Presidenten: Etter
ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir
begrenset til 1 time og 5 minutter, og at taletiden blir fordelt
slik:
Arbeiderpartiet 15 minutter, Høyre
10 minutter, Fremskrittspartiet 10 minutter, Kristelig Folkeparti
10 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti
5 minutter og Miljøpartiet De Grønne 5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at
det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil
tre replikker med svar etter innlegg fra partienes hovedtalere og
inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen.
Videre foreslås det at de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Line Henriette Hjemdal (KrF) [13:06:21 ] (ordfører for saken):
Norge er et langstrakt, skogkledd land. Om lag 43 pst. av landet
vårt er dekt av skog. I dagens innstilling slår vi fast at skog-
og trenæringen har vært og er en strategisk viktig næring for Norge
som må videreutvikles. Vi løfter skogen som både CO2-venn og næringsgrunnlag, og
samtidig som den er dette, er den også hjem for dyr og planter og
viktig for oss mennesker til rekreasjon og mosjon. Denne helhetlige
tankegangen ligger til grunn for komiteens innstilling om skognæringens
framtid i Norge.
Skogen er en viktig del av det grønne
skiftet som vi er i. OECD, med G7-landene i spissen, viser til bioøkonomien
som et bærende element i Europas framtidige økonomi. Her er det
uante muligheter for grønn verdiskaping, som Norge med våre store
bioressurser, som skogen, må utnytte. Komiteen understreker at Norge
må bruke mulighetsrommet som finnes innenfor bioøkonomien, slik
at vi kan ta en ledende rolle innenfor bioøkonomien. FNs klimapanel
mener det er nødvendig med økt bruk av biomasse for å erstatte fossile
produkter og ren energi. Klimapanelet peker på at skogplanting,
bærekraftig skogforvaltning og redusert avskoging er blant de mest
kostnadseffektive klimatiltakene i skogsektoren.
Ikke visste jeg før jeg startet
arbeidet med denne meldingen, at Norge er langt framme når det gjelder
frøforedling. Vi har frøplantasjer som gir avkom med rundt 50 pst. større
volumtilvekst. Dette gir økt avkom, som også er viktig i et klimaperspektiv,
da det er med på å øke det årlige CO2-opptaket. SKOG22 sier at vi
ved å sette inn tiltak som planting, gjødsling og planteforedling
kan bidra til mer råstofftilgang og økt CO2-opptak med 3 millioner tonn
per år allerede i 2050.
I denne innstillingen tar komiteen
det kjente utrykket «se skogen for mer enn bare trær» på alvor.
48 pst. av norske rødlistarter lever i skogen. Vi vet også at det
har blitt betydelig mer gammelskog, død ved og flere store trær
i norske skoger. Mer død ved har en positiv effekt for truede arter,
og vi ser nå – og jeg vil si heldigvis – at listen for truede arter
i Norge blir kortere og kortere. Det er bra, og dette arbeidet,
som er i gang, må forsterkes. Vi må fortsette å overvåke det biologiske
mangfoldet, og vi må gi alle som trenger det, tilgang til relevant
informasjon. En samlet komité ber derfor regjeringen om å sørge
for at relevant offentlig geografisk miljø- og ressursinformasjon
gjøres tilgjengelig. Komiteen ber også regjeringen legge til rette
for at skogportalen til NIBIO gir oppdatert informasjon til skogbruket.
Ungskogpleie er også et viktig tiltak
for å kunne produsere kvalitetsvirke og vil øke lønnsomheten og
gjøre skogen mer robust mot klimaendringene. Flertallet i komiteen mener
derfor det er viktig at vi øker satsingen i dette arbeidet.
Komiteens flertall slår også fast
Stortingets 10 pst.-mål for skogvern fra i vår. Frivillig vern skal
være bunnplanken, og det skal være 10 pst. av all skog. Komiteen
peker på at mye av den eldste skogen ikke er økonomisk drivbar, og
at vern derfor kan skje på slike arealer. Det understrekes også
at det må stimuleres til frivillig vern av mindre områder som har
høy økologisk verdi.
Komiteen er videre kjent med at
noen skogeiere ikke omfattes av skattefritak for erstatning for
vern, siden forslaget ikke er gitt tilbakevirkende kraft. Komiteen
mener det er riktig at skattefritaket skal gjelde alle, også de
som tidligere har stilt opp med områder til frivillig vern. Komiteen
understreker at det har vært Stortingets intensjon fra starten av
at slike erstatninger skal være skattefrie. Vi ber derfor regjeringen
komme tilbake med et forslag til løsning i revidert nasjonalbudsjett
for 2017 på dette området.
Jeg har også lyst til å løfte fram
høringsuttalelsen fra Kvinner i Skogbruket, der det kommer fram
at i prosjekter knyttet til Norges forpliktelse til å bidra til
å redusere avskoging utenfor Norge er bare 0,02 pst. av de involverte kvinner.
En samlet komité understreker at kvinner bør involveres mer i slikt
grasrotarbeid, og at Norge bør stille krav om at kvinner skal involveres
i disse prosjektene.
Jeg begynte mitt innlegg med å si
at 43 pst. av landet vårt er dekket av skog. Tall fra SSB viser
at det i 2015 var nær 128 000 skogeiendommer med minst 25 dekar
produktivt skogareal, og at det produktive skogarealet til disse eiendommene
var på om lag 70 millioner dekar. Vi har en stor overvekt av mindre
eiendommer, ni av ti er under 1 000 dekar, og gjennomsnittseiendommen
består av 550 dekar produktiv skog. Slik det er i dag, er altså
skogbruket oftest en tilleggsnæring for skogeierne.
Regjeringspartiene har sammen med
Venstre et ønske om å oppheve konsesjonsloven for skogeiere. Komiteens flertall
understreker i denne innstillingen betydningen av å opprettholde
lokalt eierskap til skogressursene, og vil opprettholde eiendomslovgivningen
og prioritere virkemidler som bidrar til dette.
Skogen er viktig for klimaet, og
den spiller en enda viktigere rolle i norsk økonomi. Over de siste
tiårene har vi sett at norsk treindustri legges ned, og i dag er
vi først og fremst en treeksportør. Skal Norge bli ledende innenfor bl.a.
bioøkonomien, må vi legge til rette for industriutvikling. Vi vet
at tømmeret vi eksporterer, kan være grunnlag for 4 000 nye arbeidsplasser
her i landet, og vi må legge til rette med gode rammebetingelser,
slik at disse arbeidsplassene utløses. Vi må ta i bruk hele treet
og utnytte alle delene, da disse hver for seg og sammen kan skape
høy verdiskaping. Vi må utvikle nye produkter og legge til rette
for innovasjon.
I dagens Fredrikstad Blad meldes
det at Norges største trebygning er bygget på Øra – en lagerbygning
i massivt tre på 10 700 m2. I forrige uke ble det sendt ut en pressemelding
om at Nordisk Massivtre AS var blitt etablert – et nytt selskap
som tar sikte på å bli en spydspiss for å sikre at massivt tre blir
standard innen byggebransjen. Ja – det skjer, og det skal skje mer.
Et viktig tiltak som allerede eksisterer
for skogeierne, er skogfondsordningen. Skognæringen er i en særstilling, da
det tar hele 70–80 år fra et tre plantes, til det hogges. Skogfondsordningen
sikrer kapital til langsiktige investeringer i skogen. Denne ordningen
må videreføres, understreker dagens innstilling.
Et av de aller viktigste områdene
for skognæringen er infrastruktur og transport. Når vi vet at transport
kan stå for opp mot en tredjedel av den totale kostnaden ved å få råstoff
fram til industritomt, er det viktig å satse på dette. Regjeringen
og samarbeidspartiene har gjort mye på dette området de siste tre
årene, og med denne innstillingen forsterkes dette ytterligere.
Utfordringer knyttet til å etablere et tilfredsstillende veinett
er forskjellige i ulike deler av Norge. I de tradisjonelle skogstrøkene
er hovedutfordringen at det eksisterende skogsbilveinettet ikke
tilfredsstiller dagens og framtidens krav til en effektiv tømmertransport. I
kyststrøk er hovedutfordringen knyttet til å etablere et skogsbilveinett
som gjør det mulig å utnytte de skogressursene som ble bygd opp
i det forrige århundret.
I innstillingen vektlegger komiteens
flertall behovet for at nødvendige investeringer gjøres for å modernisere
eksisterende skogsbilveier og etablere et framtidsrettet skogsbilveinett
i kyststrøk så raskt som mulig. Andre viktige tiltak som flertallet
i komiteen er opptatt av, er en prøveordning med kjøretøy med totalvekt
opp til 74 tonn, elektrifisering av viktige jernbanestrekninger
og at dypvannskai i Drammen skal komme tidlig i NTP-perioden, sammen
med et flaskehalsprogram.
Ekspertutvalget for grønn konkurransekraft,
som regjeringen har satt ned, og som nå har avgitt sin rapport,
peker på at skogbasert næringsvekst må være markedsbasert. For å
få til dette trengs det særskilt tilrettelegging og økonomisk særbehandling
i en overgangsperiode, og dette gjøres ifølge utvalget mest effektivt
ved å stimulere til etterspørsel etter norsk biomasse fra skog.
Komiteens flertall ber derfor regjeringen om å utarbeide en strategi
for nettopp å stimulere til etterspørsel etter grønne, trebaserte
produkter og komme tilbake med denne strategien i løpet av 2017.
Komiteens flertall mener også at
det risikojusterte avkastningskravet for Fornybar AS som et minimum
ikke bør være høyere enn for rent finansielle plasseringer, og at det
må slås tydelig fast i mandatet at selskapet skal være et virkemiddel
for utvikling av grønne industriarbeidsplasser i Norge og bidra
til utvikling av virksomheter som benytter norske naturressurser.
En viktig endring som allerede er
gjort, er endringen av Investinors mandat for skogsatsingen, slik
at de nå kan investere i moderne skogbedrifter. Dette har vært etterlyst. Nå
har vi levert gjennom budsjettavtalen i høst.
Noe det ikke har vært levert på
så langt, er skattekredittordningen for skogeiere som investerer
i industriformål. Dette står i regjeringsplattformen, og det er
et flertall i komiteen som nå ber regjeringen legge fram forslag
til en slik ordning i forbindelse med budsjettet for 2018.
Å stimulere til økt bruk av tre
i bygg er et annet viktig tiltak komiteen peker på. Det offentlige
er en stor og viktig utbygger, og komiteen ber regjeringen vektlegge
bruk av tre i utarbeidelsen av forskrift til den nye loven om offentlige
anskaffelser. Og et flertall ber om at regjeringen sørger for at
tre blir brukt i bygg i større grad ved offentlige innkjøp.
Komiteen er også opptatt av rekruttering
og satsing på yrkesfaglig utdanning innenfor skogbruket. Rekruttering legger
grunnlaget for videre utvikling av denne næringen, og det må derfor
arbeides strategisk med dette.
På tampen vil jeg vektlegge at det
er viktig at vi har god sikkerhet og beredskap rundt skogen vår.
Det er grunn til å tro at det er for få konkrete beredskapsplaner
i skogbruket. Dette er alvorlig, og Stortinget ber derfor regjeringen om
å arbeide for at flere beredskapsplaner lages.
Helt avslutningsvis i mitt innlegg
vil jeg si noen ord om Kristelig Folkepartis engasjement for skogen.
Kristelig Folkeparti har jobbet mye med skogpolitikk i denne perioden.
Vi har prioritert infrastruktur og transport i våre alternative
budsjetter og også fått gjennomslag for dette i forhandlingene med
regjeringen. Vi har kjempet for en bioøkonomistrategi, og vi har
løftet opp skognæringen som en strategisk viktig næringen for landet
vårt. Dette arbeidet er jeg glad for at vi nå ser resultater av
gjennom den komitéinnstillingen som nå foreligger, der innstillingen
nettopp bygger på disse grunnprinsippene som er utarbeidet på bakgrunn
av saksordførerens merknader, men også på at det skal være en bærekraftig
forvaltning av skogen vår.
Jeg anbefaler med dette komiteens
innstilling.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Odd Omland (A) [13:21:03 ] : Først vil jeg benytte anledningen
til å takke representanten for godt saksordførerskap og et godt
resultat. Men Kristelig Folkeparti står ikke inne i en merknad hvor
en viser til at en gjennom eierskap i Statskog sikres råderett over
store og viktige naturressurser med stor betydning for samfunnet,
og at Statskog kan ha en viktig rolle å spille i å videreutvikle norsk
skognæring. Kristelig Folkeparti er heller ikke med når det gjelder
forslag om å stanse det pågående arronderingssalget.
Til NTB i dag uttaler Espen Farstad
i Norges Jeger- og Fiskerforbund følgende:
«I utgangspunktet skulle det bare
være snakk om salg av småteiger, men det viser seg at det er et
reelt nedsalg av myr, hei og vann som pågår. Dette er selve det
norske arvesølvet det er snakk om.»
Ser ikke Kristelig Folkeparti de
muligheter som ligger i å videreutvikle Statskog til å kunne spille
en viktig rolle for skognæringen som en mulig viktig industriell
aktør i det grønne skiftet, og at vi ikke bør selge ut mer av dette arvesølvet?
Line Henriette Hjemdal (KrF) [13:22:11 ] : Tusen takk for hyggelige
ord som representanten Omland gir meg.
For Kristelig Folkeparti er skognæringen
en strategisk viktig næring, og det arronderingssalget som Statskog
så langt har gjort, har jo nettopp styrket de lokale skogeierne. Det
er viktig for Kristelig Folkeparti nettopp å bruke instrumenter
som vi har, til å gjøre skogeierne litt sterkere økonomisk, ved
at de får en god skog der de kan ta ut enda mer virke, være en enda
bedre CO2 -venn – og gi representantene
Omland og Hjemdal en god turopplevelse.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [13:23:17 ] : I dag døyr artar
i norsk natur i eit ekstremt høgt tempo – tusen gongar raskare enn
normalt – og kvar femte art i norsk natur står i fare for å døy
ut dersom vi ikkje gjer noko. Raudlista viser oversikta over dette.
Så er det ein merknad i innstillinga
som SV er det einaste partiet som ikkje er med på, der komiteen
meiner at det er ei positiv utvikling i skogane, og at det «biologiske mangfoldet
i de norske skogene er økende». Det har eg veldig vanskelig for
å forstå.
Det har vore ein marginal nedgang
i talet på artar på raudlista, men det betyr at alle dei artane
som er på raudlista, er artar som er i ferd med å døy ut – altså
ein marginal nedgang. Korleis klarer ein da å forstå dette som at
det biologiske mangfaldet er aukande? Til samanlikning: Når ein har
underskot på konto og underskotet blir litt mindre, går ein ikkje
akkurat i pluss. Korleis klarer Kristeleg Folkeparti å meine dette?
Line Henriette Hjemdal (KrF) [13:24:20 ] : Takk for en viktig
replikk.
Som innstillingen legger opp til,
skal vi se skogen for mer enn bare trær. Det biologiske mangfoldet
i skogen er viktig, og når det står i innstillingen at 48 pst. av
rødlisteartene finnes i skogen, har vi gjort et stort stykke arbeid. Og
jeg sa i mitt innlegg at her må trykket holdes oppe. Men slik som
vi leser det, og med den kunnskapen vi sitter med, er det en positiv
trend her. Den må fortsette, den må vi jobbe systematisk med. Trykket
må holdes oppe for at vi skal få færre arter på rødlistene og mer
friskmelding – hvis vi kan si det slik.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [13:25:05 ] : Når det gjeld positiv
trend, kjem det an på auget som ser – det er litt mindre ille. Den
utviklinga som er med at kvar femte art er i ferd med å døy ut,
er jo forferdeleg. At det blir ei bitte lita – marginal – endring
på det, er sjølvsagt positivt, men det er framleis ille. Men når
komiteen kjem fram til at det biologiske mangfaldet i dei norske
skogane er aukande – korleis klarer representanten for Kristeleg
Folkeparti å stå inne for ein slik påstand?
