Stortinget - Møte torsdag den 23. februar 2017

Dato: 23.02.2017
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 182 S (2016–2017), jf. Dokument 8:5 S (2016–2017))

Søk

Innhold

Sak nr. 6 [13:55:33]

Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken og Torgeir Knag Fylkesnes om opptakskrav til lærerutdanningen og nasjonal veiledningsordning (Innst. 182 S (2016–2017), jf. Dokument 8:5 S (2016–2017))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Kristin Vinje (H) [] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke alle i komiteen for et godt og konstruktivt samarbeid. Det er et bredt flertall som har forståelse for at faglig sterke lærere spiller en avgjørende rolle for elevenes læring. Videre er det bred støtte for at en lærerutdanning av høy kvalitet er avgjørende for rekruttering av dyktige lærere til skoler over hele landet.

Et lite sidesteg til Høyres syn på dette: Regjeringen, sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti, har levert en rekordsatsing på videreutdanning av lærere og gjennomført en strukturreform som sikrer sterkere fagmiljøer innen høyere utdanning. Nå til høsten vil hele landet ta opp søkere til masterutdanning for lærere. Dette er tiltak som løfter hele kunnskapssektoren.

Komiteen viser til at opptakskravene for å komme inn på lærerutdanningen ble skjerpet i 2016, og nå kreves karakteren 4 i fellesfaget matematikk fra videregående skole. Dette er den enkleste matematikken fra videregående skole. I denne sammenheng er det viktig å trekke frem at søkere som har bestått fordypning i matematikk, dvs. oppnådd karakteren 2 eller høyere, tilfredsstiller opptakskravene.

Komiteen understreker videre at en attraktiv lærerutdanning som er relevant for oppgavene og utfordringene en nyutdannet lærer møter i skolen, er svært viktig. Innføringen av masterutdannede lærere fra kommende høst vil være et viktig steg i riktig retning. Allerede har man svært god erfaring med både utvikling i søking og attraktivitet på arbeidsmarkedet fra de masterutdannede lærerne fra pilotprosjektet ved Universitetet i Tromsø. Dette viser langt på vei at grepet for å gjøre ordningen nasjonal vil være et løft.

I tillegg til å være faglig sterk må en lærer selvfølgelig ha evne til å lære bort, evne til å kommunisere med barn og unge og evne til å være en tydelig leder i klasserommet. Dette er avgjørende både med tanke på elevenes læring og for å lykkes med å skape et godt læringsmiljø. Den forskningsbaserte utdanningen, økningen av praksis gjennom universitetsskoler og oppfølging fra arbeidsgivere vil bidra positivt til at flere mestrer hele bredden av kvalifikasjoner for læreryrket. Komiteens flertall, alle unntatt Sosialistisk Venstreparti, mener derfor det bør prøves ut supplerende opptaksordninger som i større grad tar høyde for dette.

Flertallet i komiteen mener at skjerpede opptakskrav til lærerutdanningen vil være med på å sikre at lærerstudentene har tilstrekkelig kompetanse til å mestre fagene.

Komiteen vil også understreke at for nyutdannede lærere er en god overgang mellom utdanning og arbeidsliv av stor betydning. For mange nyutdannede lærere blir det såkalte praksissjokket stort. Nyutdannede lærere må sikres en god start på sitt yrkesliv som lærer i skolen. Tall fra KS viser at 33 pst. av de nyutdannede lærerne slutter i skolen innen fem år. En god start på yrkeskarrieren kan bidra til at flere lærere velger å bli i skolen. I 2014 ble veiledningsordningen avtalt videreført mellom KS og Kunnskapsdepartementet. Denne slår fast at det er et mål at alle kommuner og fylkeskommuner skal tilby veiledning til nytilsatte lærere. Likevel viser en rapport fra desember 2016 at kun seks av ti lærere får denne veiledningen. Rapporten viser at de som får tilbud, mener at ordningen bidrar til en bedre overgang mellom utdanning og yrke, og at den er med på å gi økt trygghet og bevisstgjøring av egen kompetanse. Ekspertgrupperapporten «Om 1ærerrollen», som ble lagt frem i august 2016, anbefalte bl.a. at oppfølging av nyutdannede må bli tydeligere overfor partene og skoleeierne og følges opp systematisk. Samarbeidet mellom høyskoler/universitet, skoler og skoleeiere må styrkes. Rollen som veileder må videreutvikles og bli tydelig forankret mellom partene.

Mestringsfølelse er viktig for å lykkes, både for elever og for lærere, og lærere med mestringsfølelse står sannsynligvis også mye lenger i jobben. En veiledningsordning som bidrar til dette, er derfor et mål, og jeg vil her vise til forslagene som komiteen står samlet bak. I denne sammenheng er det viktig at man har mulighet for lokal tilpasning.

I en situasjon med lærermangel mener Høyre at økt status og attraktivitet gjennom opptakskrav, masterutdanning og satsing på spesialistlærere og andre karriereveier bidrar positivt til rekrutteringen. Jeg ser derfor frem til å følge kunnskapssektoren på dette området videre.

Christian Tynning Bjørnø (A) []: Det er et tredelt forslag vi har til behandling, og jeg vil takke både forslagsstillerne, som har løftet disse viktige problemstillingene inn i stortingssalen, og ikke minst også saksordføreren, som har loset komiteen gjennom arbeidet.

Jeg vil ta for meg karakterkravene på lærerutdanningen først. Arbeiderpartiet kan ikke støtte forslaget fra SV, men jeg vil vise til at vi i 2015 fremmet forslag om at minstekravet for opptak til lærerutdanningene er karakteren 3 i norsk og matematikk fra videregående skole, og at kandidater som ikke hadde karakteren 4 eller høyere i norsk og matematikk, måtte bestå et obligatorisk forkurs for å kvalifisere til opptak til lærerutdanningen. Vi fremmer ikke dette forslaget på nytt denne gangen, vi erkjenner at vi ikke får flertall nå heller.

