Presidenten: Etter
ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå
at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe
og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at
det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Tor André Johnsen (FrP) [13:30:45 ] (ordfører for saken): Først
vil jeg takke komiteen for godt arbeid og godt samarbeid om denne
saken, eller det er kanskje bedre å si disse sakene, det er jo fv. 17/fv. 720
Dyrstad–Sprova–Malm, endrede bomtakster på sideveiene på E16 Kongsvinger–Slomarka
og økt kostnadsramme for E6 Helgeland nord vi behandler.
Fylkesvei 17 er hovedveien mellom
Steinkjer og Namsos. Sammen med fv. 720 knytter fv. 17 sammen Innherredskommunene
og kommunene på Fosen og i Namdalen.
Finansieringen er basert på fylkeskommunale
midler og bompenger. Anleggsstart blir 2017 og åpning for trafikk
i 2019. Fylkesvei 17 har dårlig standard. Tungtrafikkandelen på
strekningen er 13–16 pst. Generelt sett er det en dårlig standard
med dårlige eller ingen tilbud for syklende og gående. ÅDT-en varierer
fra 1 400 til ca. 4 100, og det er en lav ÅDT, egentlig en veldig
lav ÅDT for å kunne bompengefinansiere veien. Den årlige trafikkveksten
antas å bli rundt 1 pst. – jeg vil si at det kan virke noe lavt. Som
jeg påpekte tidligere i denne sal, viser nyere tall at trafikkveksten
faktisk øker mer når man får en trygg, sikker og ny vei å kjøre
på. Men det er gjeldende NTP som legger føringer der, og den sier
at mellom 1 og 1,6 pst. er det som skal være malen.
Det lokalpolitiske vedtaket tilsier
her at det skal være bompengefinansiering. Det har Fremskrittspartiet
stemt imot. Det skal være 50 pst. fylkeskommunale midler og 50 pst.
bompengefinansiering. Men det gledelige er at bompengerabatten for
dem som har brikke, også her dobles, fra 10 til 20 pst. En annen
ting som er viktig å påpeke, er at hvis økonomien i prosjektet blir
dårlig, kan innkrevingsperioden økes til 20 år – forlenges med 5
år, fra 15 til 20. Det kan være et klokt tiltak. Eller det kan også
være en økning i bomsatsen.
Jeg tror det er viktig å påpeke
at erfaringsmessig vil lavere markedsrente eller binding av rentenivå,
slik som også flertallet i komiteen har påpekt og ønsker, kunne
gi en lavere rente enn beregningsteknisk rente, som i dag er på 5,5 pst.,
noe som igjen kan føre til en lavere bomtakst og raskere nedbetaling,
og kanskje også generere økt trafikk, slik vi har sett på flere
veistrekninger, som bl.a. E18.
Når det gjelder E16 Kongsvinger–Slomarka,
er det nå innført halv pris i bommene på sideveiene. Det er en hyggelig
gladsak. Men når det gjelder merknaden fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet,
prøver man der å skape et inntrykk av at regjeringspartiene og representanter
fra regjeringen har bidratt til å skape forvirring om bompengeinnkrevingen
på sideveiene. Det vil jeg ta sterkt avstand fra. Jeg synes nesten
det er litt frekt å påstå det. Enten kjenner ikke Arbeiderpartiet
og Senterpartiet saken, eller så har de tydeligvis ikke satt seg
inn i hva som har foregått her. Her har regjeringen holdt på i tre
år med å prøve å få til en løsning. Det forutsetter enighet med
fylkeskommunen, og hvis fylkeskommunen ikke er enig, blir det ingen
løsning. Så her har faktisk regjeringen vært veldig tålmodig. Ministeren
har foreslått flere forskjellige løsninger: å flytte bommer, fjerne
bommer, reduserte bomtakster. Det var til slutt redusert bomtakst
– halv pris, 50 pst. reduksjon – som det endelig ble enighet om,
lokalt og med regjeringen. Så det er positivt. Halv pris – det er
en gledelig dag for bilistene. Trafikkprognosene på E16 tilsier
også lav økning – 1–1,6 pst. Det vil vi også tro er noe kunstig
lavt, så det kan bli høyere.
Når det gjelder E6 Helgeland nord
– Bolna–Korgen – har det vært en økt kostnadsramme, en økning på
i overkant av 600 mill. kr. Det er viktig at omfanget av utbyggingen
reduseres, slik at kostnadsrammene ikke overskrides. Økningen av
den statlige andelen og økningen av bompenger kommer til å bli fordelt
slik som det ligger i fordelingsnøkkelen, dvs. ca. 80 pst. statlig
andel, stor statlig andel, og ca. 20 pst. bompengeandel. Det er
viktig at det blir satt av litt ekstra midler til, som jeg sa i
stad, kostnadsøkningen nå, så man kan få dekket det. Lavere rente vil
faktisk kunne føre til at man får inn mer penger i prosjektet, basert
på at den beregningstekniske renten er høyere enn det som brukes
som markedsrente.
Svein Roald Hansen hadde
her overtatt presidentplassen.
Karianne O. Tung (A) [13:36:13 ] : Det er langt, dette landet
vi bor i. Og det bor folk overalt. Det er et resultat av en villet
politikk fordi ressursene vi lever av, finnes i havet, i skogen
og i jorda. Oppdrettslaksen begynner ofte sin ferd mot markedet
på en fylkesvei, ikke en riksvei.
Etterslepet på fylkesveiene er nå
dobbelt så stort som på riksveiene, og det er 50 pst. større sannsynlighet
for å bli drept eller hardt skadd hvis en kjører på en fylkesvei
framfor en riksvei. Det er ikke akseptabelt.
Jeg er derfor glad for, på vegne
av mine kollegaer i Nord-Trøndelag, som lenge har arbeidet for å
få utbedret og lagt om fv. 17 og fv. 720 mellom Steinkjer og Namsos inkludert
Malm, at vi endelig i dag kan få vedtatt bompengeproposisjonen,
trinn 1, i Stortinget. Nordtrønderne har ventet lenge på dette.
Jeg håper de ikke må vente like lenge på å få vedtatt trinn 2.
Mange av de ressursene Norge trenger,
finnes i nettopp denne regionen, og det har vært problematisk at
dagens fv. 17 mellom Dyrstad og Sprova har dårlig standard. Veien
er smal med mange avkjørsler, og den er svingete og uoversiktlig.
Dette skaper ulemper for tungtrafikken, og det skaper delvis trafikkfarlige
situasjoner, spesielt for gående og syklende. På de strekningene
som nå skal utbedres og legges om, er det fra 2005 til 2015 registrert
totalt 40 ulykker med personskade, hvorav dessverre 3 dødsulykker.
Situasjonen for fv. 17 og fv. 720
har derfor lenge vært prekær. Og i februar i år uttalte til og med
stortingsrepresentant Elin Rodum Agdestein fra Høyre i Nord-Trøndelag
med lettelse og stor glede at endelig, nå kommer bompengeproposisjonen
for fv. 17 og fv. 720. Arbeiderpartiet ønsker ikke å bidra til mer
trenering enn det som har vært i saken. Etter vedtaket i dag kan
spaden for prosjektet settes i jorda i år, slik at veien står ferdig
i 2019.
