Line Henriette Hjemdal (KrF) [11:27:14]: I regjeringsplattformen har regjeringen varslet at den vil åpne opp for søndagsåpne butikker. Den understreker at det skal ligge en frivillighet i bunnen, at de som ønsker å holde søndagsåpent, skal få mulighet til det, noe som jo høres svært tilforlatelig ut.
Utfordringen er at frivillighetsprinsippet vil føre til mindre frivillighet. Dersom én aktør benytter seg av muligheten for utvidelse av åpningstidene, tvinger det de andre aktørene i samme segment til å gjøre det samme, for alternativet til ikke å følge etter vil være å tape markedsandeler. Dersom butikken er lokalisert på et kjøpesenter, er det kjøpesenterledelsen som beslutter åpningstidene, og ikke butikkinnehaveren.
Dersom konkurrenten din med større markedsandel velger å holde åpent, har konkurrenten tatt valget for også deg som butikkinnehaver. Det vil altså ikke bli mer frivillighet, snarere tvert imot.
Vi trenger ikke å reise langt for å finne erfaringer knyttet til endrede åpningstider. I 2012 opphevet Danmark alle bestemmelser i lukkeloven som omhandlet åpningstider for hverdager, lørdager og søndager.
Dansk Handelsblad skrev den 26. april 2013 at lukkelovens forsvinning har rammet de minste butikkene hardere enn forutsatt. I Danmark er åpningstiden blitt utvidet med 10–15 pst. Dette er kostbart for butikkene; det kan være opp mot 50 pst. dyrere å holde åpent på søndagene.
Samtidig som utgiftene har steget betydelig, har inntektene stått stille. Ser vi på danske salgstall fra oktober 2012 til mars 2013, en periode da dagligvarebutikkene til sammen hadde holdt åpent 400 000 timer mer, hadde ikke danskene brukt én krone mer enn i tidligere, sammenlignbare perioder.
Denne endringen i Danmark har resultert i at mindre butikker har måttet legge ned, og at de største kjedene har økt sine markedsandeler. Situasjonen i Danmark er nå slik at det er de store kjedene som presser på for å få flere til å holde søndagsåpent, mens de selvstendige butikkinnehaverne er negative, ifølge Dansk Handelsblad av 22. mars 2013.
Per Nyborg, adm. direktør i Institut for Center-Planlægning, sier at det har vært en kolossal utvidelse av kapasiteten, at noen vil få en brå oppvåkning, og at kun de med sterke økonomiske muskler vil stå distansen og få en konkurransefordel på lengre sikt.
Det er altså ettertrykkelig slått fast at det er de største kjedene som tjener på de nye åpningstidene. Butikkmangfoldet er blitt skadelidende, og forbrukerne har slik mindre valgfrihet – mindre konkurranse, mindre mangfold og mindre valgfrihet. Det undrer meg derfor at det er dette denne regjeringen ønsker i Norge. Men det forklarer kanskje hvorfor regjeringen står nokså alene om dette standpunktet. For i Norge er det ikke noe stort flertall for søndagsåpne butikker. Arbeidstakerorganisasjonene ønsker ikke søndagsåpne butikker. Handel og Kontor sier på sine nettsider at de vil «beholde søndagen som en annerledes dag hvor samvær med familie og barn står i sentrum». Heller ikke arbeidsgiverorganisasjonene ønsker søndagsåpne butikker, og det er ikke vanskelig å forstå hvorfor. Erfaringene fra Danmark og Sverige samt norske undersøkelser viser at det vil bli uendret omsetning. Altså vil omleggingen ikke gi økt inntekt for butikkene, men kostnadene både til lønn og til drift vil øke.
En måte å se på hva som vil være konsekvensene for handelsnæringen ved en slik endring, er å ta utgangspunkt i en gjennomsnittlig kjøpesenterbutikk. Den har i dag åpent ca. 60–65 timer per uke. Søndagsåpent i 6–7 timer betyr en kapasitetsøkning på ca. 10 pst. Det medfører minimum 10 pst. økte lønnskostnader, trolig mer, da søndagsarbeid naturligvis gir rett til mer lønn. I tillegg kommer alle de økte driftskostnadene ved å holde åpent en ekstra dag. Konsekvensene for butikkene må derfor bli kompensert gjennom økte priser til forbrukerne. Et alternativ kan være at ca. 10 pst. av kapasiteten reduseres, altså at butikker legges ned. Det er mest sannsynlig at det blir en kombinasjon av disse konsekvensene.
Forbrukerne ønsker heller ikke søndagsåpne butikker. Infacts spørreundersøkelse utført for NorgesGruppen viser at et flertall blant forbrukerne er imot søndagsåpne butikker. På spørsmål om i hvilken grad den enkelte ville benyttet seg av søndagsåpne dagligvarebutikker, svarer et flertall: ingen grad overhodet. Når det blir stilt spørsmål om hvorvidt vi tror at vi ville handlet mer samlet sett om butikkene var søndagsåpne, svarer hele 70 pst. nei og kun 12,5 pst. ja. Det er få kunder å holde åpent for på søndagene når kundegrunnlaget er 12,5 pst.
Disse resultatene er også bekreftet av en rekke undersøkelser gjort av flere aktører. Blant annet viser en spørreundersøkelse utført av Respons på oppdrag fra Aftenposten 9.–11. desember 2013 at 58 pst. av de spurte ikke ønsket søndagsåpne butikker.
Det er også vesentlige miljøkonsekvenser ved en slik endring: Én dag til med distribusjon, produksjon og trafikk til og fra butikkene vil føre til vesentlig større utslipp fra en bransje som er opptatt av å begrense sitt klima- og miljøavtrykk. Det er også et steg i feil retning.
Det er altså ikke noe ønske om flere søndagsåpne butikker verken fra de ansatte i varehandelen, fra arbeidsgiverne eller fra oss forbrukere. Da framstår en slik endring mer som et ideologisk prosjekt enn som et svar på en reell samfunnsutfordring.
Per Arne Dahl skrev i sin søndagskronikk 18. november i fjor:
«Det er verken Gud eller Kirken som trenger søndagen, men vi mennesker som er avhengige av den.»
Mer enn én million mennesker i Storbritannia undertegnet oppropet «Keep Sunday Special» for noen år siden. Vi trenger kanskje alle «en annerledes dag», som Handel og Kontor kaller det på sine nettsider.
Avslutningsvis vil jeg understreke viktigheten av at regjeringen har tett dialog med partene på både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Det er også behov for grundige konsekvensutredninger, slik at vi kjenner konsekvensene før en eventuell beslutning skal tas. Det er på denne bakgrunn jeg lurer på hva som er regjeringens begrunnelse for å åpne opp for flere søndagsåpne butikker, og hvordan regjeringen vil sikre at verken arbeidstakere, butikkeiere eller forbrukere taper på en slik utvidelse.
