Stortinget - Møte tirsdag den 9. juni 2015 kl. 10

Dato: 09.06.2015

Dokumenter: (Innst. 314 L (2014–2015), jf. Prop. 109 L (2014–2015))

Sak nr. 4 [15:22:46]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om lov om posttjenester (postloven)

Talere

Votering i sak nr. 4

Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil tre minutter.

– Det anses vedtatt.

Helge Orten (H) [15:23:26]: (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke komiteen for et godt samarbeid og for en god behandling av både lovforslaget og innstillinga. Som vanlig har komiteen jobbet godt sammen.

Samfunnet vårt blir stadig mer digitalisert. Det utfordrer oss som enkeltmenneske i hvordan vi tar i bruk både nye hjelpemidler og nye verktøy, ikke minst for å dele og å skaffe oss informasjon. Det er ikke så mange år siden både Internett og e-post var ukjente begreper. Det er nå en del av hverdagen vår, og de fleste av oss kan ikke tenke seg å være det foruten.

Digitaliseringa representerer en ønsket utvikling. Det er vår oppgave å legge til rette for at både innbyggere og næringsliv kan ta i bruk de nye verktøyene. Digitaliseringa bidrar til å gjøre samfunnet enklere og til at vi som enkeltindivid får både nye og bedre måter å kommunisere og skaffe oss informasjon på. Nå kan vi lese aviser døgnet rundt på pc-en eller på nettbrettet. Vi kan handle på nett. Der det før tok minst et døgn å sende et brev, er det gjort på sekunder med elektronisk post.

Det er i denne virkeligheten vi også må se behovet for en ny postlov. Når mengden av adressert brevpost har blitt redusert med ca. 50 pst. siden år 2000, sier det noe om samfunnsutviklinga. Stadig færre av oss sender brev, men samtidig kommuniserer vi mer enn noen gang elektronisk. At vi ikke får særlig mange brev i postkassen lenger, er ikke et problem, men heller en konsekvens av at vi har fått andre måter å kommunisere på. Da er det en liten kuriositet at de fleste høringsinnspillene til denne loven faktisk kom på e-post.

Når mengden av brev blir så drastisk redusert, vil det bli stadig dyrere å opprettholde like mange dager for ombæring av post. I dag får jeg post seks dager i uka. I den nye postloven er det foreslått å redusere dette til fem dager, ved at vi kutter ombæring av post på lørdager. Jeg tror ikke så veldig mange vil savne det å få regninger på lørdag. Ser vi på statistikken, utgjør brevvolumet på lørdag ca. 25 pst. av volumet på en vanlig virkedag. Fellesskapet sparer ca. 400 mill. kr på en slik omlegging – penger som vi kan bruke på andre og mer samfunnsnyttige formål.

Hva da med lørdagsavisen – er det mange som spør – når Posten avvikler lørdagsombæringa? Det er faktisk slik i dag at en stor del av avisene blir distribuert av andre enn Posten. Lokalt er det ofte egne avisbud. Nasjonalt finnes det flere selskaper som kan tilby distribusjon av aviser, og som gjør det i dag.

I høringsbrevet fra departementet ble det spesielt bedt om innspill til dette temaet, nettopp for å få tilbakemelding om hvilke konsekvenser en endring av postombæringa vil ha, og hvordan vi kan sikre at alle vil få avisen sin på lørdag. Selv om de fleste får avisen gjennom egne avisbud, er det ca. 15 pst. av abonnentene som bor slik til at Posten Norge er eneste distributør. Komiteen har vært tydelig på at alle skal ha tilgang til aviser på lørdag. Derfor vil det være nødvendig å gjøre en avtale med Posten Norge for distribusjon av aviser i disse delene av landet.

En slik distribusjon er beregnet å koste mellom 50 og 120 mill. kr., avhengig av hvilken løsning som blir valgt. Hvordan det samlede logistikksystemet vil se ut i framtida, tror jeg det ikke skal være opp til Stortinget å avgjøre. Den kompetansen tror jeg ikke vi sitter på. Men jeg er overbevist om at det er aktører nok i dette markedet som kan bidra til å frakte aviser ut i hele landet, slik at vi også i framtida vil få lørdagsavisen vår.

Den nye postloven tar opp i seg EUs tredje postdirektiv. Det betyr at hele postmarkedet nå blir åpnet for konkurranse, også det som er under 50 gram. Jeg registrerer at enkelte er skeptiske til denne endringa. Da vil jeg minne om at postmarkedet for øvrig har vært åpent for konkurranse i flere år allerede, og at det ser ut til å fungere rimelig godt.

Ved å åpne for konkurranse vil dagens aktører i markedet kunne tilby et bredere produktspekter. Det vil nok ha størst betydning for bedrifter som har behov for å distribuere massesendinger. Disse bedriftene vil med den nye postloven få flere aktører som konkurrerer om å levere. Jeg har stor tro på at det vil bety både lavere priser og reduserte kostnader for næringslivet.

Avslutningsvis vil jeg presisere at viktige fundamenter i den gamle loven er bevart. Prinsippet om leveringsplikt blir i stor grad videreført. Det betyr at det også i en situasjon med konkurranse vil bli distribuert post i hele landet, og at det alltid vil være minst et selskap som har plikt til å levere. Enhetsportoen for enkeltsendinger under 50 gram vil også bli videreført. Det betyr at når folk flest – som jeg og du – skal sende brev, vil det koste det samme om en bor i Alta, i Kristiansand eller i Oslo.

Jeg tviler på at vi vil savne brev eller regninger på lørdag. Det får jeg vanligvis på e-post eller kanskje gjennom nettbanken. Den nye postloven er tilpasset en ny virkelighet. Den gjør det mulig for flere å bidra til å utvikle et godt og framtidsrettet tilbud, til glede for oss alle.

Magne Rommetveit (A) [15:28:27]: Posten er i dag eit nordisk post- og logistikkonsern som utviklar og leverer heilskaplege løysingar innanfor post, kommunikasjon og logistikk. Gjeldande postlov er frå 1996, og ein samla komité ser behovet for å oppdatera og modernisera lova til dagens situasjon.

Me har gjennom dei siste åra sett ei samfunnsutvikling i retning av stadig meir digitalisering. Dette har m.a. ført til at volumet av adressert brevpost har vorte om lag halvert sidan hundreårsskiftet, og det er ein trend som ser ut til å halda fram også i åra som kjem. Dette er ei utvikling som gjev innbyggjarane nye moglegheiter og tilbod, men samtidig – og kanskje nettopp på grunn av denne utviklinga – er det no også viktig at me har eit oppdatert og framtidsretta postsystem som tener innbyggjarar og næringsliv på ein god måte i by og i bygd og overalt i det langstrekte og mangslungne landet vårt.

Mykje difor er det at Arbeidarpartiet, saman med Senterpartiet, i denne saka fremjar forslag om at Stortinget ber regjeringa oppretthalda den norske reservasjonen mot at EU sitt tredje postdirektiv vert teke inn i EØS-avtalen, og at Stortinget går imot implementering av EU sitt tredje postdirektiv i norsk rett.

Første og andre postdirektiv er allereie innført i Noreg. Det inneber at det berre er brev under 50 gram som ikkje er opna for konkurranse. Ved ei eventuell innføring av det tredje postdirektivet vil heile postmarknaden vera opna for konkurranse.

Då den raud-grøne regjeringa i 2011 melde at Noreg ville nytta reservasjonsretten i EØS-avtalen på dette feltet, hevda Høgre og Framstegspartiet sine representantar at dette var uansvarleg politikk, at det ville medføra sanksjonar frå EU, og at regjeringspartia sette heile EØS-avtalen i fare. Det vart ikkje slik, og no – fire år etter – erkjenner også EU sjølv at direktivet ikkje leverer det som var førespegla.

Analysebyrået WIK Consult har av EU-kommisjonen fått i oppdrag å evaluera effekten av det tredje postdirektivet, og hausten 2013 leverte WIK ein svært omfattande dokumentasjon som konkluderer med at med unntak av dei største kundane har Europa sine innbyggjarar og næringsdrivande ikkje fått billegare og betre posttenester, dei har i stor grad fått det motsette.

Me i Arbeidarpartiet meiner at det er behov for endringar og ei ny postlov. Me har fallande postvolum, og breva vert i aukande grad erstatta av kommunikasjon i digitale kanalar. Difor er me også i hovudsak for det framlagde forslaget. Lova sikrar leveringsplikta, og det vert oppretta ei uavhengig klagenemnd som kan sikra kundane sine interesser på ein god måte.

Men så er me også opptekne av at heile landet også i framtida skal ha likeverdige og gode posttenester, og at avisene kjem fram også på laurdagane. Der fremjar me saman med Senterpartiet eit eige forslag som vert presentert seinare i dag, som går akkurat på det med laurdagsdistribusjon. Dette meiner me er framtidsretta politikk. Posten har gjennom dei 20 siste åra vore igjennom mange endringar, og desse krevjande, men ansvarlege endringane har leiing og tilsette i Posten fått til i eit godt samspel gjennom alle desse 20 åra og unngått store konfliktar. Dersom det no vert slutt på postdistribusjon på laurdagar, vil det innebera store omstillingar og bemanningsreduksjonar i seg sjølv. Og, som han sa det på komitéhøyringa, postsjef Mejdell: «For Posten vil avvikling av gjeldende enerett på brev under 50 gram legge sten til byrden for krevende omstillinger.»

Arbeidarpartiet har gått i spissen for dei fleste av desse endringane, men me seier nei til å innføra EU sitt tredje postdirektiv og opna for full konkurranse på brevpost, for dette bidreg ikkje til betre og meir moderniserte posttenester, det bidreg heller til det stikk motsette. Også EU har konkludert med at direktivet ikkje har gjeve billegare og betre tenester.

Me i Arbeidarpartiet meiner det vil vera betre no å læra av andre sine feil enn å trumfa gjennom det som allereie er konstatert å vera feilslått politikk. Og det må jo vera moderne politikk, eller skikkeleg «postmodernisme», for å seia det slik.

Eg fremjar med dette mindretalet sitt forslag nr. 1.

Olemic Thommessen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Magne Rommetveit har fremmet forslag nr. 1, som Arbeiderpartiet og Senterpartiet står bak.

Roy Steffensen (FrP) [15:33:50]: Samferdselsdepartementet sendte forslaget til ny postlov på høring i oktober i fjor. Siste frist for innspill var i slutten av januar, og det kom inn 141 høringssvar. Av disse kom 117 på e-post – 117! Altså litt under 20 pst. av høringssvarene om ny postlov ble sendt i konvolutt via Posten Norge. Dette illustrerer at elektronisk kommunikasjon i stor grad har tatt over for tradisjonell brevpost, og at teknologien har endret folks måter å kommunisere på.

Folk i dag kommuniserer via SMS, Messenger, Skype, Snapchat, Digi-post – bedrifter bruker e-post. Her på huset bruker vi rørpost, men det er ytterst få som sender vanlige brev.

Trykkeribransjen får færre og færre oppdrag, ikke bare fordi folk ikke lenger bruker visittkort og trykksaker som før, men fordi flere og flere firmaer nå også sender fakturaene sine via e-post og avtalegiro. Brevmengden er redusert med 50 pst. fra 2000 til 2014, og det er ingen ting som tyder på at denne utviklingen ikke vil fortsette. På lørdager deles det ut 75 pst. mindre post sammenliknet med de andre fem ukedagene, og med så små volum og så store faste kostnader er det naturlig at vi går bort fra kravet om postomdeling på lørdager.

Det er et stort behov for å oppdatere postloven som er fra 1996, og forslaget til ny postlov er framtidsrettet og legger til rette for gode posttjenester for folk og næringsliv i hele landet. Flere og flere vil også lese avisene sine på iPad og nettbrett i framtiden, her har utviklingen virkelig skutt fart, og selv om det virker som om vi alltid har hatt iPad, er det faktisk bare fem år siden tidligere statsminister Jens Stoltenberg fikk et helt norsk pressekorps til å gå av hengslene fordi han hadde kjøpt seg iPad på sin USA-tur.

iPad og andre teknologiske nyvinninger vi ennå ikke har hørt om, vil i framtiden overta mer og mer, men jeg har stor respekt for dem som foretrekker papirutgaven. Lørdagsaviser er ferskvare, derfor er det helt naturlig at vi bruker noe av innsparingen ved å avvikle lørdagsomdelingen til å sikre at avisene fortsatt vil bli distribuert på lørdager til den lille delen av markedet som i dag er avhengig av Posten for å få gjennomført dette.

Som liberalist er jeg veldig opptatt av konkurranse. Jeg er for fri konkurranse på levering av alle brev og pakker. Konkurranse mellom flere aktører er sunt, det skaper valgfrihet, det skaper gode, effektive løsninger, det bidrar til nyvinning, til kreativitet og til kostnadsreduksjoner til det beste for kunden. I dag er det fri konkurranse for pakker og brev over 50 gram, og det er et marked som fungerer godt. Gradvis innføring av konkurranse i postsektoren har gitt kundene et totalt sett bedre og mer tilgjengelig tilbud. Posten har måttet tilpasse seg konkurransen, og de har blitt en dynamisk og innovativ aktør, og størstedelen av omsetningen som Posten i dag har, er faktisk fra tjenester som er i full konkurranse. Hvorfor skal det da bli et dårligere tilbud av at også siste rest av monopoldriften avvikles?

Mange mener tydeligvis at vi må bevare de siste restene av postmonopolet av hensyn til forbrukerne og næringslivet. Jeg vil da avslutningsvis benytte anledningen til å spørre de samme aktørene som i dag har tatt til orde for å bevare resten av postmonopolet, hvorfor de ikke samtidig ønsker å skru klokken tilbake og reetablere postmonopolet der det allerede er fjernet, hvis de virkelig mener at det er monopoldrift som sikrer forbrukerne gode tjenester.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [15:37:54]: Det primære målet på postområdet er å sikre et landsdekkende tilbud av postsendinger til rimelig pris, av god kvalitet til befolkning, næringsliv og myndigheter over hele landet.