Prosjektet E16 Kongsvinger–Slomarka
i Hedmark ble åpnet for trafikk allerede høsten 2014, og prosjektet
er delvis finansiert med bompenger. Arbeiderpartiet tar i dag til orientering
den diskusjonen som i ettertid av trafikkåpningen har vært mellom
lokale myndigheter og departementet, og for så vidt også Stortinget,
når det gjelder justert innkrevingsopplegg for strekningen. Vi støtter
forslaget til det justerte innkrevingsopplegget, men vil påpeke
at det er noe uheldig at det justerte innkrevingsopplegget i lokalpressen
ble annonsert å skulle innføres fra 27. mars – uten at saken enda
hadde vært behandlet i Stortinget.
Til slutt til kostnadsøkningen på
E6 Helgeland nord. Arbeiderpartiet motsetter seg ikke den foreløpige
løsningen i den framlagte proposisjon, men vi vil samtidig understreke
det samme i dag som vi uttalte allerede i desember i forbindelse
med behandlingen av inneværende års statsbudsjett. Det er viktig
at opprinnelig omfang og framdrift på utbyggingen opprettholdes,
og at regjeringen må jobbe videre med å finne en omforent løsning
med lokale myndigheter før man endelig tar stilling til omfanget
av utbyggingen og kostnadsrammen i prosjektet. Dette må selvfølgelig
gjøres tidsnok til at man kan gjøre nødvendige reforhandlinger med
entreprenør i henhold til kontrakt.
Hvis regjeringen velger å gå inn
for å redusere prosjektet vesentlig, er ikke det akkurat i tråd
med lovnader fra Fremskrittspartiet og Høyre om mer helhetlig og
sammenhengende utbygging – spesielt med tanke på at det nå er utstyr
og personell tilgjengelig. Siste frist for å få dette avklart i
henhold til kontrakt er september 2017, tilfeldigvis akkurat samtidig
som en annen viktig kontrakt skal avklares – nemlig velgerkontrakten
mellom innbyggerne og de politiske partiene.
Helge Orten (H) [13:40:23 ] : Saksordføreren har på en god
måte redegjort for de forskjellige prosjektene som inngår i denne
proposisjonen, så jeg skal knytte noen kommentarer til de enkelte.
Fylkesvei 17 er hovedveien mellom
Steinkjer og Namsos. Sammen med fv. 720 knytter fv. 17 sammen Innherredskommunene
og kommunene på Fosen og i Namdalen og er viktig både for verdiskaping
og utvikling. Standarden på fylkesveien er ikke tilfredsstillende,
og etter initiativ fra lokale myndigheter er det laget et forslag
til en etappevis utbedring av disse to fylkesveiene.
Finansiering av trinn 1 er basert
på fylkeskommunale midler og bompenger, der bompengeandelen utgjør 50 pst.,
i tråd med lokalpolitiske vedtak. Det blir lagt opp til anleggsstart
i 2017, med åpning for trafikk i 2019. Dette er en vei som har relativt
høy andel tungtrafikk, og det mangler tilbud for både gående og
syklende. Slik sett er dette et godt prosjekt både for framkommeligheten
og for trafikksikkerheten.
Også i dette prosjektet er det rimelig
å anta at markedsrenten vil kunne bli lavere enn den beregningstekniske renten.
Det gir en mulighet for å redusere takstene om det er lokal interesse
for det, eller prosjektet kan bli betalt ned raskere enn forutsatt.
Det er også lagt opp til et passeringstak i takstgruppe 1, som er
særlig viktig for dem som bruker veien mest.
Prosjektet E16 Kongsvinger–Slomarka
i Hedmark er tidligere behandlet i Prop. 104 S for 2010–2011 og
i Prop. 32 S for 2014–2015. Jeg er godt fornøyd med at man nå er
kommet fram til en løsning der bomtakstene på sideveiene blir halvert.
I utgangspunktet er det grunn til å være forsiktig med bom på sidevei
av hensyn til lokaltrafikken, samtidig som det må gjøres konkrete
vurderinger i hvert enkelt tilfelle. Det er gjort her, og man er
kommet fram til en løsning med halv takst. Det er også gledelig
at unntaksordningen for dem som bor på Galterud og Fulu, blir videreført.
Når det gjelder prosjektet E6 Helgeland
nord, viser det seg at kostnaden blir høyere enn først antatt. Prognosen
for sluttkostnaden er nå økt til 2,4 mrd. 2017-kroner. Sammenlignet
med opprinnelig kostnadsramme er dette en økning på nærmere en halv
milliard kroner. På lik linje med for tilsvarende prosjekt, og for
så vidt i tråd med Stortingets vedtak, er det forutsatt at kostnadsrammen
skal overholdes, og at overskridelser skal dekkes inn med reduksjoner
i det samlede utbyggingsprosjektet. Vurderinger viser at det er
mulig å refinansiere kostnadsøkningen knyttet til utbedring av delstrekningen
Raudfjellfors–Krokstrand uten å øke de statlige bevilgningene, men
ved å benytte det handlingsrommet lavere lånerente gir. Det er positivt
og gjør at dette prosjektet kan gjennomføres som planlagt.
For å tilpasse totalprosjektet til
kostnadsoverskridelser, slik vi ser i dette prosjektet, foreligger
det en opsjon på å avbestille arbeidet på delstrekningene Krokstrand
sentrum og Krokstrand–Bolna. Fristen for å ta i bruk opsjonen og eventuelt
avbestille arbeidet på disse delstrekningene går ut i september
2017. Regjeringa anbefaler at vi avventer behandlingen av Nasjonal
transportplan nå i vår før det blir tatt stilling til om opsjonen
skal benyttes. Det er etter vår oppfatning en god strategi og gir
Stortinget en mulighet til å se dette i en helhetlig sammenheng,
noe det også er tid til.
Hans Fredrik Grøvan (KrF) [13:44:00 ] : Som saksordføreren
har gjort rede for, handler denne saken om fv. 17 og fv. 720 i Steinkjer
og Verran kommuner i Nord-Trøndelag. Dette er to veier som binder
sammen Innherredskommunene og kommunene på Fosen og i Namdalen. Dette
er viktige veier for utvikling og verdiskaping i regionen.
Ny og utbedret vei på fv. 17 og
fv. 720 Dyrstad–Sprova–Malm vil gi bedre og mer effektiv framkommelighet.
Reisetiden langs fv. 17 reduseres med flere minutter, mens reisetiden
mellom Asp og Malm reduseres med opptil åtte minutter, faktisk hele
40 pst. redusert reisetid på denne strekningen.
Men vel så viktig som redusert reisetid
er at vi nå får langt bedre trafikksikkerhet. Med dette får vi en
langt tryggere vei, og i tillegg blir miljøet langs dagens vei bedre.