Svein Roald Hansen hadde her overtatt presidentplassen.
Statsråd Thorhild Widvey [11:35:33]: Først og fremst takk til interpellanten for å fremme denne interpellasjonen. Representanten Line Henriette Hjemdal stiller i sin interpellasjon spørsmål om hva som er begrunnelsen for at regjeringen vil åpne opp for søndagsåpne butikker, og hvordan regjeringen vil sikre at verken arbeidstakere, butikkeiere eller forbrukere taper på at det åpnes for søndagsåpne butikker. For ordens skyld gjør jeg oppmerksom på at interpellasjonen er stilet til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren, men det er lov om helligdager og helligdagsfred som regulerer butikkers adgang til å ha åpent på søndager og helligdager, og denne loven ligger under Kulturdepartementets ansvarsområde. Det er derfor jeg som kulturminister som besvarer interpellasjonen på vegne av regjeringen.
Helligdagsloven påbyr at butikker skal holde stengt på søndager og andre helligdager. Helligdagsloven har hatt et slikt påbud siden den siste åpningstidsloven ble opphevet i 2003. Endringen i 2003 var begrunnet i at tilbud og etterspørsel ble ansett som bedre egnet enn lovverket til å regulere butikkenes generelle åpningstider. Formålet med helligdagsloven er å verne om søndager og andre helligdager.
Et generelt påbud i lovverket om at butikker skal holde stengt, skaper med en gang behov for unntak. Som interpellanten også peker på, finnes det i dag en rekke unntak fra lovens utgangspunkt om søndagsstengte butikker. Dette innebærer at mange butikker faktisk har åpent på søndager og andre helligdager. Men det har også vist seg tydelig at unntaksreglene kan være vanskelige å praktisere, og at de virker byråkratiske. Det å tillate butikker å ha åpent på søndager vil kunne gi mer fleksible tilpasninger ut fra bransjetype, sted, lokale forhold o.l.
Det er grunnleggende for denne regjeringens politikk at den skal bygge på frihet og tillit til enkeltmennesket, familien, gründeren, lokalsamfunnet og frivilligheten. Vi ønsker et samfunn som utvikles mer nedenfra. Da må vi også styre og regulere mindre ovenfra.
Vi vil detaljstyre mindre. Å forenkle regelverk er en felles utfordring for hele regjeringen. Den politiske plattformen lister opp flere regelområder som skal forenkles. Å tillate søndagsåpne butikker er ett av våre tiltak for å oppnå et mindre byråkratisk samfunn. Helligdagslovens unntaksregler for visse typer butikker innebærer detaljstyring, noe som har ført til klare utfordringer i praksis. Ett eksempel er jernvareforretninger som også selger hageartikler, og som må holde stengt på søndager. Hagesentre, derimot, som i tillegg til blomster og planter selger jernvareartikler, vil kunne holde åpent på grunn av det konkrete unntaket for denne type butikker. Et annet eksempel er dagligvareforretninger med en salgsflate på mer enn 100 kvadratmeter som bygger egne «Brustad-buer» for å kunne tilby sine varer også på søndager. Jeg tror flere med meg mener det blir noe tungvint at kjøpmannen må operere med to butikker og bruke hverdagsbutikken som lager på søndager. Et slikt eksempel finner vi oppe ved Pilestredet Park, der Coop Prix, Samvirkelagets egen butikk, har en todelt butikkløsning.
Unntaksreglene er også byråkratiske. Grenser for kommersiell aktivitet på helligdager skaper behov for dispensasjoner etter konkrete vurderinger. Fylkesmennene behandlet i fjor ca. 60 konkrete saker om dispensasjoner ut fra såkalte særlige grunner. Fylkesmennene behandler dessuten søknader fra kommunene om å få fastsatt forskrifter for såkalte typiske turiststeder. For tiden er det ca. 85 større eller mindre områder i landet som regnes som typiske turiststeder. Disse ordningene medfører ikke bare mer byråkrati, men også en stor grad av forskjellsbehandling.
På den andre siden har helligdagsordningen viktige sider ved seg. Fra gammelt av har den hatt en sosial så vel som en religiøs oppgave. Allmennheten skulle få ta del i Kirkens forkynnelse, men også få muligheter for nødvendig arbeidshvile.
Åpningstidsbestemmelsene for butikker er et utslag av dette. I dag må vi stille spørsmål om hva som er hensiktsmessig å regulere i helligdagsloven, og regjeringen ønsker å tillate butikker å holde åpent på søndager. Det er ikke dermed sagt at vi ikke ønsker å skjerme noen helligdager, men det er ikke gitt at alle årets søndager er like hellige for alle. Regjeringen har ennå ikke tatt stilling til omfanget og hva som eventuelt skal skjermes, og om noen helligdager i tilfelle skal skjermes.
Samtidig vil regjeringen at de butikkansatte skal bli omfattet av et godt lovverk når det gjelder arbeidstid og medbestemmelse. Dette er et hensyn som bør ivaretas gjennom arbeidsmiljølovgivningen. Her er det bl.a. krav om å ivareta arbeidstakernes interesser når det gjelder plassering av arbeidstid. Jeg legger til grunn at det må kunne utformes gode arbeidstidsordninger ved rammer i arbeidsmiljølovgivningen og gjennom avtaler. Dette må vi se nærmere på, og Arbeids- og sosialdepartementet arbeider med å følge opp dette. Igjen er det viktig å minne om at det finnes mennesker som gjerne heller skulle hatt fredagen eller lørdagen fri enn søndagen. Vi lever i et pluralistisk samfunn, og det krever fleksible løsninger, også i arbeidslivet.
Hva butikkeiere og forbrukere taper eller vinner på, kan det være ulike oppfatninger om. Begrensninger på åpningstider kan være uheldig for konkurransen i markedet. Dagens mange unntak fra påbudet om å ha søndagsstengt kan vri konkurransen mellom utsalgssteder. Dette kan være en ulempe både for butikkeiere og forbrukere.
Butikkeiere er opptatt av like konkurransevilkår. Adgang til å ha søndagsåpent vil gi rom for fleksibilitet ut fra konkrete vurderinger – bransjetype, sted, lokale forhold o.l. Samtidig vil dette gi økt konkurranse på åpningstider. Dette må veies opp mot de ulempene dagens regelverk medfører for mange butikkeiere. Jeg mener at økt fleksibilitet og like konkurransevilkår kan virke positivt for butikkeiere i mange tilfeller.