Utviklingen med stadig fallende brevmengder kombinert med overgangen til digital kommunikasjon har skapt behov for endringer i dagens postlov fra 1996. EUs første og andre postdirektiv er innlemmet i EØS-avtalen og er allerede gjort til norsk rett i gjeldende postlov. Det tredje postdirektivet ble vedtatt i 2008 og innebærer at Postens enerett til formidling av brev under 50 gram oppheves, men gir rom for å videreføre ordningen med leveringsplikt.

En reduksjon av adressert brevpost på ca. 50 pst. de siste 15 årene skaper virkelig grunnlag for endringer av dagens ordning med postdistribusjon seks dager i uken. Det kan heller ikke beskrives som et problem at stadig flere er brukere av elektroniske kommunikasjonsmidler. Digitaliseringen som skjer i samfunnet, er en mulighet og ikke noen trussel.

Posten Norge har gjennom de siste 15–20 årene vært gjennom en kontinuerlig omstilling for å tilpasse seg nye tider. Med en så dramatisk nedgang av adressert brevpost haster det med å få på plass en ny postlov. Utviklingen går raskt, og Posten Norge kan ikke lenger kompensere for nedgangen i fysiske brevvolumer med prisøkninger og effektiviseringstiltak uten at det leveringspliktige tilbudet endres. Med det tempo som nedgangen i brevvolumet ser ut til å fortsette med, vil postvirksomheten, hvis det ikke blir gjort endringer, gå med underskudd allerede fra 2017, og ifølge beregninger fra Oslo Economics vil behovet for det statlige kjøpet i 2025 være 2 mrd. kr hvis det ikke blir tatt endringsgrep. Volumet på lørdager er ca. en fjerdedel av volumet på andre virkedager. Dette er en situasjon som tilsier endring.

For Kristelig Folkeparti er det viktig å understreke at de endringer som blir gjennomført med en reduksjon fra seks til fem dagers postomdeling, ikke skal rokke ved prinsippet om leveringsplikt og lik enhetsporto for enkeltsendinger av brev under 50 gram, uavhengig av hvor en måtte bo i landet. Dette handler om opprettholdelse av et likeverdig posttilbud for alle. Mens de fleste av oss ikke har store problemer med å slippe å hente regninger i postkassen på lørdagene, er det desto viktigere at ikke denne reduksjonen rammer de mange aviser som blir levert som ferskvare på lørdagene. Derfor har det vært av avgjørende betydning at vi har fått til en ordning som innebærer fortsatt lørdagsdistribusjon av papiraviser over hele landet. En stor del av avisvolumet i dag blir distribuert av andre enn Posten Norge, men i de områder av landet hvor dette har skjedd ved hjelp av Posten Norge, skal det lages løsninger hvor avisen fortsatt skal distribueres til abonnentene på lørdagene.

Dette handler om ordninger som bidrar til å opprettholde viktige meningsbærere i vårt samfunn, lokalt og nasjonalt. Det handler om å legge til rette for en postombæring som ikke skal ramme næringslivet i distriktene på en måte som gjør det vanskeligere å være bedrift i Distrikts-Norge enn i de mer sentrale strøk av landet. Lørdagsombæring skal også gjelde distribusjon av medisin, biologiske preparater når det er nødvendig, og forhåndsstemmer ved valg.

EUs tredje postdirektiv åpner for konkurranse på brev under 50 gram. For Kristelig Folkeparti er det viktig at et likeverdig posttilbud over hele landet også må gjelde masseutsendelser. En prisdifferanse for masseutsendelser vil etter vårt syn være konkurransevridende til fordel for dem som er lokalisert i byer og sentrale strøk, hvor markedet for konkurranse er størst. Kristelig Folkeparti er opptatt av å sikre at næringsaktører i distriktskommuner og andre som har behov for masseutsendelse til og fra distriktskommuner, kommer like godt ut som aktører ellers i landet.

Fra Kristelig Folkepartis side vil vi derfor be regjeringen vurdere å iverksette tiltak dersom det oppstår prismessige og geografiske forskjeller som må utjevnes. En tilskuddsordning kan f.eks. være et egnet virkemiddel for å sikre et likeverdig tilbud. Kristelig Folkeparti er derfor glad for at flertallet i komiteen ber departementet følge utviklingen på dette området nøye.

Med grunnlag i den dokumenterte utviklingen av overgangen fra adressert brevpost til digital kommunikasjon er Kristelig Folkeparti glad for at regjeringen har tatt initiativ til å gjøre nødvendige endringer for å tilpasse postloven til et endret marked – fortsatt basert på prinsippet om likeverdig posttilbud for alle.

Det er også grunn til å gi honnør til Posten og deres ansatte for måten tilpasninger til den nye markedssituasjonen har foregått på til nå. Så vil jeg be om at Posten Norge derfor får den tid selskapet trenger for å gjennomføre ny postlov på en måte som ivaretar ansatte på en god måte.

Jeg viser ellers til saksordførerens gode gjennomgang av saken.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [15:43:12]: Posten skal fram i bygd og by, og for Senterpartiet er likeverdige posttjenester i hele landet viktig.

Senterpartiet er imot prinsippet om å liberalisere postmarkedet i Norge og er derfor imot EUs tredje postdirektiv. Posttjenestene og finansieringen fungerer godt i dag. Det er riktignok slik at det tradisjonelle brevpostmarkedet er synkende, men det i seg selv er ikke et holdbart argument for å skrote en velfungerende og rettferdig ordning som vi har i dag.

Jeg er forundret over at regjeringen ikke valgte å lytte til de argumentene som kom fram i den omtalte høringsrunden, selv om de kom på e-post. Denne lovendringen fører til dyrere og dårligere posttjenester for folk og næringsliv, særskilt i Distrikts-Norge.

Erfaringene fra andre land som har liberalisert, er negative. Regjeringen har ikke innhentet erfaringer fra de landene som har liberalisert etter at EUs tredje postdirektiv ble innført. Det er heller ikke gjennomført beregninger som viser hva dette kan komme til å koste kundene eller staten. Forslaget er konkurransevridende i disfavør næringslivet i Distrikts-Norge.

Det er kun de stedene der det er reell konkurranse om post, at næringslivet vil kunne nyte godt av billigere tjenester, noe som vil føre til en konkurransevridning til fordel for næringslivet i Oslo-regionen. Dersom man beholder enhetsporto for enkeltsendinger, betyr det i realiteten at det også blir makspris for masseutsendinger, og konsekvensen er at de som ikke nyter godt av konkurransen, vil måtte betale makspris. Det er ikke lagt noen begrensninger på konkurransen, og derfor legger flertallet opp til at nye postselskaper kan skumme fløten i den delen av postmarkedet som er lønnsom.

Konkurransevridningen kan selvfølgelig dempes ved å holde maksprisen nede, men da vil man kunne få press på service og kvalitet og/eller at staten må bruke stadig mer penger på statlig kjøp av posttjenenester for å kompensere. Er det reelt sett en sak som flertallet vil prioritere i kommende budsjett?

Av hensyn til å ivareta statens verdier i Posten Norge AS og for å legge til rette for gode omstillingsprosesser for dem som nå mister jobbene, er det viktig å ikke innføre direktivet for raskt. All erfaring Posten og Postkom har fra de siste 20 årene med omstilling i virksomheten, tilsier at tid har bidratt til bedre løsninger. Derfor mener vi at det er viktig at man bruker tid på det og lar omstillingen med å fjerne lørdagen som vanlig postdag få virke før man iverksetter liberaliseringen og direktivet.

I regjeringens forslag foreslås det at lørdagsdistribusjon av aviser skal sikres gjennom forskrift. Det er ikke klarlagt hvordan dette skal løses, og hva kostnaden vil bli. Senterpartiet vil understreke at en ordning hvor det ikke sørges for at staten sikrer framsending helt fra trykkeri til abonnent, vil være en kraftig forringelse av dagens praksis. Det vil bety at lokalaviser som har abonnenter utenfor eget distrikt, må sørge for at et nødvendig antall aviser kommer fram til et titalls lokale distribusjonssenter i hele landet uten Postens hjelp.

Jeg mener det er sterkt uheldig at Stortinget ikke får ta del i beslutningen om hvordan distribusjonen av lørdagsaviser skal sikres. Dersom Stortinget mener at Posten skal ha et ansvar for distribusjonen fra trykkeri til abonnent, og at prisen for denne tjenesten blir høyere enn antatt, burde Stortinget få ta stilling til dette.

Derfor fremmer jeg på vegne av Senterpartiet og Arbeiderpartiet følgende forslag, som er levert som løst forslag i dag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag for Stortinget som sikrer lørdagsdistribusjon av aviser med fremsending fra trykkeri til abonnent.»

Når det er sagt, ser Senterpartiet at det er en del ting i postloven som er positivt. Det er behov for oppdatering, men det er en rekke ting jeg har pekt på, som ikke er godt nok, og derfor har vi levert forslag i saken. Når det er sagt, kommer ikke Senterpartiet til å stemme imot postloven selv om vi har alvorlige, store innvendinger mot det som ligger i loven, og som tegner til å bli forskrift.

Presidenten: Representanten Janne Sjelmo Nordås har tatt opp det forslaget hun selv refererte.

Abid Q. Raja (V) [15:48:01]: Det har skjedd store endringer i måten vi kommuniserer med hverandre på. Tidligere skrev vi brev til hverandre, men i dag kommuniserer vi mer og mer elektronisk med hverandre. Det skjer enten på mobiltelefon eller gjennom internettkommunikasjon. Vi mottar fakturaer, informasjon og brev fra det offentlige stort sett elektronisk. Den samme teknologien er tatt i bruk av næringslivet. Disse endringene har ført til en halvering av brevmengden siden tusenårsskiftet. I tillegg til at det har redusert kostnadene for avsender, er det som oftest enklere og billigere å være mottaker når det mottas elektronisk. Ikke minst er det også noen ganger mer praktisk. Det er nærmest en sjeldenhet og en kuriositet hvis man i dag mottar et brev og ikke en SMS eller e-post fra en venn, selv om det er fra utlandet.

Denne utviklingen har pågått over lang tid, og det har medført store endringer for Posten, og måten vi bruker Posten på. Posten har vært dyktige til å tilpasse seg denne endringen, og de har klart de omstillingene som har vært nødvendige. Noen av disse endringene har ikke medført reduksjon i tilgjengelighet eller service på posttjenester. Et slikt eksempel er Post i Butikk, som gjorde at åpningstiden, servicegraden og tilgjengeligheten til posttjenester ble vesentlig bedre i hele Norge.

Det er ingen ting som tyder på at nedgangen i brevpost vil stoppe opp. Volumet ser ut til å fortsette å falle, og hvilke tjenester vi har behov for, vil endre seg. Endringer i seg selv vil ikke nødvendigvis medføre et dårligere tilbud. Det som nå øker, er pakkevolumet, og det skyldes elektronisk kommunikasjon, det også. Vi handler mer og mer på internett, noe som medfører økt behov for distribusjon av pakker over det ganske land.

Behovet for å oppdatere lovverket slik at det er tilpasset dagens bruk er til stede, og en av konsekvensene av endringene i postloven er at lørdagsombæring av post vil forsvinne. Selv om vi ikke lenger skal ha postombæring på lørdager, har det vært viktig for Venstre at det fortsatt skal være ombæring av aviser på lørdager. Det er kun en mindre del av landet som ikke er dekket av ordinær avisdistribusjon. Det er viktig at de som bor i slike områder, fortsatt får papiravisen på lørdager.

Selv om flere og flere leser nyheter elektronisk, har altså papiravisen på lørdager etter vårt syn en særstilling og er sterkt ønsket av markedet. Det kan tenkes at det ikke er slik om noen år, men i dag mener vi at papiravis fortsatt skal leveres til abonnentene på lørdager. Komiteen har heldigvis vært enig i dette prinsippet, og jeg er ikke i tvil om at Posten, avisene og departementet i samarbeid vil finne en løsning som fortsatt ivaretar dette på en tilfredsstillende og kostnadseffektiv måte.

På hverdager mener jeg det er viktig at leveringsplikten og servicegraden blir opprettholdt på dagens nivå. Lørdager har et veldig lavt brevvolum, og jeg tror det er stor forståelse for en avvikling av ombæring av brev på lørdager. Jeg tror også at det er mulig for de fleste å tilpasse seg denne nye virkeligheten. Jeg registrerer at hvis det viser seg at det er spesielle behov for distribusjon av biologiske preparater og medisiner på lørdager, vil departementet utrede dette nærmere. Det er jeg veldig glad for.

Venstre er opptatt av at alle skal ha mulighet til å stemme ved valg, og at hver stemme skal telle. Det å stemme er lavterskeltilbudet som alle får for å delta i demokratiet. Derfor er det viktig at forhåndsstemmer kommer fram i tide så ingen stemmer forgjeves. Når lovutkastet inneholder bestemmelser som gjør at det enten må inngås konkrete avtaler om dette, eller at distributør skal pålegges å befordre forhåndsstemmer siste helg før valgdag, vil demokratiet ikke bli svekket grunnet oppdatering av postloven. Det er viktig.

En av de andre ordningene som Venstre var opptatt av skulle videreføres i forbindelse med oppdatering av postloven, var enhetsportoen. Det at vi får sikret at forbrukere ikke opplever geografisk forskjellige priser og får sikret et grunnleggende tilbud av posttjenester over hele landet, er viktig for Venstre.

Venstre har merket seg at Posten trenger tid for å forberede de omstillingene en ny postlov medfører, og regner med at regjeringen gir Posten tilstrekkelig med tid til å gjennomføre nødvendige omstillinger før loven settes i verk. Da får også de ansatte på en best mulig måte ivaretatt sine rettigheter.

Jeg vil avslutte med å si at Venstres viktigste saker er godt ivaretatt gjennom forslaget til ny postlov.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [15:52:55]: Posten skal ikke gå med overskudd. Posten skal gå med posten. Ordene er Inge Ryans, men de er like aktuelle i saken i dag. Da den rød-grønne regjeringen sa nei til postdirektivet, var det det første eksempelet på at det er mulig å bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen. Så langt har det gitt oss sjansen til å stå utenfor et direktiv som ikke har vært vellykket i EU, og muligheten til å gjennomføre et vellykket system som vi har hatt i Norge, og som har gjort at alle skal kunne sende lik post til lik pris over hele landet.