Ny fv. 17 på sørsiden av Hjellbotn vil avlaste Vellamelen sentrum
for mye tungtrafikk. Det er dårlig standard på dagens vei. På strekningen
Dyrstad–Østvik er veien smal med mange avkjørsler, og på nordsiden
av Hjellbotn er veien svingete og uoversiktlig. Dette er trafikkfarlig,
og dessverre har det vært altfor mange ulykker, også med tragisk
utfall. Trafikksikkerhet må alltid ha høy prioritet, og ny vei er
derfor viktig å få på plass, sånn at både privatbilistene og tungtransporten
kan få en tryggere reisehverdag.
Kristelig Folkeparti støtter prosjektet,
og det gjelder også det øvrige som det gjøres rede for i proposisjonen, knyttet
til justert innkrevingsopplegg for E16 i Hedmark og E6 Helgeland.
Jeg viser ellers til saksordførerens gode gjennomgang.
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [13:46:14 ] : Jeg er glad for at
Stortinget nå gir sin tilslutning til en rekke ulike veisaker, både
veiprosjekter der en skal bygge nytt, veiprosjekter som er under
utarbeidelse, og reduksjon av bompengebelastningen for bilister
enkelte steder.
Når det gjelder utbygging av fv. 17/fv. 720
Dyrstad–Sprova–Malm, er det en strekning der det er behov for utbedring.
Etter initiativ fra lokale myndigheter er det utarbeidet forslag
til utbedring av fylkesveien mellom Steinkjer og Namsos og omlegging
av fylkesveien i ny trasé fra krysset med fv. 17 til Malm i Verran
kommune. Det er lagt opp til etappevis utbygging med utbedring og
ombygging av fv. 17 på strekningen Dyrstad–Sprova–Malm og omlegging
av fv. 720 til Malm i første trinn. Trinn 2 vil bli omfattet av
tiltak på fv. 17 videre nordover fra Sprova til Namsos. Denne proposisjonen
gjelder altså trinn 1. Finansieringen er basert på ønsket en har
hatt lokalt om 50–50 femti-fordeling mellom fylkeskommunale midler
og bompenger. Det legges opp til byggestart nå i 2017 med åpning for
trafikk i 2019.
Vi har merket oss merknader fra
en del av partiene, som påpeker at bompengebelastningen her kan
oppfattes som urimelig for enkelte. Vi legger også merke til at
en peker på at reell lånerente bør legges til grunn, slik at bompengebelastningen
blir så liten som mulig. Partiene kan være uenige om måten vei finansieres
på, men jeg tror alle her er enige om at når vei først bygges, er
det et gode for lokalsamfunnet.
Nettopp det å prøve å redusere belastningen
med hensyn til bompenger er noe av det som ble tatt opp i prosjektet
på E16 som åpnet høsten 2014. Der har regjeringen allerede gjort
noen justeringer, som gjør at folk som bor på Galterud og Fulu har
fått en unntaksbestemmelse. Nå går en videre og halverer prisen
på bomstasjonene som er på sideveiene her. Det er også en del av
det å sørge for at når folk først kjører på ny vei, vil aksepten
– selv om en er imot bompenger – være større der, mens aksepten
vil være veldig liten for å betale bompenger på eksisterende veier. Vi
gjør dette i en prøveperiode på ett år sammen med de lokale myndigheter
for å se hvordan det utvikler seg, og for å ivareta flest mulige
hensyn. Så vil vi sette oss ned og gjøre en evaluering. Målet er
selvsagt å kunne ha den ordningen videre.
Jeg registrerer at Arbeiderpartiet
og Senterpartiet synes dette er uryddig og skaper forvirring rundt
bompenger på sideveier. Det forundrer meg ikke all den tid Arbeiderpartiet
og Senterpartiet har hatt som vane bare å innføre bompenger uten
noen som helst omsorg for dem som kjører på veiene. At det å få
en rabatt i en bomstasjon kan oppleves som forvirrende for Arbeiderpartiet,
forundrer meg ikke. Jeg synes allikevel at det er noe som er bra,
og vi vil helst prøve å gjøre mer av det. Så registrerer jeg at
Arbeiderpartiet og Senterpartiet som regel pleier å protestere på
dette. Det skal ikke stoppe regjeringen fra å gjøre bompengene mindre
belastende for innbyggerne.
Den tredje saken er prosjektet E6 Helgeland
nord, et veldig viktig veiprosjekt. Etter å ha kjørt hele strekningen sommeren
2014 er det ikke tvil om at strekningen trenger utbedring. Jeg er
også veldig glad for – etter å ha diskutert dette i mange, mange
år under ulike regjeringer – at disse veistrekningene faktisk blir
utbedret. Både for strekningen på Helgeland nord og Helgeland sør
kommer det penger til i 2017. Veiprosjektene er allerede under bygging.
Det skal bare i 2017 brukes nesten 1 mrd. kr på denne strekningen. Jeg
har registrert at lokale arbeiderpartipolitikere mener at regionen
er glemt. Da tenker jeg det er greit å minne om at den milliarden
som kommer bare i 2017, er mer enn det som kom i nesten åtte rød-grønne
år før det. Det viser at regionen i høyeste grad er husket. Det
som er utfordringen, er at det er en kostnadsøkning i prosjektet
på nesten en halv milliard kroner. Det er penger vi må håndtere.
Derfor jobber regjeringen, og vi skal jobbe videre med forslaget fra
Arbeiderpartiet – et unødvendig forslag all den tid regjeringen
allerede er på ballen. Men vi må jobbe videre for å se på hvordan
vi kan få kostnadsoverskridelser ned, hvordan vi sammen med entreprenører,
lokale myndigheter og vegvesen kan finne løsninger som gjør at en
kan få fullført veien best mulig innenfor de kostnadsrammene Stortinget
har gitt oss. Nå har vi funnet en løsning som gjør at en parsell
til garantert inkluderes i prosjektet. Så jobber vi videre med de
to siste, men vi må som sagt forholde oss til de vedtak som Stortinget
fatter.
Alt i alt betyr dette bedre vei
i mange deler av landet, og det kommer i tillegg til de over 60
veiprosjektene som allerede er under arbeid. Det betyr at om en
reiser på norgesferie i sommer, vil en kunne glede seg over gravemaskiner
og folk i gule vester mange steder.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Eirik Sivertsen (A) [13:51:32 ] : La meg starte med å bemerke
at hvis statsråden var så bekymret for at det var for mye bompenger,
kunne han bare la være å legge fram bompengeproposisjoner i Stortinget
– hvis han mener det er feil politikk.
La meg snakke om E6 Helgeland nord,
der en samlet komité har gitt uttrykk for viktigheten av å gjennomføre hele
prosjektet, og som jeg forstår at statsråden deler oppfatningen
om. Statsråden var i sitt innlegg inne på at han vil jobbe videre
med lokale og regionale myndigheter og entreprenører for å finne
en løsning på hvordan man skal få gjennomført dette prosjektet –
hele prosjektet – slik det var planlagt opprinnelig. Vi har hastverk.
