkrete bevilgninger til konkrete ting. Svaret?
Det er budsjettspørsmål, svarte statsråden, så det kan jeg ikke
si noe om. Regjeringa har ikke gjort jobben sin. Det er nevnt i
planen, sa statsråden, det skal inn i det ordinære budsjettarbeidet.
Som Arbeiderpartiet har stemt for. Alle tiltakene som statsråden
lister opp, er tiltak Arbeiderpartiet også har stemt for i budsjettene
her på Stortinget. Ligger det friske midler i de 500 mill. kr som
har kommet, spør vi om.
Hvor lite forpliktende denne planen
er, utrykkes egentlig i romertallsvedtak XXXIII. Nå fikk jeg ikke
det med meg opp hit på talerstolen, men der står det noe om at en vil
forsikre seg om at det kommer midler i statsbudsjettet for 2018.
Det betyr at fram til 2018 skal ingen tiltak på plass, før en får
budsjettvedtak på det. Veldig mange av tiltakene som ligger i denne
planen, er løpende tiltak i tjenestene i dag, tiltak som pågår,
driftsmidler til barnehus og tiltak for politiet. Det er vi for.
Det er veldig bra, og det er veldig bra at vi har fått styrkingene
på de områdene vi har fått, innenfor både etterforskning og avdekking
av vold mot barn.
Venstre kaller det smålig. Det
er første gang jeg har opplevd at det er smålig å ha større ambisjoner.
Men det har vi, og det er vi veldig komfortable med.
Når Margunn Ebbesen sier at regjeringa
har tatt sitt arbeid og jobbet godt og så viser til arbeidet i komiteen,
ja, det sier alt.
Karin Andersen (SV) [20:37:09 ] : Regjeringen har ikke gjort
noen god jobb med denne saken, men komiteen har gjort det. Derfor
kommer SV til å stemme for forslagene, fordi vi mener at det kan
forplikte oss mest, og derfor vurderer vi dette annerledes enn det
Arbeiderpartiet og Senterpartiet gjør. Vi mener at denne forpliktelsen
bør vi ta på oss sjøl, og den forpliktelsen burde alle partier ta
på seg sjøl, og gjennomføre den. Fordi regjeringen ikke har gjort
det, må Stortinget ta den jobben.
Noen trenger beskyttelse, og de
trenger det nå. Det er kanskje det aller viktigste vi må sørge for
aller først, at de som er i reell fare, både unger og andre som
utsettes for vold, faktisk får beskyttelse. Derfor må det være nok
beskyttelsestilbud i alle offentlige instanser når alarmen går. Slik
er det ikke i dag. Det skjer ikke overalt. Ikke engang politiet
har metoder som sikrer det, ennå, og det er et tungt ansvar for
regjeringen.
Flere har vært oppe og snakket
om dette med opplæring. På SVs landsmøte var dette et av hovedtemaene,
at barn og unge er nødt til å lære om seksualitet, om kropp og om
det gode, men også om det vonde, slik at man kan sette grenser,
men også ha en positiv holdning til egen kropp og egen seksualitet.
Når vi nå etter hvert skal diskutere
opplæring og snakke om det i skolesammenheng, håper jeg Stortinget
husker på hva vi har sagt i denne saken. Vi har alle sammen vært oppmerksomme
på hvor utsatte ungene våre nå er for overgrep på nett. Kanskje
noe av de aller viktigste vi kan lære ungene våre og være opptatt
av framover når det gjelder skolen, er at de får lære seg kritisk
sans og hvordan de kan bli lurt ut i ganske alvorlige ulykker på
nettet. Nettet er kjempefint, men kan også være kjempefarlig. Det
har disse Dark Room-sakene og det politiet har avslørt, vist en
liten flik av. Jeg er glødende opptatt av at unger skal lære å lese, å
skrive, å regne og alle de andre morsomme tingene, men det å lære
seg kritisk sans for å kunne ta vare på seg sjøl i en verden der
en kan bli lurt inn i feller som kan skade en alvorlig for livet,
tror jeg er noe av det viktigste vi er nødt til å være oppmerksomme
på når vi nå skal diskutere utviklingen framover, også for skole.
Jeg ber om at Stortinget husker på det når skoledebatten går.
Presidenten: Representanten
Ketil Kjenseth har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til
en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Ketil Kjenseth (V) [20:40:27 ] : Til den småligheten jeg beskylder
Arbeiderpartiet for: De kunne jo benyttet anledningen til å vise
hvilke ambisjoner de faktisk har, men det kommer ikke fram. En bare
sier at en har stemt for dette gjennom årene, men viser ikke noen
ambisjoner eller satsinger ut over det. Når Arbeiderpartiet i tillegg greier
å stemme imot en ungdomshelsestrategi – den første i Norge – viser
de jo ikke noen ambisjoner i det hele tatt.
En må kikke seg litt i speilet
og se hva det var en gjorde da en selv satt i regjering. I 2013
ble det altså ni færre helsesøstre i Norge. Det er Senterpartiet
og Arbeiderpartiet ansvarlig for. Allerede i 2014 ble det 112 flere,
og i 2015 ble det enda 135 flere. Det er fordi de fire partiene
som har flertall nå, puttet på 500 mill. kr. Det ble flere jordmødre, og
det ble flere psykologer. Vi har ikke fått tallene for 2016 ennå,
men vi har puttet på 500 mill. kr til, og da begynner vi å nærme
oss et volum.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [20:41:36 ] : Jeg skal prøve ikke
å forlenge debatten, men innlegget til representanten Henriksen
kan ikke stå uimotsagt. Når hun ikke hadde med sitatet eller muligheter
til å sitere XXXIII, så vil jeg gjerne gjøre det. Det handler ikke
om at en skal sette av midler i budsjettet for 2018. I XXXIII sies
det at i budsjettet for 2018 skal regjeringa komme med forslag til
økonomiske forpliktelser og øremerking for planperioden, som jo
varer fram til 2021.
Det er det som har vært hele temaet
når vi har diskutert det i komiteen. Det betyr at vi går inn i normale
budsjettforhandlinger – og der har statsråden helt rett – en må komme
med de årlige budsjettene, og sånn vil det være. Men vi etterlyser
ambisjoner for hele perioden fordi saken er så viktig, og fordi
vi vil løfte oss fra nivået vi er på, til et mye høyere nivå, og
derfor har det punket vært viktig for Kristelig Folkeparti. Men
som sagt: Det betyr også at vi har en jobb å gjøre til høsten, og
den er vi beredt til å gå inn i, og jeg er skuffet over at Arbeiderpartiet
ikke har vært villig til å gå mer på banen for å presse enten beløpene
opp eller tiltakene videre, som vi kunne fått flertall for.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.