Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Presidenten vil videre foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Hårek Elvenes (H) [16:07:12]: (ordfører for sakene nr. 10 og 11): Verden er blitt mindre. Å frakte varer er blitt enklere og billigere. Dessverre inngår også forsvarsløse mennesker i en storstilt global menneskehandel.

Slaveriet i den vestlige verden ble forbudt i 1865. Å eie samt å kjøpe og selge mennesker ble forbudt. Men det betydde ikke at praksisen forsvant – den bare gikk under jorden.

FN har anslått at det er mellom 25 og 27 millioner ofre for menneskehandel i verden. Av disse utgjør kvinner hele 98 pst. Det er langt flere enn det som ble fraktet over under den transatlantiske slavehandelen, der 11 millioner var offer for slavehandel.

Menneskehandel er en av de tre største illegale økonomiene i verden. Mennesker blir solgt om og om igjen, i motsetning til en dose narkotika som omsettes én gang.

Det er ingen som med nøyaktighet kan anslå omfanget av menneskehandel i Norge. Til det har man rett og slett undersøkt dette for lite. Men mørketallene er antagelig betydelige. Menneskehandel utføres som man vet, svært ofte i sammenheng med organisert kriminalitet.

I det alt vesentlige er det bred tilslutning i justiskomiteen til forslagene i saken. Det er også naturlig sett på bakgrunn av menneskehandelens tragiske konsekvenser og det faktum at vi i Norge også har dette problemet. Ifølge Kripos er de kriminelle nettverkene som er aktive innenfor prostitusjon i flere av de store norske byene, også aktive innenfor andre former for kriminalitet. Det er indikasjoner på at kvinner fra vestafrikanske land blir tvunget ut i prostitusjon for å betale gjeld til menneskesmuglere som har brakt dem til Norge.

Straffeloven § 224 setter forbud mot handel av mennesker og utnyttelse til prostitusjon og tvangsarbeid. Norge er også gjennom internasjonale konvensjoner forpliktet til å hjelpe og yte bistand til ofre for menneskehandel, bl.a. gjennom Europarådets konvensjon mot menneskehandel og FNs konvensjon mot grenseoverskridende organisert kriminalitet.

Menneskehandel hviler på usynligheten til dens ofre. I sum vil forslagene til vedtak medføre at kampen mot menneskehandel vil bli intensivert, og ofre for menneskehandel vil gis en bedre mulighet til å komme ut av bakmennenes klør. Å identifisere seg selv som et offer for menneskehandel kan ta tid da frykten for represalier fra bakmenn gjør at saker faktisk ikke blir anmeldt. Flere av de forslagene som foreligger i de sakene vi har til behandling her nå, vil sannsynligvis øke mulighetene for at sakene blir anmeldt og derigjennom kan straffeforfølges.

Riksadvokaten har gjennom sitt årlige rundskriv om straffesaksbehandlingen i politiet vært tydelig på at menneskehandel og arbeidslivskriminalitet er prioriterte sakstyper. Regjeringen fulgte opp med 15 mill. kr til dette formålet i statsbudsjettet i fjor, og jeg tør minne justiskomiteen og Stortinget på at en av hovedbegrunnelsene for nærpolitireformen er behovet for bedre etterforskningsmiljø og også en bedre etterforskning av menneskehandel og arbeidslivskriminalitet. Vi ser at politidistrikt som satser særskilt på dette, også oppnår gode resultater. Jeg vil benytte anledningen til å gi honnør til Hordaland politidistrikt, som har satset særskilt på denne typen saker og har oppnådd gode resultater. Det er et eksempel til etterfølgelse.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [16:11:31]: (ordfører for sak nr. 12): Dette er en viktig dag og mange gode vedtak som justiskomiteen og Stortinget fatter samlet. Det er et samlet Storting som først og fremst sammen slår fast alvorlighetsgraden i problematikken vi snakker om, nemlig at det er vår tids slaveri. Det synes jeg er veldig viktig.

Jeg vil starte med å takke saksordfører Elvenes som har gjort et veldig godt arbeid i disse sakene. Nå er jeg saksordfører for representantforslaget fra Senterpartiet. De tre sakene er blitt behandlet sammen, derfor kommer jeg først til å snakke litt om de andre og så komme innom det siste til slutt.

Som saksordfører Elvenes var inne på: Anslagene er at det finnes ca. 30 millioner slaver i dag. En vet at det er et stort illegalt marked, og det er store penger, det er kyniske bakmenn. I Norge har vi siden 2003 opp mot 40 rettskraftige dommer om menneskehandel, men de senere årene har det vært identifisert ca. 300 ofre hvert år. Vi vet at det er store mørketall, og det er ikke alltid like lett å avdekke.

Disse menneskene lever i menneskehandel, lever i slaveri. Som eksempel har jeg funnet kjappe oppslag fra avisene. Dagbladet skrev om at flere personer har jobbet på slavelønn, de har jobbet tolv timers dager med 33 kr i timen i en vaskehall. Aftenposten skrev en sak om en au pair som jobbet 14 timer om dagen, gjorde alt som var i huset og ble fratatt pass så hun ikke kunne reise. Eller den sterke historien om Yasmin som NRK Brennpunkt viste, hun som flyktet sammen med mora. Mora døde i flyktningleir, og Yasmin ble et lett bytte for kyniske menneskehandlere som sa at hun skulle være med til skolen. Hun kom aldri til skolen, hun ble nedlåst i et rom, fraktet til Europa som sexslave. Da NRK Brennpunkt intervjuet henne, så du at hun var så traumatisert at hun besvimte under intervjuet.

Jeg synes Yasmin er et godt eksempel på den forferdelige situasjonen som millioner av mennesker blir utsatt for. Vi vet at det er mange av dem også i Norge, og at vi må gjøre en større jobb for å hjelpe disse menneskene ut av slaveriet.

GRETA, Europarådets ekspertgruppe, har kommet med en rekke forslag, eller anbefalinger, til Norge, og mange av de anbefalingene har vi brukt som utgangspunkt da Kristelig Folkeparti skrev vårt representantforslag.

I lang tid har vi kjempet mot vår tids slaveri. Derfor er jeg ekstra glad for at det blir fattet så mange gode vedtak etter forslagene i dag, og at vi får vedtatt mange viktige tiltak for å hjelpe ofre for menneskehandel.

Det handler om forebygging, det handler om holdningsendringer, det handler om kompetanse og verktøy for politiet, og prioritering, og det handler om en bedre oppfølging av ofrene som kommer ut. Jeg rekker ikke å omtale alle forslagene, men vil trekke fram noen av dem jeg synes er viktigst.

Først og fremst handler det om kunnskap og holdninger, kunnskap i skolen. Som saksordføreren var inne på, er det stort fokus på det transatlantiske slaveriet, det gamle slaveriet som ble avskaffet. Men det er ikke noe obligatorisk, f.eks., i pensum om vår tids slaveri, selv om det kanskje er tre ganger så mange slaver. Nå er vi enige om at vi iallfall skal få bevisstgjøring og kunnskap i skolen.

Det er òg holdninger knyttet til sosial dumping. Veien fra å utnytte mennesker i sosial dumping og over til verre, organisert menneskehandel er kort. En vet at hundrevis av milliarder blir omsatt i svart arbeid i Norge, og det er iallfall et stort problem.