Regjeringen endret opptakskravene til lærerutdanningen ved inngangen av studieåret 2016–2017. Arbeiderpartiet vil benytte anledningen i denne debatten til å si klart ifra at vi mener at regjeringens implementering av de skjerpede karakterkravene og innføringen av forkurs var preget av hastverksarbeid og dårlig politisk håndverk. Det er viktig at opptakskravene til lærerutdanningene er tydelige. Fjorårets opptak viste at både studenter og utdanningsinstitusjonene var usikre, og at det var forskjellige oppfatninger av hvordan forkursene skulle gjennomføres, hvor mye undervisning som skulle gis, gjennomføring av eksamen og klageadgang. Dette kan ha vært uheldig for rekrutteringen til lærerutdanningene.

Vi vil si klart ifra at vi forventer at regjeringen i god tid før søknadsfristene går ut – altså egentlig nå – sørger for at opptakskravene er godt implementert, og at forkursene gjennomføres på en bedre måte enn i fjor.

Arbeiderpartiet mener at den gode læreren i tillegg til å være faglig sterk også må kunne lære bort. Han eller hun må være en god leder og kunne være en motiverende og inspirerende leder for barn og unge i mange situasjoner. Det er avgjørende for at elevene skal kunne lære, men også for at man skal lykkes med å skape et godt læringsmiljø. Mange av disse egenskapene avdekkes ikke ved hjelp av forkurs eller tallkarakterer. Derfor ønsker Arbeiderpartiet at utdanningsinstitusjonene i større grad skal benytte seg av alternative og supplerende opptaksordninger, som f.eks. intervjubaserte opptak. Dette gjøres med stort hell f.eks. i politiutdanningene, og det er ingen grunn til at dette ikke skal fungere også i lærerutdanningene – tvert imot. Vi er glad for at det er flertall i komiteen for at det i større grad skal prøves ut opptaksintervju for kandidater til lærerstudiet.

Så til rosinen i pølsa, gladsaken i saken: veiledningsordning for nyutdannede lærere. Arbeiderpartiet er svært glad for at alle partier i komiteen er enige om at alle nyutdannede lærere skal få tilbud om veiledning. Jeg vil benytte anledningen til å takke særlig Pedagogstudentene, som har jobbet godt og bidratt til at dagens vedtak blir en realitet.

Regjeringen Stoltenberg satte i gang arbeidet med en veiledningsordning, men fremdeles er det fire av ti nye lærere som ikke får tilbud om veiledning. Sånn kan det ikke være. Det er behov for tydeligere nasjonale rammer som sikrer at alle nyutdannede lærere omfattes av veiledningsordningen. Mange opplever et praksissjokk, som de ikke får nødvendig veiledning til å håndtere. Dette kan bidra til at nye lærere får en dårlig start på sin karriere, noe som igjen i verste fall kan bidra til at man forlater yrket. Det er alvorlig at én av tre nyutdannede lærere slutter i skolen innen fem år. Vi må minimere alle mulige faktorer som kan bidra til at det skjer. Vi må sørge for at alle lærere får en god start på sin yrkeskarriere, og vi har store forventninger til regjeringens oppfølging av forslaget som blir vedtatt i dag.

Bente Thorsen (FrP) []: I det dokumentet vi nå diskuterer, fremmes det tre forslag: fjerning av firerkravet i matematikk for opptak til grunnskolelærerutdanningen, vurdering av andre og mer egnede former for opptakskrav enn dagens opptakskrav til grunnskolelærerutdanningen og innføring av en nasjonal veiledningsordning for nyutdannede lærere. Fremskrittspartiet er helt imot det første forslaget, men vi mener de to andre forslagene absolutt er verdt å diskutere og er gode forslag.

For å begynne med det åpenbare: Faglig sterke lærere spiller en avgjørende rolle for elevenes læring. En lærerutdanning av høy kvalitet er avgjørende for rekruttering av dyktige lærere til skoler over hele landet.

Det er flere grunner til at eksempelvis legestudiet og jusstudiet har høy status. En av årsakene er høye opptakskrav. Med høye opptakskrav blir statusen høyere og nivået høyere. Det gir elever på videregående noe å strekke seg mot. Slik skal det være. Det skal være en prestasjon å komme seg inn på lærerstudiet. Det skal være status å være lærer.

Vi vil også henlede oppmerksomheten mot resultatene fra PISA-sjokket i 2001. Uansett hvordan vi leser senere PISA-resultater for norsk skole, må vi slå fast at resultatene fremdeles er for svake i forhold til hva vi burde forvente. Derfor trengs det nå tydelige, konkrete tiltak for å få bedre realfagskunnskaper i skolen. Realfagsløftet og Lærerløftet vil bidra til dette på sikt, og karakterkravet må ses i denne sammenhengen. Opptakskravene ble skjerpet i 2016, og det kreves karakteren 4 i fellesfaget matematikk fra videregående skole. Fremskrittspartiet vil understreke at dette er den enkleste matematikken fra videregående skole. Såpass må vi kunne forvente av dem som skal lære opp våre barn.

Når det kommer til alternative/supplerende opptaksordninger til lærerstudiene, støtter Fremskrittspartiet flertallet i komiteen, som oppfordrer regjeringen til å samarbeide med utdanningssektoren for å vurdere å prøve ut alternative/supplerende opptaksordninger til grunnskolelærerutdanningen, som f.eks. intervjubaserte opptak. Vi er også enig med flertallet i komiteen i at skjerpede opptakskrav til lærerutdanningen vil være med på å sikre at lærerstudentene har tilstrekkelig kompetanse til å mestre fagene.

Når det kommer til spørsmålet om bedre veiledningsordning, er Fremskrittspartiet glad for at SV tar opp dette. Det er et objektivt faktum at altfor mange nyutdannede lærere får et stort «praksissjokk». Slik har det vært i mange år. Det er utvilsomt alvorlig at 33 pst. av alle nyutdannede lærere slutter i yrket etter få år. Dette er ressurssløsing, og det går ut over både lærere og elever.

I 2009 ble veiledningsordningen for lærere nedfelt i en intensjonsavtale mellom KS og Kunnskapsdepartementet. Dette ble videreført i ny avtale i 2014. Fremskrittspartiet mener det er verdt å merke seg at sluttrapporten for evalueringen av veiledningsordningen, foretatt av Rambøll i november 2016, viser at kun seks av ti lærere får veiledning. Rapporten viser også at de som får tilbud om veiledning, mener at ordningen bidrar til en bedre overgang mellom utdanning og yrke, og at den er med på å gi økt trygghet og bevisstgjøring av egen kompetanse. Det må derfor sikres at alle nyutdannede lærere faktisk får veiledning. Det vil gagne både lærere og elever.

