Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Stein Erik Lauvås (A) [15:20:50]: (ordfører for saken): Justis- og beredskapsdepartementet foreslår i proposisjonen endringer i lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her, dvs. utlendingsloven.

Det foreslås at det fastsettes en særskilt bestemmelse om bortvisning av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn i lovens kapittel 14. Samtidig foreslås det at departementet kan gi fullmakt til andre enn Utlendingsdirektoratet til å treffe vedtak om bortvisning i sikkerhetssaker. I denne forbindelse er det i første rekke tenkt på å gi vedtakskompetanse til Politiets sikkerhetstjeneste i hastesaker om bortvisning av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser. Det er også foreslått enkelte mer rettstekniske endringer. Lovforslaget har vært på høring.

Komiteen merker seg at formålet med forslaget er å klargjøre regelverket om bortvisning av tredjelandsborgere av hensyn til grunnleggende nasjonale eller utenrikspolitiske hensyn samt å gi fullmakt til andre enn UDI til å treffe slike bortvisningsvedtak. Komiteen merker seg at Advokatforeningen, Jussformidlingen, UDI og UNE er positive til forslaget, mens Antirasistisk Senter har kritiske merknader til forslaget. PST og Politidirektoratet er også positive til forslaget i sine uttalelser.

Komiteen merker seg videre at høringsinstansene, bortsett fra Jussformidlingen og Antirasistisk Senter, er positive til forslaget om å gi fullmakt til andre enn UDI om bortvisning av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn. UDI støtter forslaget, men peker på at endringen vil kreve nye rutiner. UNE påpeker at hensynet til ensartet praksis og likebehandling vil ivaretas ved at departementet er klageinstans. Dette støttes også av Advokatforeningen i deres uttalelse. Antirasistisk Senter er derimot kritisk til en slik fullmakt.

Komiteen merker seg også at departementet i proposisjonen sier at forslaget ikke vil medføre vesentlig flere vedtak om bortvisning eller vesentlig endre fordeling av ressursbruk mellom de ulike etater, og at forslaget heller ikke vil medføre vesentlige administrative eller økonomiske konsekvenser – det er da en enstemmig komité.

Og så bare kort til det forslaget som er levert inn av SV:

«Stortinget ber regjeringen iverksette evaluering av lovendringen etter 2 år.»

Arbeiderpartiet kommer ikke til å støtte dette forslaget.

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) [15:23:25]: For Kristelig Folkeparti er det grunnleggende viktig at det er kontroll med våre grenser og med hvem som kommer inn i landet.

Det er også viktig å avklare lovgrunnlag, fullmakter og ansvarsområder på dette feltet – derfor vil jeg nevne to punkter:

Kristelig Folkeparti er positiv til at det nå blir fastsatt en særskilt bestemmelse om bortvisning av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn.

Punkt to: Kristelig Folkeparti støtter også at departementet skal kunne la andre enn Utlendingsdirektoratet fatte vedtak i denne typen sikkerhetssaker, og da først og fremst PST. PST har jo ansvaret for den indre sikkerhet og vil derfor være sentral i vurderingen av om det er behov for bortvisning av de nevnte grunner.

Det er for øvrig bra at forslagene har hatt en bred støtte i høringen og tilsynelatende også blant partiene på Stortinget.

André N. Skjelstad (V) [15:24:34]: Bortvisning på bakgrunn av grunnleggende nasjonale interesser er i dag en lite brukt bestemmelse. I lys av samfunnsutviklingen de siste årene kan behovet for å benytte en slik bortvisningshjemmel imidlertid antas å øke fremover.

Når behovet for å benytte bestemmelsen øker, er Venstre positiv til at hjemmelsgrunnlaget presiseres, og at det tydeliggjøres hvem som skal ha vedtakskompetanse.

Med den endringen får PST en ny vedtakskompetanse som de ikke har i dag. Venstre mener at det er gode grunner for å gi PST vedtakskompetanse i saker som berører grunnleggende nasjonale interesser. Dette er et område hvor PST har særlig kunnskap. PST har gjerne vært inne i sakene før en kommer til vedtakstidspunkt, og kan ha informasjon som på grunn av dens karakter ikke kan videreformidles til UDI. Hensynet til ensartet praksis og likebehandling vil ivaretas ved at departementet er klageinstans.