Forbrukerne har behov for tilgang til varer også på søndager. Det må tas høyde for at forbrukernes behov endrer seg over tid. Unntaksreglene for visse typer butikker innebærer en detaljstyring, og de har vist seg å være vanskelige å praktisere. En effektiv lovregulering må være i pakt med tiden. Det er ikke lett å utforme fornuftige lovregler på dette området.
Dette må veies opp mot de ulempene økte kostnader ved søndagsåpent kan medføre. Hvis søndagsåpne butikker ikke er lønnsomt, legger jeg til grunn at tilbud og etterspørsel er best egnet til å regulere de framtidige åpningstidene.
Line Henriette Hjemdal (KrF) [11:43:13]: Takk til statsråden for hennes innlegg. Jeg er glad for at vi kan ha denne diskusjonen og denne interpellasjonen for å belyse ulike sider ved dette spørsmålet.
Statsråden er opptatt av tilbud og etterspørsel, at denne regjeringen står for frihet, tillit, og at ting skal styres nedenfra og ikke ovenfra. Ja, det synet deler undertegnede langt på vei, men utfordringen her er at det er ikke noe folkekrav om å ha mer søndagsåpne butikker enn det vi har i dag. Ja, vi har disse Brustad-buene, og vi har noen utfordringer, det er det ikke noen tvil om, med tanke på at hagesenter kan ha oppe og selge hagetilbehør og jernvare, men jernvarebutikker som selger hagetilbehør, ikke kan ha oppe. Det er noen utfordringer, men de sakene har vi hatt oppe her i Stortinget før og prøvd å finne løsninger på, og da var ikke dagens regjering så veldig villig til å være med på de løsningsforslagene som lå. Så det er om å gjøre også å finne de gode løsningene på de utfordringene som dagens lovverk gir, istedenfor å åpne opp fullt og helt.
Jeg er glad for det statsråden sier om at det skal være et godt lovverk for arbeidstakerne, med gode arbeidstider og gode reguleringer, og at Arbeids- og sosialdepartementet er i gang med det, for det er avgjørende. Ser vi på Danmark og hva som har skjedd der siden 2012, handler man ikke på mandag lenger, men man handler på søndag. Det er klart at det har noe å si for alle de butikkansatte med tanke på når man må være på jobb nå i forhold til når man tidligere var på jobb.
Jeg utfordret statsråden i mitt første innlegg til å se på konsekvenser, både med tanke på arbeidstakerne – det svarte hun på – og med tanke på miljøbelastningen. Vi vet at man kjører mer i Danmark nå enn det man gjorde før, på grunn av handlemønsteret.
Det siste jeg har lyst til å legge inn, er to momenter til på konsekvensutredning. Det ene går på pris, og det andre går på nærbutikkene, distriktsbutikkene. Hvilke konsekvenser vil det få for dem hvis regjeringen bestemmer seg for å fremme denne saken for Stortinget?
Statsråd Thorhild Widvey [11:46:10]: Som jeg sa i mitt innlegg, kan det være ulike oppfatninger av hva som er konsekvensene, og hva forbrukere og ikke minst butikkeiere har å vinne eller tape på at en endrer åpningstidene. Det som jeg i hvert fall er veldig opptatt av, er at de begrensningene på åpningstidene som er i dag, kan være uheldige for konkurransen i markedet. Det er det også veldig mange som har understreket, at det er en utfordring. Som jeg også sa i mitt innlegg, er butikkeiere opptatt av like konkurransevilkår. Det er noe de framhever på alle områder, at de ønsker å ha like konkurransevilkår, og adgangen til å ha søndagsåpent vil gi rom for mer fleksibilitet ut fra konkrete vurderinger, som jeg sa, både av sted, lokale forhold og bransjetype og andre lignende momenter som spiller inn. Det vil gi økt konkurranse på åpningstider. Dette må selvfølgelig veies opp mot de ulempene som det medfører for mange butikkeiere. Jeg mener i utgangspunktet at økt fleksibilitet og like konkurransevilkår kan virke positivt for butikkeierne i veldig mange tilfeller.
Slik som jeg ser det, er den måten som det er organisert på i dag, at man har denne Brustad-bua – jeg nevnte et konkret eksempel ikke veldig langt fra Stortinget der det liksom er to butikker i én butikk, og man driver og opererer med et forheng og går bak forhenget og henter inn noen varer når man mangler det – ikke en veldig god måte å organisere dette på. Jeg tror at det vil være mye bedre at man har et regelverk som regulerer det slik at de som ønsker å ha åpent, har anledning til det. Jeg synes også det er viktig med tanke på dette med byråkrati. Slik som det er i dag, ser vi at det kommer flere og flere søknader om å få dispensasjon fra regelverket, og det er også flere og flere som egentlig ønsker å bli definert som et turiststed. Det er også et omfattende byråkrati som er et resultat av det regelverket som er.
Gunn Elin Flakne (A) [11:48:56]: Aller først vil jeg benytte anledningen til å takke representanten Hjemdal fra Kristelig Folkeparti for en utrolig viktig og god interpellasjon.
Å redusere debatten om søndagsåpne butikker til å handle om når og om en kan handle mjølk, brød eller klær på en søndag, er en avsporing av debatten. Dette handler først og fremst om hva slags type samfunn vi vil ha. Hvilken retning skal vi gå i, hvilke verdier skal vi ha?
Varehandel er Norges nest største næring i privat sektor. Tall fra Handel og Kontor viser at ca. 180 000 jobber i detaljhandelen. Inkluderer vi hele næringen – varehandelen – er det 370 000 sysselsatte som jobber her. Det er mange.
Dersom alle butikker og kjøpesentra kan ha åpent 24 timer i døgnet sju dager i uka, ja så får dette selvsagt konsekvenser for dem som er ansatt i varehandelen. Men det får også konsekvenser for mange andre yrkesgrupper som er knyttet til varehandelen: renholdere, vektere, lager- og transportarbeidere, leverandører av varer og servicefunksjoner som er knyttet til reparasjoner og vedlikehold – for å nevne noe. Kanskje vil det også etter hvert kreve at vi skal ha søndagsåpne barnehager. Her snakker vi om mye folk som får endret arbeidstida si til også å gjelde søndag.
Helgefri er viktig for oss alle. Det er da vi har tid til å være sammen med familien vår. Det er da vi har tid til å være sammen med barna våre. Det er da vi har tid til å ha felles aktiviteter, gå og se på en god Rosenborg-kamp, gå i kirken sammen, på en håndballkamp eller kanskje rett og slett bare sitte og kose seg i sofaen. Det er ikke det samme å ha fri på en tirsdag når barna er på skolen, som å ha fri på en søndag når barna er hjemme. Mener regjeringen at foreldre skal ta ut barna av skolen for å ha søndag på en tirsdag?