Line Henriette Hjemdal (KrF) [13:25:31 ] : Jeg takker også
for denne replikken.
Ja, det er bitte litt bedre – hvis
jeg skal bruke representantens ord – men alt som er bedre, er bra
i denne sammenheng. Med den kunnskapen jeg har som parlamentariker, var
vi dårligere for noen år siden når det gjelder rødlisteartene. Vi
hadde større utfordringer. Her har næringen tatt ansvar, her har
staten tatt ansvar, her har alle mann tatt ansvar for å ta vare
på viktige groområder, viktige biologiske grunner som disse artene
trenger for å utvikle seg. Jeg tror at vi også skal snakke sant
om når vi har en positiv endring, og så har jeg sagt at trykket
må holdes oppe, vi må jobbe mer på dette området, men trenden er
positiv.
Presidenten: Replikkordskiftet
er dermed omme.
Knut Storberget (A) [13:26:39 ] : Det er fint å kunne roe ned
etter forrige sak med en liten tur i skogen. Det vil mange trenge!
Vi er mange som har sett fram til
å kunne behandle skogmeldinga her i Stortinget. Jeg vil også inderlig
takke saksordføreren for den jobben som er gjort – ikke bare sånn
praktisk, men vi føler jo engasjementet, og det er veldig viktig.
Skogen er en stor og viktig ressurs
for mange av oss og har et stort potensial for økt verdiskaping
og industriell virksomhet, særlig det siste. Jeg og Arbeiderpartiet
er overrasket over at regjeringa ikke har viet større oppmerksomhet
til det potensialet som her ligger, i en tid med stort behov for
omstilling og etablering av nye arbeidsplasser, og også med den
vinn-vinn-situasjonen man er i ved å kunne utnytte denne ressursen
i et klimaperspektiv. Som politikere mener vi fra Arbeiderpartiet
at vi må være villig til å bygge opp under dette potensialet, sette
inn tiltak og føre en næringspolitikk som legger til rette for nye
arbeidsplasser basert på skogen – egentlig det motsatte av næringsnøytralitet.
Da meldinga endelig kom, var vi
flere som etterlyste tiltak og en reell vilje til å satse på dette
fra regjeringas side. Det sier jo ganske mye om regjeringas mangel
på en aktiv næringspolitikk at regjeringa omtrent parallelt med
skogmeldinga la fram et forslag til statsbudsjett der de foreslo å
avvikle det trebaserte innovasjonsprogrammet. Man skryter innovasjonsprogrammet
opp i det ene, i meldinga, men i det andre, i budsjettdokumentet,
legger man det ned. Vi oppfattet det som et målrettet program som
retter seg nettopp mot skogen. Programmet har også gitt gode resultater,
noe regjeringa sjøl beskriver både i statsbudsjettet og i skogmeldinga.
Likevel skulle programmet avvikles. Nok en gang ble dette reddet
av flertallet i Stortinget. Jeg nevner dette som et eksempel, for
når vi skal tilnærme oss også denne sektoren, handler det vel egentlig
om forskjell på hvordan vi ser virkemiddelbruken inn mot dem som
driver næring.
Jeg merker meg at regjeringspartiene
i innstillinga erkjenner at skognæringen må styrke konkurransekraften sin,
men følgende merknad fra Høyre og Fremskrittspartiet sier vel egentlig
det meste:
«Innen skognæringen erkjenner disse
medlemmer at det er et helt industrielt miljø som skal gjenreises
etter mange år med svak konkurransekraft. Dette er en stor utfordring,
men løses ikke gjennom politiske vedtak.»
I Arbeiderpartiet ser vi det litt
annerledes. Vi mener en satsing på skogen ville være en del av løsningen
også med politiske vedtak knyttet til globale utslipps- og ressursutfordringer,
samtidig som det gir fastlandsøkonomien flere bein å stå på. Da
vi i 2013 la fram strategien Woods of Norway, ble den godt mottatt
i næringen. Siden har vi hatt SKOG22, som de fleste her kjenner
til, og som danner mye av basisen for dette.
Ifølge meldinga er om lag 43 pst.
av landet vårt skogkledd, og arealene er økende. Avvirkningen har
over tid vært lavere enn tilveksten, og vi har i dag en årlig tilvekst på
om lag 25 millioner kubikk, mens avvirkningen ligger på om lag 13.
I SKOG22-rapporten anslås det at bærekraftig produksjon og uttak
av råstoff fra skogen kan økes med 35 pst., men da må rammebetingelsene
som fremmer en slikt økt bruk av skogen, og skognæringens vilkår
være forutsigbare og langsiktige. Det må også legges til rette for at
skogressursene blir mer tilgjengelige for industriell anvendelse.
Det er en stor utfordring, og det løses ikke bare med politiske
vedtak, men det kan godt hende at noen politiske vedtak vil kunne
hjelpe.
Det er derfor vi i våre alternative
budsjetter har valgt å øke bevilgningene til f.eks. tømmerkaier
og skogsbilveier, for å sikre konkurransekraften i næringen. Og
det er derfor vi nå foreslår at man etablerer en nasjonal tømmertransportplan
over hvilke investeringer som er nødvendige for å sikre effektiv
transport på sjø, jernbane og vei. I tillegg må vi selvfølgelig
også bidra til å stimulere til ny teknologi.
Så er det bred enighet om at det
er behov for kapitalordninger som kan bygge opp under industriell
satsing. Vi fra Arbeiderpartiet venter spent på hva det nye Fornybar
AS skal bli. Fra Arbeiderpartiets side forventer vi at det må bli et
virkemiddel for utvikling av nye industriarbeidsplasser og utvikling
av virksomhet som baserer seg på norske naturressurser.
Til slutt: Heller ikke denne gangen
vil jeg la være å knytte et par ord til Statskog. Det er Arbeiderpartiets
oppfatning at arronderingssalget nå har nådd sin grense. Jeg skal
la det ligge – jeg skal komme tilbake til det. Men som industriell
aktør og utviklingsaktør mener jeg at Statskog burde vært viet større
plass, og det håper jeg debatten gir rom for.
Jeg vil ta opp de forslag som Arbeiderpartiet
er medforslagsstiller til.
Presidenten: Representanten
Knut Storberget har tatt opp de forslagene han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Ingunn Foss (H) [13:31:56 ] : Under den rød-grønne regjeringen
iverksatte Arbeiderpartiet arronderingssalg av statens skoger. Nå
fremmer de forslag om at det pågående salget skal stanses, selv
om Statskog selv vurderer at salg vil gi en bedre driftsstruktur
for dem som kan forvalte verdiene. Hvorfor er det sånn at Arbeiderpartiet
syns det er helt greit å selge når de selv sitter i regjering, men
syns det er ugreit at dagens regjering følger opp Arbeiderpartiets
politikk i forrige periode?
Knut Storberget (A) [13:32:25 ] : Det skal jeg forklare. Spørsmål
rundt dette fikk jeg forrige år også, tror jeg. Det er egentlig
ganske enkel logikk. Vi mener at det er riktig å foreta et visst
arronderingssalg når man kjøper en så stor skogeiendom som man da
gjorde – vi er ikke mot arrondering i slike tilfeller. Men det betyr
ikke at man skal arrondere bort nærmest hele eiendommen, slik vi
vet Fremskrittspartiet egentlig ønsker; å privatisere alt under
dekke av arrondering. Det må være lov å si at en god del av teigene
var egnet for arrondering, men det går en grense. Det er en dynamisk
prosess, og vi mener at der er vi nå. Vi er redd for at det å selge
såpass store skogeiendommer som man nå gjør, og et såpass stort
volum totalt sett, vil bidra til å svekke Statskog, ikke minst med
henblikk på å utvikle Statskog til en industriell aktør i framtiden.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [13:33:41 ] : Det har vore brei
politisk einigheit om at Noreg må verne meir skog. Vi har også fått
kritikk for internasjonalt at vi har verna for lite. Det har tidlegare
vore sterke fleirtal for at no skal vi trappe opp den innsatsen.
Så er det sjølvsagt også eit litt
sånn teknisk spørsmål korleis ein skal drive med verning her. Det
vi har gjort til no, det som har vore den internasjonale standarden
for den typen rapportering, er at MiS-figurar f.eks. ikkje inngår
i det som blir rekna som vern i Noreg, men det er noko som vi rapporterer
inn til konvensjonspartnarane internasjonalt. Dette er gjort veldig
uklart i denne innstillinga, og ein har også fått kritikk for det.
Er det sånn å forstå at Arbeidarpartiet har endra standpunkt når
det gjeld kva vi skal verne i Noreg, og at ein i realiteten kjem
til å verne mindre fordi det rett og slett vil krevje mindre rapportering
med MiS-figurar?
Knut Storberget (A) [13:34:42 ] : Jeg vet ikke om jeg evner
å – jeg holdt på å si – fjerne usikkerhet hos SV når det gjelder
denne typen forhold. Jeg tror det alltid vil være der. Men jeg føler
at den jobben som saksordføreren og flertallet har gjort i denne
saken, bidrar til å skape klarhet i skogvernet i større grad enn
tidligere. Det er jeg veldig glad for. Jeg mener det er et djervt
mål vi har satt oss når det gjelder skogvern. Hvis man hadde lest
det ut fra bare det produktive, hadde jeg vært skremt, men jeg syns
i så måte at dette avklarer veldig godt.
Så tilhører jeg – kanskje i motsetning
til min gode kollega Knag Fylkesnes – de politikere som mener at
det ligger usedvanlig mye godt naturvern i godt skogbruk, og at vi
noen ganger overfokuserer på skogvern og skogvernmidler og tror
at det alene er det som tar vare på artsmangfoldet og skogene våre.
Jeg kommer sjøl fra en jordbruksfamilie, og jeg vet at det er motsatt
i mange tilfeller.
Oskar J. Grimstad (FrP) [13:35:54 ] : Framstegspartiet hadde
eit ordtak som lydde: «Fremtiden skapes – den vedtas ikke!» Som
jurist finn ein vel ofte lover som blir det bestes fiende. Representanten
brukte sjølv uttrykket: Det kan hende nokre vedtak kan vere til
hjelp. Spørsmålet er då om vi ikkje heller bør satse på å fjerne
avgrensingar som ligg innafor næringa, og kanskje spesielt skognæringa,
og vise større tillit til denne næringa framfor at vi vedtar og
vedtar og vedtar. Mi utfordring til Arbeidarpartiet er at ved tillit
til næringa, uansett kva for næring det gjeld, byggjer ein meir
framtid, framfor at vi her på Stortinget skal sitje og detaljregulere.
Ser representanten Storberget at det kan vere betre med ei slik
løysing, framfor at Stortinget skal sitje og detaljstyre næring
etter næring, også skognæringa?
Knut Storberget (A) [13:36:51 ] : Ja, absolutt. Det ville være
en ulykke hvis vi her i Stortinget skulle sitte og detaljregulere
skognæringen. Som jeg sa i mitt forrige innlegg, har jeg erfaring
fra egen familiær skogsdrift, og de har vel aldri følt det dit hen
at Stortinget har drevet noe detaljregulering i våre driftsplaner.
Det er jeg glad for. Så der er vi enige. Men hvis representanten
tenker på at man skal fjerne en ryggsøyle i det norske samfunnet
som den norske konsesjonslovgivningen f.eks., så er jeg ikke enig. Jeg
syns det er et tankekors at store deler av særlig landbruket, men
også mange i skogbruket, faktisk hegner om sånne viktige bestemmelser.
Men det kan vi ikke kalle detaljregulering.
Presidenten: Dermed
er replikkordskiftet omme.
Gunnar Gundersen (H) [13:37:46 ] : En får jo håpe en tur til
skogs ikke blir et antiklimaks for andre i debatten, for det er
en bot for sjela i de fleste sammenhenger. Jeg vil også slutte meg
til og takke både saksordføreren og regjeringen for det jeg oppfatter
som en veldig god melding i starten. Så har saksordføreren fulgt
opp veldig godt.
Det er i stor grad det man kan si
er en gledelig enighet, om at skogen kommer til å bety mye framover
i veldig mange sammenhenger, det er det stor enighet om i komiteen,
og at man skal satse på den. Det tror jeg blir lagt merke til ute.
Det er jo ikke hvert år Stortinget får en skogmelding til behandling.
Det har tradisjonelt vært mye mer fokus på jordbruk, som er den
andre delen av landbruket. Men skog er jo helt annerledes enn jordbruk,
i og med at man lever med helt åpne grenser, ikke har noen tollbeskyttelse
og lever ute i et fritt internasjonalt marked. Det kommer jeg litt
tilbake til.
Siden enigheten er såpass stor – vi
har ting som skiller oss, det skal jeg komme tilbake til – kunne
jeg tenke meg å dra litt historisk tilbake, for skog og skogindustri
har faktisk vært en av bærebjelkene for å utvikle norsk velferd.
Vi var store nettoeksportører av både virke og byggematerialer til
hele Europa. Hvis vi går 100+ år tilbake, hadde vi en skog man i
dag ville sagt var uthogd. Man hadde nesten ikke gammelskog. Man
hadde en kubikkmasse som kanskje var en tidel av det vi har i dag,
og antakeligvis et atskillig mindre mangfold. Så det er mange piler
som peker i riktig retning.
Vi har også hatt en veldig lang
periode hvor vi var nettoimportører av virke. Det betød altså at
norsk treforedling og norsk skogindustri var så konkurransedyktig
at den kunne importere virke fra andre land, foredle det i Norge, skape
arbeidsplasser i Norge og så selge ut i et internasjonalt marked.
Den situasjonen endret seg dramatisk i perioden 2005–2013. Nå skal
vi ikke legge all skyld på politikken i den perioden, men det er
et uttrykk for hva oljeøkonomien gjorde med den generelle konkurranseutsatte
sektor i Norge. For skogindustri og skog er faktisk en av de verdikjedene
vi har i Norge som utelukkende har norske kostnader før man skal
ut i et internasjonalt marked, og den grønne perioden – egentlig
den svarte perioden – den grønne gren vi satt på i 20–30 år med
oljen, skapte et helt spesielt kostnadsnivå i Norge som skogindustrien
slet veldig med.
Så var det også andre grunner til
nedgangen. Norsk treforedling ble sittende igjen i en gammel struktur
med mange små fabrikker som tida løp fra. Vi ble også tatt av det digitale
skiftet gjennom at Norske Skog var innenfor avispapir og magasinpapir.
Men det som er sluttpoenget, er at det skapte et inntrykk av at
man har med en solnedgangsindustri å gjøre. Det er jo langt ifra
riktig. Alle de store segmentene innenfor treforedling er i vekst.
Det er bare Norge som satt inne i de gale segmenter.
Det er litt av en oppgave for politikken
og ikke minst for næringen selv å løfte seg ut av preget av å være
i solnedgang og inn i soloppgang. Hvis vi tar både meldingen og
innstillingen, peker det i retning av at det her åpner seg enormt
mange muligheter. Det er ikke bare på klimafeltet, hvor alle nå
er enige om at skogen spiller en betydelig rolle, og hvor vi allerede
i dag binder opp halvparten av Norges utslipp, men den kan spille
en betydelig rolle i form av at vi bruker mer tre. Da binder vi
karbon i bygninger, det er en effektiv måte å binde det på. Vi har
bioøkonomien, hvor man nå sier at alt som lages av olje, kan man
lage av tre. Det åpner enorme muligheter. Vi har Borregaard som alle
nå drar fram som et lysende eksempel på hvor godt norsk industri
kan utforske de mulighetene som ligger i bioøkonomien. Jeg synes
det også er et tankekors, for hvis man hadde stilt det spørsmålet
for 20 år siden, hva man ville satse på av norsk treforedling, var
ikke svaret Borregaard. Da var det Borregaard som ble ansett for
å være de som satt igjen i noe gammelt, og Norske Skog som var det man
skulle satse på. Det er litt læring til oss politikere, det er faktisk
næringen selv som må finne fram til de produkter som skal bære næringen
framover. Der har man en kjempeutfordring. Vi har diskusjonen rundt
biodrivstoff, som ikke minst er en klimaløsning, men som også kan åpne
helt nye muligheter for norsk industri.
