Rasmus Hansson (MDG) [10:50:17] (ordfører for saken): Også i denne saken, som gjelder Riksrevisjonens undersøkelse av «arbeidet til styresmaktene med å styrkje tryggleiken i vegtunnelar», er komiteen enstemmig, og jeg takker komiteen for godt arbeid med saken. For også dette, i likhet med den forrige saken, er en sak som gir grunn til bekymring og må tas på alvor.

Riksrevisjonen har gått igjennom sikkerheten i norske veitunneler, og de har gjort følgende hovedfunn:

• «Risikoanalysar tar i for liten grad opp særskilde risikoar ved kvar enkelt tunnel.

• Fleire tunnelar manglar brannøvingar.

• Tryggleiksforvaltninga er ikkje godt nok dokumentert.

• Vegdirektoratet har ikkje sikra at trafikantar får nok informasjon om sikker åtferd i tunnel.

• Overordna styresmakter har svak styring og oppfølging.

• Vegdirektoratet har anten ikkje utforma eller oppdatert sentrale retningslinjer, rettleiarar og kvalitetssystemet.

• Vegdirektoratet har ikkje god nok informasjon for å følgje opp at tunnelar blir forvalta i tråd med lover og forskrifter.

• Oppgraderinga av tunnelar har kome svært kort.»

Til dette konkluderer komiteen med at Riksrevisjonens funn tilsier at veitunnelsikkerheten i Norge må forbedres betydelig, og komiteen har en rekke bemerkninger, som framkommer i innstillingen. Det er selvsagt svært alvorlig i et tunnelland som Norge at Riksrevisjonen feller en så hard dom om trafikantenes sikkerhet i svært mange av landets tunneler. Det gir god grunn til bekymring.

Sikkerhetsforvaltningen er ikke godt nok dokumentert. Risikoanalysene tar ikke ordentlig for seg de særskilte forholdene i hver tunnel. Planverket er ofte ikke tilgjengelig. Og for flere av tunnelene er det ikke gjennomført brannøvelser engang. Vi kjenner jo hendelser med brann i tunneler, som forteller oss hvor veldig alvorlig det kan være.

Når da informasjon om sikker atferd i tunneler er dårlig kjent og redningsutstyr flere steder ikke er på plass og tunneler heller ikke er oppgradert, betyr det at vi har en stor jobb foran oss. Kunnskap om hvordan man håndterer krisesituasjoner, må selvsagt formidles på en måte som når fram til trafikantene. Forutsetningen for vellykket selvredning må være til stede i alle norske tunneler, slik at trafikantene kan føle seg sikre på hva de skal gjøre dersom en hendelse oppstår. Det betyr at øvelser må gjennomføres regelmessig, både for å avdekke utfordringer ved den enkelte tunnel og for å sikre at den enkelte nødetat er ordentlig kjent med forholdene i de tunnelene de har ansvaret for, og det utstyret de skal bruke der.

Sikkerhetsforvaltning er i sin natur et kontinuerlig arbeid, og for å kunne utføre sine pålagte ansvarsoppgaver må Vegdirektoratet sørge for at Statens vegvesen følger relevante lover og forskrifter, og sørge for god informasjon om hvordan forholdene i tunnelen er, og at de er innenfor lov og forskrift. Det er alvorlig at dette ikke har vært på plass.

Vegdirektoratets arbeid med sentrale retningslinjer, kvalitetssystem og veiledere, som skal bidra til god tunnelsikkerhet på norske veier, er også mangelfullt ifølge Riksrevisjonen. Skal trygghetskrav ha ønsket effekt, må det iverksettes og praktiseres i det konkrete sikkerhetsarbeidet. Det betyr at utdatert informasjon om faktiske forhold i verste fall kan øke risikoen i sammenheng med tunnelene.

For at politisk ledelse skal kunne styre etater politisk og kontrollere hvorvidt vedtak gjennomføres, må etatene dele informasjon om sitt eget arbeid. Det gjelder ikke minst Vegdirektoratet.

Oppgradering av tunneler har ifølge Riksrevisjonen kommet svært kort, og status for disse oppgraderingene vil ifølge Samferdselsdepartementet bli et tema i arbeidet med Nasjonal transportplan. Jeg håper ministeren kan gi oss litt mer innblikk i dette arbeidet i sitt innlegg allerede nå.