Jeg vil også benytte muligheten til å takke Pedagogstudentene for det trykket de har hatt på oss, og takke for godt samarbeid.

Fremskrittspartiet vil også understreke at en samlet komité viser til ekspertgrupperapporten Om lærerrollen, lagt fram 15. august 2016, hvor det bl.a. anbefales at

«oppfølging av nyutdannede blir et enda tydeligere satsingsområde, at veiledningstilbud til nyutdannede blir enda mer systematiske og gjeldende for alle».

Og videre:

«Samarbeidet mellom høyskole/universitet, skoler og skoleeiere må styrkes. Rollen som veileder må videreutvikles og bli mer tydelig» – langt mer tydelig – «enn i dag.»

Anders Tyvand (KrF) []: Jeg vil først få takke representantene fra SV for å fremme et godt forslag og reise en viktig debatt i Stortinget. Det er viktig at vi klarer å rekruttere de rette kandidatene inn i læreryrket, og det er viktig at vi hjelper lærerne til å lykkes når de er ferdig utdannet og skal ut og gjøre en viktig jobb blant barn og unge.

I motsetning til representanten Tynning Bjørnø går jeg rett til rosinen i pølsa og tar det beste først, og da vil jeg få si at jeg synes det er svært gledelig at en samlet komité nå ber regjeringen om å utforme nasjonale rammer for en veiledningsordning for lærere som skal ivareta at alle nyansatte omfattes av ordningen. Vi vet at det er mange som opplever overgangen fra utdanning til jobb som krevende, og vi vet at mange av dem som velger å forlate læreryrket, gjør det i løpet av de første årene. Én av tre lærere forlater læreryrket i løpet av fem år. Det å få god veiledning og god oppfølging i starten vil bidra til at flere både lykkes i klasserommet og trives i jobben.

Kristelig Folkeparti foreslo dette i budsjettforhandlingene i 2017 – i vårt alternative budsjett. Da satte vi av penger til at nyutdannede lærere skulle bli frikjøpt noe for å få veiledning, og at erfarne lærere skulle bli frikjøpt noe for å være mentorer eller veiledere. Det fikk vi ikke gjennomslag for i budsjettforhandlingene, men det er flott at Stortinget nå er tydelig på at vi skal ha ordninger for dette som omfatter alle nyutdannede lærere.

Så til rekruttering og opptakskrav, som er en sak vi har diskutert flere ganger. Regjeringspartiene og Arbeiderpartiet har tro på at en god mattekarakter er det som skal til for å bli en god lærer. Det tror ikke nødvendigvis jeg, i hvert fall ikke hvis man har en drøm om å bli samfunnsfaglærer, norsklærer eller historielærer. Da tror jeg det er viktigere at man er faglig sterk i disse fagene, og jeg tror at motivasjon, evne til å kommunisere med barn og unge og evne til å være en tydelig leder i klasserommet er minst like viktig.

I dag har vi opptakskrav for lærerutdanningen som gjør at man ikke kan komme inn på studiet uten karakteren 4 eller bedre i matte fra videregående. Det har ført til at vi har gått glipp av mange potensielt dyktige lærere. I fjor var det 367 kandidater som forsøkte å forbedre mattekarakteren sin fra videregående for å komme inn på lærerstudiet, uten å lykkes. Noen av disse hadde svært gode vitnemål, men strevde altså med matematikken. Jeg tror at mange av disse kunne blitt utmerkede norsk- eller samfunnsfaglærere, men de fikk aldri sjansen. Regjeringen har valgt å bruke ganske store summer på ekstra mattekurs til kandidater som aldri har hatt noen plan om å bli mattelærere, og jeg tenker at de pengene heller burde blitt brukt til å styrke matteundervisningen ved lærerutdanningen for dem som faktisk har en plan om å undervise i matematikk. En god mattekarakter gir ingen garanti for at man blir en god norsklærer.

Jeg tror det finnes bedre måter å finne de rette kandidatene på, og hvis vi skal ha et karakterkrav, vil det være mer fornuftig å se på karaktersnittet, eller på karakteren i de fagene man faktisk ønsker å fordype seg i. Kanskje en praksis med opptaksintervjuer kan være en annen god løsning. Dette er det åpnet for allerede, men kun som et tillegg til gjeldende karakterkrav.

Kristelig Folkeparti vil stemme for å oppheve mattekravet, men hvis det blir stående, og det ligger jo an til det, mener jeg at institusjonene bør få en mulighet til å fravike dette kravet hvis man velger å gjennomføre opptaksintervjuer. Og selv om jeg altså tviler på at forslaget om å oppheve firerkravet i matte får flertall i dag, er jeg glad for at Stortinget nå vil be regjeringen i samarbeid med sektoren, om å vurdere å prøve ut alternative opptaksordninger til grunnskolelærerutdanningen. Det er det behov for.

Jeg ønsker til slutt å ta opp forslagene fra Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti.

Presidenten: Representanten Anders Tyvand har tatt opp de forslagene han refererte til.

Ivar Odnes (Sp) []: Eg vil først få retta ein takk til saksordføraren for ei god utgreiing om arbeidet.

Det er brei politisk einigheit om at lærarens kompetanse og dugleik er dei viktigaste føresetnadene for kvaliteten på undervisinga. Difor har lærarutdanninga, kompetansekrava og etter- og vidareutdanninga vore på den politiske dagsordenen i fleire år og i hovudsak med brei politisk einigheit. Det same gjeld innføring av opptakskrav for lærarutdanninga.

Lærarutdanninga er eit krevjande studium. Senterpartiet er einig i at det er viktig at studentane som vert tekne opp, har faglege føresetnader til å gjennomføra studiet. Men det er fleire omsyn enn enkeltkarakterar som må balanserast opp mot kvarandre for å sikra utdanninga av gode lærarar.

Med innføringa av nytt karakterkrav for opptak til grunnskulelærarutdanninga er det interessant å få ei oversikt over kor stor del av eit årskull som tilfredsstiller opptakskravet. Av dei som har oppnådd karakteren 4 eller betre, er det grunn til å tru at ein stor del har andre utdanningsval enn grunnskulelærarutdanning som sitt primære eller sekundære studieval.

