Rigmor Andersen Eide (KrF) [12:07:05] (ordfører for saken): At marin forsøpling er et økende og stort problem, tror jeg at alle i denne salen er enige om. Problemet er globalt og har bygd seg opp gjennom mange tiår, dessverre først og fremst på grunn av menneskers ukloke holdninger, likegyldighet, men også gjennom kynisk holdning til miljøet. Jeg er glad for at både mitt eget parti, de fleste i denne salen og også regjeringa med statsråd Vidar Helgesen i spissen har engasjert seg sterkt i dette.

Vi vet at marin forsøpling blir behandlet i flere varslede stortingsmeldinger. Både havmeldinga, forvaltningsplanen for Norskehavet og avfallsmeldinga har regjeringa varslet at vil inneholde viktig politikk på dette området. Derfor har mine saksordførermerknader og forslag i stor grad pekt på at regjeringa forventes å komme tilbake i de nevnte meldingene med konkretisering og gode løsninger.

Da en gåsenebbhval lå og trykket mot fjæresteinene på Sotra i vinter, ble det starten på en nasjonal oppvåkning om marin forsøpling. Den åpenbart syke hvalen ble avlivet, og i magen hadde den ikke mindre enn 30 plastposer. Det er viktig å understreke at om myndighetenes offensive handling kommer i en tid med høy bevissthet i befolkningen om et problem, er det lettere å få forståelse for iverksettelse av nødvendige tiltak og mobilisere alle gode krefter til handling. Det er grunn til å anta at dette vil føre til økt innsats av både frivillige og profesjonelle aktører for å gjennomføre rydding av marint søppel i sjø og strandsone. En samlet komité mener derfor at i økt grad å fokusere på tiltak mot marin forsøpling også vil gjøre det nødvendig å vurdere en økning av totalrammen for ulike ordninger der denne typen aktivitet gir rett til offentlig støtte.

Kildene til plastforurensning er mange, og tiltakene som settes inn, må derfor også være mange. En samlet komité mener også at sterkere produsentansvar – både for utstyr som brukes i fiskeri- og oppdrettsnæringen, og for emballasje – kan være en riktig vei å gå, og imøteser med interesse det arbeidet regjeringa har satt i gang med en forskrift som for tida er på høring. Komiteen vil understreke at ulike ordninger for produsentansvar ikke må frata brukeren av varer ansvar for forsvarlig bruk og forsvarlig avfallshåndtering av produktet.

Komiteen merker seg at prøveordningen «Fishing for Litter», der fiskefartøy samler opp og leverer søppelet de får i fangstredskapene, har ført til at 48 tonn avfall er levert til mottakene i Tromsø, Ålesund og Egersund i 2016. Fiskerne får dekket kostnadene ved dette, men det innebærer ikke en belønningsordning. Komiteen ber regjeringa vurdere nærmere, i forbindelse med stortingsmeldinga om avfall og sirkulær økonomi, hvorvidt denne ordningen bør utvides til også å bli en belønningsordning.

Vi har også merket oss at det i mitt eget hjemfylke, Møre og Romsdal, er innledet et samarbeid mellom et offshorerederi og et firma som vil satse på storskala rydding av avfall i sjøen. Komiteen finner dette tiltaket interessant og understreker viktigheten av at eksisterende støtteordninger brukes – og om nødvendig utvides – for å sikre at konseptet fullfinansieres som et pilotprosjekt.

«Fishing for Litter»-funn og strandryddingsaksjoner dokumenterer at både fartøy i trafikk på den norske kysten, fiskere og havbruksnæringen står for en del av forurensningen. En god del av søpla kommer også fra passerende skip som finner det praktisk å kaste søppel over bord, i stedet for å ta det med til mottaksanlegg på land, og mye er også langtransportert med havstrømmene. Igjen er problemet mangfoldig, og løsningene må også være det.

I budsjettforliket i fjor høst ble det etablert en tilskuddsordning for å øke innsamlingen av kasserte fritidsbåter. Jeg vil understreke at denne ordningen må komme på plass raskt. At kunstgressbaner også er en kilde til marin forsøpling, var vel de færreste av oss klar over. Det er viktig å erstatte gummigranulatene som er vanlig å bruke, med mer miljøvennlig materiale.

Svært mye av dette forventer vi at er tatt opp i nevnte stortingsmeldinger. En konkret bestilling er å få framlagt en sak om endring av forurensningsloven, slik at kommunene får hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr i forsøplingssaker.

Til slutt vil jeg ta opp de forslagene som Kristelig Folkeparti er en del av.

Åsmund Aukrust (A) [12:12:35]: Først takk til saksordføreren for godt arbeid med saken, og for det jeg syns var et veldig godt innlegg her i stad. Det er lett å slutte seg til det meste av det som ble sagt.

Jeg vil også takke Miljøpartiet De Grønne for å ha fremmet dette forslaget. Dette er jo ikke det første forslaget Miljøpartiet De Grønne har fremmet om forsøpling av hav, jeg syns det er bra de har satt den saken på dagsordenen her. Forsøpling av havene våre er et av våre aller største miljøproblemer. Snart vil det være mer plast enn fisk i havet.