Miljøpartiet De Grønne er ingen tilhenger av store og dyre veiutbygginger på bekostning av mer og bedre miljøvennlige løsninger, men vi er like sterk tilhenger som alle andre partier av å investere i sikkerhet på de veiene og i de tunnelene vi har.

I sitt svar til Riksrevisjonen 1. juli 2016 redegjorde samferdselsministeren i detalj for hvordan man vil følge opp anbefalingene overfor Statens vegvesen, og også overfor Justisdepartementet, som har ansvaret for brann- og redningstjenesten. Jeg håper statsråden kan informere Stortinget ytterligere om hvilke tiltak som allerede er gjennomført, og hva som er videre planer.

Til slutt en liten stemmeforklaring i denne og foregående sak: Miljøpartiet De Grønne får ikke stemt fordi vi ikke faller innunder utbytteordningen, men vi er altså en del av enstemmigheten bak denne innstillingen og den forrige innstillingen.

Gunvor Eldegard (A) [10:56:35]: Eg veit om mange som er redde for å køyra i tunnelar. Eg trur kanskje ikkje det hadde vorte noko betre dersom dei hadde lese denne rapporten frå Riksrevisjonen som me skal behandla no.

Dersom ein googlar «Oslofjordtunnelen», får ein ganske mange treff – 29 000 totalt og 1 280 innanfor nyhende. I 2016 var tunnelen stengd annankvar dag, ifølgje Akershus Amtstidende i oktober same året, på grunn av ulykker, eksos, brann, tunge køyretøy som hadde stoppa i bakken, og andre årsaker.

Dersom ein skriv «Gudvangatunnelen», får ein like mange treff. Der har ein òg opplevd alvorlege brannsituasjonar. Tunnelen er 11,4 km lang, den nest lengste i landet. I brannen i 2013 vart 67 personar fanga i røyken, 28 personar vart påførte akutte røykskadar, og 5 personar vart kritisk skada. I 2015 la Statens havarikommisjon for transport fram ein rapport der både brannvesenet og vegvesenet fekk sterk kritikk. Kommisjonen meinte tryggleiken hadde svikta på fire punkt:

• Tunnelen var ikkje utstyrt med overvaking eller teljeutstyr. Ingen hadde dermed oversikt over kor mange køyretøy som var i tunnelen då det brann. Ein hadde heller ikkje informasjon om kor mange køyretøy som var i den retninga ein styrte røyken.

• Det vart ikkje gjeve informasjon om at trafikantane måtte evakuera. Berre dei som var i nærleiken av brannstaden eller oppfatta situasjonen på eit tidleg tidspunkt, klarte å evakuera.

• Tunnelutforminga og den tekniske utrustinga var dårleg lagd til rette for sjølvredning.

• Vegtrafikksentralen starta straks brannventilasjon, slik at røyken frå brannen vart ventilert 8,5 km mot Gudvangen, men røyken blokkerte dermed den einaste evakueringsmoglegheita for trafikantane på Gudvangen-sida av brannen.

Etter dette vart det tilført ein del midlar og gjort reparasjonar av tunnelen. Det er veldig positivt, men framleis er ikkje den tunnelen sikra etter EU-krava.

Difor må eg seia at eg synest det er veldig bra at Riksrevisjonen har teke tak i dette med tryggleik i vegtunnelar. Dei finn at det årleg er i gjennomsnitt 1 300 uønskte køyretøystopp, 25 brannar og 15 tilløp til brann i dei 1 130 norske vegtunnelane.

Riksrevisjonen har sett nærmare på tilhøva i 41 tunnelar som er vurderte som særleg risikoutsette. Undersøkingane syner at risikoanalysane for eit fleirtal av desse ikkje tek opp særskilde tilhøve og risikoar ved tunnelen. Utan gode risikovurderingar vil ein heller ikkje få godt nok grunnlag for å avgjera kva slags tryggleikstiltak som ein skal setja i verk, eller for å utarbeida beredskaps- og innsatsplanar for tunnelar.

I om lag halvparten av tunnelane i utvalet har det ikkje vore brannøving dei fire siste åra. Det gjeld f.eks. sju undersjøiske tunnelar, som gjennom risikoanalysar og faktiske hendingar er kjende for å ha langt fleire brannar enn andre tunnelar.

