Presidenten: Etter
ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden
blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter
til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten forslå at
det – innenfor den fordelte taletid – gis anledning til inntil fem
replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og
at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Elisabeth Røbekk Nørve (H) [16:41:29 ] (ordfører for saken):
Det har vært en eksplosjonsartet utvikling i forekomsten av multiresistente
bakterier de ti siste årene. Bare i Europa dør det årlig rundt 25 000
som følge av resistens. Flertallet gir derfor honnør til Senterpartiet
for å sette et så viktig tema i fokus og slutter seg til at det
er mange utfordringer å ta tak i når det gjelder utviklingen av
antibiotikaresistens.
Komiteen viser til at det i dag
dør få mennesker av alvorlige infeksjoner i Norge, og at vi nasjonalt
har en god beredskap og er godt rustet til å møte utfordringene.
Samtidig viser komiteen til at kontroll nasjonalt ikke er nok, dette
fordi verden blir stadig mindre ved at vi reiser mer, og resistente
bakterier har dermed stadig bedre vilkår for å flytte på seg. Komiteen
er derfor enig i at resistens er et alvorlig og stort globalt problem
som det er viktig at Norge sammen med resten av Europa og resten
av verden fokuserer sterkt på, og at man bidrar aktivt til å få
ned forbruket av antibiotika.
Forslagsstillerne fremmer hele
17 forslag til tiltak. Komiteens flertall, Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre, støtter ikke forslagene. Det er
fordi helseministeren i sitt brev til komiteen gir utfyllende og gode
svar på hvert enkelt forslag som fremmes, der det vises til at regjeringen
allerede gjennomfører en rekke viktige tiltak for å bekjempe trusselen
som antibiotikaresistens representerer.
Helseministeren viser også til
at det er usikkert i hvilken grad de enkelte forslagene i hovedsak
vil kunne bidra til å fremme allerede pågående arbeid mot antibiotikaresistens.
Det antydes at forslagene vil kunne føre til økt byråkratisering
og ha en tvilsom verdi for det felles arbeidet som allerede gjøres
for å bekjempe resistens.
Antibiotikaresistens er og vil
være en av helsetjenestens store utfordringer fremover. Regjeringen
tok trusselen på alvor fra dag én og styrker nå arbeidet både nasjonalt
og internasjonalt gjennom en rekke tiltak. Regjeringen har satt
seg mål om å redusere bruken av antibiotika med 30 pst. innen 2020.
Sommeren 2015 ble det lansert en
tverrsektoriell strategi mot antibiotikaresistens. Strategien er
fulgt opp med en handlingsplan med målrettede tiltak mot resistens
i helsetjenesten. I 2016 bevilget regjeringen ekstra ressurser for raskt
å kunne iverksette tiltakene i handlingsplanen. Midlene videreføres
i 2017. Satsingen mot antibiotikaresistens i landbruks- og matsektoren
ble også styrket med 10 mill. kr.
Det er all grunn til å være stolt
av at norsk landbruk ligger på bunnen i bruk av antibiotika. Det
er også positivt at ny statistikk fra Folkehelseinstituttet viser
en reduksjon i befolkningens bruk av antibiotika på 13 pst. fra
2012 til 2016. Dette viser at arbeidet som gjøres fra myndigheter, leger,
tannleger og befolkningen, har en effekt. En samlet komité uttaler:
«Fortsetter denne utviklingen,
kan vi nå målet om 30 prosent reduksjon i antibiotikaforbruk i befolkningen
innen 2020.»
Det skjer som sagt mye nasjonalt,
men det viktigste arbeidet må gjøres som en del av et internasjonalt
samarbeid. Helseforsamlingen i Verdens helseorganisasjon vedtok
i 2015 Verdens helseorganisasjons globale handlingsplan på området.
Under FNs høynivåuke i september 2016 spilte Norge en sentral rolle
i forberedelsene til toppmøtet der verdens statsledere diskuterte
antibiotikaresistens.
På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet
er også Norges forskningsråd i gang med en ny kartlegging av den
norske forskningsinnsatsen på området, dette som grunnlag for å
iverksette tiltak, slik at flere norske forskere skal kunne bidra
i det internasjonale forskningssamarbeidet om antibiotikaresistens.
Ruth Grung (A) [16:46:23 ] : Antibiotikaresistens er et av
våre største globale helseproblemer. Effektive antibiotika er en
forutsetning for moderne medisinsk behandling. Det anslås at så
mye som 25 000 mennesker i EU-land og mer enn 700 000 mennesker
globalt dør hvert år som følge av resistens mot medisin.