Så jeg er veldig godt fornøyd med
det som er fokus i meldingen, og det er at regjeringen har fokus
på å bygge konkurransekraft. Den har satset enormt på infrastruktur, det
hørte vi fra saksordføreren hvor viktig er. Det å få tømmeret fram
til industrien fikk vi høre i høringen at var 30 pst. av kostnadene.
Den kjeden er ikke bedre enn sitt svakeste ledd. Det at man får
skrevet opp veier slik at man nå effektivt kan begynne å bruke sekstitonns
vogntog i hele verdikjeden, er uhyre viktig for å utvikle denne
næringen. Det komiteen også ber om, et prøveprosjekt på 74 tonn
slik at vi ikke nok en gang havner langt etter våre nordiske naboer
og konkurrenter, mener jeg er viktig. Regjeringen har satset enormt
på FoU. Det er jo uhyre viktig i tilknytning til bioøkonomien, og
det at man har generelle virkemidler som også omfatter skogindustrien,
diskvalifiserer ikke at man satser enormt på sektoren.
Som jeg sa: I bunn og grunn lander
man på at det er næringen selv som må finne mulighetene, og som
må skape den nye industrien og investere i den. Vi har gjort noe
for Investinor, men vi kommer ikke unna at det er det private eierskap
som kommer til å måtte bære det meste. Der er også komiteen enig
om å se på skattene og å bruke skogavgift til investeringer. Men
det er en betydelig oppgave for næringen selv å skaffe fram den
kapitalen. Det klarer man ikke uten at man har et sterkt privat
eierskap i Norge. Så der også gjør regjeringen mye.
Vi kjenner alle til uenigheten rundt
eiendomsstruktur og hva som skal til for å øke utnyttelsen av den
norske skogressursen. Der tror jeg det ble sagt i høringen at vi
trenger litt mer industriell tenkning i norsk skognæring. Det tror jeg
ville blitt gjort ved å begynne å lempe på eiendomsreguleringene.
Der vet vi godt at det går noen skillelinjer.
Så det som i grunnen er den store
uenigheten, det kom litt fram i forrige innlegg også, gjelder i
hvilken grad man kan vedta seg til nye anlegg i norsk skogindustri.
Det tror ikke jeg er politikkens rolle. Det som er politikkens rolle, er
å legge rammebetingelsene til rette for at man kan få en god utvikling,
og så er det aktørene selv som må finne fram til hvor framtida ligger.
Der går det selvfølgelig en klar skillelinje i salen. Det er jo
alltid opposisjonens rolle å være enda mer pådriver, men man bør
kanskje se sin egen pådrift i lys av hva som skjedde i de åtte årene
før denne perioden – men når man foreslår at det skal opprettes
en møteplass mellom næring og myndigheter der man diskuterer utvikling
av næringen, tror jeg ikke det er løsningen. Regjeringen har gjort
masse for å legge rammebetingelsene til rette, og jeg håper at nok
av aktører der ute ser mulighetene til at vi nok en gang kan få
en offensiv skognæring i Norge, som gjerne for meg blir nettoimportør
av virke, for det betyr at vi virkelig har konkurransekraft.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Knut Storberget (A) [13:47:15 ] : Jeg skal fortsette litt der
representanten Gundersen slapp i sitt innlegg.
Det er helt riktig at det går en
skillelinje i Stortinget knyttet til hvor framoverlent man er med
å bruke politiske virkemidler, for – som det står i merknadene fra
Høyre og Fremskrittspartiet – skal man gjenreise et helt industrielt miljø
«etter mange år med svak konkurransekraft», er det «en stor utfordring».
Det er jeg enig i, men så sier man videre: Men det «løses ikke gjennom
politiske vedtak».
Det er noen ganger vi ser at man
kan lese merknader som en viss annen leser Bibelen, men er næringspassiviteten
så rotfestet i Høyre og Fremskrittspartiet at man ikke ser noen
muligheter for å bruke politiske vedtak for å utvikle industrien
knyttet til skogen?
Gunnar Gundersen (H) [13:48:11 ] : Nei, absolutt ikke – vi
fikk senest i dag en nyhet om at Enova nå kan gå inn og støtte pilotanlegg
innenfor en rekke industrisjangre.
Vi har et totalt forskjellig syn
på hva som er næringsaktivt. Jeg mener det å satse på infrastruktur
og det å satse på generell forskning og utvikling er en uhyre næringsaktiv politikk.
Jeg mener det å satse på det private eierskap er veldig næringsaktiv
politikk. Jeg kunne tenke meg å returnere det. Det at man politisk
sett skal plukke ut og satse på enkelte næringer, betyr jo at man
skal nedprioritere andre, for noen må betale den satsingen. Jeg
deler rett og slett ikke definisjonen til representanten Storberget
når det gjelder hva som er næringsaktivt. Jeg mener vi driver en
pådriverpolitikk. Vi skaper rom for at skognæringen skal kunne utvikle
seg, og det er aktørene selv som må gripe muligheten.
Line Henriette Hjemdal (KrF) [13:49:22 ] : Det er – som representanten
Gundersen sa – stor enighet i innstillingen, som vil bety mye for
skognæringen framover, en strategisk viktig næring. Vi skal bygge
konkurransekraft. Som representanten var inne på – og også jeg –
utgjør utgifter til infrastruktur ca. en tredjedel for en skogeier.
I innstillingen er det enighet om
at man skal se på helhetlige pakker. Vi har plukket ut bl.a. «Godspakke
Innlandet» som en konkret pakke, som hele komiteen er enig om, fordi
den er strategisk viktig for å øke nettopp konkurransekraften. Så
det er bare av nysgjerrighet jeg stiller dette spørsmålet til Gundersen:
Der vi andre nevner et beløp – i en annen merknad – på ca. 20 mrd. kr,
er ikke representanten Gundersens parti med. Er man enig om prinsippet,
men ikke beløpet?
Gunnar Gundersen (H) [13:50:26 ] : Det tror jeg er helt riktig.
Vi synes man ved å nevne beløp blander seg langt inn i det som en
annen komité behandler og skal prioritere. Det er rett og slett
grunnen til at vi holdt oss unna den merknaden. Det å begynne å
prioritere beløp til samferdsel i næringskomiteens innstilling,
tror jeg kanskje ikke blir veldig godt mottatt i samferdselskomiteen.
Men det betyr jo også at vi er enig
i den prioriteringen. «Godspakke Innlandet» er en uhyre interessant
mulighet – ikke bare for innlandet, den går jo helt opp til Nordland
– der man jobber sammen om en effektiv godstransport på jernbane
ut av landet og nedover til Europa. Det er veldig interessant.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [13:51:28 ] : Eg vil eigentleg
ta opp tråden der Storberget avslutta, for eg har også bite meg
merke i den litt forunderlege formuleringa i merknaden, at ein «etter
mange år med svak konkurransekraft» skal gjenreise «et helt industrielt
miljø». Det er «en stor utfordring, men løses ikke gjennom politiske
vedtak». Eg tenkte at det er interessant at det står i eit dokument,
det er jo eit stort politisk vedtak – som det openberre paradokset.
Så nemner Gundersen at vi må satse på infrastruktur, vi må satse
på generelle verkemiddel. Det er jo politiske vedtak, så dette er
veldig vanskeleg å forstå.
Så ser ein i andre samanhengar at
ein kuttar i trebaserte innovasjonsprogram, og ein går laus på Investinor,
ein tar ut ordninga som vil gripe direkte inn her. I andre land,
når ein står framfor kjempestore industrielle moglegheiter, satsar
dei offentlege myndigheitene – til og med dei mest høgrevridde regjeringane
i verda gjer det. Men her i Noreg driv ein på og har slike formuleringar
som at dette «løses ikke gjennom politiske vedtak». Korleis forklarer
Gundersen det?
Gunnar Gundersen (H) [13:52:36 ] : Jeg tror man leser merknaden
litt som Fanden leser Bibelen. Selvfølgelig er infrastruktur, satsing
på forskning og utvikling, satsing på det private eierskap gjennom
skatteletter og den type ting definitivt politiske vedtak – jeg
ønsker ikke engang å prøve å motarbeide eller å motbevise det.
Poenget er at vi satser bredt og
lar valg av hva man skal satse på, bli opp til næringen. Det mener
jeg er et ganske betydelig skille. Jeg bruker eksempelet Borregaard:
Man hadde aldri fått noen i Stortinget for 20 år siden til å si
at Borregaard ville være det som kom til å bli stjernen innenfor
treforedling. Jeg kjenner den situasjonen ganske godt.
Så til Investinor. Vi ville ikke
vingeklippe Investinor. Vi ville at de skulle investere sammen med
private. Det går igjen at man ønsket å bringe statlig kapital sammen
med kompetent privat kapital. Det tror jeg er veien å gå for å skape
optimisme innenfor denne sektoren.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Oskar J. Grimstad (FrP) [13:53:52 ] : Først og fremst vil eg
takke saksordføraren, Line Henriette Hjemdal, for godt arbeid.
Skogmeldinga vi i dag skal behandle,
vil ha stor betydning for framtida skognæringa skal møte. Eg er
glad for at ein samla komité, slik det kjem fram i merknadene, ser
på skogen som meir enn berre tre, og som ein plass der viktige verdiar
og arbeidsplassar blir skapte. Eit aktivt og lønsamt skogbruk og
ein konkurransedyktig skogindustri har stor betydning for busetjing,
sysselsetjing og næringsutvikling i store delar av landet.
Skog er ei viktig og tradisjonsrik
næring for Noreg. Omtrent 25 000 menneske jobbar i den skogbaserte
næringa, og ho gir ei rekkje eksportinntekter. Noreg er blant dei beste
i verda når det kjem til innovasjon og nytenking rundt bruksområde
for skogbasert råstoff, som i dag omfattar alt frå byggemateriale
til bioøkonomi og foredla råstoff.
Noregs skogverksemd og annan trevekst
utgjer eit areal på omtrent 43 pst. av det norske landarealet. Skogeigarar selde
i alt 10,2 millionar kubikkmeter tømmer til industriformål i 2015.
Dette er det høgste nivået sidan 1990. I tillegg blir det årleg
hogd 2–3 millionar kubikkmeter med ved. Volumet i norske skogar
har gått frå om lag 300 millionar kubikkmeter i 1925 til over 900
millionar i 2015. Dette speglar av det potensialet som ligg i norsk
skogbruk.
Skogindustrien opplever meir enn
ei tidobling av verdien av tømmerstokken når han blir foredla. Tre
er i tillegg eit viktig fornybart råstoff som i mange samanhengar
kan erstatte petroleumsbasert råstoff. For å styrkje denne næringa
vidare er det difor viktig at vi som politikarar gjer det vi kan
for å leggje til rette for at næringa har dei rammevilkåra som skal
til for å vekse vidare. Difor er eg glad for at denne regjeringa
med Høgre og Framstegspartiet legg opp til å styrkje infrastrukturen
i skogbruket. Eit velfungerande skogvegnett er heilt avgjerande
for å kunne drive lønsamt skogbruk. Difor er det positivt at eit
breitt fleirtal i komiteen er einig med regjeringa i å vidareutvikle
skogsbilvegnettet òg ved kyststrøk gjennom målretta bruk av tilskot
og skogfond utan at dette forstyrrar naturmangfaldet og friluftslivet.
Satsinga på tømmerkaier er òg eit
viktig element i så måte, i tillegg til at det legg til rette for
lønsam bruk av skogressursar langs kysten. Det er òg svært viktig
at ein utbetrar flaskehalsar som er til hinder for effektiv tømmertransport
i samarbeid med skog- og trenæringa. Dette er noko Framstegspartiet
har hatt ambisjonar om ei årrekkje, og no skal det gjennomførast.
Norsk skogpolitikk skal òg leggje
grunnlaget for ei berekraftig forvaltning av skogressursane som
tar omsyn til viktige miljøverdiar og alle artene som lever i skog
og utmark. Difor er det bra at meldinga legg opp til å vareta miljøverdiar
og biologisk mangfald. Auka bruk av biomasse frå skog på kort og
lang sikt er i så måte eit viktig tiltak for å nå dei klimamåla
vi har sett oss.
Skognæringa har i ei årrekkje slite
med lønsemda. Difor er det viktig at vi legg til rette for at menneske
skal kunne investere i denne næringa, og ikkje minst leve av det. Det
er difor positivt at fleirtalet i komiteen meiner at skogfondsmidlar
er av avgjerande betydning for norske skogeigarar. Dette er viktige
midlar, som kan brukast til bl.a. bygging og ombygging av skogsvegar,
skogbruksplanlegging og miljøtiltak. Dette er altså ein del av dei
viktige ordningane som sikrar kapital til langsiktige investeringar
i skogen. Difor er det avgjerande at vi vidarefører skogfondsordninga.
Eg stiller meg likevel spørjande til kvifor SV ikkje er med på dette
i merknadene, men er eigentleg ikkje overraska.
Ei satsing på forsking og innovasjon
er òg viktig med omsyn til investeringar i næringa. Regjeringa saman
med samarbeidspartane har styrkt satsinga på næringsretta forsking
og innovasjon med 2,3 mrd. kr sidan vi tok over i 2013. Slike satsingar
er viktige for gjennomføringa av gode og lønsame industriprosjekt
i treforedlingsindustrien. Dette arbeidet skal vi fortsetje med,
og det vil vere viktig for den framtidige rekrutteringa til næringa.
I sum vil det vi vedtar i dag, styrkje
skognæringa i dette landet med omsyn til infrastruktur, investeringar,
rekruttering og framtida.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Else-May Botten (A) [13:58:42 ] : Denne stortingsmeldingen
har gode beskrivelser av de potensielle utfordringene for næringen,
men kommer med få og lite konkrete tiltak.
Flertallet ber regjeringen utarbeide
en strategi for en helhetlig og styrket satsing på forskning og
utvikling i skog- og trenæringen. Fremskrittspartiet innser i merknadene
at det industrielle miljøet nå skal gjenreises, men at det ikke
skal løses gjennom politiske vedtak. Da er det interessant å høre
hvordan dette industrielle miljøet skal gjenreises ut fra egen håndtering.
Oskar J. Grimstad (FrP) [13:59:20 ] : Eg må seie at det undrar
meg når eg ser kva for lita tillit ein har til ei næring som på
mange måtar sjølv må finne vegen vidare.
Vi må leggje til rette dei rammevilkåra
som må på plass, gjennom det som eg m.a. nemnde i innlegget mitt. Det
gjeld vegar, det gjeld transport, og transport er, som tidlegare
nemnt, ein kostnad på 30 pst. Der er vi inne og gjer dei tiltaka
som må til for at kostnaden skal gå ned. Det er slik at ein kan
ikkje vedta framtida. Framtida må skapast, og ho må skapast av ei
næring som får rammevilkår rundt seg som gjer at ho har moglegheit
til å utvikle seg. Viss ein skal vente på at det offentlege skal
vedta og leggje til rette ordningar, skapar vi faktisk eit samfunn
som ingen av oss er tent med, for det vil gjere at tilfeldige framtidige politiske
fleirtal vil vere det som legg rammevilkåra. Det er ingen tent med.
