Michael Tetzschner (H) [14:27:57 ] : Jeg kommer ikke til å
bruke ti minutter, for interpellasjonen er lagt opp slik at den
munner ut i et ganske konkret spørsmål. Det er om helseministeren
ser for seg å kunne samarbeide med Diakonhjemmet og Lovisenberg
Diakonale Sykehus om å utbygge sykehustilbudet i Oslo. Fra pressen
vil det også være kjent at de ser for seg særlig å kunne medvirke
til å videreutvikle den sykehusaktiviteten som er i Aker sykehus’
lokaler og tilstøtende herligheter.
Men utover dette konkrete initiativet,
som jeg gjerne vil høre helseministerens synspunkter på, vil jeg
ikke unnlate å minne om at forespørselen henger sammen med et tema av
større aktualitet og viktighet. Det gjelder også, i det litt større
bildet, hvordan Oslos to diakonale sykehus kan anvendes på best
mulig måte. Det er snakk om to velkjente og velrennomerte sykehus
som har lang tradisjon for å samarbeide med en offentlig sykehuseier.
Det er en historikk som skriver seg mange tiår tilbake i tid, også
tilbake til den gang da Oslo kommune, i egenskap av å være fylkeskommune,
var eier og økonomisk ansvarlig for spesialisthelsetjenesten.
Det er i denne politiske forsamlingen
også fristende å legge til at de to sykehusene har en eierstruktur
som har en bredere velvilje i denne salen, i det at også sosialdemokratiske
helsepolitikere innser verdien av ideelt drevne institusjoner, altså
ikke-statlig eide sykehus som driver med utgangspunkt i det ideelle,
til forskjell fra å ha kommersielle siktemål. Om denne formen for
eierskap ikke akkurat har vært elsket av venstresiden, har de ideelle
likevel vært akseptert av sosialdemokratene. Det er litt usikkert
hvilken skjebne de går i møte hvis Arbeiderpartiet skal binde seg til
et samarbeid til venstre for seg, slik vi har sett i Oslo. Det er
likevel et annet spørsmål.
Spørsmålet her er om man i helseforetakssystemet
er i stand til å fange opp ideer og initiativer fra de ideelle samarbeidspartnerne
og respondere positivt på disse, uten å bli møtt med unødig skepsis
– den skepsisen som ikke bringer oss noen steder, og som har en
undertone av at vi vet best, og av at initiativene helst skal komme
fra de sentrale helseforetaksplanleggere.
Det er på denne bakgrunn jeg ser
med særlig forventning frem til statsrådens svar.
Marit Nybakk hadde her overtatt
presidentplassen.
Statsråd Bent Høie [14:31:15 ] : Nytt lokalsykehus på Aker
er en del av den samlede utviklingen ved Oslo universitetssykehus
som ble vedtatt i juni i fjor. I tillegg til nye Aker sykehus inkluderer
et framtidig målbilde for Oslo et komplett regionsykehus med lokalsykehusfunksjoner
på Gaustad og et spesialisert kreftsykehus på Radiumhospitalet.
Ifølge Nasjonal helse- og sykehusplan vil sykehuset på Aker bli
definert som et stort akuttsykehus, som også skal inneholde universitetsarealer.
Det er planlagt at Aker sykehus gradvis skal overta bydelene som
Ullevål sykehus har ansvar for i dag, i tillegg til de bydelene som
i dag får spesialisthelsetjenestetilbud ved Ahus.
Helse Sør-Øst helseregion har lagt
til grunn at Aker sykehus skal utvikles trinnvis og parallelt med
utbyggingen på Gaustad. Etablering av et lokalsykehus på Aker vil være
et viktig grep for å håndtere kapasitetsutfordringene i sykehusområdene
Oslo og Akershus. En trinnvis utvikling av lokalsykehuset vil tillate
gradvis økning og overføring av behandlingskapasitet mellom sykehusene
i sykehusområdene Oslo og Akershus i takt med endringer i befolkningsgrunnlaget.
Helse Sør-Øst er opptatt av hvordan
Diakonhjemmet Sykehus og Lovisenberg Diakonale Sykehus på best mulig måte
kan bidra til å løse kapasitetsutfordringen i hovedstaden på lang
sikt. De to sykehusene har avtaler med Helse Sør-Øst, og til sammen
har de lokalsykehusansvar for seks bydeler. Sykehusene er en integrert
del av spesialisthelsetjenesten og er også integrert i helseregionens
planer for den framtidige spesialisthelsetjenesten i Oslo.