Forslaget fra regjeringen om å innføre postdirektivet er dyrt, det er dårlig, og det er distriktsfiendtlig. Det er dyrt fordi de som konkurrerer, kan velge hvilken del av markedet de vil konkurrere på. Mens de kan gjøre det, må fellesskapet ta ansvaret for den delen av markedet som ikke er lønnsom. En utregning av Oslo Economics, som staten og samferdselsministeren selv benytter i andre sammenhenger, har vist at staten må betale opptil 1 mrd. kr i året allerede fra 2020 for å få betale for ikke lønnsomme posttjenester dersom det blir mer konkurranse. Dersom det ikke er staten, men kundene, som skal betale for denne konkurranseutsettingen, må prisen på porto kraftig opp. I Danmark økte portoen med over 40 pst. da posten ble liberalisert i 2011.

Forslaget er dårlig. Fire år etter implementeringen av postdirektivet erkjenner EU selv at direktivet ikke fungerer som lovet. Europas innbyggere har ikke fått billigere og bedre posttjenester, de har i stor grad fått det motsatte. Kilden er rapporten fra analysebyrået WIK Consult, som fikk oppdraget med å evaluere dette av EU-kommisjonen høsten 2013. Samtidig som dette har skjedd, har de ansattes lønns- og arbeidsvilkår blitt presset kraftig.

Det er et distriktsfiendtlig forslag. Prisen på post vil komme til å bli dyrere for dem som bor i distriktene, og er en konkurranseulempe for næringsdrivende der. Det vil være dyrere der enn det vil komme til å være i en storby som f.eks. Oslo. Det er bare i Oslo-området det er grunnlag for å si at konkurranse om post vil kunne gi lavere pris. Det vil kunne bli en ulempe for næringsliv utenfor Oslo-området.

De som bygde landet, så at de delene av markedet der det var mest penger og billigst å bygge ut ting, skulle være med på å betale for utbygging i de delene av landet der man ikke hadde de samme forutsetningene, såkalt kryssubsidiering. Det var et grunnleggende og bærende prinsipp for dem som bygde landet. Det er det vi gjør når det gjelder strøm, det er det vi gjør i postsektoren, det er det vi har gjort i telesektoren, mens de som river ned og selger landet, i stedet for kjenner prisen på alt, men ikke er opptatt av verdien på noe. Jeg må innrømme at da jeg leste innstillingen fra komiteen om postdirektivet og så det forslaget som regjeringen kom med, kom jeg til å tenke på en sommerslager for et par år tilbake, som gikk som følger: «Jag bygger, bygger upp, O du river, river ner.»

For meg er det uforståelig at Venstre og Kristelig Folkeparti velsigner denne implementeringen av postdirektivet.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [15:57:10]: Kommunikasjon mellom folk har alltid vært viktig, både for enkeltmennesket og for samfunnet. Kommunikasjonsmulighetene utvikler seg over tid. Som barn leste jeg Lucky Luke om Pony ekspress, som ble utkonkurrert av telegraflinjene.

Posten i Norge har levert en utmerket tjeneste over lang tid ved å levere brev og pakker rundt omkring. Samtidig ser en at digital kommunikasjon gjør at stadig flere bruker Internett, sosiale medier og SMS for å kommunisere med sine venner framfor å sende brev. Det betyr at det stadig sendes færre brev i posten. Det har vært rundt 50 pst. nedgang i Postens brevomdeling siden år 2000, og nedgangen vil fortsette. Dette er bakteppet for diskusjonen om postloven og om hvordan vi regulerer postsektoren. E-post har kommet for å bli. Mange opplever at de digitale mediene er raskere, bedre og billigere i den skriftlige kommunikasjon både i arbeid og i fritid. Bruken av digitale aviser øker stadig, folk leser Internett-aviser framfor papiraviser. Det er en del av grunnen til at regjeringen også har sagt at en må ha enhetlig moms, uavhengig om det er på papir eller digitalt. Det handler om å følge med i tiden.

Jeg er glad for at Posten Norge i sine pressemeldinger og brev har påpekt at det lovforslaget som er fremmet, vil sikre Norge fortsatt gode posttjenester, og at det gjør at Posten i større grad vil kunne omstille seg i takt med brukernes behov og styrke selskapets konkurransekraft.

Når noen her i dag er bekymret for Posten som bedrift, sier Posten selv at dette er endringer de ser kommer. Denne loven gjør at de vil kunne omfavne endringene mye bedre enn om en velger å gjøre ingenting. Jeg synes Posten her gjør en god vurdering.

Når det gjelder forslaget til ny postlov, tror jeg ikke mange vil merke veldig mye forskjell, rett og slett fordi mange opplever at det ikke er mye post i postkassen lenger – i hvert fall ikke på lørdager. Som flere har sagt: Postomdeling på lørdager er en fjerdedel av det som er på andre dager, og andre dager er det altså blitt halvert – på kort tid.

Samtidig har Posten en stor infrastruktur som de skal holde i gang. Det å sørge for at de kan bruke den på en effektiv måte, uten å pådra seg mye unødvendige kostnader, er grunnen til at de jevnt over har effektivisert år for år. Det er også grunnen til at en slutter med postomdeling på lørdager, rett og slett fordi det koster veldig mye å holde maskineriet i gang i forhold til de relativt sett få brevene som da er å fordele.

Vi sikrer likevel at aviser fortsatt skal distribueres på lørdager. Mange her har sagt at det kom fram mye kritikk mot forlaget i høringen. Det var ikke mot lovforslaget i seg selv, men det var ønsket om å opprettholde lørdagsaviser som virkelig skapte engasjement. I høringsutkastet vi sendte, skisserte vi to løsninger: enten å fjerne lørdagsomdelingen av aviser eller opprettholde den. Veldig mange var imot å fjerne den. Derfor har vi valgt å opprettholde den. Vi sørger for å bruke de virkemidler som er nødvendig, og vi skal kunne samarbeide med avisene og sørge for at den dekningen som er, fortsetter. Men 85 pst. av avisene omdeles allerede av andre organ, bedrifter og personer enn Posten, så det finnes gode løsninger på dette. De mulighetene ønsker vi å videreutvikle slik at Postens kostnader med dette blir minst mulig. De grepene vi nå tar, vil altså spare oss for rundt 400 mill. kr i året i unødvendige kostnader. Når enkelte mener at det en nå gjør, er dyrt, er faktisk dette med på å gjøre det billigere.

Noen er misfornøyd med at postloven åpner for konkurranse på brev under 50 gram, de hevder at dette vil rasere posttilbudet. En glemmer da at brevpost allerede har stor konkurranse fra e-post. Verden endrer seg. Det digitale samfunnet har utfordret papirsamfunnet i lang tid. Som det ble nevnt da vi gjennomførte høringen, kom altså ca. 85 pst. av høringsinnspillene via digitale medier.

Jeg minner om at det allerede er konkurranse for alle brev og pakker over 50 gram. Jeg har ikke merket at noen av dem som er redd for konkurranse her i dag, vil nasjonalisere og monopolisere den delen av postsektoren. Derfor klarer jeg ikke helt å forstå hvorfor det er så galt å ha konkurranse om å fordele et papirbrev, mens det er helt greit å ha konkurranse om å fordele en pakke. Jeg tror og hører Posten si at denne konkurransen er de godt rustet for, og den skal de kunne få til.

Om seks dager markeres tiårsjubileet i Samferdselsdepartementet for det første notatet om ny regulering av postmarkedet. Dette er altså en prosess som har tatt nesten ti år. Jeg er veldig glad for at Stortinget i dag ser ut til å gjøre vedtaket som vi har ventet så lenge på.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Magne Rommetveit (A) [16:02:37]: Eg har lyst til å spørja statsråden om kva det er som får han til å tru at me i Noreg, med vår geografi og med vårt busetjingsmønster, skal lukkast med det som EU sjølv har konstatert ikkje verker etter føremålet – ikkje eingong i dei landa der folk bur mykje tettare enn det me gjer hos oss, og der terrenget òg er flatare.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [16:03:13]: Det er fordi vi har et veldig godt postsystem i utgangspunktet, med en relativt effektiv postbedrift, altså Posten Norge, som har vist vilje og evne til å omstille seg over lang tid. Det betyr at vi går ikke inn i et postsystem som noen ville påstått var dysfunksjonelt, slik en har opplevd andre steder. En forholder seg til bedrifter som har vist seg omstillingsdyktige over lang tid.

Så må en også si at direktivet har blitt implementert ulikt i ulike EU-land. Den WIK-rapporten som flere her har nevnt, konkluderer med at en burde lagt bedre til rette for konkurranse og gitt de nasjonale tilsynene større fullmakter for konkurranse enn det en har i dag. Den konkluderer altså med at postmarkedet trenger mer konkurranse og ikke fortsatt monopol, men den konkluderer også med at nettopp fordi en ikke har gjort det slik intensjonen var, har vi ikke fått de effektene som var ønskelige. Så jeg tror en skulle lest hele rapporten når en refererer til den, og ikke bare vist til de problemstillingene den reiser.

Magne Rommetveit (A) [16:04:13]: Statsråden var òg inne på at Posten er bra, og at dei er flinke. Det er flott – det er eg heilt einig i.

Eg viste i mitt hovudinnlegg til postsjef Mejdell som vel tok det inn over seg og sa at ja, me skal slutta med postombering på laurdagar, men det vert så store omstillingar for oss at det vil leggja stein til byrda om me òg oppi dette skal til med å liberalisera postmarknaden for desse sendingane under 50 gram. Eg vil gjerne ha statsråden sitt syn på det.

Så vil eg òg spørja om kva for tiltak statsråden vil vurdera for å unngå sosial dumping i denne delen av arbeidsmarknaden, slik fleire land i EU-området som allereie har liberalisert postmarknaden, har opplevd?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [16:05:02]: La meg ta sosial dumping først. Der skal vi ha – og vi har – et godt arbeidstilsyn som skal gjennomføre de kontrollene de skal, og sørge for at regler følges opp, og jeg er trygg på at det vil bli gjort på dette området.

Jeg kjenner meg ikke helt igjen i måten som representanten prøver å beskrive Posten Norges reaksjon på. I et brev som vi har fått, datert 4. juni 2015, skriver Posten selv at de i lang tid har

«etterlyst en modernisering av postregelverket tilpasset dagens virkelighet og endrede brukerbehov. Vi er således godt fornøyd med at postloven nå vedtas. Den nye loven innebærer at det åpnes for konkurranse også for brev under 50 gram. Posten er forberedt på økt konkurranse». – Det er vel nesten det stikk motsatte jeg har skriftlig her i forhold til hvordan en referer Posten.

Det Posten er opptatt av, er at de må ha tid til å kunne gjennomføre dette og omstille seg. Det har vi lyttet til, og vi skal sørge for at vi foretar lovendringene i et tempo som gjør at Posten Norge også vil kunne konkurrere på en god måte og få den omstillingen som de selv sier er nødvendig.

Magne Rommetveit (A) [16:06:08]: Eg skal ikkje spørja meir, men eg må få klara opp i: Det kan vera at Posten sender ulike brev til ulike folk, men då me hadde høyring i transportkomiteen, var denne Mejdell der, og då la han igjen eit skriv med Posten sitt emblem på, som viste til slutt på laurdagsdistribusjon, der det òg stod at viss dei skulle til med brev under 50 gram, så kom det til å leggja stein til byrda i ei omfattande, krevjande omstilling. Eg trur han var på høyring hos oss etter at han sende brev til statsråden.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [16:06:58]: Brevet jeg siterte fra, er datert 4. juni, og det er etter høringen. 24. april sendte Posten ut en pressemelding om en postlov for framtiden, der de kommuniserte det samme. Men det som Posten også har vært tydelig på, er overgangsperioden her. Det er ikke om vi skal ha en ny postlov, om konkurranse ville være bra, men det er overgangstiden – når de ulike steinene blir lagt på plass for å få systemet. Det er helt riktig at Posten har hatt veldig klare synspunkt på hvor fort eller sent ulike ting må gå for at vi skal ha en helhet i endringene.Der lytter vi til Posten, for Posten har vist seg omstillingsdyktig over mange, mange år, de ansatte i Posten har vist seg omstillingsdyktige og samarbeidsvillige over mange, mange år. Det handler om at vi spiller på lag – vi som er politikere, de som jobber på gulvet, og de som leder Posten. Det er jeg innstilt på at vi gjør.

Jeg har ikke på noe tidspunkt sett at Posten har argumentert mot en ny postlov, slik representanten gir inntrykk av, men de har argumentert for gjennomføringstempoet, og det lytter vi til.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [16:08:15]: Lørdagsavisen er mange opptatt av, og mange ønsker fortsatt å lese den på papir. Noen av oss synes også det er kjekt med aviser utenom vår egen region. Hvordan vil statsråden sikre at f.eks. vi i Nord-Norge får lørdagsavisen, om det er Vårt Land, Klassekampen, Nationen eller andre? Hvordan vil man sikre at man får den fra trykkeri til abonnent på lørdag?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [16:08:48]: Posten står for omdeling av ca. 15 pst. av avisene i Norge. Veldig mange av avisene har altså funnet sine egne veier. Veldig få av riksavisene er avhengige av Posten til sin distribusjon. Mange av riksavisene som har lokal distribusjon, får dem også trykt lokalt. Med dagens teknologi sender en digitale filer over til lokale trykkerier for å få jobben gjort der, nettopp for å spare penger på distribusjonen.

