Nils Aage Jegstad (H) [15:51:08] (ordfører for sakene): Jeg vil først takke alle i komiteen for samarbeidet.

Dette er den første trafikksikkerhetsmeldingen på 30 år, og den er godt mottatt av mange trafikksikkerhetsaktører. Regjeringen påpeker i meldingen at trafikksikkerhetsnivået i Norge er meget godt i et internasjonalt perspektiv. Langtidstrenden er positiv, og aldri i moderne tid har det omkommet færre i veitrafikken enn i 2015.

I meldingen pekes det på at et langsiktig, bredt anlagt og faglig fundamentert arbeid blant mange aktører med ansvar for trafikksikkerhet, har bidratt betydelig til denne gode utviklingen. Stadig lavere ulykkestall gir imidlertid en økt utfordring med å finne effektive og målrettede ulykkesreduserende tiltak.

Hovedinnretningen i stortingsmeldingen er samordning på overordnet nivå og tverrsektorielle utfordringer i trafikksikkerhetsarbeidet. Stortingsmeldingen skal redegjøre for områder der en forbedret tverrsektoriell samordning kan bidra til økt trafikksikkerhet og ut fra dette tilrå enkelte særlige satsingsområder. Regjeringen ønsker at stortingsmeldingen skal bidra til ytterligere å forankre og målrette trafikksikkerhetsarbeidet i berørte sektorer og hos aktører.

Det er seks utvalgte satsingsområder:

• forankring av tverrsektorielt trafikksikkerhetsarbeid på overordnet nivå

• bedre utnyttelse av tilsyns- og kontrollinnsatsen gjennom styrket tverretatlig samarbeid

• mer effektiv formidling, enklere tilgang og bedre utnyttelse av kunnskap fra ulykkesundersøkelser

• retningslinjer for registrering av vegtrafikkulykker og økt utveksling av skade- og ulykkesdata

• styrket samordning av FoU-innsatsen

• framtidige satsingsområder innen trafikksikkerhet

Formålet med meldingen er å gi Stortinget en oppdatert og helhetlig vurdering av det samlede tversektorielle samarbeidet for økt trafikksikkerhet og kartlegge områder med potensial for en ytterligere styrking av trafikksikkerhetsarbeidet gjennom bedre og mer effektiv samordning.

Regjeringen har som utgangspunkt at det tverrsektorielle trafikksikkerhetsarbeidet skal videreutvikles og styrkes innenfor eksisterende økonomiske budsjettrammer.

I meldingen konkretiseres i liten grad enkelttiltak da slike fortsatt bør fastsettes gjennom arbeidet med Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg etter føringer gitt i Nasjonal transportplan. Økonomiske og administrative konsekvenser ved oppfølgingen av satsingsområdene dekkes innenfor berørte departementers gjeldende budsjettrammer. Satsingsområdene må vurderes opp mot andre prioriterte formål og områder.

Komiteen påpeker viktigheten av kvalitet i kjøreopplæringen og behovet for god opplæring av utenlandske sjåfører, spesielt med hensyn til de spesielle utfordringene de møter på norske veier om vinteren.

Videre understrekes betydningen veistandarden har, og at arbeidet for mer trafikksikre veier må fortsette.

Komiteen peker også på den viktige rollen ny teknologi i kjøretøyene vil ha i framtiden. Nye biler har sensorer som vil hjelpe sjåførene i trafikken og vil kunne redusere faren for utforkjøringer og møteulykker, som i dag er de største årsakene til antallet drepte og hardt skadde. Bruk av ITS vil også være viktig i informasjon til førerne, men også for å kunne ta ut kjøretøy og sjåfører som utgjør en trafikkfare. I denne sammenheng vil også introduksjonen av autonome kjøretøy være med på å øke trafikksikkerheten.

Høyre og Fremskrittspartiet viser til at stortingsmeldingens hovedinnretning er samordning på overordnet plan, og at detaljerte tiltak vil komme i andre planer som f.eks. Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014–2017. Vi mener det derfor er unaturlig å gå inn på enkelttiltak i denne sammenhengen. Det er derfor heller ikke naturlig å støtte noen av de konkrete forslagene. Jeg finner det likevel naturlig at vi kan ha noen merknader, og det vil jeg komme tilbake til i et senere innlegg.

Den andre saken vi behandler, er Dokument 8:106 S for 2015–2016 om et nasjonalt trafikkfaglig kompetansesenter.