Det er knapt utviklet nye antibiotika
på 30 år. Både nasjonalt og internasjonalt haster det med å skjerpe
innsatsen. Resistenstrusselen spres til alle land. Utvikling og spredning
av resistens kan hindres ved smitteverntiltak og ved nøktern antibiotikabruk.
Norge har et bedre utgangspunkt
siden landet har lavere antibiotikabruk og -resistens både hos mennesker
og dyr. Vi bruker nesten ikke antibiotika i oppdrettsnæringen. Ny statistikk
fra Folkehelseinstituttet viser en reduksjon i bruk på 13 pst. fra
2012 til 2016. Målet er 30 pst. reduksjon innen 2020. Det er en
positiv utvikling.
Men, som saksordføreren også var
inne på, med økt reisevirksomhet øker risikoen for at folk blir
syke i utlandet og tar med seg resistente bakterier til Norge som
følge av opphold på sykehus i utlandet. Det utløser svært kostnadskrevende
behandling i Norge på isolat, noen ganger for hele familier. Derfor
mener Arbeiderpartiet at vi må redusere denne trusselen så mye som
mulig og være svært restriktiv med aktivt å oppfordre til behandling
på utenlandske sykehus. Derfor undrer det oss at regjeringen prioriterer
den ideologiske valgfrihet med behandling i utlandet framfor å redusere
risikoen for økt resistens med de enorme kostnadene det har, både
menneskelig og økonomisk.
Norge har økonomiske og kunnskapsmessige
ressurser samt lang tradisjon for en offensiv global helsepolitikk. Det
gir oss mulighet, men kanskje også ansvar, for å være med og ta
et lederskap i arbeidet med å utvikle nye antibiotika. Norge gjorde
en god jobb, som også saksordføreren var inne på, under FNs hovedforsamling
i New York med å stille fire konkrete krav til verdens helseministre
for å hindre antibiotikaresistens:
innføre
et globalt rammeverk for ansvarlig bruk og innovasjon
innføre
et internasjonalt forbud mot bruken av antibiotika som vekstfremmer
arbeide
for et forbud mot veterinærers mulighet for fortjeneste på antibiotika
etablere
et globalt overvåkingssystem mot antibiotikaresistens
Vi har høstet mye honnør for denne
innsatsen. Arbeiderpartiet foreslo i sitt budsjett økt støtte til
de to kompetansesentrene: Antibiotikasenteret for primærmedisin
tilknyttet Universitetet i Oslo og Nasjonal kompetansetjeneste for
antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten lagt til Helse Bergen.
Hovedoppgaven for kompetansetjenesten er å støtte norske sykehus
i arbeidet for ansvarlig antibiotikabruk og fremme rasjonell og
begrenset bruk av antibiotika i primærhelsetjenesten og på den måten
redusere utviklingen av antibiotikaresistens i Norge.
Arbeiderpartiet har registrert
at helseministeren i sitt svar til komiteen vil løpende vurdere
de økonomiske rammene, men sentrene må få nødvendig forutsigbarhet
som gjør dem i stand til å følge opp handlingsplanen og å tenke på
litt lengre sikt. Under høringen ble det etterlyst midler til å
evaluere tiltakene rettet mot fastleger og sykehjem samt midler
til opplæring av legevakt. Opplæring av helsepersonell, inklusiv
tannleger med utdanning fra utlandet, drives i dag stort sett på
dugnad. Det bør også gis ressurser til å utvikle og tilpasse til
norske forhold det internasjonale opplæringsprogrammet E-bug.
Så vil jeg på vegne av Arbeiderpartiet
takke Senterpartiet for at de i sin tid fremmet forslag som resulterte
i det nasjonale målet om 30 pst. reduksjon innen 2020, men også
for at de fremmer dette representantforslaget og holder trykket
oppe. Så har vi også lest nøye svaret fra helseministeren, og vi
kan konstatere at det er god progresjon og mye positiv utvikling
i forhold til det som i sin tid ble vedtatt, og det handlingsprogrammet
som er iverksatt. Men det er et område som er faretruende, og det
er viktig at vi gjør det vi kan både for å fremskaffe nye medisiner og
også for å redusere bruken.
Med dette fremmer jeg de forslagene
som Arbeiderpartiet står bak.
Presidenten: Representanten
Ruth Grung har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Morten Wold (FrP) [16:51:17 ] : Arbeidet for å bekjempe antibiotikaresistens
er noe av det viktigste vi som helsepolitikere kan befatte oss med.
