Anne Tingelstad Wøien (Sp) [12:34:54]: «Norsk Lektorlag melder om at i en fersk medlemsundersøkelse sier 57 pst. av lektorene at de har følt et press fra skoleledelsen om å gi elever standpunktkarakterer til tross for høyt fravær. I boka «Bak fasaden i Osloskolen» kommer forfatter Malkenes med kritikk av at resultatfokuset fører til at lærerne senker kravene til å sette toppkarakterer.
Hva vil statsråden gjøre for at det sterke målstyringsregimet ikke skal svekke tilliten til resultatene og forhindre at kunstig karaktersetting tilslører virkeligheten?»
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:35:33]: Spørsmålet dreier seg om to forskjellige problemstillinger. Den ene problemstillingen fra Norsk Lektorlag er hvorvidt lærerne, de ansatte, mener de har grunnlag for å sette karakter. Det andre spørsmålet, som er en påstand som kommer i en bok som en som heter Malkenes har forfattet, er at det er et mer generelt press for å sette bedre karakter.
Jeg er for det første opptatt av at vi skal ha tillit til, at man skal kunne ha tillit til, at resultatene elevene oppnår i skolen, er riktige.
Så til den første problemstillingen: Vi har fått signaler som tyder på at enkelte lærere opplever uklare regler når det gjelder fravær, vurdering som gis underveis i opplæringen og grunnlaget for den standpunktkarakteren som settes. Usikkerheten rundt spørsmålet om fravær knyttes til hvor mye fravær som kan aksepteres for at læreren med rimelig sikkerhet kan si at hun har et tilstrekkelig grunnlag for å kunne sette en standpunktkarakter. Det er ofte en sammenheng mellom elevenes fravær og vurderingsgrunnlaget.
I tillegg oppleves regelverket som omhandler forholdet mellom den vurderingen som gis underveis og standpunktvurderingen, som noe utydelig av en del lærere slik det er i dag. Mange etterspør klarere regler for hvordan underveisvurderingen kan tydeliggjøres som et nødvendig utgangspunkt for standpunktvurderingen.
Vi har sendt et tredelt oppdragsbrev til Utdanningsdirektoratet om vurdering. I en av delene av oppdragsbrevet ber vi direktoratet om å foreslå modeller for hvordan det kan innføres en fraværsgrense som kan tydeliggjøre elevenes plikt til å være til stede på skolen for å sikre lærerne et godt og variert vurderingsgrunnlag. I tillegg skal direktoratet utrede forslag til hvordan regelverket i større grad kan tydeliggjøre at den vurderingen som gis underveis, er et viktig utgangspunkt for standpunktvurderingen. Etter planen skal forslaget sendes på høring våren 2015 og endringene være klare fra og med neste skoleår.
Det er lærernes profesjonelle vurdering som er grunnlaget for fastsettelsen av en standpunktkarakter. I tillegg har rektor, i henhold til dagens regelverk, ansvaret for at faglærere setter standpunktkarakterer. Rektor kan be om ny vurdering hvis vedkommende er i tvil om reglene for fastsetting av standpunktkarakterer er fulgt. Hvis det viser seg at det ikke er grunnlag for å sette standpunktkarakter, f.eks. fordi eleven har vært for mye fraværende, har rektor ansvar for at det blir fattet et enkeltvedtak om at standpunktkarakterer ikke skal bli gitt.
Jeg tar på største alvor at flere lektorer melder at de føler seg presset til å gi en standpunktvurdering de mener de ikke har grunnlag for å gi. Faglig integritet og skjønn er en viktig del av lærernes profesjonsansvar. Jeg mener at å klargjøre regelverket vil kunne bidra til at lærere lettere kan ivareta sitt profesjonelle skjønn. Arbeidet med vurdering for læring, å få flere lærere til å gjennomføre sensorskolering og en generell videre- og etterutdanning vil også kunne bidra i så måte.
Anne Tingelstad Wøien (Sp) [12:38:29]: Fravær er, som statsråden tar opp, ett aspekt ved mitt spørsmål. Det er ikke det jeg har lyst til å adressere her, for det tror jeg vi kommer tilbake til – antakeligvis i en større diskusjon.