Hele komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener at en bør komme tilbake til dette på et senere tidspunkt. Det vises i den forbindelse til at meldingen foreslår et tverrfaglig råd for forskning på trafikksikkerhet. Rådet har bl.a. følgende mandat: Rådet skal kartlegge hvilke utfordringer som krever særskilt oppfølging, og analysere utviklingen innen trafikksikkerhetsarbeid og bidra til at forskning innen trafikksikkerhetsarbeid rettes mot å løse framtidige utfordringer. Komiteen mener derfor at det ikke bør tas stilling til opprettelse av et nasjonalt senter nå, da vi tror dette etatsrådet vil ha mye å fare med når det gjelder råd til videre arbeid.

Karianne O. Tung (A) [15:56:30]: Jeg vil først benytte anledningen til å takke saksordføreren for et godt samarbeid.

Til tross for en stor økning i transportbehovet og i bilparken har det vært en enestående positiv utvikling i antall drepte og hardt skadde i trafikkulykker her til lands. Det er det grunn til å være stolt over – stolt, men ikke fornøyd.

57 år gamle Trond Kyrre Green, 25 år gamle Ola Flenstad og 80 år gamle Anne Jørgine Skjærbusdal var 3 av de 135 som mistet livet i trafikken i 2016. Det er 135 personer for mye, og det er dessverre en økning fra året før.

Så lenge mennesker omkommer i trafikken, må arbeidet for å gjøre trafikksystemene våre sikrere og tryggere aldri tas for gitt. Nullvisjonen er bildet på det. Nullvisjonen er ikke bare for festtaler. Den er ramme alvor, ja dødelig alvor som krever knallhardt arbeid langs tre spor: atferdstiltak, kjøretøytiltak og infrastrukturtiltak. Alle disse må det brukes betydelige ressurser på for å lykkes med arbeidet.

Det har blitt tydelig at kjøring i ruspåvirket tilstand utgjør en av hovedutfordringene som må møtes med flere nye tiltak. En ny vegkantundersøkelse for å få fakta på bordet er svært etterlengtet, muligheten for å kartlegge flere typer ruskjøring likeså. Likevel er alkolås en effektiv metode for å fjerne alkoholpåvirkede sjåfører fra trafikken. Arbeidet med innføring av alkolås i kjøretøy som benyttes til ervervsmessig persontransport mot vederlag, har tatt for lang tid, og det er rett og slett grunnlag i denne sal for å etterlyse statsrådens handlekraft og vilje på dette punktet – og spesielt kanskje det siste.

Samtidig er det også grunn til å benytte anledningen til å gi regjeringspartiene ros for det arbeidet som er utført på kontrollområdet. Selv om prestisjeprosjektet med samordning av kontrollvirksomheten av tungbiler drøyer ut i tid, er det gjort mye riktig og godt arbeid på dette området – et arbeid som også Arbeiderpartiet har støttet opp om.

Vi vet at infrastrukturtiltak er viktig for trafikksikkerheten. Satsing på riksvegene er vi alle sammen enige om. Samtidig har de fylkeskommunale budsjettene under denne regjeringen blitt smalere og smalere og fylkesvegene dårligere og dårligere. Vedlikeholdsetterslepet har økt, og det er behov for en betydelig styrking av fylkeskommunenes økonomi for å bedre kvaliteten og ta igjen vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegene. Det går på trafikksikkerheten løs. Faktum er at sikkerhetsstandarden på fylkesvegene på Solvik-Olsens vakt mange steder er lav, og den gjennomsnittlige risikoen for å bli drept eller hardt skadd per kjørte kilometer er om lag 50 pst. høyere på fylkesvegene enn på riksvegene. Jeg spør meg selv: På hvilket annet område tillater vi en så stor forskjell? Ikke mellom skoler, ikke mellom sykehus, og Arbeiderpartiet gjør det heller ikke mellom riksveger og fylkesveger.

2015 så ut til å bli det første året hvor ingen barn under ti år ble drept i trafikken. Men 15. desember 2015 gikk det galt i Vaksdal i Hordaland. En seksåring var på vei hjem fra juleavslutning. Han skled på isen, falt ned en trapp og havnet under en trailer som kom kjørende forbi. 2015 ble dessverre ikke et enestående år i trafikksikkerhetssammenheng for barn og unge.

