Tor André Johnsen (FrP) [13:30:45](ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for godt arbeid og godt samarbeid om denne saken, eller det er kanskje bedre å si disse sakene, det er jo fv. 17/fv. 720 Dyrstad–Sprova–Malm, endrede bomtakster på sideveiene på E16 Kongsvinger–Slomarka og økt kostnadsramme for E6 Helgeland nord vi behandler.

Fylkesvei 17 er hovedveien mellom Steinkjer og Namsos. Sammen med fv. 720 knytter fv. 17 sammen Innherredskommunene og kommunene på Fosen og i Namdalen.

Finansieringen er basert på fylkeskommunale midler og bompenger. Anleggsstart blir 2017 og åpning for trafikk i 2019. Fylkesvei 17 har dårlig standard. Tungtrafikkandelen på strekningen er 13–16 pst. Generelt sett er det en dårlig standard med dårlige eller ingen tilbud for syklende og gående. ÅDT-en varierer fra 1 400 til ca. 4 100, og det er en lav ÅDT, egentlig en veldig lav ÅDT for å kunne bompengefinansiere veien. Den årlige trafikkveksten antas å bli rundt 1 pst. – jeg vil si at det kan virke noe lavt. Som jeg påpekte tidligere i denne sal, viser nyere tall at trafikkveksten faktisk øker mer når man får en trygg, sikker og ny vei å kjøre på. Men det er gjeldende NTP som legger føringer der, og den sier at mellom 1 og 1,6 pst. er det som skal være malen.

Det lokalpolitiske vedtaket tilsier her at det skal være bompengefinansiering. Det har Fremskrittspartiet stemt imot. Det skal være 50 pst. fylkeskommunale midler og 50 pst. bompengefinansiering. Men det gledelige er at bompengerabatten for dem som har brikke, også her dobles, fra 10 til 20 pst. En annen ting som er viktig å påpeke, er at hvis økonomien i prosjektet blir dårlig, kan innkrevingsperioden økes til 20 år – forlenges med 5 år, fra 15 til 20. Det kan være et klokt tiltak. Eller det kan også være en økning i bomsatsen.

Jeg tror det er viktig å påpeke at erfaringsmessig vil lavere markedsrente eller binding av rentenivå, slik som også flertallet i komiteen har påpekt og ønsker, kunne gi en lavere rente enn beregningsteknisk rente, som i dag er på 5,5 pst., noe som igjen kan føre til en lavere bomtakst og raskere nedbetaling, og kanskje også generere økt trafikk, slik vi har sett på flere veistrekninger, som bl.a. E18.

Når det gjelder E16 Kongsvinger–Slomarka, er det nå innført halv pris i bommene på sideveiene. Det er en hyggelig gladsak. Men når det gjelder merknaden fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, prøver man der å skape et inntrykk av at regjeringspartiene og representanter fra regjeringen har bidratt til å skape forvirring om bompengeinnkrevingen på sideveiene. Det vil jeg ta sterkt avstand fra. Jeg synes nesten det er litt frekt å påstå det. Enten kjenner ikke Arbeiderpartiet og Senterpartiet saken, eller så har de tydeligvis ikke satt seg inn i hva som har foregått her. Her har regjeringen holdt på i tre år med å prøve å få til en løsning. Det forutsetter enighet med fylkeskommunen, og hvis fylkeskommunen ikke er enig, blir det ingen løsning. Så her har faktisk regjeringen vært veldig tålmodig. Ministeren har foreslått flere forskjellige løsninger: å flytte bommer, fjerne bommer, reduserte bomtakster. Det var til slutt redusert bomtakst – halv pris, 50 pst. reduksjon – som det endelig ble enighet om, lokalt og med regjeringen. Så det er positivt. Halv pris – det er en gledelig dag for bilistene. Trafikkprognosene på E16 tilsier også lav økning – 1–1,6 pst. Det vil vi også tro er noe kunstig lavt, så det kan bli høyere.

Når det gjelder E6 Helgeland nord – Bolna–Korgen – har det vært en økt kostnadsramme, en økning på i overkant av 600 mill. kr. Det er viktig at omfanget av utbyggingen reduseres, slik at kostnadsrammene ikke overskrides. Økningen av den statlige andelen og økningen av bompenger kommer til å bli fordelt slik som det ligger i fordelingsnøkkelen, dvs. ca. 80 pst. statlig andel, stor statlig andel, og ca. 20 pst. bompengeandel. Det er viktig at det blir satt av litt ekstra midler til, som jeg sa i stad, kostnadsøkningen nå, så man kan få dekket det. Lavere rente vil faktisk kunne føre til at man får inn mer penger i prosjektet, basert på at den beregningstekniske renten er høyere enn det som brukes som markedsrente.

Karianne O. Tung (A) [13:36:13]: Det er langt, dette landet vi bor i. Og det bor folk overalt. Det er et resultat av en villet politikk fordi ressursene vi lever av, finnes i havet, i skogen og i jorda. Oppdrettslaksen begynner ofte sin ferd mot markedet på en fylkesvei, ikke en riksvei.

Etterslepet på fylkesveiene er nå dobbelt så stort som på riksveiene, og det er 50 pst. større sannsynlighet for å bli drept eller hardt skadd hvis en kjører på en fylkesvei framfor en riksvei. Det er ikke akseptabelt.