Derfor skal forslagsstillerne ha ros for å ta opp temaet, slik at
vi alle påminnes om at det fortsatt er viktige utfordringer vi bør
ta tak i når det gjelder dette.
Det er heldigvis få mennesker som
dør her til lands av alvorlige infeksjoner i dag. Men selv om vi
husholderer bra på dette området, er det også viktig å ha i minne
at når verden blir stadig mindre, så har de resistente bakteriene aldri
hatt bedre vilkår for å flytte på seg.
Forskning viser at utvikling av
antibiotikaresistens henger tett sammen med økt forbruk av antibiotika.
Multiresistente bakterier sprer seg raskt. Verdens helseorganisasjon,
WHO, sier klart at antibiotikaresistens er en av de største trusler
mot verdens helse, matsikkerhet og utvikling i dag. Den kan påvirke
alle uansett alder, kjønn og nasjonalitet. Et økende antall infeksjoner,
f.eks. lungebetennelse, tuberkulose og gonoré, blir stadig vanskeligere
å behandle som følge av resistensen.
Bekjempelse av resistente bakterier
var noe av det første Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen tok tak
i etter tiltredelsen i 2013, og man er allerede godt i gang med
å gjennomføre en rekke viktige tiltak for å bekjempe trusselen som
antibiotikaresistens representerer. Derfor er flertallet i dag i
tvil om de forslag som fremmes i representantforslaget, vil bidra
til å fremme det pågående arbeidet eller om de i større grad vil
føre til økt byråkratisering og ha mindre verdi for arbeidet som
utføres for å bekjempe antibiotikaresistens, et arbeid som er særdeles
viktig fordi antibiotikaresistens trolig vil være en av helsetjenestens store
utfordringer i årene fremover.
Nettopp derfor har regjeringen
tatt trusselen på alvor og satt som mål å redusere bruken av antibiotika
med 30 pst. innen 2020. Sommeren 2015 lanserte regjeringen en tverrsektoriell
strategi mot antibiotikaresistens, og allerede i 2016 øremerket
regjeringen ekstra ressurser til at tiltakene i handlingsplanen
raskt kunne iverksettes. Også over Landbruks- og matdepartementets
budsjett ble det satt av 10 mill. kr til dette arbeidet, noe som
var helt riktig.
I dag har vi kunnet lese nyhetene
om at EUs smittevernmyndigheter varsler tiltak mot antibiotikaresistente
salmonellabakterier som spres i Europa. Sjefsforsker Mike Catchpole
ved EUs legmiddeltilsyn uttaler:
«Det er spesielt bekymringsfullt
at noen helt vanlige typer salmonella hos folk viser ekstremt omfattende
multiresistens mot legemidler. Forsvarlig bruk av antibiotika er
ekstremt viktig for å takle utfordringen med antibiotikaresistens.»
En ny rapport fra EUs legemiddeltilsyn,
ECDC, og EUs vitenskapskomité for mattrygghet, EFSA, viser at i
nær 30 pst. av tilfellene der pasienter utviklet sykdommer som følge
av salmonellainfeksjoner i 2015, var bakteriene multiresistente,
altså resistente mot flere typer antibiotika samtidig, mens bakteriestammen
som forårsaker matforgiftning og tyfoidfeber, var multiresistent
i over 80 pst. av tilfellene.
Det er gledelig at vi ser en nedgang
i bruken av antibiotika i Norge, faktisk på hele 13 pst. fra 2012
til 2016. En slik god utvikling gjør at vi kan klare å nå målet
om 30 pst. reduksjon i antibiotikaforbruket i befolkningen innen 2020.
Hanne Thürmer (KrF) [16:55:19 ] : Jeg vil først takke for at
dette viktige temaet er på dagsordenen. Det er en utfordring både
i Norge og internasjonalt at vi er i ferd med å ødelegge et godt
behandlingstilbud som vi har hatt i mange år mot både de banale
og de mer alvorlige infeksjonene. Flere og flere pasienter legges
inn på sykehus med resistente bakterier. Vi må bruke sistelinjes
valg og vet at dette snart ikke vil virke.
Som sagt jobber jeg på et lite
lokalsykehus, og vi ser flere og flere tilfeller av både utvidet
resistens og veldig alvorlig resistens på bakteriene, selv i indre
deler av Telemark. Trusselen drives fram når man har brukt bredspektret
antibiotika mot relativt enkle tilstander, hvor man heller burde
brukt de smalere antibiotikaene, eller at kroppen ordnet opp selv.