I alt arbeidet med trafikksikkerhet er det ekstra viktig å utvikle et transportsystem som ivaretar hensynet til barn og unge, enten det er snakk om trygg skolevei, sikker transport eller formålsrettet trafikkopplæring. Barn og unge er ikke rettighetshavere i formell forstand. De har ingen formelle muligheter til å ta opp sine krav i transportplanleggingen. De har heller ikke økonomiske ressurser. Jo yngre ungene er, desto mer avhengig er de av at vi voksne ivaretar deres behov – at vi gjør det. Det må også landets politikere ta på alvor når man diskuterer trafikksikkerhet.

Snart får vi framlagt hele Nasjonal transportplan 2018–2029 fra regjeringen. Det er da Høyre og Fremskrittspartiet virkelig skal gå opp til eksamen og vise om de virkelig har handlekraft og vilje nok til å komme trafikksikkerhetsarbeidet og nullvisjonen i møte. For Arbeiderpartiet vil trafikksikkerhet og nullvisjon alltid være en grunnstein. Vi er stolte over den historiske utviklingen, men vi er enda ikke fornøyd.

Jeg tar herved opp de forslagene som Arbeiderpartiet står bak i sak nr. 11, det vi står alene om, og dem vi står sammen med andre om.

Morten Stordalen (FrP) [16:01:44]: Vi bygger ut vei over hele landet for å binde landet sammen, for at bedrifter skal kunne frakte varene mer effektivt og sikkert, og dermed få lavere transportutgifter, og for å skape en enklere hverdag for folk flest. Men i tillegg til disse hensynene er hensynet til trafikksikkerhet aller viktigst.

Det er viktig at vi gjør det vi kan for å hindre ulykker i trafikken. Derfor er utbygging, sikring og vedlikehold av vei blant regjeringens store og viktige hovedsatsinger. I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2015 vedtok Stortinget en anmodning til regjeringen om å fremme en handlingsplan for økt trafikksikkerhet. Regjeringen har levert en grundig stortingsmelding om trafikksikkerhetsarbeidet. Saken vi behandler i dag, er den første helhetlige trafikksikkerhetsmeldingen på 30 år. Målet er naturlig nok ikke selve stortingsmeldingen om trafikksikkerhet, men hva som faktisk blir gjort for å sikre trafikantene.

Aldri i moderne tid har det omkommet færre i veitrafikken enn i 2015, selv om bare én skadd eller én drept i trafikken er én for mye. Vi ser at trenden går riktig vei. I 1970 ble det iverksatt et arbeid for å redusere antallet veitrafikkulykker. Årlig antall drepte i veitrafikken er redusert fra 560 i 1970 til et årlig gjennomsnitt på 153 de siste fem årene, og med 117 i 2015 som det laveste antallet.

Arbeidet med å redusere antall veitrafikkulykker har fått et taktskifte i denne regjeringsperioden, med rekordstore bevilgninger til vei. Regjeringspartiene har sammen med samarbeidspartiene økt samferdselsbudsjettet med om lag 50 pst. sammenlignet med forrige regjeringsperiode. Vedlikeholdsetterslepet på vei reduseres nå for første gang på flere tiår. Det bygges nå mer vei enn noen gang tidligere, og trafikksikkerheten er hele tiden i fokus.

Også tunnelfornying og tunnelsikring var nedprioritert under forrige regjeringsperiode, mens dagens stortingsflertall har økt bevilgningene i flere budsjetter. Over statsbudsjettet for 2017 bevilges det over 2,5 mrd. kr til dette formålet.

Arbeidet med trafikksikkerhet blir vi nok aldri ferdig med, men vi må uansett sette sikkerheten i høysetet. Det innebærer utbygging av flere og tryggere veier, samt vedlikehold av disse. Trafikksikkerhet innebærer også mer utbygging av gang- og sykkelveier for å sikre de myke trafikantene. Og det handler om så mye mer. Det handler også om avgiftsletter og incentiver for at folk skal kunne velge en trygg og sikker bil. Det betyr at man ikke kan straffe dem som skal kjøpe bil, men premiere dem for å kjøpe en nyere, bedre og sikrere bil for dem som sitter inni den.

Denne regjeringen er i alle fall godt i gang med å bygge og vedlikeholde mer vei. I tillegg har vi store forventninger til hva som leveres i Nasjonal transportplan, som legges fram før påske.