I et framtidig målbilde for Oslo
universitetssykehus har Helse Sør-Øst lagt til grunn at det skal
jobbes videre med oppgavedelingen i Oslo, slik at nye oppgaver kan
overføres til Diakonhjemmet Sykehus og Lovisenberg Diakonale Sykehus.
De vil da ta hånd om en større andel av sitt eget pasientgrunnlag,
i tillegg til veksten i befolkningen i eget opptaksområde.
Begge sykehusene mangler i dag tilbud
til den befolkningen de allerede har ansvar for, og som det vil
være naturlig at sykehus av denne størrelse har, og som er tilbud som
finnes ved sammenlignbare sykehus. Økt ansvar for egen befolkning
og veksten i befolkningen vil representere en betydelig økning i
aktivitet og oppgaver for begge disse sykehusene.
Forslaget om at Diakonhjemmet og
Lovisenberg Diakonale Sykehus skal gis anledning til å overta ansvaret
for finansiering, utbygging og drift av nye Aker lokalsykehus, innebærer
nye oppgaver for sykehusene og vil kreve at det inngås en ny avtale.
Nye avtaler omfattes av lov og forskrift om offentlige anskaffelser.
Dette regelverket krever normalt at det avholdes konkurranse. Det
er derfor etter alt å dømme ikke mulig å inngå en direkte avtale
med de to aktørene om utbygging og drift av et nytt sykehus.
Regjeringens mål er mest mulig effektiv
bruk av fellesskapets ressurser, og jeg er derfor positiv til samarbeid med
ideelle og private. Samtidig er det Helse Sør-Øst og Oslo universitetssykehus
som har ansvaret for å utvikle sykehusene i Oslo og for å vurdere
de ulike løsningene for dette. Det er derfor Helse Sør-Øst som må
vurdere om det er hensiktsmessig å la private ideelle drive nye
Aker sykehus.
Jeg vil legge til at tilgang på
kapital ikke bør være avgjørende for utviklingen av helsetjenesten.
Finansiering er viktig for å få realisert de samlede prosjektplanene
ved Oslo universitetssykehus, men bør ikke avgjøre hvordan tjenesten
organiseres. De samlede planene vil medføre vesentlige økonomiske
konsekvenser for Oslo universitetssykehus og Helse Sør-Øst.
Jeg er gjort kjent med at Helse
Sør-Øst ønsker å framskynde planene for utbygging av Aker, og at
de vil behandle oppstart av konseptfasen i juni i år. Helse Sør-Øst har
høstet erfaringer gjennom utbyggingen av Ahus og det nye sykehuset
i Østfold. Dette er sykehusprosjekter som Helse Sør-Øst har gjennomført
innenfor tidsplan og økonomiske rammer, og erfaringene vil være
nyttige når nye Aker sykehus skal bygges.
Som en forstår ut fra mitt svar,
mener jeg det må være hva som er hensiktsmessig, og hva som tjener
formålet, nemlig å få på plass et nytt lokalsykehus på Aker av den størrelse
og med den kapasitet som det er behov for, som må være styrende
for hvilken utbyggingsform som velges. Ønsker private ideelle som
Lovisenberg Diakonale Sykehus og Diakonhjemmet Sykehus å bidra i
slike planer, er det naturlig at de presenterer sine muligheter
for dette for Helse Sør-Øst, og at Helse Sør-Øst og Oslo universitetssykehus
da gjør en samlet vurdering av hva som tjener hensikten med utbyggingen
av et nytt sykehus på Aker best.
Michael Tetzschner (H) [14:36:52 ] : Jeg takker statsråden
for svaret. Det inneholdt flere opplysninger som det var god grunn
til å glede seg over, for det første at man har utviklingsplaner
– og ikke avviklingsplaner – for sykehusdriften på Aker sykehus.
Det er positivt i forhold til det som var hele psykologien og oppfatningen
av dette området under forgjengerne til helsestatsråden, uten at
jeg behøver å nevne Arbeiderparti-statsrådene ved navn. Så det er
notert som et «statement», som man kan bygge på, og som er positivt.