Inneverande studieår er det første der dei skjerpa karakterkrava ligg til grunn for inntaket. Dessverre viser det seg at heile 550 studieplassar på grunnskulelærarutdanninga står tomme fordi det ikkje finst nok kvalifiserte søkjarar. Det betyr i sin tur at rekrutteringa til læraryrket vil verta tilsvarande lågare i dei komande åra, som vil medføra at skuleeigarane vert tvinga til å dekkja opp stillingane med midlertidig tilsette utan nødvendig formell undervisingskompetanse. Kva for mattekarakter hadde desse frå vidaregåande skule?

Vi deler ikkje regjeringas tru på at det å setja karakterkravet stadig høgare – i denne omgangen for matematikk – nødvendigvis vil føra til betre lærarutdanning. Det hadde kanskje vore viktigare å stilla seg spørsmålet: Er det eit verkemiddel for å rekruttera dei studentane som vil verta dei beste lærarane?

Formålet med utdanning er å oppnå læring. I det ligg det at det er mogleg å verta betre i eit fag og nå kompetansemålet sjølv i eit fag som ein ikkje var så sterk i i grunnskulen eller vidaregåande skule.

Senterpartiet meiner det er viktigare kva studentane kjem ut med av kompetanse, enn kva dei kom inn med. Lærarstudiet skal sørgja for at dei ferdig utdanna lærarane tilfredsstiller kompetansekrava og er skikka til yrket. God kvalitet i sjølve utdanninga er difor viktigare enn å driva symbolpolitikk og setja strengare opptakskrav. Vi er meir bekymra for at potensielt dyktige lærarstudentar vil la vera å søkja lærarutdanning fordi dei ikkje oppfyller opptakskravet i matematikk.

Som kjent vart det i forbindelse med fjorårets inntak opna for moglegheit til å kvalifisera seg til opptak gjennom forkurs i matematikk for dei søkjarane som ikkje hadde minimum 4 i matematikk. Dessverre var studentane si erfaring både med innhaldet i kursa og ikkje minst med eksamen svært nedslåande. Men dette er ikkje det same som at ein ikkje skal arbeida vidare med å finna løysingar, slik at fleire studentar kan kvalifisera seg til opptak. Senterpartiet oppfattar at forsøket med forkurs er eit uttrykk for at også regjeringspartia eigentleg ser behov for ei slik moglegheit.

I innstillinga har difor Senterpartiet lansert ei ordning som sikrar at søkjarane har eit gjennomsnittleg karakternivå på 35 skulepoeng, kombinert med eit opptaksintervju som opnar for individuell vurdering av søkjarens dugleik. På den måten vil ein kunne sjekka ut om søkjaren er fagleg førebudd til lærarstudiet, utan at ein er låst til eit firarkrav i eitt fag. Vi oppfattar at dette kunne vore eit kompromiss som varetek dei omsyna som dei ulike partia er opptekne av. Eg håpar difor at partia kan vurdera å støtta Senterpartiets forslag når saka skal stemmast over seinare i dag.

Det heiter seg at ein ikkje må lata det beste verta det godes fiende. I denne saka opplever Senterpartiet at regjeringa har blind tru på at inngangskarakterar frå vidaregåande skule er viktigare enn det å bruka krefter på å rekruttera motiverte studentar med engasjement for å undervisa, eller å sørgja for at resultatet av ei gjennomført lærarutdanning er det som gjev studentane nødvendig kunnskap og kvalifikasjonar.

Senterpartiet er bekymra for at regjeringas symbolpolitikk berre vil forsterka lærarmangelen og føra til at skulen går glipp av tusenvis av pedagogiske talent før dei i det heile får sjansen til å visa kva dei duger til i eit klasserom.

Senterpartiet stiller seg bak fleirtalsforslaget, men i motsetnad til Arbeidarpartiet har vi eit eige forslag, som hermed er fremja.

Presidenten: Representanten Ivar Odnes har tatt opp det forslaget han refererte til.

Sveinung Rotevatn (V) []: Denne saka handlar på to ulike måtar om korleis vi skal få fleire til å bli lærarar, og halde seg i læraryrket. Det er Venstre veldig oppteke av, så eg vil på den bakgrunnen rose forslagsstillarane for eit godt initiativ.

Først vil eg slå fast at Venstre har gått til val på å sikre at alle nytilsette lærarar blir omfatta av ei rettleiingsordning. Vi er dermed veldig fornøgde med at det no er ein samrøystes komité som står bak forslaget om å utarbeide ei nasjonal ramme for ei slik ordning, og at føringane som blir lagde gjennom vedtaket, er i tråd med Venstre sin modell, der særleg det med rom for lokal tilpassing blir lagt vekt på.

Det blir snakka mykje om meistring for elevane og at meistringsfølelse er viktig for både trivsel og faglege resultat. Det er mykje sant i det. Men eg trur også vi må snakke om meistring for lærarane. Ei rettleiingsordning må bidra til å sikre ein god overgang mellom lærarutdanninga og yrkeslivet, men ho må også bidra til meistring i kvardagslege situasjonar for ein nyutdanna lærar.

Eg og Venstre trur ikkje det er nødvendig å lovfeste ei slik ordning. Det vil ha juridiske følgjer som kanskje ikkje er heilt rett medisin. Men vi meiner det er tid for å fastsetje nasjonale retningslinjer som sikrar at det er ei viss føreseielegheit når det gjeld kvalitetskriterium og omfang på tvers av kommunar, samtidig som det må vere mogleg å innrette ordninga på ulike måtar til ulike lokale behov. Variasjon i innretning treng ikkje bety variasjon i kvalitet.

Det er behov for eit langsiktig og systematisk arbeid for å rekruttere fleire til læraryrket. Eg er ueinig med forslagsstillarane i at auka karakterkrav til lærarutdanninga er eit problem i den samanhengen. Vi ser allereie no at søkjarane til lærarutdanninga tilpassar seg det nye kravet, og at det blir fleire søkjarar med gode karakterar. Det er den same erfaringa ein gjorde då ein skjerpa krava til opptak til allmennlærarutdanninga i 2005 og til lektorutdanninga i 2009.