Dette er tiltak som ikke er så populære hos pasientene, men som
vil hindre utvikling av antibiotikaresistente bakterier. Norge har
hatt en god praksis, men også her er det press om å få de beste
og de mest effektive antibiotikaene med en gang. Det er også ulik
praksis mellom land i valg av bredsprektret antibiotika og i veterinærmedisinsk
bruk av antibiotika. Derfor er det avgjørende å ha internasjonalt
samarbeid og kontakter, slik at målene kan nås sammen.
Tall fra Folkehelseinstituttet
er referert flere ganger og viser en nedgang i antibiotikabruk i
Norge – hele 13 pst. fra 2012 til 2016. Dette viser at det nytter,
og at det arbeidet som myndighetene gjør, virker. Fagpersonell,
leger, tannleger og den vanlige mannen i gata kan sammen bidra på
dette feltet. Fortsetter vi på samme vis, kan man ha en antibiotikareduksjon
i Norge på 30 pst. Igjen vil jeg referere til mitt lille sykehus,
der vi har tiltak, der vi har plakater, at vi blir sett i kortene
på alle antibiotikavalg, og at vi alltid skal rapportere på hvorfor
vi valgte noe bredspektret når man kunne valgt noe smalspektret
– Leila ser deg, har vi hengende over pulten for å huske på at vi
blir sett i kortene, og det virker.
Bare i 2014 ble 8 165 søknader
fra nordmenn som ønsket støtte til helsetjenester i utlandet, innvilget.
21 pst. gjaldt legehjelp og tannlegehjelp. Det var tydelige advarsler
fra fagmiljøene – Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet – ved
innføringen av EUs pasientrettighetsdirektiv i norsk rett. De var
engstelige og bekymret for at økt pasientmobilitet ville gi økt
antibiotikaresistens, slik vi da også har sett. Likevel valgte flertallet
i Stortinget å se bort fra kravet om forhåndsgodkjenning, noe som
gjør at man ikke har samme kontroll på dette som man hadde tidligere.
For Kristelig Folkeparti er det
viktig at pasienter får vite risikoen om akkurat dette før de reiser,
og at man må ta inn over seg de utfordringer det gir hvis man kommer hjem
med en resistent infeksjon og ikke kan få god behandling for denne.
Samtidig vil vi gi ros til statsråden
for arbeidet han har gjort for å styrke arbeidet mot trusselen om
antibiotikaresistente bakterier, og den trusselen dette innebærer
både nasjonalt og lokalt. Det er flere grep som må tas fordi mange
reiser utenlands til behandling som de kanskje ikke selv vet konsekvensene
av.
Regjeringen lanserer nå en tverrsektoriell
strategi mot antibiotikaresistens, og sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti
ble det øremerket midler til tiltak i handlingsplanen. Dette ble
videreført inn i inneværende budsjett. Oslo universitetssykehus
fikk i 2016 også i oppdrag å etablere nasjonal beredskapsfunksjon
for legemidler, så dermed er dette forslaget fra Senterpartiet også
ivaretatt. På vegne av Kristelig Folkeparti vil jeg fremme de forslagene som
vi er en del av.
Presidenten: Representanten
Hanne Thürmer har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Kjersti Toppe (Sp) [16:59:20 ] : Senterpartiet har levert forslag
om å styrkja det internasjonale og nasjonale arbeidet mot antibiotikaresistens.
Regjeringa fremja i juni 2015 ein nasjonal strategi mot antibiotikaresistens,
og i januar 2016 la Helse- og omsorgsdepartementet fram ein handlingsplan
mot antibiotikaresistens i helsetenesta etter at Senterpartiet fekk
fleirtal for dette i eit Dokument 8-forslag i Stortinget. Målsettinga
er å redusera antibiotikabruken i befolkninga med 30 pst. innan
utløpet av 2020.
Vi meiner at strategien og handlingsplanen
er god, men vi ser behovet for å supplera strategien og handlingsplanen og
å styrkja både det nasjonale og det internasjonale arbeidet for
å kunne nå målet om ein reduksjon i spreiinga av antibiotikaresistente
bakteriar.
Menneska sin måte å leva på, påverkar
heile økosystemet, og antibiotika påverkar den mikrobielle økologien. Det
skapar resistens, funksjonsforstyrringar og endringar i florasamansetningar.