Hovedinnretningen på denne meldingen er samordning og organisering av trafikksikkerhetsarbeidet på overordnet plan, mens detaljerte tiltak vil komme i andre planer, som f.eks. Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet og Nasjonal transportplan. Siden det er unaturlig å gå inn på detaljerte tiltak i denne sammenhengen, vil Fremskrittspartiet ikke støtte noen av forslagene til vedtak.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [16:05:11]: For Kristelig Folkeparti er trafikksikkerhet det aller viktigste i samferdselspolitikken. Vi må legge til rette for at folk kan reise trygt.

Næringslivet og alle som har veien som arbeidsplass, skal ha en så trygg hverdag som mulig. Mennesker til og fra jobb og fritidsaktiviteter skal kunne ferdes trygt og sikkert. Det er dette som er jobb nummer én for Kristelig Folkeparti når vi prioriterer i transportpolitikken.

Trafikksikkerhet handler både om veiens fysiske beskaffenhet og om god infrastruktur generelt. Det handler om sikre og moderne kjøretøy, rassikring, ny teknologi, men også om utvikling av gode holdninger hos alle som ferdes i trafikken.

Heldigvis har satsingen på tryggere og bedre veier økt i denne perioden hvor Kristelig Folkeparti har vært en del av flertallet. Bedre vedlikehold og nye, sikre og trygge veier er viktig i både by og land. Men det er også et stort behov for å løfte det holdningsskapende og trafikantrettede arbeidet.

Vi må gjøre dette i tillegg til alt det positive som skjer med fysiske tiltak. Her må jeg si at jeg hadde ønsket meg en enda mer offensiv og utålmodig holdning fra Høyre og Fremskrittspartiet. Når det kommer til trafikantrettede tiltak og det holdningsskapende arbeidet, har ikke viljen alltid vært like stor hos de blå-blå. Til tross for all kunnskap vi har om hvor viktig det er å skape gode holdninger i trafikken, er plutselig ikke entusiasmen hos disse partiene like stor.

Derfor har Kristelig Folkeparti sett behovet for å gjøre noen tydelige forbedringer. Særlig viktig er det å lære barn og unge trygg trafikkatferd. I de kommende årene ligger det an til en kraftig vekst i trafikken. Da er opplæring i trafikkforståelse og det å kunne ferdes i trafikken svært viktig, og det vil bli stadig viktigere framover.

Kristelig Folkeparti mener det trengs en styrking av det holdningsskapende og forebyggende trafikksikkerhetsarbeidet. Gode trafikale holdninger dannes tidlig, og det trengs en større vektlegging av trafikkunnskap både i skoleverket og ikke minst i barnehagen.

Meldingen som regjeringen la fram, og som vi behandler her nå, har en del mangler når det kommer til nettopp dette. I altfor stor grad ser regjeringen seg blind på fysiske tiltak. Trafikantrettede tiltak kommer i bakgrunnen for de blå-blå. Men trafikksikkerhet er så viktig for Kristelig Folkeparti at vi må ta alle relevante virkemidler i bruk. Trafikantrettede tiltak er nettopp en viktig del av dette. Vi må gjøre det vi vet virker.

Det kan være økt bruk av streknings-ATK, som vi vet virker, og som gjør at ulykkene går ned. Det kan være flere kontroller langs veiene, eller det kan være økt bruk av alkolås. Og når det gjelder alkolås, må jeg si det er leit å se at regjeringen har brukt så lang tid på den saken. Riktignok ble påbud om alkolås i busser og minibusser sendt ut på høring i går, og det er vi glad for. Det er sikkert ikke et tilfeldig valgt tidspunkt all den tid regjeringen ser ut til å få et vedtak mot seg her i salen i dag. Men jeg forventer også at det nå legges en forpliktende tidsplan for innfasing av alkolås også i andre kjøretøy hvor det drives persontransport mot vederlag, f.eks. i drosjer, slik Stortinget har vedtatt.

For Kristelig Folkeparti er det behov for få et enda sterkere trykk i trafikksikkerhetsarbeidet utover det som ligger i denne meldingen. Derfor fremmer vi flere forslag som vi håper på å få flertall for her i dag. Det går på alkolås, det går på styrking av det trafikantrettede trafikksikkerhetsarbeidet, det handler om trafikkunnskap og holdningsskapende trafikksikkerhetsarbeid ved fornyelse av Kunnskapsløftet, og ikke minst dreier det seg om å øke kompetansen om trafikkunnskap i barnehage og skole.