Bedre kompetanse i ulike yrkesgrupper for å identifisere ofre er kjempeviktig. En vet at det har vært litt av suksessfaktoren i Hordaland, som saksordføreren nevnte. Økt kommunikasjonskontroll, som vi er enige om iallfall i store deler av komiteen, vil være viktig spesielt i de tilfellene der offeret er forsvunnet, men òg i tilfellene der offeret ikke vil snakke – det å kunne gå bakover for å finne bakmennene som er viktigst å få tak i.

God oppfølging, egnet botilbud, se på refleksjonstida, styrke frivillige organisasjoner – det ligger jo også noen tiltak som ikke blir vedtatt i dag, men som ligger i budsjettet, som jeg kommer tilbake til – og det å se på oppholdstillatelse der en kan sannsynliggjøre at det er ofre for menneskehandel.

Og til slutt: Når det gjelder forslaget som er fremmet av Senterpartiet, om at de som vet at de leier ut lokaler som blir brukt til sosial dumping eller i verste fall menneskehandel, ønsker vi at regjeringa skal komme tilbake med et lovforslag.

Så alt i alt er det gode forslag som forhåpentligvis vil gi større risiko for bakmenn og større trygghet for ofrene.

Kari Henriksen (A) [16:16:52]: Først en takk til saksordførerne for veldig godt arbeid i komiteen. Som det ble sagt, er vi i stor grad enige om de tiltakene som fremmes i dag.

Det er viktige saker som tas opp. Migrasjon er en del av vår tid. Desperate mennesker som legger ut på vandring, er sårbare mot utnytting og overgrep. Tiltak for å demme opp mot overgrep og tvangsarbeid må innrettes bredt. Arbeidslivet er spesielt viktig.

FNs konvensjoner skal beskytte mennesker på flukt. En egen om kvinner og barn, som er mest sårbare for salg, kjøp, tvangsarbeid og alvorlige overgrep, finnes også. International Labour Organization arbeider aktivt mot tvangsarbeid og sosial dumping. Ifølge deres beregninger i 2012 er til enhver tid 20,9 millioner mennesker ofre for tvangsarbeid. Dette er et område der trepartssamarbeidet er tett, og det er nødvendig.

Arbeiderpartiet viser til at det er tverrpolitisk enighet om å opprette to nye sentre mot sosial dumping der skatteetaten, Nav og Arbeidstilsynet samarbeider. Det er bra.

Arbeiderpartiet viser til at forpliktelsene vi har, handler om tre forhold: forebygge, straffeforfølge, og assistere ofre for menneskehandel. Arbeiderpartiet har fremmet forslag på alle områdene: to handlingsplaner, innføring av forbud mot å kjøpe seksuelle tjenester, bedre ivaretakelse av ofre, og kraftige virkemidler på arbeidslivsområdet. Den siste handlingsplanen gikk ut i 2014, og vi venter på at denne regjeringa skal komme med en ny handlingsplan.

På dette feltet bør Norge ta mål av seg på å bli best i verden. Andre land bør ha et land å se opp til, et land som går foran og som er et internasjonalt eksempel. Arbeiderpartiet støtter den sterke stemmen som Kristelig Folkeparti bruker i denne saken. Det er bra, for det trengs.

Barn, kvinner og mennesker i nød har ofte et liv preget av grusomheter vi ikke kan forstå, med vold og grov nedverdigelse. Mange som nå kommer til Norge, har vært i stor nød. Vi må ta inn over oss at disse kan ha vært utsatt for en slik alvorlig kriminalitet før ankomst. De er også i en sårbar situasjon etter ankomst til landet. Det er derfor viktig å fange opp dette og iverksette nødvendige tiltak overfor kvinner og barn spesielt, sånn at de får beskyttelse, og ytterligere kriminalitet forebygges.

Utfordringene må møtes med et bredt sett av virkemidler. Blant annet mener Arbeiderpartiet at både ROSA og Lauras hus bør bli permanente tiltak.

Arbeiderpartiet tar herved opp sine forslag til vedtak.

Så vil jeg bare til slutt rette opp en feil i innstillinga til sak nr. 10: Arbeiderpartiet stemmer mot VIII og ikke mot VII som det står innstillinga.

Og så vil Arbeiderpartiet stemme for SVs løse forslag nr. 1, 3 og 5 i sak nr. 11.

Presidenten: Representanten Kari Henriksen har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Veronica Pedersen (FrP) [16:20:36]: Menneskehandel er et stort problem internasjonalt, også i Norge. Straffeloven § 224 setter forbud mot handel av mennesker. Norge har en moralsk plikt til å hjelpe offer for menneskehandel, og jeg er glad for at både regjeringen og et bredt stortingsflertall tar denne problemstillingen på alvor.

Budsjettet for 2015 sørget for midler til opprettelse av etterforskningsteam i de fem største politidistriktene for å bekjempe menneskehandel. For Fremskrittspartiet har det vært viktig at disse teamene får fortsette, og jeg er tilfreds med at regjeringen sikrer videre finansiering i Prop. 1 S. Nærpolitireformen vil også sørge for en styrking av arbeidet mot menneskehandel, da det er vedtatt at man skal bygge opp kompetanse på menneskehandel i politidistriktene. Fremskrittspartiet er positiv til at det i den sammenhengen vurderes å opprette flere sånne etterforskningsteam sånn at menneskehandel bekjempes så effektivt som mulig.

Kunnskap er viktig også på dette feltet. Det er avgjørende med en kunnskapsheving hos personer som møter mennesker som er utsatt for menneskehandel, og at de får større kompetanse til å identifisere offer. Hordaland politidistrikt som har etterforsket nesten halvparten av sakene knyttet til menneskehandel som nå er rettskraftig, har gjennomført ulike kompetansehevingstiltak for å sikre at politiet bedre avdekker at sakene kan være knyttet til menneskehandel. Det er også viktig at kompetanse og ressurser hos påtalemyndighetene er tilfredsstillende for at disse kompliserte sakene skal ende i rettsapparatet.

Det er også viktig at tollvesenet, sikkerhetsansatte på flyplasser, barnevernsansatte, ansatte på asylmottak, helsepersonell, lærere mfl. har viktige posisjoner for å kunne identifisere offer for menneskehandel. For eksempel vil personell på grensepunkter ha første møte med ofrene når de kommer over grensen. I denne sammenhengen er det verdt å nevne Fremskrittspartiets styrking av tolletaten i regjering. En sterk tolletat og en god grensekontroll er en viktig forutsetning i kampen mot menneskehandel.

Jenny Klinge (Sp) [16:23:11]: Stortinget behandlar no tre viktige saker samtidig. Eg vil starte med å takke saksordførarane for eit godt arbeid og samarbeid i desse sakene. Etter justiskomiteens behandling kjem Stortinget i dag til å treffe nokre viktige vedtak. Somme er utgreiingsvedtak og somme er klare bestillingar på lovendringar – alt med det formål å hjelpe dei svakaste, dei som blir utnytta, samt å stille dei som utnyttar andre menneske, til ansvar.

Straffelova er berre eitt verkemiddel i denne samanhengen. Men enkelte vedtak kan ha preventiv effekt og ikkje minst gje politiet verktøy for å kunne forhindre lovbrot.