Jeg er derfor glad for, på vegne av mine kollegaer i Nord-Trøndelag, som lenge har arbeidet for å få utbedret og lagt om fv. 17 og fv. 720 mellom Steinkjer og Namsos inkludert Malm, at vi endelig i dag kan få vedtatt bompengeproposisjonen, trinn 1, i Stortinget. Nordtrønderne har ventet lenge på dette. Jeg håper de ikke må vente like lenge på å få vedtatt trinn 2.

Mange av de ressursene Norge trenger, finnes i nettopp denne regionen, og det har vært problematisk at dagens fv. 17 mellom Dyrstad og Sprova har dårlig standard. Veien er smal med mange avkjørsler, og den er svingete og uoversiktlig. Dette skaper ulemper for tungtrafikken, og det skaper delvis trafikkfarlige situasjoner, spesielt for gående og syklende. På de strekningene som nå skal utbedres og legges om, er det fra 2005 til 2015 registrert totalt 40 ulykker med personskade, hvorav dessverre 3 dødsulykker.

Situasjonen for fv. 17 og fv. 720 har derfor lenge vært prekær. Og i februar i år uttalte til og med stortingsrepresentant Elin Rodum Agdestein fra Høyre i Nord-Trøndelag med lettelse og stor glede at endelig, nå kommer bompengeproposisjonen for fv. 17 og fv. 720. Arbeiderpartiet ønsker ikke å bidra til mer trenering enn det som har vært i saken. Etter vedtaket i dag kan spaden for prosjektet settes i jorda i år, slik at veien står ferdig i 2019.

Prosjektet E16 Kongsvinger–Slomarka i Hedmark ble åpnet for trafikk allerede høsten 2014, og prosjektet er delvis finansiert med bompenger. Arbeiderpartiet tar i dag til orientering den diskusjonen som i ettertid av trafikkåpningen har vært mellom lokale myndigheter og departementet, og for så vidt også Stortinget, når det gjelder justert innkrevingsopplegg for strekningen. Vi støtter forslaget til det justerte innkrevingsopplegget, men vil påpeke at det er noe uheldig at det justerte innkrevingsopplegget i lokalpressen ble annonsert å skulle innføres fra 27. mars – uten at saken enda hadde vært behandlet i Stortinget.

Til slutt til kostnadsøkningen på E6 Helgeland nord. Arbeiderpartiet motsetter seg ikke den foreløpige løsningen i den framlagte proposisjon, men vi vil samtidig understreke det samme i dag som vi uttalte allerede i desember i forbindelse med behandlingen av inneværende års statsbudsjett. Det er viktig at opprinnelig omfang og framdrift på utbyggingen opprettholdes, og at regjeringen må jobbe videre med å finne en omforent løsning med lokale myndigheter før man endelig tar stilling til omfanget av utbyggingen og kostnadsrammen i prosjektet. Dette må selvfølgelig gjøres tidsnok til at man kan gjøre nødvendige reforhandlinger med entreprenør i henhold til kontrakt.

Hvis regjeringen velger å gå inn for å redusere prosjektet vesentlig, er ikke det akkurat i tråd med lovnader fra Fremskrittspartiet og Høyre om mer helhetlig og sammenhengende utbygging – spesielt med tanke på at det nå er utstyr og personell tilgjengelig. Siste frist for å få dette avklart i henhold til kontrakt er september 2017, tilfeldigvis akkurat samtidig som en annen viktig kontrakt skal avklares – nemlig velgerkontrakten mellom innbyggerne og de politiske partiene.

Helge Orten (H) [13:40:23]: Saksordføreren har på en god måte redegjort for de forskjellige prosjektene som inngår i denne proposisjonen, så jeg skal knytte noen kommentarer til de enkelte.

Fylkesvei 17 er hovedveien mellom Steinkjer og Namsos. Sammen med fv. 720 knytter fv. 17 sammen Innherredskommunene og kommunene på Fosen og i Namdalen og er viktig både for verdiskaping og utvikling. Standarden på fylkesveien er ikke tilfredsstillende, og etter initiativ fra lokale myndigheter er det laget et forslag til en etappevis utbedring av disse to fylkesveiene.

Finansiering av trinn 1 er basert på fylkeskommunale midler og bompenger, der bompengeandelen utgjør 50 pst., i tråd med lokalpolitiske vedtak. Det blir lagt opp til anleggsstart i 2017, med åpning for trafikk i 2019. Dette er en vei som har relativt høy andel tungtrafikk, og det mangler tilbud for både gående og syklende. Slik sett er dette et godt prosjekt både for framkommeligheten og for trafikksikkerheten.

Også i dette prosjektet er det rimelig å anta at markedsrenten vil kunne bli lavere enn den beregningstekniske renten. Det gir en mulighet for å redusere takstene om det er lokal interesse for det, eller prosjektet kan bli betalt ned raskere enn forutsatt. Det er også lagt opp til et passeringstak i takstgruppe 1, som er særlig viktig for dem som bruker veien mest.

Prosjektet E16 Kongsvinger–Slomarka i Hedmark er tidligere behandlet i Prop. 104 S for 2010–2011 og i Prop. 32 S for 2014–2015. Jeg er godt fornøyd med at man nå er kommet fram til en løsning der bomtakstene på sideveiene blir halvert. I utgangspunktet er det grunn til å være forsiktig med bom på sidevei av hensyn til lokaltrafikken, samtidig som det må gjøres konkrete vurderinger i hvert enkelt tilfelle. Det er gjort her, og man er kommet fram til en løsning med halv takst. Det er også gledelig at unntaksordningen for dem som bor på Galterud og Fulu, blir videreført.