Saksordføreren nevnte bildet av hvalen full av plastposer, som gjorde så stort inntrykk på oss alle. Det ble enda en sterk illustrasjon på at dette er et alvorlig problem som stadig går i feil retning. Norge, som en stor kyst- og havnasjon, bør ta et spesielt ansvar internasjonalt for å være med og løse problemet. Det er til slutt bare gjennom internasjonalt arbeid dette problemet kan løses, for søpla kjenner ikke landegrensene. Vi får slite med andres forsøpling, og andre får problemene med vår. Problemet er stort og vanskelig å løse, men det er ingen unnskyldning for ikke å gjøre noe. Tvert imot – det at problemet er stort, er en grunn til å gjøre mye. All forsøpling kommer fra et sted. Vi må gjøre det vi kan for at det ikke skal komme fra Norge, og at vi rydder opp i det vi har vært med på å bidra til.

Dette er, som jeg sa tidligere i innlegget, ikke den første saken om dette som Stortinget behandler i denne perioden, det har vært flere. Opposisjonen er stadig utålmodig, og det har blitt gjort flere konkrete vedtak. Blant annet er det kommet forbud mot å ha mikroplast i kosmetikkprodukter. Dessverre kan vi ikke se at de vedtak som er gjort, har blitt fulgt ordentlig opp.

For et par uker siden møtte Vidar Helgesen i spørretimen, hvor det store temaet ble plastforsøpling. Han svarte godt på problemsituasjonen, men hadde få tiltak å komme med, bortsett fra å vise til at de arbeidet med en avfallsmelding. Problemet er at den meldingen kommer så sent i perioden til denne regjeringen – helt på tampen av de fire årene – at Stortinget ikke rekker å behandle det før valget. Det kan virke som at regjeringen planlegger å utsette tiltak til det har kommet en ny regjering.

Så til noen av de konkrete forslagene som vi i dag behandler. Ordningen «Fishing for Litter» har vært en stor suksess. I fjor ble det samlet inn 48 tonn avfall som ble levert inn til mottakene i Tromsø, Ålesund og Egersund. Dette viser et stort samfunnsansvar blant fiskerne, som ikke får betalt for det, men de får dekket kostnadene. Arbeiderpartiet fremmer i dag, sammen med Senterpartiet, SV og Miljøpartiet De Grønne, forslag om å utvide ordningen til en permanent belønningsordning langs hele kysten. Det vil kunne stimulere til enda større innsats, men det forutsetter selvsagt at det er god infrastruktur for å håndtere den søpla man får inn.

For å rydde kysten vår gjøres det i dag en stor frivillig innsats av folk som gjør den store jobben på dugnad. Man finner lag og foreninger, skoler og barnehager og folk som på eget initiativ bruker haugevis av timer på å rydde opp. De fortjener stor anerkjennelse og takk for den jobben de gjør. Samtidig bør vi diskutere hvordan vi kan stimulere til enda mer bruk av frivillighet, og hvordan vi kan gjøre det mer systematisk. Det har Arbeiderpartiet forventninger om at skal belyses i den meldingen som skal komme.

Norske kommuner langs kysten har et stort ansvar for opprydding og for å forebygge at det kommer avfall fra kysten. Da må de også ha muligheten og virkemidlene til å gjøre noe med det. Miljødirektoratet har foreslått å utvide sanksjonsmulighetene til kommunene, bl.a. skal kommunene kunne gi gebyrer. Arbeiderpartiet står sammen med en del andre partier om at kommunene i dag skal kunne få den muligheten.

Med det tar jeg opp det forslaget Arbeiderpartiet har fremmet sammen med Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

Odd Henriksen (H) [12:16:55]: Plast og plastavfall i havet er et stort problem. Takk til saksordføreren for en god gjennomgang av de utfordringene vi står overfor.

Historien om Norge er historien om hvordan vi har brukt havet og forvaltet de enorme ressursene som finnes på sjødypet. Vi er en av verdens fremste sjønasjoner, vi har forvaltet olje- og gassressursene våre klokt, og vi har en moderne handelsflåte som gir oss store inntekter ved å frakte varer miljøvennlig på havet. Sjømaten vår er ren og gir oss gode konkurransefortrinn, og vi mener at det tilhører forvalteransvaret å beholde en ren kystlinje. Derfor er vi opptatt av at vi må gå foran i innsatsen for et renere hav.

En rapport fra World Economic Forum anslår at det havner ca. 8 mill. tonn plast i havet hvert år. Rapporten anslår en firedobling av plastforsøplingen innen 2050. Det er en alvorlig miljøutfordring.

Hvor mye plast som er i omløp, og hvor stor andel fossil plast, fornybar plast og forholdstallet for resirkulering mv. er i stor utstrekning ukjente størrelser. Det er behov for mer kunnskap om norske forbrukeres og norsk næringslivs bruk av plast. Det er viktig at vi får analysert det, og at det også blir tatt opp i meldingen som skal komme om sirkulær økonomi.

Det er mange miljøutfordringer knyttet til plast. Det trengs løsninger både for å redusere forsøplingen, for økt bruk av resirkulert plast og for å redusere klimagassutslipp knyttet til produksjon av plast. Dette kan gi nye muligheter for innovasjon, nyetableringer og grønn vekst. Norge har store biomasseressurser og kan skape flere jobber og muligheter for biomasseindustri i Norge. Det finnes allerede fullgode fossilfrie alternativer til fossil plast, men høye kostnader og regelverk som ikke premierer fossilfrie løsninger, hindrer videre utvikling. Derfor trengs det en ny politikk og politiske virkemidler for å sikre at fossilfrie plastløsninger kan vinne i konkurransen.