Eg skal vidare i innlegget mitt halde meg til Dokument 8:117 S.

Tida vi lever i, er ei tid med stadige endringar i samfunnet vårt. Tilstrøyminga av menneske som ønskjer eit betre liv i Noreg, aukar, noko som også aukar faren for at sårbare menneske kan bli utnytta. Somme bakmenn tener stort på den vanskelege situasjonen andre menneske er i. For å motverke dette er det viktig at vi set politiet i stand til å møte denne nye kvardagen med nye verkemiddel. Forslaget frå representanten Lundteigen og meg sjølv har kome til som eit resultat av eit ønske frå politiet.

Det kjem svært mange asylsøkjarar for tida, men anna innvandring er også stor. Dei som kjem hit, kan vere sårbare menneske og kan vere lette å utnytte for kyniske menneskehandlarar. Desse personane kan byggje næringsverksemda si ved hjelp av altfor billig arbeidskraft. Slike tilstandar øydelegg norsk næringsliv, og det kan øydeleggje livet til dei som blir utnytta.

Eg er svært nøgd med at Stortinget i dag samrøystes sluttar seg til representantforslaget frå representanten Lundteigen og meg sjølv om å gjere det straffbart å leige ut lokale til verksemder som driv med sosial dumping.

Som opposisjonspolitikar er ikkje eg ein del av ein fleirtalskonstellasjon. Derfor er det ikkje ofte ein får gjennomslag for representantforslag heller, men eg er glad for at vi i denne saka får det. Det viser at fleirtalet på Stortinget på dette området evnar å sjå dei store utfordringane samfunnet står overfor.

Sidan 2011 har det vore eit samarbeidsprosjekt mellom politiet, skatteetaten, kemneren, Nav og Arbeidstilsynet, som bl.a. har kontrollert eit hundretal vaskehallar i Noreg. Prosjektet har avdekt ei rekkje brot på gjeldande regelverk, bl.a. innvandrarar utan arbeids- eller opphaldsløyve som bur og arbeider for svært låg løn i vaskehallar. Desse personane blir utnytta økonomisk av bakmenn. Dette viser at vi må møte situasjonen med relevante verkemiddel.

Politiet har skildra fleire eksempel frå ein bransje som bilpleiebransjen, kor det har vorte avdekt graverande forhold. Grunnen til at forslaget særleg vil ha effekt på kriminalitet i denne bransjen, er at drifta har behov for faste, fysiske lokale. Dette inneber at drivarane ofte inngår leigekontrakt om lokale, og at ein tredjeperson såleis er inne i biletet.

Den som leiger ut lokale til næringsverksemd, har ofte god kjennskap til kva som skjer i desse lokala. Det forslaget Stortinget no vedtek, vil klart gjere utleigaren ansvarleg når det etter kvart kjem eit forslag frå regjeringa om lovendring her, dersom vedkomande har eller burde hatt kjennskap til ulovleg verksemd som skjer i dei lokala han leiger ut.

Som forslagsstillar legg eg til grunn at ei slik lovendring i seg sjølv vil ha ein preventiv effekt. Eg forventar at regjeringa raskt kjem tilbake til Stortinget med eit lovforslag som her er skissert, og i og med at komiteen samrøystes har gått inn for forslaget vårt, reknar eg med at det ikkje er grunn til å ta opp det her. Dersom det er nødvendig, gjer eg sjølvsagt det no.

Presidenten: Siden forslaget ligger i innstillingen, er ikke det nødvendig.

Iselin Nybø (V) [16:27:19]: Nå har flere her begynt sine innlegg med å takke saksordførerne for en god og grundig jobb, og jeg vil bare driste meg til å takke hele komiteen for den jobben som er gjort i tre viktige og alvorlige saker. Jeg synes komiteen har tatt det på alvor og gjort en grundig jobb i alle tre sakene.

Menneskehandel er et viktig tema, fordi det er en alvorlig form for kriminalitet. Det er «grove krenkelser av menneskerettighetene», som komiteen selv skriver. Mange av dem som blir utsatt for denne typen kriminalitet, lever i stor nød og blir utnyttet på det groveste. Det er helt åpenbart at det er vårt ansvar, det er samfunnets ansvar, å ta tak i dette.

Som andre har gjort før meg, har jeg også god lyst til å henlede oppmerksomheten på politireformen, eller nærpolitireformen som den heter. Dette var en av de viktige grunnene til at Venstre ønsket å gå inn i forlik om nærpolitireformen: Det handler rett og slett om hvordan vi velger å organisere politiet vårt, sånn at vi skal ta tak i og behandle på en ordentlig måte de viktigste sakene, de groveste sakene, de mest kompliserte sakene. Jeg mener helt oppriktig at uten nærpolitireformen ville vi ikke hatt et politi som er rustet på en måte som er helt nødvendig hvis vi skal få bukt med disse typer problemstillinger. Så jeg er veldig glad for at vi har fått dette på plass. Jeg forventer også at vi ser en klar prioritering av disse sakene. For det er klart at når vi diskuterer sånne saker som dette, blir det ofte snakk om hva slags verktøy politiet har. Verktøyene kan være viktige i seg selv, men det hjelper ikke med verktøy hvis ikke det er en prioritering internt i politiet, hvis disse sakene ikke blir organisert på en måte som gjør at man er i stand til å etterforske og til å ta tak i de utfordringene som vi vet ligger der. Og det handler om status. Det handler om at politiet må velge å løfte disse sakene opp som noen av de viktigste sakene de holder på med.

I tillegg til politiets åpenbart viktige oppgave i sånne saker, er det også viktig at vi tenker på andre ting som de som er ofre for menneskehandel, har behov for. Det handler om et sted å bo, det handler om å få en utdannelse, det handler om å få hjelp til å komme seg ut av prostitusjon o.l. Så her har vi en stor oppgave foran oss, som er begynt for lenge siden, men som vi ikke har kommet i mål med, og som vi er nødt til å intensivere hvis vi noen gang skal komme i mål.

Jeg har lyst til å kommentere litt de forslagene som ligger. I sak nr. 10 kommer vi til å støtte innstillingen, bortsett fra VIII – som Arbeiderpartiet kommer vi til å gå imot det.

I sak nr. 11 ligger det en rekke forslag fra SV. Der kommer vi til å stemme for forslag nr. 5. Jeg oppfatter at forslag nr. 1 er et veldig godt forslag, men jeg oppfatter at det allerede er ivaretatt i innstillingen fra komiteen.

I sak nr. 12, som også er en interessant og viktig sak, har vi bestemt oss for å stemme mot I. Vårt utgangspunkt er at forslaget som det ligger nå, er for vidt og for lite treffsikkert, men jeg oppfatter jo at det vil bli et stort flertall for den saken, noe som selvfølgelig vil gi oss en anledning til å vurdere de konkrete forslagene når justisministeren kommer tilbake til Stortinget med en sak, og det skal vi selvfølgelig gjøre på største alvor.