Auka karakterkrav er tvert imot eit av fleire tiltak som saman med bl.a. systematisk etter- og vidareutdanning og fleire karrierevegar i skulen vil heve statusen til læraryrket og på sikt føre til auka rekruttering av kompetente søkjarar. Det å bli lærar skal og må på sikt bli like attraktivt som det å bli lege eller jurist. Det er eigentleg ingen grunn til noko anna.

Desse tiltaka må ein gjere i samanheng med andre tiltak – for å rekruttere nye lærarar, for å rekruttere og vidareutdanne folk med annan yrkesbakgrunn som kan gå inn i undervisningsstillingar, og for å sikre at eksisterande lærarar blir verande i yrket sitt i mange år. Her står det etter mitt og Venstre sitt syn igjen mykje arbeid.

For litt over to år sidan behandla Stortinget eit representantforslag frå Venstre om auka rekruttering av lærarar og redusert skulebyråkrati. Bakgrunnen var ei estimert underdekning på ca. 11 000 lærarårsverk i 2020. Samtidig var ca. 38 000 lærarutdanna yrkesaktive ikkje lenger å finne i skulen, men i andre yrke. Om lag 9 000 ikkje-kvalifiserte lærarar i grunnskulen mangla pedagogisk opplæring eller kom rett frå vidaregåande. I budsjettforlika dei siste åra har vi både innført og styrkt eit kompetanseløft for ufaglært undervisningspersonell. Men forslaget frå 2014 om å «legge frem tiltak for å rekruttere flere lærere fra andre yrker, beholde lærere som er i skolen i dag, og rekruttere lærerutdannede som arbeider i andre sektorer, til arbeid i skolen» vart stemt ned, med knapt fleirtal. I innstillinga viste regjeringspartia til ein komande, såkalla «helhetlig» strategi for å betre rekrutteringa. Den strategien må vere godt gøymd ein plass.

Eg vil avslutte med følgjande: I statsbudsjettet for 2017, som vart diskutert i denne salen for eit par månader sidan, vart det etter forslag frå Venstre innført ei ordning med å ettergje siste års studielån for lærarstudentar som fullfører den nye femårige lærarutdanninga. Dette er eitt konkret og målretta tiltak som Stortinget har vedteke for å auke rekrutteringa av lærarar dei siste åra. Det vil gje eit veldig økonomisk incentiv for å få fleire studentar til å velje læraryrket. Vi treng fleire slike tiltak framover.

Audun Lysbakken (SV) []: Andelen ukvalifiserte lærere har økt med nesten 40 pst. under Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen. Der tallet på ufaglærte i skolen ble redusert da SV styrte Kunnskapsdepartementet, har det skutt kraftig i været etter at Høyre tok over. Ser vi dette i sammenheng med at regjeringen har brutt løftene sine om økt lærertetthet, som vi har diskutert tidligere i dag, viser det en kunnskapsminister og en regjering uten den lovde gjennomføringskraften i skole- og kunnskapspolitikken. Det er alvorlig for elever som ikke får den opplæringen de har krav på.

Det er derfor vi har fremmet dette forslaget om å erstatte ukloke symbolkrav som gjør at studieplasser på lærerutdanningen står tomme, med smarte krav, og om å innføre en nasjonal veiledningsordning for nyutdannede lærere som hindrer at nyutdannede unge lærere forsvinner fra skolen etter kort tid. Når tusenvis av elever hver dag blir undervist av ufaglærte, understreker det behovet for disse forslagene.

La meg begynne med det gledelige: Det er en gledens dag når vi nå får enighet i Stortinget om å få på plass en nasjonal veiledningsordning. Jeg vil takke alle partiene for konstruktiv holdning til dette. Det er gledelig at det skjer i forbindelse med det forslaget SV har fremmet, men de som skal ha aller mest honnør for at vi nå får dette til, er Pedagogstudentene, de som selv skal bli lærere, og som i årevis har jobbet for å få gjennomslag for dette, nettopp fordi vi vet at praksissjokket er en realitet for mange, at mange unge høyt motiverte lærere får en ganske tøff start i yrket, og at det å kunne lene seg på kollegaer med erfaring, det å få ordentlig oppfølging, det å ha en mentor og det å få god veiledning kan være forskjellen mellom å greie å gjennomføre den første tøffe tiden og fortsette i yrket og å velge seg en annen vei. Med den situasjonen vi har når det gjelder lærermangel i norsk skole, sier det seg selv at dette kan bli en veldig viktig investering for framtiden.

Vi håper at en god og likeverdig veiledningsordning skal bidra til at flere nyutdannede blir i yrket. Det er også veldig viktig for å styrke profesjonsfellesskapet. Jeg mener at rapporten om lærerrollen fra regjeringens ekspertutvalg understreker behovet for dette. Vi ser med spenning fram til regjeringens oppfølging. Ikke minst er det viktig at Stortinget overvåker oppfølgingen på ressurssiden. En veiledningsordning må følges av ressurser hvis den skal kunne virke etter hensikten.

Så til det som ikke er like gledelig. Det mye omtalte mattekravet er et symbolkrav som har én effekt for lærerutdanningen, nemlig å holde motivert ungdom utenfor dette viktige yrket og at utdanningsplasser på lærerutdanningen nå står tomme. Det er et stort paradoks at det skjer samtidig som andelen ukvalifiserte i skolen øker. Vi hadde håpet at det nå var mulig å få et flertall i Stortinget for å erstatte symbolkrav med smarte krav, f.eks. et snittkrav. Vi er helt enig i at det er behov for å heve lærerutdanningens attraktivitet, men det gjøres jo ikke gjennom et krav som faktisk virker sånn – og dette er dokumentert gjennom en rekke eksempler – at elever og studenter med svært høye snittkarakterer holdes utenfor læreryrket. Om en har gode forutsetninger for å bli en god lærer i engelsk eller norsk, får en altså ikke lov fordi en hadde 3 i matte. Det er meningsløst.

Kritikken mot dette har vært veldig tydelig. Vi har sett de potensielle lærerne som har stått fram, bl.a. i media og i kontakt med Stortinget og fortalt sine historier, og det er disse regjeringspartiene, og dessverre også Arbeiderpartiet, sier nei til når de ber om å få bli lærere. Forstå det den som kan! Norsk skole kommer til å trenge over 4 000 flere faglærere innen 2020. Det står ledige studieplasser tomme på noen utdanningsinstitusjoner, og flertallet her velger å holde svært godt kvalifiserte ungdommer ute.