Opsjonen går ut, som det ble sagt fra talerstolen her tidligere,
i september i år. Da blir mitt spørsmål: Hvordan vil statsråden
jobbe for å sikre at det ikke påløper unødvendige kostnader eller
forsinkelser, og at man kan finne en løsning sammen med lokale og
regionale myndigheter før september 2017?
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [13:52:33 ] : Jeg vil jobbe sånn
som jeg har gjort allerede, nemlig ha kontakt med lokale ordførere,
lokale myndigheter, lokalt vegvesen og entreprenørene, nettopp fordi
det er den måten en finner løsninger på. Å sørge for at embetsverket
i departementet sammen med Vegvesenet jobber med de lokale aktørene er
måten en finner disse løsningene på. Det er for meg ganske innlysende.
Vi har allerede hatt mye kontakt. Jeg har tenkt meg opp for å se
på prosjektet i løpet av denne sommeren, nettopp også for å være
til stede og diskutere om det er løsninger som en tenker kan være
aktuelle lokalt, men som det kan være strid om – uten at jeg nå
vet om det finnes noe sånt.
Det er også veldig spennende at
Arbeiderpartiet sier at hvis regjeringen er imot bompenger, er det
bare å framlegge veiprosjekter uten bompenger. Det er litt rart
da at når regjeringen har foreslått å kutte bompenger, stemmer Arbeiderpartiet
imot. Når man har foreslått å legge bompenger inn i statsbudsjettet
for å redusere bompengeandelen, stemmer Arbeiderpartiet imot. Det
hadde vært veldig interessant å høre hva Arbeiderpartiet mener av
og til – ikke bare hva slags kritikk de har mot andre partier. Er
Arbeiderpartiet for å kutte bompenger? Er det noe en vil prioritere?
Det kunne vært interessant om Arbeiderpartiet sa noe om det selv.
Eirik Sivertsen (A) [13:53:38 ] : Når det gjelder bompenger,
har statsråden valgt å framsette en lang rekke bompengeproposisjoner.
Vi må anta at det er et uttrykk for den politikken statsråden faktisk
fører. Vi har støttet de bompengeproposisjonene som er lagt fram.
Statsråden var ikke veldig tydelig
på hvilke løsninger han ser for seg for å få på plass før september
det som gjelder E6 Helgeland nord. Her foreligger det flere lokale
initiativ. Kommunestyret i Rana har behandlet saken og debattert
den. I disse dager ligger tilsvarende sak i fylkestinget i Nordland.
Spørsmålet blir: Vil statsråden lytte til de ideene og forslagene
til løsning som er framsatt lokalt, eller har statsråden andre løsninger
for å sikre at han innfrir Stortingets ønske om at hele dette prosjektet
blir utbygd?
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [13:54:29 ] : Denne regjeringen
praktiserer en politikk der vi lytter til lokale innspill. Det ville
vært rart om en ikke gjorde det. Så det er litt rart, egentlig,
å få et slikt spørsmål, for det kan jo tyde på at andre regjeringer
har hatt en annen tilnærming.
Vi kommer i alle fall til å lytte
til både lokale politikere, entreprenører, næringslivsfolk, lastebilsjåfører,
Vegvesenet, gravemaskinførere – hva det skal være – nettopp fordi de
gjerne har summen av en kompetanse som er langt mer enn det enkeltpersoner
har, og det er det vi trenger for å finne løsninger. Når jeg reiser
opp for å besøke dem, og når jeg har dem på mitt kontor, er det
nettopp for å få disse erfaringene og lete etter løsninger.
Så er det også litt rart – for å
gå tilbake til bompengene igjen – at Arbeiderpartiet nok en gang
prøver å gi inntrykk av at de mer enn gjerne er med på å kutte bompenger,
når vi vet at når Stortinget får saker fra regjeringen til behandling
som innebærer forslag om å kutte bompenger, er Arbeiderpartiet imot.
Så igjen hadde det vært interessant å høre om Arbeiderpartiet har
egne standpunkt, eller om hele stortingsperioden kun handler om
å kritisere andres standpunkt uten å mene noe selv. Vil Arbeiderpartiet
være med på å redusere bompengeandeler når prosjektene foreslås?
Karianne O. Tung (A) [13:55:40 ] : Fylkesrådet og fylkestinget
i Nord-Trøndelag har jobbet lenge for å få opprustet fv. 17 i fylket.
Allerede på nyåret i 2016 hadde daværende fylkesråd fra Høyre et
møte med undertegnede om at Stortinget måtte behandle bompengeproposisjonen for
fv.17 før sommeren 2016 for å holde framdrift i prosjektet. Nå står
vi her, i denne sal, ett år etterpå. Vi har bompengeproposisjonen
her, men det er en kjensgjerning at denne bompengeproposisjonen
har ligget uforholdsmessig lenge og ventet i departementet før Stortinget
har fått mulighet til å diskutere den. Da er egentlig mitt spørsmål
til statsråden: Hvorfor har statsråden brukt så lang tid på akkurat
denne fylkesveien?
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [13:56:23 ] : Jeg kan forsikre
om at proposisjoner ikke ligger og dveler i departementet. Det er
prosesser rundt dem som av og til er prosesser som har vært etablert
for lenge siden, under ulike regjeringer, men som handler om kvalitetssikring.
Dette prosjektet er så pass stort at en har såkalte kvalitetssikringsprosesser
rundt det, og det er ting som vi må forholde oss til. Hvis ikke
kan en være ganske sikker på at partifeller av representanten Tung
vil ta meg inn i en kontrollkomité for å spørre hvorfor vi ikke
har fulgt normal prosedyre.
Jeg er glad for at vi nå har prosjektet
her, at vi får vedtatt det, og at vi kommer i gang med bygging.
Denne regjeringen sier ikke nei til veiprosjekt. Vi har opplevd
tidligere i dag at andre regjeringskonstellasjoner er imot veiprosjekt,
men ingen trenger å være tvil om at regjeringen og borgerlig side
mener det er fornuftig å bygge mer vei.
Janne Sjelmo Nordås (Sp) [13:57:24 ] : Det er positivt at statsråden
går i dialog med både entreprenører og de berørte kommunene for
å finne løsninger for de siste prosjektene, både Krokstrand, Krokstrand–Bolna
og trafikksikkerhetstiltakene i Hemnes og Rana. Det er nødvendig hvis
vi skal få en skikkelig helhetlig utbygging. Men en forutsetning
for hele prosjektet E6 Helgeland var at man skulle bygge ut fra
Nord-Trøndelag grense til Saltfjellet, og det mangler fortsatt en
parsell som var en del av forutsetningen, og forutsetningen var
at en skulle være ferdig innen 2020 med hele strekningen. Jeg ser
at diskusjonene går ganske kraftig på Helgeland om hvorvidt det
er realistisk mulig å få til. Hvordan vil statsråden sikre at man
får en helhetlig utbygging av hele strekningen? Da spør jeg også
om den parsellen som vi ikke vet nok om nå, Brenna–Brattås–Lien,
som også ligger inne som en viktig del.