Kirsti Bergstø (SV) [16:31:12]: Jeg vil først si takk til forslagsstillerne, takk for godt komitéarbeid og takk til saksordføreren. Det er en glede å ta del i justisdebatten, for en gangs skyld, når summen av forslagene som fremmes, kan gjøre en så stor forskjell som disse forslagene kan gjøre, og når komitéarbeidet bærer preg av å ha vært så godt som det har. Det er SVs utgangspunkt i de sakene vi nå behandler. Jeg synes det er veldig gledelig å se at man kan enes om en forståelsesramme av vår tids slaveri og type tiltak og grep for å bekjempe det. Det synes jeg er gledelig.

Grunnen til at jeg tok ordet nå, var at jeg vil ta opp SVs forslag i sak nr. 11. Vi har fremmet fem forslag. Det ene er en tydeligere presisering:

«Stortinget ber regjeringen sikre bedre beskyttelse og botilbud for ofre for menneskehandel.»

Vi kommer selvfølgelig til å stemme for innstillingen hvis ikke dette forslaget får flertall, og de trenger ikke å stå i motsetning til hverandre.

Videre fremmer vi følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke hjelpetiltak for mennesker i prostitusjon i revidert nasjonalbudsjett for 2016.»

Så fremmer vi et forslag der vi presiserer:

«Stortinget ber regjeringen sikre at sexkjøpsloven, som forbyr kjøp av sex, blir håndhevet.»

Det handler om at vi ser at det er ulik praksis fra sted til sted i de ulike distriktene og i de ulike byene, at vi ønsker at vi skal ha en enhetlig håndheving av loven, og at den forbrytelsen skal tas på like stort alvor overalt. Vi hørte senest i dag at det er høytid for kjøp av seksuelle tjenester i julebordsesongen. Da ønsker vi at Stortinget skal sende ut et signal om at her må man være på vakt, og at det er en viktig oppgave året igjennom.

Vi fremmer også forslag om regionale kompetansesentre knyttet til kartlegging av prostituertes situasjon og tiltak for å hjelpe mennesker ut av situasjonen. Det er viktig nettopp for å kunne få det helhetlige bildet av situasjonen mennesker i prostitusjon lever i, og få skreddersydde tiltak som hjelper dem til alternative leveveier som er bedre for folk på sikt.

Ikke minst er det et forslag om at det må sikres at unger som forsvinner fra asylmottak, blir ettersøkt, og at det blir satt inn særlige tiltak for å hindre at de blir utsatt for menneskehandel. Vi har stygge tall, vi har forsvinninger, og vi ser at innsatsen når det gjelder de ungene som forsvinner, ikke nødvendigvis er like stor som om det hadde vært barn fra andre institusjoner eller barn som hadde bodd lenger i Norge, som forsvant. Dette er særlig sårbare unger, noe som krever at det gjøres en særlig sterk innsats for å beskytte dem mot utnyttelse og mot menneskehandel.

Da vil jeg avslutte innlegget mitt med nok en gang å takke for «steike godt» arbeid.

Presidenten: Representanten Kirsti Bergstø har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Statsråd Anders Anundsen [16:35:19]: Den siste uttalelsen kan jeg slutte meg hundre prosent til. Jeg synes det er fantastisk bra at Stortinget på denne måten – både gjennom forslagsstillernes initiativ, det arbeidet som har skjedd i komiteen, den debatten vi har i dag, og alle de forslagene som blir vedtatt i dag – virkelig har løftet opp kampen mot menneskehandel som en virkelig stor og viktig flaggsak for Stortinget, noe som også samsvarer i stor grad med det som er regjeringens prioriteringer på området. Jeg har også lyst til å takke saksordførerne for at de har loset dette i havn på en slik måte at det blir så brede og gode kompromisser som det dette har ført til.

Det er et område som etter hvert har blitt viet mye oppmerksomhet, og det er underlig at vi i 2015 befinner oss i en situasjon hvor det rett og slett drives slavehandel. Det er jo noe en i en moderne verden virkelig ikke skulle kunne se for seg skulle foregå. Men det gjør det, og det er på dette området som på en del andre alvorlige kriminalitetsområder mye verre enn mange tror. Det er alvorlige overgrep som skjer både når det gjelder prostitusjon, når det gjelder grov utnyttelse av arbeidskraft, og når det rett og slett gjelder kjøp og salg av mennesker. Derfor er jeg veldig glad for at Stortinget på denne måten understreker dette så tydelig som Stortinget gjør gjennom å få vedtatt alle disse forslagene i dag.

Det er dessverre også i Norge store mørketall og fortsatt store utfordringer. Vi ser riktignok at antall anmeldelser har gått en del opp de siste årene. I 2012 var det 48 anmeldelser, i 2013 var det 70, og i 2014 var det 106 anmeldelser. Men også her er det store mørketall. Dette er jo et område hvor vi skulle ønske at anmeldelsesraten var betydelig høyere, men det er krevende. Samtidig ser vi at det skjer en utvikling i rettspraksis. Jeg vil nevne noen dommer, og jeg vil gjøre oppmerksom på at ikke alle er rettskraftige. Oslo tingrett dømte 19. januar i år hovedmannen i en gruppe som utnyttet åtte rumenske statsborgere til tigging og tyveri, til fengsel i to år og seks måneder. Drammen tingrett avsa dom 2. juli der hovedmannen bak utnyttingen av tre indiske statsborgere til sesongarbeid i gartnerier fikk en straff av fengsel i fem år og seks måneder for grov menneskehandel og andre forhold. Ved dom av 28. september i Oslo tingrett ble to menn dømt til fengselsstraffer på fem og fire år. De ble dømt for menneskehandel ved å utnytte to bulgarske kvinner til prostitusjon. Handlingene ble utført som ledd i aktivitetene til en organisert kriminell gruppe, slik at straffeloven § 60 a kom til anvendelse. Det vil også starte opp flere større saker over nyttår, bl.a. en hovedforhandling i to omfattende saker som omhandler menneskehandel innen dagligvarehandel og landbruksvirksomhet. Etter hvert får vi også dommer som virkelig understreker alvoret i denne formen for kriminalitet.

Jeg har også lyst til å si at dette er et område som har fått en del oppmerksomhet i historien. Det er viktig å minne om det som rent faktisk er gjort: 15 mill. kr til spesialiserte etterforskningsgrupper i fem politidistrikt. Der vil jo innsatsen bli dramatisk forbedret når nærpolitireformen blir en realitet. Jeg vil vise til representanten Nybøs innlegg i så henseende, der hun er inne på at en av de viktige delene av beveggrunnen bak nærpolitireformen er at man skal få spesialiserte etterforskningsgrupper. Menneskehandel er særskilt nevnt i den forbindelsen. Det er satt av 7 mill. kr til tiltak for å motvirke menneskehandel i Norge. Det er gitt støtte til ulike bo- og oppfølgingstiltak, og ROSA er også styrket.

Jeg er ekstra begeistret for at denne saken behandles nå. Det er nesten godt at den nye handlingsplanen mot menneskehandel har blitt litt forsinket, for det er mye god mat i de forslagene som er presentert i Stortinget i dag, og som er en helt naturlig del av oppfølgingen av handlingsplanen som vi vil lansere om relativt kort tid.

