Stortinget - Møte tirsdag den 7. mars 2017

Dato: 07.03.2017
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 201 L (2016-2017), jf. Prop. 38 L (2016-2017))

Søk

Innhold

Sak nr. 5 [12:49:08]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Lov om informasjonstilgang mv. for Statens helsetilsyn ved gjennomgang av et utvalg barnevernssaker (Innst. 201 L (2016-2017), jf. Prop. 38 L (2016-2017))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Sonja Mandt (A) [] (ordfører for saken): Takk til komiteen for en grei og enkel oppgave som saksordfører.

Lovendringen dreier seg om å gi Statens helsetilsyn informasjonstilgang for å kunne gjøre en gjennomgang av et utvalg barnevernssaker når det gjelder akuttplasseringer og omsorgsovertakelser. Målet er læring, og det er like viktig å se hva som gjøres riktig, som det som er gjort feil. Det vil kunne bidra til et bedre barnevern framover.

Barnevernet er ofte utsatt for kritikk, og har sine klare utfordringer. Kritikken går både på feil inngrep og på for tidlige eller for sene tiltak. Mye fungerer bra, men det er grunn til å se på hva slags tiltak som er feil, og hva som er riktig. Til det trenger vi kunnskap.

Plassering av barn utenfor hjemmet uten foreldrenes samtykke er det mest inngripende tiltaket barnevernet gjør. Det skaper sorg, fortvilelse og sinne for dem som er involvert, og det er derfor viktig med god kunnskap om hvordan vi kan gjøre dette best mulig. Både barn og foreldre må tas vare på, samtidig som rettssikkerheten ivaretas. Siden gjennomgangen skal bidra til å skaffe kunnskap om svikt og finne kjennetegn på saker som er behandlet på en faglig god måte, er det viktig at det velges ut saker med variasjon, kompleksitet og bredde.

Statens helsetilsyn har den overordnede tilsynsmyndigheten, men har i dag begrenset mulighet til å kunne innhente opplysninger fra andre offentlige myndigheter for å få det store bildet. Det gir vi dem nå.

Svalbard innbefattes ikke i denne gjennomgangen. Barna på Svalbard omfattes av barnevernets regler, og omsorgsovertakelser og akuttvedtak gjøres også der. På vår komitéreise møtte vi barnevernsledere og fikk vite om de utfordringene de hadde. Derfor påpeker komiteen at det burde vært vurdert om også de skulle vært med i gjennomgangen, for å få et helhetlig bilde av det barnevernsfeltet vi har ansvar for.

Loven setter strenge krav til hvordan opplysninger skal behandles, og det er viktig at taushetsplikten overholdes. Derfor er det nødvendig at Statens helsetilsyn underlegges de samme strenge reglene for taushetsplikt som følger av vedkommende særlov de involveres i. For det er viktig at Statens helsetilsyn får tilgang til taushetsbelagte opplysninger som er relevante. Det å avdekke svikt eller gi bedre forhold for barn i framtida må være et legitimt formål. Men inngrepet må ikke være større enn nødvendig, og det er derfor viktig at enkeltpersoner ikke skal kunne identifiseres i det samlede grunnlaget. Muligheten for at politiet må vurdere opplysninger de gir, og muligheten til å kunne anonymisere en tredjepart der det er nødvendig, er også naturlig.

Loven omfatter også at tilsatte i private barnehager, skoler og barnevernsinstitusjoner må gi informasjon. De er viktige aktører i barns liv og sitter med mye kunnskap.

Der Statens helsetilsyn avdekker noe i sin gjennomgang som tilsier at det bør åpnes for tilsyn fra Fylkesmannen, må det gjøres. Særlig gjelder det saker der det blir avdekket pågående lovbrudd fra barnevernets side som har betydning for barns omsorg eller livssituasjon. Men Statens helsetilsyn skal ikke vurdere om straffbare forhold er begått, eller uttale seg om skyldspørsmålet. Opplysninger som er gitt, skal ikke kunne brukes i en senere straffesak eller sivil sak mot dem som har gitt opplysningene. Det er en viktig presisering for å kunne få best mulige opplysninger uten risiko for at noen avstår fra å gi disse i frykt for erstatning eller straff.

Gjennomgangen gjøres altså for å få et bedre tilbud framover, men skal ikke kunne overprøve fylkesnemndenes avgjørelser i enkeltsaker. Her er høringsinstansene positive, og Barneombudet viser til at en slik gjennomgang vil kunne sørge for at barn får rett hjelp til rett tid. UNIO er opptatt av familier med annen kulturell bakgrunn, og ber spesielt om at dette legges vekt på i sakene som velges ut.