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [13:58:24 ] : Det er litt interessant
når rød-grønne politikere påpeker veiprosjekt som ikke er blitt
fullført – veiprosjekt som lå inne i forrige Nasjonal transportplan
uten at en kom i gang med dem, og nå er det plutselig krise når
dagens regjering bruker 1 mrd. kr, og det ikke er nok. Det vitner
litt om ulik standard for hva en selv har levert, og hva en forventer
at andre skal levere. Vi klarer ikke å løse alle problem på få år, men
ser en rundt på veinettet, ser en at det bygges mer nå enn noen
gang før, og det vedlikeholdes mer nå enn noen gang før. Oppsamlet
etterslep etter mange år med både rød-grønn regjering og andre regjeringer
begynner nå å bli tatt ned, for vi ser på infrastruktur som en viktig
del av samfunnets funksjoner, i byer, i tettsteder og på landsbygda
– nord, sør, øst og vest.
E6 Helgeland nord og sør får nesten
1 mrd. kr bare i 2017. Så ligger de andre strekningene inne. Nå
skal vi behandle Nasjonal transportplan i denne sal om et par måneder.
Den legges fram på onsdag, og der er det naturlig å se på helheten
i dette.
Janne Sjelmo Nordås (Sp) [13:59:29 ] : Jeg minner statsråden
om at litt av den situasjonen vi har kommet opp i, skyldes jo at
regjeringen trakk tilbake den proposisjonen som ble lagt fram i
2013, som forsinket prosjektet, og som dermed førte til at vi fikk
en litt annen situasjon på E6 Helgeland nord enn det vi kunne ha
hatt. Så er jeg glad for at statsråden antyder at vi skal lese i
NTP om Brenna–Brattås–Lien, men vil statsråden sikre at vi får en
helhetlig utbygging av hele strekningen innen 2020?
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [14:00:00 ] : Nå bygges det ut
mange, mange mil – ja, nesten titalls mil med vei på Helgeland.
Jeg tror alle som kommer til å kjøre der i sommer – fantastisk sted
å feriere – vil oppleve at det skjer mye mer nå enn det har skjedd
noen gang før. Det at rød-grønne politikere lokalt prøver å skape
negativitet rundt dette, sier vel mer om en valgkamp enn om realiteter.
Jeg registrerer også at Senterpartiet
nå er kritisk til at vi brukte litt tid høsten 2013 på å bearbeide
stortingsproposisjonen om E6 Helgeland nord. Vel, for bilistene
som kjører den strekningen, er resultatet at staten tar over 300 mill. kr
mer av regningen. Det er en bomstasjon mindre, det er lavere takster.
Vi har tidligere sett at lave bompenger ikke er noe som opptar rød-grønne
politikere, men det opptar faktisk mange bilister. Da synes jeg
det er fornuftig at vi brukte litt tid på å gjøre bomprosjektet
bedre for bilistene enn det de rød-grønne hadde valgt, og så er
det ikke det som er problemet, slik kostnadsveksten har vært. Det
er helt andre ting enn de månedene vi brukte høsten 2013.
Presidenten: Replikkordskiftet
er over.
De talere som heretter får ordet,
har en taletid på inntil 3 minutter.
Sverre Myrli (A) [14:01:23 ] : Jeg tror kanskje dette blir
litt reprise på en debatt som har vært mellom meg og Johnsen tidligere,
angående bompenger på sidevegnett. Bare for å slå det fast: Det
er ingen som ønsker bompenger på sidevegnettet hvis en kan unngå
det. Poenget mitt – og jeg tror jeg har sagt det før fra denne talerstolen
– er at det må vurderes i hvert enkelt tilfelle, og en må gå inn
og finne løsninger i hver enkelt bompengesak. Hvis en ikke har bompenger
på sidevegnettet, kan en ofte komme i en situasjon hvor trafikken
øker betydelig på sidevegnettet – kanskje gjennom boligområder og
andre områder der det ikke er ønskelig med mer trafikk.
Jeg gjentar det som jeg har sagt
før, og som jeg tror det egentlig er bred enighet om i denne salen,
at det må en se på i hvert enkelt tilfelle og finne løsninger hvor
en ivaretar dem som ikke kjører på og ikke får glede av en ny veg,
slik at de unngår å betale bompenger – så langt det er mulig, samtidig
som det heller ikke er ønskelig med mye trafikk på lokalvegnettet.
Men ingen vegprosjekter er like, og ikke noen lokalvegnett er like,
så dette må det finnes løsninger på fra sak til sak.
Jeg tror nok ikke det er å ta for
sterkt i å si at det har hersket forvirring om hva slags bompengeopplegg
det skal være på sidevegnettet til E16. Jeg tror en kan finne ganske mange
oppslag i avisa Glåmdalen og andre steder om Johnsen og lokale partifeller
av ham, som den ene dagen har sagt noe, og om representanter fra
Statens vegvesen, som har sagt noe annet. Først skulle det ikke
være bompenger på vegen i det hele tatt – det ble det. Så skulle
det ikke være bompenger på sidevegnettet i det hele tatt – det ble
det. Så ble det en diskusjon om hva slags løsninger de som ikke
brukte sidevegene i det hele tatt – de som bor i området rundt Fulu
og Knutsrud, på nordsida av Glomma, og de som bor på Galterud, på
sørsida av Glomma – skulle få. Langt om lenge fikk de en ordning
hvor de slapp å betale. Jeg vil bare si: Det var bra, det var fint
at det kom en løsning på det spørsmålet – all ros for det – noe
vi også har støttet her.
Vi støtter også det forslaget som
nå foreligger, om at det skal innføres halv bomtakst på sidevegene.
Jeg vil bare presisere det: Vi støtter det, vi synes det er en fin
og fornuftig løsning. Som samferdselsministeren også sa: Det er en
prøveordning for ett år, og hvis dette medfører at det ikke blir
veldig mye økt trafikk på sidevegnettet sammenlignet med i dag,
er det en god løsning. Men det er altså en prøveordning for ett
år, og jeg sier for andre gang: Det støtter vi, det er en fin løsning.
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [14:04:38 ] : Jeg synes det er
grunnlag for å gjøre seg noen refleksjoner også etter denne debatten.
Nå har vi altså fått kritikk for at vi bygger ut E16 mot Hønefoss
– noen av de rød-grønne mener det går for fort, mens andre mener
det går for sent. Vi får kritikk fra Arbeiderpartiet for at det
er bompenger, mens Arbeiderpartiet er imot å være med og kutte i
bompenger. I denne debatten har vi fått høre at det er kritikkverdig
at det er etterslep på fylkesveier, samtidig som en glemmer at da
en selv styrte, var det etterslep på både fylkesveier og riksveier.
Ting går faktisk i riktig retning.