Til slutt har jeg kort lyst til å nevne at jeg også synes forslaget fra Senterpartiet er bra. Senterpartiet sa at det ikke var vanlig at de fikk gjennomslag for sine forslag. Jeg er ikke helt enig i det. De får gjennomslag for de forslagene som er gode nok til at de får flertall, og dette er definitivt det. Allerede i dag er det jo et potensielt straffansvar for den typen utleie gjennom medvirkningsbestemmelsen, og faktisk kan også heleribestemmelsen være en aktuell bestemmelse å anvende. Jeg synes det er fornuftig at dette forslaget nå får flertall i salen.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Kari Henriksen (A) [16:40:37]: FN-konvensjoner vi har sluttet oss til, gjelder også beskyttelse av ofre. Menneskehandelteamet ved Oslo politidistrikt mener at mange av de prostituerte i Oslo er ofre for menneskehandel. Samtidig melder Nadheim om at utenlandske prostituerte uttransporteres fra Norge på svært kort tid. Flere kvinner har fortalt at de har fått tilbud fra PU om å hente eiendelene sine, før de så blir kjørt til Trandum eller raskt blir uttransportert. Mener statsråden at svært rask uttransportering av prostituerte legger til rette for å avdekke menneskehandel, og hva vil statsråden gjøre for å sikre at politiet gjør det de kan for å avdekke om prostituerte er utsatt for menneskehandel, før de uttransporteres?

Statsråd Anders Anundsen [16:41:29]: Det synes jeg egentlig er et veldig bra spørsmål – jeg vil dele det i to.

Det ene er at det er viktig å skille mellom utenlandske prostituerte og utenlandske prostituerte som har vært utsatt for menneskehandel. Hvis vi legger til grunn at vi kan ta det skillet, kan en ikke generelt si at rask uttransport av utenlandske personer som har drevet prostitusjon, er feil eller negativt på noen som helst slags måte.

Når det gjelder det andre spørsmålet, som dreier seg om hva en vil gjøre for å tilrettelegge for at en skal kunne avdekke om den typen personer er blitt utsatt for menneskehandel, er det et viktig oppfølgingstiltak for Politiets utlendingsenhet i alle disse sakene, hvor de skal ha den nødvendige kompetansen til å vurdere hvorvidt det er sannsynlig at de har blitt utsatt for menneskehandel. Der er det lagt opp sånn at i den grad det fremkommer opplysninger som skulle indikere at disse personene kan ha vært utsatt for menneskehandel, skal dette viderebringes til relevante myndigheter i forkant av uttransportering. Så på tross av at PU ikke skal gjøre noen vurdering av dette, vil de kunne viderebringe opplysningene til beslutningsmyndighetene.

Kari Henriksen (A) [16:42:34]: Jeg har bare et lite oppfølgingsspørsmål. Statsråden sier at det er forskjell på prostituerte og prostituerte som er utsatt for menneskehandel. Jeg tenker at noe av det som vi har sagt i disse sakene i dag, nettopp viser at dette skillet er vanskelig å finne ut av. En må bruke tid for faktisk å undersøke hvorvidt dette er tilfellet, for dette er kvinner som er så truet at de sjelden vil si i første runde at de er ofre for menneskehandel.

Da blir mitt spørsmål til statsråden: Mener statsråden at den praksisen som PU har lagt seg på her, til tross for at statsråden sier at det kan gjøres i etterkant, er tilstrekkelig for å sikre disse kvinnene den muligheten de skal ha etter både FNs konvensjoner og etter de vedtakene vi fatter her i denne salen i dag?

Statsråd Anders Anundsen [16:43:30]: Det jeg får referert av PUs praksis, samstemmer ikke helt med det representanten henviser til. Jeg må forholde meg til at PU kan fortelle at de har et sånt fokus når de får opplysninger om at personer i prostitusjonsmiljøet som skal uttransporteres, kan være utsatt for menneskehandel, og basert på de opplysninger jeg har fått så langt, mener jeg det er forsvarlig. Så vil det kunne være eksempler på at noe har gått galt, eller at eksemplene fra representanten er riktige, og da mener jeg det er nødvendig å se nærmere på det for å se om det er sider ved praksisen som bør ettergås, men basert på det jeg har fått av opplysninger så langt, er det ikke noen generell praksis som skulle være i strid med verken våre internasjonale forpliktelser eller de vedtakene vi kommer med i denne sal.

Lene Vågslid (A) [16:44:17]: Eg vil òg nytte anledninga til å takke forslagsstillarane, og også saksordførar og statsråden for å ha vore imøtekomande når det gjeld desse sakene, så det er jo riktig så god stemning i justiskomiteen i dag. Men me må òg stille nokre litt meir kritiske spørsmål. Regjeringa har òg varsla at dei skal kome med ein ny handlingsplan mot menneskehandel. Den førre planen gjekk ut i 2014, noko ein visste om, og slik sett kunne jo regjeringa starta arbeidet med ein ny plan i 2013. Spørsmålet mitt er: Kan statsråden tidfeste når neste handlingsplan mot menneskehandel kjem?

Statsråd Anders Anundsen [16:45:06]: La meg først få takke representanten Vågslid for å ha takket alle. Den gode stemningen kan kanskje skyldes ryktet om at det er en form for juleavslutning for komiteene i kveld. Det burde man kanskje tilstrebe å ha oftere, for det gir uansett veldig produktive resultater, ser det ut til.

Når det gjelder arbeidet med regjeringens handlingsplan mot menneskehandel, vil jeg ikke gi noen konkret dato, men vi har jobbet med denne lenge. Vi er helt i sluttspurten med å legge den frem. Jeg vil også legge til at en del av de tingene som er kommet frem i forslagene, og det som nå blir vedtatt i Stortinget, er naturlig å skjele til når den handlingsplanen blir lagt frem.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [16:45:56]: Jeg får starte med å takke for et godt innlegg, og jeg er også veldig glad for den enigheten som er her. Mitt spørsmål går også på handlingsplanen. Jeg stilte i desember 2014 spørsmål til statsråden om når handlingsplanen kom, og den var «rett rundt hjørnet». Nå er vi i desember 2015. Jeg er klar over at det har vært mange saker, det har vært mye som har skjedd, og statsråden leder et travelt departement. Men handlingsplanen er viktig, og jeg husker – når jeg kikker tilbake på intervjuer også – at statsråden selv understreket hvor viktig handlingsplanen er for politiet for å prioritere osv. Som statsråden sier, vil Stortinget i dag vedta mange viktige tiltak, som jeg er glad for at også statsråden stiller seg bak og har vært delaktig i å ha fått til, og han har gitt gode svarbrev til komiteen. Men derfor vil jeg understreke alvoret i at handlingsplanen for 2015 fram til 2019, eller hva det nå blir, bør komme straks. Jeg vil oppfordre til at så mange som mulig av de forslagene som ligger her, bør implementeres raskt i den handlingsplanen, og sånn sett gi statsråden mulighet til å svare på når den skal komme.

Statsråd Anders Anundsen [16:47:07]: Det hjørnet jeg sa jeg skulle runde, i desember 2014, var litt lengre enn jeg på det tidspunktet hadde forutsett. Men vi er helt i sluttspurten med handlingsplanen nå, og den vil bli lagt frem ikke så langt utpå nyåret. Jeg pleier ikke å datofeste det, men vi vil også bruke litt tid på å legge inn en del av det som er naturlig å legge inn fra det som skjer her i dag, og så vil vi komme med handlingsplanen så raskt som overhodet mulig.