Når jeg nå har kritisert regjeringen for dette, må jeg til slutt få lov til å etterlyse hva Arbeiderpartiet egentlig mener. Det er ikke mulig å tolke innstillingen på noen annen måte enn at Arbeiderpartiet er helt enig med regjeringen. Da får man stå for det. Det er den eneste måten å lese innstillingen på.

Kenneth Svendsen overtok her presidentplassen.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Jeg tolker også innstillingen slik at det er støtte til det karakterkravet som er i dag, bare så det er sagt. Hvis ikke, ville det vært flertall for å avskaffe karakterkravet, og det er det ikke.

Det er verdt å nevne, bare for ordens skyld, at det at vi har nasjonalt satte karakterkrav for lærerstudiet, ikke er noe nytt. Det ble innført første gang under Kristin Clemet, som for øvrig satt i regjering sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti, med karakteren 3 i norsk, engelsk og matematikk og 3,5 i snitt, eller 35 skolepoeng. Evalueringer av dette nasjonale snittet viste at gjennomføringsgraden økte. Det er en klar sammenheng mellom det vi litt klinisk kaller «inntakskvalitet», og gjennomføring.

Jeg vil begynne med å si at rekrutteringen til lærerutdanningen de siste årene faktisk har vært positiv. I 2016 var det f.eks. 1 100 flere fremmøtte studenter enn i 2006, og søkerne til lærerutdanningen i 2016 hadde bedre karakterer enn i 2015. Så forventet vi en nedgang i antall kvalifiserte søkere ved innføringen av karakterkravet i matematikk, men den har også vært mindre enn beregnet. Det er imidlertid en tydelig nedgang i søkertallene i grunnskolelærerutdanningen rettet mot 1.–7. trinn, og det er en alvorlig utfordring, og vi må jobbe hardere for å rekruttere søkere til lærerutdanningen på barnetrinnet. Det positive er at det ser ut til at studenter på GLU 1–7 i noe større grad fullfører utdanningen sin.

Jeg må skynde meg å legge til at matematikkravet ikke gjelder all matematikk; det gjelder den obligatoriske startmatematikken, R-matematikken, og ikke fordypningsmatematikken. For fordypningsmatematikken gjelder ikke karakterkravet, der kan man faktisk komme inn med karakteren 2, til og med, fordi det er såpass avansert matematikk.

Vi vet at studenter med høye inntakskarakterer sjeldnere faller fra studiet og at karakterkrav for opptak til lærerutdanning derfor på sikt kan bidra til bedre gjennomføring. Ambisjonen til regjeringen er at dette sammen med masterutdanning og en rekke andre tiltak også skal gi økt prestisje, både til lærerstudiet og til yrket.

Det er også verdt å nevne at matematikk er et obligatorisk fag for alle studenter i utdanningen til 1.–7. trinn, så argumentet om at det er irrelevant, vil i så fall bare gjelde for 5.–10. trinn, for alle lærere som tar 1.–7. trinn, har obligatorisk matematikk og er kvalifisert til å undervise i matematikk. NOKUT har dokumentert sammenhengen mellom høye matematikkarakterer fra videregående og gode resultater ved nasjonal deleksamen. Det er også verdt å nevne at regning er en grunnleggende ferdighet i skolen, altså noe som skal gjennomsyre alle fag, eller ses igjen i alle fag.

Karakterkravet i matematikk ble varslet i 2013. Med andre ord har det vært varslet i lang tid, og jeg mener at det å endre karakterkravet nå, etter kort tid, vil kunne være både forvirrende og demotiverende for mange. Samtidig vil jeg si, som jeg har sagt flere ganger før, at vi kommer til å vente med å gjøre det regjeringen har ambisjon om, nemlig å innføre ytterligere, strengere karakterkrav, til vi har gjort flere erfaringer med matematikkravet. Jeg er også opptatt av at gjennomføringen av prøven for dem som har karakteren 3, men ønsker å kvalifisere seg gjennom å ta prøven, skal bli bedre enn den var i fjor.

Så til rosinen i pølsa, den gode nyheten, nemlig veiledningsordningen for nyutdannede: Jeg er veldig glad for at man har samlet seg om et vedtak hvor man sier at man ønsker nasjonale rammer for veiledningsordningen, og at vi skal jobbe sammen med partene for å få det til. Jeg ønsker at vi skal gjøre det, at vi skal være til støtte, men også ha noen klare rammer for barnehage- og skoleeiere, for det er ikke godt nok at det bare er seks av ti nyutdannede som sier at de får eller har fått veiledning. Jeg kommer til å innkalle partene til møte om dette og følge det opp.

Helt til slutt: Tallene fra KS om at 33 pst. av nyansatte lærere slutter innen fem år, har fått mye oppmerksomhet og blitt brukt mye. Vi har nå i departementet fått nye tall fra Statistisk sentralbyrå, som tar utgangspunkt i utdanningsdata fra det enkelte avgangsåret på lærerutdanningene, og som er ganske annerledes enn KS’ tall. Vi kommer nå til å jobbe med å se på hva denne diskrepansen skyldes. Disse SSB-tallene tyder på at det ikke er slik at mange nyutdannede lærere forlater læreryrket i løpet av de fem første årene etter utdanning. Nyutdannede har hyppigere jobbskifter og en løsere tilknytning til arbeidsmarkedet enn eldre arbeidstakere. Allikevel holder tallene seg svært stabile. Blant de lærerne som ble uteksaminert i 2010, var det 62 pst. som jobbet i skolen samme høst. Etter endt utdanning ble denne andelen økt til 69 pst., og den holdt seg stabilt i årene som følger. Fem år etter utdanning jobbet 70 pst. av 2010-kullet i skolen. Det er allikevel en nyansering, det er ikke et argument mot å ha en bedre veiledningsordning enn i dag.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Christian Tynning Bjørnø (A) []: I disse dager lurer mange på om de skal søke på studier: Hva skal jeg bli? Hvor kommer jeg inn? Hvilke studier passer for meg, osv.?

