Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Olaug V. Bollestad (KrF) [10:11:50]: (ordfører for saken): Først har jeg lyst til å takke representantene som kom med forslaget om dagaktiviteter for demente personer som bor hjemme, og så vil jeg takke for et godt samarbeid i komiteen. Vi har vært enige om mye.

Dette med demens er en folkesykdom som rammer veldig mange og flere og flere. Cirka 70 000 personer er i dag rammet av dette, og regjeringen har allerede varslet at den har startet opp sitt arbeid med å videreføre Demensplan 2015, hvor pasienter med demens og deres pårørende er ønsket velkommen i åtte dialogmøter med departementet, i samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet, Nasjonalforeningen for folkehelse og Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, nettopp for å høre hvor skoen trykker. Deres stemmer skal og bør vektlegges mye, sånn at vi kan skreddersy akkurat det tilbudet som passer, og at folk kan kjenne seg igjen i bruken – de som selv vet hvor skoen trykker.

Aktivitet og avlastning står høyt på ønskelisten hos veldig mange pårørende, og ikke minst hos pasienter. Når en får demens og på mange vis blir isolert, i alle fall i begynnelsen, fordi en ikke tør å vise det – en forstår litt av hva som begynner å skje, og så isolerer en seg – blir ønsket om å komme ut, ønsket om aktivitet, større. For å kunne møte hver enkelt på det området som er viktig for dem, blir også kompetanse hos dem som skal jobbe med dagaktiviteter og involvering av brukeren, viktig. Derfor er deres stemme viktig for komiteen å få med.

De som får demens, eller deres pårørende, tenker ofte: Hvordan er livet med demens? Hvordan kunne det ha vært uten demens? Hva slags muligheter har vi? Finnes det behandlingstiltak? Er det noe som kan påvirke livskvaliteten? Eller: Hvordan vil vår familie, vårt samhold og vår situasjon bli? Da tenker vi i komiteen at aktivitet – det å gå inn og møte familien der den er, mens den som er rammet av sykdommen, ennå får lov til å bo hjemme – blir sentralt, både i videreutviklingen av sykdommen og ikke minst i møte med resten av familien. Tjenestetilbudet må være fleksibelt og må kunne tilrettelegges ut fra den enkeltes mulighet og behov, når vi vet at utviklingen er så forskjellig. Behov for innhold og aktivitet i dagene er viktig for alle personer, men ikke minst for den som har blitt rammet av en demenssykdom. Samarbeidet med det frivillige Norge er sentralt, sånn at også demenspasienter så langt som mulig får være en del av den aktiviteten de har vært en del av mens de var friske. Demens rammer ikke bare den syke, den rammer også familien.

Vi har rundt 3 000 personer under 65 år som lever med diagnosen i dag. Da vil dette med dagtilbud og meningsfull hverdag være med og gi en livskvalitet for den som er syk, men ikke minst også for dem som har både familie og barn hjemme.

Et flertall i – eller til slutt blir det hele – komiteen har foreslått at vi innen januar 2020 skal kunne kreve av kommunene at de faktisk har et dagaktivitetstilbud for de demenspasientene som bor hjemme. Jeg er glad for at vi faktisk så det som en praktisk mulighet å få det til. Kristelig Folkeparti vil støtte det forslaget. Men det er også viktig å si at det forplikter oss som er her – det forplikter oss i form av penger og i budsjett – å prioritere dette fram mot 2020, når en da sier til kommunene at dette skal være det bærende. Så Kristelig Folkeparti anbefaler det flertallsforslaget som ligger, og vil støtte det.

Karianne O. Tung (A) [10:17:02]: Rundt 70 000 personer er rammet av demens i Norge i dag. Demens er en folkesykdom som øker med alderen, og er en fellesbetegnelse for flere hjernesykdommer som fører til kognitiv svikt.

Flere rapporter og evalueringer viser at det fortsatt er utfordringer og mangler i tjenestetilbudet til personer med demens og deres pårørende. En av disse manglene er dagaktivitetstilbud. Et dagaktivitetstilbud for mennesker med demens kan gi mening i hverdagen og forebygge utviklingen av demenssykdommen. Dag- og aktivitetstilbud gir mestring, mening og gode opplevelser for den enkelte og bidrar til avlastning for pårørende. I tillegg kan det også bidra til å forhindre eller utsette institusjonsinnleggelse. I 2007 la derfor Stoltenberg-regjeringen fram en plan for hvordan demensomsorgen kunne styrkes gjennom Demensplan 2015 «Den gode dagen». Som et av mange ledd i denne planen ble det fra 2012 etablert en øremerket ordning som skulle gå til kommuner for å etablere et dagaktivitetstilbud for demente.

Imidlertid viser flere rapporter og evalueringer at kommunenes utvikling og etablering av nye dagaktivitetsplasser for personer med demens har gått altfor sent sammenlignet med intensjonen i Demensplan 2015. Det er videre bekymringsfullt at midlene som er avsatt til formålet over tidligere statsbudsjett over år, ikke er blitt brukt opp.