Jenny Klinge (Sp) [16:47:55]: Her i Stortinget er det ueinigheit om sexkjøpslova, og dei av oss som meiner at det er rett at sexkjøpslova vart vedteken, meiner sjølvsagt også at det er vesentleg at lova blir handheva, og at det blir sett inn tiltak mot prostitusjon. Justisministeren representerer eit parti som stemde imot denne sexkjøpslova, og såleis har han ansvaret for at ei lov som strir imot eige partiprogram, og, så vidt eg veit, også imot eiga oppfatning, blir handheva. Eg vil gjerne spørje kor høgt han prioriterer arbeidet mot menneskehandel i form av prostitusjon, og kor stor vekt han legg på at politiet skal prioritere det å handheve sexkjøpslova.

Statsråd Anders Anundsen [16:48:36]: Når det gjelder sexkjøpsloven, er det gjennomført en evaluering av den, og det vil bli lagt frem en stortingsmelding om den evalueringen og oppfølgingen av sexkjøpsloven om en viss tid.

Når det gjelder håndheving av sexkjøpsloven, er det et område som i første rekke faller under påtalemyndigheten. Jeg legger til grunn at norsk lov skal håndheves, og det gjelder på alle områder. Når det gjelder prostitusjon knyttet til menneskehandel, er det et særskilt omtalt område som både jeg og Riksadvokaten har omtalt i prioriteringsskrivet. Så dette er et område som samlet sett er høyt prioritert også fra denne statsrådens side, naturligvis. Jeg skal forholde meg til de vedtak som dette hus fatter.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Margunn Ebbesen (H) [16:49:41]: Det er et viktig tema som tas opp gjennom disse representantforslagene, og de sakene som vi behandler i dag, har grensedragninger inn mot dette temaet som viser at det ikke bare er gjennom én enkelt sak at menneskehandel omhandles. Menneskehandel er grov kriminalitet som rammer svært sårbare mennesker, og som gjør dem enda mer sårbare etter hvert som tiden går, og når de som rammes, ikke får den nødvendige hjelp og støtte.

Det finnes mange ulike former for menneskehandel, enten ved utnytting til prostitusjon, til tvangsarbeid, til krigstjeneste eller faktisk også til organhandel. De som er ofre for menneskehandel, har ikke samtykket til å delta, eller de har blitt med på falske premisser, f.eks. med løfter om arbeid og en bedre framtid.

Til tross for stor innsats både nasjonalt og internasjonalt er det dessverre lite som tyder på at tallet på mennesker som er ofre for menneskehandel, går ned. Men vi må aldri gi opp. Den første handlingsplanen mot handel med kvinner og barn ble utarbeidet av Bondevik II-regjeringen i 2003 og er fulgt opp med ytterligere to planer, og en ny ventes av denne regjeringen, som vi nå har hørt.

Men planer er én ting, det viktigste er handling. Jeg er derfor glad for at regjeringen i lag med samarbeidspartiene har styrket politiet gjennom alle våre framlagte budsjett, og jeg forventer at denne styrkingen også skal vises når det gjelder prioritering av etterforskning og dermed også tiltale av bakmennene for menneskehandel.

Samtidig som vi gjør det som må gjøres for å finne og straffe bakmenn, er det viktig å hjelpe dem som er ofre. Her ønsker jeg å løfte fram den gode innsatsen som frivillige organisasjoner gjør for å hjelpe ofrene, og jeg er glad for at regjeringen har bidratt til å forenkle søknadsprosedyrene for Lauras hus, samt at regjeringen legger vekt på å løfte opp de frivillige organisasjonenes innsats og viktighet i samfunnet.

Anders B. Werp (H) [16:52:13]: Det er tre viktige saker, og jeg vil i likhet med flere tidligere talere takke for det store og sterke engasjementet som et nær sagt samlet storting her utviser. Det er tre gode forslag fra Kristelig Folkeparti, Venstre og Senterpartiet vi i dag debatterer og behandler, og det synliggjør nettopp det de er opptatt av, det regjeringen er opptatt av, og det jeg opplever i debatten at også de resterende partier bryr seg om i sterk grad.

Politireformen la heldigvis til rette for at vi nå får mulighet for en styrket innsats i alle landets politidistrikter i kampen mot menneskehandel. Det at vi gjør politidistriktene større, gjør det mulig å etablere sterkere og større fagmiljøer som kan møte denne utfordringen. For dette er tunge saker, det er krevende saker, det er kompliserte saker.

Prostitusjon er kanskje det problemområdet som oftest knyttes til menneskehandel, men det problemet vi snakker om, er naturligvis mye større. Arbeidslivskriminaliteten har kommet sterkt innover oss og er også en viktig del av omfanget av menneskehandel. Derfor er jeg også veldig glad for at det tas opp i denne debatten og i disse forslagene, og at vi ikke minst også i tidligere saker – den nevnte nærpolitireformen ikke minst – har adressert hvordan vi som samfunn må møte utfordringene som arbeidslivskriminaliteten gir oss.

Jeg vil særskilt nevne ett av forslagene. Det gjelder forslaget fra Kristelig Folkeparti i Dokument 8:91 S. I VIII i innstillingen er det et forslag som innebærer å utrede nærmere å gi politiet flere fullmakter når det gjelder virkemiddelbruk for kommunikasjonskontroll. Høyre støtter naturligvis det. Jeg vil likevel understreke at vi lever i en tid da Forsvaret, politiet og samfunnet som sådant stilles overfor nye utfordringer, og der kravet om nye metoder blir sterkere. Vi må i de sammenhengene se dette mer som en helhet og diskutere teknologi, sikkerhet og personvern i en større sammenheng. Vi må passe oss for ikke å diskutere dette ensidig, ut fra bare ett samfunnshensyn. Dette henger sammen, og det må diskuteres deretter.

Til slutt vil jeg nevne et annet element som ingen har vært inne på. Det er begrepet «avvergingsplikt». Enhver borger har en selvstendig plikt til å melde fra for å hindre alvorlig kriminalitet. Det berører også de områdene som vi behandler i denne saken. Det bør være en viktig påminnelse at vi fra Stortinget henviser til det ansvaret vi alle har for å bekjempe kriminalitet.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [16:55:35]: Jeg vil knytte noen ord til representantforslaget fra Jenny Klinge og meg selv angående at utleier kan holdes ansvarlig ved ulovlig virksomhet i lokaler som blir leid ut. VG skrev den 16. april i år:

«Under aksjonen uttalte en av de ansatte ved vaskeriet at månedslønnen var 1800 kroner i måneden. Han opplyste videre at han jobbet åtte timer om dagen, fem dager i uken. Det tilsvarer en timelønn på 11,25 kroner

– Innehaveren får ting å svare for. Du ser forholdene her. Det er helt forferdelig, uttalte politioverbetjent og aksjonsleder Alf-Magne Fredriksen ved Oslo-politiet.»

To av de ansatte ved vaskehallen hadde ikke lov til å oppholde seg eller arbeide i Norge.

«Fem dager etter at vaskehallen ble anmeldt av både politiet og Arbeidstilsynet, står kundene igjen i kø for å få ren bil», skriver VG den 20. april.