Dette får også konsekvenser for frivilligheten, som lag- og foreningsarbeid i stor grad er avhengig av. Jeg har kokt mange liter kaffe, stekt utrolig mange vafler, kokt og ordnet pølser på alle typer arrangementer, som dere her i salen også har vært med på. Utrolig mange idrettsarrangementer og festivaler i helgene – for å nevne noe – har vært gjennomført med stor dugnadsinnsats. Når færre har fri på søndag, kan det bli færre til å være med og stille opp og ta de delene.
Flere timer åpent betyr ikke nødvendigvis flere lønnsomme timer for butikkene. Det ble sagt av interpellanten at tall fra Sverige og Danmark viser at det lønner seg ikke. Selvsagt vil forslaget om søndagsåpne butikker legge et betydelig press på lønns- og arbeidsvilkårene i bransjen, og det skulle bare mangle. Det igjen kan føre til dyrere mat. Er det det som er regjeringens politikk?
Forbrukerne ønsker ikke søndagsåpne butikker, næringen selv gjør det ikke, organisasjonene gjør det ikke. Da lurer jeg på: Hva er regjeringens intensjon med dette forslaget?
Søndagsåpne butikker er altså så mye mer enn bare tilgjengelighet til varer. Det er et verdivalg, og her står Arbeiderpartiet sammen med Kristelig Folkeparti.
Heidi Nordby Lunde (H) [11:53:15]: Ja, det handler kanskje om hva slags samfunn vi vil ha, men vi lever allerede i et 24-timerssamfunn, og Internett er en av de tingene som har bidratt til det.
Jeg lurer litt på hva slags butikker man egentlig eventuelt ønsker å tvangsstenge på søndager. Er det klesbutikken B-Young, eller Sorbet, Accessorize, The Body Shop, Netcom, Boots apotek, Dressmann, Mester Grønn, som alle får lov til å ha åpent på Oslo S? Er det de butikkene som får lov til å ha søndagsåpent i såkalte turistkommuner, som Kiwi og Meny på Rjukan, mens turistene i Oslo, som ikke får lov til å kalle seg en turistkommune – det er en halv million turister som besøker Oslo hvert år – kan få nøye seg med Deli de Luca, 7-Eleven, Mix eller Narvesen, hvor det også jobber folk? Det er selvfølgelig om disse turistene ikke har behov for å gå på Plantasjen, hvor det vrimler av folk på søndager, og det er ikke bare hageutstyr og jernvarer – pynteputer, lys og kattemat kan jeg kjøpe der. Noen av disse turistene finner kanskje fram til Grünerløkka, hvor de kan kjøpe reisehåndbøker og utstyr på Chillout, bruktklær på Velouria Vintage, ting på Sjarm eller handle grønnsaker på Sultan Marked – små og uavhengige butikker som selger mer på søndager når kundene er ute og går tur, ganske miljøvennlig, enn i kontortiden på mandager, når mange av dem også faktisk velger å holde stengt. Det er deres annerledesdag.
Kjedebutikkene har også åpent, som Accessorize og The Body Shop på Grünerløkka, som bidrar til å skape det livet som vi som bor der, setter så pris på. Og du kan handle på bruktmarkedet i Birkelunden eller hos antikvitetshandleren i Sannergata.
Dette er ikke promotion, dette er ikke reklame. Jeg snakker om butikker som har søndagsåpent, så navnene må jeg jo ha med.
Hvorfor er det slik at vi på den ene siden klager over at folk ikke lenger bryr seg om julens egentlige budskap, for så midlertidig å tillate søndagsåpne butikksentre i tiden før jul for å gjøre det enklere for folk flest? Hvis handelen er et problem og hviledagen skal holdes hellig, skal vi stenge Internett på søndager? Hvorfor er det slik at vi nordmenn setter så utrolig stor pris på å kunne gå på Oxford Street på en søndag og handle før vi skal hjem til hverdagen i Norge? Vi prøver egentlig å stoppe noe som allerede er her.
Vi trenger også frivillige på fotballkampen på tirsdag, og min mormor setter like stor pris på besøk på en torsdag som hun gjør på en søndag.
Et flertall svarer visstnok at de ikke vil ha eller ønsker søndagsåpne butikker. Det tror jeg på, når de butikkene som i dag har åpent, må legge ned på grunn av sviktende kundegrunnlag. Det virker ikke på meg som at det er en ekstrem uvilje blant folk flest mot å vandre gjennom en åpen og levende bydel på søndager. Ei heller har jeg merket noen prisoppgang hos noen av butikkene som velger å ha åpent, kjeder eller uavhengige. Og hva med treningssentre, kafeer, kinoer, svømmehaller, restauranter – alle de andre som har åpent på søndager?
De jeg derimot hører protestere massivt mot søndagsåpne butikker, er milliardkonsernene bak butikker som Kiwi og Meny, som har investert i hundremillionersklassen for å tilpasse butikkene til Brustadbu-konseptet. De ønsker naturlig nok ikke flere konkurrenter. De skremmer med høyere priser og tap i omsetning, interessant nok de samme argumentene som kjøpmannsbestanden brukte mot Høyres statsråd Astrid Gjertsen på 1980-tallet.
De som ikke ønsker å handle på søndager eller ønsker å ha åpent, trenger det ikke, på samme måte som vi ikke tvinger de små uavhengige butikkene eller Mathallen, som flere av stortingsrepresentantene burde være kjent med, til å ha åpent på mandager.
I motsetning til i Danmark er det de store kjedene som sier nei. De tjener på et forbud som hindrer de små, mens de små på Grünerløkka bryter loven for å kunne konkurrere. Og det er det det handler om: Det handler om like konkurransevilkår og muligheter, om at små uavhengige butikker ikke skal trenge å bryte loven for å ha åpent, om et åpent og moderne samfunn med respekt for dem som ikke ønsker å delta, men likevel ikke nødvendigvis slik at deres ønsker skal trumfe oss som ønsker det.
Men så har jeg lyst til å si: Hvis dere vil tvangsstenge noen, vil jeg oppfordre dere til å begynne med det døgnåpne treningssenteret som er vis-à-vis der jeg bor. Det er ikke nødvendigvis det at det er søndagsåpent som er problemet, men uten stengetider har jeg absolutt ingen unnskyldning for ikke å trene. Så jeg synes at det i hvert fall er et godt sted å begynne.
Presidenten: Presidenten vil minne om at selv hyggelige anmodninger må gå gjennom presidenten.
Morten Stordalen (FrP) [11:57:52]: Interpellanten tar opp en interessant debatt. Dette er et tema som stadig dukker opp. Sist det var fokus på dette i mediene, var rundt julehandelen. Jeg forstår ikke helt hvorfor noen som ønsker å holde åpen sin butikk, ikke skal få lov til det. Jeg forstår heller ikke hvorfor politikere skal definere hva som er riktig eller galt om du handler i en liten eller stor butikk med akkurat samme sortiment.