Hjemmeboende personer med demens må sikres et dagaktivitetstilbud, og målet må være at alle kommuner skal ha et slikt tilbud. Arbeiderpartiet mener derfor regjeringen i den varslede Demensplan 2020 må fastsette en forpliktende opptrappingsplan for og et mål om at alle hjemmeboende personer med demens som har et slikt behov, skal ha et tilbud om dagaktivitetsplass innen 2020. Helse- og omsorgstjenesteloven må følgelig endres, og en plikt for kommunene til å tilby et dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens må også fastsettes. For Arbeiderpartiet er det viktig å presisere at en slik lovfesting må følges av en økning av kommunerammen som tilsvarer det kommunene er ment å dekke, slik at tiltakene faktisk fullfinansieres.

Hverdagen blir fort litt annerledes når man har fått en demensdiagnose. Det er fremdeles viktig å utfordre seg selv. På den måten får ikke begrensningene for stor makt. Da blir også samvær med andre mennesker viktig. Fellesskap og aktivitet kan være en terapi i seg selv. Og mangt kan gjøres i fellesskap. Ordninger som Inn på tunet og Livsglede for Eldre er to gode eksempler. Hagearbeid, turgåing, sykling, skigåing, trening, ulike spill og interesser er andre eksempler det kan være viktig å opprettholde. Det er viktig å ha noen å gjøre aktiviteter sammen med, helst regelmessig. Da er det ekstra viktig å ta utgangspunkt i kjente interesser og kjente miljøer, nettopp fordi sykdommen gjør det vanskelig å venne seg til nye aktiviteter og omgivelser.

Arbeiderpartiet er glad for at regjeringen har varslet en ny demensplan, og for at vi nå er enige om å styrke dagaktivitetstilbudet for personer med demens – et viktig tiltak som ble igangsatt av Stoltenberg-regjeringen, og som vi nå i fellesskap kan videreføre og forsterke.

Jeg fremmer herved Arbeiderpartiets forslag i saken og vil gjøre presidenten oppmerksom på at vi primært stemmer for våre egne forslag og sekundært for forslaget fra flertallet.

Presidenten: Representanten Karianne O. Tung har tatt opp de forslag hun refererte til.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [10:21:04]: Presidenten har på en høytidelig måte startet dagen med å fortelle oss at det er en spesiell dag i dag – 9. april. Kanskje er det derfor også greit å si at 9. april 2015 er en gledelig dag, en gledelig dag for oss politikere i denne salen som får være med og gjøre en forskjell, men aller mest for dem som i årene framover skal få oppleve meningsfulle og verdifulle friminutt i en ellers krevende hverdag med mye utrygghet, savn og sykdom.

Dagaktivitetstilbud for personer med demens er nemlig små og viktige friminutt. Vi vet at antallet personer med en eller annen form for demenssykdom kommer til å øke framover, og at det også er flere yngre under 65 år som rammes av denne sykdommen mens de fremdeles er fysisk sterke. Å bli rammet av en demenssykdom er en skjebne for det enkelte mennesket, men det påvirker også i veldig stor grad livet og hverdagene til familien og de pårørende.

Det er 75 000 mennesker i Norge som er rammet av demens, og den 12. januar møtte jeg en av dem – en mann som tilsynelatende var i sin beste alder, han hadde garantert ikke fylt 60 år. For meg ble det et utrolig sterkt møte. Vi møttes på et dagaktivitetssenter for yngre demenspasienter. Han tok seg god tid, fortalte om hvordan sykdommen hadde sneket seg på, hvordan han en dag forsto at han ikke lenger kunne jobbe. Han fortalte hvordan hele familien plutselig ble rammet. Kona ble sykmeldt, og tilværelsen ble rett og slett snudd på hodet.

Så kom tilbudet om å tilbringe dagene på aktivitetssenteret. Der møtte han likemenn, de som var i samme situasjon. Selv om sykdommen gjorde sitt til at dagene var krevende, opplevde han at ting hang mer sammen. Han forsto litt mer og aksepterte litt mer. Familien kunne gå tilbake til en tilnærmet mer normal situasjon når han hadde dagene fylt på senteret. Kona var på vei tilbake i jobb, og livet var litt lettere for en periode.

Det er slike møter som gjør at jeg i dag vet at vi er med på å skape forskjell med det vedtaket vi fatter. Vi har for lenge ventet på at kommunene skal etablere slike tilbud. Vi vet at dette er et av de viktige bidragene for å styrke demensomsorgen. Demensplan 2015 hadde mye godt i seg, og mye er gjort bra i mange kommuner. Nå har regjeringen startet arbeidet med Demensplan 2020 for å videreføre det gode arbeidet. Denne gang er også pasientene selv, de med demenssykdommen som en del av livet, blitt involvert tettere i arbeidet med planen.

Det er riktig og viktig, for denne pasientgruppen fortjener vår fulle oppmerksomhet i årene framover. Vi vet at aktivitet kan bidra til å forsinke utvikling av sykdommen. Derfor er forslaget om å lovfeste dagaktivitetstilbud fra 2020 en overkommelig frist for kommunene og en helt rimelig frist. Regjeringspartiene er glad for at vi – sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti – tar dette viktige steget, og samtidig er jeg glad for at det til slutt er en enstemmig komité som kommer til å stille seg bak dette. Det styrker saken.