Når det gjelder prosjektet E6 Helgeland nord, viser det seg at kostnaden blir høyere enn først antatt. Prognosen for sluttkostnaden er nå økt til 2,4 mrd. 2017-kroner. Sammenlignet med opprinnelig kostnadsramme er dette en økning på nærmere en halv milliard kroner. På lik linje med for tilsvarende prosjekt, og for så vidt i tråd med Stortingets vedtak, er det forutsatt at kostnadsrammen skal overholdes, og at overskridelser skal dekkes inn med reduksjoner i det samlede utbyggingsprosjektet. Vurderinger viser at det er mulig å refinansiere kostnadsøkningen knyttet til utbedring av delstrekningen Raudfjellfors–Krokstrand uten å øke de statlige bevilgningene, men ved å benytte det handlingsrommet lavere lånerente gir. Det er positivt og gjør at dette prosjektet kan gjennomføres som planlagt.

For å tilpasse totalprosjektet til kostnadsoverskridelser, slik vi ser i dette prosjektet, foreligger det en opsjon på å avbestille arbeidet på delstrekningene Krokstrand sentrum og Krokstrand–Bolna. Fristen for å ta i bruk opsjonen og eventuelt avbestille arbeidet på disse delstrekningene går ut i september 2017. Regjeringa anbefaler at vi avventer behandlingen av Nasjonal transportplan nå i vår før det blir tatt stilling til om opsjonen skal benyttes. Det er etter vår oppfatning en god strategi og gir Stortinget en mulighet til å se dette i en helhetlig sammenheng, noe det også er tid til.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [13:44:00]: Som saksordføreren har gjort rede for, handler denne saken om fv. 17 og fv. 720 i Steinkjer og Verran kommuner i Nord-Trøndelag. Dette er to veier som binder sammen Innherredskommunene og kommunene på Fosen og i Namdalen. Dette er viktige veier for utvikling og verdiskaping i regionen.

Ny og utbedret vei på fv. 17 og fv. 720 Dyrstad–Sprova–Malm vil gi bedre og mer effektiv framkommelighet. Reisetiden langs fv. 17 reduseres med flere minutter, mens reisetiden mellom Asp og Malm reduseres med opptil åtte minutter, faktisk hele 40 pst. redusert reisetid på denne strekningen.

Men vel så viktig som redusert reisetid er at vi nå får langt bedre trafikksikkerhet. Med dette får vi en langt tryggere vei, og i tillegg blir miljøet langs dagens vei bedre. Ny fv. 17 på sørsiden av Hjellbotn vil avlaste Vellamelen sentrum for mye tungtrafikk. Det er dårlig standard på dagens vei. På strekningen Dyrstad–Østvik er veien smal med mange avkjørsler, og på nordsiden av Hjellbotn er veien svingete og uoversiktlig. Dette er trafikkfarlig, og dessverre har det vært altfor mange ulykker, også med tragisk utfall. Trafikksikkerhet må alltid ha høy prioritet, og ny vei er derfor viktig å få på plass, sånn at både privatbilistene og tungtransporten kan få en tryggere reisehverdag.

Kristelig Folkeparti støtter prosjektet, og det gjelder også det øvrige som det gjøres rede for i proposisjonen, knyttet til justert innkrevingsopplegg for E16 i Hedmark og E6 Helgeland. Jeg viser ellers til saksordførerens gode gjennomgang.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [13:46:14]: Jeg er glad for at Stortinget nå gir sin tilslutning til en rekke ulike veisaker, både veiprosjekter der en skal bygge nytt, veiprosjekter som er under utarbeidelse, og reduksjon av bompengebelastningen for bilister enkelte steder.

Når det gjelder utbygging av fv. 17/fv. 720 Dyrstad–Sprova–Malm, er det en strekning der det er behov for utbedring. Etter initiativ fra lokale myndigheter er det utarbeidet forslag til utbedring av fylkesveien mellom Steinkjer og Namsos og omlegging av fylkesveien i ny trasé fra krysset med fv. 17 til Malm i Verran kommune. Det er lagt opp til etappevis utbygging med utbedring og ombygging av fv. 17 på strekningen Dyrstad–Sprova–Malm og omlegging av fv. 720 til Malm i første trinn. Trinn 2 vil bli omfattet av tiltak på fv. 17 videre nordover fra Sprova til Namsos. Denne proposisjonen gjelder altså trinn 1. Finansieringen er basert på ønsket en har hatt lokalt om 50–50 femti-fordeling mellom fylkeskommunale midler og bompenger. Det legges opp til byggestart nå i 2017 med åpning for trafikk i 2019.

Vi har merket oss merknader fra en del av partiene, som påpeker at bompengebelastningen her kan oppfattes som urimelig for enkelte. Vi legger også merke til at en peker på at reell lånerente bør legges til grunn, slik at bompengebelastningen blir så liten som mulig. Partiene kan være uenige om måten vei finansieres på, men jeg tror alle her er enige om at når vei først bygges, er det et gode for lokalsamfunnet.