Resistenstrusselen spreier seg til alle land og er alle land sitt
ansvar. Gjennom betre internasjonalt arbeid må vi sjå på verksame
antibiotika som ein felles ressurs, og ein må tenkja globalt og
handla lokalt.
Senterpartiet meiner at regjeringa
må konkretisera overfor Stortinget Noregs pådrivarrolle i det viktige
internasjonale arbeidet. Målet må vera å bidra til at det vert inngått
ein global ressursbevaringsavtale for antibiotika.
Det er ei stor utfordring at det
ikkje vert utvikla nye antibiotika fordi det ikkje «lønar seg».
Vi etterlyser ein internasjonal/nordisk strategi for utvikling av
nye antibiotika, der medikamentutvikling vert premiert, ikkje sal
og bruk. Vi meiner òg det må setjast internasjonale krav om at produksjon
av antibiotika skjer på ein måte som ikkje belastar miljøet, eller
i seg sjølv bidrar til resistensutvikling. Vi er òg bekymra for
legemiddelberedskapen i Noreg, og vi meiner det må utarbeidast ein
felles strategi for beredskap av kritisk viktige legemiddel, som
antibiotika. Så må vi òg hugsa på at det i verda døyr fleire menneske av
mangel på antibiotika enn av antibiotikaresistens. Eg ønskjer at
Noreg òg skal vera ein pådrivar for dette arbeidet, at ein sikrar
ein rettferdig tilgang på livsviktige medisinar og vaksinar i verda.
Senterpartiet vil ha årlege statusmeldingar
til Stortinget om antibiotikaarbeidet, fordi dette er ein av våre
aller største helsetruslar. Det er viktig at Stortinget vert informert om
framgangen og om utfordringar i dette arbeidet.
Folkehelseinstituttet har føreslått
ein eigen legemiddelklasse for antibiotika, og det meiner Senterpartiet
er ein god idé. Vi føreslår her at det vert starta eit arbeid med
tanke på å innføra ein eigen e-klasse for reseptar på legemiddel
med økologiske effektar.
Redusert smitte gir redusert forbruk
av antibiotika. Regjeringas handlingplan meiner vi ikkje er god
nok på smitteførebygging. Høgt pasientbelegg ved norske sjukehus aukar
òg risikoen for infeksjonar. Vi føreslår at det vert lagt fram ein
eigen tiltaksplan for smittevernarbeidet i helsesektoren, og at
det vert innført ei beleggsgrense på 85 pst. ved norske sjukehus.
Føreskrivingspraksisen av antibiotika
må styrkjast. Vi treng fleire hurtigtestar og betre diagnostiske
metodar. Vi må òg klara å redusera bruken av antibiotika i legevakt
og sørgja for at retningslinene for antibiotikabruk i sjukeheimar
og kommunale akuttplassar vert implementerte.
Betre kunnskap i befolkninga og
i helsetenesta om antibiotikaresistens er viktig. På sjukehus er
det jo viktig å redusera bruken av breispektra middel. Og legar
som vert utdanna i utlandet, må sikrast kurs i forsvarleg norsk
antibiotikabruk. Til no skjer dette litt tilfeldig. Kompetansesentra som
vi har, må styrkjast økonomisk slik at dei kan få gjera jobben som
må til for å sikra kunnskap i heile helsetenesta. E-Bug-programmet,
som er retta mot skular, meiner vi er eit viktig tiltak som kan
ha god effekt.
Så føreslår Senterpartiet at pasientar
som nyttar seg av pasientbehandling i utlandet utanom Norden, klart
må åtvarast mot dette. Det er det jo kome ei ordning på, men det
er viktig å understreka. Vi meiner det må stillast krav til førehandsgodkjenning
for refusjon av utgifter til sjukehusbehandling i utlandet, og vi
vil avslutta ordninga med å finansiera helsereiser til utlandet
der tilsvarande behandling kan gis i Noreg innan fristen.
Vi vil òg ha auka fokus på og tiltak
mot ei utvikling med auka bruk av tannbehandling i land med høg
risiko for spreiing av resistente bakteriar.
Dermed tar eg opp dei forslaga
som Senterpartiet står bak.
Presidenten: Da
har representanten Kjersti Toppe tatt opp de forslagene hun refererte
til.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [17:04:35 ] : SV støttar i all
hovudsak dei forslaga som har kome i denne saka når det gjeld forhold
knytte til pasientreiser, forsking osv. Når det gjeld forslaget
frå Senterpartiet om å innføre eit krav allereie frå i sommar om
at det ikkje skal vere meir enn 85 pst. belegg på sjukehusa, har
vi stor forståing for det, men vi fryktar kva konsekvensane av det
kan vere. Vi har allereie i dag overfylte sjukehus, altfor mange
ligg på korridor, det er også færre sjukehus, og dette aukar risikoen for
smitte. Vi er redde for at eit slikt forslag er så vidtrekkjande
at folk blir sette på gata, for å seie det litt karikert.