Dette håper jeg flertallet kan slutte seg til!

Ellers kan jeg varsle at Kristelig Folkeparti kommer til å stemme for forslag nr. 5, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre, om revideringen av STRAKS-registeret.

Det trengs bedre ulykkes- og skadedata i veitrafikken. Vi har i dag god oversikt over utviklingen når det gjelder omkomne og hardt skadde, men når det gjelder øvrige skadde, er det store mørketall.

Regjeringen må derfor nå sette fart på arbeidet med bedre tilrettelegging for utveksling av data mellom politiet, Statens vegvesen og helsevesenet. Ikke minst er dette viktig kunnskap når det nasjonale målet er at flere skal kunne sykle og gå til og fra skole og jobb. Myke trafikanter har høy ulykkesrisiko. Bedre data vil gi økt kunnskap om hvor og hvorfor trafikkulykker skjer, og hvilke skader og hvilket skadeomfang trafikantene får. Et godt beslutningsgrunnlag gjør at vi kan jobbe enda mer treffsikkert mot nullvisjonen.

Jeg viser ellers til saksordførerens gode gjennomgang og tar opp forslag nr. 9, fra Kristelig Folkeparti og Venstre.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [16:10:27]: Trafikksikkerhetsarbeidet er utrolig viktig. I forrige sak diskuterte vi en vei der det er mange ulykker, og det er altfor mange som er berørt av det. Jeg tror vel at de fleste av oss kjenner noen som har vært i en bilulykke, og som har blitt skadet – lite eller mye – eller kjenner noen eller vet om noen som har dødd i en ulykke. Det er tragisk.

Når det er sagt, ser jeg at trafikksikkerhetsarbeidet går videre i positiv retning. Alle partier i Stortinget har sin del av æren for det. Det er bra, men vi blir ikke ferdig med et slikt arbeid.

Som saksordføreren glimrende pekte på, er det mange tiltak som må på plass. Representanten Grøvan pekte også på at det henger tett sammen – både fysiske tiltak på vei og holdninger i trafikken. Derfor må man jobbe videre med holdningsskapende arbeid og trafikantrettet arbeid. Kontroll er viktig. Statsråden og regjeringen skal ha ros for arbeidet som er gjort med det. Det har positiv effekt. Men jeg tror at – som flere har pekt på – både streknings-ATK og en del andre tiltak gjerne kunne ha vært utnyttet mer.

Universell utforming er utrolig viktig å tenke på også i trafikksikkerhetsarbeidet. Det er ikke alle som kommer seg like enkelt fram, av ulike årsaker. Da må man tenke universelle løsninger, som gjør det trygt også for dem å ferdes på veien.

Jeg og Senterpartiet er opptatt av samordning mellom de ulike FoU-aktørene og trafikksikkerhetsarbeidet. Jeg tror det gjøres veldig mye godt arbeid, men jeg er sikker på at det kan være behov for å samordne bedre for å finne enda bedre løsninger på området.

Ruspåvirket kjøring er en kjempeutfordring, i tillegg til fart og fysiske ting på selve veikroppen. Jeg mener, i likhet med flere, at det å få alkolås på plass er noe av det viktige vi kan gjøre. Det har Stortinget vært tydelig på, og vi må finne en god måte å få innfaset det på – starte der det monner mest, og så eskalere etter hvert, fordi vi må unngå at så mange kjører i en eller annen form for ruspåvirket tilstand.

Fylkesveiene synes jeg kanskje er det som vi må jobbe mye med nå. Som representanten Tung snakket om, det en ser ved ulykkene – det er både møteulykker og utforkjøringer – er at det er behov for å sette et ekstra «trøkk» på å få gjort dem mer trafikksikre, slik at vi ikke får så mange ulykker på de strekningene der vi har sett en litt negativ utvikling.

Til slutt: Senterpartiet stemmer selvfølgelig for de forslagene i innstillingen som vi selv står bak, men vi kommer også til å støtte forslagene nr. 1–4, som er satt fram i saken i dag.

Abid Q. Raja (V) [16:14:15]: Jeg er veldig glad for at vi har fått på plass en stortingsmelding om trafikksikkerhet.

Stortingsmeldingen som nå blir behandlet, tar for seg samordningen og organiseringen av trafikksikkerhetsarbeidet. Dette er viktig for det videre arbeid med å få ned ulykkesstatistikkene. Vi har satt oss et ambisiøst mål med nullvisjonen, og arbeidet for å nå dette er systematisk og godt. Norge har hatt en jevn nedgang i antall hardt skadde og drepte. Tiltakene vi iverksetter, i tillegg til sikkerheten i kjøretøyene, bidrar godt til dette.