Det er ofte lite formålstjenlig å kritisere sine politiske kollegaer på den rød-grønne siden, når vi tross alt fremmer et enstemmig forslag til slutt. Men det er likevel vanskelig ikke å kommentere at de rød-grønne partiene i merknader forsøker å fremstille vårt forslag om lovfesting fra 2020 som en slags femårig pause i utbyggingen. Jeg tror det er viktig å minne om at vår regjering etter regjeringsskiftet har gjort ordningen mer fleksibel og økt tilskuddet til dagaktivitetstilbud, noe som har lagt til rette for 1 070 nye plasser i 2015. Men i tillegg er vi altså ikke fornøyd med det og krever nå lovfesting, nettopp fordi erfaringene har vært at kommunene i for liten grad har benyttet seg av tilskuddsordningen, og fordi historien om mannen jeg traff i januar, ikke er unik. Disse menneskene finnes i alle kommuner og fortjener å bli møtt med samme respekt og med samme gode faglige tilbud.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) [10:25:48]: (komiteens leder): Jeg er stolt over å være en del av en regjering som er opptatt av å bedre alle sider av vårt helsevesen, inkludert demensomsorgen. Sammen med samarbeidspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre, setter vi oss derfor mål om å legge til rette for økt dag- og aktivitetstilbud til personer med demens.

Regjeringen utvikler derfor en ny demensplan, Demensplan 2020, som legges fram i forbindelse med statsbudsjettet for 2016. Det er svært gledelig at det ikke lenger er et spørsmål om, men når.

Arbeiderpartiet vil etablere en opptrappingsplan for dagaktivitetstilbudet for hjemmeboende personer med demens. Vi sier: Sett i gang – for 1. januar 2020 må det være på plass.

Hvordan kommunene velger å gjøre det, er opp til dem selv. Her er det store muligheter for å være innovativ. Her betyr frivilligheten mye. De kan bidra i større utstrekning enn det som gjøres i dag – gjennom aktivisering av personer med demens, f.eks. i idrettslag, sjakklubber, syklubber eller å gå spaserturer. Yngre demente kan også få muligheter til å utføre tilpassede arbeidsoppgaver i bedrifter og organisasjoner.

Tilskuddsordningen er god, og fleksibiliteten i tilskuddsordningen er svært stor. Tilskuddsordningen legger til rette for mange forskjellige muligheter og samarbeidsformer, og jeg synes det er svært vanskelig å forstå hvorfor så mange kommuner ikke har greid å få dette på plass.

Det er behov for økt oppmerksomhet rundt både utredning og diagnostisering av demens. Det er behov for tidlig innsats og ikke minst behov for styrking av tjenestetilbudet til hjemmeboende med demens. I 2011 hadde kun 9,3 pst. av disse et dagaktivitetstilbud.

Rundt 70 000 personer i Norge er rammet av demens. Av disse er om lag 3 000 personer under 65 år. Vi vet samtidig at antall mennesker med demens vil kunne øke til nærmere 140 000 de neste 25–30 årene. Nylig avholdt Høyre og Fremskrittspartiet et seminar om temaet. Vi fikk høre sterke og rørende historier og ble minnet om hvorfor en utbygging av tilbudet er helt nødvendig.

Å være pårørende til en person med demens kan være krevende. Det er utrolig mange sterke pårørende i vårt land. For disse menneskene er det viktig at de får muligheten til å bli avlastet for den krevende oppgaven de har, ved at deres kjære får et slikt tilbud. Det vil gjøre at flere pårørende vil være i stand til å være viktige bidragsytere over tid. Tryggheten og vissheten om at deres nære og kjære blir godt ivaretatt, vil være kjærkomment for disse hverdagsheltene. Dette er viktig for pårørende som kanskje fortsatt ønsker å jobbe, det er viktig for den demente selv, og det er viktig for kommunene hvis de vil at deres innbyggere skal bo hjemme så lenge som mulig og ønskelig.

En av utfordringene knyttet til mangelen på dagaktivitetstilbud har vært at tilskuddet til kommunene ikke har blitt benyttet i det omfanget vi ønsket. Nasjonalforeningen for folkehelsen påpekte at dette ikke er blitt gjort, fordi tilbudet ikke er lovfestet. Nå gjør vi det.

Samtidig har det vært viktig for Fremskrittspartiet ikke å signalisere bedrede tilskuddsordninger. Slike signaler forsinker alltid prosesser. Jeg misliker at vi innfører tilskuddsordninger som stadig forbedres, selv om jeg ser at det har vært nødvendig på enkelte områder. Men om vi gjør dette hver eneste gang, medfører det at vi alltid premierer de kommunene som kommer sent på banen. Fremskrittspartiet er derfor glad for at vi nå klart og tydelig sier fra om at dersom regjeringen skulle finne på å fremme forslag om endringer i tilskuddsordningen, burde det denne gangen tilfalle kommuner som var tidlig ute med å innføre slike tilbud til sine innbyggere.