For å styrkja kompetansen på brann og redning seier Vegdirektoratet at Statens vegvesen sidan 2010 har halde kurs ved Runehamar test- og kursanlegg, i tillegg til at dei har arrangert eit årleg seminar på brann og redning i tunnelar, i samarbeid med Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap – det har dei gjort sidan 2014. Det er positivt, men aleine er ikkje det godt nok for å gje lokale brann- og redningsvesen god nok kompetanse om brann og redning i tunnel. Riksrevisjonen, som eg er einig med her, meiner at brannøvingar i dei enkelte tunnelane er avgjerande for at brann- og redningsvesena skal få kunnskap om korleis røykutviklinga artar seg, og om korleis ventilasjon og anna utstyr fungerer. Dersom lokale brann- og redningsvesen ikkje har nok kunnskap om desse forholda i tunnelane, aukar risikoen vesentleg for katastrofe ved ei uønskt hending. Det er ei felles oppfatning blant tunnelforvaltarar, tryggleikskontrollørar, regionane og brann- og redningsvesen at det er behov for fleire øvingar, også brannøvingar, for å styrkja kompetansen på brann og redning i tunnel. Det er kritikkverdig at krava til øvingar i tunneltryggleiksforskrifta ikkje er etterlevde.

Informasjonen til trafikantane om åtferd ved køyring i tunnel, tryggleiksutstyr og bruk av dette og om sjølvredning er ikkje god nok. Undersøkinga syner at Statens vegvesen i altfor mange tilfelle ikkje har god nok oppfølging av tryggleiken. Sentrale retningslinjer, rettleiarar og kvalitetssystem er anten ikkje utforma eller ikkje oppdaterte, og gjev ikkje tydelege føringar for arbeidet med risikoanalysar og beredskapsplanar i regionane. Vegdirektoratet har heller ikkje god nok informasjon for å følgja opp at tunnelar vert forvalta i tråd med lover og forskrifter.

Me merkar oss at departementet seier at dei allereie har begynt oppfølginga av Riksrevisjonens anbefaling, som er:

«Riksrevisjonen rår til at Samferdselsdepartementet sørgjer for at Vegdirektoratet

• bidreg til ei systematisk tryggleiksforvaltning av vegtunnelar ved å

  • oppdatere det faglege rammeverket for tryggleiksforvaltninga

  • utvikle ein felles rettleiar for beredskapsplanar

  • styrkje oppfølginga av forvaltninga i regionane

• i samråd med naudetatane styrkjer kompetansen om brann og redning gjennom opplæring og brannøvingar, særleg i risikoutsette vegtunnelar

• tar i bruk vidare tiltak for å styrkje kunnskapen til trafikantane om sjølvredning og tryggleiksutstyr i vegtunnelar»

Eg starta med å seia at mange føler nok litt angst når dei køyrer inn i tunnelar, og at den skrekken ikkje vert mindre av denne rapporten. Det er kanskje ikkje så mykje me kan gjera med redsla til folk, men det me kan gjera noko med, og som på sikt kan dempa frykta, er å visa at me tek sikkerheita på alvor, og at me er godt rusta når ulykka er ute. Me veit mykje om kva som skal til. Spørsmålet er om det er vilje til å ta lærdom og gjera det som vert anbefalt. Departementet har sagt dei skal følgja opp. Det er bra, men aller helst synest eg det burde ha vore utført no, før me får fleire ulykker.

Gjermund Hagesæter (FrP) [11:04:10]: Det er svært få land i verda – om noko – som har fleire og lengre vegtunnelar enn vi har i Noreg. Derfor er sjølvsagt tunnelsikkerheit eit veldig viktig tema som vi må prioritere høgt i dette landet. Men på grunn av dei mange og lange tunnelane er det sjølvsagt eit omfattande og krevjande arbeid, og det tek tid å løfte sikkerheita opp på eit høgare nivå.

I dei om lag 1 130 norske vegtunnelane blir det kvart år i gjennomsnitt registrert om lag 1 300 uønskte køyretøystopp og i gjennomsnitt om lag 25 brannar og 15 tilløp til brann. Uønskte hendingar i vegtunnelar er altså noko som skjer, og som vi må vere førebudde på vil skje også framover. Alle tunnelar som er lengre enn 500 meter, skal ha ein oppdatert risikoanalyse og ein oppdatert beredskapsplan. Denne undersøkinga viser at foreløpig har ikkje alle tunnelar det.