Det er et viktig prinsipp i avfallshåndteringen at forurenser skal betale. Når det gjelder marin forsøpling, settes dette prinsippet under press fordi mesteparten av forsøplingen er et globalt problem og krever internasjonale løsninger. Vi mener at vi trenger strengere internasjonale reguleringer for å forsterke den internasjonale satsingen. Det er med glede vi konstaterer at Norge er pådriver i internasjonalt arbeid med å redusere omfanget av plast som er i havet. Norge fremmet en resolusjon om marin plastforsøpling og mikroplast som ble enstemmig vedtatt under FNs miljøsamling i Nairobi i Kenya i 2014.

Regjeringen har et sterkt engasjement i denne saken, og det jobbes aktivt med den. Nå i vår vil den komme opp, og vi kan få diskutere disse problemstillingene der de hører hjemme, når vi skal diskutere forvaltningsplanen for Norskehavet, den varslede stortingsmeldingen om avfallspolitikk og sirkulær økonomi og stortingsmeldingen om hav i utenriks- og utviklingspolitikken. Jeg tror også at vi kan bidra, når vi snakker om utviklingsarbeid, og ta med oss den kunnskap og kompetanse som vi har om avfall og avfallshåndtering, til de land som trenger vår bistand i årene som kommer. Dette med å håndtere avfall og si at avfall er en ressurs – ikke bare et problem, men ressurser på avveier – må vi ta med oss i arbeidet som skal gjøres både nasjonalt og internasjonalt. Det at vi kan innarbeide det i bistandsarbeidet vi skal gjøre, tror jeg også blir viktig.

Det er mange tiltak som må gjøres, det er mange systemer som må sys sammen. Vi tror det er viktig at det blir gjort gjennom de utredningene som nå kommer. Så får vi håpe at meldingene kommer, at vi får behandlet dem på en god måte, at vi får tiltakene til behandling og sett dette i sammenheng, slik at vi får tatt de gode beslutningene som er nødvendig, og at vi også er med på å redusere utslippene som allerede er både nasjonalt og internasjonalt.

Det blir viktig å fokusere på hvordan vi skal få helheten i bruken av plast, for plast er et produkt som brukes mye, og som har gitt oss mange fordeler. Nå ser vi konsekvensen av at vi ikke har hatt en god nok politikk for å håndtere dette avfallet over tid, og det må vi gjøre noe med.

Det blir viktig å iverksette tiltak for å stimulere til rydding av plast som allerede er kommet i havet. Vi ser til vår glede at mange aktører jobber aktivt med det, og det burde være mulig å få til gode prosesser rundt det.

Mesteparten av forslagene vil vi komme tilbake til når de tas opp i forbindelse med de sakene som regjeringen har meldt at kommer. Vi tror det er fornuftig at vi diskuterer løsninger i de prosessene som kommer rundt avfallsmeldingen og de andre meldingene vi skal behandle her i Stortinget.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [12:22:16]: Økt kunnskap om marin forsøpling og mikroplast har også gitt oss økt bekymring for hvilke problemer dette skaper i naturen. Forsøpling av det marine miljøet er en stor utfordring, både nasjonalt og internasjonalt.

Fremskrittspartiet er bekymret for hvilke miljøproblemer dette skaper for dyr og planteliv. I Norge utgjør forsøpling og opphoping av plast – både på strender, langs kysten, i havet og på havbunnen – et hurtigvoksende miljøproblem. Det trengs større aksjoner i regi av kommuner, friluftsråd og andre for å fjerne søppel både på strender og på mange utilgjengelige lokaliteter. Det offentlige må i samarbeid med lokale krefter sikre at rydding skjer.

Samtidig – når man fokuserer på dette nasjonalt – er det ingen tvil om at for å få til en langsiktig og permanent løsning når det gjelder bekjempelse av plast og mikroplast, må det også jobbes internasjonalt. Det er ingen tvil om at Norge som en vesentlig fiskeri-, oppdretts- og kystnasjon har store forpliktelser for å opprettholde et rent hav i all framtid. Alt annet vil skade oss som nasjon, og det vil skade alt av fauna og flora som er der ute. Jeg tror vi alle skal ta inn over oss og være enige om at plast og mikroplast er kanskje den største miljøforurenseren som vi har, globalt sett, i verden i dag.

Fremskrittspartiet vil vise til det viktige arbeidet som Hold Norge Rent utfører, ved å engasjere og ved å mobilisere til bl.a. den årlige strandryddedagen rundt om i hele landet. I år går denne strandryddingen av stabelen lørdag 6. mai og arrangeres med dette for syvende året på rad.

Fremskrittspartiet ønsker å styrke og støtte tilskuddsordninger for private opprydningstiltak mot marint søppel. Siden 2014 har Fremskrittspartiet, sammen med samarbeidspartiene, fått gjennomslag for å øremerke midler til tiltak mot marin forsøpling. Bare for 2017 er det bevilget 35 mill. kr, som private, statlige, kommunale og fylkeskommunale bedrifter, frivillige organisasjoner og foreninger og ideelle stiftelser kan søke om. Det viser at vi tar problemet på alvor, og vi har mer enn doblet beløpet siden i fjor.

Jeg har ikke vært innom – og pratet om – vrakpantordninger for småbåter, som nå er under utarbeiding. Det er klart at det vil også kunne være med på å redusere forsøplingen av plast og mikroplast i havet.

Dette har vært og vil bli et prioritert område for dagens regjering, for jeg tror samtlige av de partiene som utgjør denne – la oss kalle det – koalisjonen, er veldig klar over at dette er verdens største miljøproblem, og vil bli det i lang tid framover.