Men vi er ikke i mål. Det dør fortsatt altfor mange mennesker på veiene i Norge, og flere blir hardt skadd. De siste fem årene har vi i gjennomsnitt mistet 146 mennesker i trafikken her i landet. Cirka 690 mennesker blir hardt skadd i trafikken hvert år. Det er mange store lidelser, både for berørte og for pårørende.

Trafikkulykker koster samfunnet enormt hvert år, men den største kostnaden bærer selvsagt de som rammes. Derfor må vi fortsette å styrke det trafikkrettede trafikksikkerhetsarbeidet, og vi må styrke kompetansen i trafikkunnskap og trafikksikkerhet i barnehage og skole. Vi må tilrettelegge for veiutbygging, slik at veiene i størst mulig grad er tilgivende dersom ulykken først skulle være ute. Myke trafikanter er utsatt. Det var en stigning i antall hardt skadde og drepte fotgjengere og syklister i 2016. Det må satses på sykkelveier, gang- og sykkelstier og annet som bidrar til å dempe konfliktene som kan oppstå mellom de ulike trafikkformene.

Rus er dessverre ofte en del av ulykkesbildet, og mange av dem som blir hardt skadd, bruker ikke bilbelte. Teknologien kan bidra til å redusere ulykker hvor disse faktorene ligger til grunn. Tiltak som alkolås og bilbeltesensor finnes allerede, og vi kan bli enda flinkere til å ta den teknologien som finnes på markedet, i bruk.

Det finnes, som nevnt, allerede flere lyspunkter når man ser på ulykkesstatistikkene i Norge i dag. Det er færre barn som dør i trafikken. Mens barn tidligere satt usikret i baksetet, er bilbelte og barnestol nå blitt normen. Både mer kunnskap, lavere fart, bedre veier, sikrere biler og en bedre samordning av trafikksikkerhetsarbeidet gir resultater. Men, som sagt, vi har fremdeles en lang vei å gå.

Venstre står riktig når det gjelder forslagene i innstillingen, med unntak av ett forslag. Det er forslag nr. 3. Der står vi ved en inkurie feil, vi er ikke med på det forslaget.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [16:17:29]: For første gang på 30 år fremmer regjeringen en stortingsmelding som utelukkende handler om trafikksikkerhet på vei. Det gir Stortinget en mulighet til å få en oversikt over både den historiske utviklingen, som har vært formidabel, og hva status er nå. I tillegg tegnes mange piler framover for hvordan en mener at en skal jobbe. Dette er ikke en stortingsmelding som fremmes fordi ingen har tenkt på det før. Det er et arbeid som har pågått i mange tiår, som også stortingsmeldingen klart tegner et bilde av. Det er et arbeid som har utviklet seg over tid, der erfaring, kunnskap, entusiasme og initiativrike folk sammen har gjort at en har flinke folk hos offentlige myndigheter, i ulike etater, men også i mange veldedige, private organisasjoner, i skoleverket o.l., som sammen gjør det tryggere å ferdes i landet.

Dette er primært en stortingsmelding for å vise hvordan en organiserer. Jeg hører det etterlyses en del konkrete tiltak. Det er ikke fordi de ikke finnes at de ikke står her, men fordi det er en annen del av politikkområdet. Det finnes en handlingsplan som ble laget på bakgrunn av forrige nasjonale transportplan. Den skal gjelde i disse fire årene. Så vil det komme en ny handlingsplan der en nettopp går inn og ser på alle de konkrete virkemidlene og tiltakene, både når det gjelder trafikantene i seg selv, når det gjelder føreropplæring, når det gjelder måten helsevesenet agerer på, o.l., for å sørge for at en unngår ulykker, og at en, hvis ulykkene skjer, har et godt system for å håndtere det. Derfor mener jeg det er rett når mange har tatt til orde for at vi her diskuterer samordning og organisering og lar tiltakene komme på et senere tidspunkt, når det er på tide å oppdatere handlingsplanen igjen.