Undersøkinga viser også at kravet i tunneltryggleiksforskrifta om å gjennomføre øvingar minst kvart fjerde år i alle tunnelar eller i ein tunnel i nærleiken, ikkje er gjennomført for alle tunnelane. Øving er viktig, både det å gjennomføre tilpassa øving for den enkelte tunnelen og ikkje minst det å lære av øvinga. Vi har altfor mange eksempel frå andre område på at same feilen blir gjord fleire gonger. Derfor må vi ha eit godt system som gjer at vi unngår å gjere same feilen på nytt. Vi må lære av både gode og dårlige erfaringar som ei øving gir, slik at vi er best mogleg rusta når dei reelle, uønskte hendingane finn stad.

Sjølv om ikkje alt er slik ein heilt ideelt sett skulle ønskt at det var, er det openbert lys i enden av tunnelen. Mange ting går i riktig retning. I 2016 blei det starta eit arbeid med å betre førarkortopplæringa, og sikker køyring i tunnel skal bli ein del av opplæringa. Det er viktig. Oppgraderingsarbeidet som er i gang i tråd med krava i tunneltryggleiksforskrifta, vil også betre tryggleiksutstyret i tunnelane og dermed gjere sjølvredning enklare for trafikantane.

Fleire og fleire tunnelar har også fått installert naudnett. Utbygginga av naudnett er eit gedigent løft for samfunnssikkerheita og beredskapen i Noreg, god kommunikasjon kan vere heilt avgjerande i ein krisesituasjon. Ikkje minst gjer eit betydeleg investeringsløft at norske tunnelar er blitt tryggare, og vil også bli tryggare i tida framover. Det håper eg at statsråden kjem nærmare inn på – den satsinga som er gjord når det gjeld å løfte tunnelinvesteringane for framtida. Sjølv om mange ting går i riktig retning, er det uansett viktig at dei ulike aktørane tek denne rapporten på alvor, at dei rette grepa blir tekne, slik at den positive utviklinga vi har sett, kan fortsetje vidare framover.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [11:08:33]: Denne undersøkelsen tar for seg perioden 2007–2015 og er basert på et utvalg av 41 tunneler som er vurdert som særlig risikoutsatte. Riksrevisjonen har sett på oppgradering av tunnelene i forhold til tunnelforskriftene, og de har sett på utarbeidelse av og innhold i risikoanalyser og beredskapsplaner samt gjennomføring av øvelser og inspeksjoner. Riksrevisjonen har også vurdert informasjonen som gis trafikanter om sikkerhet i tunneler.

Dessverre viser Riksrevisjonens funn at sikkerheten i norske veitunneler ikke er god nok, og den er ikke på nivå med de standardene som er satt. Oppgraderingen av tunneler har ifølge Riksrevisjonen kommet svært kort. Noe av årsaken til dette er rett og slett at det har tatt for lang tid før arbeidet ble satt i gang. Jeg er glad for at Samferdselsdepartementet i rapporten oppgir at status for oppgraderingene bl.a. vil være tema i arbeidet med Nasjonal transportplan. Men det er selvsagt ikke tilstrekkelig at tematikken omtales i NTP. Her må Riksrevisjonens anbefalinger følges opp punkt for punkt. Derfor er det bra at departementet allerede har begynt på oppfølgingen av Riksrevisjonens anbefalinger.

Spesielt vil jeg peke på at det må prioriteres å ha moderne og oppgradert sikkerhetsutstyr i tunnelene. Samtidig må folk vite hvordan man skal bruke dette utstyret i en nødsituasjon. Som Riksrevisjonen peker på, er nytten av investering i utstyr avhengig av at trafikantene har kunnskap om tiltakene. Dessuten bør trafikantene ha kunnskap om sikker atferd og selvberging. Også på dette området inneholder rapporten noen forslag til tiltak som er verd å se nærmere på med tanke på oppfølging. I rapporten nevnes flere elementer som hittil ikke har vært høyt nok prioritert, det være seg tilstrekkelig øving på brann og redning og oppdaterte beredskapsplaner. Dette er viktig å få på plass. Samtidig er tunnelsikkerhet i all hovedsak et spørsmål om å prioritere midler til en sikker fysisk infrastruktur, i tillegg til vedlikehold. Det krever ressurser. Med Riksrevisjonens rapport som grunnlag er det svært gode grunner for å styrke arbeidet med tunnelsikkerhet framover.

Det er bra at Riksrevisjonen har tatt tak i dette. Fra Kristelig Folkepartis side kan jeg si at vi slutter oss til de vurderingene og anbefalingene som framkommer i rapporten.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:11:31]: Veitunnelsikkerheten i Norge må forbedres. Som komiteen skriver: En må ha konkret og høy prioritering, med tilstrekkelige budsjetter.