Jeg håper at mange av dem som nå lurer, kommer til å velge læreryrket, fordi de trengs i framtiden. Men ved fjorårets opptak var det stor usikkerhet knyttet til de nye opptakskravene – hvordan forkursene skulle gjennomføres, hvor mye undervisning som ble gitt, klageadgang, eksamen osv. Jeg sa i mitt innlegg at vi forventer at regjeringen har tatt grep og har sørget for at dette ikke skjer igjen. Kan statsråden forsikre oss om det?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Jeg kan forsikre om at vi jobber for å få en enda bedre gjennomføring av disse prøvene enn vi hadde i fjor. Jeg kommer fortsatt til å basere meg på at det skal være institusjonene som gjennomfører, og ikke lage et fast nasjonalt A4-opplegg for hvordan man skal ha undervisningen i forkant. Det ville f.eks. gjort det vanskeligere å gjøre det de nå gjør i Tromsø, hvor de lager et mer omfattende opplegg som elevene deltar på tidligere, ikke bare et forkurs om sommeren.

Jeg er også opptatt av at det skal være klare og tydelige regler for klageadgang. Det er verdt å nevne at selv om det alltid vil være en faglig diskusjon rundt selve oppgaven, er det ikke vi, men våre faginstanser, altså Utdanningsdirektoratet, som lager denne oppgaven, og det er de som også lager eksamensoppgavene i skolen. Jeg har tillit til at de vil lage en oppgave som er god.

Helt til slutt: Jeg tror både representanten Tynning Bjørnø og jeg er enig i at flere burde gjøre som han, nemlig ta en lærerutdannelse.

Christian Tynning Bjørnø (A) []: Jeg takker for svaret fra statsråden og er selvfølgelig helt enig med ham, i hvert fall i det siste. Men vi er redd for at det rotet som oppsto i fjor, kan ha virket negativt på omdømmet til lærerutdanningen, og det er viktig at vi får forsikring fra statsråden om at dette ryddes opp i.

Over til noe annet: I saken går en enstemmig komité inn for at det skal lages nasjonale rammer for veiledningen av nyutdannede lærere. Det er vi veldig glad for. Vi har stor tro på at en veiledningsordning kan bidra til at lærerne får en bedre start på sitt yrkesliv i skolen. Kan statsråden si noe om hvilke nasjonale rammer han tenker må være på plass for å sikre at alle nyutdannede lærere får tilbud om veiledning?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Jeg synes det blir litt feil å gjøre det, all den tid Stortinget også har sagt at dette skal utarbeides i samarbeid med partene.

Men jeg kan si noe om det jeg oppfatter som en ganske viktig nyanseforskjell mellom det som var SVs opprinnelige forslag, og det som blir vedtaket nå. Jeg oppfatter ikke vedtaket nå som at Stortinget ønsker at staten fullt og helt skal ta over veiledningsordningen – som er arbeidsgivers ansvar – som SVs forslag kanskje kunne forstås i retning av. Men jeg oppfatter at Stortinget veldig klart sier at her må staten gjøre mer, spille en tydeligere rolle og lage noen nasjonale rammer rundt veiledningsordningen som sikrer at den ikke bare blir en teoretisk mulighet eller noe som er helt opp til kommunene, men noe som alle nyutdannede lærere får ta del i.

Men nærmere detaljer mener jeg det er litt for tidlig å si noe om nå.

Anders Tyvand (KrF) []: I fjor var det altså 367 kandidater som hadde et så sterkt ønske om å komme inn på lærerstudiet og bli lærere, at de valgte å delta på et forkurs for å forsøke å forbedre mattekarakteren sin, men som dessverre ikke lyktes. Mange av disse hadde svært gode vitnemål, men slet altså med matematikk. Det var nok få av dem som hadde en plan om å bli mattelærere, men noen av dem hadde kanskje en drøm om å bli norsklærer, samfunnsfagslærer eller historielærer og hadde også gode karakterer i disse fagene.

Mitt spørsmål er ganske enkelt: Tror statsråden at noen av disse kandidatene kunne blitt gode norsklærere, samfunnsfagslærere eller historielærere?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Det er jeg helt sikker på at de kunne blitt – på samme måte som jeg er helt sikker på at hvert eneste år er det veldig mange gode leger som ikke kommer inn på medisinstudiet, veldig mange gode journalister som ikke kommer inn på journaliststudiet, mange gode potensielle sykepleiere som ikke kommer inn på sykepleierstudiet. Så dette er jo ikke en individuell dom – selv om det blir det – men dette er jo fordi vi overordnet sett mener at høyere karakterkrav for å komme inn på lærerstudiet er viktig, både for å få studenter med enda høyere karakterer og for å øke prestisjen til både studiet og yrket.

Så må man bare konstatere at det at man kunne blitt en god norsklærer, men ikke kan bli det på grunn av mattekarakteren, ikke er noe nytt. I over ti år har det vært slik at hvis man f.eks. har 2 i matematikk, men 5 i norsk, så kom man ikke inn på lærerstudiet.

Det andre som er verdt å nevne – igjen – er at på 1.–7. trinn er matematikk obligatorisk for alle lærerne, og det vil si at der forventes alle lærere å gå ut i skolen og faktisk undervise i matematikk, selv om man tar fordypning i et annet fag.

Anders Tyvand (KrF) []: Jeg vil få takke statsråden for svaret. Da fikk vi jo en bekreftelse på at også statsråden mener at dagens opptaksreglement betyr at vi går glipp av en del potensielt gode lærere i framtiden.

Og så lurer jeg på: Mener statsråden at det er viktigere at en norsklærer er flink i matematikk, enn at man er flink i norsk? Og hvis ikke det er tilfellet, ville det ikke da vært mer fornuftig å ha et karakterkrav som enten så på snittet eller på de fagene som man har en plan om å fordype seg i?

Så har jeg bare ett spørsmål til, som jeg håper statsråden får tid til å svare på. Han nevnte at studenter med høyere karakterer sjeldnere dropper ut av studiet enn andre. Jeg ble bare nysgjerrig: Vet man at dette gjelder mattekarakterer spesifikt, eller gjelder det karakternivået generelt?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Til det siste først: Nå vil vi jo kunne undersøke – etter dette – om det fører til høyere gjennomføring. Men det som er poenget, er at studentenes høyere karakterkrav inn, som mattekravet innebærer, også fører til bedre gjennomføring generelt.