Geir Pollestad (Sp) [14:00:29 ] : Eit av dei viktigaste rammevilkåra
for skogindustrien er at me greier å finna ein god balanse mellom
bruk og vern, og at me ikkje vert freista til å vedta symbolske
handlingar som legg for sterke føringar på politikken.
Eit eksempel på dette er då Framstegspartiet
gjekk inn for å verna 10 pst. av skogen i Noreg – ingen fokus på
verneverdiar, men eit mål om 10 pst. Senterpartiet har føreslått
at Stortinget skal be regjeringa om ikkje å leggja til grunn eit
vern av 10 pst. av skogen. Me hadde tenkt at det kanskje var eit
forslag som Framstegspartiet hadde sans for og kunne støtta.
Spørsmålet mitt er: Kvifor ønskjer
Framstegspartiet å verna 10 pst. av skogen?
Oskar J. Grimstad (FrP) [14:01:22 ] : Som nemnt i fleire innlegg
har skogen og skogressursane vakse betydeleg, og dei veks òg betydeleg
i område der det ikkje nokon gong vil bli lønsamt å ta dei ut. Det
utgjer kanskje meir enn 10 pst. av dei skogressursane som vi har.
Det er slett ikkje til skade for skognæringa at ein vedtar eit slikt
mål. Vi skal naturlegvis basere det på valfridom. Eg trur at vi
i framtida vil oppleve at betydeleg større delar enn 10 pst. vil
få vekse fritt og ikkje bli hogde, rett og slett fordi det ikkje
er lønsamt å ta ut skogen – det er verken industrielt eller på annan
måte lønsamt å ta ut desse ressursane.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [14:02:24 ] : Det som har kjenneteikna
den fantastiske teknologi- og kompetanseutbygginga med oljeklyngjene
på Sør-Vestlandet, har vore at det offentlege har investert kolossale
midlar i næringa. Tidlegare tiders store suksessar – vasskraftutviklinga
mv. – i Noreg har blitt kjenneteikna av at ein har gjort det på dugnad,
ein har gått saman, eit samarbeid mellom industriaktørar og det
offentlege.
Går ein til utlandet, f.eks. til
USA, ser ein at den store romsatsinga der aldri ville skjedd viss
næringa hadde gjort det aleine, eller IT-sektoren for den sakas
skuld. Der er det òg ei forståing for at viss ein verkeleg skal
få fart på eit nytt område, er det heilt avgjerande at det offentlege
er medspelar.
Da er spørsmålet til representanten
frå Framstegspartiet, som legg fram ein hald-fingrane-av-fatet-politikk:
Kan han finne eitt eksempel frå Noreg eller utlandet der ein har klart
å få til store suksessar utan at det offentlege har vore ein god
medspelar?
Oskar J. Grimstad (FrP) [14:03:29 ] : No har det blitt tatt
fram fleire eksempel i denne samanhengen knytt til det spørsmålet
som representanten stiller. Men viss det no skulle vere slik at
det var dei politiske vedtaka i Stortinget som løyste dei store
utfordringane: Vi er i dag inne i den største utfordringa vi har
hatt på mange, mange tiår, fordi prisane på petroleum er veldig
låge. Då er spørsmålet: Kva for vedtak forventar ein at skulle bli
gjorde i Stortinget, som skulle løyse denne krisa? Det er eit godt
eksempel på at ein er nøydd til å skape framtida. Ein er nøydd til å
realitetsorientere seg. Ein kan naturlegvis gjere tiltak, slik det
òg blei gjort av denne regjeringa med tiltakspakkar for å hjelpe
dei som blir ramma, men det løyser ingen problem for petroleumsnæringa
så lenge prisane er på det nivået dei er. Difor klarar ein ikkje
å løyse problemet gjennom politiske vedtak i Stortinget. Det er
eit godt eksempel.
Presidenten: Replikkordskiftet
er over.
Geir Pollestad (Sp) [14:04:36 ] (leiar i komiteen): La meg
starta med å takka saksordføraren for godt arbeid og eit godt innlegg
i dag, som det er lett å slutta seg til. La meg òg takka representanten
Gunnar Gundersen for ei god historieforteljing i sitt innlegg. Eg
vil takka statsråden for å ha lagt fram ei melding om korleis tilstanden
er i skogen og i skogindustrien, som næringa syntest det var kjekt
å lesa, utan at meldinga var hefta med tiltak og forslag som øydela
leserytmen.
Skogen er fantastisk. Skogen er
langt meir enn summen av trea. Skogen er dyreliv, biologisk mangfald,
han er viktig i klimasamanheng, legg grunnlag for friluftsliv og, ikkje
minst, det er ein ressurs til å skapa verdiar frå. Me har mykje
skog, men me har vore for dårlege til å nytta skogen industrielt
til å skapa arbeidsplassar.
Etter behandlinga i komiteen har
det vorte tydelegare føringar, og det har kome inn konkrete tiltak
som eg registrerer vert godt tekne imot i næringa. Det er bra.
Etter mitt syn er det fem område
som er viktige. For det fyrste: infrastruktur. Skogsbilvegar, men
òg det ordinære offentlege vegnettet, og tiltak for større køyretøy
må på plass.
Det andre er balansen mellom skog
og vern. Senterpartiet har vore kritisk til forslag om å verna 10
pst. Så høyrer me i dag at det ikkje er noko å bry seg om fordi
det vil ikkje ha nokon som helst innverknad på moglegheita til å
driva skogsdrift. Då kan ein spørja seg kvifor dette forslaget var så
viktig å få gjennom. Det anar meg at andre som var med på forslaget,
har ei noko anna tilnærming til det.
Det tredje tiltaket er å gjennomføra
tiltak i skogen som skogplanting, gjødsling osv. Der er òg innstillinga
veldig tydeleg.
Eit fjerde tiltak er å auka bruken
av tre og leggja til rette for at ein etterspør varer produserte
av tre i offentlege anbod. Det vil vera sentralt.
Eit siste punkt er tilgang til kapital.
Skal ein byggja opp ein industri, treng ein kapital. Me i Senterpartiet
meiner at staten òg må bidra her, både gjennom å leggja til rette
i form av fondsordningar og å stilla med pengar. Me har føreslått
eit eige fond for grønt karbon. Me ventar enno på Fornybar AS. Me
er litt spente på korleis det til slutt ser ut. Men det viktigaste
er at dette vert eit kraftfullt verkemiddel som kan stilla opp med
kapital, og som har ein lang tidshorisont og eit avkastingskrav
som gjer at ein tek den risikoen som det er nødvendig å ta for å
byggja opp ein ny industri.
Det har vore ein del snakk i saka
om eigedomsstruktur. Eg trur det er eit blindspor å meina at det
er eit misforhold mellom eigedomsstruktur og effektiv drift. Det
er mogleg å greia begge deler. Sjølvsagt er det positivt at det
skjer omsetning av eigedomar, men det er mogleg med eit spreitt,
privat eigarskap og samtidig sikra effektiv skogsdrift. Det handlar
om organisering. Slik sett er diskusjonen om konsesjonslov overdimensjonert,
meiner eg, for det er jo slik at viss skogen vert seld til ein verdi
som legg til rette for skogsdrift, står ikkje konsesjonslova i vegen.
Men konsesjonslova bidreg til å sikra norsk eigarskap til skogsressursen.
Det meiner eg, at når me skal ha ein samla skogspolitikk for Noreg,
må den norske eigarskapen til skogen stå veldig fast.
Senterpartiet har eit avslappa forhold
til det arronderingssalet som vart sett i gang frå Statskog då me
sat i regjering. Sjølvsagt vil me fylgja det tett, men i motsetning til
Arbeidarpartiet og SV har me ikkje funne grunn til å dra i naudbremsen
no. Me har tillit til at eigedomane vert omsette, og me registrerer
at det stort sett er lokale, private kjøparar. Det er positivt.
Eg vil ta opp forslag nr. 5, frå
Senterpartiet og SV, og forslag nr. 6, frå Senterpartiet. Eg vil
òg varsla at Senterpartiet støttar forslag nr. 8, frå SV.
Presidenten: Representanten
Geir Pollestad har tatt opp de forslagene han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Ingunn Foss (H) [14:09:55 ] : Under de åtte rød-grønne årene
gikk Norge fra å være nettoimportør til å bli nettoeksportør av
trevirke, og treindustri ble lagt ned. Den rød-grønne regjeringen
gjorde ikke nok for å styrke rammebetingelsene for denne industrien.
Nå mener de at dagens regjering er altfor passiv, selv om vi nesten
har doblet infrastruktursatsingen, har en historisk satsing på forskning
og utvikling og mye mer.
Hva er grunnen til at Senterpartiet
var så passiv i forrige periode?
Geir Pollestad (Sp) [14:10:29 ] : Eg meiner at mykje av svaret
på utviklinga i skogsindustrien i den perioden fekk me presentert
på ein god måte av representanten Gunnar Gundersen tidlegare. Men
eg er ueinig i at det var ein passiv politikk. Eg vil visa til at
me sette i gang arronderingssalet i Statskog. Me etablerte ei eiga
ordning for skogsindustrien innanfor Investinor. Me la fram ein
tiltakspakke for skogsindustrien, som vart godt motteken av næringa. Så
det skjedde ting. Me gjorde endringar på køyretøy. Me la til rette
for auka bruk av tømmer og større tømmertransport på det offentlege
vegnettet.
Det er klart at utviklinga går framover,
så me gjer jo meir og meir periode for periode. No er me inne i
ein omstillingsperiode for landet vårt. Då er det viktig å satsa tungt
på denne industrien. Og eg vil leggja til: Eg opplevde aldri under
dei såkalla åtte raud-grøne åra at Høgre ropte: No må me stoppa
oljeindustrien.
Oskar J. Grimstad (FrP) [14:11:46 ] : Senterpartiet tar til orde
for at vi må leggje til rette for større bruk av trevirke. Eg har
hatt moglegheit til å vere med og byggje nokre bygg sjølv, både
industribygg og vanlege bustader, og eg registrerer i dag at samanlikna
med tre er det billegare å bruke stål i rammeverk innvendig bl.a.
i desse bygga. Det betyr at ein rett og slett ikkje klarer å konkurrere.
Det blir rett og slett ikkje kostnadseffektivt nok å bruke tre.
Korleis tenkjer Senterpartiet at
vi skal kunne klare å få ein større bruk av trevirke anna enn gjennom
dei tiltaka som er skisserte frå departementet og i fleirtalsinnstillinga, som
er effektive transportordningar osv., som gjer at ein får ned kostnaden
på trevirke? Eller tenkjer Senterpartiet at ein her må subsidiere
også dette, slik at ein får ein større bruk av det?
Geir Pollestad (Sp) [14:12:49 ] : La meg starta med å seia at
når det gjeld bygging av hus og kva slags materialar som skal vera
i reisverk, har eg svak kompetanse på det og stolar på vurderingane
til spørjaren. Men eit av dei punkta som me konkret peikar på, er
at det offentlege som innkjøpar kan gå i front. Det vil seia at
ein ikkje berre skal etterspørja dei billegaste varene ved innkjøp,
men at ein også tenkjer på livsløpskostnad, og at dette er eit bidrag
til å skapa ein større marknad. Det trur eg òg vil kunna verka inn
på private som gjer kjøp. Men me har ingen planar om å forby bruk
av stål i bygging. Me peikar likevel på det særskilte ansvaret som
det offentlege har, og det er eg glad for at eit fleirtal i komiteen
gjer.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [14:13:54 ] : Ein liten kommentar
til det førre innlegget: Ein har jo ein politikk i dag som legg
opp til at ein skal kjøpe billeg stål frå Kina framfor miljøvenleg
stål frå Mo. Då får ein den situasjonen ein får.
I mi verd er den moderne skog- og
jordbrukar ein person som er opptatt av norsk natur, og av at skogen
skal bli tatt skikkeleg vare på. Det skal vere skikkeleg arbeid,
og ein likar ikkje den situasjonen ein er i no, der norsk natur blir
svekt dag for dag og døyr i ein enorm fart og i eit enormt tempo.
Alle som jobbar med dette – tenkjer eg – forstår at dette er alvorleg
på lang sikt, for dei neste generasjonane. Så tar Senterpartiet
ei ganske dramatisk vending og ser bort frå dei konvensjonane Noreg
har forplikta seg til, og dei vedtaka vi har gjort tidlegare om
vern av skog, og foreslår rett og slett at vi skal sjå bort frå
10 pst.-målet. Kan representanten forklare meg korleis dette heng saman?
Geir Pollestad (Sp) [14:14:57 ] : Senterpartiet har òg stor tillit
til dei som driv med skog- og jordbruk i Noreg. Nokre vil til og
med gå så langt som å omtala dei som kjerneveljarar. Me trur at
dei som lever tettast på naturen, har ei stor interesse av å ta
vare på naturen. Då er det eit stikkord her – «tillit» – det handlar
om tillit. Tillit er viktig.
Når det gjeld vern, stiller me oss
positive til frivillig vern. Og ja, me erkjenner at me skal ha vern,
men vern må ta utgangspunkt i det som er verneverdien, ikkje eit
prosenttal. Det er kva som er verneverdien, og kva som har ein så
høg verdi for fellesskapet at me ønskjer å bruka eit så sterkt inngrep
som det vern er, som vil vera avgjerande. La meg leggja til at me
var òg kritiske til å innføra dette 10 pst.-vernet og stemte – som
einaste parti på Stortinget – imot det. Så politikken er konsekvent.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Pål Farstad (V) [14:16:20 ] : Skog er en næring og naturressurs
som er viktig for Venstre. Skogen er viktig som næring, som rekreasjonssted,
og ikke minst er den et viktig element i arbeidet med å nå klimamål.
For Venstre er derfor skogen helt sentral i det grønne skiftet som
vi nå er inne i. Skogen har vært viktig for Norge tidligere, og
den vil bli viktig for Norge framover.
Jeg synes det er på sin plass å
gi ros til landbruks- og matministeren for å ha laget en melding
som beskriver skognæringen og næringens muligheter på en god måte. Jeg
synes også vi i næringskomiteen har fått til en konstruktiv prosess
som har gitt rom for ytterligere å styrke det meldingen har lagt
grunnlag for. Takk til saksordføreren for en god prosess i komiteen.
Det er noen forhold i meldingen
og i arbeidet med innstillingen som er av spesiell interesse for
Venstre. Spesielt vil jeg trekke fram skogens viktige rolle i klimaarbeidet. Dette
er godt behandlet i meldingen, og innstillingen fra komiteen understreker
dette arbeidet ytterligere. Skogens potensial for å lagre karbon
er viktig, og råvarene som skogen leverer, kan utnyttes enda bedre
når det gjelder både bygg og bioenergi, i tillegg til økt tilvekst
i skogen. Det slår ikke minst innstillingen fast.
Jeg er også fornøyd med at innstillingen
slår fast at Norge må ta en ledende rolle innen bioøkonomien som
vokser fram. Det rommet er det viktig at Norge tar. Det trebaserte innovasjonsprogrammet
som ligger under Innovasjon Norge, har med bl.a. Venstres bidrag
fått økt sine rammer. Det er viktig at denne typen utviklingsprogram
har gode rammevilkår i årene som kommer, slik at skognæringen kan
utnytte sitt fulle potensial. For å utnytte mulighetene for økt
tilvekst er det bl.a. viktig med godt plantemateriale. Det er bra
at det nå legges opp til å videreføre og styrke arbeid med planteforedling.