Jeg tror enhver ansvarlig statsråd de siste 10–20 årene har følt det ansvaret en har for tunnelsikkerheten. Det har vært et spørsmål som alle ansvarlige myndigheter har kjent på ikke har vært tilstrekkelig besvart, samtidig som en har hatt vanskeligheter med å få nødvendig gjennomslag i Finansdepartementet for de nødvendige bevilgninger. Det er mange ganger lettere å klippe snorer på nye veier enn det er å sikre sikkerheten i eldre tunneler.

Det er altså svært kostbart. Vi sier i innstillinga at vi ønsker å bidra til en systematisk trygghetsforvaltning ved oppdatering av det faglige rammeverket for trygghetsforvaltningen, sånn som Riksrevisjonen anbefaler.

Det har vært veldig mye oppmerksomhet rundt tunneler hvor det kjører mange biler. Ikke minst Oslofjordtunnelen har fått stor oppmerksomhet – det er en viktig tunnel, med store problemer med sikkerheten, så det er riktig at den får det. Men jeg vil også påpeke nødvendigheten av at vi har oppmerksomhet på de mange og trange tunneler på Vestlandet, tunneler som er bygd mange tiår tilbake i tid, som har store rasproblemer, og som er av en sånn standard – f.eks. i Vaksdal kommune, på veien opp til Eksingedalen, vil enhver ved sjølsyn kunne erfare at tunnelene er så trange at vanlige, store busser ikke kan kjøre der – at det blir et spesielt anbud på bussrutene som skal kjøre der, på grunn av tunnelenes utforming.

Jeg vil si at et liv er like mye verdt over hele landet. Jeg synes det må rettes større oppmerksomhet mot de små tunneler til de grisgrendte strøk rundt omkring, for der står det veldig, veldig mye tilbake. Det er dårlige tunneler, det er trange tunneler, det er mye is i tunnelene. I det hele tatt er det en kunnskap om å kjøre i de tunnelene som langt, langt overstiger det som en vanlig beboer i de sentrale strøk blir gjenstand for. Så jeg håper at statsråden tar med seg at tunnelsikring skal gjelde for alle tunneler, med den nødvendige kvalitet, sånn at vi får trygge forhold, sjøl om det i mange tunneler ikke kjører så mange biler hver dag – men tunnelene er helt avgjørende for det lokalsamfunnet som de er med på å betjene.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:14:48]: Det skal være trygt å ferdes i landet. Uansett om det er til sjøs, i luften, på skinnene eller på asfalt, skal vi strebe etter at risikoen for at uhell skjer, er så lav som mulig, og at konsekvensen hvis uhell skjer, er ufarlig for menneskeliv. Vi er ikke der i dag, men vi skal likevel strebe mot den retningen. Det gjelder på veiene, normalt, men jeg tror det området der vi gjerne føler oss mest hjelpeløse hvis ulykken skjer, er nettopp i tunneler. Jeg har vært i flere tunneler der ulykker har skjedd – Gudvangatunnelen, bl.a. Bare følelsen når en står der inne uten noe lys som virker, og tanken på hvor mye røyk det kan være der, gjør at en kan få dødsangst av mindre. Det å tilrettelegge for at folk kan redde seg hvis uhell oppstår, er svært viktig.

Det er mye som må gjøres. Det handler om måten vi utformer tunnelene på når vi bygger nye, det handler om hvordan vi utbedrer de veitunnelene vi allerede har, det handler om kjøretøy, og det handler om kunnskap og informasjon til trafikantene.

Vi er et av landene i verden med flest tunneler. Det å sørge for at de er trygge, er en viktig oppgave for meg, slik det har vært en viktig oppgave for Stortinget og for mine forgjengere. De funnene som Riksrevisjonen påpeker i rapporten om undersøkelsene fra 2007 til 2015, er alvorlige, og det er viktig at vi håndterer dem. Jeg mener at vi er i gang med veldig mye av dette. Derfor tror jeg at neste gang Riksrevisjonen ser på dette, vil en komme til andre konklusjoner. Men det er viktig at vi har folk som ser oss i kortene, både for å avdekke ting som er feil, og for å minne oss om at ting kan bli bedre.