«Dette er slaveri», sier politioverbetjent Alf-Magne Fredriksen, og den samme Fredriksen sier at han reagerer på at vaskehallen har åpnet igjen så fort:

«Jeg er litt bestyrtet over dette. Eieren ble i dette tilfellet ikke pågrepet. Han burde kanskje vært innbrakt og satt i arresten.»

Avisen skriver:

«Vaskehallen ble tirsdag blant annet anmeldt for bruk av ulovlig arbeidskraft. Det medfører oftest en bot på mellom 30.000 og 80.000 kroner.»

Og videre:

«Nå ønsker han seg lovendring i kampen mot de ulovlige virksomhetene.

– Jeg synes utleier bør stilles ansvarlig for ulovlighetene som skjer i lokalene han leier ut. Mitt inntrykk er at utleier i de fleste tilfeller vet nøyaktig hva som skjer, men gir blaffen så lenge pengene ruller inn, sier politimannen.»

Også Arbeidstilsynet var bekymret, og Knut Morten Alvestad i Arbeidstilsynet er sikker på at mange utleiere er fullstendig klar over at menneskene utnyttes i Oslos bilvaskehaller:

«Vi vet at enkelte bilpleiefirmaer betaler opptil 70.000 kr i måneden i husleie. Med lave bilvaskpriser skal du vaske usannsynlig mange biler, for å kunne betjene husleien, betale lønn og statlige avgifter.»

Jeg er glad for at det er en enstemmig komité. Statsråden sa at det er noe i en moderne verden som en ikke tror kunne skje. Vel, det kan vel hende at det nettopp er i den moderne verden vi lever i, at det skjer. Det er nettopp det. Vi må lytte til dem som er i førstelinja, vi må legge til side naiviteten, vi er nødt til å kontrollere grensene for dem som kommer fra utenfor Norden-området, sånn at vi har bedre oversikt, ellers sprer dette seg som en bakterie, ødelegger norsk arbeidsliv og gjør at de seriøse får betydelige problemer. Men jeg er glad for et enstemmig vedtak fra komiteen og håper at statsråden følger dette opp raskt gjennom en konkret lovformulering.

Lene Vågslid (A) [16:58:51]: Eg vil òg nytte høvet til å rose forslagsstillarane endå meir for å ha fremja dette forslaget. I forkant av at forslaget blei fremja, heldt Kristeleg Folkeparti eit seminar om menneskehandel. Det er ein veldig god tradisjon mange parti på Stortinget har ved utarbeiding av forslag – at ein inviterer breitt og får inn mange gode innspel. Det var spesielt eit innlegg frå Oslo-politiet eg merka meg på det innspelsseminaret. Han som representerte Oslo-politiet der, sa heilt tydeleg at eit av dei viktigaste verkemidla politiet hadde fått for å bekjempe menneskehandel og prostitusjon, var sexkjøpsloven. Det syntest eg var godt å høyre, for det er klart at det hugsar mange i denne salen var – og kanskje framleis er – ein litt krevjande debatt. Men det var i alle fall representanten for Oslo-politiet på det seminaret veldig tydeleg på.

Så har eg lyst til å støtte det som blir sagt om kunnskap i skulen. Eg trur me har mykje å gå på når det gjeld å få til eit betre innhald for å byggje haldningar i skulen. I tillegg til å sjå på videoar og dokumentarfilmar kan ein styrkje det reint pedagogiske innhaldet i skulen når det gjeld alle desse temaa me er inne på her.

Så litt om handlingsplanen, for det er viktig at me får han på plass. Ifølgje Ropstad var planen like rundt hjørnet òg i 2014 – det var eit litt langt hjørne, på ein måte! Eg tenkjer at her er det viktig å få opp farten. Handlingsplanar veit me har effekt både fordi dei knyter sektorar saman, og fordi dei forpliktar, og dei forpliktar òg ofte i budsjettarbeidet.

Så vil eg òg støtte det Anders B. Werp seier om avverjingsplikta – det er veldig viktig. Samtidig veit me at for at folk skal melde til politiet, er det viktig at ein har tillit til at saker blir følgde opp og ikkje blir lagde bort, og at ein får etterforska dei skikkeleg. Då vil eg òg nemne politireforma, som Arbeidarpartiet òg var med på og inngjekk eit forlik om. Me har store forventningar til kva ho vil bety både for eit styrkt etterforskingsmiljø og i arbeidet mot dette i eit førebyggjande perspektiv – kanskje mest av alt i dei store byane, men òg over heile landet.

Hårek Elvenes (H) [17:01:27]: Jeg vil avslutte med det jeg burde ha startet debatten med – å takke komiteen for et godt samarbeid. Dette er en sak man har blitt enig om på tvers av politiske skillelinjer. Det er faktisk helt naturlig, for disse sakene, spesielt saken om menneskehandel, utfordrer grunnleggende moralske prinsipper.

«All men are created equal», skrev the Founding Fathers i den amerikanske uavhengighetserklæringen, som var forløperen til menneskerettighetserklæringen.

Når man utsettes for menneskehandel, er det intet menneskeverd lenger. Mennesket fornedres på det mest grusomme. Kampen mot menneskehandel er faktisk kampen for menneskeverdet.

Senterpartiets forslag har kanskje fått lite oppmerksomhet – det fortjener faktisk litt mer. Det er et forslag som grenser mer inn mot arbeidslivskriminalitet. Vi har hatt en rekke saker om arbeidslivskriminalitet som har blitt avslørt i det siste året, og kampen mot arbeidslivskriminalitet er kampen for et anstendig arbeidsliv, og det er kampen for at velferdsstaten og de sosiale godene vi har, fortsatt kan eksistere.

Til slutt vil jeg kommentere SVs forslag, forslag nr. 5. Det er et forslag med gode intensjoner, men det er samtidig et forslag som kan tolkes vidt, og som ikke har noen naturlig avgrensning. Høyre og Fremskrittspartiet vil stemme for dette forslaget under den forutsetning, som for så vidt er en ganske selvsagt forutsetning, at regjeringen utreder dette nærmere og kan komme tilbake til Stortinget og eventuelt redegjøre for problemer som kan være knyttet til forslaget. Under den forutsetning stemmer også de to regjeringspartiene for det forslaget.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [17:03:40]: Jeg tar ordet først og fremst for å følge opp SVs forslag, som er omdelt. Det er fem forskjellige forslag, og jeg har en stemmeforklaring til det.

Når det gjelder forslag nr. 1 om botilbud, kommer ikke Kristelig Folkeparti til å støtte det fordi det er nesten likelydende med I i forslag til vedtak i sak nr. 10. Det er godt ivaretatt i det forslaget som blir vedtatt der.

Når det gjelder det å styrke hjelpetiltakene for kvinner og menn i prostitusjon i revidert nasjonalbudsjett for 2016, er det en budsjettsak. Vi skal ta den kampen der, på samme måte som vi gjorde det da vi fikk inn mer penger på den posten i fjor. Den er vel økt fra ca. 10 mill. kr til 20 mill. kr.