Loven regulerer også adgangen til å behandle personopplysninger. Det betyr at Statens helsetilsyn har informasjonsplikt når opplysninger innhentes fra andre enn barnevernet. Det er ikke satt en endelig tidsfrist for et avsluttet oppdrag, men adgangen til å formidle opplysninger til Statens helsetilsyn er tre år etter lovens ikrafttredelse. Opplysninger skal slettes eller lagres i statistisk form, med anonymisering, slik at opplysningene ikke kan knyttes til bestemte personer, og det er viktig at det følges opp.

Barna i barnevernet skal lyttes til. Derfor presiserer komiteen også det, og ber om at det gjøres.

Komiteen bifaller lovendringen.

Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti har en særmerknad, der vi kritiserer den korte høringsfristen. Det å sende ut et høringsutkast midt i sommerferietida kritiseres også av Datatilsynet, og vi støtter de merknadene de har. Det betyr altså at saken ikke har fått noen politisk behandling i kommunestyrer eller fylker. For å få til et bredt grunnlag bør en tilstrebe at slike saker høres, og vi ber om at regjeringa følger opp det.

Statsråd Solveig Horne []: Plassering av barn utenfor hjemmet uten foreldrenes samtykke vet vi er blant de mest inngripende tiltakene i barnevernet. Det stilles derfor store krav til barnevernets arbeid, og til at rettssikkerheten til både barn og foreldre blir ivaretatt på en god måte. Likevel får barnevernet ofte kritikk for enten å gripe inn for tidlig eller på feil måte, eller fordi de kommer for sent inn med hjelp til barn og familier som trenger det. Saker om omsorgsovertakelse er ofte faglig komplekse, og barnevernet må ofte håndtere vanskelige dilemmaer. Det innebærer en risiko for at det gjøres feil.

Statens helsetilsyn fikk i fjor i oppdrag å gjennomgå minimum 100 enkeltsaker om akuttplassering og omsorgsovertakelse. Bakgrunnen for oppdraget er at vi ønsker å få så god kunnskap som mulig om barneverntjenestens og fylkesnemndas håndtering av disse barnevernssakene. Vi ønsker mer kunnskap om kompleksiteten og dilemmaene i barnevernets arbeid og kvaliteten på det faglige arbeidet barnevernet utfører som grunnlag for sine beslutninger. Gjennomgangen kan gi betydelig økt kunnskap både om hva som svikter, og hva som fungerer.

For å få et mest mulig korrekt og helhetlig bilde vil Statens helsetilsyn også benytte relevant faglitteratur og forskning og andre former for informasjon som kan gi nyttig kunnskap om det offentliges håndtering av saker.

Statens helsetilsyn er allerede godt i gang med forberedelsene. De er nå i ferd med å utarbeide et faglig grunnlag som sakene skal vurderes ut fra. Når loven nå kommer på plass, vil de kunne innhente og velge ut de konkrete sakene som skal gjennomgås. Helsetilsynet har opplyst at de har god framdrift. Det er avholdt møter med Bufdir, direktoratet, og relevante fagmiljøer, forskere, kritikere, sakkyndige og advokater.

De har også opplyst at det for å bistå prosjektet nå skal nedsettes to fagpanel som hvert vil bestå av 8–10 medlemmer. Ett panel vil ha medlemmer med fag- og forskningskompetanse. Det andre panelet vil bestå av barn, unge og foreldre med brukerkompetanse. Dette innebærer at barns meninger skal høres også i disse sakene.

I tillegg skal det etableres en referansegruppe med hovedvekt på representasjon fra involverte tjenester og organisasjoner. Alle som til nå er forespurt, har takket ja og er glad for å få være med og sitte i prosjektets fagpanel.

Helsetilsynet skal legge vekt på at sakene skal representere en variasjon i kjønn, alder, kommunestørrelse, hvilken nemnd som har behandlet saken, og hva som er bakgrunnen for at saken ble fremmet. Jeg legger også til grunn at minoritetsperspektivet vil bli ivaretatt.

Av og til er det nødvendig å plassere et barn utenfor hjemmet selv om foreldrene ikke samtykker til dette. Samtidig er omsorgsovertakelse og akuttplassering av barn utenfor hjemmet blant de mest dramatiske og inngripende virkemidlene det er mulig å iverksette. Det er derfor viktig at dette kun blir gjennomført når det er strengt nødvendig av hensyn til barnet. Det er videre viktig at det blir gjennomført på en faglig god og skånsom måte, som ivaretar rettssikkerheten til både barnet og foreldrene.

Jeg både håper og forventer at gjennomgangen vil bidra med ny og nyttig kunnskap om barnevernets håndtering av saker om omsorgsovertakelser og akuttvedtak. Jeg er glad for at komiteen har behandlet saken raskt, og at komiteen i sin innstilling har gitt loven støtte.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.