Det andre jeg merket meg som også var positivt, var at man så for
seg nye oppgaver lagt til våre diakonale sykehus. Det velger jeg
å tolke som en positiv holdning til hva disse kan drive med og bidra
til i utbyggingen av helsetjenestene i vår by og vår region.
Når det gjelder selve ansvaret for
konkrete utbyggingsoppgaver, la jeg merke til at statsråden var
noe mer forbeholden og viste til at man må følge anbudsreglement
osv. Jeg er jo heller ikke for at man skal foreta direkte tildelinger
hvis det ikke er tillatt etter konkurranseloven, men man kan altså
bruke de mulighetene man tross alt har, til å bringe inn andre impulser
enn de som nødvendigvis befinner seg i helsestatsrådens umiddelbare
nærhet. Og det er flere måter å gjøre dette på.
Jeg vil også minne om fordelen som
disse sykehusene nå har ved at de er oppe i utbyggingsoppgaver som
har gitt dem kompetanse til å forestå større initiativer av anleggsmessig
karakter, utover det driftsmessige, som vi vet at de allerede håndterer
på en god måte. Dernest er det også dette med at den daglige styringsstrukturen
i disse organisasjonene ofte gir fordeler ut fra et styringsperspektiv.
Jeg skjønner jo selvfølgelig at investeringssiden innen de styringsmodellene
vi har for spesialisthelsetjenesten, må rammefastsettes av staten,
og også at innretningen må fastsettes ut fra nasjonale føringer,
men jeg vil oppfordre statsråden til å se nærmere på hvordan man
nå også kan bringe inn privat kapital og private ideer når det gjelder
investeringer.
Statsråd Bent Høie [14:40:06 ] : Takk for tilbakemeldingen.
Jeg er helt enig i at det er en veldig positiv utvikling vi nå ser
i Oslo-området knyttet til hva som skal være det fremtidige sykehustilbudet,
der gamle ideer og løsninger om ett stort sykehus i Oslo er forlatt,
og at vi nå har besluttet hvordan strukturen skal være, og at det
nå jobbes effektivt for å oppnå det som er målsettingen, som også innebærer
et stort akuttsykehus på Aker. Så er det helt klart at de to eksisterende
diakonale sykehusene vil få større og utvidede oppgaver, ikke minst
knyttet til å være enda mer komplette lokalsykehus for de seks bydelene som
de allerede har ansvaret for.
Så er vi i en situasjon der Helse
Sør-Øst ønsker en god og rask framdrift på planleggingen og utviklingen
av det nye sykehuset på Aker. I en slik sammenheng mener jeg at de
må vurdere hvilke løsninger som tjener den hensikten best. Fra min
og regjeringens side er det ingen tilbakeholdenhet ideologisk eller
politisk med å velge samarbeidsløsninger med private og ideelle
utbyggere. Det er viktig, selvfølgelig, at en da forholder seg til
det lovverket og regelverket og føringer som er på det området.
En så stor etablering som det nye
akuttsykehuset på Aker vil måtte kreve et anbud etter reglene for
offentlig anskaffelse og kan ikke bare innebære en utvidelse av
eksisterende avtaler en har med disse virksomhetene. Men det mener
jeg først og fremst er en vurdering av hvilke modeller en velger
å bruke, som må ligge i Helse Sør-Øst og Oslo universitetssykehus.
Det er selvfølgelig en fordel å ha et mangfold av ulike løsninger
å drøfte på dette området også, og det er noe jeg er opptatt av
skal ivaretas også videre.
Jan Bøhler (A) [14:42:47 ] : Jeg vil takke statsråden for et
godt innlegg.
I denne saken har det vært bred
politisk enighet blant partiene i Oslo, hvor vi alle har pekt på
befolkningsveksten i Oslo og Akershus, som hvis man summerer den,
i gjennomsnitt ligger på 25 000 i året og etter prognosene vil gjøre
det i årene framover også. Vi har vært bekymret for at planleggingen
av lokalsykehuskapasiteten har bygd på rapporter fra Sintef – først
en som kom i 2007–2008 – som sa at man trengte mindre lokalsykehuskapasitet
i området. Det førte til at man ikke lenger brukte Aker som lokalsykehus,
men bygde opp Samhandlingsarena Aker og annen aktivitet der. En
ny rapport fra Sintef i 2014 holdt fortsatt på at man kunne greie
seg med den kapasiteten man hadde, samt noe utvidet bruk av Lovisenberg
og Diakonhjemmet. Men med etterspørselen fra en befolkning som øker
med 25 000 i året, i forhold til hva man ellers i landet har av
kapasitet, var det grunn til stor bekymring blant oss politikere
her lokalt. Særlig når vi etter at den siste bydelen var faset over
til Ahus fra 1. januar 2011, så at man allerede vinteren 2014/2015
ikke hadde plass til alle på Ahus, men måtte sende pasienter alternativt
til Diakonhjemmet, Lovisenberg, Ullevål eller Ahus, begynte diskusjonen
om kravet om at man måtte få opp et nytt lokalsykehus på Aker, virkelig
å få enda større tyngde.