Jeg er selvsagt helt enig i at avisene bør komme fram på lørdagen. Avis er en ferskvare, og derfor har vi sagt at den skal håndteres annerledes enn posten for øvrig på lørdager. Moren min er fra Rosendal, og selv da hun bodde på Bryne, var Grenda fast innslag i postkassen vår. Sånn skal det fortsatt være. Samtidig vil vi sørge for at vi jobber godt med avisene og Posten for å finne de beste distribusjonskanalene. En digital sending av en fil til et lokalt trykkeri vil i hvert fall være det mest miljøvennlige. Det gir liten mening å ha et postfly som reiser med en liten bunke aviser og kun det i lasterommet.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [16:10:12]: Flere talere har vært opptatt av en enhetlig pris på posten for å unngå at folk og næringsliv i distriktene skal tape. En av dem var fra Kristelig Folkeparti, en annen av dem var meg. Da er spørsmålet mitt til statsråden: Om man ønsker å ha en enhetlig pris på posttjenester på brev under 50 gram, er det sånn at statsråden mener at staten skal betale merkostnaden med dette, eller mener statsråden at dette er noe postkundene selv skal betale?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [16:10:56]: Ofte blir skattebetaleren og postkunden samme person til slutt.

Flere har tatt til orde i denne debatten for at vi må ha et likeverdig posttilbud, og det sikrer vi gjennom denne postloven. Vi sikrer Post i Butikk, som har vært en stor suksess og har ca. 1 400 steder rundt i landet. Det blir ikke noen endringer i det, det skal det satses videre på.

Vi sier at Posten som bedrift får et oppdatert regelverk som gjør at den er bedre koordinert mot utlandet. Vi får et forbrukerperspektiv der en nå får etablert en styrket klageordning.

Så har vi sagt at enhetsportoen for enkeltsendinger skal bestå. Det betyr at vi betaler det samme for å sende et brev om vi sender det fra Oslo øst til Oslo vest, fra Vadsø til Vardø eller fra Vardø til Oslo. Det vil altså ikke være ulik pris avhengig av hvor en bor i landet. En får en enhetsporto. Det er veldig tydelig omtalt i pressemeldinger vi har sendt, i stortingsmelding og alle andre ganger vi har vært ute og omtalt dette. Enhetsportoen vil bestå.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Kjell-Idar Juvik (A) [16:12:19]: Jeg har lyst til å starte med å si at det i hvert fall blir en ny næring rundt om i landet hvis man tar samferdselsministerens ord til følge, med en massiv satsing på nye trykkerier for å beholde lørdagsavisene.

En samlet komité er enig om at det er behov for å oppdatere og modernisere postloven, som er fra 1996. Det er ikke der uenigheten ligger. Vi tar også inn over oss samfunnsutviklingen som går i retning av stadig mer digitalisering. Å prøve å gjøre et stort poeng av at det er mange som bruker e-post, synes jeg blir feil i denne debatten som pågår her, for det er ikke det vi diskuterer nå.

Dette har ført til at volumet har gått ned – det er vi også enige om. Det er allerede gjort restriksjoner på lørdagene, slik at lørdagsvolumet har gått ned. Det erkjenner vi, og det er vi enige om. Sykdommen er vi enige om, men medisineringen er vi uenige om. Vi mener det blir feil å løse dette med å innlemme EUs tredje postdirektiv. Derfor gikk vi allerede i 2011 imot å innføre det tredje postdirektivet. Det gjorde et samlet Arbeiderparti i et landsmøtevedtak.

Den gang sa Høyre og Fremskrittspartiet at dette var uansvarlig politikk, det ville medføre økonomisk katastrofe gjennom sanksjoner fra EU, og regjeringspartiene satte hele EØS-avtalen i fare. Sånn ble det ikke, og sånn er det ikke fire år etter implementeringen.

Så er det nå engang sånn at Posten ikke står på barrikadene og sier de vil ha innført dette direktivet. Nei, tvert imot, de sa i høringen det som representanten Rommetveit nevnte, at de er i gang med omstilling på grunn av digitaliseringen, og det å få det tredje postdirektivet legger stein til byrden ved en allerede krevende omstilling. Det kan vi ikke prate oss bort fra.

Det som nå skjer med det forslaget som foreligger, som dessverre har fått støtte fra Kristelig Folkeparti og Venstre, er full liberalisering – full fri konkurranse, som i mange tilfeller fungerer bra, men i dette tilfellet vil det ikke gjøre det. Det er på grunn av at det vil slå veldig skjevt ut, avhengig av hvor en driver næringsvirksomhet, og avhengig av hvor en bor i dette langstrakte landet vårt. Dette vil også sette press på arbeidstakerne, med sosial dumping – det ser vi på undersøkelser fra andre land. Så det er viktig at vi er klar over hva vi er med på i Stortinget i dag. Vi går for en løsning der vi ikke kjenner framtiden for aviser på lørdagene, og en framtid der vi ikke vet hva det vil koste å sende post rundt om i landet vårt fra distriktene.

Torill Eidsheim (H) [16:15:38]: Kvar omlegging og endring vil vere utfordrande. Men vi lever i dag i eit samfunn med stadige endringar og behov for tilpassingar.

Formålet med postlova er å sikre eit landsdekkjande formidlingstilbod av postsendingar til rimeleg pris og til god kvalitet. Dette regelverket bør til kvar tid oppdaterast, og det bør sjåast i samanheng med eventuelle endringar av behovet.

Brevpost er i dag ikkje den valde kommunikasjonsforma for dei fleste av oss, verken i næringslivet eller privat. Teknologisk utvikling har gjeve oss så uendeleg mange andre alternativ der vi kan kommunisere både raskt og rimeleg og målretta. Samtidig ser vi at ein globalisert handel gjennom Internett bidrar til ein aukande marknad for pakkepost. Det er vår oppgåve å leggje til rette for denne framtida.

Nettoinnsparinga for Posten ved å slutte med ordinær post på laurdagar vil bli nærmare 300 mill. kr. Dette er pengar som kan nyttast betre – f.eks. til å dekkje innbyggjarane sine endra behov.

Det har blitt uttrykt bekymring for at lovendringa vil gå ut over distribusjonen av laurdagsaviser i distrikta. Vi lever i ei stadig meir digitalisert verd, men trass i dette opplyser heile 70 pst. av avisabonnentane i dag at dei framleis ønskjer papiravis, ifølgje Mediebedriftenes Landsforening.

Og all tvil til side: Laurdagsavisene skal framleis ut til dei husstandane som ønskjer det!

Det spelar nemleg lita rolle om ein får ei rekning på laurdag eller på måndag, men for nyheitsavisene spelar det ei stor rolle om ein får laurdagsavisa på laurdag eller på måndag.

Eg vil understreke at det er berre 11–15 pst. av det totale opplaget til avisene som ikkje er dekte med eigne avisbod, og som dermed vil bli råka av omlegginga i Posten. Lovforslaget opnar for at ein skal kunne kjøpe avisdistribusjon på plassar der det ikkje er eit eige avisbodnett.

Det er brei politisk einighet på Stortinget om å leggje til rette for distribusjon av laurdagsaviser, og det er særs viktig at lokalavisene og dei riksdekkjande meiningsberande avisene blir vel varetekne. Her er prosessen i departementet allereie i gang, og eg føler meg trygg på at ein skal finne fram til gode løysingar for dette.

Arild Grande (A) [16:18:52]: Mange har i den debatten vi nå er inne i, og også i mediene de siste ukene, uttrykt stor bekymring for framtiden for lørdagsavisene. Beskjeden fra regjeringen har hele tiden vært at man skal søke å finne en løsning som sikrer distribusjon av aviser også på lørdager. Men fortsatt – mange, mange måneder etter at denne saken ble startet – er ikke dette på plass. Fortsatt er framtiden for lørdagsavisene helt i det blå.

Statsråden uttrykker ikke akkurat bekymring over denne utviklingen. Kanskje er det naturlig, når han bare viser til den digitale utviklingen og til at stadig flere aviser nå likeså gjerne leses på PDF eller på nett. Men for de fleste avisene i dag er økonomien svært sårbar og avhengig av papirutgaven. Lørdagsavisen er flaggskipet for mange aviser. Det er også slik at papiraviser er utskytingsrampen for den digitale satsingen. Når man viser til at dette utmerket vel kan løses ved at man leser aviser digitalt, glemmer man – eller hopper kanskje bukk over – det faktum at den digitale transformasjonen skjer nå, og at man, hvis man kveler papiravisen midt i denne transformasjonen, legger ytterligere stein til byrden for allerede pressede mediehus, og risikerer å dytte flere aviser utfor stupet. Det er ingen tvil om at dersom lørdagsavisen rammes, vil resultatet umiddelbart bli at flere aviser får store økonomiske problemer.

Kristelig Folkeparti har garantert for distribusjon av aviser på lørdager. Vi har bl.a. sett at representanten Grøvan, fra Kristelig Folkeparti, sier til Klassekampen at lørdagsavisene fortsatt skal ut til alle husstander. Men hvordan skal regjeringspartiene, med støttepartiene i spissen, sikre dette? Posten selv sier at det er urealistisk at endret postutdeling – fra seks til fem dager i uka – skal ha disse virkningene. Solvik-Olsen leker seg med diverse nye løsninger, som f.eks. trykkeri over hele landet, men hvem skal betale for en slik ordning? Som redaktøren i Nationen sier til Klassekampen i dag, ligger det «fortsatt an til at avishusene selv må sørge for» at denne distribusjonen skjer. For Nationen, f.eks., vil dette måtte bety at man må legge ned papirutgaven av lørdagsavisene.

Hvis man mener alvor med dette fra Kristelig Folkepartis side, anbefaler jeg virkelig at man stemmer for forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, som er framlagt i denne debatten. Hvis ikke ønsker jeg en forklaring på hvorfor.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [16:22:15]: Jeg merket meg at statsråden unnlot å svare på spørsmålet mitt i sted. Derfor tar jeg det opp igjen til jeg får svar på det.

Men la meg først bare kort beskrive innlegget fra statsråden. Det var en statsråd som ikke trakk fram en eneste offensiv, god begrunnelse for hvorfor man gjennomfører dette – bare defensive begrunnelser for hvorfor det ikke var negativt.

Mange har i debatten trukket fram den digitale utviklingen og har brukt den digitale utviklingen som en begrunnelse for hvorfor det er nødvendig å gjennomføre disse endringene og konkurranseutsette distribusjon av pakker og brev under 50 gram. Jeg er dundrende tilhenger av den digitale utviklingen, for den digitale utviklingen driver fram produktivitet og gjør at samfunnet vårt fungerer på en mer effektiv måte. Men det regjeringspartiene, støttet av Kristelig Folkeparti og Venstre, gjør i dag, er det motsatte av å fremme effektivitet. Det de gjør, er å bringe inn konkurranse. Så sier de at enhetsportoen skal opprettholdes gjennom enten økte skatter eller gjennom økte kostnader for den enkelte som benytter seg av brevtjeneste i Norge.

Jeg viser igjen til den Oslo Economics-rapporten som jeg snakket om i innlegget mitt, som sier at man i 2020 kan komme til å måtte betale opp til 1 mrd. kr – 1 mrd. kr, folkens – for å sørge for at vi får beholde enhetsportoen i landet vårt. Det er derfor jeg stiller spørsmålet til statsråden veldig enkelt: Er det slik at de økte kostnadene ved å sikre enhetsporto skal tas inn i form av økt porto på brev den enkelte sender, eller skal de tas inn gjennom økte skatter for å finansiere dette over statsbudsjettet?

Jeg tror det er ryddig for debatten at vi har en klar oppfatning, og at vi får en klar oppfatning fra statsråden, når han gjennomfører denne reformen, med støtte av flertallet i Stortinget. Et stort mindretall er imot, fordi dette handler om hvilke konsekvenser en reform som dette får.

Til slutt bare en liten bemerkning til den passiaren som går på om Posten er for eller mot dette. Jeg hørte statsråden sitere fra et brev der Posten sa at de var godt forberedt på dette. Jeg vil gjerne understreke at det er veldig, veldig stor forskjell på det å være godt forberedt på noe og det å ønske noe. På spørsmålet «Ønsker du en skikkelig kalddusj?» vil du få et annet svar enn på spørsmålet «Er du forberedt på en skikkelig kalddusj?». Slik vil det være også i denne sammenheng.

Helge Orten (H) [16:25:16]: Det var vist til mangel på offentlig begrunnelse. Jeg synes det er mange gode offentlige begrunnelser i de innleggene vi allerede har hatt i dag. Nei, ikke offentlige begrunnelser! Offensive begrunnelser, unnskyld. Vi kan gjerne si offentlig også, for det er ganske offentlig når man står her.

Poenget er at mange har vist til EUs tredje postdirektiv. EUs tredje postdirektiv er jo ikke hovedbegrunnelsen for å endre postloven. Hovedbegrunnelsen for å endre postloven er faktisk den digitaliseringen vi ser i markedet. Det er ikke flere aktører i postmarkedet som er den store utfordringen, men det faktum at postvolumet, brevvolumet, går ned. Da må vi på en måte tilpasse oss den nye hverdagen. Hvis vi ikke gjør det, vil vi oppleve at det støttekjøpet som vi må gjøre hvert år, bare vil øke og bli større og større.

Det vi har foreslått, er å redusere ombringingen på lørdager. Det vil ha som konsekvens at vi kan spare 400 mill. kr. Jeg er ganske sikker på at både representanten Holmås og andre har gode alternativ til bruk av de 400 mill. kr annet enn å distribuere post på en dag der postvolumet blir stadig lavere og utgjør ¼ av en vanlig hverdag.

Når det gjelder konkurranse, tror noen av oss faktisk at det er å få flere aktører inn i hele postmarkedet. Brorparten av postmarkedet er allerede i dag åpnet for konkurranse. Det vi snakker om nå, er brevpost under 50 gram. Hvis vi åpner hele postmarkedet for konkurranse, tror jeg at den mest sannsynlige utviklingen vil være at vi faktisk vil få de aktørene som allerede i dag er etablert i markedet, til å tilby et bredere spekter av tilbud. Det tror jeg vil være bra for hver enkelt av oss. Det vil være bra ikke minst for bedriftene, som vil ha flere aktører å spille på når de skal sende sine brev eller masseutsendinger ut i markedet. Jeg tror på sikt, over tid, at dette også vil bety lavere kostnader for næringslivet. Det betyr noe for meg at vi legger til rette for lavere kostnader for næringslivet gjennom det at flere aktører kan være med og tilby tjenester i dette markedet.