Marit Arnstad (Sp) [12:26:24]: Jeg vil gjerne gi litt ros til forslagsstilleren, som har fremmet et godt og viktig forslag som ga oss muligheten til å få diskutert en rekke ting knyttet til marin forsøpling og forsøpling av hav og kyst. Senterpartiet støtter mange av forslagene.

Dette er en alvorlig problemstilling, men det som på en måte er oppmuntrende, er at det er mye som er mulig å gjøre, og at mange av de tingene som er mulig å gjøre, heller ikke er veldig kostbare. Både spørsmålet om returordninger, «Fishing For Litter», panteordninger og den type ting og også muligheten for kommunene til å bøtelegge er ting som gjør at man kan få gjort noe på dette området uten at det trenger å koste veldig mye penger.

Så er det klart, som enkelte har sagt, at det sjølsagt er avhengig også av et internasjonalt samarbeid, men la oss nå ikke skyve de nasjonale problemstillingene over i det internasjonale samarbeidet, for her må det være et samvirke mellom det vi gjør nasjonalt, og det vi gjør internasjonalt. Og det er mange enkelttiltak som kan iverksettes nasjonalt.

Dessverre er det slik at ikke så veldig mange av forslagene får flertall. Høyre og Fremskrittspartiet skal vente på alle de meldingene som skal framlegges, og Kristelig Folkeparti og Venstre veksler, slik at den ene hopper av ulike forslag, så regjeringen slipper å lide noe nederlag i Stortinget. Det er jo en strategi etter hvert. Det er litt sørgelig at den strategien rammer et forslag som dette, for det er ikke sikkert at vi kommer til å få diskutert denne spørsmålsstillingen i sin fulle bredde før stortingssesjonen er ferdig. Hvis det er slik at regjeringen fastholder at meldingen om avfall og sirkulær økonomi ikke blir framlagt før i juni, blir det ingen behandling i Stortinget. Da er det bare et spekulativt grep fra regjeringen for å kunne si at en har lagt fram en melding, mens meldingen blir trukket tre uker etterpå. En melding som legges fram i juni 2017, rett før et stortingsvalg, kommer til å bli trukket når vi går fra hverandre den 21. juni. Den kommer ikke til å bli behandlet. En kommer til å være nødt til å fremme en slik melding på nytt, den som eventuelt sitter i regjering til høsten.

Så er det riktig at vi kan drøfte det i tilknytning til forvaltningsplanen for Norskehavet, og vi får prøve å bruke den muligheten så godt vi kan. Men reelt sett er det ikke den meldingen, det spørsmålet, som omfatter hele denne problemstillingen. Den omfatter forvaltningsplanen for en del av de norske havområdene.

Det er riktig at stortingsmeldingen om hav har en del av disse problemstillingene inne. Den skal ikke behandles i miljøkomiteen i det hele tatt, den skal behandles i næringskomiteen. De hundre millionene en har satt av der, har en tatt rett fra bistandsbudsjettet. Det er bistandspenger som skal brukes til internasjonalt samarbeid.

Det som er slett her, er at regjeringen i realiteten fratar oss den helhetlige muligheten vi burde få til å diskutere disse problemstillingene i denne sesjonen. Det er sørgelig. Men desto viktigere er det at Miljøpartiet De Grønne fremmet dette Dokument 8-forslaget, og at en også fikk muligheten til å vurdere en del av de konkrete tiltakene som er mulig å gjennomføre. Som sagt er Senterpartiet positive til flere av dem, og vi synes det er synd at ikke flere av forslagene også kan oppnå et flertall i denne sal i dag.

Jeg tar opp det forslag som Senterpartiet har fremmet sammen med Miljøpartiet De Grønne, som det er naturlig for meg å ta opp.

Ketil Kjenseth (V) [12:30:20]: Også Venstre vil rose representanten Rasmus Hansson fra De Grønne for å ha fremmet dette forslaget. Det er jo ikke slik som representanten Arnstad hevder, at dette er den eneste anledningen vi har til å diskutere marin forsøpling. Venstre har brukt denne perioden til bl.a. å få vedtatt et forbud mot mikroplast i kosmetikk. Vi har fått på plass en handlingsplan mot mikroplast. Vi har fått gjennomslag for en vrakpantordning for båter. Det er etablert en tilskuddsordning for tiltak mot marin forsøpling, og det er lagt på fra 10 mill. kr til 35 mill. kr til den ordningen. Så det er slik at vi utvikler dette i takt med et stadig økende problem.

Hvert år havner det flere millioner tonn søppel i verdenshavene. I Norge er det over 8 000 tonn søppel hvert år. Det er store dimensjoner vi snakker om. Noe av det er vi delaktig i selv, ved at vi enten kjøper for mye eller kaster for mye før vi har fått brukt det. Industrien står for en vesentlig del, og vi skal huske på at landbruket også står for en vesentlig del av forsøplingen.

På 1970-tallet hadde vi en stor mjøsaksjon i Norge for å rydde opp i forsøpling av Mjøsa. Dette handler jo også om innsjøer. For to uker siden stilte jeg spørsmål til statsråden om vi har noen overvåking av plast og mikroplast i f.eks. Mjøsa. Statsråden svarte i forrige uke at det finnes ikke per i dag. Jeg forstår at det er en utfordring å utvikle slike overvåkingsprogrammer, men det er en del av det vi må bidra med for å få kontroll over situasjonen.