Allikevel klarer en bare å se mørkt på ting. Jeg er glad i mørk
asfalt, men når en kikker mot horisonten, er det litt kjekkere når
den er blå. Det har vi også en regjering som er, og da blir verden
ofte litt bedre.
Arbeiderpartiet sier at man må se
etter løsninger fra sak til sak når det gjelder bompenger på sideveinettet.
Det er jo det denne regjeringen har gjort, det er det dette flertallet har
gjort. Det er derfor dagens flertall bevilger litt mer penger til
veiprosjekter som er allerede bygd, for å være med og se på løsninger
som kan redusere takstene.
På E16 inn mot Kongsvinger vil en
få økte statlige bevilgninger de neste årene, nettopp for å kunne
sette ned takstene, for å redusere risikoen, bl.a. ved det en nå
gjør. Det var Arbeiderpartiet imot. Arbeiderpartiet sier her at
de er for å se etter løsninger, men de er egentlig imot å implementere
dem, for de er imot å være med og finansiere dem. Da er spørsmålet:
Hvor konstruktivt er det å være i denne sal og diskutere sak etter
sak, når Arbeiderpartiet ikke klarer å ta et konkret standpunkt
når det gjelder hva de selv mener, men hele veien har ulike vikarierende
argumenter for å kritisere alle andre?
Det prosjektet vi her snakker om,
ble vedtatt under forrige regjering – med full bompengesats på sideveiene.
Vi har ikke sett at Arbeiderpartiet i denne salen har løftet en finger
for å finne løsninger – verken for innbyggerne på Galterud eller
på Fulu – for å få til reduserte takster. Så kommer Arbeiderpartiet
og sier at de er veldig fornøyd når regjeringen finner løsninger,
men at det har vært en forvirrende prosess. Vel, kanskje Arbeiderpartiets
lokalpolitikere skulle vært med og gitt en hjelpende hånd for å
finne de løsningene litt tidligere.
Det som er utfordringen når vi skal
gjøre noe med bomtakstene, er at en må få til enighet med dem som
er garantister bak bomprosjektene. Der sitter det mange lokale politikere
som ikke nødvendigvis har vært med og lett etter løsninger, men
nå har vi funnet dette. Jeg takker de lokale politikerne i Hedmark
som har vært med og sagt at dette prøver vi. Da har en vært konstruktiv,
og vi sørger for at bilistene får det litt bedre når de kjører på
disse veistrekningene. Det er jeg glad for.
Så håper jeg at Arbeiderpartiet
i framtiden vil være med og støtte forslag som kutter i bompenger,
istedenfor bare å være imot.
Tor André Johnsen (FrP) [14:07:47 ] : Det er godt å høre at
representanten Myrli fortsatt er – skal vi si – skeptisk, kritisk
og negativ til bom på sideveier, og det er bra. Det har blitt skapt
tvil om hva det skal være av bomløsning på sideveier på E16 – særlig
i media har det vært mye fram og tilbake, det har vært mye diskusjon
i media – men å påstå at det er vi fra Høyre og Fremskrittspartiet, regjeringen,
som har forårsaket den usikkerheten eller den tvilen, blir helt
feil, for vi har prøvd hele tiden å finne en god løsning.
Jeg må si at jeg er meget imponert
over samferdselsministeren som heldigvis ikke har gitt opp. Først
åpnet veien i 2014 – da ble det store protester på grunn av bom
på sideveier som sannsynligvis aldri skulle vært der. Da begynte
vi med bombrikke, fritak for lokalbefolkningen – det fikk vi heldigvis
til. Så prøvde vi å flytte bommen, for det var fortsatt ikke tilfredshet
lokalt – det blokkerte den arbeiderpartistyrte fylkeskommunen for.
Så prøvde vi å fjerne bommen – det blokkerte også Arbeiderpartiet
for. Så fikk vi et nytt lokalvalg, og kanskje det har bidratt positivt.
Det er litt spesielt, men i hvert fall har, som ministeren var inne på
i stad, bl.a. Sjur Strand, arbeiderpartiordføreren i Kongsvinger,
bidratt positivt til at vi fikk enighet lokalt om halv pris på sideveiene.
Den arbeiderpartistyrte fylkeskommunen har dessverre ikke bidratt
like positivt i alle disse årene, så kritikken må rettes dit og
ikke til regjeringen, for regjeringen har virkelig vært tålmodig
og prøvd gang på gang å få til en løsning.
Eirik Sivertsen (A) [14:09:45 ] : Når statsråden har behov
for å reflektere over debatten, tror jeg at jeg skal hive meg på
refleksjonene, jeg også.
Jeg skjønner jo at det er sårt for
statsråden å få kritikk. Tenk at noen kunne finne på å sette spørsmålstegn
ved den historien han forsøker å fortelle – en statsråd som har
styrt på tidenes største nasjonale transportplan, der vi la til
rette for å videreføre den satsingen som Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og SV la opp til gjennom åtte år i regjering, der vi gjorde om Nasjonal
transportplan fra å være en ønskeliste over mange gode prosjekter,
til å etablere en tradisjon for at man faktisk fulgte opp ved å
bevilge penger. Jeg er veldig glad for at statsråden har anstrengt
seg for å følge opp den nasjonale transportplanen vi la fram, og
i hovedtrekk har klart å gjøre det, selv om vi også har kritisert
sider av det som ikke er godt nok gjort.
Men det som må være sårt for denne
statsråden, er at han ikke har levert på sine egne valgløfter, for
han gikk til valg på å bruke 45 mrd. kr mer i året enn hva han har
gjort. Rett skal være rett: Jeg skal gi ham rett i at han har brukt 2,5 mrd. kr
mer enn Nasjonal transportplan, jevnt over, hvert år. Han ligger
fortsatt 170 mrd. kr etter sitt eget valgløfte. Der har han ikke
innfridd. Det er for så vidt helt greit for Arbeiderpartiet, men
mange av statsrådens velgere har grunn til å være meget skuffet.
Statsråden og hans parti gikk til
valg ikke bare på ikke å legge fram nye bompengeproposisjoner, men
skulle sågar fjerne alle bompengestasjoner i dette landet. Høye
og mørke var de, men det er jo ikke det som er historien etter denne
regjeringen og denne statsrådens regime. Det som har skjedd, er
at han har sviktet sine velgere igjen og satt norgesrekord i innkreving
av bompenger. Vi i Arbeiderpartiet har erkjent at bompenger er en
del av hvordan vi finansierer veiutbyggingen her i landet for å
nå over alle de store behovene vi har, for innbyggere og næringsliv,
for å få forutsigbarhet, trygge veier og hurtigere framføringshastighet.
Det er ikke noe vi liker, men sånn er det.
Poenget er at statsråden har ført
sine egne velgere bak lyset. Det må han erkjenne når han skal gjøre
opp sitt regnskap. Så skal Arbeiderpartiet stå for sin politikk,
og det gjør vi. Vi har fulgt opp våre samferdselsløfter også i opposisjon.