Det var gledelig da vi på et debattmøte
den 25. april 2016 opplevde at Bjørn Erikstein, direktøren for Oslo
universitetssykehus, for første gang sa at han ville bygge nytt lokalsykehus
på Aker. Men det var lenge uklart hvor fort det ville skje. Det
ble sagt at først skulle man bygge det store, nye sykehuset på Gaustad,
først kom det bare psykiatridel på Aker, osv. – det kunne ta 20–30
år før det ble noe nytt lokalsykehus på Aker.
Det var veldig gledelig da Helse
Sør-Øst kom ut med klarere beskjeder. Jeg kan sitere Dagsavisen
fra 8. februar, der direktøren i Helse Sør-Øst sier at man skal
søke om lån til bygging på Aker i løpet av ett år. Deretter ville
det ta fem–seks år å bygge et nytt sykehus der. At de nå sier at
de ser for seg å ha ferdig et nytt lokalsykehus i tidsrommet 2025–2027,
er, slik jeg bedømmer det, å sette full fart i dette byggeprosjektet.
De har også sagt at det nå ikke lenger snakk om at man først skal
bygge et psykiatribygg osv., nå ser man at man må prioritere somatikken
– det trengs flere lokalsykehus innen somatikk i Oslo-området –
høyere og parallelt med de andre byggeprosjektene, minst.
Det vi kan si om Helse Sør-Øst,
er at de har høy kompetanse på byggeprosjekter. Statsråden viste
til at de nå har gjennomført et stort byggeprosjekt i Østfold, og
de har også kompetanse fra mange andre sammenhenger. Det er viktig
for Helse Sør-Øst, i de vedtakene og det de har lagt opp til av
planer for lokalsykehusdekning i Oslo, at Lovisenberg og Diakonhjemmet,
som statsråden var inne på, kan få en større egendekning med tanke
på de seks bydelene de har lokalsykehuspasientansvar for. Tallene
fra Helse Sør-Øst forteller at Lovisenberg i dag har 29 pst. egendekning,
og at Diakonhjemmet har 44 pst. egendekning. Det er mye lavere enn
det som er det normale for lokalsykehus ellers i landet, noe statsråden
også var inne på. Det fører til at pasienter som sogner til de lokalsykehusene,
blir sendt forskjellige steder når de skal behandles for plager
som man ikke har behandlingsdekning for på de sykehusene.
Jeg er enig med statsråden og Michael
Tetzschner i at Lovisenberg og Diakonhjemmet er gode sykehus, men
hovedoppgaven bør være å jobbe med egendekning, slik at det nye
lokalsykehuset på Aker, det nye sykehuset på Gaustad, Lovisenberg
og Diakonhjemmet sammen kan gi en bedre lokalsykehustjeneste til
alle innbyggerne i Oslo så fort som mulig. I mellomtiden vil Lovisenberg
og Diakonhjemmet spille en stor rolle i å avlaste Ahus fram mot 2025.
Jeg håper at det kan være enighet
om dette, og at vi slipper en dragkamp mellom partiene om hva som
skal være løsningen her. Hensikten med å få bygd dette fortest mulig skulle
være ivaretatt.
Christian Tybring-Gjedde (FrP) [14:48:13 ] : La meg aller først
takke interpellanten for en utmerket interpellasjon og for et utmerket
spørsmål til helsestatsråden. Jeg var nesten 100 pst. fornøyd med
svaret, men ikke helt.
Aker sykehus har vært et hjertebarn
for Fremskrittspartiet i alle år, helt tilbake til 2009–2010, da
vi fremmet et representantforslag her i stortingssalen, men ikke
fikk støtte for det fra noen. Vi hadde nok retorisk støtte fra representanten
Bøhler, særlig i mediene, men det var altså ikke noe ønske om å
bevare Aker den gangen. Nå er vedtaket blitt en realitet – vi får
et nytt Aker sykehus, og sykehusstrukturen for Oslo er vedtatt.
