Anette Trettebergstuen (A) [11:42:19]: «I merknadene til perspektivmeldingen sa regjeringspartiene seg enig med Stoltenberg-regjeringen i at vi er helt avhengige av at flere jobber, og det lenger. Regjeringen har likevel vedtatt et budsjett som svekker arbeidslinja, ved at det stimulerer kvinner til å stå utenfor arbeidslivet. Arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner har advart mot denne politikken.
Hvordan mener statsråden at disse kvinnene skal erstattes, og slik at sysselsettingen opprettholdes og økes?»
Statsråd Siv Jensen [11:42:54]: Høy sysselsetting er en av hjørnestenene i det norske samfunnet. Det er viktig for verdiskapingen i Norge at flest mulig er i arbeid, og at man står lengst mulig i arbeid.
I budsjettforliket er det lagt vekt på tiltak som kan stimulere verdiskaping, fremme økt vekst og sysselsetting. Dette gjelder ikke minst de endringene vi har gjennomført i skatteopplegget. Redusert skatt på alminnelig inntekt fremmer arbeidsincentivene.
Jeg antar at påstanden om at budsjettvedtakene svekker arbeidslinjen, ikke gjelder helheten i budsjettet, men de endringene som er foretatt i kontantstøtteordningen, barnehageopptak og skatteklasse 2. Jeg vil understreke at de endringene er små sammenlignet med hva som lå inne i budsjettforslaget til Stoltenberg-regjeringen, og delvis er en reversering i retning av ordninger som Stoltenberg-regjeringen fant tilstrekkelig i tidligere år.
Jeg vil også minne om at hensynet til arbeidsinnsats i noen tilfeller bør balanseres mot andre hensyn, herunder grunnleggende verdier i vårt samfunn knyttet til familiens mulighet til å være sammen med sine egne barn. Vi må finne en god balanse mellom muligheten til omsorg hjemme, særlig når barna er små, og hvilke virkemidler vi tar i bruk for å stimulere en størst mulig andel av befolkningen til å være i jobb. Da må vi se skattesystemet og velferdsordninger i sammenheng.
Yrkesdeltakelsen blant kvinner har økt over lang tid og ligger nå tett opp mot menns yrkesdeltakelse. Høyere utdanningsnivå og en familievennlig arbeidslivspolitikk med bred politisk støtte er viktige årsaker til dette.
Sysselsettingsandelen for kvinner med barn der yngste barn er under skolealder, ligger vel 15 prosentenheter over den samlede sysselsettingsandelen for kvinner. Deltidsandelen blant disse mødrene er også klart lavere enn deltidsandelen for kvinner generelt. Med andre ord har kvinner med små barn en tett tilknytning til arbeidslivet i dag.
Jeg vil også understreke at det ikke er et krav at en forelder er hjemmeværende for å motta kontantstøtte. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at om lag 65 pst. av kontantstøttemottakerne faktisk er i arbeid.
Anette Trettebergstuen (A) [11:45:22]: I forbindelse med perspektivmeldingen var alle partiene enige om at vår kanskje fremste utfordring er nettopp det å få flere i arbeid, og at flere må stå lenger i arbeid. Det handler om velferdsstatens bærekraft på sikt. Da ville det vært veldig enkelt for regjeringen, dersom de fortsatt er enig i at det er en utfordring, å ikke gjøre det mindre lønnsomt for kvinner å jobbe.
Statsråden sa at tiltakene som økning i kontantstøtten og kutt i pappaperm er små tiltak. Ja, det kan være små tiltak i et budsjett, men det har store konsekvenser, fordi vi vet at det for veldig mange, spesielt kvinner, reduserer valgfriheten. Der man før kunne delta i arbeidslivet og kombinere det med rollen som forelder, vil det i dag med regjeringens forslag lønne seg mindre å jobbe.
Når vi også vet at regjeringen har en politikk der de har varslet at de vil reversere Stoltenberg-regjeringens tiltak for økt rett til heltid, ser vi en kursendring. Vi ser en regjering som stimulerer til at færre kvinner skal jobbe, og at flere kvinner blir låst inn i deltid. Er regjeringens nye tiltak et varsel om at arbeidslinja er brutt med denne regjeringen?
Statsråd Siv Jensen [11:46:37]: Her var det mange påstander og mange gale påstander. Det er bred enighet i norsk politikk om at det er viktig å legge til rette for at flere er i arbeid og står lengst mulig i arbeid. Da burde det bekymre representanten Trettebergstuen mye mer at vi har om lag 600 000 mennesker i arbeidsfør alder som i dag er på utsiden av arbeidsmarkedet. Det er en problemstilling denne regjeringen tar på alvor, og denne regjeringen har tenkt å iverksette tiltak for å lette veien inn i arbeidsmarkedet, som for mange oppleves som et uoverstigelig hinder.
Samtidig er det viktig å ha ordninger som gir en tilstrekkelig grad av fleksibilitet. Da er det antakelig sånn at en av forskjellene i norsk politikk er synet på om man skal ha tillit til at enkeltmennesket og enkeltfamilier selv kan ta valg som passer dem og deres hverdag, avhengig av om de har små barn eller eldre barn eller ikke barn.
Anette Trettebergstuen (A) [11:47:37]: Arbeidslinja er prinsippet om at det skal lønne seg å jobbe, og at flest mulig skal stimuleres til å jobbe. Det er det arbeiderbevegelsen har bygd velferdsstaten vår på.
Vi vet at norske kvinners yrkesdeltakelse er verd mer enn oljen vår. Mener statsråden at det å betale arbeidsføre folk for ikke å jobbe er bærekraftig politikk for velferdsstaten Norge, og er statsråden uenig i at tilgang på arbeidskraft er vår største utfordring framover? Om ikke: Hva er da statsrådens strategi for å motvirke regjeringens egen politikk og få flere kvinner til å jobbe?
Statsråd Siv Jensen [11:48:22]: Jeg er helt enig i at det er viktig å legge til rette for at det skal lønne seg å jobbe og stimulere flest mulig til å jobbe. Samtidig er jeg også opptatt av at et samfunn bygges på flere verdier. Det er også en verdi for veldig mange familier å ha tid og mulighet til å være litt mer sammen med sine barn når disse er i den kanskje aller mest sårbare fasen av livet. Vi ønsker å legge til rette for den valgfriheten. Og så har vi tillit til at den enkelte familie selv er i stand til å foreta den type vurderinger.
Men for å kunne velge må man ha noe å velge mellom. Det er der det går en vesentlig forskjell i synet på virkemidler og virkemiddelbruk mellom den forrige regjeringen og denne regjeringen. Vi legger til rette for reell valgfrihet og overlater til den enkelte familie å ta valget.