Planteutsalgssteder som Plantasjen mfl. har i dag søndagsåpent, i likhet med bensinstasjoner, som selger mye av det samme varesortimentet som dagligvarehandelen, jernvarehandelen og planteutsalgssteder. For disse bransjene er søndager ofte den beste salgsdagen i uken. Vi som forbrukere mottar mye reklame for nye hageplanter, vårplanter, verktøy, motorredskap, hagemøbler, grillutstyr m.m. Plantasjen og andre planteutsalg får lov til å selge disse varene alle dager inkludert søndag.
Da er spørsmålet: Hva er forskjellen på å kjøpe planter, hageprodukter, grillutstyr, verktøy osv., som man kan kjøpe på Plantasjen, og å kjøpe melk og brød, som for øvrig kan kjøpes i søndagsåpne butikker i dag, som eksempelvis Coop, Nærbutikken, Kiwi, Bunnpris, Statoil, Shell, Esso mfl. så lenge de har et begrenset salgsareal? Hvorfor egentlig dette kunstige skillet på areal?
I tillegg ser vi at med dagens system er det en forskjellsbehandling med hensyn til at det varesortimentet som var naturlig før, ikke lenger er gjeldende. Dette diskriminerer bl.a. type butikker som Maxbo, Montér og Jernia, da de ikke får ha søndagsåpent.
Åpningstidsreguleringene ble i praksis borte i 2003, med unntak av helligdager og en del fridager. Men det ble altså gjort et lite unntak, det var hvis butikkene var på under 100 m2. Med det var problemet løst, fordi argumentasjonene for dette skulle være at søndag skulle være en annerledesdag. Det har det jammen meg også blitt, fordi man her forskjellsbehandler butikkene. Jeg ser ikke dette som mer annerledes enn at butikkene som selger mat, er på 100 m2 hvis det er søndag, lageret enda større, og på mandag er butikkarealet større. Det er en annerledesdag.
Det er meg bekjent ca. 450 søndagsåpne butikker rundt omkring i landet, og det dukker stadig opp flere, i tillegg til nærmere 1 000 bensinstasjoner og kiosker – ikke fordi butikkene synes det er lurt eller lønnsomt, men fordi samfunnet og markedet endrer seg hele tiden.
Når det gjelder diskusjonen om det er lønnsomt eller ikke lønnsomt, at hvis den ene gjør det, må den andre gjøre det også, ser jeg det ikke slik. De færreste bensinstasjoner har døgnåpent. Da man begynte med det, sa man at da ville alle ha det, og da ville det gå galt, men det gikk ikke slik.
En rekke mennesker i dette landet jobber kvelder, netter og helger for at samfunnsmaskineriet skal gå rundt, nærmere 30 pst. Det høres ut som om nesten ingen jobber på søndager i dag, men det gjør det altså. Det er ikke unikt å jobbe i helger.
Handlemønsteret endrer seg i takt med tiden, og produktsortimentet endrer seg i takt med folks ønsker. Det blir som da NRK skulle gå fra svart-hvitt tv til farge-tv, det var også et problem – akkurat som da man skulle begynne å ha lengre sendinger på NRK og ikke starte kl. 18 på kvelden. Markedet endrer seg.
Det snakkes ofte om at dersom man åpner for søndagsåpne butikker, må flere arbeide på søndag. Jeg er ikke så bekymret når man faktisk kan legge til rette for at flere som ønsker å jobbe og tjene penger ved siden av studiene, får muligheten til det. I tillegg er det slik at man i familier faktisk jobber forskjellige skift. Noen vil kanskje velge å kunne være hjemme i ukedagene. Kanskje mor er på jobb, mens far tar barnepasset, eller omvendt.
Arbeidsmiljøloven skal uansett følges, om det er søndag eller onsdag. Det gjelder også alle andre steder hvor man i dag arbeider på en søndag.
I tillegg må det nevnes at det ikke er slik at søndagsåpent betyr at den enkelte butikk tvinges til å holde åpent på søndager, men det er en mulighet, bl.a. fordi enkelte mener det er riktig og bra, og fordi markedet der butikken ligger, tilsier at det bør være åpent. Dersom det ikke skulle være lønnsomt, har jeg vondt for å tro at butikkeier låser opp døren på en søndag.
Det er heller ikke slik at folk må handle på søndag dersom det åpnes opp for dette. For meg må folk fortsatt gjøre det de vil på søndag, det være seg å gå tur eller å være hjemme med familien sin. Men jeg ser ingen grunn til at jeg som politiker skal nekte forbrukere å handle i en politisk definert butikk som er under 100 km2 eller Plantasjens butikker. Det er ikke mer moralsk eller etisk riktig å handle i en butikk om den er under eller over 100 km2. Jeg registrerer at verden har gått videre, og det tror jeg alle kan se.
Det ble også tatt til orde for at handelsstanden ikke vil det. Nei vel – i Fedrelandsvennen senest i går sto det at handelsstanden vil ha søndagsåpent. Det refereres til nabokommuner, hvor omsetningen har økt, og at de ønsker å redde sin næring.
Heidi Greni (Sp) [12:03:12]: Først vil jeg takke interpellanten for å ta opp et veldig viktig spørsmål. Dette er ikke bare et spørsmål om arbeidstiden til ansatte i varehandelen, dette er et spørsmål om noe som får store samfunnsmessige konsekvenser.
Senterpartiet vil verne om helligdagsloven, og vi mener at vi fortsatt skal ha en dag som er annerledes. Alle de som har yrker som de kan utføre på en lørdag og ikke nødvendigvis må gjøre på en søndag, bør ha søndagsfri.
Hvorfor ønsker regjeringen søndagsåpne butikker når alle er imot? Butikkeierne er imot, NHO Handel frykter konsekvensene. Det var noen her som hevdet at det ikke ville bli dyrere varer om vi hadde søndagsåpne butikker. Det er jo relativt enkel matematikk: Vi er vel alle enige om at vi ikke kjøper mer melk og brød fordi det er åpent på søndagene. Så omsetningen vil være den samme, men utgiftene vil nødvendigvis øke, bl.a. fordi det må være flere ansatte – og jeg håper endelig regjeringen mener at vi skal fortsette å ha UB-tillegg på en søndag. Ergo vil utgiftene øke. Og det er jo enkel matematikk: Det gir redusert lønnsomhet og høyere priser på varene.