Så til lørdagsavisene: Dette forslaget er en utfordring for de områdene og de 15 pst. der Posten Norge er eneste alternativ. Men vi har sagt at vi skal finne et alternativ. Posten Norge har anslått at det vil koste fra 50 til 120 mill. kr å ordne det. Og jeg tenker at vi argumenterer som om Posten Norge er eneste distributør av aviser. Nei, tvert imot. Det er mange andre aktører i dette markedet som distribuerer aviser, magasiner osv. rundt omkring i landet vårt, og jeg er ganske overbevist om at hvis vi legger til rette for det, vil vi også finne gode distribusjonskanaler for aviser i framtida – sørge for at vi også får lokale distribusjonspunkt og for at alle i hele landet får aviser.

Kjell-Idar Juvik (A) [16:28:26]: Det er mye håp og tro i debatten om denne saka. Jeg bruker å si at det skal man kanskje gjøre andre plasser.

Det man burde gjort, var å innhente fakta. Grunnen til at jeg tok ordet, var at jeg har lyst til å bemerke at man faktisk ikke har brukt tid til å innhente nye fakta. Det viser seg at det man baserer hele denne saka på, er rapporter og utredninger som regjeringen har bygd på, og beslutninger man har foretatt i tidsrommet 2009 til 2010. Man har ikke tatt innover seg eller sjekket hvordan dette har fungert ute i Europa. Da hadde man kanskje sluppet å stå her og håpe og tro.

Det er i hvert fall sånn at det som står i saka, er at man åpner for konkurranse. Det er vi for så vidt enig i, og så er vi litt uenig i om det er rett medisin. Det som i hvert fall står, er at dette vil være et gode for dem som har stort volum, og for de store byene. Hvem er da taperne? Jo, mer eller mindre alle utenfor sirkelen rundt Oslo. Så konklusjonen er at et slikt forslag vil være distriktsfiendtlig og slå skjevt ut.

Det er en annen sak vi også skal være klar over med det forslaget som ligger her i dag. Ja, man kan gjerne stå og si at man tar grep for å spare 400 mill. kr. Jeg har ikke oppfattet at vi er så veldig uenig i å se på postlova og ta innover oss det som skjer, men det vi ikke har svar på i dag, er hva det vil koste å opprettholde ombringing av aviser på lørdagene. Beløpet som er nevnt i saka, er 50 mill. kr–120 mill. kr, forutsatt nærombringing. Det betyr at alle som i dag får avis på lørdager, ikke vil få det. På direkte spørsmål til Posten i høringen, sier de at det vil koste omtrent det samme som i dag hvis vi skal opprettholde samme flytilbud med avisombæring i hele landet. Det må vi ha med oss, og det må vi være klar over når vi sier det vi sier. Så det er faktisk veldig betimelig det spørsmålet og den utfordringen som gikk til Kristelig Folkeparti: Hva betyr det når man sier at man skal opprettholde ombringing av avisene på lørdagene? Er det dagens ordning, eller er det kun lokalavisene man skal opprettholde ordningen for?

Til slutt: Det er ingen tvil om at når det gjelder det forslaget som ligger her, om man liker det eller ikke, har samferdselsministeren vært flink et års tid nå og gått ut og sagt at det ikke skal gå utover enhetsportoen og for deg og meg som skal sende brev. Det han unnlater å si – han sier det, men det er kanskje ikke så lett å oppdage – er at det gjelder enkeltsendinger. Altså: Det ene brevet jeg skal sende fra Hemnes til Oslo, blir det ingen endring for, men bedriften ute på Hemnesberget som skal ha masseutsending, vil ikke få den samme konkurransen som de som opererer her i Oslo. Det er en vesentlig forskjell. Og så får vi i framtida ikke være med og bestemme i forhold til om de plutselig kutter til fire dager, eller om de velger å gå bort fra A-post, som også ble nevnt i høringen.

Svein Roald Hansen hadde her tatt over presidentplassen.

Arild Grande (A) [16:31:39]: Det var innlegget fra representanten Orten som fikk meg til å be om ordet. Det har versert noen tall og størrelser når det gjelder hva det vil si å få distribuert aviser til alle husstander også på lørdager, som flere i denne salen har vært opptatt av.

Orten viser til et tall mellom 50 mill. kr–120 mill. kr. Men det er ved å sikre distribusjon internt i hver enkelt region når lokalavisene kommer ut i sitt lokale nærområde. Hvis Levanger-Avisa f.eks. har abonnenter i Oslo – det bor mange trøndere i denne byen – er ikke det et ansvar som Posten vil ta. Og Posten svarer, som Juvik helt riktig pekte på, på direkte spørsmål. Hva hvis man skal sikre denne typen regionoverskridende distribusjon av aviser? Da vil det tilsvare omtrent akkurat det samme som om man skulle ha fortsatt med lørdagsdistribusjon av post. Vinninga går opp i spinninga.

Siden jeg ser at statsråden er nestemann på talerlisten, vil jeg gjerne utfordre statsråden: Hva er de riktige tallene? Og spørsmål nr. 2 er: Hvem skal ta ansvaret? Når statsråden sier at dette skal vi finne gode løsninger på, og når Grøvan har lovt at dette skal sikres, hvem er det som betaler regningen? Er det et ansvar som staten skal ta? Er det et ansvar som skal pålegges Posten, eller er det et ansvar som avisene selv må bære? Hvis det sistnevnte er resultatet, frykter jeg at mange aviser i Norge umiddelbart vil få store økonomiske problemer. Jeg mener vi må få disse svarene før Stortinget fatter vedtak i en så viktig sak.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [16:33:34]: Gode posttjenester er viktig. Det har ligget til grunn for det arbeidet vi har gjort. Når jeg hører motargumentene her, virker det som at en egentlig mer driver med den tro og tvil som noen advarte mot.

Jeg nevnte i mitt hovedinnlegg at Posten selv har sagt at lovforslaget gjør at Posten i større grad vil kunne omstille seg i takt med brukernes behov og styrke selskapets konkurransekraft. Så når representanten Eidsvoll Holmås sier at dette handler om en er forberedt på en kalddusj eller ikke, registrerer jeg at Posten selv i sin pressemelding sier at dette styrker selskapets konkurransekraft. Ergo er Eidsvoll Holmås´ innvending erklært ugyldig fra Posten selv.

Så sår han tvil om aviser på lørdager. Jeg lurer litt på hvorfor han skaper den debatten. Er det fordi at en da sier at vi skal opprettholde all postomdeling på lørdager? Da går en i så fall glipp av hele besparelsen på 400 mill. kr.

Så har vi sagt i alle debatter etterpå at om det koster 50 mill. kr eller 120 mill. kr, vet vi ikke helt ennå. Koster det mindre eller mer? Vi har sagt at uansett skal vi opprettholde lørdagsomdelingen av aviser. Men er Arbeiderpartiets svar da at om vi ikke vet prislappen nå, før Stortinget har gjort sitt vedtak, så skal vi opprettholde all postomdeling og gå glipp av hele 400 mill. kr i besparelse, for det er alternativet som Arbeiderpartiet her tar opp. Jeg forstår ikke den debatten.

Vi har sagt at lørdagsomdelingen skal opprettholdes. Så har vi samtidig vist at 85 pst. av avisene finner andre kanaler enn Posten, og vi tror at det tallet er det mulig å øke i tillegg nettopp fordi det finnes en haug med lokale trykkerier rundt omkring. Arbeiderpartiet spør: Skal det opprettes nye trykkerier for å kunne trykke lørdagsaviser lokalt? Vet dere hva – de trykkeriene finnes allerede. Det er lokalaviser over hele landet allerede. Tenk hvilken økonomi de kunne fått hvis de kunne trykket litt flere enn Klassekampen og Nationen, ja, noen av dem gjør det allerede. Dette har disse avisene allerede funnet ut av, nettopp fordi det koster penger i dag å distribuere aviser med Posten. Posten driver ikke veldedighet i dag, de gjør ikke dette gratis for Nationen, Klassekampen og de andre. De tar betalt akkurat som alle andre. Derfor er det incentiv i systemet allerede i dag til å trykke mer lokalt. Det trodde jeg også man ville se på som et godt miljøgrep.

Så prøver Arbeiderpartiet å så tvil om enhetsportoen. Det blir ikke dyrere for næringslivet selv om de sender fem brev istedenfor ett brev. Enhetsportoen gjelder for alle. Det er ikke sånn at hvis du sender ett brev, koster det 10 kr, og sender du to brev, koster det 23 kr. Enhetsportoen vil bestå, men så får en konkurranse. Men jeg tror ærlig talt ikke at i et marked som har så stor nedgang som det vi har sett de siste årene, vil det være mange aktører som vil være en stor konkurrent til Posten. Posten har en fordel, og de har et system som allerede er bygd opp, og det vil de bygge videre på selv med redusert markedsandel.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [16:36:53]: Det er blitt stilt spørsmål om hvordan ordningen med lørdagsombæring av aviser skal fungere. Jeg skjønner at flere er veldig opptatt av det, og jeg er veldig glad for at det ikke bare er Kristelig Folkeparti som er opptatt av at den ordningen skal fungere. Det er et viktig spørsmål. Det handler om viktige meningsbærere, det handler om at en skal kunne ha en lik ordning for hele landet. Derfor har vi fra Kristelig Folkepartis side vært krystallklare på at dette er en ordning som skal gjelde alle aviser, og den skal gjelde uansett hvor en måtte bo hen i dette landet.

Så er det avsatt en kostnadsramme. Den er veldig løselig anslått, men det betyr at en skal betale det dette koster, og så må en gjøre avtaler i de enkelte tilfellene som gjør at avisen kommer fram. Alle skal få avisene, det skal ikke skilles mellom lokale og nasjonale aviser. Jeg synes statsråden her har vært veldig tydelig på akkurat det samme løftet. Så det kan ikke være tvil om at det er et flertall på Stortinget som skal sikre at lørdagsombæringen av aviser skal være en ordning som skal fungere også i framtiden med ny postlov.

Presidenten: Representanten Heikki Eidsvoll Holmås har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [16:38:30]: Jeg vet ikke hva vi skal gjøre så lenge statsråden ikke svarer på spørsmålet mitt, og taletiden renner ut. Det enkle spørsmålet mitt til statsråden er følgende: Er det sånn at de merkostnadene som ligger i det å opprettholde enhetsporto, og som Oslo Economics har anslått kan komme til å stige til 1 mrd. kr innen 2020, skal dekkes med økte kostnader for den enkelte brevsender? Eller er det slik at disse kostnadene skal dekkes gjennom økte skatter fra fellesskapet? Det er et enkelt svar på det. La oss si det sånn: Det er en skandale hvis statsråden ikke har tenkt igjennom dette. Hvis han har tenkt igjennom det, fortjener faktisk Stortinget et svar fra ham.

Dette er nok et ideologisk høyresideeksperiment som gjennomføres, og problemstillingene rundt det besvares med luftige svar. Hele konkurranseutsettingen av brev under 50 gram kommer til å føre til en overflytting av penger fra gode, effektive fellesskapsordninger til privat, globalt næringsliv. Det er en dårlig idé.

Presidenten: Representanten Arild Grande har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Arild Grande (A) [16:39:47]: Til statsråd Solvik-Olsen: Det er helt riktig at Arbeiderpartiet gjerne ville hatt avklart disse tallene for det vi faktisk diskuterer, for det er stor forskjell på om det er 50 mill. kr eller 400 mill. kr man snakker om når det gjelder ansvar. Det er også stor forskjell på om dette skal være et statlig ansvar, om det skal være et ansvar Posten skal bli pålagt, eller om det er et ansvar som avisene selv må bære. Dette er det viktig at vi får avklart før Stortinget fatter en så viktig beslutning.

Det er fristende å spørre statsråd Solvik-Olsen om hvor mange aktive trykkerier han tror det finnes i Norge. Hvis det var sånn at det var lønnsomt for avisbransjen å ha en rekke trykkerier rundt omkring, skulle man kanskje hatt et rundt hvert nes i Norge. Faktum er at det går i stikk motsatt retning. Markedet konsolideres, og det blir stadig færre trykkerier. Vi vet at det har en stor kostnad hvis dette skal være løsningen fra regjeringens side. Det som ville ha skapt trygghet i bransjen nå, var at regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre hadde stemt for forslag nr. 2. Det ville sikret den nødvendige ro.

Helge Orten (H) [15:41:02]: Jeg skjønner godt at representanten Grande gjerne vil ha Kristelig Folkeparti med på sitt eget forslag, men det er ikke nødvendig. Statsråden har nå forsikret om at vi skal sørge for at vi skal ha lørdagsombringing av aviser. Komitéflertallet har i innstillingen sagt at vi skal ha lørdagsombringing av aviser. Da finner vi ordninger på det. Mer komplisert enn det trenger vi ikke å gjøre det. Jeg synes det er fullstendig unødvendig at vi skal lage en masse usikkerhet omkring dette når Stortinget er så tydelig i sin kommunikasjon, og statsråden er så tydelig i sin kommunikasjon.

Når det gjelder distribusjon av aviser, bidrar Posten Norge til at alle i hele landet kan få aviser. Men det er kun 15 pst. av abonnentene som er avhengig av Posten Norge for å få sine aviser. I disse områdene må vi finne løsninger. Verre er det ikke.

Når det gjelder nasjonal distribusjon av aviser, er det mange andre aktører som er toneangivende, og som har det store volumet. På den diskusjonen vi har omkring, høres det nesten ut som om det ikke finnes alternative distribusjonskanaler til Posten Norge i Norges land knyttet til distribusjon av aviser, magasiner osv. Det fins faktisk noen som til og med distribuerer på søndag.

Vi har hatt en god debatt, men det er en etter min oppfatning unødvendig usikkerhet man prøver å skape her om hvorvidt vi skal ha lørdagsombringing av aviser. Det finner vi en løsning på.