Vi har satt av ca. 2 mrd. kr mer enn statsråden har klart å sette
av i denne perioden – disse siste fire årene hvor vi har sittet
i opposisjon – og vi er klare til å fortsette det samferdselsløftet
når vi forhåpentligvis kommer tilbake igjen i regjering.
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [14:12:36 ] : Vi er nå inne i en
debatt som er litt på siden, men som allikevel er veldig relevant.
Jeg husker at for noen måneder siden
var representanten Sivertsen og jeg på Norges Lastebileier-Forbunds
møte på Hamar. Da fikk jeg høre akkurat den samme leksa. Til tross
for at jeg kunne dokumentere at stort sett alle påstandene om hva
som har skjedd, var feil, hører vi at de blir gjentatt gang på gang.
Vi styrer angivelig på en politikk vi er imot, vi gjør ingenting
annet enn det som automatisk ville skjedd.
La meg da minne om at statsbudsjettet
i 2017 er på 63 mrd. kr, mot 41 mrd. kr da vi overtok. Det er ingen
automatikk i at den veksten kommer, i hvert fall ikke hvis en ser
hva som var tradisjonsveksten de siste åtte årene før det, da hadde
vi vært langt lavere. Veksten var på drøyt 2 mrd. kr i året i snitt
– bra, det – men den har vært på godt over 3 mrd. kr i snitt nå.
Det er fordi vi prioriterer det. Pengene til samferdsel har økt
som en andel av statsbudsjettet, langt mer enn en kunne si da representanten
Sivertsens parti styrte.
Men det som egentlig viser forskjellen
på om det bare er retorikk, eller om det er substans, er å se på
hva som ble lovet i Nasjonal transportplan, og hva de rød-grønne
la opp til i sitt statsbudsjett for 2014 før de gikk av. La de opp
til å innfri sine egne løfter i 2014? Faktumet er at det borgerlige
flertallet måtte gå inn i punkt etter punkt – innenfor veiplanlegging,
innenfor vedlikehold, innenfor bygging, innenfor jernbaneplanlegging,
innenfor vedlikehold, innenfor bygging – og øke bevilgningene, for
hadde en lagt opp til det nivået som den rød-grønne regjeringen
la opp til, hadde vi langt ifra vært der at vi overoppfylte Nasjonal
transportplan fire år senere. Faktisk var det en nedgang i bevilgninger
til vedlikehold. En skulle altså øke forfallet på veinettet og jernbanenettet.
Til tross for at en i Nasjonal transportplan sa at forfallet skulle
ned, budsjetterte en med at forfallet kom til å øke. Vi måtte gå
inn med planleggingsmidler til over fem veiprosjekt for å sørge
for at de kunne få raskere framdrift, ikke senere framdrift. De veiprosjektene
får nå spaden i jorda i disse dager, rett og slett fordi pengene
kom, men det ville ikke vært mulig med den politikken som representanten
Sivertsens parti la opp til.
Derfor må en også se på realitetene
her. Dette landet har aldri manglet planer. Arbeiderpartiet la vel
fram en nasjonal motorveiplan i 1963. Hvor mange av veiprosjektene ble
realisert? Veldig få. Det er det som er forskjellen. De prosjektene
denne regjeringen og dette flertallet nå er i gang med, er prosjekt
som vi også stemte for i Stortinget – det skulle bare mangle om
vi ikke hadde gjort det. Samtidig påpekte vi at ambisjonene er større,
og derfor overoppfyller vi Nasjonal transportplan.
Jeg er også glad for at Arbeiderpartiet
sier at Fremskrittspartiet er det mest offensive partiet i Stortinget
når det gjelder infrastruktur. Men da må en også stemme Fremskrittspartiet
hvis en vil sørge for at vi får realisert politikken, så vi får
flertall i denne salen alene.
Eirik Sivertsen (A) [14:15:50 ] : La oss ha oppvarmingsrunder
for det som kommer utover våren.
Da vi overtok i regjering i 2005,
var samferdselsbudsjettet på ca. 20 mrd. kr. Det ble doblet gjennom
en historisk satsing i 2009, da vi hadde en vekst i Nasjonal transportplan
på 45 pst., som vi leverte på. I 2013 la vi fram en ny historisk
satsing, med en vekst på 50 pst.
På onsdag skal regjeringen legge
fram sin nasjonale transportplan. Det er eksamen. Hvilken vekst
er det man da legger opp til i samferdselsinvesteringene? Hvilken strategi
har man for å møte de kostnadssprekkene som har oppstått under denne
regjeringen? I høst fikk vi en lang rekke kostnadssprekker – tre
prosjekter bare summert til 10 mrd. kr. I dag har vi debattert en
sak som er utsatt, som har kostnadssprekker, og som det ikke er
kontroll på under denne statsråden. Hvordan skal man finansiere
de offensive løftene man har? Statsråden må gjerne snakke om sin offensive
politikk, men han leverer jo ikke i henhold til det. Han lovte 45 mrd. kr
mer hvert år. Der har han ikke innfridd. Én ting er å snakke om
det, noe annet å levere i henhold til det.
Statsråden har sagt at han ønsker
å bli målt på hva han faktisk gjorde. Ja, hva gjorde han? Han bevilget
ikke 45 mrd. kr mer hvert år. Han bevilget 2,5 mrd. kr. Han er «short»
i forhold til sine egne løfter. Det er det vi måler ham opp mot.
Og når det gjelder Nasjonal transportplan,
den gjeldende, som han styrer etter, og som nå har blitt benchmarking for
hva han synes er godt nok, leverer han jo heller ikke f.eks. på
kyst, der det er underfinansiert i henhold til planen. Dette er
landet som har verdens nest lengste kystlinje. Kystverket, havner
og farleier er nedprioritert i forhold til hva ambisjonsnivået var,
for å ta ett eksempel.
Denne våren får vi se eksamen. Da
skal vi se om statsråden får bestått, eller om han stryker, om det
bare er ord, eller om han også evner å levere en realistisk nasjonal transportplan,
som møter det ambisjonsnivået han skryter av å ha.
Presidenten: Det
er åpenbart flere som har behov for å tørrtrene.
Sverre Myrli (A) [14:18:20 ] : Deg om det, president!
I en sak tidligere i dag fikk jeg
av både samferdselsministeren og komitélederen kritikk fordi jeg
siterte fra proposisjonen som refererte til noe som visstnok ikke
hadde noe med saken å gjøre. Da gjaldt det E16 og Ringeriksbanen.
Men jeg tillater meg igjen å sitere fra proposisjonen vi nå har
til behandling, og håper det er greit denne gangen. Det gjelder
spørsmålet om halv takst på sideveiene til E16 i Sør-Odal og Kongsvinger.
Om det står det i proposisjonen:
«Det er rekna med at endringane
vil føre til at innkrevijngsperioden aukar med om lag 3 år, frå
13 til 16 år.»
Jeg sier det som en forlengelse
av debatten vi nettopp hadde om innkreving på sideveier. «There
is no free lunch» – det er greit at vi gjør dette nå. Vi støtter
det – nå sier jeg det en gang til – men nedsida ved det vi gjør
nå, er jo at det blir lengre innkrevingstid for bompengeprosjektet som
sådant. Det er altså bilistene selv som nå er med på å betale den
løsningen vi finner fram til.