Nå er det bred enighet om det, og det er positivt. Da leverer regjeringen
til glede for innbyggerne – og også for representanten Bøhler, vil
jeg anta. Men det kan ta unødvendig lang tid, og det vil selvsagt
bli dyrt.
Og det er antydet, i motsetning
til det representanten Bøhler sier, at det kan være mer enn 15 år
til man kan ta nye Aker i bruk og ta imot pasienter. Det vil få
konsekvenser. Det vil bety at man i disse årene vil måtte vedlikeholde og
opprettholde dagens tjenestetilbud – det som nå er tilgjengelig.
Det vil også kreve mer finansiering av eksisterende infrastruktur
og gjøre prosessen til Aker eventuelt er på plass om 15–17 år, dyr.
Så mye tid mener jeg at vi ikke har, og jeg synes man skal gå raskere
frem, som representanten Tetzschner også antyder.
Det at vi kan åpne Aker tidligere,
og sågar mange år tidligere, dersom vi får til en annen finansieringsform
ved private og ideelle aktører, vil også være bedre for pasientene.
Men da må man sette politisk ideologi på båsen og innbyggerne og
pasientene først. For det vil være innbyggerne og pasientene som
vinner. Oslo by vil vinne, det offentlige vil vinne, helsevesenet
vil vinne, og forhåpentligvis vil de ideelle og private aktørene
vinne. Det eneste som vil tape, som den har tapt mange ganger før,
er sosialistisk, gammeldags ideologi. Det heter seg at man ikke
skal tjene penger på syke pasienter, man skal ikke tjene penger
på barn, man skal ikke tjene penger på andre tjenester for innbyggerne,
men man kan altså tjene penger f.eks. på mat og på alle andre tjenester
for innbyggerne. Men der setter man tydeligvis grensen for det å
hjelpe innbyggerne med å få de beste tjenestene. Da skal man ikke
tjene penger.
Jeg har fartet mye rundt i Oslo
by, og jeg har ennå ikke møtt en eneste innbygger eller velger som
er imot å få bedre helsetjenester på grunn av finansieringsformen.
Jeg tror faktisk ikke det finnes noen, bortsett fra sosialister,
som har en ideologi om at de ikke skal bruke private aktører. Vi kan
spare statens lånebudsjetter, vi trenger ikke være avhengige av
årlige statsbudsjetter, dersom vi får til en slik ordning med private
og ideelle aktører som nevnt av representanten Tetzschner.
Det er veldig flott hvis statsråden
kan bruke konkurranseprinsippet. Det er helt i orden at man bruker
det lovverket som gjelder, men det hindrer jo ikke at statsråden
kan ta initiativ til å få klarlagt hva som ligger på bordet: Hva kan
legges på bordet av konkrete tilbud? Hvor raskt kan det gå? Har
de finansieringen i orden? Kan de drifte? Osv. Det bør man ha klarlagt.
Som det for så vidt er undersøkt på annet vis, er det mulig, men
jeg vil gjerne ha statsråden til å komme på banen og være en del
av en prosess som gjør det mulig.
Så er det også ganske vesentlig:
Når regjeringen består av to partier og begge partiene ønsker dette,
får vi håpe at regjeringen er så positiv at den tar dette initiativet
– med hensyn til alt lovverk som ligger der, selvsagt – men jeg håper
at det blir gjort.
Olaug V. Bollestad (KrF) [14:52:31 ] : For noen måneder siden
fattet flertallet i denne salen et vedtak der vi ba regjeringen
om å fastslå et mål om vekst i andelen av den samlede helse- og
omsorgssektoren som skal være organisert og drevet som ideell virksomhet,
og på egnet måte legge fram for Stortinget en plan med kortsiktige
og langsiktige tiltak for å oppnå dette. Dette var et svært viktig
vedtak om å sette et nasjonalt mål om vekst i ideell sektor. Jeg
ser fram til å behandle denne planen for oppfølgingen av nettopp
denne målsettingen. For denne målsettingen forutsetter at det offentlige,
på både stats- og kommunenivå, aktivt arbeider for å ta vare på
de ideelle aktørene vi har, og å takke ja til nye og gode initiativ.