Flere ordninger og forslag har vært nevnt her. En ordning som jeg ikke har hørt så mye diskusjon om, er en merkeordning av f.eks. plast, slik at vi kan spore dem som etterlater seg plast i havet f.eks., og at vi da kan bruke det som et virkemiddel for å ilegge gebyrer og bøter, slik som det blir flertall for her.

Venstre støtter at vi ber regjeringen særskilt belyse hvordan gratis levering av marint avfall bør organiseres, og fremme en sak om endring av forurensningsloven, slik at kommunene får hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyrer i forsøplingssaker. Det vil gjelde for kysten og havet, men også for fjorder og elver i like stor grad.

Så er det flere ordninger som vi vil fortsette å diskutere, og som nevnt er flere av de større meldingene en viktig anledning til å legge en langsiktig strategi og plan. Dette er ikke anledningen for å diskutere hvordan vi skal bruke penger. Det må vi gjøre i forbindelse med statsbudsjett, og vi kan kompensere litt i revidert. Men det er et ansvar som tilligger Stortinget å få på plass penger både til bedre overvåking og til en rekke ulike ordninger, og å styrke ordninger for opprydding, for vi ser i dag et stort ønske om å bidra. Det å mobilisere frivilligheten er også en viktig del av jobben.

Ketil Kjenseth (V) [12:34:07]: Jeg vil på vegne av Venstre ta opp det forslaget vi har fremmet sammen med SV og Miljøpartiet De Grønne.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [12:34:28]: Naturen er truet fordi folk og næringsdrivende behandler havet som en gedigen bossplass. Tanken virker å være at så lenge det er ute av øye, er det ute av sinn. Den som har skrevet best om dette – og siden den nå nærmer seg påske, kan jeg likeså godt komme med en anbefaling til påskelektyre – er en fyr som heter Frank Schätzing. Han har skrevet boken Svermen, om hvordan naturen slår tilbake mot oss fordi vi behandler den på en så bedriten måte. Det gjør vi også med havet, som sagt.

Jeg vil bare begynne – siden dette er dagen for å være raus – med å si til statsråden at Norge hargjort en god jobb med å sette spørsmålet om forsøpling av havene våre på den internasjonale dagsordenen. Men rausheten min strekker seg så langt, for når det kommer til den hjemlige politikken, er den tafatt. Det er symptomatisk at når regjeringen legger fram en havmelding, så evner de å prioritere internasjonal satsing på bekjempelse av plast i havet ute i resten av verden, men de evner altså ikke å legge fram en stortingsmelding som tar dette problemet på alvor her hjemme. Tvert imot får vi beskjed om at det vi skal gjøre ute, det klarer vi å behandle ferdig her på Stortinget før påske, men det som handler om å feie for egen dør, noe som er et godt prinsipp når det gjelder boss, leveres så sent til Stortinget at vi etter alle solemerker ikke får behandlet det før sommeren.

Fredag varslet statsråden at det blir satt i gang et bistandsprogram, og den internasjonale innsatsen skal trappes opp og videreføres. Det er bra, men i Norge kommer politikken for sent. Dette står i sterk kontrast til hva mange andre land gjør. Allerede i fjor, på generalforsamlingstoppuken i FN, ga USA beskjed om at de hadde som ambisjon å halvere plastutslippet til sjø innen 2020. Frankrike har allerede forbudt plastposer. Dette er bare noen eksempler på hvordan andre land tar konkrete grep, men der vi i Norge blir sittende på grunn av at regjeringen ikke leverer på opprydning og feiing for egen dør.

Jeg synes det er synd at ikke statsråden, når han ser at han selv ikke evner å levere politikk tidsnok til Stortinget, signaliserer overfor Stortinget at flere av forslagene som er fremmet på prisverdig måte av Rasmus Hansson, er noe man burde kunne slutte seg til allerede nå. For dette er forslag som er utredet av Miljødirektoratet, og som har gjennomgått høring, og som det burde være mulig å støtte allerede nå.

Jeg er glad for at det her i Stortinget i dag blir flertall for et overtredelsesgebyr, så kommunene får mulighet til å bøtelegge dem som kaster boss i naturen. Jeg synes det er verdt å vise til at Stortinget, i forbindelse med friluftsmeldingen, ga klar beskjed om at vi ønsker at kommunene skal få mulighet til å gebyrfinansiere opprydning i strandsonen og i friluftsområder over renovasjonsgebyret. Men det er ikke flertall for et pantesamarbeid med Norden. Det er ikke flertall for at «Fishing for Litter» skal bli en belønningsordning som skal videreføres og styrkes. Det er ikke flertall for en produsentansvarsordning. Det er ikke flertall for en økning i pant på flasker, selv om den har stått i ro i flere tiår. Det er ikke flertall for uttesting av flere alternativer til gummi og plast på kunstgressbaner.

Og det er verdt å nevne, siden Kjenseth nevnte at de hadde fått flertall for å forby mikroplast i kosmetikk: Nei, Stortinget har bedt regjeringen komme tilbake med en sak til Stortinget «med sikte på» å forby mikroplast i kosmetikk. Men regjeringen fremmer den så sent at Stortinget ikke kommer til å få innført det som flertallet og et enstemmig storting ba om, nemlig et forbud mot mikroplast i kosmetikk. Sånn går det når man innsetter dem som er tregest i klassen og dårligst til å gjøre en opprydning, til å styre landet. Da går det dessverre sånn at man er verdensmestre ute i verden, men ikke når opp i norgesmesterskapet i opprydning i det hele tatt. Det er synd for miljøet.