Dette er ei veldig viktig sak,
og det er brei einigheit om at vi no er inne i ei negativ utvikling
globalt som få kjenner omfanget av og veit korleis ein skal løyse.
Det blir rett og slett meir resistens. Mykje av det vi i dag tenkjer
på som ufarleg, er plutseleg farleg. Og vi kjem ikkje til å reise mindre,
vi kjem til å reise meir. Det gjer at smittevern, smitteførebygging
og smitteberedskap kjem til å bli stadig viktigare i åra som kjem.
Det er openbert at den store jobben er på eit internasjonalt plan,
men når det gjeld beredskap, er det berre vi og den innsatsen vi
gjer her i landet, som kan gjelde.
Så, som sagt: SV støttar alle forslaga
som har kome i denne saka, bortsett frå forslaget om 85 pst. belegg.
Statsråd Bent Høie [17:06:46 ] : Regjeringens arbeid mot antibiotikaresistens
pågår for fullt. Det internasjonale og nasjonale arbeidet mot antibiotikaresistens
er vesentlig styrket med de initiativene som denne regjeringen står bak.
Rammen er Nasjonal strategi mot
antibiotikaresistens 2015–2020 og to handlingsplaner for sektorene
helse og landbruk. Flere departementer bidrar aktivt på sine områder,
både Nærings- og fiskeridepartementet, Klima- og miljødepartementet
og Utenriksdepartementet. Hovedmålet med strategien er å redusere
den totale bruken av antibiotika med 30 pst. og opprettholde ansvarlig
antibiotikabruk i alle sektorer, øke kunnskapsgrunnlaget og være
en internasjonal pådriver for å motvirke antibiotikaresistens.
Vi er på vei mot målet. Det har
vært en jevn reduksjon i bruken av antibiotika fra toppåret 2012
og fram til i dag. Dersom denne utviklingen fortsetter, vil vi nå
målet om 30 pst. reduksjon innen 2020. Men vi slår oss ikke til
ro med det, for den siste milen er ofte tyngre enn den første. Gjennom
handlingsplanen iverksetter vi nå 20 konkrete tiltak som skal bidra
til at vi når målene. De viktigste er å gjøre legen og tannlegen
i stand til å fatte gode beslutninger. Det gjelder om antibiotika
skal gis, og i så fall hvilke antibiotika som eventuelt skal forskrives.
Her gjør både Antibiotikasenter for primærmedisin og RELIS en svært viktig
innsats, og begge er vesentlig styrket gjennom statsbudsjettet.
Jeg har store forventninger til
innføringen av et antibiotikastyringsprogram, som vil bidra til
mindre bruk av antibiotika i sykehusene. I sykehusene handler det
særlig om riktigere bruk av antibiotika. Mange av helseforetakene har
etablert slike styringsprogram, og alle skal ha innført dette i
løpet av året.
Men det er ikke bare legene og
tannlegene som har et ansvar, også befolkningen må bevisstgjøres.
Budskapet er: Bruk antibiotika bare når det virkelig er nødvendig.
Helsedirektoratet fikk i fjor ekstra midler til å kjøre kampanjer
i pressen. Videoen «Den dagen antibiotika ikke virker» er allerede
sett og delt en rekke ganger på sosiale medier. Vi jobber aktivt
med å innføre diagnosekoder på alle antibiotikaresepter, med beslutningsstøtte
gjennom EPJ-løftet og med å korte ned gyldighetstiden på antibiotikaresepter.
Norge er fortsatt et land som er
bedre stilt enn de aller fleste når det gjelder antibiotikaresistens,
men vi har store utfordringer internasjonalt, som også smitter over
på Norge. Jeg har ved flere anledninger uttalt at antibiotikaresistens
er helsetjenestens klimautfordring, og det er også min viktigste
sak i arbeidet med spørsmålene knyttet til den globale helse. Det
er bra at FNs høynivåmøte i fjor ble enig om en erklæring som grunnlag
for det videre internasjonale arbeidet, men dette arbeidet er nå
i startfasen, og det gjelder å finne de gode løsningene. Her jobber
vi langs flere akser og på flere arenaer – gjennom samarbeid i Norden, i
ulike sammenhenger i EU og mot de multilaterale organisasjonene,
spesielt FN og Verdens helseorganisasjon.