Målet om vekst i de ideelles andel
forutsetter at det offentlige tar i bruk de mulighetene som ligger
i det nye regelverket for offentlige anskaffelser og offentlig støtte, med
et mål om å videreføre og øke den andelen de ideelle organisasjonene
har av tiltak på helse- og omsorgsfeltet. Muligheten for gode innkjøp
i tråd med politiske mål om vekst i ideell andel er på plass i anskaffelsesloven.
Det sikret vi i denne salen da lovbehandlingen ble vedtatt.
I Oslo har Kristelig Folkepartis
bystyrerepresentant Erik Lunde på forbilledlig måte foreslått et
tallfestet mål, og det er nå vedtatt av flertallet i bystyret i
Oslo at en ønsker å øke de ideelle aktørenes posisjon i Oslos velferdstjenester.
Bystyret har bedt byrådet om å innføre et mål om at om lag 25 pst.
av institusjonsplassene i helse- og omsorgssektoren skal være organisert
og drevet som ideell virksomhet innen 2025, så sant dette ikke får
vesentlige negative konsekvenser for kommunens eget tjenestetilbud. Bystyret
ber byrådet bruke handlingsrommet så langt det er mulig, for å gi
ideelle aktører en forrang foran kommersielle når eksisterende kontrakter
med private driftere løper ut, eller når nye kontrakter skal inngås
om drift av tjenester i helse- og omsorgssektoren.
Dette er et eksempel til etterfølgelse
for alle landet kommuner. Det holder ikke med festtaler; vi må ha
forpliktende politikk og konkrete tiltak og bruke de mulighetene
som foreligger. Dette gjelder ikke bare kommuner, dette gjelder
også på nasjonalt nivå. Vi har et felles mål om vekst i den ideelle
sektorens andel av drift av tjenester i helse- og omsorgssektoren.
Kristelig Folkeparti mener det er viktig å gripe de sjansene som
byr seg, for å utvikle akkurat den tjenesten, og nå ligger denne
tjenesten rett foran oss, i Oslo.
Ketil Kjenseth (V) [14:56:12 ] : Aller først: Takk til representanten
Tetzschner for å løfte opp en viktig diskusjon. Det er en diskusjon
som er særlig viktig for Oslo, men den har også betydning for resten
av landet. Befolkningsutviklingen i Oslo er gledelig, og det vil
bli behov for flere helsetjenester med en større befolkning.
Til forskjell fra andre deler av
landet, har Oslo også en veldig vekst i den unge befolkningen. Det
tilsier at en også må bygge ut tilbudet til dem. Andre deler av
landet står overfor en utfordring med en veldig aldrende befolkning, og
det må tilpasses deres behov.
Når det gjelder den nasjonale diskusjonen,
er anledningen til å bygge et nytt lokalsykehus i Oslo viktig også
fordi vi kan lære for andre, framtidige investeringer. Vi skal investere
mye også i andre deler av helsesektoren i andre deler av Norge.
Vi står foran en betydelig utvikling i teknologien, men vi står
også overfor utfordringer knyttet til ledelse og organisering av
de store offentlige sykehusene vi har i Norge. Til det er det mulig
å lære av mindre sykehus, men også å lære en annen type investering,
eierskap og organisering.
Som representanten Bollestad fra
Kristelig Folkeparti var inne på, er også Venstre positiv til ideelle
aktører, som både en mulig investor og en mulig drifter av sykehus.
Lovisenberg Diakonale Sykehus i Oslo bruker jeg ofte som et eksempel.
De er det største lokalsykehuset, men blir av mange også regnet
som et av de beste sykehusene i landet. Bedre er altså alltid mulig,
som Canadas liberale statsminister sier det.
Derfor er det interessant å diskutere
hvordan vi organiserer en investering, både for å få til det best
mulige og for at andre skal få mest mulig og best mulig, og hvor
det er tilgang til de ideelle aktørene og de eventuelle private
investorenes kapital. Oslo har selvfølgelig en annen tilgang, en
annen mulighet og et annet lys på seg når det kommer til muligheten
for å skaffe tilgang til kapital. Men jeg er ikke så opptatt av
den diskusjonen. De mulighetene finnes.
Det jeg er opptatt av, er at vi
organiserer driften til også å skape den lærende sykehusorganiseringen
i Norge. Vi er ikke i mål med å organisere framtidas helsesektor.