Nettopp det å prøve å redusere belastningen med hensyn til bompenger er noe av det som ble tatt opp i prosjektet på E16 som åpnet høsten 2014. Der har regjeringen allerede gjort noen justeringer, som gjør at folk som bor på Galterud og Fulu har fått en unntaksbestemmelse. Nå går en videre og halverer prisen på bomstasjonene som er på sideveiene her. Det er også en del av det å sørge for at når folk først kjører på ny vei, vil aksepten – selv om en er imot bompenger – være større der, mens aksepten vil være veldig liten for å betale bompenger på eksisterende veier. Vi gjør dette i en prøveperiode på ett år sammen med de lokale myndigheter for å se hvordan det utvikler seg, og for å ivareta flest mulige hensyn. Så vil vi sette oss ned og gjøre en evaluering. Målet er selvsagt å kunne ha den ordningen videre.

Jeg registrerer at Arbeiderpartiet og Senterpartiet synes dette er uryddig og skaper forvirring rundt bompenger på sideveier. Det forundrer meg ikke all den tid Arbeiderpartiet og Senterpartiet har hatt som vane bare å innføre bompenger uten noen som helst omsorg for dem som kjører på veiene. At det å få en rabatt i en bomstasjon kan oppleves som forvirrende for Arbeiderpartiet, forundrer meg ikke. Jeg synes allikevel at det er noe som er bra, og vi vil helst prøve å gjøre mer av det. Så registrerer jeg at Arbeiderpartiet og Senterpartiet som regel pleier å protestere på dette. Det skal ikke stoppe regjeringen fra å gjøre bompengene mindre belastende for innbyggerne.

Den tredje saken er prosjektet E6 Helgeland nord, et veldig viktig veiprosjekt. Etter å ha kjørt hele strekningen sommeren 2014 er det ikke tvil om at strekningen trenger utbedring. Jeg er også veldig glad for – etter å ha diskutert dette i mange, mange år under ulike regjeringer – at disse veistrekningene faktisk blir utbedret. Både for strekningen på Helgeland nord og Helgeland sør kommer det penger til i 2017. Veiprosjektene er allerede under bygging. Det skal bare i 2017 brukes nesten 1 mrd. kr på denne strekningen. Jeg har registrert at lokale arbeiderpartipolitikere mener at regionen er glemt. Da tenker jeg det er greit å minne om at den milliarden som kommer bare i 2017, er mer enn det som kom i nesten åtte rød-grønne år før det. Det viser at regionen i høyeste grad er husket. Det som er utfordringen, er at det er en kostnadsøkning i prosjektet på nesten en halv milliard kroner. Det er penger vi må håndtere. Derfor jobber regjeringen, og vi skal jobbe videre med forslaget fra Arbeiderpartiet – et unødvendig forslag all den tid regjeringen allerede er på ballen. Men vi må jobbe videre for å se på hvordan vi kan få kostnadsoverskridelser ned, hvordan vi sammen med entreprenører, lokale myndigheter og vegvesen kan finne løsninger som gjør at en kan få fullført veien best mulig innenfor de kostnadsrammene Stortinget har gitt oss. Nå har vi funnet en løsning som gjør at en parsell til garantert inkluderes i prosjektet. Så jobber vi videre med de to siste, men vi må som sagt forholde oss til de vedtak som Stortinget fatter.

Alt i alt betyr dette bedre vei i mange deler av landet, og det kommer i tillegg til de over 60 veiprosjektene som allerede er under arbeid. Det betyr at om en reiser på norgesferie i sommer, vil en kunne glede seg over gravemaskiner og folk i gule vester mange steder.

Sverre Myrli (A) [14:01:23]: Jeg tror kanskje dette blir litt reprise på en debatt som har vært mellom meg og Johnsen tidligere, angående bompenger på sidevegnett. Bare for å slå det fast: Det er ingen som ønsker bompenger på sidevegnettet hvis en kan unngå det. Poenget mitt – og jeg tror jeg har sagt det før fra denne talerstolen – er at det må vurderes i hvert enkelt tilfelle, og en må gå inn og finne løsninger i hver enkelt bompengesak. Hvis en ikke har bompenger på sidevegnettet, kan en ofte komme i en situasjon hvor trafikken øker betydelig på sidevegnettet – kanskje gjennom boligområder og andre områder der det ikke er ønskelig med mer trafikk.

Jeg gjentar det som jeg har sagt før, og som jeg tror det egentlig er bred enighet om i denne salen, at det må en se på i hvert enkelt tilfelle og finne løsninger hvor en ivaretar dem som ikke kjører på og ikke får glede av en ny veg, slik at de unngår å betale bompenger – så langt det er mulig, samtidig som det heller ikke er ønskelig med mye trafikk på lokalvegnettet. Men ingen vegprosjekter er like, og ikke noen lokalvegnett er like, så dette må det finnes løsninger på fra sak til sak.

Jeg tror nok ikke det er å ta for sterkt i å si at det har hersket forvirring om hva slags bompengeopplegg det skal være på sidevegnettet til E16. Jeg tror en kan finne ganske mange oppslag i avisa Glåmdalen og andre steder om Johnsen og lokale partifeller av ham, som den ene dagen har sagt noe, og om representanter fra Statens vegvesen, som har sagt noe annet. Først skulle det ikke være bompenger på vegen i det hele tatt – det ble det. Så skulle det ikke være bompenger på sidevegnettet i det hele tatt – det ble det. Så ble det en diskusjon om hva slags løsninger de som ikke brukte sidevegene i det hele tatt – de som bor i området rundt Fulu og Knutsrud, på nordsida av Glomma, og de som bor på Galterud, på sørsida av Glomma – skulle få. Langt om lenge fikk de en ordning hvor de slapp å betale. Jeg vil bare si: Det var bra, det var fint at det kom en løsning på det spørsmålet – all ros for det – noe vi også har støttet her.