Mange år med prat fram og tilbake ender til syvende og sist med to enstemmige vedtak i dag. 1: Alle kommuner må ha et tilbud å gi innen 2020. Og 2: Fylkesmannen må mer på banen for å informere om tilskuddsordningen og viktigheten av å bruke den.

Dette kaller jeg handlekraft.

Kjersti Toppe (Sp) [10:30:25]: I Demensplan 2015 sette Stortinget i 2007 eit mål om at alle kommunane i landet innan 2015 skulle tilby eit tilrettelagt dagaktivitetstilbod for personar med demens, enten i eigen heim, i sjukeheim eller som eit dagsentertilbod. Men målet for dagaktivitetsplassar i denne planen er langt frå nådd, og det er i dag behov for dagaktivitetstilbod til om lag 23 000 personar, omgjort til om lag 9 200 dagaktivitetsplassar.

Eit godt tilrettelagt dagtilbod og avlastningstilbod for personar med demens er ikkje berre viktig for personen det gjeld, men det er også eit svært viktig tiltak for å betra situasjonen og tryggleiken for dei nære pårørande. Pårørande til menneske med demens står ofte i ein svært krevjande omsorgssituasjon over fleire år. Dei tar på seg tunge omsorgsoppgåver og har stort behov for regelmessig avlastning, opplæring og fagleg støtte.

I dag utgjer tilskotssatsen til kommunane i gjennomsnitt 30 pst. av utgiftene som kommunen har til å etablera ein dagaktivitetsplass. I fjor var det 160 kommunar som ikkje søkte om tilskot. Over fleire år har ikkje kommunane brukt opp heile tilskotsposten på statsbudsjettet, og resultatet frå den førre kartlegginga, i 2011, viser at talet på personar med demens som har eit dagaktivitetstilbod, berre auka med 2,4 pst. over fire år.

Senterpartiet meiner at Stortinget snarast må innføra ein lovfesta plikt for alle kommunar til å tilby dagaktivitetstilbod for heimebuande med demens. Ei lovfesting må følgjast av ei endring i tilskotsordninga og ein auke i kommuneramma, slik at tilbodet vert fullfinansiert. I forbindelse med lovfesting meiner vi òg at ein må vurdera behovet for øyremerking i ein opptrappingsfase.

Det er ingen gode grunnar, meiner vi, til at tilskotet til desse plassane skal vera mindre enn tilskotet til utbygging av sjukeheimsplassar. Eg synest det er positivt med dei endringane som er gjorde ved at kommunane no står meir fritt til å bruka tilskotsmidlane etter behov, og at tilskotet vert gitt uavhengig av lokalisering og organisering, men vi ser òg at det er eit stort informasjons- og skoleringsbehov når det gjeld dagaktivitetstilbod og tilskotsordninga ute i kommunane. Nokre plassar står ein òg overfor nedlegging av dagaktivitetsplassar, og det viser at behovet for å spreia kunnskap om dagaktivitetstilbod og tilskotsordninga ut til kommunane er stort.

23 000 heimebuande personar med demens ventar i dag på eit dagaktivitetstilbod. Dette er køen som få snakkar om. Ein snakkar gjerne om køen av dei som ventar på sjukeheimsplass, men dei som ventar på dagaktivitetstilbod, er det få som snakkar om. Vi meiner at det hastar med å gi desse eit tilbod. Vi meiner at fem år er for lang tid. Vi føreslår at Stortinget vedtar ein forpliktande plan og eit mål om at alle heimebuande personar med demens med behov skal ha eit dagaktivitetstilbod innan 2017. Det skal vera et løft i utbygginga. Dette fekk vi ikkje stortingsfleirtalet med på, men vi er veldig glade for at det vert eit fleirtal i denne salen i dag for å gi kommunen ei plikt til å tilby dagaktivitetsplassar i 2020. Vi føreslår i vårt opphavlege forslag 2015, altså fem år tidlegare. Vi føreslår òg at tilskotet til utbygging av dagaktivitetsplassar vert auka til minimum 50 pst., slik det er i dag, for etablering av sjukeheimsplassar. Så er vi glade for at vårt forslag i innstillinga om å be fylkesmennene gi ein meir systematisk og aktiv informasjon ut til kommunane om tilskotsordninga får fleirtal frå alle parti.

På denne bakgrunn vil eg fremja forslaga vi har saman med SV i saka. Eg vil òg varsla at vi kjem til å støtta forslaget frå regjeringspartia og samarbeidspartia om ei lovfesta plikt i 2020. Så vil eg varsla at Senterpartiet kjem til å støtta Arbeidarpartiet sine forslag sekundært.

Presidenten: Representanten Kjersti Toppe har fremmet de forslagene hun refererte til.