Så er mitt poeng at enhver opptaksregel gjør at noen ikke kvalifiserer seg. Og poenget her er heller ikke at matematikk er viktigere enn de andre fagene, men resonnementet til Tyvand gjelder jo også i dag, før karakterkravet. Også før vi innførte dette, var det jo slik at hvis man hadde 2 i matematikk og 5 i norsk, ville man ikke kommet inn på lærerstudiet, selv om man kunne blitt en fremragende norsklærer. Og dette ble jo gjennomført av den regjeringen hvor Kristelig Folkeparti selv satt. De hadde riktignok ikke utdanningsministeren, men man er jo kollektivt ansvarlig for det.

En av grunnene til at vi valgte ikke å heve snittet – det er selvfølgelig litt avhengig av hvordan man legger det – er at det på kort sikt ville ført til et større fall i rekrutteringen enn det å heve mattekarakteren. Det er én grunn – ikke den eneste, men det er én grunn.

Audun Lysbakken (SV) []: Det var en interessant innrømmelse statsråden nettopp kom med da han sa at norsk skole nå går glipp av gode lærere – hans sammenligning med f.eks. legestudiet holder jo ikke. Vi mangler ikke studenter på legestudiet, og norske legekontor og sykehus er ikke fulle av ufaglærte som vikarierer for leger med utdanning. Men det er situasjonen i skolen. For ikke lenge siden presenterte Dagbladet historien til Eline, som har 5 i engelsk og 5 i spansk, og som ønsket å undervise i engelsk og spansk, men som ikke kommer inn på lærerstudiet på grunn av mattekarakteren sin.

Da er mitt spørsmål: Hvordan kan statsråden forsvare at Eline får nei, mens han selv sørger for at flere ufaglærte får ja til å undervise i skolen? Ville det ikke med tanke på den situasjonen være smartere f.eks. å prøve å heve snittkravet til lærerutdanningen istedenfor krav som altså stenger ute elever med høyt snitt?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: For det første er det ingenting i denne regjeringens politikk som gjør at flere ukvalifiserte får anledning til å undervise i skolen. Hvis man ikke er kvalifisert som lærer, får man aldri fast ansettelse i skolen. Det nye som har skjedd med dette flertallet, er at det er kommet et virkemiddel for å gjøre noe med det, nemlig penger på budsjettet – etter initiativ fra Venstre – som ukvalifiserte kan søke på for å få dokumentert lærerutdanningen sin.

Så er ikke dette en innrømmelse; det er rett og slett en konstatering. Når man får enkeltsaker, går det ikke an å si at dette automatisk betyr at man ikke kunne blitt en god lærer. Men alt i alt, i sum, er vår jobb å se på høyere inntakskrav som kan sikre både bedre rekruttering og høyere prestisje for studiet på sikt.

Det er skapt et inntrykk av at dette karakterkravet har gjort at det står så mange ledige studieplasser. Hvis man ser på de historiske tallene som komiteen har fått, vil man se at det slett ikke er unikt at det står ledige studieplasser. Det har det gjort hvert år. Og i år har vi – sammenlignet med 2006 – flere som søker lærerstudiet, selv med høyere karakterkrav.

Audun Lysbakken (SV) []: Det er fristende å spørre om statsråden tror at de plassene som står tomme fordi søkere som dem vi her har nevnt, ikke kommer inn, kommer til å føre til flere eller færre ukvalifiserte i norske klasserom i framtiden. Svaret på det er så åpenbart at jeg skal la det ligge. Regjeringens argumentasjon i denne saken holder ikke.

Men over til det gledelige, nemlig den nasjonale ordningen som nå skal komme når det gjelder veiledning. For SV er det ikke avgjørende hvordan det gjøres, men at vi får en ordning som omfatter alle nytilsatte. Derfor er jeg veldig glad for at vi har kommet fram til denne ordningen. Men det legger mye ansvar hos statsråden, ikke hos statsråden alene, men for en form for prosess sammen med partene, der Stortinget legger én avgjørende føring, nemlig at det skal være en ordning som ivaretar alle nytilsatte. Det ville vært interessant å høre – selv om jeg erkjenner at det er tidlig – hvordan statsråden nå har tenkt å gå fram for å få til en slik enighet.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Jeg er, som jeg sa, veldig glad for den enigheten, og jeg mener at det er et veldig fornuftig formulert vedtak, fordi det balanserer det ansvaret som må ligge i kommunene. Og det mener jeg er viktig. Vi kan ikke ta over arbeidsgiveransvaret, selv ikke for kommuner som ikke gjør jobben sin godt nok. Samtidig må vi ha et større statlig engasjement, større statlig involvering og noen klare nasjonale rammer.

Det første jeg vil gjøre, er rett og slett å innkalle de relevante partene til møte, og da mener jeg at en relevant part i denne sammenhengen også er f.eks. pedagogstudentene, ikke bare fagforeningene og voksenorganisasjonene.

Bare helt til slutt, siden representanten Lysbakken nevnte det i innledningen til sitt spørsmål: Det vil jo være slik at om man setter karakterkravet 4 i snitt, så vil også det kunne ha urimelige utslag. Det kan godt være en student der som f.eks. har en drøm om å bli norsklærer, som har 5 i norsk, men allikevel ikke 4 i snitt, som ikke vil komme inn. Så det resonnementet holder bare hvis man generelt ikke er for et nasjonalt karakterkrav.

Presidenten: Replikkordskiftet er over. De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Audun Lysbakken (SV) []: Bare en kort stemmeforklaring: SV stemmer imot romertall I i innstillingen, til tross for at vi er positive til å prøve ut alternative opptaksordninger, både i lærerutdanningen og generelt i høyere utdanning. Men vi mener at når flertallet går inn for å beholde firerkravet i matte, og vi samtidig er i en situasjon med for mye bruk av ukvalifiserte i skolen og studieplasser som står tomme i lærerutdanningen, er det ikke riktig tid for å gjøre inngangen til lærerutdanningen ytterligere trang gjennom å prøve ut dette. Så dette er et forslag vi veldig gjerne skulle stemt for, men gitt flertallets nei til å gjøre noe med mattekravet, stemmer vi imot det i dag.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Forrige kapittel
Neste kapittel