Vi støtter også det forslaget som nå foreligger, om at det skal innføres halv bomtakst på sidevegene. Jeg vil bare presisere det: Vi støtter det, vi synes det er en fin og fornuftig løsning. Som samferdselsministeren også sa: Det er en prøveordning for ett år, og hvis dette medfører at det ikke blir veldig mye økt trafikk på sidevegnettet sammenlignet med i dag, er det en god løsning. Men det er altså en prøveordning for ett år, og jeg sier for andre gang: Det støtter vi, det er en fin løsning.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [14:04:38]: Jeg synes det er grunnlag for å gjøre seg noen refleksjoner også etter denne debatten. Nå har vi altså fått kritikk for at vi bygger ut E16 mot Hønefoss – noen av de rød-grønne mener det går for fort, mens andre mener det går for sent. Vi får kritikk fra Arbeiderpartiet for at det er bompenger, mens Arbeiderpartiet er imot å være med og kutte i bompenger. I denne debatten har vi fått høre at det er kritikkverdig at det er etterslep på fylkesveier, samtidig som en glemmer at da en selv styrte, var det etterslep på både fylkesveier og riksveier.

Ting går faktisk i riktig retning. Allikevel klarer en bare å se mørkt på ting. Jeg er glad i mørk asfalt, men når en kikker mot horisonten, er det litt kjekkere når den er blå. Det har vi også en regjering som er, og da blir verden ofte litt bedre.

Arbeiderpartiet sier at man må se etter løsninger fra sak til sak når det gjelder bompenger på sideveinettet. Det er jo det denne regjeringen har gjort, det er det dette flertallet har gjort. Det er derfor dagens flertall bevilger litt mer penger til veiprosjekter som er allerede bygd, for å være med og se på løsninger som kan redusere takstene.

På E16 inn mot Kongsvinger vil en få økte statlige bevilgninger de neste årene, nettopp for å kunne sette ned takstene, for å redusere risikoen, bl.a. ved det en nå gjør. Det var Arbeiderpartiet imot. Arbeiderpartiet sier her at de er for å se etter løsninger, men de er egentlig imot å implementere dem, for de er imot å være med og finansiere dem. Da er spørsmålet: Hvor konstruktivt er det å være i denne sal og diskutere sak etter sak, når Arbeiderpartiet ikke klarer å ta et konkret standpunkt når det gjelder hva de selv mener, men hele veien har ulike vikarierende argumenter for å kritisere alle andre?

Det prosjektet vi her snakker om, ble vedtatt under forrige regjering – med full bompengesats på sideveiene. Vi har ikke sett at Arbeiderpartiet i denne salen har løftet en finger for å finne løsninger – verken for innbyggerne på Galterud eller på Fulu – for å få til reduserte takster. Så kommer Arbeiderpartiet og sier at de er veldig fornøyd når regjeringen finner løsninger, men at det har vært en forvirrende prosess. Vel, kanskje Arbeiderpartiets lokalpolitikere skulle vært med og gitt en hjelpende hånd for å finne de løsningene litt tidligere.

Det som er utfordringen når vi skal gjøre noe med bomtakstene, er at en må få til enighet med dem som er garantister bak bomprosjektene. Der sitter det mange lokale politikere som ikke nødvendigvis har vært med og lett etter løsninger, men nå har vi funnet dette. Jeg takker de lokale politikerne i Hedmark som har vært med og sagt at dette prøver vi. Da har en vært konstruktiv, og vi sørger for at bilistene får det litt bedre når de kjører på disse veistrekningene. Det er jeg glad for.

Så håper jeg at Arbeiderpartiet i framtiden vil være med og støtte forslag som kutter i bompenger, istedenfor bare å være imot.

Tor André Johnsen (FrP) [14:07:47]: Det er godt å høre at representanten Myrli fortsatt er – skal vi si – skeptisk, kritisk og negativ til bom på sideveier, og det er bra. Det har blitt skapt tvil om hva det skal være av bomløsning på sideveier på E16 – særlig i media har det vært mye fram og tilbake, det har vært mye diskusjon i media – men å påstå at det er vi fra Høyre og Fremskrittspartiet, regjeringen, som har forårsaket den usikkerheten eller den tvilen, blir helt feil, for vi har prøvd hele tiden å finne en god løsning.

Jeg må si at jeg er meget imponert over samferdselsministeren som heldigvis ikke har gitt opp. Først åpnet veien i 2014 – da ble det store protester på grunn av bom på sideveier som sannsynligvis aldri skulle vært der. Da begynte vi med bombrikke, fritak for lokalbefolkningen – det fikk vi heldigvis til. Så prøvde vi å flytte bommen, for det var fortsatt ikke tilfredshet lokalt – det blokkerte den arbeiderpartistyrte fylkeskommunen for. Så prøvde vi å fjerne bommen – det blokkerte også Arbeiderpartiet for. Så fikk vi et nytt lokalvalg, og kanskje det har bidratt positivt. Det er litt spesielt, men i hvert fall har, som ministeren var inne på i stad, bl.a. Sjur Strand, arbeiderpartiordføreren i Kongsvinger, bidratt positivt til at vi fikk enighet lokalt om halv pris på sideveiene. Den arbeiderpartistyrte fylkeskommunen har dessverre ikke bidratt like positivt i alle disse årene, så kritikken må rettes dit og ikke til regjeringen, for regjeringen har virkelig vært tålmodig og prøvd gang på gang å få til en løsning.