For å utnytte mulighetene når det
gjelder bruk av trevirke bl.a. i byggebransjen, er det viktig at
det f.eks. i statens innkjøpsregler legges til rette for større
bruk av tre i bygg. Jeg er glad for at komiteens flertall i innstillingen
understreker behovet for en målrettet bruk av slike virkemidler. Jeg
vil også framheve at komiteens flertall peker på at man i større
grad skal forske og se på mulighetene for å bruke biomasse fra skog
som fôr i oppdrettsnæringen. Her er det virkelig muligheter.
Når det gjelder skogvern, ser Venstre
at det fortsatt gjenstår en del arbeid før målet om 10 pst. vern
er nådd. Miljøtilstanden i norsk skog kan fortsatt bli bedre, og
det gjenstår mye miljøarbeid, men det er en viktig flertallsmerknad
om dette i innstillingen.
God samferdsel er en forutsetning
for effektiv skogsdrift. Jeg er glad for at vi i innstillingen fikk
påpekt betydningen av Godspakke Innlandet. Dette vil bl.a. gi en
jernbanesatsing som også vil få positiv betydning for mitt hjemfylke,
Møre og Romsdal, og det vil gi bedre kapasitet nordover, i tillegg
til den klart positive effekten det vil ha på Østlandet og i innlandet.
I tillegg til jernbanesatsingen
må nettverket av tømmerkaier styrkes. Bruk av båt til transport
er effektivt, og ikke minst vil store deler av Kyst-Norge nyte godt
av en slik satsing.
Jeg mener det er viktig at vi får
opp verdiskaping og industriell bruk av biomassen fra skog i Norge.
Derfor er det gledelig at komiteens flertall har støttet forslagene
om å styrke næringsrettet innovasjon, såkornfond og miljøteknologiordninger
under Innovasjon Norge, i tillegg til SkatteFUNN. Dette er ordninger
som er viktig for Venstre, og som vi vil fortsette å kjempe for
å gjøre enda bedre. At skogen skal være en viktig premissleverandør
også i framtiden, er slått fast med denne meldingen og ikke minst
i komiteens innstilling.
Venstre vil fortsette å passe på
at næringsutviklingen innen skognæringen skjer i godt samspill med
det øvrige samfunn og på en bærekraftig måte som bidrar inn i det grønne
skiftet.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Knut Storberget (A) [14:21:09 ] : Arbeiderpartiet har alltid
ivret for at infrastrukturtiltak er noe av det aller viktigste vi
kan gjøre av politiske virkemidler for å forsterke konkurranseevnen
til norsk skogbruk. Det har alltid vært en gåte for meg – og representanten
Farstad vet det veldig godt – hvorfor Venstre i budsjettsammenheng
er av dem som stritter mest imot når det gjelder å bevilge noe stimuli for
å få bygd ut skogsbilveinettet i Norge, så jeg har tenkt å bruke
de siste sekundene av denne replikken til nettopp å påpeke det veldig
positive som jeg leser i merknadene på side 20 i innstillinga:
«Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, er enig i regjeringens
mål om å videreutvikle skogsbilveinettet gjennom målrettet bruk
av tilskudd og skogfond».
Betyr det nå at Venstres budsjettlinje
om å kutte konsekvent i tilskudd til skogsbilveier er forlatt?
Pål Farstad (V) [14:22:11 ] : Jeg synes det er vidunderlig å
kunne bekrefte overfor representanten Storberget at vi er på vei
i en retning som representanten liker godt. Jeg synes at det vi
har vært med på i merknaden – som absolutt er en flertallsmerknad,
inklusiv Venstre – går i en god retning, og så skal jeg avslutte
med det.
Line Henriette Hjemdal (KrF) [14:22:51 ] : Representanten Farstad
sa i sitt innlegg at skogen er viktig for Venstre for å nå klimamål
og også for det grønne skiftet. Det er gjenkjennbart. Derfor var
det litt overraskende da jeg leste innstillingen, at Venstre er
fornøyd med regjeringens oppfølging av bioøkonomistrategien. Den
enigheten Farstads parti og undertegnedes parti har i budsjettet,
er jo at vi økte – men allikevel er Venstre fornøyd. Er det en inkurie
at Venstre er utenfor den merknaden?
Pål Farstad (V) [14:23:34 ] : Jeg synes jo at det er veldig positivt
at det blir lagt merke til en slik detalj, om du vil – det er kanskje
ikke en detalj. Men jeg synes faktisk at den bioøkonomistrategien
og det arbeidet som vi har gjort, bl.a. sammen med Kristelig Folkeparti,
er veldig positivt. Jeg skal nøye meg med å si akkurat det.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [14:24:20 ] : Det er mange som
har vore overraska over Venstre si linje i denne saka. Der Venstre
tidlegare har vore veldig tydelege på 10 pst.-målet om vern av skog,
begynner ein i denne innstillinga å gjere det uklart om det målet
faktisk står ved lag.
Og Venstre er inne i merknader der
ein påstår «at det biologiske mangfoldet i de norske skogene er
økende». Korleis klarer ein å få det til å henge på greip? Det er
rett og slett ein marginal nedgang i raudlista artar, men det inneber
jo at det framleis er ein kraftig nedgang i det biologiske mangfaldet.
Meiner verkeleg representanten frå Venstre at dei framleis kan stå
inne for den formuleringa som står i innstillinga, at «det biologiske
mangfoldet i de norske skogene er økende»?
Pål Farstad (V) [14:25:16 ] : Først til 10 pst.-formuleringene:
Jeg mener at det må være tindrende klart, det som står der i merknadsform,
og det håper jeg også landbruksministeren kan ha en kommentar til
senere i dag, hvordan han forstår den formuleringen. Den synes ikke
jeg er til å misforstå.
Til det andre spørsmålet legger
jeg til grunn de opplysningene som jeg har fått knyttet til dette,
og kan ikke si noe mer utover det til representanten Knag Fylkesnes.
Jeg må regne med at de opplysningene som blir brakt fram her nå, er
rette, og det forholder jeg meg til.
Presidenten: Replikkordskiftet
er over.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [14:26:23 ] : Skogen er ein heilt
sentral del av norsk natur, som vi alle er stolte av, som vi liker
å bruke, og som er viktig i økosystemet.
Norsk natur slit. Om lag halvparten
av dei trua og nær trua artane på den norske raudlista for artar
har leveområdet sitt i skogen. For 85 pst. av desse utgjer skogbruk
den største trusselen. Dei mange artane har både eigenverdi og ein
kjent eller ukjent verdi for industri, medisin eller økosystemfunksjonalitet.
Politikken må difor vere slik at næringsinteressene ikkje fører
til ei ytterlegare svekking av norsk natur. Det er innanfor det
arbeidsområdet vi har dei avgrensingane vi må setje oss, og som
vi også har sett oss gjennom ulike konvensjonar, lover og forlik
tidlegare, og fram til no har det vore ei tverrpolitisk einigheit
om å stanse tapet av naturmangfald.
I innstillinga frå næringskomiteen
er det veldig annleis. På kryss og tvers av parti ser vi at det
som tidlegare har vore einigheit, no plutseleg er heilt ope, f.eks.
korleis komiteen undergrev10 pst.-målet om vern av norsk skog, eller
når komiteen går langt i å antyde at uttak av biomasse skal aukast
til 15 millionar kubikkmeter, eit mål sjølv ikkje regjeringa meinte
var naturmessig forsvarleg å gå inn på.
La meg ta nokre eksempel der eg
meiner Stortinget i dag tar avgjerder som kan vere øydeleggjande
for norsk natur.
Klimakur 2020 meiner det er mogleg
å auke CO2-opptaket ved tiltak som tettare planting, planting på
nye areal, skogplanteforedling og auka bruk av gjødsling. Dette
er veldig omstridde tiltak. I etterkant har Direktoratet for naturforvaltning
gått gjennom anslag frå Klimakur, og dei antar at 20 pst. av tiltaka
i Klimakur kan «komme i betydelig konflikt med naturmangfold og
andre viktige miljøverdier».
Dei største konfliktane er relaterte
til dei tiltaka i Klimakur som handlar om nettopp skogbruket. Dessutan
understreker Klimakur at tiltaka ikkje representerer forslag til
konkrete tiltak, men berre synleggjer moglegheiter og handlingsrom
i eit vidare arbeid med ny klimamelding. Difor er det spesielt at
resten av komiteen tar tiltaka bokstaveleg, utan å ha tatt inn over
seg innvendingane. Eg trur ikkje forfattarane av Klimakur meinte
at det var slik materialet deira skulle brukast.
Vidare: Fleirtalet i komiteen, alle
med unntak av SV, bruker SKOG22 når dei viser til at vi kan auke
uttaket av tømmer med 35 pst. på ein berekraftig måte. Vi kan ikkje sjå
at det er godt dokumentert at vi kan auke hogsten så dramatisk på
ein berekraftig måte. SKOG22 var også ei ekspertgruppe sett ned
av regjering, og dette blei i stor grad næringa sitt eige dokument
og er ei svak kjelde. Andre kjelder viser tvert om at auka hogst
kan gi betydelege, negative konsekvensar for naturmangfald og klima.
Fleirtalet i komiteen jublar for
det dei omtaler som ei positiv utvikling for biomangfald i skogane.
Det gjeld bl.a. omgangen med raudlisteartane, som kanskje er det
mest spesielle. For det første er det ikkje reell nedgang i talet
på trua artar, slik komiteen påstår at det er – det er marginalt færre
raudlisteartar på 2015-lista samanlikna med 2010-lista. Men for
det andre: Berre det faktumet at det er vanvitug mange artar i skog
som er i ferd med å bli borte for alltid, og at det er ein marginal
nedgang i dette store talet, gjer at det store biletet er at norsk
natur blir øydelagd dag for dag. Ein marginal nedgang i talet på
raudlisteartar betyr jo berre at trenden er mindre negativ, ikkje
positiv.
Så til 10 pst.-målet. Fleirtalet
påstår i ein merknad:
«Stortinget har i Meld. St. 14 (2015–2016)
slått fast at skogbrukets egne avsetninger i form av MiS-figurer
og uproduktive, ikke-drivverdige arealer skal inkluderes i andelen
som rapporteres som vernet i fremtiden.»
Dette er etter mi meining ei feiltolking
av det som står i stortingsmeldinga. MiS-figurar skal kunne telje
med når ein rapporterer til Biomangfaldkonvensjonen, men ikkje når
ein skal nå målet om 10 pst. vern i Noreg. Den vesle finta er ganske
så stor.
Eg er ein varm tilhengar av industriell
utnytting av skog, men det må skje på ein berekraftig måte. Det
er rammene vi må setje for oss. Eit optimalt skogbruk sørgjer for at
uttaket bidrar til å styrkje biomangfaldet, maksimerer CO2-uttaket
og legg til rette for at det uttaket vi gjer i norsk skog, reduserer
behovet for fossile innsatsfaktorar. Berre tenk – viss vi tenkjer
utover det – på dei moglegheitene som ligg i ein større bioøkonomi.
Svein Roald Hansen hadde
her overtatt presidentplassen.
Presidenten: Ønsker
representanten å ta opp SVs forslag i innstillingen?
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [14:31:28 ] : Det ønskjer representanten
å gjere.
Presidenten: Da
har representanten Torgeir Knag Fylkesnes tatt opp de forslagene
han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Odd Omland (A) [14:31:44 ] : I innstillingen framgår det at
SV er for å skape arbeidsplasser basert på skogen, men støtten til
flere av virkemidlene som skal bygge opp under dette, er jeg mer
usikker på. For eksempel er ikke SV med på en merknad om tiltak
for tettere planting på nye arealer og skogplanteforedling, som
også representanten utdypet i sitt innlegg. De vil også avvikle
ordningen med tilskudd til gjødsling. Også skogfondsordningen, som
har hatt stor betydning for å kunne investere i tiltak i skogen,
ser det ut som om SV er negativ til, når jeg leser i innstillingen.
Ser ikke SV behovet for en mer aktiv næringspolitikk og målrettede
virkemidler også inn mot skognæringen?
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [14:32:37 ] : Det er akkurat det
vi har. Om representanten ser på våre alternative budsjett, har
vi nettopp målretta mange tiltak inn mot skognæringa. Vi har bl.a.
ei satsing på trebasert innovasjonsprogram på 55 mill. kr, vi har
eit større program på 150 mill. kr for å fremje utviklinga innan
bioøkonomi, og vi ønskjer å auke satsinga på miljøteknologi til
rundt 1 mrd kr. Alle desse er område vi veit vil ha stor betyding for
skognæringa. Men så er det andre område der vi meiner at det ikkje
er klokt å satse, f.eks. innan skogkultur. Det å bruke frø, og den
typen ting, er vi skeptiske til fordi det kan ha negative konsekvensar
for biomangfaldet. Det er òg tankar vi må ha i hovudet. Representanten
kunne også ha nemnt skogsbilvegar. Vi meiner at 100 000 km med skogsbilveg,
som er 2,4 gonger rundt jorda, og som er det vi har i norske skogar,
er tilstrekkeleg. Når det gjeld skogfondsordninga, vil ikkje vi
gå inn i den merknaden, for vi meiner at det er på tide å sjå på
ho og gå ordentleg og kritisk gjennom ho. Det er ei veldig gunstig
ordning, og ho bør kanskje rettast inn og spissast meir.
Laila Davidsen (H) [14:33:52 ] : Jeg skal for så vidt inn på
litt av det samme som forrige replikant. Gjødsling av skog er et
anerkjent virkemiddel for å øke veksten til trærne. Det gir gevinst
for skognæringen, ved at skogen raskere blir hogstmoden, og det
gir også gevinst for klimaet, siden økt vekst øker skogens CO2-opptak.
Men dette går SV imot når de foreslår å avvikle ordningen med tilskudd til
gjødsling av skog. Samtidig hevder SV å være opptatt av å utnytte
skogens evne til opptak av CO2.
Spørsmålet mitt er: Hvorfor kan
ikke SV støtte tiltak som er bra, både for klima og for næringsvirksomhet?
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [14:34:40 ] : Det er gamal skog
som kanskje gir oss dei aller største klimaeffektane. Det er difor
vi er så opptatt av å understreke behovet for den 10-prosenten,
for det er nettopp gamal skog vi ønskjer å få både meir av og å
hindre at det blir hogst av. Der er ein av dei aller største gevinstane.
Når det gjeld å bruke skogkultur
for å auke kapasiteten i skog, er det ei rekkje veldokumenterte
problem med det, bl.a. for biomangfaldet, t.d. at ein kan få surare
elvar og øydeleggje vatnet i skogane. Men den andre premissen som
ein byggjer på i komiteen, er at ein tar for god fisk at dette vil
gi stor samfunns- og klimamessig gevinst. Det er ikkje sikkert.
Her stridest dei lærde. Så her må ein gå varsamt fram og ikkje berre
kaste seg på noko som enkelte sterke lobbyistar har kome med på
høyringa.
Line Henriette Hjemdal (KrF) [14:35:43 ] : SV har en egen merknad
i innstillingen som sier:
«Komiteens medlem fra Sosialistisk
Venstreparti mener det er rom for et økt uttak i skogen, men at dette
må skje på en måte som ikke skader naturmangfoldet.»
Det er ikke noen i komiteen, slik
jeg klarer å lese det, som er imot at man skal ta vare på naturmangfoldet
– altså økt uttak.
Så er også SV med på en merknad
som viser til at skogsbilveinettet er avgjørende for å kunne drive
lønnsomt skogbruk:
«Et godt skogsveinett sikrer tilgang
til ressursene og mer effektiv utnyttelse av disse.»
SV er også med på merknader der
komiteen viser til at
«det de siste årene har vært en
stor satsing på å ruste opp og bygge ut veier, jernbane og kaier.
Komiteen mener det er viktig at denne satsingen videreføres».