Hovedspørsmålet er: Hvorfor setter lærere karakterer på elever når de ikke har grunnlag for det? Hvorfor føler de det presset? Er det på grunn av fraværsreglementet – at det er det som er problemet? Nei, det tror ikke jeg. Problemet er at vi har fått et målstyringsregime som ikke i hovedsak er opptatt av elevene. Karakteren settes for å gi skolene, skoleeierne og skolemyndighetene et inntrykk av hvordan denne skolen kommer ut på rangeringen i forhold til andre skoler eller kommuner. Ser statsråden utfordringen dagens målstyringsregime gir? Hva vil statsråden gjøre for at vurderingssystemet skal støtte elevenes læringsutbytte, ikke kommunenes og skolenes innbyrdes konkurranse?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:39:31]: Hvis det er slik at lærere føler seg presset til å sette en standpunktkarakter de mener det ikke er grunnlag for faglig sett, er det helt uholdbart. Det er selvfølgelig naturlig at det i kollegiet kan være diskusjon om hva en karakter skal være, eller at man har diskusjoner om hva som skal være det faglige grunnlaget for å sette en bestemt karakter, men det skal ikke være noe press.
Så stusser jeg litt over at representanten så enkelt hopper over at det Norsk Lektorlag faktisk har spurt om, gjelder dem som føler at de ikke har grunnlag for å sette karakter på grunn av høyt fravær hos elevene. Da er det jo relevant, i hvert fall, å vurdere det faktum at under den rød-grønne regjeringen ble skolenes mulighet til å ha et fast fraværstak fjernet. Mange skoler hadde f.eks. en kontrakt, så å si, med elevene, hvor man sa at hvis eleven er borte mer enn 20 pst., kan det ikke settes karakter. Den muligheten ble fjernet under de rød-grønne. Det tror jeg har vært et viktig bidrag til at det har blitt en individualisering av karaktersettingen, som igjen har gitt opphav til det lektorene her melder om.
Anne Tingelstad Wøien (Sp) [12:40:36]: Lederen for Norsk Lektorlag, Paulsen, sier:
«Vi står overfor et voksende problem der skoleledere som konkurrerer om best mulig resultater for sin skole, mer eller mindre eksplisitt krever bedre resultat.».
Det er slik at seks av ti lektorer opplever press for å gi disse karakterene, og det er jo ikke bare på grunn av fraværet. Hvis det er fravær, må de jo kunne la være å sette de standpunktkarakterene. Men det kan slå dårlig ut for deres skole, for deres rektor, og det betyr da at vi også må se på hva slags type prøveregime vi har. Vi har to ulike prøvekategorier, vi har de læringsstøttende, og så har vi de mer kontrollerende og rangerende prøvene, som TIMSS, PISA og nasjonale prøver.
Jeg spør igjen: Hvordan vil statsråden jobbe for å utvikle et mer rettferdig og troverdig vurderingssystem i Norge, der elevenes faktiske læring og ferdigheter blir viktigst? Det blir jo heller ikke rettferdig overfor elevene hvis de blir satt karakter på uten at man har et grunnlag.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:41:43]: Jeg er grunnleggende uenig i det, hvis virkelighetsbeskrivelsen til representanten er at elever i dag jevnt over ikke kan være sikre på om karakterene deres har et godt faglig utgangspunkt. Det er jeg grunnleggende uenig i. Og så er det en vesensforskjell på f.eks. TIMSS og PISA og de nasjonale prøvene. TIMSS og PISA er jo utvalgsprøver som nettopp har en ikke læringsstøttende funksjon. Nasjonale prøver er for alle på visse årstrinn og har også en læringsstøttende funksjon. Det er jo noe av poenget med de nasjonale prøvene. De brukes i undervisningen, og de brukes også f.eks. til å se hvem i klassen som trenger ekstra oppfølging. Dette er det også gode tall på, som vil komme etter hvert.
Så mener jeg at det er bra at skolene konkurrerer om resultater, i den forstand at de forsøker å få elevene til å lære mer – det er bra. Hvis det blir en utvikling hvor man har resultater som blåses opp, vil det avsløres f.eks. gjennom eksamenssystemet eller gjennom de nasjonale prøvene, og det skal vi slå ned på.
Presidenten: Den ordinære spørretimen er omme.