Ketil Kjenseth (V) [10:35:39]: Som flere har nevnt, etablerte den rød-grønne regjeringa Demensplan 2015 i 2007, med det mål at alle kommuner innen i år skulle ha et dagaktivitetstilbud for demente. Resultatet er at 160 kommuner – eller flere, faktisk – ikke har etablert et slikt tilbud, så det er et stykke igjen til målsettingen. Hvis vi også legger til at mange kommuner mangler en demenskoordinator, som er en viktig faktor for å etablere dagaktivitetstilbud, er stoda enda dårligere. Dette må vi se i sammenheng.

Det er prisverdig at Senterpartiet fremmer dette forslaget, og jeg vil rose representanten Toppe og hennes kolleger for det. Samtidig synes jeg kanskje Senterpartiet har litt lite respekt for den tida det har tatt å komme dit vi har gjort. En har altså brukt åtte år på ikke å få 160 kommuner til å etablere et tilbud, og da er det litt kort tid å bruke to år på å få dem på banen. Men det må selvfølgelig være målet for oss alle, og vi har også et ansvar for å motivere våre egne partifeller i lokaldemokratiet til å stå på for denne pasientgruppa. De har et like stort ansvar som Fylkesmannen når det gjelder å etablere et tilbud.

Tidligere i vinter var vi på besøk i Bærum kommune, som er en av de kommunene som har kommet langt med å legge til rette tilbud for demente, og særlig for de unge demente, som er en svært viktig målgruppe for dagaktivitetstilbud. Det var artig å se at de der tilbyr bowling for demente. En skulle tro at det var litt vanskelig å koordinere den bowlingkula, men det var en joystick, og det var ikke en bowlingbane, det var en flatskjerm på veggen. Det sier noe om hvilke muligheter vi har til tilrettelegging, og at det er viktig at vi lærer av hverandre. Det var altså det mest populære tilbudet for de unge demente på dagaktivitetssenteret i Bærum.

En annen del av dette tilbudet som må følges at med opprettelsen av dagaktivitetstilbud, er informasjon til de pårørende. Demensdiagnosen kommer ofte brått på – kanskje ikke så brått for dem det gjelder – men for de pårørende er dette ukjent farvann, og de trenger kunnskap om hva demens er, og hvilke forandringer det gjør med personer. Dette sier vi ingenting om i forslag til vedtak i dag, men det er en oppfordring til kommunene om, samtidig som de oppretter demenskoordinatorer, også å få på plass informasjonsvirksomhet, noe Nasjonalforeningen for folkehelsen er en pådriver for.

Framover skal vi også etablere nye kommuner. Min kommune, Gjøvik kommune, har heldigvis etablert dagaktivitetstilbud, men den er et eksempel på en tvangssammenslått kommune fra 1965, som er stor i omfang og som har store omsorgsdistrikter. Derfor har ikke alle i Gjøvik kommune hatt et dagaktivitetstilbud. Det med transport og organisering er derfor også i det daglige og praktiske en viktig del av tilbudet i kommunene, noe de nye kommunene bør tenke på, og som de kommunene som skal søke om tilskudd til å etablere tilbudet, også bør tenke på.

En annen ressurs for å gi flere et verdig og bedre liv er frivillige. Mange har med seg et yrkesliv innenfor helse eller pedagogikk som gjør at de er godt egnet til å drive frivillig arbeid rettet mot demente. I Bærum fikk vi høre at den tidligere arbeidsmiljøloven og aldersgrensen på 70 år var et problem, og at de ønsket seg høyere aldersgrense for å kunne ansette noen frivillige, særlig for å kunne skolere dem og gi dem mer kunnskap særlig om demens.

Inn på tunet har også vært nevnt, og det er jo ikke noen plikt vi gir kommunene om å opprette et tilbud i kommunal regi. Det finnes mange aktører i de fleste kommuner som kan bidra, og derfor er også sånne aktivitetsmiljøer – særlig for de unge demente – viktig å minne om som en ressurs i det arbeidet.

Audun Lysbakken (SV) [10:40:56]: La meg først få si at det er prisverdig og viktig at Senterpartiet har fremmet dette forslaget, som jeg også vet at det er et bredt engasjement rundt i en rekke organisasjoner og blant mange enkeltmennesker som har opplevd at et tilbud de sterkt ønsker, ikke er der i dag. Det er også en viktig påminnelse til oss i komiteen og i Stortinget om at en helt avgjørende del av debatten, både om eldreomsorgen og om omsorg for personer med demens, er hvordan vi kan styrke tilbudet til dem som bor hjemme. Det er en tendens til at diskusjonen om sykehjem tar all oppmerksomhet. Utviklingen av hjemmetjenestene i kommunene og et godt dagaktivitetstilbud fortjener en mye mer sentral plass i diskusjonen om framtidens omsorg.