Så til representanten Holmås og spørsmålsstillingen knyttet til Oslo Economics-rapporten, der det vises til at det er en mulig merkostnad på 1 mrd. kr. Den merkostnaden på 1 mrd. kr er jo knyttet til at man får betydelige nyetableringer i det norske markedet i forbindelse med en åpning for konkurranse. Det sannsynlige scenarioet i det norske postmarkedet er ikke at det blir masse nye aktører, men at de eksisterende aktørene faktisk bidrar til å sørge for et utvidet tilbud til kundene. Det må jo være positivt for oss som tror at konkurranse kan være et positivt element i hele postmarkedet. Jeg vil minne om at mesteparten allerede er konkurranseutsatt i dag, som også forrige regjering har satt sitt stempel på, og det fungerer godt. At det er noen grunn til at det ikke skal fungere godt for det som er under 50 gram, begriper jeg rett og slett ikke. Jeg tror faktisk det vil bety at vi får økt innovasjon, nye produkter, nye muligheter og lavere kostnader over tid for næringslivet, og det må jo også være bra.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

Votering i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt to forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Magne Rommetveit på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet

  • forslag nr. 2, fra Janne Sjelmo Nordås på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Det voteres over forslag nr. 1. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprettholde den norske reservasjonen mot at EUs tredje postdirektiv inntas i EØS-avtalen. Stortinget går imot implementering av EUs tredje postdirektiv i norsk rett.»

Miljøpartiet De Grønne og Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:Forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble med 58 mot 41 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 18.37.33)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag for Stortinget som sikrer l dagsdistribusjon av aviser med fremsending fra trykkeri til abonnent.»

Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:Forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble med 59 mot 40 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 18.38.10)Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt vedtak til

lov 

om posttjenester (postloven)

Kapittel 1 Innledende bestemmelser

§ 1 Formål

Lovens formål er å legge til rette for at brukere over hele landet skal få tilgang til gode og fremtidsrettede posttjenester, og et likeverdig tilbud av leveringspliktige tjenester til overkommelig pris, gjennom effektiv bruk av samfunnets ressurser.

§ 2 Saklig virkeområde

Loven gjelder regelmessig formidling av registrerte og uregistrerte postsendinger mot vederlag, herunder leveringspliktig tjeneste. Virksomhet knyttet til slik formidling, herunder tilhørende infrastruktur, tjenester og utstyr, omfattes. Loven gjelder også formidling av postsendinger til og fra utlandet. Formidling av uadresserte postsendinger og egne postsendinger omfattes ikke.

Kongen kan ved forskrift og enkeltvedtak i tvilstilfeller avgjøre hva som faller inn under lovens virkeområde, og kan gjøre unntak fra lovens saklige virkeområde.

§ 3 Geografisk virkeområde

Loven gjelder for norsk landterritorium, herunder Svalbard. Loven gjelder ikke for Jan Mayen eller bilandene. Kongen kan fastsette unntaks- og særregler som følger av internasjonale overenskomster Norge har sluttet seg til, eller som er nødvendige på grunn av de stedlige forhold.

§ 4 Definisjoner

I loven menes med:

  • 1. posttjeneste: tilbud til allmennheten om regelmessig innsamling, sortering, transport og utdeling av postsending mot vederlag

  • 2. postnett: den samlede organisasjon, arbeidskraft, infrastruktur og produksjonsutstyr som er nødvendig for å formidle postsending

  • 3. postsending: brevpost inntil 2 kg, aviser og blad i abonnement inntil 2 kg og lettgods inntil 20 kg som er påført mottakerens navn og adresse eller annen entydig identifikasjon, herunder som er adressert i henhold til liste

  • 4. uregistrert postsending: postsending som det ikke gis kvittering for ved inn- og utlevering

  • 5. registrert postsending: postsending som det gis kvittering for ved innlevering og som utleveres mot kvittering

  • 6. rekommandert postsending: postsending som det gis kvittering for ved innlevering og som mottaker får utlevert mot fremvisning av gyldig legitimasjon eller annen entydig identifikasjon og signatur

  • 7. tilbyder: enhver som tilbyr posttjeneste

  • 8. bruker: fysisk eller juridisk person som benytter posttjeneste, enten som avsender eller som mottaker.

§ 5 Myndighet etter loven

Myndighet etter loven er Kongen, departementet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Kongen fastsetter funksjonsfordelingen innen myndigheten, og kan bestemme at andre offentlige myndigheter og private rettsubjekter skal ha myndighet på begrensede områder etter loven.

Kapittel 2 Leveringsplikt

§ 6 Valg av leveringspliktig tilbyder

Myndigheten kan inngå avtale med eller gjennom enkeltvedtak utpeke en eller flere tilbydere med ansvar for å tilby leveringspliktige posttjenester etter § 7. Avtalen skal være tidsbegrenset og kan ikke overdras uten etter tillatelse fra myndigheten.

Valg av leveringspliktig tilbyder skal skje gjennom en åpen, objektiv og ikke-diskriminerende prosess.

Avtalevilkår kan endres ensidig av myndigheten dersom viktige samfunnsforhold eller Norges internasjonale forpliktelser tilsier det, eller når det følger av avtalen.

Myndigheten kan gi forskrift og fatte enkeltvedtak om utvelgelse av leveringspliktig tilbyder.

§ 7 Leveringspliktige posttjenester

Tilbyder med leveringsplikt skal sikre et landsdekkende tilbud av følgende leveringspliktige posttjenester:

  • 1. formidling av brevpost inntil 2 kg, aviser og blad i abonnement inntil 2 kg og lettgods inntil 20 kg,

  • 2. én innsamling av postsendinger minst fem dager i uken,

  • 3. én utlevering av postsendinger minst fem dager i uken til enhver juridisk eller fysisk persons forretningssted eller faste helårlige bosted,

  • 4. formidling av rekommandert postsending og verdipostsending, begge inntil 2 kg,

  • 5. innenlands formidling av postsendinger til og fra utlandet og

  • 6. vederlagsfri formidling av nærmere fastsatte posttjenester til blinde, svaksynte, krigsfanger og sivilt internerte.

Myndigheten kan gi forskrift om utlevering av aviser i abonnement seks dager i uken til mottakere som ikke har annen avisdistribusjon. Myndigheten kan gi forskrift og fatte enkeltvedtak om omfanget av og krav til de leveringspliktige tjenestene. Myndigheten kan også gi forskrift og fatte enkeltvedtak om geografisk dekningsområde, service og kvalitet, innsamlingsordning og antall og plassering av ekspedisjonssteder.

§ 8 Unntak fra leveringsplikt

Leveringsplikten etter § 7 gjelder bare når mottakeren har kjent adresse med tilstrekkelig merket utleveringspostkasse, postboks eller annen avtalt ordning for mottak av postsendinger, og postsendingen er korrekt adressert til mottakeren.

Leveringsplikten etter § 7 første ledd nr. 2 til 4 gjelder ikke på høytids- og helligdager, og den opphører midlertidig ved ekstraordinære omstendigheter som hindrer normal postgang eller gjør den urimelig kostnadskrevende.

Myndigheten kan gi forskrift og fatte enkeltvedtak om unntak fra leveringsplikt, herunder unntak for ekstraordinære omstendigheter eller særlige geografiske forhold.

§ 9 Finansiering av leveringspliktig tjeneste

Myndigheten skal etter anmodning fra en tilbyder som er utpekt gjennom enkeltvedtak etter § 6, dekke nettokostnadene ved offentlige midler dersom tilbyderen påføres en urimelig økonomisk byrde ved å tilby leveringspliktig posttjeneste. Tilbyderen må sammen med kravet om kostnadsdekning legge frem en beregning over nettokostnadene for de leveringspliktige tjenestene.

Myndigheten kan gi forskrift og fatte enkeltvedtak om beregning av kostnader ved å tilby leveringspliktig posttjeneste.

§ 10 Leveringsvilkår og kostnadsorientering

Tilbyder med leveringsplikt skal tilby leveringspliktig posttjeneste til åpne, objektive og ikke-diskriminerende vilkår og til kostnadsorientert og overkommelig pris.

Myndigheten kan fatte enkeltvedtak om leveringspliktig tilbyders plikt til å tilby leveringspliktig posttjeneste på åpne, objektive og ikke-diskriminerende vilkår. Myndigheten kan gi forskrift og fatte enkeltvedtak om valg av kostnadsorienteringsmetode for utpekt leveringspliktig tilbyder etter § 6.

§ 11 Produktregnskap og regnskapsmessig skille

Tilbyder med leveringsplikt skal føre et produktregnskap for regulatoriske formål som viser resultat og balanse for hver av de leveringspliktige tjenestene. Det skal være regnskapsmessig skille mellom leveringspliktige tjenester og annen virksomhet.

Bekreftelse på at regnskapet er i samsvar med første ledd, skal utarbeides av ekstern revisor og offentliggjøres årlig.

Myndigheten kan gi forskrift og fatte enkeltvedtak om produktregnskap og regnskapsmessig skille, herunder krav til rapportering og offentliggjøring.

§ 12 Formidling av forhåndsstemmer ved valg

Myndigheten kan inngå avtale med tilbyder eller pålegge tilbyder med leveringsplikt å sikre innsamling og utlevering av forhåndsstemmer innenriks siste helg før valgdag ved stortings-, fylkestings- og kommunestyrevalg.

Merkostnader ved avtale eller pålegg etter første ledd skal dekkes av myndigheten.

Myndigheten kan gi forskrift eller fatte enkeltvedtak om formidling av forhåndsstemmer ved valg etter første ledd.

§ 13 Enhetsporto

Tilbyder med leveringsplikt skal tilby geografisk enhetsporto for enkeltsendinger av leveringspliktig brevpost inntil 50 gram.

Myndigheten kan gi forskrift og fatte enkeltvedtak om enhetsporto, herunder fastsettelse av enhetsporto, når leveringspliktig tilbyder er utpekt etter § 6.

§ 14 Verdenspostkonvensjonen

Myndigheten kan stille krav om at tilbyder med leveringsplikt skal oppfylle de plikter som følger av Verdenspostkonvensjonen og tilhørende regelverk. Verdenspostkonvensjonen er regelverket utformet av FN-organisasjonen Verdenspostforeningen (UPU) og som regulerer internasjonal postdistribusjon.

Myndigheten kan gi tillatelse til at andre enn tilbyder med leveringsplikt skal kunne utveksle postsending over landegrenser etter reglene i Verdenspostkonvensjonen.

Myndigheten skal notifisere Verdenspostforeningen om hvilke tilbydere av posttjenester som ivaretar norske forpliktelser etter Verdenspostkonvensjonen etter første ledd. Myndigheten skal også notifisere tilbydere med tillatelse etter annet ledd til Verdenspostforeningen.

Myndigheten kan gi forskrift og fatte enkeltvedtak om internasjonale forpliktelser vedtatt av Verdenspostforeningen. Myndigheten kan gi forskrift og fatte enkeltvedtak om tildeling og vilkår for tillatelse etter annet ledd.

§ 15 Unntak fra formidlingsplikt for postsending fra utlandet

Tilbyder med leveringsplikt har ikke plikt til å videreformidle postsending fra utlandet i Norge når en avsender som er bosatt eller hjemmehørende i Norge eller i et tredjeland, sender et så stort antall postsendinger fra utlandet at det foreligger en klar økonomisk gevinst.

Tilbyder med leveringsplikt som mottar postsending fra utenlandsk tilbyder som er notifisert Verdenspostforeningen i henhold til Verdenspostkonvensjonen artikkel 2, har rett til å få dekket kostnader som er påløpt i forbindelse med mottak og videreformidling av internasjonale postsendinger etter første ledd. Retten til kostnadsdekning gjelder både for postsending formidlet fysisk til utlandet og for postsending produsert i utlandet. Kravet rettes mot avsenderen eller, dersom denne ikke betaler, mot tilbyder i utlandet.

Tilbyder med leveringsplikt skal informere myndigheten om formidlingsnekt etter første ledd og krav om betaling etter annet ledd så snart postsendingen er mottatt. Myndigheten kan innen tre uker etter at informasjonen ble mottatt, pålegge leveringspliktig tilbyder å formidle postsending uten betaling etter første ledd når vilkårene etter første eller annet ledd ikke er oppfylt.

Myndigheten kan gi forskrift og fatte enkeltvedtak om formidlingspliktig postsending fra utlandet når Verdenspostforeningens regelverk gir grunnlag for det.

§ 16 Befordringsplikt

Myndigheten kan pålegge rutetransportselskap å ta med leveringspliktige postsendinger mot vederlag for tilbyder med leveringsplikt.

Vederlaget skal være kostnadsorientert. Myndigheten kan vedta at pålegget skal tre i kraft før endelig vederlag er fastsatt.

Myndigheten kan gi forskrift og fatte enkeltvedtak om rutetransportselskapenes plikt til å befordre postsendinger. Myndigheten kan i tvilstilfeller ved enkeltvedtak avgjøre hva som er å anse som et rutetransportselskap etter første ledd. Myndigheten kan også gi forskrift og fatte enkeltvedtak om kostnadsberegning etter annet ledd.

§ 17 Sikkerhet og beredskap

Tilbyder med leveringsplikt skal tilby posttjeneste med forsvarlig sikkerhet for brukerne i fred, krise og krig. Tilbyderen skal opprettholde nødvendig beredskap og viktige samfunnsaktører skal prioriteres ved behov.

Myndigheten kan gi forskrift, fatte enkeltvedtak og inngå avtale om sikkerhet og beredskap.

§ 18 Frimerker

Det kreves tillatelse fra myndigheten for å utgi frimerker eller andre frankeringsmidler påført «Norge» eller «Noreg». Slik tillatelse kan bare gis til leveringspliktig tilbyder.

Frimerker skal ikke utformes slik at de fremstår som støtende for personer eller stater, eller være av politisk karakter. Det kan utgis frimerker som markerer viktige politiske personer eller organisasjoner.

Myndigheten kan gi forskrift og fatte enkeltvedtak om frimerker og andre frankeringsmidler.

§ 19 Utleveringspostkasse

Eier eller bruksberettiget av fast, helårig bolig eller næringseiendom skal oppstille utleveringspostkasse eller tilsvarende for mottak av postsendinger til eiendommens postmottakere. Leveringspliktig tilbyder kan anmode eier av utleveringspostkasse om å flytte utleveringspostkassen til egnet sted.