Eirik Sivertsen (A) [14:09:45]: Når statsråden har behov for å reflektere over debatten, tror jeg at jeg skal hive meg på refleksjonene, jeg også.

Jeg skjønner jo at det er sårt for statsråden å få kritikk. Tenk at noen kunne finne på å sette spørsmålstegn ved den historien han forsøker å fortelle – en statsråd som har styrt på tidenes største nasjonale transportplan, der vi la til rette for å videreføre den satsingen som Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV la opp til gjennom åtte år i regjering, der vi gjorde om Nasjonal transportplan fra å være en ønskeliste over mange gode prosjekter, til å etablere en tradisjon for at man faktisk fulgte opp ved å bevilge penger. Jeg er veldig glad for at statsråden har anstrengt seg for å følge opp den nasjonale transportplanen vi la fram, og i hovedtrekk har klart å gjøre det, selv om vi også har kritisert sider av det som ikke er godt nok gjort.

Men det som må være sårt for denne statsråden, er at han ikke har levert på sine egne valgløfter, for han gikk til valg på å bruke 45 mrd. kr mer i året enn hva han har gjort. Rett skal være rett: Jeg skal gi ham rett i at han har brukt 2,5 mrd. kr mer enn Nasjonal transportplan, jevnt over, hvert år. Han ligger fortsatt 170 mrd. kr etter sitt eget valgløfte. Der har han ikke innfridd. Det er for så vidt helt greit for Arbeiderpartiet, men mange av statsrådens velgere har grunn til å være meget skuffet.

Statsråden og hans parti gikk til valg ikke bare på ikke å legge fram nye bompengeproposisjoner, men skulle sågar fjerne alle bompengestasjoner i dette landet. Høye og mørke var de, men det er jo ikke det som er historien etter denne regjeringen og denne statsrådens regime. Det som har skjedd, er at han har sviktet sine velgere igjen og satt norgesrekord i innkreving av bompenger. Vi i Arbeiderpartiet har erkjent at bompenger er en del av hvordan vi finansierer veiutbyggingen her i landet for å nå over alle de store behovene vi har, for innbyggere og næringsliv, for å få forutsigbarhet, trygge veier og hurtigere framføringshastighet. Det er ikke noe vi liker, men sånn er det.

Poenget er at statsråden har ført sine egne velgere bak lyset. Det må han erkjenne når han skal gjøre opp sitt regnskap. Så skal Arbeiderpartiet stå for sin politikk, og det gjør vi. Vi har fulgt opp våre samferdselsløfter også i opposisjon. Vi har satt av ca. 2 mrd. kr mer enn statsråden har klart å sette av i denne perioden – disse siste fire årene hvor vi har sittet i opposisjon – og vi er klare til å fortsette det samferdselsløftet når vi forhåpentligvis kommer tilbake igjen i regjering.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [14:12:36]: Vi er nå inne i en debatt som er litt på siden, men som allikevel er veldig relevant.

Jeg husker at for noen måneder siden var representanten Sivertsen og jeg på Norges Lastebileier-Forbunds møte på Hamar. Da fikk jeg høre akkurat den samme leksa. Til tross for at jeg kunne dokumentere at stort sett alle påstandene om hva som har skjedd, var feil, hører vi at de blir gjentatt gang på gang. Vi styrer angivelig på en politikk vi er imot, vi gjør ingenting annet enn det som automatisk ville skjedd.

La meg da minne om at statsbudsjettet i 2017 er på 63 mrd. kr, mot 41 mrd. kr da vi overtok. Det er ingen automatikk i at den veksten kommer, i hvert fall ikke hvis en ser hva som var tradisjonsveksten de siste åtte årene før det, da hadde vi vært langt lavere. Veksten var på drøyt 2 mrd. kr i året i snitt – bra, det – men den har vært på godt over 3 mrd. kr i snitt nå. Det er fordi vi prioriterer det. Pengene til samferdsel har økt som en andel av statsbudsjettet, langt mer enn en kunne si da representanten Sivertsens parti styrte.

Men det som egentlig viser forskjellen på om det bare er retorikk, eller om det er substans, er å se på hva som ble lovet i Nasjonal transportplan, og hva de rød-grønne la opp til i sitt statsbudsjett for 2014 før de gikk av. La de opp til å innfri sine egne løfter i 2014? Faktumet er at det borgerlige flertallet måtte gå inn i punkt etter punkt – innenfor veiplanlegging, innenfor vedlikehold, innenfor bygging, innenfor jernbaneplanlegging, innenfor vedlikehold, innenfor bygging – og øke bevilgningene, for hadde en lagt opp til det nivået som den rød-grønne regjeringen la opp til, hadde vi langt ifra vært der at vi overoppfylte Nasjonal transportplan fire år senere. Faktisk var det en nedgang i bevilgninger til vedlikehold. En skulle altså øke forfallet på veinettet og jernbanenettet. Til tross for at en i Nasjonal transportplan sa at forfallet skulle ned, budsjetterte en med at forfallet kom til å øke. Vi måtte gå inn med planleggingsmidler til over fem veiprosjekt for å sørge for at de kunne få raskere framdrift, ikke senere framdrift. De veiprosjektene får nå spaden i jorda i disse dager, rett og slett fordi pengene kom, men det ville ikke vært mulig med den politikken som representanten Sivertsens parti la opp til.