Det pågår et arbeid for å oppdatere retningslinjer og prosessbeskrivelser på kvalitetssystemene for tunnelene. Det arbeidet som Riksrevisjonen har gjort, blir tatt med i vårt arbeid videre. Statens vegvesen vil sjekke ut beredskapsplaner som er utgått på dato, og vil påse at disse revideres. Det pågår et arbeid med ny mal for beredskapsplaner, som nå er under utprøving i to regioner, og det arbeides med å forbedre styringsdialogen mellom Vegdirektoratet og regionene og innarbeide sikkerhetsforvaltningen i tunnelene.

Statens vegvesen jobber innenfor brannvern, og Vegdirektoratet har etablert en nasjonal arbeidsgruppe innen brannvern og brannvernledelse. Vi i departementet har møtt denne gruppen, og vi har hatt møte med Statens havarikommisjon for transport og representanter for brannvesenet for å få en følelse av om det samarbeidet som trengs, fungerer, om samarbeidet mellom departementene er godt nok, og om det er enkelte virkemidler vi burde vurdere som i dag ikke er tatt i bruk.

I det arbeidet som skjer gjennom Vegdirektoratet, skal en sørge for erfaringsutveksling, en skal sikre en mest mulig lik praksis mellom regionene, en skal bistå med å implementere nytt regelverk og sikre at det er en god praksis, en skal følge opp avvik, følge opp hendelsesregister, utvikle planverk, utvikle system og rutiner og arrangere brannvernlederkurs, tunnelseminarkurs for brannvesenet og samlinger for brannvernledere i etaten. Dette er tiltak som er etablert, og som samsvarer godt med tilrådingene fra nettopp Riksrevisjonen.

Vi må sørge for at trafikantene er bedre kjent med de forutsetningene som ligger til grunn for selvredning i veitunneler. Det ene er å sørge for at det er en bedre del av trafikkopplæringen. Samtidig må vi påminne alle de som har hatt førerkort i lang tid, hvordan dette er. Så er det alltid en utfordring med turister som ferdes på norske veier, å sørge for at også de er best mulig forberedt hvis ulykken skjer. Det er attraktivt å være turist i storslått naturterreng, men der er det også gjerne mange tunneler. Derfor er opplysningskampanjer som retter seg mot både etablerte sjåfører i Norge og den tilfeldige bilturist fra utlandet, viktig.

Det er flere som har påpekt det arbeidet som skjer med tunneloppgraderingen. Det er også svært viktig. Det handler om å sørge for at det er reservestrøm og -lys, at det er refleks ved oppmerking, at ting rett og slett fungerer i tråd med normale og moderne forventninger og krav. Tunnelsikkerhetsforskriften ligger til grunn for dette, men jeg mener at uavhengig av EUs direktiv vil dette være nødvendig og viktig å gjøre.

Jeg synes likevel det er litt rart å høre fra Arbeiderpartiet at dette arbeidet burde regjeringen allerede vært ferdig med. Da minner jeg om at dette direktivet ble vedtatt i EU i 2006 – tror jeg det var. Det skjedde veldig lite i Norge i de påfølgende årene, faktisk gikk bevilgningene til tunnelsikkerhet – i den grad det var vedlikehold og fornying – ned fra 2012 til 2013 og 2014, i de rød-grønnes budsjett. Dagens bevilgning er på nesten 2,5 mrd. kr, den var på rundt 600 mill. kr ved regjeringsskiftet. Vi skal alle jobbe med dette sammen, men når en etterlyser resultater når en selv ikke har vist vilje til å prioritere det opp, synes jeg avsenderen av den beskjeden bør se litt mer i eget speil.

Det er også litt rart å høre at alle statsråder har hatt lyst til å gjøre dette, men at Finansdepartementet har stoppet det. Det er ikke Finansdepartementet som styrer regjeringen; det er regjeringen som styrer Finansdepartementet. Jeg er veldig godt fornøyd med å ha en statsminister og en finansminister som sammen har gått inn og overtatt kontrollen over Finansdepartementet og sørget for at bevilgningene er mer enn firedoblet etter regjeringsskiftet. Det var åpenbart det som trengtes, hvis det var penger det sto på på dette området.

Men vi skal ikke la den politiske debatten forkleine viktigheten av det Riksrevisjonen har påsett. Det er mange ting som må bli bedre, både når det gjelder penger, og når det gjelder måten en jobber på. Det er vi i gang med å gjennomføre, og vi kommer til å ta med de innspillene Riksrevisjonen har gitt oss, på en veldig god måte i det videre arbeidet.