Det er helt riktig at tempoet i utbyggingen av dette tilbudet har vært for lavt. Det må de kommunene som ikke har gjort sin del av jobben, ta et ansvar for, og det må forrige regjering ta et ansvar for. Det må det nåværende flertallet ta et ansvar for. Men når noen til nå i debatten har påpekt at de rød-grønne partiene kritiserer en politikk som også vi har hatt et ansvar for, er det enkle svaret på det at det er lov å lære. Det er til og med ganske viktig å erkjenne det når de politiske grep man har tatt, ikke har fungert godt nok. Men da er det også avgjørende at det nye flertallet tar det innover seg. Forskjellen på de forslagene som behandles i dag, er jo nå ikke retningen, men tempoet i innfasingen av de nødvendige tiltakene, som er både økte ressurser og sterkere krav for at kommunene skal få dagaktivitetstilbudet på plass og et spørsmål om hvor raskt den nødvendige lovfestingen skal komme.

Det vi har fått klarlagt i løpet av behandlingen av denne saken, er hvor omfattende mangelen på dagaktivitetstilbud er rundt om i landet. Ifølge brevet fra departementet er det altså 23 000 hjemmeboende med demens som ikke får det tilbudet de har behov for, og det er et svært høyt tall. Dette handler om livskvaliteten for mennesker med demens, det handler om forebyggende helsepolitikk, muligheten til å hindre sykdommen i å utvikle seg raskt, og det handler ikke minst om nødvendig avlastning for pårørende. Derfor er det av så stor betydning at vi får dette tilbudet raskere på plass enn det det nå legges opp til.

Når det er sagt, er jeg glad for at flertallet også er med på viktige tiltak. Jeg er glad for at vi nå får en tidsfrist for når lovfesting skal være på plass. SV vil senere i dag sekundært stemme for det forslaget til vedtak som er fremmet av regjeringspartiene, samtidig som vi vil stå fast ved at det hadde vært mulig å gjøre dette raskere, for lovfesting innen 2020 betyr altså at det vil gå fem år til, uten at vi har de nødvendige garantiene for at tilbudet bygges ut i det tempoet vi trenger for å nå de målene som vi deler.

SV står bak tre forslag sammen med Senterpartiet. Det handler om å fastsette plikt til å få tilbud på plass allerede i år, sørge for tilbud til alle innen 2017 og nødvendige endringer i tilskuddsordningen. Vi kommer til å stemme for de tre forslagene, og så kommer vi sekundært til å stemme for forslaget til vedtak fra regjeringspartiene og samarbeidspartiene.

Statsråd Bent Høie [10:45:20]: Denne regjeringen er opptatt av å bedre demensomsorgen. Vi har som mål å legge til rette for økte dagaktivitetstilbud og å styrke satsingen på tilbudet til personer med demens. Vi er derfor i gang med å lage en ny plan for å skape et mer demensvennlig samfunn og et bedre tjenestetilbud til personer med demens og deres pårørende, Demensplan 2020.

Vi skal bygge pasientens helse- og omsorgstjeneste og flytte makt til pasienten. Derfor har brukere og pårørende en sentral rolle når regjeringen utarbeider en ny demensplan. Vi har arrangert dialogmøter rundt omkring i landet, der personer med demens og deres pårørende har gitt innspill til den nye planen. Vi har fått mange gode forslag til hvordan vi skal bidra til mer åpenhet, økt kunnskap og bedre tilrettelagte tjenester for personer med demens. Dagaktivitetstilbud ble framholdt som et av de viktigste tiltakene for å leve et godt liv med demens, samtidig som vi fikk tilbakemeldinger om at det er behov for flere tilbud, økt fleksibilitet og mer differensiert innhold, som også tar hensyn til enkeltpersoners interesser og funksjonsnivå.

For å møte den store demensutfordringen må vi utvikle et godt, helhetlig tilbud, der dagtilbud er en naturlig del av et samlet tjenestetilbud. En av hovedsakene i dagens demensplan er utbygging av tilrettelagte dagaktivitetstilbud. I 2012 ble det etablert en øremerket tilskuddsordning for å stimulere til etablering av dagtilbud. De årlige tilskuddsrammene er dessverre ikke benyttet fullt ut. I perioden 2012–2015 er det hittil søkt om og gitt tilskudd til omkring 2 300 plasser.

Omkring 17 pst. av hjemmeboende personer med demens har et dagaktivitetstilbud. Det viser foreløpige tall fra den nasjonale kartleggingen av tjenestetilbudet til personer med demens i 2014. I 2010 var det 9 pst. som hadde et sånt tilbud. Utviklingen er selvfølgelig gledelig, men andelen – og farten – er fortsatt for lav. Regjeringen følger utviklingen i tilskuddsordningen nøye og vurderer behov for endringer fortløpende. Vi ser behov for å forsterke virkemidlene for å intensivere utbyggingen av dagaktivitetsplasser i kommunene ytterligere.

Regjeringen vil som oppfølging av komitéinnstillingen komme tilbake til Stortinget på egnet vis med et forslag til endring i helse- og omsorgstjenesteloven. I forslaget vil vi fastsette en plikt for kommunene til å tilby et dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens, gjeldende fra 1. januar 2020.