Forslag nr. 3 handler om å sikre at sexkjøpsloven blir håndhevet. Det tar jeg egentlig som en selvfølge, og særlig etter det statsråden selvsagt slo fast her i stad, at enhver lov skal håndheves. Vi kommer til å støtte forslaget, men jeg forutsetter uansett, om det blir stemt ned, at de som stemmer ned forslaget, vil at loven skal håndheves. Jeg vil bare understreke at det er forskjell fra politidistrikt til politidistrikt, som noen var inne på her. Noen trakk fram Sogn og Fjordane, som har egne personer som jobber både med å følge opp loven og å ta dem som kjøper sex. Ikke minst følger de opp ofrene på en fin måte, og de prøver å se hvordan de har det, for eventuelt å kunne hjelpe dem videre.

Forslag nr. 4 dreier seg om egne regionale kompetansesentre. Det høres ut som et godt forslag, men jeg er ikke villig med en gang å hoppe rett på det forslaget. Det tror jeg må utredes videre før det eventuelt skal vedtas, men det er et godt innspill som vi tar med i arbeidet videre.

Forslag nr. 5, om å sikre at barn som forsvinner fra asylmottak, blir ettersøkt, og ikke minst at en også hindrer at de blir utsatt for menneskehandel og prostitusjon, synes jeg er et veldig godt forslag. Vi har et liknende forslag fra Kristelig Folkeparti til behandling i kommunalkomiteen. Jeg tar det som en selvfølge at det blir gjort i dag, men vi vet at det dessverre ikke er tilfellet, for det er flere hundre barn som er forsvunnet fra norske mottak, så det arbeidet må bedres. Så vi kommer til å støtte forslag nr. 5. – Oppsummert: Vi kommer til å støtte forslagene nr. 3 og 5, fra SV.

Til slutt noen ord om Werps innlegg. Han trekker fram et viktig poeng når det gjelder VIII i forslag til vedtak i sak nr. 10, om kommunikasjonskontroll. Det å se disse tingene i sammenheng, synes jeg Werp har hatt gode innlegg om før også, og det håper jeg blir en del av den saken som vil komme fra statsråden, når vi vet at han i sitt svarbrev varsler at det kommer mer på dette feltet. Det er i alle fall viktig at dette blir tatt, og at det kommer en sak om det nå.

Jorodd Asphjell (A) [17:06:58]: I likhet med mange andre vil jeg takke forslagsstillerne bak de tre Dokument 8-forslagene som er til felles behandling. De tar opp dagsaktuelle, men svært viktige problemstillinger knyttet til det vi står overfor. Det handler om menneskehandel, spesielt i forbindelse med prostitusjon. Det handler om rå utnyttelse av arbeidskraft, av enkeltmennesker, som har lange arbeidsdager og ikke får en lønn å leve av.

Rå utnyttelse av arbeidskraft gjennom sosial dumping er dagens form for slaveri. Sosial dumping er et stort problem for den enkelte, men også for samfunnet i sin helhet. Med dette som bakgrunn fremmet regjeringen Stoltenberg tre handlingsplaner knyttet til sosial dumping, med en rekke forslag som skal følge opp og motarbeide dette i tiden framover. Det er forslag som er utarbeidet i samarbeid med partene i arbeidslivet for å ha målrettete tiltak for å bekjempe dette. Dette handler om hvordan vi skal møte disse utfordringene framover. Da må vi ha en regjering som er offensiv. Derfor er det veldig viktig at komiteen nå slutter opp om mange enkeltforslag, men disse forslagene skulle så absolutt ha kommet fra regjeringen og ikke gjennom representantforslag. Det handler om å ta dette på alvor. Vi trenger økt kompetanse. Dette er næringer som er veldig utsatt, og sosial dumping er med på å undergrave yrkesutdannelsene, og det undergraver næringene med tanke på framtidig utdannelse og hvordan ungdom i dag skal gå ut i arbeidslivet.

Sosial dumping undergraver viktige samfunnsordninger og tilliten til det systemet vi har. Den norske arbeidslivsmodellen – mellom staten, arbeidsgivere og arbeidstakere – er selve fundamentet for det velferdssamfunnet vi har, og må respekteres av alle parter. Arbeidslivskriminalitet og svart arbeid bidrar til at statens skatteinntekter reduseres, samt at det svekker det økonomiske grunnlaget for vår felles velferd.

Arbeidet mot arbeidslivskriminalitet vil aldri ta slutt. Derfor er det viktig at vi har en regjering som ikke sitter rolig i båten, men som aktivt ror for å møte disse utfordringene i tiden framover. Arbeiderpartiet har foreslått i sitt alternative budsjett å bruke 26 mill. kr til dette arbeidet, og vi foreslår også å opprette to nye senter for bekjempelse av arbeidslivskriminalitet. Det handler om å være offensiv i samspill med partene i arbeidslivet for å møte de utfordringene vi står overfor i tiden framover.

Statsråd Anders Anundsen [17:09:57]: Det var veldig god stemning helt frem til siste taler. Jeg følte rett og slett at det innlegget var så fullt av feil og mangler at det er helt nødvendig å ta ordet. Jeg skulle ønske jeg slapp det, og det hadde jeg sluppet hvis representanten Asphjell hadde fått med seg den arbeidslivsstrategien som regjeringen har fremmet, de tiltakene som vi faktisk har gjennomført på dette området, og tatt seg bryet med å høre både på hva jeg sa i mitt innlegg, hva regjeringens representanter sa i sine innlegg, og hva som faktisk er under arbeid i regjeringen. Så jeg håper og tror at den stemningen vi i dag har hatt, i forbindelse med komiteens arbeid med disse tre veldig viktige sakene, vil vedvare, og at ikke den siste taleren før meg får gjennomslag for å skape en slags tvil om hvorvidt det er et reelt politisk engasjement hos enkelte partier og hos regjeringen i dette spørsmålet. Det synes jeg rett og slett ikke denne viktige saken fortjener.

Presidenten: Har Hårek Elvenes bedt om ordet?

Hårek Elvenes (H) [17:11:04]: (fra salen): Replikk.

Presidenten: Replikk? Nei, det er ikke replikker nå, men Hårek Elvenes kan få ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Hårek Elvenes (H) [17:11:23]: Da var det en kort merknad, og den korte merknaden går til representanten Asphjell. Det er et åpenbart faktum som har gått representanten hus forbi, og det er at regjeringen i sitt statsbudsjett faktisk har bevilget midler til to nye arbeidslivssenter, slik at det i løpet av de siste to årene vil ha kommet fem nye arbeidslivssenter på plass. I sum har altså denne regjeringen bevilget 30 mill. kr til dette formålet.

Presidenten: Da har Bård Hoksrud bedt om ordet, hvis han er i salen – nei. Under psevdonymet Bård Hoksrud har Kari Henriksen bedt om ordet. (Munterhet i salen.)

Kari Henriksen (A) [17:12:15]: Jeg har i hvert fall gjort mitt for å få opp den gode stemningen igjen.

Jeg har bare behov for å si at det er riktig at vi alle legger fram forslag om to arbeidslivssenter i denne saken, men det er også riktig at det er politiske forskjeller i innsatsen mot sosial dumping, og at det er forskjeller med hensyn til hva de forskjellige partiene har fremmet når det gjelder tiltak knyttet til sosial dumping. Det synes jeg man kan være så redelig å si, og så behøver det ikke å ødelegge stemningen verken i kveld eller en annen dag.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 10, 11 og 12.