Derfor må en også se på realitetene her. Dette landet har aldri manglet planer. Arbeiderpartiet la vel fram en nasjonal motorveiplan i 1963. Hvor mange av veiprosjektene ble realisert? Veldig få. Det er det som er forskjellen. De prosjektene denne regjeringen og dette flertallet nå er i gang med, er prosjekt som vi også stemte for i Stortinget – det skulle bare mangle om vi ikke hadde gjort det. Samtidig påpekte vi at ambisjonene er større, og derfor overoppfyller vi Nasjonal transportplan.

Jeg er også glad for at Arbeiderpartiet sier at Fremskrittspartiet er det mest offensive partiet i Stortinget når det gjelder infrastruktur. Men da må en også stemme Fremskrittspartiet hvis en vil sørge for at vi får realisert politikken, så vi får flertall i denne salen alene.

Eirik Sivertsen (A) [14:15:50]: La oss ha oppvarmingsrunder for det som kommer utover våren.

Da vi overtok i regjering i 2005, var samferdselsbudsjettet på ca. 20 mrd. kr. Det ble doblet gjennom en historisk satsing i 2009, da vi hadde en vekst i Nasjonal transportplan på 45 pst., som vi leverte på. I 2013 la vi fram en ny historisk satsing, med en vekst på 50 pst.

På onsdag skal regjeringen legge fram sin nasjonale transportplan. Det er eksamen. Hvilken vekst er det man da legger opp til i samferdselsinvesteringene? Hvilken strategi har man for å møte de kostnadssprekkene som har oppstått under denne regjeringen? I høst fikk vi en lang rekke kostnadssprekker – tre prosjekter bare summert til 10 mrd. kr. I dag har vi debattert en sak som er utsatt, som har kostnadssprekker, og som det ikke er kontroll på under denne statsråden. Hvordan skal man finansiere de offensive løftene man har? Statsråden må gjerne snakke om sin offensive politikk, men han leverer jo ikke i henhold til det. Han lovte 45 mrd. kr mer hvert år. Der har han ikke innfridd. Én ting er å snakke om det, noe annet å levere i henhold til det.

Statsråden har sagt at han ønsker å bli målt på hva han faktisk gjorde. Ja, hva gjorde han? Han bevilget ikke 45 mrd. kr mer hvert år. Han bevilget 2,5 mrd. kr. Han er «short» i forhold til sine egne løfter. Det er det vi måler ham opp mot.

Og når det gjelder Nasjonal transportplan, den gjeldende, som han styrer etter, og som nå har blitt benchmarking for hva han synes er godt nok, leverer han jo heller ikke f.eks. på kyst, der det er underfinansiert i henhold til planen. Dette er landet som har verdens nest lengste kystlinje. Kystverket, havner og farleier er nedprioritert i forhold til hva ambisjonsnivået var, for å ta ett eksempel.

Denne våren får vi se eksamen. Da skal vi se om statsråden får bestått, eller om han stryker, om det bare er ord, eller om han også evner å levere en realistisk nasjonal transportplan, som møter det ambisjonsnivået han skryter av å ha.

Sverre Myrli (A) [14:18:20]: Deg om det, president!

I en sak tidligere i dag fikk jeg av både samferdselsministeren og komitélederen kritikk fordi jeg siterte fra proposisjonen som refererte til noe som visstnok ikke hadde noe med saken å gjøre. Da gjaldt det E16 og Ringeriksbanen. Men jeg tillater meg igjen å sitere fra proposisjonen vi nå har til behandling, og håper det er greit denne gangen. Det gjelder spørsmålet om halv takst på sideveiene til E16 i Sør-Odal og Kongsvinger. Om det står det i proposisjonen:

«Det er rekna med at endringane vil føre til at innkrevijngsperioden aukar med om lag 3 år, frå 13 til 16 år.»

Jeg sier det som en forlengelse av debatten vi nettopp hadde om innkreving på sideveier. «There is no free lunch» – det er greit at vi gjør dette nå. Vi støtter det – nå sier jeg det en gang til – men nedsida ved det vi gjør nå, er jo at det blir lengre innkrevingstid for bompengeprosjektet som sådant. Det er altså bilistene selv som nå er med på å betale den løsningen vi finner fram til.

Det siste poenget jeg vil ta opp, er at Statens vegvesen, i forbindelse med det nye takstopplegget med halv pris på sideveinettet, i mars måned, en stund før det skulle tre i kraft, 27. mars, annonserte det nye takstopplegget og brukte i annonsen begrepet «etter vedtak i Stortinget». Det stemmer ikke. Stortinget har ikke fattet noe slikt vedtak. Det er ikke Stortingets jobb å fatte noe slikt vedtak. Det trengs ikke stortingsvedtak. Saken er en orienteringssak i Prop. 56 S for 2016–2017, og det er den proposisjonen vi har til behandling i dag, 3. april. Når Statens vegvesen heretter skal referere til vedtak i Stortinget, må det foreligge et vedtak i Stortinget. Det var uryddig og uheldig i denne saken – ikke verdens største sak, gjort er gjort, og Statens vegvesen lærer sikkert av det – men det er nå riktig å påpeke det i alle fall. Jeg har også sett at departementet i svar til komiteen har sagt at det var uheldig. Da er vi ferdig med den saken, og så håper vi at det nå blir en god løsning med halv takst på sideveiene. Saken skal evalueres etter ett år, står det i proposisjonen, og da regner jeg med at samferdselsministeren og departementet finner en god løsning på fortsettelsen også.