Så tar jeg opp de forslagene SV står alene om, og forslaget vi står sammen med Miljøpartiet De Grønne om.

Rasmus Hansson (MDG) [12:39:50]: President – og kjære storting! La oss nå lære denne leksa snart: Når vi produserer syntetiske stoffer som ikke lar seg bryte ned i naturen, og gjør dem veldig nyttige i all mulig slags produksjon over hele verden, og så dumper dem i naturen, bygger vi opp et problem som til slutt blir gigantisk – og veldig, veldig kostbart å løse. Plastproblemet er et strålende eksempel på noe vi har sittet stille og sett komme i tiår etter tiår. Det har vært en selvfølge at det som nå skjer, ville skje, og jeg håper at vi nå etter hvert kan bestemme oss for at vi ikke vil gjøre dette flere ganger.

Så er det en fin ting at storting og regjering nå ser alvoret. Det er litt sørgelig at det skyldes en nebbhval som tilfeldigvis strandet på Sotra. Jeg er redd for at engasjementet ikke hadde vært helt det samme uten den hvalen. Men la nå gå, nå er vi kommet til den samme fasen som vi er i i klimaspørsmålet. Erkjennelsen av at problemet er stort, er der, de verbale løftene om å gjøre mye er der, og tiltakene er overhodet ikke i samsvar med størrelsen på det problemet som vi blir nødt til å løse. Plastproblemet kommer til å bli mye større før det blir mindre, fordi det går for sakte.

Jeg gir anerkjennelse til regjeringen for å ville ta tak i mange av de problemstillingene og tiltakene som vi foreslår sammen med flere andre partier i denne saken, men noterer altså, i likhet med flere andre talere, at de konkrete tiltakene fra regjeringens side varsles i meldinger som kommer så sent at det i beste fall er ytterst tvilsomt hvorvidt de i det hele tatt blir gjennomført av denne regjeringen. Det er jo det beste – eller verste, ettersom man velger – målet man kan få på regjeringens egentlige vilje til å gjøre noe med et problem de sier er veldig stort. Kristelig Folkeparti og Venstre må ta sin del av ansvaret for at vi etter fire år altså er kommet i den situasjonen, med det som Fremskrittspartiets representant fortjenstfullt påpeker sannsynligvis er det nest største forurensningsproblemet i verden etter klimaproblemet. Dette er vi helt enige om, representanten Fredriksen og jeg.

Vi har lagt fram forslag om tiltak som blir nedstemt. Å utvide «Fishing for Litter» er et forslag som støttes av Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, men regjeringssiden stemmer det altså ned, med hensyn til at de kommer med det samme forslaget senere. Dette er en litt trist variant av og et trist eksempel på hvordan politikk foregår på Stortinget, og ikke burde foregå.

Vi foreslår å innføre en produsentansvarsordning for utstyr som brukes i fiskeri- og oppdrettsnæringen, som er de næringene som virkelig ligger syltynt an hvis ikke plastproblemet i norske farvann kommer under kontroll veldig fort. Men regjeringssiden stemmer ned dette forslaget fordi de vil utrede det.

Vi foreslår opptrapping av tilskudd mot marin forsøpling. Her nøyer komiteen seg med en merknad med ordlyden «økt fokus på tiltak mot marin forsøpling også vil gjøre det nødvendig å vurdere en økning av totalrammen for ulike ordninger der denne typen aktivitet gir rett til offentlig støtte» – altså ikke voldsomt handlingsrettet.

Vi er kritiske til at så mye viktig politikk stemmes ned når det kunne vært stemt fram, og det kunne vært satt kraft bak tiltakene. Så er vi glad for at Stortinget i hvert fall erkjenner problemet, men det er ingen tvil om at Stortinget kommer til å måtte møtes mange ganger til for å diskutere tiltak mot plastproblemet, i en helt annen størrelsesorden og med et helt annet tempo enn det vi diskuterer nå.

Da tar jeg opp forslagene nr. 9 og 10, fra Miljøpartiet De Grønne.

Statsråd Vidar Helgesen [12:44:52]: Plast er et viktig materiale i dagens samfunn, som flere har vært inne på, men det bidrar også til veldig store miljøutfordringer. Store mengder plast ender hvert år opp i naturen, ikke minst som marin forsøpling.

Vi skal også huske at produksjon og forbrenning av plast fører til betydelige klimagassutslipp. Marin forsøpling og spredning av mikroplast er en trussel mot dyrelivet i havet og langs kysten, mot verdens sjømatressurser og mot menneskers bruk av kyst- og havområdene. Dette er noe regjeringen er svært opptatt av og følger aktivt opp.

Plastavfall blir transportert med havstrømmene mellom land og kontinenter, og mer enn halvparten av plastavfallet kommer fra et fåtall land i Asia. Det er derfor nødvendig å arbeide internasjonalt. Norge bidrar til å sette problemet på dagsordenen og få frem kunnskap og vedtak i FNs miljøforsamling. Etter forslag fra Norge gjennomføres det en internasjonal utredning om behovet for styrket samordning og utvikling av internasjonalt regelverk, herunder om det bør utvikles en ny global juridisk bindende avtale. Og vel å merke: Dette gjorde vi lenge før «plasthvalen» skylte i land på Sotra.