Da blir jeg litt i stuss når jeg
nå hører svaret fra representanten til Omland, at man ikke trenger
mer skogsbilveier. Er det det skriftlige eller det muntlige jeg
hører, som er SVs politikk her?
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [14:36:50 ] : Det er begge delar.
Vi i SV legg ikkje opp til – og det vil ein sjå av våre statsbudsjett
– ei veldig finansiering av skogsbilvegar. Vi meiner at det er to
negative konsekvensar av det. For det første gjer dette veldig mange
av dei produktive skogområda som vi ønskjer å ha verna, tilgjengelege,
og for det andre har vi allereie eit ganske omfattande skogsbilvegnett
i Noreg i dag, på over 100 000 km. Vi trur at dei store utfordringane
innan infrastruktur handlar om to ting: Det eine er å få knytt dei
store skogområda til jernbanenettet, slik at ein også blir kopla
til sjø. Der er det fleire positive effektar, bl.a. å få til det
store bioøkonomiperspektivet, der ein får kopla innsatsfaktorar
som ligg i skogen, til næringar langs sjøen. Så for oss heng dette
nøye saman. Ein må forstå samanhengane våre i statsbudsjettet og
i innstillinga, men òg det eg seier her.
Presidenten: Replikkordskiftet
er over.
Rasmus Hansson (MDG) [14:38:09 ] : Miljøpartiet De Grønne støtter
helhjertet opp om en utvikling der norsk skognæring blir en mye
viktigere del av en framtid i norsk bioøkonomi enn den er av norsk
næringsliv i dag, som skaper nye produkter, nye jobber og nye næringer
basert på norsk skog. Vi ser allerede en del hyggelige eksempler på
en ny vår i skognæringen, med Norske Skog, Statkraft og også Bergene
Holms satsing på norsk biodrivstoff. Vi kjenner allerede Borregaards
velkjente produktspekter fra det som før var bare en tømmerstokk.
Potensialet er åpenbart mye større, og det skal vi uten tvil legge
til rette for å utvikle.
Dette er en nødvendig framtid både
for å erstatte tapte oljearbeidsplasser og for å bruke kompetanse
som kommer ut av bl.a. oljen, samtidig som de økonomiske vilkårene for
en litt mindre betalingsdyktig næring som skognæringen blir bedre
med en nedkjøling av oljeøkonomien. Derfor ønsker Miljøpartiet De
Grønne velkommen en offensiv skogmelding som satser på å understøtte
denne utviklingen.
Vi har hatt en debatt her bl.a.
om hvorvidt politiske vedtak er det som kan styre og drive fram
en ny næring, og vi er i og for seg grunnleggende sett enig i at
vi ikke kan vedta nye teknologier og nye enkeltnæringer her i stortingssalen.
Men samtidig er det helt åpenbart at det er avgjørende nødvendig
å legge politiske rammer som sikrer den utviklingen som vi ønsker,
og som setter de målene som vi ønsker at næringen skal oppfylle
og strekke seg etter. Dette ser vi jo i mange andre næringer er
en helt avgjørende måte å drive næringsutvikling på, og det er åpenbart
for oss at det også må skje innenfor skognæringen. Dette er ikke
det samme som detaljstyring av næringen.
Et av de rammevilkårene som er helt
avgjørende for utvikling av en ny norsk og mangespektret skognæring,
er at det leverer på de målene som enhver næring må ha i en grønn
og bærekraftig framtid, og det er ikke de samme målene som vi har
i dag. De er mer krevende, de henger høyere, de stiller høyere miljø-
og naturkrav. Dette er også helt avgjørende for en næring som kan
framstå i et internasjonalt marked som en næring som skaper tillit
i markedet, og som selger produktene sine på basis av kvalitet og
tillit. Derfor er vi bekymret for den tendensen i meldingen og særlig
i innstillingen, som bidrar til å nøre opp under en forventet –
eller en oppkonstruert, vil jeg si – konflikt mellom næringsutvikling
og naturvern. Vi tror for det første selvfølgelig at det er en veldig
problematisk retning for de forpliktelsene vi har for å ivareta
norsk natur, men vi tror også det er en svært problematisk retning
for næringen selv. For det å tro at man skal utvikle en norsk næring
inn i det grønne skiftet på basis av å frita det fra natur- og miljøkrav,
det er – med respekt å melde – dumt. Det tjener ikke næringen, og
det tjener ikke generell norsk økonomisk utvikling.
Det er et problem at skognæringen
i veldig liten grad forholder seg til de naturmulighetene og de
naturutfordringene som ligger i framtida. Et eksempel på en veldig
viktig utfordring for norsk skog som denne meldingen og innstillingen
overhodet ikke tar opp i seg, er planene om fergefri E39 som, slik
fylkesmann Lars Sponheim formulerer det: kan ødelegge svært mange
kystregnskoger i denne delen av norskekysten og vil bli det største
inngrepet mot et av de viktigste skogmiljøene i Norge som vi noensinne
har hatt i moderne tid. Det finnes flere slike eksempler. At det settes
spørsmålstegn ved målet om 10 pst. kvalitetsvern av den produktive
skogen, er et annet eksempel. Det tredje eksemplet er når til og
med Venstre går inn for videre utbygging av skogsbilveier som per
definisjon vil være utbygging av veier der det ikke har vært veier
før, og der det naturlige mangfoldet står sterkest. Dette er dårlig
tenking for norsk naturmangfold.
Jeg tar opp forslagene fra Miljøpartiet
De Grønne.
Presidenten: Representanten
Rasmus Hansson har tatt opp de forslagene han refererte til.
Statsråd Jon Georg Dale [14:43:42 ] : La meg starte med å takke
komiteen for å ha levert ei innstilling til den første skogmeldinga
som har kome til Stortinget på 18 år. Det er eit viktig poeng i
seg sjølv at vi har laga ei skogmelding som no samlar brei støtte
på Stortinget for viktige prioriteringar for å sørgje for at vi
greier å ha ein lønsam skogindustri, ei lønsam avverking, i Noreg
også dei komande åra. Det er positive utviklingstrekk når avverkinga
frå norske skogar går opp trass i at prisen har gått ned. Det viser
vilje og evne hos norske skogeigarar til å avverke, til å bruke
dei skogressursane som ligg der, anten det er for eksport eller
for å leite etter nye marknader heime. Då er det morosamt faktisk
å kunne ta inn over seg at denne regjeringa, i lag med våre to støtteparti,
på mange måtar har gjeninnført skogpolitikken i denne perioden. Det
er utgangspunktet for denne meldinga. Ho kjem seint i en stortingsperiode,
men vi har ikkje lege på latsida medan vi laga ho. Tvert imot har
vi systematisk jobba for å bidra til å styrkje konkurransekrafta
til norske skogeigarar, og det har vi gjort på mange måtar.
Men først nokre ord om meldinga.
Det denne meldinga er veldig tydeleg på, er at det krevst ei arbeidsdeling
og ei ansvarsdeling mellom det som er staten sitt ansvar, og det som
er næringa sitt eige ansvar i skogsektoren. Det er eit utruleg potensial
for å utnytte skogressursane som norske skogeigarar rår over, i
endå større grad enn i dag. Måten staten må leggje til rette for
det på, er å ha ein konkurransedyktig politikk for alt næringsliv
som bidreg til at det er kapital som finn dei lønsame prosjekta
også i skognæringa, får realisert dei og får reist ny industri.
Samtidig er det avgjerande at vi held fram med å løyse utfordringane
innanfor infrastruktur: Til sjuande og sist er det skogeigaren, den
som eig skogen, som må avgjere kva vurderingar ein gjer. Det seier
denne meldinga tydeleg at vi må ha ei arbeidsdeling på. Bioøkonomistrategien
som regjeringa har lagt fram, seier det same.
Noko av det viktigaste vi faktisk
gjer, og som vi allereie har gjort i denne perioden, er at vi har
hatt ei betydeleg satsing på infrastruktur, og ikkje berre på veg
og bane. Når vi frå denne regjeringa si side har redusert vedlikehaldsetterslepet
i samarbeid med Kristeleg Folkeparti og Venstre både på veg og på
jernbane, betyr det noko for dei som har høge transportkostnader
og dårlege føresetnader for å få logistikken til å gå opp. Då vi
skreiv opp 1 000 veglister, er det noko tidlegare regjeringar kunne
ha prioritert for å styrkje konkurransegrunnlaget, for å få ned
kostnadene. Men dei har valt ikkje å gjere det. Når vi no føreslår
ei ny flaskehalsordning, som får støtte av fleirtalet her, og når
vi skreiv opp fleire vegar til å tole 60 tonn og auka lengda på tømmervogntoga
til 24 meter, betyr det noko for kostnadene skogeigarane pådreg
seg på veg til marknaden. Difor byggjer denne regjeringa vidare
på mykje godt levert arbeid i denne skogmeldinga, bl.a. ei dobling
av satsinga på tømmerkaier, ein nesten like stor auke på skogsbilvegar
og nye innblandingskrav for biodrivstoff, som dei fire samarbeidspartia
har stått bak.
Det er artig når ein har følgt denne
debatten gjennom snart halvannan time, å bruke lite grann tid på
tampen til å reflektere rundt nokre av poenga frå debatten, bl.a.
at Arbeidarpartiet no skal stoppe arronderingssal i Statskog før vi
har selt ut like mykje skog som Arbeidarpartiet medan dei sat i
regjering, meinte at det var fornuftig å selje på arronderingssal.
Det er i alle fall greitt å meine dei same tinga når ein er i posisjon,
som når ein er i opposisjon, viss ein skal ha truverdigheit også
i skogpolitikken.
Det andre som er verdt å merke seg,
er at Senterpartiet og Arbeidarpartiet potensielt skal fortsetje
å skaffe fleirtal saman med SV for skogpolitikken. Etter å ha følgt
med på SV i dagens debatt trur eg det er viktig å ønskje dei lykke til,
for dei har vist ei fullstendig avsporing av alle logiske resonnement.
Når dei seier at vi må styrkje moglegheita til å bruke tre, må ein
også sørgje for infrastruktur inn i skogen for å hente han ut. Det
er berre i Stortinget det går an å ha ein slik debatt. For dei fleste
skogeigarar framstår det som relativt fjernt frå verkelegheita.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Knut Storberget (A) [14:48:57 ] : Jeg får nesten lyst til overfor
statsråden å si takk for i natt. Det høres mer spennende ut enn
det var. Vi var på en veldig langvarig landbruksdebatt på Jæren,
som viser iveren etter å utnytte de ressursene vi diskuterer. Jeg
har registrert at regjeringspartiene i særlig grad ønsker å få fram
at det er hensiktsmessig for å få til bedre videreforedling, mer
industriell utvikling, at vi får større og kraftigere aktører også
på eiersida i skogbruket. Jeg har lyst til å spørre: Hva er logikken
i det? Hvor ligger tanken og begrunnelsen for at det er sånn? Det
er det ene. Det andre er: Hvis det er sånn, ville det ikke være
naturlig å tenke seg at man i større grad utviklet og utvidet Statskogs
arbeidsportefølje, som en stor skogeier?
Statsråd Jon Georg Dale [14:49:52 ] : Ein av dei tinga som
kanskje skil meg frå representanten Storberget, er den genuine trua
på privat eigedomsrett. Mesteparten av norsk skog er eigd av private
skogeigarar, heldigvis, for lokal forvaltning, eiga forvaltning
av naturressursane, er det som i sum har utvikla norsk velferd.
Anten det har vore i skogbruket, i jordbruket, i fiskeria, i akvakultur
eller i kraftbransjen, handlar det om at lokalt eigarskap faktisk
har betydning for om ein får utnytta ressursane. Det er openbert
rett å sørgje for grunnlag som styrkjer den private eigarskapen.
På den andre sida trur eg det er sånn – vi ser for så vidt også
tal på det – at for skogeigarar der skogen faktisk betyr ein del
for den samla verdiskapinga, bidreg det til større avverking. Då
er clouet at eigarstrukturen i mange område er for fragmentert.
Det hadde vore meir lønsam avverking viss han hadde vore meir konsentrert.
Knut Storberget (A) [14:50:59 ] : Jeg stilte jo egentlig spørsmål
om sammenhengen mellom størrelse på eiersiden og mulighetene for
å foredle, men jeg skal la det ligge. Hvis man virkelig ønsker å
ta grep knyttet til eierstruktur – for jeg ser, også arronderingsmessig,
at det er uheldige forhold ute hos både små og store skogeiere – ville
det ikke da være et mer effektivt hjelpemiddel, heller enn stadig
å ha denne debatten om konsesjonslovgivning og eierskapslovgivning,
å sette i verk et reelt og ganske forpliktende nasjonalt jordskifte
knyttet til skogeiendommene? Har regjeringa vært inne på den tanken?
Statsråd Jon Georg Dale [14:51:41 ] : Eg skulle gjerne hatt
avslutta diskusjonen om konsesjonslov og priskontroll, men eg vil
gjerne gjere det på eit vis som gjer at det er fleirtal for dei
forslaga som regjeringa tidlegare fremja, og som no har vore på
høyring. For det ville faktisk ha gjeve større fleksibilitet for
skogeigarar, det ville ha gjeve større moglegheit for å få ein eigedomsstruktur
som både i jordbruket og i skogbruket er meir i tråd med korleis
han faktisk vert drifta. Eg håpar at vi skal få avslutta den debatten
med størst mogleg siger for dei av oss som faktisk ønskjer å modernisere
lovverket, slik at lovverket og eigedomsstrukturen heng meir saman
med den faktiske utnyttinga vi har av naturressursane våre. Eg er
ikkje framand for å vurdere andre grep som bidreg til å gje moglegheiter for
ein fornuftig eigedomsstruktur også i skogbruket, men eg meiner
at ein av dei aller viktigaste tinga vi kan gjere no, er å få igjennom
det forslaget som har vore på høyring.
Line Henriette Hjemdal (KrF) [14:52:50 ] : Statsråden sa at
han – eller regjeringen, departementet – har jobbet systematisk
med denne meldingen, og at noe av hovedhensikten er å øke konkurransekraften.
I meldingen står det at man fra regjeringens side vil legge opp
et flaskehalsprogram i Nasjonal transportplan. I innstillingen sies det
at det er vi enig i, men vi vil ha det tidlig i perioden, nettopp
med den hensikt å øke konkurransekraften. Men jeg kjenner statsråden
som en handlekraftig mann, som vil noe, som er like utålmodig som
undertegnede, og vi vet at det er særlig på fylkesveier og kommunale
veier at flaskehalsen er størst. Så er det slik at regjeringen har noen
møter med KS der man kan ta opp saker. Vil statsråden bruke den
muligheten, konsultasjonen med KS, til å ta opp de flaskehalsene
som finnes på kommunale og fylkeskommunale veier?
Statsråd Jon Georg Dale [14:53:50 ] : Svaret på det er ja. Utover
det trur eg det er på tide å leggje til at det som er ei av hovudutfordringane
på den samla infrastrukturbruken, er å sørgje for ei tettare kopling
mellom dei plassane der vi allereie brukar pengar. Når vi brukar
pengar på å utbetre flaskehalsar eller standarden på riksvegnettet,
og vi brukar pengar på skogsbilvegar eller tømmerkaier, så hamnar
vi altfor ofte i ein situasjon der det vert ståande igjen stubbar
på det fylkeskommunale eller det kommunale vegnettet. Det eg trur
vi bør sjå på, er ei ordning som bidreg til at når ein først utløyser
investeringar frå statens hand, så bidreg det til å leggje press
på også andre aktørar – f.eks. gjennom at vi seier at viss ein får
pengar til å investere i skogsbilvegane i eit område, må ein samtidig
ha forpliktingar frå kommunen til å løyse flaskehalsane på veg inn
på riksvegnettet, slik at vi får dette tømmeret effektivt ut.