Vi vet at det er stort behov for å spre kunnskap om dagaktivitetstilbud og tilskuddsordningen til kommunene. Helsedirektoratet driver utstrakt informasjonsarbeid for å spre kunnskap om tilskuddsordningen. Det skal de fortsette med. I april 2014 sendte Helsedirektoratet brev til alle landets kommuner om tiltak i Demensplan 2015, inkludert informasjon om dagtilbud. Det er videre arrangert en rekke konferanser og heldagskurs om dagaktivitetstilbud for personer med demens. Fylkesmennene fikk i embetsoppdraget for 2014 og 2015 i oppdrag å følge opp kommunene som ikke har søkt tilskudd, eller som ikke har dagaktivitetstilbud.

Jeg vil som oppfølging av komiteens tilråding sørge for at oppdraget til fylkesmennene presiseres og intensiveres, sånn at kommunene blir informert om tilskuddsordningen og om det mangfoldet av muligheter som finnes for å innrette ulike tilbud om dagaktivitet.

Regjeringen vil bidra til mer åpenhet, økt kunnskap og bedre tilrettelagte tjenester for personer med demens gjennom Demensplan 2020. Basert på innspill fra dialogmøtene med personer med demens og deres pårørende, erfaringer fra dagens demensplan og ny, oppdatert kunnskap, utvikler vi nå utkast til en ny plan, som skal ferdigstilles og framlegges høsten 2015. Jeg er helt overbevist om at det at Stortinget i dag vedtar at vi skal innføre en lovfestet plikt om plasser fra 1. januar 2020, og at jeg kommer til å følge dette opp og fremme det lovforslaget for Stortinget, kommer til å innebære at kommunene får fart på seg når det gjelder å søke på den tilskuddsordningen som allerede foreligger. Her er det ikke mangel på penger for kommunene å søke om, her er det mangel på søknader fra kommunene.

Vi har økt muligheten for kommunene til å søke. Nå gir vi en klar tidsplan der kommunene får en plikt, og jeg er overbevist om at det også kommer til å øke tilgangen på søknader, og dermed bidra til at vi får en oppbygging av tilbudet. Men å sette dette kravet for 2017 ville vært helt urealistisk.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Karianne O. Tung (A) [10:50:40]: Det er gledelig at helseministeren og andre politiske partier nå ønsker å løfte demensomsorgen i fellesskap. Det er også svært gledelig at vi nå er enige om at kommunenes plikt til å tilby et dagaktivitetstilbud skal lovfestes fra 2020.

Arbeiderpartiet har sagt at vi ønsker en forpliktende opptrappingsplan i forkant av lovfestingen, som kan sette alle kommuner i stand til faktisk å tilby dette dagaktivitetstilbudet.

Hvordan vil helseministeren konkret sørge for at alle kommuner er i stand til å gi et sånt tilbud fra 2020 når han ikke ønsker å gi kommunene en forpliktende opptrappingsplan?

Statsråd Bent Høie [10:51:20]: En forpliktende opptrappingsplan inneholder som regel tre elementer. Det ene er en beskrivelse av det som er gode tilbud – mangfoldet i det. Det andre som en opptrappingsplan vanligvis inneholder, er juridiske virkemidler for å sørge for at kommunene gjør det som er jobben, og det tredje som en opptrappingsplan ofte inneholder, er økonomiske virkemidler. Alt dette har vi nå satt i gang, og med det vedtaket som Stortinget gjør i dag, om å sette en dato der vi kommer med en lovfestet plikt, er alle virkemidlene i en opptrappingsplan på plass, samtidig som vi nå lager Demensplan 2020, der vi nå for første gang involverer mennesker med demens og deres pårørende i arbeidet.

Så jeg oppfatter at alt det som en oppnår med en opptrappingsplan, i realiteten er igangsatt, og da skal vi ikke bruke tid på å lage andre dokumenter, men vi skal bruke tiden på å gjennomføre det som vi nå er blitt enige om.

Kjersti Toppe (Sp) [10:52:34]: Stortinget vil i dag vedta at det skal koma ei lovfesta plikt for kommunane til å tilby dagaktivitetstilbod innan 1. januar 2020. For dei som står i kø i dag og ventar på tilbod, er fem år lang tid, iallfall for pasientar med denne typen sjukdom.

Statsråden sa i sitt innlegg at det ikkje er mangel på midlar, men det er mangel på søknadar. Likevel er ein utydeleg når det gjeld behovet for å endra på tilskotsordninga. Så spørsmålet mitt går på det, ut frå det som ein no veit, at ein ikkje har søknadar: Synest ikkje statsråden at det er på tide å endra på tilskotsordninga, iallfall gjera ho betre og etter same mal som tilskotet til sjukeheimsinvesteringar?

Statsråd Bent Høie [10:53:34]: Jeg oppfatter det slik at tilskuddsordningen er god. Vi har også gjort noen justeringer, som gjør den noe mer fleksibel. Vi er for så vidt også åpne for mulige justeringer av dette, som jeg også sa i mitt innlegg. Men jeg oppfatter det nok slik at hovedårsaken er at kommunene ikke har opplevd at det har vært fastsatt et tidspunkt for når de har plikt til å gjøre denne oppgaven. Og som representanten vet, prioriterer kommunene ofte de oppgavene som de har plikt til å gjøre, og så skyver de på de oppgavene de ikke har plikt til å gjøre.