Slik det er i Norge i dag, har vi kapasitet til å betjene det dobbelte av det innbyggertallet vi har. Vi har en veldig overkapasitet på butikksiden. Det vil naturligvis si at hvis marginene blir mindre, vil vi oppleve butikkdød også i Norge, slik man har opplevd i Danmark. Allerede etter ett års erfaring i Danmark var over 100 nærbutikker nedlagt. Wagner, som er sjef for bransjeorganisasjonen De Samvirkende Købmænd, altså arbeidsgiverorganisasjonen, advarer den norske regjering og ber den tenke seg nøye om før den tillater søndagsåpne butikker i Norge – når man har sett konsekvensene i Danmark.
Nærbutikker og nisjebutikker vil bli skadelidende. Distriktsbutikkene vil bli skadelidende. Dette er enda et nytt grep fra regjeringen som rammer små og mellomstore bedrifter.
Kundene er imot. Det er ikke noe rop om lengre åpningstid. Spørreundersøkelser i Aftenposten og Klassekampen viser at henholdsvis 60 og 70 pst. er imot. Der var spørsmålet: Ønsker du søndagsåpne butikker? Hvis spørsmålet hadde vært: Vil du ha søndagsåpne butikker hvis varene blir dyrere, tror jeg kanskje svarprosenten hadde vært både 80 og 90 pst.
Det sies at det skal være frivillig, men frivillig for hvem? Kjøpesentrene har felles åpningstid. Alle som er der, blir tvunget til å ha samme åpningstid. Dette vil tvinge ansatte til å jobbe på søndag, det vil tvinge folk i distribusjonen til å jobbe på søndag, og det vil tvinge folk i produksjonen til å jobbe på søndag, for kravet om søndagsåpne bakeri kommer snart, siden vi også skal ha ferskt brød på søndager når butikkene er åpne. Så dette vil være tvang både for butikkeiere, for ansatte og for kundene.
At ansatte er imot, er ikke så overraskende. Dette er en stor yrkesgruppe, med 370 000 ansatte, og de har mer enn nok ubekvem arbeidstid fra før. Mange av dem møter ungene sine i døra når de går på jobb. Nå skal vi også ta fra dem den tiden de har sammen med familien, muligheten til å tilbringe dagen sammen, enten de velger å gå i kirken, på skitur eller på museum.
Alle som kan gjøre unna jobben på en hverdag, bør være forskånet for søndagsarbeid, men mange må nødvendigvis jobbe. Ansatte i pleie og omsorg, bønder, de som jobber i hotell- og restaurantbransjen osv. er nødt til å jobbe på en søndag. Man kan ikke melke om lørdagen og være ferdig med det til mandagsmorgenen. De som har slike yrker, må nødvendigvis utøve det på en søndag, og de må kompenseres rikelig for den ulempen.
Samfunnet skal utvikles nedenfra, sa ministeren, men hvor «nedenfra» kommer dette kravet om at vi skal ha søndagsåpne butikker? Kundene ønsker det ikke, lokalpolitikerne ønsker det ikke, ansatte ønsker det ikke, og butikkeierne ønsker det ikke.
En kan likeså godt ha fri på en mandag, ble det sagt. Ja, kanskje det, men vi må i hvert fall ha én bestemt dag i uken som er en fridag – en dag da hele familien har fri, da barnehagen er stengt, da skolen er stengt, og da de som har muligheten til det, kan ha fri fra arbeid. Og da er tradisjonen i Norge en søndag, og det synes jeg vi skal fortsette med.
Eller er det sånn at alle offentlige kontor også bør være åpne på en søndag? Er det kanskje slik at vi i Stortinget bør begynne å ha møter på en søndag? For det er vel sånn at vi legger møtefrie dager til mandag og fredag for å prøve å få dagene rundt helga i hjemfylket, så vi kan tilbringe den sammen med familien vår.
Presidenten: Da er taletiden stengt, hadde jeg nær sagt!
Ingunn Gjerstad (SV) [12:08:39]: Jeg vil rose Kristelig Folkeparti-representant Hjemdal for å ta opp saken, og for å se helhetlig på både arbeidsvilkår og miljøvirkninger.
Striden om søndagsåpne butikker markerer veldig tydelig hvor ulike innfallsvinkler vi kan ha til frihetsbegrepet, som også representanten Flakne og andre har redegjort godt for. At butikkansatte som hovedregel skal ha fri på søndager, på samme måte som de fleste andre arbeidstakere, er en fornuftig ordning vi har i Norge. Den prosentvise omsetningen i varehandelen i Norge er tilnærmet den samme på seks ukedager som i andre land fordelt på sju ukedager. Og det er en enkel måte å sikre produktivitet på i en bransje som i mange andre land har lavere status. De som driver varehandel i Norge, tjener like mye på seks dagers arbeid som andre gjør på sju dager.
Om vi fjerner helligdagsloven, og da den siste rest av vern for varehandelsansattes rett til fri på søndager, vil det ikke være snakk om noen frihet, verken for de ansatte eller for eierne. Kjøpesentrene vil pålegge butikkene å holde åpent, og kjedene og de uavhengige butikkene vil måtte følge etter for å holde tritt med konkurransen. I neste runde vil det tvinge seg fram behov for vektere, renholdere, varetransport, grossister og lageransatte, som må jobbe på søndag, og deretter vil offentlige tjenester som barnehage og kollektivtransport øke. Dyrere varer og konkurser vil være den mest realistiske måten markedet vil reagere på på denne ekstrakostnaden.
Med 370 000 sysselsatte i varehandelen vil det være en betydelig fordel for samfunnet isteden å videreutvikle en slik fornuftig avtale som helligdagsloven er uttrykk for. Som folkevalgte må vi merke oss at hverken arbeidstakersiden eller arbeidsgiversiden har krevd avvikling av denne ordningen. Tallrike undersøkelser viser – som det har vært referert til i dag – at et klart flertall i befolkningen er imot søndagsåpne butikker, og jeg kjenner ingen som har gått i tog for å få handle om søndagen. I årets 1. mai-tog i Oslo var det derimot 8 900 som samlet seg bak hovedparolen: «Ja til faste ansettelser og handlefri søndag – stans regjeringas forslag».
I spørsmålet om søndagsarbeid har Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre beveget seg bort fra virkeligheten folk flest lever i. Moren min jobbet i varehandelen fra tidlig på 1970-tallet til hun nylig gikk av med pensjon – en jobb hun var stolt av, og som ga henne mange gleder. Blant ulempene jobben medførte, var stadig lengre kvelder nesten uten kunder, fordi kjøpesenteret ville tøye åpningstidene uten at omsetningen dermed økte. Jeg skulle ønske at flere Høyre- og Venstre-folk også var opptatt av de foreldrene som sjelden får sett ungene sine, fordi kunder skal ha muligheten til å kjøpe melk og brød lenge etter leggetid.