Line Henriette Hjemdal (KrF) [14:54:55 ] : Statsråden har nå
sittet litt over et år i statsrådsstolen, og han svarte jo «ja»
på mitt spørsmål, og la i tillegg til at hvis man får penger, må
man også tenke helhetlig på det området. Men da er spørsmålet: Har
statsråden allerede brukt det året han har sittet i statsrådsstolen,
til å ta opp flaskehalsprogrammet – dette var kjent politikk og
utfordringer fra statsrådens side da han leverte meldingen – eller
er det bare et «ja» på undertegnedes spørsmål?
Statsråd Jon Georg Dale [14:55:28 ] : Eg har dessverre sete
veldig lite i statsrådsstolen det siste året – eller kanskje heldigvis,
for mange? Eg har prøvd å vere ute og sett på dei utfordringane
som folk opplever i det daglege i norsk jordbruk og i norsk skogbruk.
Men dette er eit av dei temaa eg ikkje har teke opp – så det er
eit direkte svar på spørsmålet frå Kristeleg Folkeparti – bl.a.
fordi eg har brukt tid på å ta opp f.eks. jordvernspørsmålet med
KS tidlegare. Og det er slik at også når ein er statsråd, må ein evne
å prioritere, men dette er eit imøtekomande svar på ønsket frå Kristeleg
Folkeparti.
Geir Pollestad (Sp) [14:56:11 ] : Når statsråden skal prioritera,
vil eg oppmoda han til fyrst å prioritera dei konfliktane som er
i den regjeringa han er ein del av, og ikkje dei konfliktane som
eventuelt måtte oppstå når det skal forhandlast om ny regjering
etter valet. Det kan vi greia sjølve.
Målet om 10 pst. vern har vore eit
tema tidlegare i dag. Representanten Oskar J. Grimstad avviste at
det på nokon som helst måte ville by på utfordringar for skogbruket.
Då er mitt spørsmål: Legg regjeringa òg til grunn at målet om 10
pst. vern vert praktisert på ein måte som ikkje vil påverka avverking
av skog der det er moglegheiter til å driva effektiv og god skogsdrift?
Statsråd Jon Georg Dale [14:57:00 ] : Eg kan ikkje avkrefte
at det vil kunne påverke moglegheitene for å bruke produktiv skog,
for når det skal vere frivillig vern, kan den enkelte skogeigar
velje å verne produktiv skog fordi han faktisk vel det. Så det vil
du aldri få nokon garanti frå meg på med dei føringane Stortinget
har lagt. Stortinget er veldig tydeleg i denne innstillinga på at
10 pst.-målet ligg fast, på at det er frivillig vern, og på at det
gjeld både produktiv og uproduktiv skog. Dette er føringar som regjeringa
kan halde seg til, og som vi vil følgje opp også i dei komande åra.
Pål Farstad (V) [14:57:42 ] : Det er 10 pst.-målet som er grunnlaget
mitt for spørsmålet. Det har vært litt disputt om forståelsen av
punkt 2.7 i innstillingen. Dette er et særs viktig punkt for Venstre
og for meg. Den usikkerhet som Knag Fylkesnes prøver å skape her
nå, vil jeg prøve å få en avklaring av hos landbruksministeren.
Er det Venstres – og min – forståelse av dette punktet som statsråden vil
ta med seg i den videre behandling, eller er det Knag Fylkesnes’
forståelse?
Statsråd Jon Georg Dale [14:58:24 ] : Utan å vere urettferdig
mot representanten Knag Fylkesnes – det er ikkje han som har replikken
– trur eg vi i denne saka og ved denne behandlinga i minst mogleg
grad skal leggje vekt på det som er SVs forslag. Det ville vore
ein katastrofe for skognæringa. Det ville faktisk bidrege til mindre
avverking, det ville ikkje bidrege til å forbetre klimarekneskapen
for norske skogar. Det vil vi klare å få til. Eg deler difor representanten
Farstads faktiske forståing av kva Stortinget no vedtek i samband
med denne innstillinga.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Odd Omland (A) [14:59:10 ] : Dette er en veldig stor og viktig
sak, og det er derfor veldig bra at en samlet komité slår fast at
skog- og trenæringen er en strategisk viktig næring for Norge, som
må videreutvikles gjennom et langsiktig samspill mellom næringens
aktører, forskningsinstitusjoner, myndigheter og andre sterke næringer
i Norge. Jeg er også glad for at skognæringen selv er så tydelig
på at de ønsker å ta en nøkkelrolle i det grønne skiftet.
Meldingen tyder imidlertid på at
Solberg-regjeringen ikke har tatt dette nok inn over seg, og vi
ser at det samme gjentar seg i denne meldingen som i andre meldinger
fra regjeringen: De gir gode beskrivelser av både potensial og utfordringer,
men er passive når det gjelder politikk, og lite konkrete på nye
tiltak.
Heldigvis er vi her i Stortinget
langt tydeligere på det store potensialet for verdiskaping som ligger
i skog- og trenæringen. Flertallet i komiteen understreker også
behovet for å være konkret når det gjelder tiltak, og kommer med
en rekke forslag til videre oppfølging, noe saksordføreren redegjorde
godt for i sitt innlegg.
Det er verdt å merke seg at alle
partier i næringskomiteen – unntatt Høyre og Fremskrittspartiet
– ser det som viktig å legge til rette for industriutvikling og
videreforedling av tømmerstokken framfor å sende ubearbeidet råstoff ut
av landet. Vi etterlyser også en mer aktiv næringspolitikk overfor
skognæringen gjennom en mer målrettet satsing – bl.a. må næringen
ses i sammenheng med virkemiddelapparatet.
Det offentlige må også legge til
rette for infrastruktur og nye markeder for tre og en større, målrettet
satsing på bioøkonomi i virkemiddelapparatet.
Flertallet i komiteen ber også regjeringen
om å utarbeide strategier for forskning, utvikling og innovasjon
i skog- og trenæringen og en strategi som kan stimulere til etterspørsel
etter grønne, trebaserte produkter. Samtidig ber vi regjeringen
sørge for en mer målrettet bruk av statens innkjøp, slik at tre
som byggemateriale i større grad blir brukt. På grunn av det store
omfanget av offentlige anskaffelser er offentlig sektor en viktig
kunde for norsk næringsliv og en viktig stimulator for markedet.
En samlet komité er også enig om
at det er nødvendig med tilgang på kapital for å vitalisere norsk
skogindustri framover, og har pekt på ulike muligheter. Og det er
bra at regjeringen endelig har justert mandatet til Investinor,
men avkastningskravet er en utfordring her.
Skogen står sentralt i satsingen
på bioøkonomi, som mange snakker om, og fra Arbeiderpartiets side
følger vi opp ord med handling og vil ha en målrettet satsing på både
grønn sektor og blå sektor, noe som vi har konkretisert i våre alternative
budsjetter for både 2016 og 2017. Det er bra at et flertall i komiteen
er enig om dette, men jeg registrerer også at Høyre og Fremskrittspartiet
heller ikke er med i merknaden der det heter:
«(…) bioøkonomien generelt og treforedlingsindustrien
spesielt er en viktig del av svarene på hva som skal bli framtidens
store næringer i Norge. Men dette skjer ikke av seg selv, det krever
en aktiv næringspolitikk fra statens side.»
Ja, vi ser at det knapt er skapt
nye arbeidsplasser i denne regjeringsperioden. En av årsakene er
nettopp det at de har forlatt den aktive næringspolitikken.
Videre er Arbeiderpartiet opptatt
av å sikre et nasjonalt, men også lokalt, eierskap til skogressursene
og vil opprettholde eiendomslovgivningen og prioritere virkemidler som
kan bidra til det. Vi registrerer at forslaget som regjeringen har
hatt på høring om endringer i konsesjonsloven, har møtt mye motbør,
og vi er derfor spent på lovendringen regjeringen har varslet, og
som de vil legge fram for Stortinget. Man hører nå at statsråden
har store forhåpninger her.
Stortinget har gjennom behandlingen
av denne meldingen tatt viktige grep som er med på å nå målene for
denne strategisk viktige næringen. Men da trengs det at det framover
føres en langt mer aktiv næringspolitikk enn det som vi nå ser.
Lise Christoffersen (A) [15:04:22 ] : For fire år siden la
daværende næringsminister Trond Giske fram en vekstpakke for norsk
næringsliv. Den skulle gjøre det enda mer lønnsomt å investere og
satse på kompetanse og innovasjon i norske bedrifter. Den skulle
bidra til å fortsette den sterke sysselsettingsveksten i Norge.
I revidert nasjonalbudsjett for 2013 presenterte han så en særskilt
pakke på 750 mill. kr for å styrke skog- og trenæringen. Han ville fortsette
den aktive næringspolitikken som til da hadde sørget for at Norge
hadde Europas laveste arbeidsløshet.
Så kom Meld. St. 39 for 2012–2013,
om næringspolitikken mot 2020, der helt konkrete utfordringer, satsinger og
strategier innen en rekke sentrale næringer ble beskrevet, herunder
innen skog- og trenæringen. SKOG22 ble opprettet, bredt sammensatt
av personer fra hele verdikjeden fra skog til industri, i tillegg
til forskning og akademia. Næringsnøytralitet var et begrep som
ikke forekom i den meldingen, tvert imot. Det var målrettet satsing,
basert på behovene innen den enkelte næring, som ble adressert. Men
det var da, og ikke nå.
Jeg var sjøl til stede på et godt
besøkt møte hos Treklyngen på Ringerike rett før valget i 2013.
Den klare tilbakemeldinga fra en samlet næring var: Uansett hva
som måtte skje i valget, ikke trekk denne meldinga tilbake! Det var
likevel det Høyre og Fremskrittspartiet gjorde. Nå har vi ventet
i nesten fire år. Sjøl har jeg ved flere anledninger her i Stortinget
etterlyst hvor det ble av de 750 rød-grønne skog- og tremillionene,
uten svar – ikke fra Fremskrittspartiets forrige landbruksminister,
ikke fra Høyres næringsminister.
Industrimeldinga venter vi fortsatt
på. Skogmeldinga har endelig kommet, men til en nokså lunken mottakelse fra
næringa sjøl – gode beskrivelser, men lite konkret på tiltak. Den
jobben måtte stortingsflertallet gjøre, med mange viktige forslag
og merknader, til dels uten støtte fra Høyre og Fremskrittspartiet.
Etter å ha vært vitne til statsministerens,
arbeidsministerens, næringsministerens, samferdselsministerens, landbruksministerens,
ja hele regjeringas stadige terping på «omstilling» og «gjennomføringskraft»
siden før valget i 2013, forundrer det meg storlig at Høyre og Fremskrittspartiet
i dag kommer til å stemme mot at det i 2017 skal utarbeides en strategi
som stimulerer etterspørselen etter grønne, trebaserte produkter,
og mot å sørge for at tre som byggemateriale i større grad blir
brukt ved offentlige innkjøp. Minst like forundret er jeg over at
de ikke er med på at Fornybar AS, når de først har etablert det,
må kunne gå inn i etablerte selskaper som vil løfte nye prosjekter.
De er heller ikke med på flertallsmerknaden fra Arbeiderpartiet, Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og SV om et avkastningskrav som
i hvert fall ikke overstiger kravet for rent finansielle plasseringer.
Her snakker vi jo om framtidas industriarbeidsplasser – omstilling,
som det også kalles. Heller ikke er de med på vår merknad om at Fornybar AS
skal bidra til utvikling av arbeidsplasser som benytter norske naturressurser.
Som Buskerud-representant forundrer
det meg enda mer. Buskerud er et av de fylkene som virkelig har
fått merke de store endringene i skog- og treindustrien. Men Buskerud
er også et fylke med store muligheter og med miljøer som er villige
til å satse, både på Ringerike, på Hurum og på Modum. På Modum ligger
en spennende, miljøbevisst bedrift, Splitkon, som bl.a. driver med
massivtre som byggemateriale. I dag sendes råvarene ut av landet,
og massivtre hentes tilbake igjen. Bedriften ønsker å investere
i egen produksjonsbane, men sliter med å skaffe nok finansiering
til veie. For denne bedriften er flertallets forslag et stort skritt
i riktig retning, når det gjelder både finansierings- og avsetningsmuligheter,
men Høyre og Fremskrittspartiet er ikke med.
Det er rart, for i oktober 2016
kunne Bygdeposten under nettoverskriften «Industriplaner kan sette
ny norsk standard» fortelle følgende: «Den ene stortingspolitikeren etter
den andre har tråkket ned dørstokken hos Splitkon de siste ukene.
Alle vil hjelpe.» Og der var de listet opp i tur og orden: Første
nestleder i næringskomiteen, Morten Ørsal Johansen, hadde tatt turen
over fylkesgrensa fra Oppland, der var hans partifeller Jørund Rytman
og Morten Wold fra Buskerud og Buskerud Høyres Anders Werp og Jon
Hovland, som lovte gull og grønne skoger. De har nå sjansen til
å leve opp til løftene sine til Splitkon. De velger ikke å bruke
den. Det er tydeligvis langt mellom liv og lære.
Jeg har tidligere merket meg at
Høyres Svein Flåtten mener at Arbeiderpartiet ikke har greie på
næringsutvikling, så jeg tillater meg å sende den ballen i retur.
Presidenten: De
talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Dag Terje Andersen (A) [15:09:26 ] : Så langt i debatten har
mange understreket at skogbruk er viktig, og det er det lett å bli
enige om. Skogbruksmeldingen som kom, var relativt passiv og ble,
som representanten Lise Christoffersen sa, mottatt ganske lunkent.
Men den er betydelig bedre etter komiteens behandling, som nå ligger
til grunn for vedtakene vi skal fatte her i dag.
Som Lise Christoffersen var inne
på, er skogbruk et av de områdene der aktiv næringspolitikk er viktig,
og der næringsnøytralitet passer dårligst. Det forutsetter investeringer
som det tar lang tid før en kan hente inn igjen. Vi var i en situasjon
for få år siden der vi faktisk plantet mye mindre enn på 1930- og
1940-tallet. Det ville vært en stor skam hvis vi skulle være den
generasjonen i Norge som sørget for at vi hentet ut og omplasserte
engangsinntektene fra oljesektoren samtidig som vi ikke reinvesterte
i den fornybare skogsektoren. Den krever planting, og den krever
ungskogpleie, og jeg er glad for at angrepene på Skogfondet, som
vi tidligere har sett fra høyreregjeringer, ikke er fulgt opp nå.
Det er noe spesielt med skognæringen,
og det er viktig å skjønne når en lager en ikke-næringsnøytral politikk.
Det går 60 år, kanskje, fra en setter ned en plante i bakken, til en
kan hente ut avkastningen, og det krever en litt annen måte å tenke
på enn når en driver med «day-trading», eller kortsiktige aksjeinvesteringer.
Derfor er virkemidlene viktige.
Klimaet har blitt en stadig sterkere
begrunnelse for aktivt skogbruk. Jeg har lyttet til debatten og
tenker på at jeg har plantet vel 100 000 granplanter i min tid.
Det har bundet mye CO2. Men jeg kunne ikke satt en eneste plante hvis
det ikke var hogd først. Alle som snakker om skogen som viktig i
klimaet, men som er imot at vi skal ha f.eks. skogsbilveier, eller
imot at vi skal bruke skogen, snakker egentlig mot seg sjøl. Jeg
blir overrasket når noen sier at det er så og så mange kilometer
skogsbilveier i Norge, og at vi derfor ikke trenger flere. Det har
litt å si hvor disse skogsbilveiene går, og hvor ressursene som
skal hentes ut i framtida, er. Vi mener at vi skal satse aktivt
også på dette for å få til en aktiv skognæring.