Nikolai Astrup (H) [14:21:15]: Jeg registrerer at vi har nok en debatt der vi egentlig debatterer noe helt annet enn det som er på sakskartet. Det er kanskje ikke så mye å gjøre med, men det er likevel grunn til å arrestere noen av de tingene som tas opp, når vi først har en annen debatt enn det som var satt opp på sakskartet.

Representanten Sivertsen spurte hvilke grep regjeringen har tatt for å sørge for at vei- og baneprosjekter nå leveres innenfor budsjett. Til det er det å svare bl.a.: opprettelsen av Nye Veier AS, som ikke bare skal holde veiprosjektene på budsjett, men faktisk levere dem til lavere kostnader enn de opprinnelig var stipulert til. Nye Veier jobber nå mot at man skal realisere prosjektene – hele porteføljen – 20 pst. rimeligere enn Statens vegvesen opprinnelig hadde anslått. Det betyr mer vei for pengene.

Samtidig har vi jernbanereformen, som også er et viktig grep som kan bidra til å kutte kostnader. Sjefen i Bane NOR anslår at det er mulig å kutte 10–15 pst. av kostnadene som er anslått for jernbaneutbyggingene vi har foran oss. Bare for intercityutbyggingen vil det utgjøre kanskje opp mot 15 mrd. kr. Så det er helt synlige resultater av at vi tar grep for å realisere prosjektene rimeligere og raskere enn tidligere. Det som er påfallende, er jo at Arbeiderpartiet stort sett er imot all form for nytenkning for nettopp å få mer vei for pengene, for å få realisert bane og vei raskere. Det er skuffende.

Jeg reagerer også på påstanden fra representanten Sivertsen om at Fremskrittspartiet fører sine egne velgere bak lyset. Dersom det var slik at Fremskrittspartiet hadde rent flertall, hadde det kanskje vært rimelig å ta opp at ikke alt som står i Fremskrittspartiets program, samsvarer med hva som er regjeringens politikk. Men det er altså slik at vi er to partier i regjering og to partier som støtter denne regjeringen, og det er summen av den politikken som føres. Da synes jeg det blir helt urimelig å fremføre den typen påstander fra Stortingets talerstol som representanten Sivertsen akkurat gjorde.

Morten Stordalen (FrP) [14:23:52]: Siden vi tydeligvis har en annen debatt enn den vi egentlig skulle ha nå, må jeg få lov til å svare litt.

Når Arbeiderpartiets Eirik Sivertsen peker på Fremskrittspartiet og valgløfter, synes jeg det er merkelig at man kanskje ikke har fått med seg at Stortinget er sammensatt av flere partier, og at demokrati er at flertallet bestemmer.

Når Arbeiderpartiets Eirik Sivertsen peker på Fremskrittspartiet og sier at man bare følger opp Arbeiderpartiets NTP, sier jeg: Nei, heldigvis gjør vi ikke det. Vi overoppfyller den. Skulle vi fulgt Arbeiderpartiets NTP, ville forfallet økt – akkurat som det gjorde i de foregående åtte årene – hvert eneste år på både vei og bane. Så heldigvis, for Norges befolkning, følger vi ikke Arbeiderpartiets plan. Vi gjør mye, mye mer.

Alle husker overskriftene i alle riksmediene om hvor stort forfallet var, hvor hinsides det var. Hvert eneste år forfalt Norge, og infrastrukturen forfalt.

Når Eirik Sivertsen er bekymret for kostnadsøkninger, hvorfor i all verden har ikke Arbeiderpartiet begynt å tenke nytt? Hver eneste reform har de stemt ned. De har ingen nye løsninger – kun kritikk og tom retorikk.

Når Eirik Sivertsen er bekymret for NTP og det som kommer, kan det være på grunn av det jeg har lest i media at Eirik Sivertsen har sagt, at vi nok må forvente å bygge mindre vei i framtiden når vi får autonome kjøretøyer. Nei, tvert imot – vi skal bygge mer vei. Autonome kjøretøy har fire hjul, de også. Jeg anbefaler Eirik Sivertsen å gå på besøk og se på elbiler og hybridbiler. De har fire hjul, akkurat som en vanlig fossildrevet bil.

Det blir flere mennesker som skal bo i byer og på landet, og derfor trenger vi mer vei, ikke mindre vei.

Når Sverre Myrli er bekymret for lengre nedbetalingstid – ja, det var man også under den forrige regjeringen, den rød-grønne, når det gjaldt Vestfold og E18. Da var det krise å sette ned takstene, som i utgangspunktet skulle være 116 kr på E18 i Vestfold. Man hadde strie forhandlinger med den foregående regjeringen, den rød-grønne regjeringen, og fikk det ned til 87 kr, men man var bekymret for at det skulle bli trafikkslitasje på sideveiene. Da måtte man sette opp hindringer. Det ble kritikk da denne regjeringen satte takstene ned til 57 kr, uten bom på sideveier. Resultatet er at veien betales raskere enn man forutså, fordi flere bruker veien, fordi flere har råd til å bruke den. Næringslivet går så det suser, fordi de har råd til å kjøre der. Varene blir rimeligere enn de ville vært med de rød-grønne. Og den vanlige mannen i gata og vanlige familier har råd til å bruke veien – en trygg og sikker vei. Det skal vi fortsette med.