Så det å bruke slike muligheter til å skape innovasjon, læring, bedre
organisering og bedre utnyttelse av kunnskap og kapasitet er viktig.
Jeg har tidligere, i tilsvarende debatter, pekt på muligheten for
å peke ut et foretak eller et sykehus med et spesielt ansvar for
psykiatri. Det er ikke sikkert at det skal være Aker, men vi må
lete etter slike muligheter for å peke ut noen til å ha en ledertrøye
på mer enn somatikken. Utfordringene i sykdomsbildet tilsier det,
men også at vi har investert mindre i psykiatri i Norge enn vi har
gjort i somatikken. Vi trenger kunnskapsutviklingen, vi trenger
å prioritere annerledes for å få til kvaliteten og kompetansen i
den delen av helsesektoren også.
De ideelle aktørene bringer med
seg mye god behandling, mye god kompetanse og mye kunnskap om organisering.
Men det kan også være at det innenfor deler av et slikt nytt sykehus
kan finnes private aktører som er villige til å være med på å investere,
men da må vi diskutere om de skal få anledning til å være med å
drifte.
Så offentlig–privat samarbeid innenfor
sykehussektoren og helsesektoren er av mange grunner viktig å diskutere.
Men det er selvfølgelig også viktig å diskutere avgrensingene for
hvor langt vi slipper til de private og de ideelle aktørene innenfor
denne sektoren framover. Fordelen med prosjekter som Aker er at
de ikke er altfor store. Det er ikke altfor mange oppgaver som skal
løses i et slikt sykehus, og derfor er det interessant å diskutere
om man skal gi dem ansvar innenfor noen avgrensede oppgaver.
Tove Karoline Knutsen (A) [15:01:15 ] : Jeg tar ordet til et
kort innlegg fordi jeg stusset veldig over interpellantens første
innlegg, der han mener at Arbeiderpartiet ikke vil støtte de ideelle
aktørene i velferdssektoren. Da må interpellanten ha fulgt veldig
dårlig med, for vi har stemt med både Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og SV, og jeg tror også Venstre, og dermed helt annerledes enn Høyre og
Fremskrittspartiet, når det gjelder å løfte ideelle, både i forhold
til EØS-anskaffelsesregelverket og i andre saker som har vært fremmet
her i Stortinget, bl.a. det Dokument 8-forslaget som representanten
Bollestad snakket om.
Jeg vil bare forsikre interpellanten
og andre om at vi har i vår politikk – Arbeiderpartiet har i sin
politikk – å styrke de ideelle og de offentlige aktørene. Og hvorfor
vil vi gjøre det? Jo, fordi vi ser at hvis ikke blir det slik at
de private kommersielle presser ut de ideelle aktørene. Det fikk
jeg høre mange ganger allerede den først perioden jeg satt på Stortinget
– i familie- og kulturkomiteen. Der hadde vi utallige møter med
de ideelle, som så at de mer og mer tapte terreng for kommersielle
aktører. Derfor er det så viktig at vi bruker det regelverket vi
har, og finner alle muligheter for å gjøre særskilte avtaler med
ideelle aktører. Det gjorde vi også på vår vakt, bare for å nevne
det.
Grunnen til at vi vil det, er først
og fremst at vi ønsker at alt som bevilges av offentlige penger,
skal gå til kjerneoppgavene. Ideelle aktører pløyer et eventuelt
overskudd tilbake til kjerneoppgavene, noe det offentlige også skal gjøre,
og derfor står ideelle i en særstilling. Derfor ønsker Arbeiderpartiet
å løfte de ideelle aktørene. Det har vi vist hver eneste gang og
ved hver eneste anledning vi har hatt disse sakene oppe i Stortinget.
Det var bare det som lå meg veldig
sterkt på hjertet.
Michael Tetzschner (H) [15:03:57 ] : Jeg vil begynne med å
takke mine medrepresentanter for stor interesse for temaet ved å
delta i debatten. Dog vil jeg fremheve at representanten Bøhlers
innlegg var mer preget av kunnskap om lokale forhold i Oslo enn
kanskje det foregående innlegget. Hvis vi skal begynne med representanten
Knutsen, får vi jo si at Arbeiderpartiet i mange sammenhenger aksepterer
– ja til og med omtaler i rosende ordelag – de ideelle leverandører,
enten det gjelder helsetjenester eller omsorgstjenester. Men grunnen
til at jeg pekte på tidligere statsråder fra Arbeiderpartiet når
det gjelder en sykehussak i Oslo, er nettopp at Strøm-Erichsen hadde
sin fulle hyre med å finne ut av hvordan helsekartet skulle tegnes
i Oslo. At det nå tegnes annerledes, er til stor glede også for
Arbeiderpartiets representanter i denne salen – det har jeg registrert.