Det er en utfordring å få utnyttet
slipen på en god måte. Nettopp derfor er den satsingen som Arbeiderpartiet
gjør i sine statsbudsjetter, viktig, at vi satser på bioøkonomi,
og at det nå sies at vi skal ha en plan for innføring av biodrivstoff,
sånn at vi kan støtte opp under Bergene Holm og andre som bidrar
til å utvikle neste generasjons biodrivstoff.
Elin Rodum Agdestein (H) [15:12:46 ] : En liten hilsen fra
skogregionen Trøndelag, der skogen er en viktig næring og skaper
store verdier, betydelige eksportinntekter og massevis av arbeidsplasser.
Vi har komplette verdikjeder og sterke kompetansemiljø som er ledende
nasjonalt, fra den enkelte skogeier til Skognæringa Trøndelag, forumet
som regjeringen har gitt status som nasjonal Arena for klyngesatsing
og innovasjon.
Skognæringen har et enormt potensial
for videre vekst og er viktig for vår grønne framtid. I skogmeldingen
legges det grunnlag for utvikling og økt lønnsomhet. For økt verdiskaping
fra skogen forutsetter at en større del av det produktive skogarealet
kan tas aktivt i bruk og drives lønnsomt.
En del år opplevde skognæringen
å gå fra å være nettoeksportør av tømmer til å være nettoimportør.
Nå ser vi bedre tegn. Trøndelags 3 642 skogeiere har økt avvirkningen
av skog med over 10 pst. fra 2013 til 2015. Vi ser en næring som
igjen er på offensiven.
Det offentlig oppnevnte utvalget
SKOG22 mener det er mulig å firedoble omsetningen av skognæringen,
til 180 mrd. kr. Tallet kan kanskje diskuteres, men at skognæringen
kan bli enda viktigere som næringsaktør framover, er det ingen tvil
om.
Regjeringen fikk ros fra skognæringen
da skogmeldingen ble presentert. Allskog uttalte:
«(…) regjeringen forstår oss og
de ønsker å satse på oss som har skogen som grunnlag for verdiskaping.
Regjeringa beskriver mulighetene for økt verdiskaping og utfordringene
som hindrer lønnsomhet i skognæringa i Norge, slik også vi selv
ser dem. De anerkjenner vårt klimabidrag og miljøarbeid i skogen,
de gir en inngående beskrivelse av fordelene ved det aktive skogbruket
(…)»
Ja, bedre kan det vel ikke sies.
Skognæringen bringer mange konkrete
tiltak, som investeringer i skogsbilveier, jernbane, kaianlegg,
reduserte skatter og avgifter og bedre tilgang på kapital. Gode skogsbilveier
er en forutsetning for lønnsom drift, og en rekke veier har de siste
årene blitt oppskrevet til 60 tonn totalvekt. En rekke flaskehalser
er kartlagt og utbedret. Flere oppgraderte skogsbilveier reduserer
avvirkningskostnadene. Sammen med redusert selskapsskatt er det
et økt bidrag til lønnsomhet og tryggere jobber. Tilgangen på kapital
er også styrket gjennom endringen av Investinors mandat.
Vi går mot en fornybar framtid,
og skogen er en fantastisk ressurs. Den kan bidra til å erstatte
fossil energi gjennom andregenerasjons biodrivstoff basert på trevirke.
Innblandingskravet øker i årene framover, noe som stimulerer denne
utviklingen.
Regjeringen styrker rammevilkårene
og gjør videre utvikling og industrialisering av skognæringen mulig.
Men det er først og fremst næringen selv som må skape den spennende
framtiden.
Ketil Kjenseth (V) [15:15:57 ] : Flere har vært inne på skogens
betydning i deres område. Vi fra Hedmark og Oppland – hvor jeg kommer
fra – representerer 40 pst. av skogarealene, så det er en stor virksomhet
i de fylkene.
Den viktigste innsatsen for skognæringen
er at vi bygger mer i tre. Det gir uansett mer avsetning. For Venstres del
snakker vi mye om et grønt skifte, og det innebærer også en grønn
industrisatsing. Når vi snakker om industri, er det langsiktige
investeringer. Den forutsigbarheten må være der for at de som ønsker
å være i denne sektoren, skal investere. Arbeiderpartiet er heldigvis
med på å snakke om biodieseletableringer nå. Det er ikke så mange
år siden de spente bein under en norsk satsing på det. Det er viktig
at vi har en langsiktig og forutsigbar politikk, samtidig som vi
har en strategi som bygger opp under de aktørene som ønsker å satse.
Vi ser at svenskene har vært gode.
I dag er redningen for mange skogeiere at industrien, særlig rundt
Karlstad, har satset stort over lang tid. Det går mye tømmer via Mjøsbrua
til Karlstad i dag. Det holder hjulene i gang både i sagbruksindustrien
og for skogeierne. Så skal vi huske at arbeidsledigheten i innlandet
ligger på rundt 2 pst, så det er ikke all verdens kapasitet å ta
av der. Derfor er dette også de lange linjers satsing. Det har skjedd
en storstilt effektivisering, bl.a. i sagbruksindustrien, som gjør
at det ikke nødvendigvis er blitt flere arbeidsplasser, men de får mye
mer ut av stokken de sender inn. Her har svenskene over lang tid
vært mye bedre enn oss – de får mye mer ut av stokken. Vi har vært
gode på industri til havs og på havbunnen. Nå har vi en stor mulighet
til å skifte til industriell, landbasert satsing og bruke noe av
den kompetansen til å få mer ut av stokken.
Massivtre-satsing er en av de mulighetene
vi har. Splitkon er en av de virkelig store mulighetene, det at
vi greier å industrialisere byggemoduler og utnytte trevirket bedre.
Men så er jo skogsektoren ganske
mangfoldig – fra mange små skogeiere til en fragmentert industri
– med tanke på hvordan vi innretter virkemidlene her. Statens innsatsfaktorer
er ganske viktige. Ønsker vi en grønn industri i Norge, må vi faktisk
satse på det. Og da må vi bestemme oss for hva vi vil satse på.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [15:19:18 ] : Eg var for ambisiøs
med tanke på kva eg skulle seie i mitt første innlegg, så eg må
fortsetje litt her.
Eit optimalt skogbruk sørgjer for
at uttaket bidrar til å styrkje biomangfaldet, maksimere CO2-opptak
og leggje til rette for at det uttaket vi gjer i norsk skog, reduserer
behovet for fossile innsatsfaktorar. Difor må vi føre ein politikk
som sørgjer for best mogleg utnytting av trevirket, og aller øvst
er bruk i bygg og møblar. Uttak må følgjast opp med god forynging
og gjenvekst. Uttak må sikre minst mogleg CO2-lekkasje frå areal
og jordsmonn. Dette ligg til grunn for dei grepa vi føreslår i innstillinga.
Vidare: Eit optimalt skogbruk inngår
i ein langt større og meir samanfletta bioøkonomi, der ulike næringar
grip inn i kvarandre, og der ingenting går til spille – alt for
høgast mogleg verdi. Berre tenk på kva potensial som ligg i å bringe
næringane i sjø, på land og i skog tettare saman, der avfallet i
den eine næringa er fôr eller gjødsel i andre, der krysning av produkt
kan verkeleggjere visjonen om nullutslepp og full utnytting av både
råstoff og avfall!
SVs mål er at dette skal skje i
Noreg. Ein sentral del av det grøne skiftet er å slutte å vere ein
rein råvareleverandør og heller skape arbeidsplassar, ikkje berre
frakte trestokkar og rund fisk ut av landet. Det er spennande visjonar, men
alt dette må sjølvsagt skje innanfor berekraftige rammer, utan kompromiss
for norsk natur. Det er først da vi har gjort jobben vår. Jernbanesatsinga
på indre Austlandet er for oss ein føresetnad for dette, det er
ein viktig infrastruktur. Det bringar sjø, land og skog saman og
skaper samtidig nye koplingar ut av landet. Etter mykje tvil har
vi i SV også kome fram til at vi støttar utbygginga i Lier, av same
type årsaker.
Så til det som Venstre hadde replikkveksling
om, der dei absolutt ikkje fekk svar frå ministeren på spørsmålet. Men
også i denne samanhengen er «the devil in the details». Vi er knytte
til ein biomangfaldkonvensjon. Der er vi knytte til Aichi-måla,
der vi er forplikta til 17 pst. vern. Her kan vi rapportere inn
dei såkalla MiS-figurane. Men så har vi ei anna målsetjing i Noreg,
som er litt annleis, om 10 pst. vern av produktiv skog. Der skal
ikkje MiS-figurane telje med. Men det eit dundrande fleirtal i komiteen
no har gått inn for, er akkurat at MiS-figurane skal kunne telje med
for 10 pst.-vernet. Dermed har ein aktivt redusert 10 pst.-målet
til noko vesentleg mindre. Det meiner eg Venstre ikkje kan vere
tent med – eg kan ikkje fatte og begripe at det kan vere Venstres
politikk at ein skal gå laus på det. Det er også brot på avtalen
i biomangfaldmeldinga – berre så det også er sagt.
Anders B. Werp (H) [15:22:37 ] : Denne debatten viser at det
er mange i Stortinget som setter stor pris på skogbruket. Det er
bra. Skogbruk er en næring som har tjent landet vel, det kan vi
fastslå. Gjennom hundrevis av år har den næringen bidratt til industrireisning,
til eksportinntekter og til distriktsarbeidsplasser i titusentall.
Det som kjennetegner norsk skogbruk
når vi sammenligner med de fleste andre land i verden, er at norsk
skogbruk i overveiende grad er privat eid. Det er privatpersoner,
menn og kvinner i hele landet, som eier norske utmarksarealer, og
som forvalter norske skogressurser i all hovedsak. Dette er eiere
som går ut i skogen og bruker penger og sin tid på å plante og investere
i en næring som deres barnebarn, eller kanskje til og med deres
oldebarn, vil høste av. Det er ikke for egen vinning de satser på
denne næringen. Det er et generasjonsperspektiv som det er all mulig
grunn til å framheve og gi honnør til.
Hva er det ved denne næringen, som
opererer med et generasjonsperspektiv, kanskje det lengste tidsperspektivet
noen næring har i dette landet, som gjør at vi har mer skog enn
noensinne i dette landet, og at vi har et biologisk mangfold og
biologiske verdier som har vokst, ikke blitt mindre, som følge av
aktiv skogbruk og aktivt eierskap? Jo, det har vært en skogpolitikk
som er basert på frihet under ansvar. Vi gir skogeierne friheten
til å forvalte sine skogeiendommer til beste for seg selv og sine
etterkommere. Det gir samfunnsmessig store gevinster. Det er et
perspektiv og et prinsipp vi skal videreføre, og som jeg er veldig
glad for at det i denne debatten kommer bekreftelse på i stor grad.
Dette er forvaltere av en viktig nasjonal arv som de også legger
mye energi og kunnskap i.
Det er historieskriving fra Arbeiderpartiet
når de framhever sin egen innsats i skogpolitikken under sin regjeringsperiode.
Jeg skjønner ikke hva de snakker om. Jeg nevner bare stikkordet
Xynergo – nedleggelsen av det prosjektet rammet i hvert fall Buskerud
veldig hardt. Styreleder i Skogeierforbundet sa da Södra Cell la
ned i Tofte: Hadde myndighetene hørt på våre anbefalinger, ville
denne situasjonen vært unngått. Det var meldingen til de rød-grønne.
Ola Elvestuen (V) [15:25:58 ] : Jeg skal prøve ikke å forlenge
debatten, men jeg må komme med noen ord. En skogmelding og behandlingen
av den er nært knyttet opp til saker i energi- og miljøkomiteen
– som naturmangfoldsmeldingen, men i høyeste grad også den energimeldingen
som vi vedtok i fjor vår. Nå er det gjort mye for å ta i bruk mer
av de skogressursene vi har, særlig i transportsektoren. Vi har
riktignok i budsjettsammenheng gått fra et omsetningspåbud på 5 pst.
i fjor til 7 pst. i år, og vi har et mål om at vi skal opp i 20 pst.
fram mot 2020, noe som er en utfordring for norsk næringsliv, men
også en stor mulighet. Dette vil jo ikke stoppe i 2020. Det er klart at
den biomassen vi har, er en helt sentral del av den omleggingen
vi skal ha fram mot 2030 og videre – kanskje ikke i privatbilismen,
der er det nok nullutslippsløsningen som kommer, men innenfor tungtransport,
flytransport og skipsfart er biodrivstoff en nødvendighet også i
årene framover. Det er en langsiktig satsing som vi må legge til grunn.
Men det som er vel så viktig når
man tar i bruk mer av restproduktene, er å være mye flinkere til
å bruke stokken, altså som byggemateriale. Der må staten i mye større
grad gå i front, enten det er Statsbygg eller Rom Eiendom. Kommunene
burde ta et mye større ansvar nettopp for å ligge i front i arbeidet
med å ta treverket i bruk.
Jeg mener også at det bør kunne
være åpning innenfor plan- og bygningsloven i stedet for bare å
forholde seg til minimumskrav innenfor TEK-systemet. Kommunene bør kunne
stille krav til å strekke seg lenger også på dette feltet. Det mener
jeg absolutt at man må se på i årene framover. Så er det selvfølgelig
det potensialet som ligger i å erstatte fossile materialer med grønt
karbon, hvor vi bare er helt i begynnelsen på en større satsing.
Så det er et stort potensial for norsk skogbruk og helt nødvendig
at det her gjøres mye mer i årene framover.
Men dette må vi klare samtidig som
vi ivaretar det biologiske mangfoldet i skogen – i det som er drivverdig,
hvor man må gjøre dette i større grad, men at man også har vernede
områder i årene framover som må utvides. Det refereres i merknads
form til vern i produktiv skog, inkludert MiS-områdene, og det kommer
da opp i 6,5 pst. Men jeg må bemerke at i vår, da man kom fram til
en enighet om et langsiktig mål om 10 pst., er det de 3 pst. med
produktiv skog som er lagt til grunn i energi- og miljøkomiteens
innstilling.
Line Henriette Hjemdal (KrF) [15:29:17 ] : Jeg har som saksordfører
lyst til å takke for en god debatt, en samlende debatt, en debatt
der vi peker framover, og der det er stor enighet, men også noe
som skiller de forskjellige partiene. Jeg mener at denne debatten,
i tillegg til innstillingen og stortingsmeldingen som ligger til
grunn for debatten, viser at skognæringen er en strategisk viktig
næring for Norge når vi nå mer og mer skal gå fra de sorte karbonene
over til de grønne karbonene. Jeg opplever at det er små forskjeller
mellom partiene når det gjelder hvordan man skal skape verdier og
øke konkurransekraften. Retningen er den samme, men det er noen
små nyanser. Det samme gjelder CO2 –
å bruke tømmerstokken som en god CO2 -venn.
Så er det ikke noen overraskelse
at næringskomiteen har overganger til energi- og miljøkomiteens
politikkområde på dette området. Vi viser jo til nettopp stortingsmeldingen
som ble behandlet i vår, i innstillingen, men vi viser også til
stortingsmeldingen som vi nå har til behandling, der beskrivelsen
er at 6,5 pst. nå er vernet. Så her er det ingen uenighet, men vi
viser altså til to ulike meldinger og ulike faktagrunnlag.
Jeg tror det viktigste vi kan oppsummere
denne debatten med, er at næringskomiteen og et samlet storting
vil satse mer på skogbruk, vil bruke det som verdiskaping, vil bruke
det i klimakampen – og også se skogen for mer enn bare trær, bruke
og høste. Skogen skal også brukes til rekreasjon og mosjon for oss
alle – også representanter.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 2