Men det er viktig å sikre best mulig samordning av innsatsen fordi det er så mange ulike aktører som har ett eller flere bein inn i dette systemet. Det å sørge for at alle vet hva de ulike aktørene bidrar med, hvordan en skal samarbeide, hvor ansvaret ligger, koordineringsoppgaver o.l., har vært en viktig del av denne jobben. Vi ser at det står beskrevet en rekke steder at ulike etater nå koordinerer bedre enn de gjorde før, der det er samarbeidsavtaler på plass, og andre steder der samarbeidet har fungert i mange tiår og en fortsetter det. Så det å gi inntrykk av at transportetatene ikke er godt koordinert, slik Arbeiderpartiet så vidt gjør, mener jeg er feil. Bedre digitalt verktøy o.l. gjør også at dette samarbeidet enda lettere fungerer i praksis.

Jeg er glad for at det er en samlet komité som slutter seg til de seks utvalgte satsingsområdene som regjeringen framhever i meldingen, og vi vil i den kommende NTP-en legge føringer for den videre trafikksikkerhetspolitikken og ikke minst for hvilke konkrete tiltak som en bør legge vekt på i handlingsplanen som kommer deretter.

Det blir etterlyst en del ting i debatten. For eksempel peker en på fylkene. Da er det verdt å minne Arbeiderpartiet om at kommuneøkonomien nå faktisk er den beste på flere tiår, selv om Arbeiderpartiet fortsatt tror at alt er blitt dårligere under dagens regjering enn det var under forrige regjering. Det er på tide å sjekke verden rundt seg. Kommunal Rapport rapporterer nå om at fylkes- og kommunebudsjettene er de beste på mange tiår. Under Arbeiderpartiet forfalt både riksveier og fylkesveier. Med borgerlig flertall forfaller ikke lenger riksveiene, men det er ikke alle fylkene som har snudd trenden. Da er min anbefaling å kontakte sine egne fylkesordførere fra Arbeiderpartiet for å få prioritert opp vei framfor andre ting.

Kontrollvirksomheten har økt kraftig under dagens borgerlige flertall, fordi en har prioritert penger til det. Jeg er glad for at det nå er allmenn, bred støtte i denne salen for den type prioritering. Barn i trafikk er svært viktig, og i den nasjonale transportplanen som vi nå jobber med, vil det være en egen del som er en barnas transportplan, godt hjulpet av initiativ fra Kristelig Folkeparti og Venstre.

Arbeiderpartiet etterlyser alkolås. Saken ble sendt ut på høring i går, ikke på grunn av dagens debatt, men fordi Vegdirektoratet mente at det var rett tidspunkt – de var blitt ferdige. Jeg kan være enig i at isolert sett har den prosessen tatt lang tid. Det en må huske i iveren etter å kritisere, er at det nå blir sendt ut et forslag på høring som både er lovforslag, og der forskriftsarbeidet er gjort. Det betyr at når dette passerer, vil det raskt kunne tre i kraft – i motsetning til i en del andre lovsaker der man først lager lovsaken, og etterpå lager forskrifter, som betyr mange måneder eller år med ekstra arbeid. Nå kommer dette raskere på plass, og det er jo sluttresultatet som teller, ikke hvor lang tid den enkelte del av prosessen har tatt. Her har vi koordinert flere ting.

Men alt i alt: Takk for konstruktive innspill og god behandling i Stortinget.

Karianne O. Tung (A) [16:29:10]: Meld. St. 40 for 2015–2016 sier at dersom «alle trafikanter overholdt fartsgrensen, brukte bilbeltet og ikke kjørte i ruspåvirket tilstand ville antall dødsulykker være omtrent halvert». Dette viser at trafikantrettede tiltak og arbeidet med riktig og trafikksunn adferd, altså hvilke faktiske valg vi tar i trafikken, er veldig viktig framover. Setter man dette i sammenheng med den teknologiske utviklingen av intelligente transportsystemer, autonome kjøretøy, elsykler osv., oppstår det imidlertid et veldig komplekst bilde. Jeg er rimelig sikker på at nye ITS-systemer vil få betydelig positiv innvirkning på trafikksikkerheten. Samtidig vil det i en overgangsperiode også innebære nye og ukjente utfordringer.

Når veiinfrastrukturen skal deles av nye og gamle kjøretøy med og uten ITS-systemer, sammen med fotgjengere og syklister, vil det oppstå nye typer ulykker. Det er viktig å møte flere av disse utfordringene med forskningsbaserte tiltak, og det er behov for mer kunnskap om hvordan vi sikrer at trafikantene faktisk treffer rette valg i nye situasjoner, slik at trafikksikkerhetsarbeidet ikke får et tilbakeslag.