I 2017 er Norge også invitert med
i G20, og vi arbeider aktivt for at G20 og OECD skal engasjere seg
sterkere i utviklingen av nye antibiotika, og vi ser at dette gir
resultater. Norge deltar aktivt gjennom Folkehelseinstituttet i
internasjonalt samarbeid på flere viktige områder. Det gjelder bl.a.
utviklingen av innovasjonsmodeller for utvikling av nye antibiotika,
oppbyggingen av et globalt system for oversikt over resistensutviklingen,
i regi av Verdens helseorganisasjon, og gjennom en arbeidspakke
om antibiotikaresistens, i Global Health Security Agenda, der Folkehelseinstituttet
deltar i undergrupper om forskning og utvikling og om ansvarlig
bruk. Vi har også etablert et globalt initiativ, CEPI, som skal
finansiere og koordinere utvikling av vaksiner mot sykdom som kan
føre til epidemier. Dette vil bidra til å redusere infeksjonstrusler
og antibiotikabruk, og det er en glede at hovedkontoret for denne
virksomheten nettopp vil være her i Oslo.
Jeg mener også det er viktig å
styrke norsk budskap og aktivitet omkring miljøaspektet ved antibiotikaresistensutfordringen.
Klima- og miljøministeren og jeg vil sammen bidra til å løfte dette
temaet internasjonalt.
Senterpartiet skal ha honnør for
å ta opp et viktig tema. Løsningen ligger i gjennomføringen av strategien
og de to handlingsplanene mot antibiotikaresistens, som pågår for fullt,
og i at vi alle sammen føler et felles politisk ansvar for å lykkes
med det.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Ruth Grung (A) [17:12:00 ] : Det ble nevnt globale utfordringer,
og at det er gjort en bra jobb og innsats i forbindelse med vaksinasjon.
Ser statsråden muligheten for at man fra Norges side kan ta et større
initiativ for et nordisk samarbeid for å sørge for bedre forskning
knyttet opp mot nye antibiotika?
Statsråd Bent Høie [17:12:24 ] : Dette er noe som også diskuteres
på et nordisk nivå, men utfordringene knyttet til det er så store,
både økonomisk og på reguleringssiden, at Norden kan godt stå sammen,
og det gjør man ofte i internasjonale sammenhenger. Vi er nok nødt
til å løfte den typen løsninger inn i større organisasjoner og med
større geografisk utbredelse enn det som Norden alene representerer.
Det vil være viktig å gjøre det bl.a. gjennom OECD, som har god
kompetanse på å utvikle ulike løsninger for å kompensere for markedssvikt,
som dette i realiteten er. Derfor var dette et sentralt tema for
meg på det helseministermøtet i OECD som var i Paris i vinter.
Ruth Grung (A) [17:13:16 ] : Jeg takker for svaret.
Jeg tror det er viktig at vi viser
til at det går an å samarbeide på tvers av landene, både for å finne
modeller og ikke minst kapital for forskningen, selv om Norden er
lite. Så registrerer vi også at det er en positiv utvikling. Jeg
ser at Haraldsplass i Bergen har klart å få bruken ned, og Helse Nord
har fått ned bruken sin. På hvilken måte vil vi få informasjon til
Stortinget om hvordan handlingsplanen blir fulgt opp, og om resultatene
og eventuelt nye initiativ og behov for f.eks. økt støtte til de
to sentrene som driver? På hvilken måte vil statsråden informere
Stortinget?
Statsråd Bent Høie [17:13:51 ] : Stortinget blir informert om
framdriften i dette arbeidet gjennom de årlige budsjettproposisjonene
og eventuelt de andre sakene som fremmes for Stortinget, der det
er naturlig å ta dette opp. Det er helt riktig at vi ser variasjon
mellom sykehus. Nå er det slik at sykehusene innfører, som jeg sa
i mitt innlegg, styringsprogrammer på dette området, og de har egne
ansvarlige som jobber med det. Det, kombinert med at vi får større
oppmerksomhet og publisitet rundt forskjellene, tror jeg kommer
til å få ganske stor betydning, for alle ønsker å bli som de som
er best i klassen.