Det siste poenget jeg vil ta opp,
er at Statens vegvesen, i forbindelse med det nye takstopplegget
med halv pris på sideveinettet, i mars måned, en stund før det skulle
tre i kraft, 27. mars, annonserte det nye takstopplegget og brukte
i annonsen begrepet «etter vedtak i Stortinget». Det stemmer ikke.
Stortinget har ikke fattet noe slikt vedtak. Det er ikke Stortingets
jobb å fatte noe slikt vedtak. Det trengs ikke stortingsvedtak.
Saken er en orienteringssak i Prop. 56 S for 2016–2017, og det er
den proposisjonen vi har til behandling i dag, 3. april. Når Statens
vegvesen heretter skal referere til vedtak i Stortinget, må det
foreligge et vedtak i Stortinget. Det var uryddig og uheldig i denne saken
– ikke verdens største sak, gjort er gjort, og Statens vegvesen
lærer sikkert av det – men det er nå riktig å påpeke det i alle
fall. Jeg har også sett at departementet i svar til komiteen har
sagt at det var uheldig. Da er vi ferdig med den saken, og så håper
vi at det nå blir en god løsning med halv takst på sideveiene. Saken
skal evalueres etter ett år, står det i proposisjonen, og da regner
jeg med at samferdselsministeren og departementet finner en god
løsning på fortsettelsen også.
Nikolai Astrup (H) [14:21:15 ] : Jeg registrerer at vi har
nok en debatt der vi egentlig debatterer noe helt annet enn det
som er på sakskartet. Det er kanskje ikke så mye å gjøre med, men
det er likevel grunn til å arrestere noen av de tingene som tas
opp, når vi først har en annen debatt enn det som var satt opp på
sakskartet.
Representanten Sivertsen spurte
hvilke grep regjeringen har tatt for å sørge for at vei- og baneprosjekter
nå leveres innenfor budsjett. Til det er det å svare bl.a.: opprettelsen
av Nye Veier AS, som ikke bare skal holde veiprosjektene på budsjett,
men faktisk levere dem til lavere kostnader enn de opprinnelig var
stipulert til. Nye Veier jobber nå mot at man skal realisere prosjektene
– hele porteføljen – 20 pst. rimeligere enn Statens vegvesen opprinnelig
hadde anslått. Det betyr mer vei for pengene.
Samtidig har vi jernbanereformen,
som også er et viktig grep som kan bidra til å kutte kostnader.
Sjefen i Bane NOR anslår at det er mulig å kutte 10–15 pst. av kostnadene
som er anslått for jernbaneutbyggingene vi har foran oss. Bare for
intercityutbyggingen vil det utgjøre kanskje opp mot 15 mrd. kr.
Så det er helt synlige resultater av at vi tar grep for å realisere
prosjektene rimeligere og raskere enn tidligere. Det som er påfallende,
er jo at Arbeiderpartiet stort sett er imot all form for nytenkning
for nettopp å få mer vei for pengene, for å få realisert bane og
vei raskere. Det er skuffende.
Jeg reagerer også på påstanden fra
representanten Sivertsen om at Fremskrittspartiet fører sine egne
velgere bak lyset. Dersom det var slik at Fremskrittspartiet hadde rent
flertall, hadde det kanskje vært rimelig å ta opp at ikke alt som
står i Fremskrittspartiets program, samsvarer med hva som er regjeringens
politikk. Men det er altså slik at vi er to partier i regjering
og to partier som støtter denne regjeringen, og det er summen av
den politikken som føres. Da synes jeg det blir helt urimelig å
fremføre den typen påstander fra Stortingets talerstol som representanten
Sivertsen akkurat gjorde.
Morten Stordalen (FrP) [14:23:52 ] : Siden vi tydeligvis har
en annen debatt enn den vi egentlig skulle ha nå, må jeg få lov
til å svare litt.
Når Arbeiderpartiets Eirik Sivertsen
peker på Fremskrittspartiet og valgløfter, synes jeg det er merkelig
at man kanskje ikke har fått med seg at Stortinget er sammensatt
av flere partier, og at demokrati er at flertallet bestemmer.
Når Arbeiderpartiets Eirik Sivertsen
peker på Fremskrittspartiet og sier at man bare følger opp Arbeiderpartiets
NTP, sier jeg: Nei, heldigvis gjør vi ikke det. Vi overoppfyller
den. Skulle vi fulgt Arbeiderpartiets NTP, ville forfallet økt –
akkurat som det gjorde i de foregående åtte årene – hvert eneste
år på både vei og bane. Så heldigvis, for Norges befolkning, følger
vi ikke Arbeiderpartiets plan. Vi gjør mye, mye mer.
Alle husker overskriftene i alle
riksmediene om hvor stort forfallet var, hvor hinsides det var.
Hvert eneste år forfalt Norge, og infrastrukturen forfalt.
Når Eirik Sivertsen er bekymret
for kostnadsøkninger, hvorfor i all verden har ikke Arbeiderpartiet
begynt å tenke nytt? Hver eneste reform har de stemt ned. De har
ingen nye løsninger – kun kritikk og tom retorikk.
Når Eirik Sivertsen er bekymret
for NTP og det som kommer, kan det være på grunn av det jeg har
lest i media at Eirik Sivertsen har sagt, at vi nok må forvente
å bygge mindre vei i framtiden når vi får autonome kjøretøyer. Nei, tvert
imot – vi skal bygge mer vei. Autonome kjøretøy har fire hjul, de
også. Jeg anbefaler Eirik Sivertsen å gå på besøk og se på elbiler
og hybridbiler. De har fire hjul, akkurat som en vanlig fossildrevet
bil.
Det blir flere mennesker som skal
bo i byer og på landet, og derfor trenger vi mer vei, ikke mindre
vei.
Når Sverre Myrli er bekymret for
lengre nedbetalingstid – ja, det var man også under den forrige
regjeringen, den rød-grønne, når det gjaldt Vestfold og E18. Da
var det krise å sette ned takstene, som i utgangspunktet skulle være
116 kr på E18 i Vestfold. Man hadde strie forhandlinger med den
foregående regjeringen, den rød-grønne regjeringen, og fikk det
ned til 87 kr, men man var bekymret for at det skulle bli trafikkslitasje
på sideveiene. Da måtte man sette opp hindringer. Det ble kritikk
da denne regjeringen satte takstene ned til 57 kr, uten bom på sideveier. Resultatet
er at veien betales raskere enn man forutså, fordi flere bruker
veien, fordi flere har råd til å bruke den. Næringslivet går så
det suser, fordi de har råd til å kjøre der. Varene blir rimeligere
enn de ville vært med de rød-grønne. Og den vanlige mannen i gata
og vanlige familier har råd til å bruke veien – en trygg og sikker
vei. Det skal vi fortsette med.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.