Vi oppretter også et bistandsprogram på 100 mill. kr til tiltak for reduksjon av avfallsmengder og bedre avfallshåndtering og andre tiltak for å redusere marin forsøpling. Norge har tatt initiativ til en nordisk satsing mot marin forsøpling av mikroplast. Det foregår også et viktig samarbeid med landene rundt Nordøst-Atlanteren gjennom en regional handlingsplan mot marin forsøpling. Og vi vektlegger dialog med EU om dette temaet.

God avfallshåndtering er det mest effektive tiltaket mot plastforsøpling. Det må også ryddes opp i den forsøplingen som allerede finnes. Selv om avfallssystemet i Norge fungerer godt, er det behov for ytterligere tiltak for å begrense plastforsøplingen. Det er ikke minst behov for virkemidler mot spredning av mikroplast.

Miljødirektoratet har utarbeidet tiltaksvurderinger med en rekke konkrete forslag. Disse tiltaksvurderingene og den økende kunnskapen på området har gitt oss et styrket grunnlag for handling. Disse tiltaksvurderingene ba vi altså om fra regjeringens side – igjen – lenge før Sotra-hvalen gjorde dette til et stort nasjonalt tema.

Flere av de tiltakene som foreslås i representantforslaget i dag, følges allerede opp. Det er altså helt feil når det påstås at det skjer lite, og at vi venter på utarbeidelsen av stortingsmeldinger.

Jeg har bedt Miljødirektoratet utarbeide forslag til en produsentansvarsordning for utrangert utstyr fra fiskeri- og oppdrettsnæringen. Hensikten er å gi produsenter og importører et ansvar for produktene gjennom hele livsløpet, også når det har blitt avfall.

Miljømyndighetenes pilotprosjekt «Fishing for litter» er et prosjekt der fiskere samler opp og leverer inn avfall de får i fiskeredskaper under sitt ordinære fiske. De bidrar med frivillig innsats og leverer avfallet kostnadsfritt i noen utvalgte havner. Jeg har bedt Miljødirektoratet utrede et system som bygger videre på dette prosjektet, som skal sikre at fiskere og andre kan levere inn slikt avfall gratis.

Jeg viser til at komiteens flertall mener det bør vurderes å innrette ordningen som en belønningsordning. Det mener jeg ikke er en hensiktsmessig måte å løse avfallsproblematikken på.

Nedbryting av plast i havet er den største kilden til mikroplast i havet. I tillegg kommer en rekke landbaserte kilder. I Norge er slitasje fra bildekk den største. Mikroplast fra kunstgressbaner, maling, vedlikehold av båter og skip samt syntetiske tekstiler er også sentrale kilder. Jeg har bedt Miljødirektoratet utrede virkemidler for veivasking og mulige renseløsninger som kan fange opp mikroplastartikler i de mest trafikkerte områdene. Direktoratet skal også utrede hvordan vi kan redusere spredningen av gummigranulat fra kunstgressbaner, samt muligheten for å erstatte dem med mer miljøvennlige alternativer.

Komiteen viser til at kommunene bør få hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr i forsøplingssaker. Dette arbeidet er vi godt i gang med. En ny hjemmel for dette i forurensningsloven er til vurdering i departementet.

Jeg er opptatt av å redegjøre for Stortinget om dette viktige temaet, for vi har altså satt i gang arbeidet med en rekke tiltak. I vårsesjonen skal jeg legge frem en stortingsmelding om oppdatering av forvaltningsplanen for Norskehavet, hvor status for marin forsøpling i norske havområder vil bli grundig gjennomgått. Vi har også varslet at vi kommer med en helhetlig plaststrategi i stortingsmeldingen om avfallspolitikken og sirkulær økonomi. Det betyr ikke at tiltakene avventer disse meldingene, men stortingsmeldingen om avfallspolitikk og sirkulær økonomi er et naturlig sted for en helhetlig plaststrategi, og derfor arbeider vi med det.

Terje Aasland (A) [13:01:55]: Det var egentlig bare en kort merknad til statsrådens svar på replikk fra representanten Åsmund Aukrust, hvor statsråden sier at en må prøve å unngå å komme med symbolpolitiske tiltak. Jeg synes det er litt dristig å komme til Stortinget og på en måte advare mot det, når Stortinget lenge har bedt om f.eks. en avfallsmelding, har bedt om forslag på sirkulær økonomi. Man har bedt om ulike tiltak innenfor det området vi snakker om nå. Og hele tiden er svaret fra regjeringen at en ikke kommer tilbake igjen med noe til Stortinget. Sånn sett begynner det å bli et mønster som er ganske alvorlig, og som er ganske presserende. Jeg vil påstå at selv om Arbeiderpartiet ikke stemmer for alle forslag i denne innstillingen, er det ingen av dem som i utgangspunktet er symbolske forslag. Det er forslag som Stortinget er opptatt av å få gjennomført, med ulike innganger til det. Så jeg vil be om at man avstår fra å kalle forslag fra Stortinget symbolske, og heller prøver å materialisere, konkretisere og legge fram noe for Stortinget i egen regi.