Departementet viser i proposisjonen til at forslaget ikke vil medføre vesentlig flere vedtak om bortvisning. Omfanget av bortvisningsvedtak antas derfor å være svært begrenset.

Venstre mener det likevel er viktig å evaluere ordningen og støtter derfor SVs forslag om å iverksette en evaluering av lovendringen etter to år.

Karin Andersen (SV) [15:25:55]: Jeg tar opp forslaget som er omdelt, og som ikke står i innstillingen.

SV støtter lovendringen, men i likhet med noen av høringsinstansene har vi noen kritiske merknader.

Intensjonen med forslaget om at man må ha et klart og greit regelverk for bortvisning når det gjelder grunnleggende nasjonale hensyn, er viktig. Slik jeg har forstått systemet i dag, er det PST som gir sine råd til UDI før de treffer slike beslutninger.

Da er det to punkter som vi har noen merknader til. Det ene er definisjonen av begrepene «med grunnleggende nasjonale interesser» og «utenrikspolitiske hensyn», som vi mener, slik de er nå i loven og i proposisjonen, er for vage og udefinerbare. De bør klargjøres, slik at man skjønner mer hva dette handler om.

Det andre er den frykten som Jussformidlingen peker på, nemlig at man blir mer opptatt av å få rask saksbehandling enn korrekte avgjørelser. Jeg forutsetter at regjeringen deler den bekymringen og sikrer at det er korrekte avgjørelser i disse sakene som er det viktigste hensynet, men at det også er et hensyn eller en legitim interesse at saksbehandlingen går så raskt som mulig, og gjerne raskere enn i dag.

Fordi vi har hatt disse betenkelighetene, men likevel velger å støtte lovendringen i sin helhet, har vi lagt fram forslaget om at man bør iverksette en evaluering av lovendringen etter to år. Det er slik at regjeringen antar at denne endringen ikke vil medføre vesentlig flere vedtak om bortvisninger. Det betyr at det vil være et lite antall å bedømme ut ifra. Det må derfor i hvert fall gå minst to år før man kan ha tilstrekkelig informasjon til å gjøre en evaluering av hvilke konsekvenser denne lovendringen har medført. Jeg synes likevel det er trist hvis det ikke blir flertall for å skulle evaluere en lovendring. Det bør være et prinsipp som er godt, uansett. Her er vi på et område der det i dag er etablert et system som jeg ikke kan se det har vært andre kritiske merknader til enn at man ønsker å få fortgang i saksbehandlingen. Som sagt, det kan være et legitimt hensyn, men det er hensynet til at det fattes korrekte avgjørelser, som må være det aller viktigste. Det bør være lovgivers viktigste oppgave å sikre at det er det som skjer ved anvendelsen av de lovene som Stortinget vedtar.

SV kommer til å støtte innstillingen og ber om at partiene i Stortinget vurderer forslag nr. 1 om at man også skal ha en evaluering etter to år.

Presidenten: Da har representanten Karin Andersen tatt opp det forslaget hun refererte til.

Peter N. Myhre (FrP) [15:29:40]: Det er ingen tvil om at det er behov for en endring når det gjelder dette regelverket, og det som regjeringen har foreslått, er særdeles godt begrunnet. Denne lovendringen er ikke kommet for å løse dagligdagse problemer. Det er et regelverk for å handle i situasjoner der Norges eller et annet Schengen-lands indre sikkerhet, folkehelse eller offentlig orden er truet. Av og til vil det være nødvendig å utvise en utlending på grunn av hensynet til grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn, og da vil det av og til måtte handles raskt. Lovendringen gir derfor politiet eller PST vedtakskompetanse etter første ledd annet punktum i § 126.

Så kan man, som noen av høringsinstansene, påpeke og hevde at begreper som «grunnleggende nasjonale interesser» og «utenrikspolitiske hensyn» er vage eller vanskelige å fatte, men her må det utvises et klokt skjønn fra politiets side når slik bortvisning skal foretas.