Kjersti Toppe (Sp) [17:14:47 ] : Folkehelseinstituttets direktør,
Camilla Stoltenberg, tok i ein kronikk i Dagens Næringsliv opp dette
med å innføra ein eigen legemiddelklasse for antibiotika på same
måte som ein har ein eigen legemiddelklasse for vanedannande medisin,
A- og B-preparat. Ho kalla det for ein «E-klasse» – legemiddel med
økologiske effektar. Spørsmålet er om statsråden er positiv til
eit slikt forslag, sjølv om det ikkje får fleirtal i salen i dag.
Statsråd Bent Høie [17:15:32 ] : Vi vurderer fortløpende gode
forslag og innspill på dette området. Vi gjennomfører også jevnlig
det som vi kaller for fot-i-bakken-møter med mange av dem som er
ansvarlig med tanke på vår handlingsplan mot antibiotikaresistens
i helsetjenesten, nettopp for å følge med direkte på oppfølgingen,
men også for å få innspill og nye forslag. Så hvilke av disse som
vi går videre med, kan jeg ikke svare direkte på nå, men det er
viktig også å holde øynene åpne for om det er andre nye gode forslag
som kan komme, i tillegg til dem som allerede ligger i handlingsplanen.
Kjersti Toppe (Sp) [17:16:16 ] : Det var ikkje eit nei, så det
var jo bra.
Når det gjeld fot-i-bakken-møte,
veit eg at Tannlegeforeininga har vore aktiv i dette arbeidet mot
spreiing av antibiotikaresistente bakteriar, og da er problemet
at mange nyttar seg av tannbehandling i land med stor resistensutvikling.
Problemet der er at ein del av desse tannhelsetenestene ikkje er
offentleg finansierte i Noreg, og ein kan spara mange pengar. Det
er forskjell på det og anna pasientbehandling, og det er vanskelegare
å regulera, i og med at det ikkje er offentleg finansiert.
Så spørsmålet mitt er kva for tiltak
statsråden ser for seg at ein kan gjera på det feltet, for det er
eit problem for resistensutvikling dersom ein kjem tilbake igjen
med resistente bakteriar, og det er kanskje eit større problem enn ved
andre pasientreiser.
Statsråd Bent Høie [17:17:03 ] : Representanten har rett i det.
Det som jeg tenker er vår fremste mulighet på det området, er rett
og slett å gi kontinuerlig informasjon til befolkningen konkret
om faren ved å få helsehjelp i andre land og risikoen det er, så
de kan ta det med i sin totale vurdering, og også oppfordre til
en generell oppmerksomhet i befolkningen om konsekvensene av antibiotikaresistens,
slik som vi gjør nå gjennom de befolkningsrettede kampanjene. Så
vil den enkelte måtte gjøre den typen vurderinger. Vi har ikke noen
mulighet til å nekte folk selv å betale for helsehjelp i andre land
enn Norge.
Kjersti Toppe (Sp) [17:17:51 ] : Det var eit Brennpunkt-program
om produksjon av antibiotika som gjorde inntrykk på mange. I produksjonen
i India, var det vel, hadde ein ikkje nokon miljøkrav med omsyn
til dei som jobba der, og at det kom ut i miljøet rundt. Då hugsar
eg at statsråden kommenterte det og var tydeleg på at dette ikkje
var akseptabelt. Samtidig ser eg at det er litt diskusjon om korleis
ein i Noreg kan setja krav til at dei legemidla ein kjøper, er produserte
på ein god måte miljømessig. Spørsmålet er kva statsråden vil gjera
for å sikra at legemiddelinnkjøp i Noreg, f.eks. på sjukehus, kan
setja krav til ein mest mogleg miljøgodkjend produksjon.
Statsråd Bent Høie [17:18:54 ] : Det Brennpunkt-programmet
gjorde også inntrykk på meg, og jeg fikk gjennom det programmet
informasjon om at Sverige hadde innført andre typer krav enn det
som vi hadde i Norge. Derfor har jeg i oppdragsdokumentet for 2017
bedt helseregionene gjennom sitt felles innkjøp på dette området
om nettopp å se til erfaringene fra Sverige og jobbe med å stille
tilsvarende miljøkrav i Norge.
Så er det også slik at vi nå har
bevilget ekstra penger til Verdens helseorganisasjon til oppfølgingen
av resultatene av møtet på høynivå i New York, og der bl.a. en del
av de pengene skal brukes inn mot miljøsiden. Vi har også gjennom
Utenriksdepartementet etablert et forskningssamarbeid nettopp med
India om antibiotikaresistens, som jeg også håper kan bidra til
å få fram en del av disse forholdene.
Presidenten: Dermed
er replikkordskiftet omme.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr.
9.