Det ville vært urealistisk å sette fristen til 2017, rett og slett fordi kommunene vil trenge tid til å etablere dette tilbudet. Høyre var i forrige periode enig med Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV om at en skulle vente med å sette en tidsfrist til en så at kommunene hadde etablert tilbudet, ut fra den begrunnelse at det hjelper ikke å innføre en plikt for kommunene hvis tilbudet faktisk ikke eksisterer, og at kommunene trenger tid til å etablere det. Nå forsterker vi dette – gjennom det vedtaket som Stortinget gjør i dag.

Kjersti Toppe (Sp) [10:54:38]: Eg vil tilbake igjen til dette at vi i dag har ein kø på 23 000 personar som bur heime og som har demens, som har behov for eit dagtilbod, og som ikkje får det. Fem år er lang tid. Når ein ikkje er villig til å sjå på – eller iallfall signalisera – ei endring i tilskotsordninga, men vedtar ei plikt om fem år, er faren stor for at mange av dei som ventar i dag, ikkje vil få eit tilbod før det iallfall er gått fem år.

Spørsmålet mitt er: Dei 23 000 som i dag står i kø og ventar på eit tilbod, kva tid kan statsråden seia at desse vil kunna få eit dagaktivitetstilbod, ut frå det som Stortinget no vedtar?

Statsråd Bent Høie [10:55:28]: Som representanten vet, vil det ikke være slik at kommunene venter til 2020 med å etablere tilbudet. Det at Stortinget i dag sier at denne plikten vil inntre fra 1. januar 2020, vil trolig føre til at det blir fortgang i kommunenes arbeid med å etablere et tilbud og å søke om pengene som er bevilget over statsbudsjettet, men som dessverre ikke er blitt brukt opp, fordi presset mot kommunene ikke har vært sterkt nok.

Jeg er helt overbevist om at en nå vil se en helt annen fart i utbyggingen av tilbudet. Det betyr at de som i dag ikke får et tilbud, raskere vil få et tilbud. Og en vil ikke måtte vente i fem år før en ser en slik utvikling. Den utviklingen tror jeg vil starte fra det tidspunktet – og det er nå – kommunene blir klar over at Stortinget kommer til å innføre denne plikten fra 1. januar 2020. Jeg tror vi vil få se en betydelig raskere forbedring enn det en så under forrige regjering.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Kristin Ørmen Johnsen (H) [10:56:53]: Jeg vil også få lov til å takke for en verdig åpning av Stortinget i dag i forbindelse med markeringen av 9. april.

Temaet i dag er en verdig eldreomsorg og det å gi et godt tilbud til demente. Innen 2050 vil antallet demente mer enn fordobles som følge av aldersutviklingen, og flere av disse vil bo hjemme. Det utfordrer oss. Dette er mennesker som har behov for mening og livskvalitet i hverdagen. Pårørende får ofte en stor arbeidsbelastning ved at ektefelle eller foreldre får en demensdiagnose. Et dagaktivitetstilbud vil gi avlastning og visshet og trygghet for pårørende om at deres kjære har en hverdag ut av ensomhet og en hverdag med mening.

Stortinget har tidligere vært opptatt av dette og vedtatt en målsetting om at det skal etableres dagtilbud for demente som er hjemmeboende, og det ble i 2012 opprettet en tilskuddsordning for kommuner som ville etablere et slikt tilbud. Det har vært fastslått fra talerstolen her i dag flere ganger at dette tilbudet ikke er blitt brukt nok. Det er kun opprettet 2 000 plasser, og det var til fordeling til over 2 900. Så mange som 160 kommuner har hittil ikke søkt på ordningen, og det er 23 000 som ikke har et tilbud i dag.

Den rød-grønne regjeringen lyktes ikke med å stimulere kommunene til å bygge ut det ønskede antall dagaktivitetsplasser for personer med demens. Nye grep var og er helt nødvendig. Det er derfor utrolig godt nytt i dag at man lovfester et dagtilbud for demente innen 2020. Kommunene må nå få fart på seg og etablere gode tilbud.

I Drammen kommune er det i samarbeid med Sanitetsforeningen opprettet et dagaktivitetstilbud for demente i Villa Fredrikke. Ordføreren i Drammen og jeg var på besøk rett før påske, og jeg lovte en av brukerne av tilbudet å fortelle Stortinget i debatten i dag at kvaliteten på tilbudet er viktig. Hun var veldig opptatt av at gruppene ikke måtte være for store, og at aktiviteten må tilpasses. Det holder ikke bare å opprette et tilbud – tilbudet må ha mening og innhold.

Det forskes også rundt aktiviteter for demente i dag, og Heidi Wang fra Høgskolen i Nord-Trøndelag har fått midler fra Forskningsrådet og Kavlifondet nettopp for å dokumentere hvordan dagaktivitetstilbud for demente kan gi utsatt sykdom, redusert medisinering og forebygge angst og depresjon.

Så det vi vedtar i dag, gir bedre helse. Demensplan 2020 ønskes velkommen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.