Men f.eks. før terroren i juli i 2011 var det ingen som kunne forestille seg at slik terror skulle kunne finne sted. Lærdommen fra den tid er at vi må planlegge for det uforutsette, for det uforutsigbare. Derfor er det nødvendig med relativt vide fullmakter når det gjelder å iverksette de riktige tiltakene på riktig tidspunkt, og her har vi i Fremskrittspartiet full tillit til PSTs vurderingsevne.

Så er det litt pussig når SV i sine merknader er kritisk til at PST skal ha denne fullmakten, men UDI er jo enig i det, og da blir det rart. Da burde denne komitéinnstillingen kunne få en enstemmig tilslutning.

Statsråd Sylvi Listhaug [15:31:55]: En viktig del av vår sikkerhet og beredskap er å trygge våre grenser og gi PST gode verktøy til å håndtere trusler mot vår sikkerhet. I dagens Europa må vi ta inn over oss at det kan komme personer til Norge som har planer om å gjennomføre alvorlig kriminalitet. Jeg er derfor glad for bred tilslutning til de forslagene vi har fremmet i denne saken.

Det er viktig at regelverket om å bortvise tredjelandsborgere av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser og utenrikspolitiske hensyn er så klart og tydelig som mulig. Derfor mener jeg det er riktig uttrykkelig å regulere bortvisning i slike saker i utlendingsloven kapittel 14, som særskilt regulerer sikkerhetssaker.

Jeg mener videre at det er nødvendig å åpne for at PST kan treffe vedtak i akutte tilfeller hvor det er behov for å gripe inn for å beskytte mot terror eller andre alvorlige sikkerhetstrusler. I disse sakene er tid en kritisk faktor. PST har ansvar for nasjonal sikkerhet, og det er derfor nødvendig at de også kan ha mulighet til å bortvise i særskilte tilfeller.

Hva slags tilfeller kan dette gjelde for?

I en akuttsituasjon med pågående terroraksjoner i Europa mottar PST f.eks. tips fra en samarbeidende tjeneste om bekymring knyttet til navngitte personer som er på vei til Norge med fly.

Eller PST kan få konkret og gradert informasjon om at det gjennom hemmelig overvåkning foreligger opplysninger om at personer til stede på et pågående arrangement i Norge utgjør en trussel.

Sakene har hastepreg, og informasjonen kan ikke deles med UDI.

Jeg merker meg at komiteens medlem fra SV er opptatt av hvor stor grad av sannsynlighet det må være for at den som vurderes bortvist, faktisk vil begå skadelige handlinger. Jeg viser i den sammenheng til at dette er berørt på side 8 i lovproposisjonen. Der er det vist til at sannsynlighetskravet vil bero på hvor alvorlig den faren som truer, er. Det ligger i sakens natur at det lett vil være tale om stor skade dersom en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser skulle bli realisert. Dette tilsier at også en lavere risiko bør være tilstrekkelig for bortvisning.

Det er også vist til uttalelser fra Høyesterett om at selv en begrenset risiko vil kunne danne grunnlag for den mer alvorlige reaksjonen utvisning.

Jeg minner for øvrig om at bortvisningsvedtak bare kan treffes overfor utlendinger uten oppholdstillatelse. Dersom utlendingen har oppholdstillatelse, må det eventuelt vurderes om det er grunnlag for utvisning, og da skal vedtak treffes av departementet, med mulighet for etterfølgende domstolsprøving.

Jeg har også merket med at komiteens medlem fra SV stiller spørsmål ved om PST har riktig kompetanse og fokus for å vurdere bortvisningssaker. PST har som sagt et nasjonalt ansvar for indre sikkerhet og er derfor særlig egnet til å vurdere om det er behov for bortvisning ut fra et sikkerhetshensyn.

Som redegjort for i lovproposisjonen, vil de aktuelle sakene kunne inneholde gradert informasjon som ikke kan formidles til UDI, og UDI må i dag derfor legge til grunn PSTs vurderinger uten at de er kjent med det fulle grunnlaget for vurderingene. Da mener jeg det er en langt bedre ordning at PST i akutte tilfeller treffer vedtak selv. Vedtakene skal uansett kunne bringes inn for departementet som klageorgan.

Jeg er glad for at det nå ser ut til at en samlet komité stiller seg bak de lovendringene som er foreslått. Jeg mener det er helt nødvendig i den tiden vi er inne i. Vi må ta de forholdsregler som er nødvendig.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.