Søndagen er omtrent det siste vi har av felles tid – til familiemiddag, turgåing eller gebursdagsbesøk. Selv har jeg 17 års skiftarbeid på baken og kan underskrive på at også vi arbeidsfolk forstår at noe helgearbeid er nødvendig. Jeg har jobbet på hotell. På f.eks. kinoer, restauranter, sykehus og sykehjem trenger vi folk til å jobbe i helgene, men vi trenger ikke å åpne alt.
Representanten Nordby Lunde tok opp at butikker skaper liv om søndagen. Representanten Nordby Lunde kan godt få være med meg og drifte loppemarked i Groruddalen for skolemusikken om hun har mye ledig tid om søndagen!
Vi i SV står sammen med de ansatte i varehandelen, med deres fagorganisasjoner, arbeidsgiverorganisasjonene og folk flest mot regjeringen i denne saken, og vi håper regjeringen legger forslaget nederst i en skuff og kaster nøkkelen.
Tone Merete Sønsterud (A) [12:13:10]: Også jeg vil takke interpellanten for å reise en for mange viktig sak, og hun har helt rett i at dette ikke på noen måte er et folkekrav.
Som interpellanten understreket, er ikke dette ønsket, verken av forbrukere, arbeidstakere eller butikkeiere. Andre har argumentert godt for hvorfor de ikke ønsker det.
Representanten Nordby Lunde holdt et merkelig innlegg. Hun snakket om hva man ville tvangsstenge – at noen ville tvangsstenge Internett på søndager. Slik jeg ser det, er dette rett og slett bare et forsøk på å latterliggjøre interpellanten. I saklighetens navn handler altså denne debatten ikke om å tvangsstenge noe som helst; det handler om å åpne opp for mer enn det vi har i dag.
Representanten Flakne holdt et godt innlegg som viser oss hva denne debatten handler om – bl.a. om verdier.
Statsrådens svar til interpellanten handlet mye om like konkurransevilkår, mindre detaljstyring, mindre byråkrati, forbrukernes behov, frihet for den enkelte osv. Statsråden argumenterte også med at butikkeierne nok hadde et sterkt ønske om å ha like konkurransevilkår. Det kan jeg jo skjønne, men det er ikke her den store utfordringen ligger med hensyn til søndagsåpne butikker. Bransjen selv vil jo rett og slett ikke ha det. Jeg under meg over: Hva er det regjeringa har skjønt som NHO, LO, bransjen selv og forbrukerne ikke har skjønt?
Helligdagsloven pålegger faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, å holde stengt på søndager. Bakgrunnen for dette er flerdelt.
For det første bør søndag være en annerledes dag – som flere har vært inne på. Den skal skille seg fra andre dager i uken, slik loven legger opp til.
For det andre har mange butikker lange åpningstider gjennom uka. Siden 2003 har vi ikke hatt reguleringer av åpningstider på hverdager. Dette reduserer behovet for å handle på søndager. I dag er altså butikker åpne fra klokken er 07.00 om morgenen til kl. 23.00 om kvelden. Hvis man da ikke klarer å få handlet de matvarene man skal ha, tror jeg ikke søndagsåpne butikker vil hjelpe veldig mye på det.
For det tredje er hensynet til arbeidstakerne også viktig når vi diskuterer søndagsstengte butikker. Arbeidstakernes rettigheter ivaretas i arbeidsmiljøloven, og hovedregelen er fortsatt at arbeidstakere ikke skal arbeide om søndagen med mindre det er særlige grunner til det. Etter mitt syn bør arbeidstakerne innen varehandelen ikke pålegges større arbeidspress om søndagene enn det som er aktuelt i dag. Blant annet jobber de faktisk de tre siste søndagene før jul.
Selv om hovedregelen er at utsalgsstedene skal holdes stengt på søndager, er det i loven gitt en rekke unntak – som det er nevnt her før – for bl.a. utsalgssteder med begrenset salgsareal, utsalgssteder som er lokalisert i definerte turistområder, og utsalgssteder som i hovedsak selger blomster, planter og hageartikler. Disse unntakene er gitt for å ivareta praktiske hensyn og behov. Jeg mener dette gjør at vi har en hensiktsmessig balanse mellom det å ha en handlefri dag og samtidig sikre forbrukernes tilgang til de varer som det er særlige grunner til å tillate.
Helt til slutt: Jeg trodde faktisk at denne regjeringa var imot økte priser. Spesielt hørte vi det i forrige periode, og den rød-grønne regjeringa fikk masse kritikk fordi bl.a. matvareprisene var altfor høye. Denne saken vil i hvert fall gjøre at matvareprisene vil stige. Som sagt: Jeg trodde at denne regjeringa var imot det.
Kårstein Eidem Løvaas (H) [12:17:18]: Det kanskje aller viktigste argumentet for å endre lovgivningen er forskjellsbehandlingen som dagens lover legger til rette for. Det er rett og slett ikke lett å forstå hvorfor det er greit å selge hagemøbler på hagesenteret, samtidig som møbelbutikken et stenkast unna blir tvunget til å gjemme hagemøblene bak blendingsgardinene. Like lite gir det mening at en matbutikk i turistkommunen Tjøme får holde åpent, mens kjøpmannen noen kjappe svømmetak unna, på sommerøya Nøtterøy, tvinges til å stenge.
Historikken bak dagens lovgivning kjenner vi til, men samfunnet har forandret seg, og dagens mer eller mindre tilfeldige forskjellsbehandling virker komisk og uforklarlig i 2014 – ikke bare fordi man kan kjøpe melk og det daglige brød i Brustad-bua, mens en ung butikkansatt løper mellom den store butikken og den innebygde lille bua for å fylle opp hyllene underveis, men også fordi søndager ikke lenger er den ene eksklusive dagen.
Det er to grunner til det. Den ene grunnen er at stadig flere jobber på søndager, både i nødvendig tjenesteproduksjon og i attraktive servicebedrifter. Den andre er at det ikke lenger i et flerkulturelt samfunn utelukkende er søndag som er den ene litt mer spesielle dagen for alle i Norge. Vi må rett og slett tørre å skille på folks personlige valg av fridag eller hellig dag, om man vil. Folk innretter livene sine selv og velger i større grad hvilken dag de vil gå til et gudshus, ta en tur i skogen, eller bare ligge på sofaen.
Det kan være smertelig for noen å ta dette inn, men å tviholde på at et tilfeldig utvalg butikker skal tvinges til å holde stengt i noen timer, er det som er løsningen, blir å stikke hodet i sanden og nekte å se at samfunnet endrer seg. Det er tvangen til å stenge butikkene vi nå skal fjerne. Det blir ingen tvang til å holde åpent – hver enkelt butikkeier bestemmer selvfølgelig det selv.