Ola Elvestuen (V) [13:03:22] (komiteens leder): Jeg er enig med siste taler i at avfallsmeldingen burde kommet tidligere, slik at vi kunne behandlet den i denne stortingsperioden. Likevel mener jeg at akkurat når det gjelder kampen mot marin forsøpling, har vi dratt i gang mange tiltak i denne stortingsperioden. For det er faktisk sånn at fra forrige periode var det ikke noen midler rettet mot marin forsøpling spesielt. Det var noe som ble igangsatt i budsjettforhandlinger i denne perioden, riktignok med et ganske lite beløp, men også bevisst, med 7,5 mill. kr, nettopp fordi man må bygge opp et system og en støtteordning med tanke på hva som er de neste stegene vi skal gå. Men vi har doblet dette hvert eneste år, og i år er det oppe i 35 mill. kr. Og jeg mener at man virkelig begynner å se resultatet av den satsingen også i den aktiviteten som er.

Samtidig utvides det med tiltak på tiltak, med «Fishing for Litter», som kom på plass, og man har også nye som det må utvides med. Vi har også i betydelig grad fokusert på mikroplast, bl.a. med forslag om et forbud, mens det viktigste også der, også når det gjelder volum, er en handlingsplan mot mikroplast, som handler om at dette må drives framover i årene framfor oss. Så jeg må si at akkurat når det gjelder mikroplast, er det noe som vi i dette stortinget i hvert fall har klart å løfte en diskusjon om, og vi har også klart å få betydelige tiltak, fått et mønster og en retning på det arbeidet som vi skal gjøre – særlig innenfor dette feltet. Så er det klart at én ting er hva Norge klarer – man trenger en internasjonal konvensjon, og man trenger systematisk å forsterke det arbeidet videre i årene framover. Men det er mange initiativ, og sammenlignet med sånn som det var tidligere, har det definitivt vært et betydelig løft i løpet av denne stortingsperioden. Jeg må si Venstre er godt fornøyd med det vi har fått til, og det det handler om nå, er hvilke store steg som er de neste vi må ta – i neste stortingsperiode – for det som er et helt enormt problem.

Statsråd Vidar Helgesen [13:05:51]: Jeg må bare få korrigere hvis det har festnet seg et inntrykk av at jeg kalte Stortingets vedtak om mikroplast i kosmetikk «symbolpolitikk». Nei, det gjorde jeg ikke. Jeg mener at det er et reelt problem. Et forbud vil være et gjennomførbart tiltak, men det bør gjøres på den rette måten. Men vi må, i arbeidet mot plastforsøpling og ikke minst når det gjelder mikroplast, sørge for at vi har det nødvendige kunnskapsgrunnlaget når vi agerer, og før vi agerer. I debatten har det sirkulert mange forslag som kan høres gode ut, men som jeg mener vil være symbolpolitikk. Ett av dem er når noen foreslår – jeg tror ikke forslaget har vært fremsatt i denne salen, men i den offentlige debatten – forbud mot plastposer. Plastposer spiller en stor rolle i nasjonal avfallshåndtering i Norge. Det vil antakelig ikke være et godt forslag.

Når vi legger så stor vekt på kunnskap, er det fordi denne utfordringen har ting ved seg som vi i dag ikke har god nok kunnskap om. Da vi, fra regjeringens side, ba Miljødirektoratet om en tiltaksvurdering, visste vi ikke at den største landbaserte mikroplastkilden i Norge er bildekk og slitasje fra bildekk. Nå vet vi det. Da vet vi at det er det viktigste enkeltområdet hvor vi må sette inn en innsats. Derfor er den typen tiltaksanalyse viktig. På basis av den tiltaksanalysen har jeg satt Miljødirektoratet i gang med å utrede forslag til de konkrete tiltakene.

Så jeg er helt enig med representanten Elvestuen: Vi er godt i gang. Vi, regjeringen og samarbeidspartiene, har sparket i gang mye her i denne perioden, både internasjonalt og nasjonalt. Og det arbeidet kommer til å fortsette, for dette er både i miljøets interesse og i Norges nasjonale interesse, som en stor sjømatnasjon.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [13:07:48]: Jeg skal være kort. Siden statsråden understreker at han gjør så mye, at det er ingen grunn til å vente på denne stortingsmeldingen, for det er så mye aktivitet, og at han tar det Stortinget sier, på det største alvor, finner jeg grunn til å stille følgende spørsmål, for dette var en av de tingene han ikke nevnte i sin oppramsing av alle de tingene som han syntes ikke var symbolpolitikk, men som han syntes var ordentlig politikk, som han ville gjøre selv. I forbindelse med behandlingen av friluftslivsmeldingen sa flertallet på Stortinget – og merk at det er flertallet på Stortinget, ikke bare flertallet i komiteen – at «kommunene skal få myndighet til å bøtelegge forsøpling», det gjentar vi i vedtaksform i dag og pålegger regjeringen å få det på plass, og det andre var «mulighet til å finansiere opprydning gjennom renovasjonsavgiften».

Da spør jeg statsråden: Jobber statsråden med utredning, med sikte på å gjennomføre det Stortinget har sagt, at kommunene skal få mulighet til å finansiere opprydding gjennom renovasjonsavgiften?

Statsråd Vidar Helgesen [13:09:04]: Som jeg sa allerede i mitt innlegg, har Miljødirektoratet allerede foreslått en ny hjemmel i forurensningsloven som åpner for bruk av overtredelsesgebyr, bl.a. i saker om ulovlig forsøpling. Det er nå til vurdering i departementet.

Til det andre spørsmålet kan jeg si at vi arbeider med et forslag om endring i forurensningsloven, som gir kommunene mulighet til å finansiere plikten de har til å sørge for opprydding på offentlige utfartssteder og andre sterkt besøkte steder, gjennom gebyr. Så disse tiltakene er vi godt i gang med oppfølgingen av.