Dersom det settes opp utleveringspostkasser for fritidseiendom eller sesongbasert bosetting, skal disse plasseres ved nærmeste ordinære stopp i postruten, når ikke annet er avtalt.

Myndigheten kan gi forskrift om plassering av utleveringspostkasse, herunder om avstandskrav for plassering av utleveringspostkasse, ulike avstandskrav for tettbygd og spredtbygd strøk og særlige regler for levering til bevegelseshemmede. Myndigheten kan gi forskrift om unntak fra slike avstandskrav, herunder antallet faste, helårlige boliger eller næringseiendommer som kan omfattes av unntaket. Myndigheten kan gi forskrift om krav til merking av utleveringspostkasse.

Kapittel 3 Generelle bestemmelser

§ 20 Registrering

Tilbyderen plikter å registrere seg hos myndigheten senest samtidig med at posttjeneste tilbys.

Myndigheten kan gi forskrift om registreringsplikten, herunder om registreringsmåte, registreringens innhold og om unntak fra registreringsplikt. Myndigheten kan om nødvendig gi forskrift med krav om forhåndsgodkjenning av tilbydere.

§ 21 Krav til kvalitet, måling og rapportering

Myndigheten kan gi forskrift om krav til tjenestekvalitet, måling av tjenestekvalitet og offentliggjøring av målt kvalitet for posttjeneste.

Myndigheten kan gi forskrift om krav til årlig rapportering fra tilbydere.

§ 22 Leveringsvilkår og offentliggjøring

Tilbyderen skal utarbeide og offentliggjøre leveringsvilkår.

Myndigheten kan gi forskrift om leveringsvilkår og offentliggjøring, herunder spesifisere hvilke posttjenester plikten skal gjelde for, krav til hva det skal informeres om, og på hvilken måte. Myndigheten kan gi forskrift og fatte enkeltvedtak som gjør unntak fra plikten i første ledd.

§ 23 Håndtering og oppbevaring

Tilbyderen skal håndtere og oppbevare postsending forsvarlig for å unngå tap av og skade på postsendingen.

Tilbyderen skal gjennomføre nødvendige og forholdsmessige tiltak for å sikre at uvedkommende ikke får tilgang til postsendinger.

Myndigheten kan gi forskrift og fatte enkeltvedtak om håndtering av postsending.

§ 24 Merkeplikt

Myndigheten kan gi forskrift om at postsendinger skal merkes med tilbyderens firmanavn, om vilkår for slik merking og om unntak fra plikten.

§ 25 Avsenders råderett

En avsender har råderett over postsending til den er utlevert til mottakeren.

Myndigheten kan gi forskrift om avsenderens råderett, herunder om kostnadsdekning for bruk av råderetten.

§ 26 Utlevering og retur av feiladressert postsending

Tilbyderen skal søke å utlevere feiladressert post til adressaten. Dersom postsendingen ikke kan formidles til adressaten, skal den returneres til avsenderen.

Myndigheten kan gi forskrift og fatte enkeltvedtak om utlevering og retur av feiladressert postsending.

§ 27 Ikke-leverbar postsending

Tilbyderen skal sikre forsvarlig behandling av ikke-leverbar postsending. Med ikke-leverbar postsending menes postsending som grunnet feilaktig eller mangelfull adressering ikke kan formidles til verken mottakeren eller avsenderen.

Myndigheten kan inngå avtale med eller pålegge én tilbyder å ha godkjent system for forsvarlig behandling av ikke-leverbar postsending.

Myndigheten skal godkjenne system for forsvarlig behandling av ikke-leverbar postsending som oppfyller alle krav oppstilt i eller i medhold av loven.

En tilbyder med godkjent system kan åpne ikke-leverbar postsending for å identifisere avsenderen eller mottakeren. Tilbydere som ikke selv har godkjent system, skal overlate ikke-leverbar postsending til en tilbyder med slikt system.

En tilbyder med godkjent system plikter å tilby åpning av ikke-leverbar postsending som en tjeneste på kommersielle vilkår.

Myndigheten kan gi forskrift og fatte enkeltvedtak om behandling av ikke-leverbar postsending og om tilbyderes rett til å selge, gi bort eller destruere slike postsendinger.

§ 28 Erstatning for tap, skade og forsinkelse

Tilbyderen skal betale erstatning for registrert postsending som skades eller går tapt i tiden fra innlevering til utlevering. Tilbyderen skal betale erstatning for registrert postsending som er forsinket, når det er betalt et særlig vederlag for at postsendingen skal komme raskt frem, eller for at den skal komme frem til særskilt avtalt leveringstidspunkt eller leveringsperiode. Erstatningsansvaret begrenses etter § 29.

Tilbyderen skal offentliggjøre erstatningsvilkår for tap, skade og forsinkelse.

Tilbyderen kan fastsette leveringsvilkår om rett til erstatning utover det som følger av denne bestemmelsen.

Krav om erstatning foreldes etter ett år, regnet fra dagen etter at postsendingen er innlevert til tilbyderen.

Myndigheten kan ved forskrift fastsette krav til hvilke vilkår som kan fastsettes for tilbyderens ansvar for tap, skade og forsinkelse, herunder om offentliggjøring av vilkårene.

§ 29 Ansvarsbegrensning

Tilbyderen er ikke erstatningspliktig for tap, skade eller forsinkelse etter § 28 som skyldes:

  • 1. feil eller forsømmelse fra den skadelidtes side

  • 2. postsendingens beskaffenhet

  • 3. mangelfull emballering eller

  • 4. forhold og følger som tilbyder ikke kunne unngå eller avverge.

Skyldes tap, skade eller forsinkelse en tredjepart som tilbyderen benytter for helt eller delvis å formidle postsending, er tilbyderen bare ansvarsfri om også tredjeparten vil være ansvarsfri etter første ledd.

Tilbyderen er ikke ansvarlig for følgeskader.

Ansvarsbegrensningen i første til tredje ledd gjelder ikke dersom annet er avtalt.

Myndigheten kan gi forskrift om ansvarsbegrensning.

§ 30 Taushetsplikt

Tilbyderen og enhver som utfører arbeid eller tjeneste for tilbyderen, plikter å bevare taushet om informasjon som vedkommende gjennom sin virksomhet får kjennskap til. Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet arbeidet eller tjenesten. Taushetsplikten gjelder informasjon om:

  • 1. avsender og mottakers bruk av posttjeneste,

  • 2. avsender og mottakers forretningsmessige eller personlige forhold

og

  • 3. innhold i postsending.

Informasjonen kan ikke, utover lovlige behandlingsformål, nyttes i egen virksomhet.

Tilbyderen plikter å gjennomføre tiltak for å hindre at uvedkommende får kjennskap til informasjonen.

Taushetsplikten er ikke til hinder for at informasjon etter første ledd nr. 1 og 2 gis til annen myndighet i medhold av lov eller etter fullmakt gitt i medhold av lov. Taushetsplikten er heller ikke til hinder for at politiet undersøker om postsending inneholder narkotika, eksplosiver, utgangsstoffer for eksplosiver eller radioaktivt materiale uten å åpne den. De som foretar slike undersøkelser, har taushetsplikt etter første ledd når det gjelder forhold som ikke angår oppdraget.

Adresseinformasjon, jf. § 37, som er gradert etter beskyttelsesinstruksen, er underlagt taushetsplikt. Adresseinformasjon som er gradert «strengt fortrolig», skal ikke utleveres til andre enn Folkeregisteret og skal ikke utleveres etter tredje ledd.

Brudd på taushetsplikten straffes etter straffeloven §§ 209 og 210.

Myndigheten kan gi forskrift om taushetsplikt og om unntak fra taushetsplikt.

§ 31 Politiattest

Tilbyderen skal kreve fremleggelse av ordinær politiattest, jf. politiregisterloven § 40, ved tilbud om stilling som medfører behandling av postsendinger. For ansettelse i særlig betrodde stillinger kan det kreves uttømmende og utvidet politiattest, jf. politiregisterloven § 41.

Politiattest etter første ledd skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt, ilagt forelegg eller er dømt for brudd på straffelovens bestemmelser om vinningskriminalitet, narkotikakriminalitet, organisert kriminalitet, terrorhandlinger eller deltakelse i voldelige sammenslutninger med et politisk formål.

Myndigheten kan gi forskrift om bruk av politiattest, herunder om hvilke lovbrudd attesten skal vise.

§ 32 Sikkerhet i postnettet

Tilbyderen skal undersøke, og om nødvendig selv eller ved hjelp av kompetent personell, åpne en postsending når det er mistanke om at postsendingen i seg selv er farlig å sende, eller det er mistanke om at den ikke er forsvarlig innpakket og av den grunn antas å kunne skade postnettet eller andre postsendinger.

Tilbyderen kan avbryte formidling av postsending som er omfattet av første ledd. Tilbyderen skal gi avsenderen melding hvis postsendingen har vært åpnet eller formidlingen avbrytes dersom avsenderens navn og adresse er kjent. Dersom avsenderens navn og adresse ikke er kjent, skal mottakeren varsles om at postsendingen har vært åpnet, eller at formidlingen er avbrutt.

Tilbyderen kan destruere postsending som er farlig å sende, jf. første ledd. Tilbyderen skal før destruering om mulig informere avsenderen om dette.

Myndigheten kan gi forskrift og fatte enkeltvedtak om sikkerhet i postnettet, herunder om hvilke postsendinger som faller inn under første ledd.

Kapittel 4 Felles bruk av postnett

§ 33 Tilbyderens tilgang til utleveringspostkasse

Tilgang til utleveringspostkasse som ikke er tilgjengelig for allmennheten, skal avtales med postkasseeieren. Når avtale ikke kommer i stand, kan myndigheten gi leveringspliktig tilbyder tillatelse til å kreve tilgang til slik utleveringspostkasse. I særlige tilfeller kan myndigheten også gi andre tilbydere tillatelse til å kreve tilgang. Myndigheten kan sette vilkår for å gi tillatelse.

Eier av postboksanlegg skal gi tilbyderen tilgang til å få distribuert postsendinger i postboksanlegg.

Tilbyderen skal dekke kostnader ved tilgang etter første og annet ledd.

Myndigheten kan gi forskrift og fatte enkeltvedtak om tilgang til utleveringspostkasse og postboksanlegg.

§ 34 Videreformidling av postsending

Leveringspliktig tilbyder skal imøtekomme enhver rimelig anmodning fra en annen tilbyder om videreformidling av postsendinger. Med videreformidling menes formidling av postsendinger til adressat på vegne av en annen tilbyder. Videreformidling skal tilbys andre tilbydere på åpne, objektive og ikke-diskriminerende vilkår.

Myndigheten kan gi forskrift og fatte enkeltvedtak om omfanget av plikten til å tilby videreformidling.

§ 35 Offentlig postnummersystem

Postnummersystemet forvaltes som en offentlig fellesressurs av myndigheten. I forvaltningen skal det tas hensyn til ressursbegrensninger, legges vekt på effektiv bruk av ressursen og konsekvenser for berørte tilbydere og brukere.

Større endringer i det offentlige postnummersystem skal høres hos registrerte tilbydere av posttjeneste, berørte kommuner, Statens kartverk og berørte offentlige myndigheter og andre særlig berørte. Endringer i postnummersystemet skal offentliggjøres på en hensiktsmessig måte.

Endring etter annet ledd kan tidligst gjennomføres seks måneder etter at enkeltvedtak om endring er fattet, med mindre noe annet besluttes av myndigheten.

Myndigheten er ikke erstatningsansvarlig ved tildeling, omdisponering og andre endringer av postnummer.

Myndigheten kan gi forskrift og fatte enkeltvedtak om forvaltning og drift av det offentlige postnummersystemet.

§ 36 Tildeling av postnummer

Myndigheten forvalter det offentlige postnummersystemet, jf. § 35, og skal imøtekomme enhver rimelig anmodning fra en tilbyder om tildeling av postnummer. Ved vurdering av om anmodningen er rimelig, skal det legges vekt på ressursbegrensninger, effektiv bruk av ressursen, tilbyderens behov og konsekvenser for berørte postmottakere. Postnummer skal ved enkeltvedtak så langt mulig tildeles tilbydere på åpne, objektive og ikke-diskriminerende vilkår.

En bruker kan anmode om endring av eget postnummer. Avgjørelser som avviser brukers anmodning, regnes ikke som enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2.

Myndigheten kan gi forskrift om tildeling av postnummer.

§ 37 Adresseregister og reservasjon mot utlevering av adresseopplysninger

Tilbyder med leveringsplikt skal etablere og drifte et adresseregister. Leveringspliktig tilbyder skal motta melding om flytting og andre adresseopplysninger og sikre løpende oppdateringer av adresseregisteret.

Tilbyder med leveringsplikt skal tilby tilgang til adresseendringer for registrerte tilbydere på åpne, objektive og ikke-diskriminerende vilkår og til kostnadsorientert pris.

Det skal tilbys en gratis reservasjonsordning mot utlevering av adresseopplysninger til allmennheten. Adresseopplysninger som er omfattet av reservasjon, kan bare utleveres til registrert tilbyder etter § 20, Folkeregisteret og annen offentlig myndighet.

Adresseopplysninger som i Folkeregisteret er gradert med hjemmel i beskyttelsesinstruksen skal underlegges særskilt tilgangsbegrensning, jf. § 30. Adresseopplysninger gradert «strengt fortrolig» skal ikke utleveres til andre enn Folkeregisteret.

Myndigheten kan gi forskrift og fatte enkeltvedtak om forvaltning av adresseregister og oppdatering av adresseopplysninger.

Kapittel 5 Konfliktløsning og klage

§ 38 Megling i tvister mellom tilbydere

I tvister mellom tilbydere om rettigheter og plikter fastsatt i eller i medhold av denne loven, kan myndigheten etter skriftlig anmodning fra en part megle for å oppnå enighet mellom partene. Begge parter må samtykke til megling. Myndigheten skal avvise meglingsanmodningen dersom vilkårene for megling ikke er til stede, eller dersom myndigheten etter en helhetsvurdering finner at saken ikke egner seg for megling. Meglingen skal avsluttes senest fire måneder etter mottatt meglingsanmodning.