Det er også en liten påminnelse
om at Knutsens partifeller – selv om Oslo kommune som fylkeskommune
nå ikke lenger har noe ansvar for spesialisthelsetjenesten som sådan
– sammen med sine samarbeidspartnere fra Rødt og SV driver og forbyr
tjenesteytere som leverer f.eks. barnevernstjenester eller omsorgstjenester
for barn. Så Arbeiderpartiets praksis i Oslo gir bekymring utover
det at de av og til i erklæringsplaner vil si at de er positive
til andre enn statlig eide leverandører.
Jeg tror statsråden har merket seg
at det er en positiv beholdning av denne debatten, og det er at
Stortinget har en positiv forventning om den revitalisering som
nå skjer av sykehusområdet på Aker, og at man der får etablert et
nytt og bedre tilbud for byens befolkning. Det ser vi frem til. Samtidig
er det sider ved driftshverdagen og grensesnittet mellom helseforetakssystemet
og de ideelle og de private leverandørene som gjør at man skal være
klar over at i de ikke-statlig drevne organisasjonene ser man at
man blir brukt som en kapasitetsregulator og ikke alltid blir behandlet
på lik linje med statens egne sykehus. Men det kan altså en klok
politisk ledelse gjøre noe med.
Statsråd Bent Høie [15:07:08 ] : Jeg konstaterer etter debatten
både at det er bred politisk enighet om det nye framtidige målbildet
for hvordan sykehusstrukturen skal se ut i Oslo, og at det ikke
er noen særlig ideologiske eller politiske motforestillinger å spore
mot også å bruke samarbeid med ideelle for å løse offentlige helseoppgaver. Det
er begge vurderinger som jeg selvfølgelig deler.
Det som må være viktig, er at løsningen
tjener formålet – nemlig å gi pasientene en god behandling. Og når
det gjelder spesielt Aker sykehus, at en også får en framdrift i saken
som er i tråd med planen i Helse Sør-Øst. Som jeg informerte om
i mitt innlegg, jobbes det nå godt for en hurtig framdrift i både
utviklingen av det nye sykehuset på Aker og utbyggingen på Gaustad.
Det er viktig for meg å understreke
at med de planene som nå foreligger, vil ikke det nye sykehuset
på Aker være et lite sykehus i norsk sammenheng. Det vil være et
relativt stort akuttsykehus, et av de større i landet. Det sier
også noe om størrelsen på dette arbeidet. Det gjør, som jeg også sa
i mitt innlegg, at det må ikke oppfattes som at en bare kan utvide
eksisterende avtale med disse to ideelle sykehusene til også å omfatte
det nye sykehuset på Aker. Det vil være behov for nyanskaffelse.
Det vil i tilfelle være en anskaffelse på flere milliarder, og selv
om en har et anskaffelsesregelverk som legger til rette for å kunne
ha en annen behandling av ideelle aktører, er det heller tvilsomt
om en sånn anskaffelse kunne ha blitt reservert for kun ideelle
aktører.
Det som kjennetegner ideell sektor,
er at det er en del av frivillig sektor. Og det som kjennetegner
frivillig sektor, er at den er både fri og villig. Det betyr at
hvis det er ideelle aktører som mener at de kan løse oppgaven raskere, billigere
og bedre enn det offentlige gjør innenfor sine rammer, er det fullt
mulig å presentere planer og prosjekter for Helse Sør-Øst. Helse
Sør-Øst tror jeg har oppfattet veldig klart at fra nåværende regjering
vil det ikke være politiske begrensninger knyttet til å vurdere
en slik utbyggingsform. Det styrende vil som sagt være hva som tjener saken,
hva som er best økonomisk, og hva som tjener framdriften for utbygging
av et nytt sykehus på Aker.
Presidenten: Sak
nr. 6 er ferdigbehandlet.
Som tidligere nevnt er sak nr. 7
utsatt på grunn av sykdom.