Ja, deler av bransjen er negativ. Hvorfor er de det? Overraskende mange av dem har allerede en god andel av den eksisterende søndagshandelen. Det er også slik at det ikke lenger er uglesett å jobbe på en søndag. Mange ønsker det i et mer fleksibelt samfunn. En tredel jobber utenfor normalarbeidstid, altså utenfor det tradisjonelle mønsteret mandag–fredag og fri i helgene – en tredel!
Det pekes også på at søndagsåpent vil drive matvareprisene i været. Vel, dagens melk og brød på bensinstasjonen er jo ikke akkurat preget av normale dagligvarepriser rundt omkring, så det kan hende at jeg som forbruker faktisk også vil oppleve det motsatte.
Mange har pekt på at det er en belastning å jobbe på søndager, andre har sågar pekt på at det er en belastning å jobbe i det hele tatt. Det er ikke slik at folk skal arbeide mer, det blir i stedet mer arbeid til flere. Med dagens situasjon har man i tillegg den utfordringen at man får topper i handelen som stresser butikkansatte og kunder. Måneden vi er inne i akkurat nå, er et veldig godt eksempel. Ta en tur i butikken rett før en av de lange helgene vi står foran, så ser du det ganske tydelig: lange køer, magert i hyllene og høye skuldre – også hos de ansatte.
Til slutt vil jeg gjerne peke på et viktig miljøaspekt som også burde kunne finne klangbunn hos interpellanten Hjemdal og hennes parti. Det handler ikke bare om kjøring til og fra butikken. I Norge kastes vanvittig mye mat, tall som 40 pst. har vært oppgitt. En stor del av dette er mat som går ut på dato og ikke lenger er salgbar for matvarebutikkene. Med en jevnere varestrøm vil logistikken bedres, og mengden matvarer som kastes av kjedene, vil gå betydelig ned.
Å tillate søndagsåpne butikker er å fjerne en forskjellsbehandling, samtidig som vi oppnår betydelig positive effekter for miljøet og verdiskaping.
Line Henriette Hjemdal (KrF) [12:21:26]: Takk til alle som har deltatt i debatten med sine perspektiver. Jeg synes det har vært en god interpellasjon.
Vi har svært høy tilgjengelighet med lange åpningstider i butikkene våre på hverdagene, det er det ikke noen tvil om. Søndagsåpne butikker vil få konsekvenser både for ansatte, for butikkeierne, for kjedene og for oss som forbrukere.
Så sies det av statsråden og fra Høyre og Fremskrittspartiet at det dreier seg om frihet for den enkelte, og vi har tillit. Men det er ikke frihet for den ansatte. Den friheten vil man ikke oppleve. Det blir pekt på at det dreier seg om like konkurransevilkår. Men når man ser på erfaringene, er det de små og mindre butikkene som blir rammet, og som må legges ned. Det er dem det går ut over, og da blir det ikke like konkurransevilkår.
Forrige taler, representanten Løvaas, kom inn på miljø- og klimaperspektivet. Det er undertegnede veldig opptatt av. Flere matbutikker setter nettopp på fredag og lørdag ned prisen på matvarene som går ut søndag, for at vi forbrukere skal kjøpe dem kontra å kjøpe et produkt til full pris. Utfordringen er at når man også på søndag skal ha ferske boller og 17 typer brød, må også de kastes, fordi man som forbruker vil at det skal være fullt i brødhyllen når man kommer på slutten av dagen – så matmengden kan nok diskuteres.
Jeg er opptatt av trosfrihet, at alle skal få lov til å tro når de vil og hva de vil. Dette handler ikke om den «gamle» søndagen i så henseende. Derfor viste jeg til nettopp Storbritannia, som har en annen tradisjon og et stort folkelig engasjement for en spesiell søndagsstenging i landet.
Dette handler ikke om tvangsstenging, stenging av Internett eller noen annen stenging, men det handler om å åpne opp. Jeg tror at vi har mye å hente på å få ryddet opp og ha klare og tydelige avgrensinger når det gjelder butikkene som i dag kan ha åpent. Det tror jeg er noe regjeringen vil ha stor forståelse for – og også dette huset. Vi lever alle i denne problematikken, men det å ha fullt frislipp, er noe annet enn å gå inn og se på de avgrensingene som i dag er krevende for alle.
Det er sånn at noen studenter kanskje kan få lov til å jobbe litt mer. Men studenter som skal jobbe tre søndager, må være fagorganisert, og dem er det få av. Sånn er det bare.
Statsråd Thorhild Widvey [12:24:36]: Jeg vil få takke for en interessant debatt. Jeg tar med meg alle synspunktene. Jeg synes det er viktig at man veier ulike synspunkter mot hverandre uansett hvilket ståsted man har i forhold til denne problemstillingen.
Jeg har lyst til å si at regjeringen ikke har tatt endelig stilling til omfanget og utformingen av endringsforslagene til helligdagsfredloven som vi har bebudet. Det vil bli gjort. Da vil også disse forslagene til endringer bli sendt ut på høring. Jeg antar at vi da vil få innspill som er viktig å ta med når endringene skal gjøres – og at vi får en debatt om det her i huset.
Mange har stilt spørsmål om hensikten. Jeg har flere ganger påpekt at regjeringens hensikt er å få til en forenkling. Unntaksreglene for tillatt søndagshandel har ført til en uthuling av bestemmelsene. De fungerer dårlig i praksis, og vi mener at mindre regulering faktisk kan gi mer fleksible løsninger i framtiden.
Det var mange som spurte om hva slags samfunn vi egentlig vil ha, og hva slags type verdier som skal ligge til grunn. Regjeringens politikk bygger på tillit og frihet for det enkelte menneske – ikke bare det, men også for familien, gründeren, lokalsamfunnet og frivilligheten. Vi har tro på at samfunnet utvikles nedenfra og mener det ikke er noe grunnlag for at vi skal være med på å styre mest mulig ovenfra. Et svært viktig poeng fra regjeringen er også å akseptere at man gjør forskjellige valg. At man har like muligheter, er da en forutsetning for at man kan gjøre de ulike valgene – det at man faktisk har en reell sjanse til det.
Jeg føler også sterkt behov for igjen å understreke at det å hindre forskjellsbehandling, er også en veldig viktig drivkraft og et viktig argument for å bidra til at vi skal få søndagsåpne butikker.
Noen har vært inne på kostnadene ved dette, og hva om søndagsåpne butikker skulle vise seg ikke å bli lønnsomme? Denne regjeringen har kanskje mer tillit til markedet. Dersom de søndagsåpne butikkene ikke er lønnsomme, legger jeg faktisk til grunn at tilbud og etterspørsel er best egnet til å regulere åpningstidene i framtiden, og at vi kan legge forholdene til rette for at markedet faktisk er i stand til selv å regulere det.
Presidenten: Debatten i sak nr. 3 er avsluttet.