Myndigheten kan fastsette tidsfrister og andre vilkår knyttet til meglingen. Myndigheten kan på ethvert tidspunkt avbryte meglingen.

§ 39 Tilbyders klageordning

Tilbyderen skal ha en klageordning for egne brukere.

Klageordningen skal være gratis, enkel å bruke og sikre at klager behandles rettferdig og raskt. Avgjørelser i klagesaker skal begrunnes.

Tilbyderen skal opplyse brukere om klageordningen og om klageadgang til brukerklagenemnd etter § 40.

Myndigheten kan gi forskrift om omfang, innhold, rapportering og organisering av klageordning etter første ledd.

§ 40 Brukerklagenemnd for posttjenester

Brukerklagenemnda for posttjenester skal behandle klager på posttjenester i forbrukerforhold. Både forbrukere og små bedrifter omfattes av klageordningen.

Klageadgangen er subsidiær, og klageren må først rette klagen til tilbyderen etter § 39. Klageren kan likevel bringe tvisten direkte inn for Brukerklagenemnda når:

  • 1. tilbyderen ikke skriftlig har orientert klageren om forventet behandlingstid innen tre uker etter at tilbyderen mottok klagen, eller

  • 2. tilbyderen ikke har gitt endelig svar på klagen innen rimelig tid.

Brukerklagenemndas avgjørelser skal ikke være rettslig bindende. Brukerklagenemnda skal sikre en rettferdig, rimelig og hurtig behandling av tvister etter første ledd. Forvaltningslovens bestemmelser kommer ikke til anvendelse for Brukerklagenemnda.

En tilbyder som omfattes av klageordningen, plikter å la Brukerklagenemnda behandle tvister mellom tilbyderen og en klager. Brukerklagenemndas virksomhet skal finansieres av tilbyderen.

Myndigheten kan gi forskrift eller enkeltvedtak om etableringen av Brukerklagenemnda, herunder om nemndas oppnevning, sammensetning, organisering og rapportering, og om nemndsmedlemmenes plikter. Myndigheten kan i forskrift eller enkeltvedtak avgrense Brukerklagenemndas kompetanse, fastsette regler for saksbehandling og finansiering, og kan i særlige tilfeller unnta tilbydere fra ordningen.

§ 41 Klage til myndigheten

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet skal behandle klager

  • 1. fra brukere i tvister om posttjeneste som ikke faller inn under Brukerklagenemndas kompetanse etter § 40,

  • 2. i tvister mellom tilbydere av posttjeneste og

  • 3. i tvister mellom eier av utleveringspostkasser eller postboksanlegg etter § 33 og tilbyder av posttjeneste.

Departementet er klageinstans for enkeltvedtak fattet av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet med hjemmel i eller i medhold av denne lov. Klager fremsettes overfor Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, jf. forvaltningsloven § 32.

Kongen kan gi forskrift om hvem som er klageinstans i klagesaker av konkurransemessig karakter, jf. § 5.

Kapittel 6 Tilsyn og sanksjoner

§ 42 Tilsyn

Myndigheten skal føre tilsyn med at krav fastsatt i eller i medhold av loven er oppfylt. Myndigheten kan nytte bistand fra andre ved utførelsen av tilsynet og kan ta stikkprøver, foreta målinger og annen kontroll uten forhåndsvarsel.

Myndigheten kan gi forskrift og fatte enkeltvedtak om tilsyn.

§ 43 Medvirkning ved tilsyn

Tilbyderen har plikt til å sørge for at myndigheten har uhindret adgang til virksomheten og til lokaler med utstyr knyttet til formidling av postsendinger. Nødvendig dokumentasjon skal gjøres tilgjengelig for myndigheten. Tilbyderen, dennes representant eller den som utfører oppdrag på vegne av tilbyderen, kan pålegges å være til stede under tilsynet.

§ 44 Opplysningsplikt

Myndigheten kan kreve opplysninger fra tilbyderen som er nødvendige for gjennomføring av loven, vedtak gitt i medhold av loven, eller forpliktelser som følger av internasjonale overenskomster som Norge har sluttet seg til.

Opplysningene kan kreves utlevert skriftlig eller muntlig innen en fastsatt frist.

Taushetsplikt som følger av § 30, annen lovgivning, pålegg eller avtale, er ikke til hinder for opplysningsplikten.

Myndigheten kan gi forskrift og fatte enkeltvedtak om opplysningsplikten.

§ 45 Internasjonal utveksling av taushetsbelagt informasjon

Myndigheten kan uten hinder av lovbestemt taushetsplikt gi relevant informasjon om markedet for posttjenester til internasjonale organisasjoner for å oppfylle Norges internasjonale avtaleforpliktelser.

Ved utlevering av opplysninger etter første ledd skal myndigheten stille som vilkår at opplysningene bare kan formidles videre med samtykke fra myndigheten, og bare for det formålet som samtykket omfatter.

Myndigheten kan gi forskrift og fatte enkeltvedtak om utveksling av taushetsbelagt informasjon mellom myndigheten og annen myndighet eller internasjonal organisasjon.

§ 46 Pålegg om retting og endring mv.

Myndigheten kan ved enkeltvedtak pålegge retting eller opphør av ulovlige forhold og fastsette vilkår som skal sikre samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av loven.

Myndigheten kan ved enkeltvedtak pålegge avtaleinngåelse og stille krav til utforming av avtalevilkår i avtaler mellom tilbydere og mellom tilbyder og bruker.

§ 47 Oppsigelse og tilbakekall

Myndigheten kan si opp en avtale etter § 6 eller trekke tilbake tillatelse gitt i medhold av § 18 når det foreligger vesentlige eller gjentatte brudd på vilkårene og pålegg om retting etter § 46 ikke er etterkommet, eller når andre samfunnsviktige forhold gjør det nødvendig. Myndigheten kan trekke tilbake tillatelse gitt i medhold av § 33 første og annet ledd når det foreligger brudd på vilkårene for tilgang.

Tilbakekall av tillatelse etter § 18 eller oppsigelse etter første ledd får virkning ett år etter at det er gitt forhåndsvarsel etter forvaltningsloven. Dersom brudd på vilkår utgjør en overhengende fare for at tilbud om leveringspliktig posttjenester ikke opprettholdes, kan tilbakekallet gis umiddelbar virkning.

§ 48 Internkontroll

Myndigheten kan gi forskrift og fatte enkeltvedtak om etablering av interne kontrollsystem, endring av kontrollsystem og dokumentasjon for å sikre at kravene fastsatt i eller i medhold av denne loven er oppfylt.

§ 49 Overtredelsesgebyr

Myndigheten kan ilegge en fysisk person eller et foretak overtredelsesgebyr dersom personen, foretaket eller noen som handler på vegne av foretaket, forsettlig eller uaktsomt:

  • 1. overtrer §§ 7, 13, 17, 18, 20, 26, 30, 32, 33, 34, 43 eller 44,

  • 2. overtrer forskrift gitt med hjemmel i §§ 7, 9, 10, 12, 17, 18, 20, 21, 24, 25, 26, 27, 28, 32, 33, 34, 42 eller 44,

  • 3. unnlater å etterkomme enkeltvedtak fastsatt med hjemmel i §§ 7, 10, 16, 17, 18, 26, 32, 33, 34, 42, 44, 46 eller 48

  • 4. gir uriktige eller ufullstendige opplysninger til myndigheten.

Ved fastsettelse av overtredelsesgebyrets størrelse skal det særlig legges vekt på overtredelsens grovhet og varighet, utvist skyld og foretakets omsetning.

Adgangen til å pålegge gebyr foreldes etter fem år. Foreldelsesfristen begynner å løpe når overtredelsen er opphørt. Fristen avbrytes når myndigheten meddeler at et foretak er mistenkt for overtredelsen.

Myndigheten kan gi forskrift om utmåling av overtredelsesgebyr.

§ 50 Tvangsmulkt

For å sikre at krav fastsatt i eller i medhold av loven oppfylles, kan myndigheten fastsette en løpende tvangsmulkt overfor den ansvarlige inntil lovstridig virksomhet opphører.

Tvangsmulkten begynner å løpe dersom den ansvarlige oversitter den frist for retting av forholdet som myndigheten har fastsatt i vedtaket om tvangsmulkt, og løper så lenge det ulovlige forholdet varer. Dersom det er grunn til å anta at et pålegg ikke vil bli overholdt, kan tvangsmulkt varsles samtidig med pålegget.

Myndigheten kan i særlige tilfeller helt eller delvis frafalle kravet om påløpt mulkt.

Myndigheten kan gi forskrift om ileggelse av, størrelse, utmåling og frafall av påløpt tvangsmulkt.

§ 51 Straff

Med bøter eller fengsel inntil seks måneder straffes den som forsettlig eller uaktsomt:

  • 1. overtrer §§ 18, 20, 23, 32, 37, 43, 44 eller 46

  • 2. overtrer forskrift gitt med hjemmel i §§ 20, 21 eller 44

  • 3. unnlater å etterkomme enkeltvedtak fastsatt med hjemmel i §§ 44 eller 46

  • 4. gir uriktige eller ufullstendige opplysninger til myndigheten, jf. § 44.

§ 52 Instruksjonsadgang

Departementet kan pålegge Nasjonal kommunikasjonsmyndighet å behandle saker innenfor lovens virkeområde.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan ikke instrueres, verken generelt eller i den enkelte sak, ved behandling av saker etter kapittel 4 om felles bruk av postnett.

Kapittel 7 Gebyr og ekspropriasjon

§ 53 Gebyr til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan kreve gebyr fra tilbydere av posttjenester til dekning av kostnader knyttet til forvaltningsoppgaver etter denne loven.

Myndigheten kan gi forskrifter om gebyr til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, herunder kan tilbydere med liten omsetning unntas fra gebyrplikten.

§ 54 Innkreving av tvangsmulkt, overtredelsesgebyr, gebyr mv.

Endelig vedtak om gebyrer som fastsettes etter § 53, tvangsmulkt etter § 50 eller overtredelsesgebyr etter § 49 er tvangsgrunnlag for utlegg.

Innkreving av krav som nevnt i første ledd kan pålegges Statens innkrevingssentral.

§ 55 Ekspropriasjon

Myndigheten kan fatte vedtak om ekspropriasjon av bruksrett til fast eiendom til fordel for tilbyder med leveringsplikt for å sette opp innsamlings- og utleveringspostkasser og nødvendig innretning for plassering av postkasser. Ekspropriasjon kan bare finne sted når det er nødvendig av hensyn til rasjonell postomdeling. Eier eller bruksberettiget kan kreve at postkasse flyttes eller fjernes fra eiendommen når dette er nødvendig av hensyn til en hensiktsmessig utnyttelse av eiendommen eller bruksretten.

Det skal ytes vederlag for den byrden ekspropriasjonsvedtaket antas å påføre eieren eller den bruksberettigede. Vederlaget fastsettes ved skjønn dersom partene ikke kommer til enighet om vederlagets størrelse, jf. lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker. Skjønnet styres av lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver.

Lov 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast eiendom gjelder så langt den passer.

Myndigheten kan gi forskrift om ekspropriasjon, herunder fastsette vilkår.

Kapittel 8 Avsluttende bestemmelser

§ 56 Ikrafttredelse

Loven trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at de enkelte bestemmelser skal tre i kraft på ulikt tidspunkt.

Fra den tid loven trer i kraft oppheves lov 29. november 1996 nr. 73 om formidling av landsdekkende postsendinger.

§ 57 Overgangsbestemmelser

Inntil det er inngått avtale med eller utpekt tilbyder med leveringsplikt, utpekes Posten Norge AS som leveringspliktig tilbyder.

Konsesjon til Posten Norge AS av 18. desember 2012 videreføres, med unntak av punkt 3.5, 3.8.1 og 3.8.2, kapitlene 4 og 5, og punkt 6.1, 6.2 og 6.3, inntil ny avtale eller vedtak som utpeker leveringspliktig tilbyder trer i kraft, eller konsesjonen på annet vis opphører. Ved motstrid mellom bestemmelser i konsesjon og lov skal bestemmelsene i loven ha forrang.

Departementet kan i enkeltvedtak endre konsesjonen inntil ny avtale eller vedtak som utpeker leveringspliktig tilbyder trer i kraft, eller konsesjonen opphører.

Enkeltvedtak med hjemmel i lov 29. november 1996 nr. 73 om formidling av landsdekkende postsendinger som er i kraft ved denne lovs ikrafttredelse, skal fortsatt gjelde.

§ 58 Endring i andre lover

Fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover:

  • 1. I lov 20. desember 1974 nr. 68 om vegfraktavtaler skal § 2 første ledd lyde: Loven gjelder ikke befordring av døde, befordring av flyttegods eller befordring som omfattes av postloven.

  • 2. I følgende bestemmelser skal uttrykkene «postoperatør» og «postoperatøren» erstattes av uttrykkene «tilbyder av posttjenester» og «tilbyderen av posttjenester»:

  • a) lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene §§ 146 og 163 a

  • b) lov 27. mai 1932 nr. 2 om veksler § 45 femte ledd

  • c) lov 27. mai 1932 nr. 3 om chekker § 42 femte ledd

  • d) lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameige § 16

  • e) lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten § 27 første ledd

  • f) lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker § 30

  • g) lov 15. desember 1967 nr. 9 om patenter § 73 første ledd

  • h) lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker § 118 første ledd og § 211 første ledd

  • i) lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart § 10-2 første ledd

  • j) lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 21-4 første ledd

  • k) lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister § 22-3 nr. 1.

  • 3. I lov 6. mars 2009 nr. 11 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv. gjøres følgende endringer:

§ 4 første ledd nr. 10 skal lyde:

  • 10. tilbyder av posttjenester ved formidling av verdisendinger,

§ 12 annet ledd nr. 2 skal lyde:

  • 2. leveringspliktig tilbyder av posttjenester.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:Komiteens innstilling ble bifalt med 91 mot 3 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 18.38.39)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet ble bifalt med 94 mot 2 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 18.39.04)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.