Forskning og utvikling på tvers av etatsgrenser og mellom ulike aktører gir merverdi og en mer målrettet og systematisk kunnskapsutvikling. Dette krever en bedre samordning og koordinering av forskningen, og Arbeiderpartiet mener forslaget om et nasjonalt tverretatlig råd er et godt forslag. Likevel er ikke forslaget om et nytt tverretatlig råd til hinder for å etablere et nasjonalt trafikkfaglig kompetansesenter, slik det er skissert i representantforslaget. Kompetansesenteret kan også ivareta oppgaven som sekretariat for det nasjonale tverretatlige rådet, og senteret bør organiseres slik at nettverket inkluderer de mest sentrale forskningsmiljøene innen trafikksikkerhetsarbeidet og universitets- og høgskolesektoren.

Arbeiderpartiet vil vise til at det initiativet Nord universitet har tatt, har bred oppslutning blant mange aktører. Arbeiderpartiet mener det er helt riktig å etablere et trafikkfaglig kompetansesenter. Derfor har vi også fremmet forslaget.

Forskningen inn i, og av det transportmessige paradigmeskiftet vi står overfor, blir avgjørende for å lykkes og ivareta trafikksikkerheten framover. Det er også grunn til i denne sammenheng å minne forsamlingen om arbeidene som foregår ved MIND-sentret i Bodø og etableringen av Hell Arena i Stjørdal, noe som også flere partier i denne salen støtter.

Arbeiderpartiet synes det er trist at vi står alene om forslaget om et nasjonalt trafikkfaglig kompetansesenter, og vi håper at andre partier i ettertid også ser nytten av dette senteret og senere kan bli med på å støtte opp under det.

Nils Aage Jegstad (H) [16:32:27]: Jeg takker for en god debatt, og jeg skal ikke forsøke å forlenge den – jeg skal holde meg innenfor de rimelige formuleringer som gjør at debatter ikke blir unødvendig lange.

Jeg må peke på et par ting. Når man går tilbake til det som egentlig er de seks utvalgte satsingsområdene, mener jeg at mye av det fanger opp de forslagene som kommer, og det som må komme i neste omgang. Det ene er en forankring av tverrsektorielt trafikksikkerhetsarbeid på overordnet nivå. Det har egentlig meldingen satt veldig fokus på. Og videre bedre tilsyns- og kontrollinnsats gjennom styrket tverretatlig samarbeid, mer effektiv formidling, enklere tilgang og bedre utnyttelse av kunnskap fra ulykkesundersøkelser, retningslinjer for registrering av veitrafikkulykker og økt utveksling av skade- og ulykkesdata, styrket samordning av FoU-innsatsen og framtidige satsingsområder innenfor trafikksikkerhet.

Når vi snakker om fylkesveier og hvor det er farligst å kjøre, må man huske at i dag sitter staten igjen med en forsvinnende liten del av veinettet. Etter 2010 overtok faktisk fylkene det meste, så man kjører oftere på en fylkesvei enn på en riksvei i mange områder, og det er selvfølgelig et punkt.

Det andre er at da man i 2010 overførte de gamle riksveiene til fylkene, påstår jeg at det skjedde hull for hull. Man unntok seg selv fra veilovens bestemmelser om at skal man overdra veien til en annen eier, skal den først settes i stand. Det gjorde ikke staten. Det skapte en enorm økning i vedlikeholdsetterslepet for fylkene. Så vet jeg av erfaring at fylkene tok den oppgaven. For mange fylker har det gått i riktig retning, men for en del fylker gjør det ikke det, og det må vi gjøre noe med.

Videre snakkes det mye om tunnelsikkerhet og det å ta hånd om trafikksikkerheten også i tunneler. Da vil jeg minne om at det er et lite paradoks i dette systemet at man er veldig opptatt av ras, men man er ikke så opptatt av ting som raser ut. Vi hadde en dødsulykke hvor tre mennesker omkom i Sørum i fjor, og det var rett og slett et jordras. Det er faktisk også noe av hovedproblemet på noen av hovedveiene våre, bl.a. i Gudbrandsdalen.

Summa summarum synes jeg denne trafikkmeldingen trekker opp en retningslinje og gjør at vi kan jobbe videre med saken, og jeg er veldig glad for den brede enigheten som har vært i denne saken.