Trine Skei Grande (V) [13:35:20]: Jeg vil gjerne stille justis- og beredskapsministeren følgende spørsmål:
«En helt fersk anbefaling fra generaladvokat Pedro Cruz Villalón i EU-domstolen sier: «Datalagringsdirektivet er i sin helhet ikke kompatibelt med kravene som ligger i Den europeiske unions charter om grunnleggende rettigheter» og «Direktivet utgjør et alvorlig inngrep i den grunnleggende rettigheten personvern som borgerne har.»
Er statsråden enig i generaladvokatens anbefaling?»
Statsråd Anders Anundsen [13:35:54]: Generaladvokatens uttalelse er et innspill til domstolen, så man kan ikke ta for gitt at domstolens avgjørelse vil være sammenfallende med generaladvokatens anbefalinger.
Datalagringsdirektivet har, som representanten Skei Grande er klar over, vært gjenstand for en engasjert og omfattende debatt i Norge, der avveiningene mellom hensynet til personvernet på den ene siden og hensynet til kriminalitetsbekjempelse på den andre siden har vært blant hovedtemaene.
Nå er også representanten Skei Grande godt kjent med at Stortinget i etterkant av denne debatten har fattet sitt vedtak om implementering av datalagringsdirektivet i Norge. I den implementeringen har Norge tatt høyde for flere av de betenkelighetene som generaladvokaten gir uttrykk for, f.eks. er lagringstiden i Norge fastsatt til seks måneder, mens direktivet tillater en lagringstid på opptil to år.
Videre har Norge gitt konkret anvisning på for hvilke straffbare handlinger trafikkdata kan innhentes, noe som er i samsvar med generaladvokatens merknad om at begrepet «alvorlig kriminalitet» må defineres nærmere.
Det er også for så vidt tydelig i generaladvokatens uttalelse at en gjennom nasjonal lovgivning kan reparere de manglene direktivet som helhet har. Noen av de tiltakene ligger på mange måter inne i Stortingets beslutning.
Når det gjelder regjeringens syn på generaladvokatens uttalelse, tar vi den til orientering. Men regjeringen forholder seg til Stortingets vedtak om å innføre datalagringsdirektivet.
Trine Skei Grande (V) [13:37:34]: Jeg hadde ikke forventet at justisministeren skulle la være å forholde seg til Stortingets vedtak. Han er likevel ansvarlig for den helhetlige politikken som gjelder norske borgeres rettssikkerhet. Og når generaladvokaten sier at datalagringsdirektivet ikke er «kompatibelt» med de kravene vi setter til grunnleggende menneskerettigheter, er det en helhetsvurdering, sjøl om jeg mener at Stortinget har rammet inn dette til en minimumsløsning. Men det må gå an å få justisministeren til å ha noen meninger om hvilket ansvar han har for å hindre overvåking av norske borgere, f.eks. fra fremmede makter. Det er en del av justisministerens ansvarsområde. De avsløringene vi har hatt i det siste, viser at det er viktig også å begrense angrep på norske borgeres privatliv. Så kan statsråden si noe om hva han anser som sin rolle for å sikre norske borgeres privatliv?
Statsråd Anders Anundsen [13:38:39]: Dette er en viktig del av den jobben regjeringen driver med hele tiden, og da er det basert på de avveiningene som også Stortinget foretok ved sin behandling av datalagringsdirektivet. I et mer generelt perspektiv er det riktig, som representanten Skei Grande påpeker, at mulighetene for overvåking i dagens samfunn er – jeg skal ikke si ubegrenset, men de er svært tilstedeværende både fra private aktører og andre aktører. Det er viktig at vi i alle sammenhenger har personvernet i bakhodet når vi snakker om den typen reguleringer og hvordan vi skal følge opp mulighetene for å gi borgerne våre den nødvendige trygghet og rettssikkerhet.
Samtidig tror jeg at Stortinget var veldig bevisst, selv om partiet Skei Grande representerer, og partiet jeg representerer, under den behandlingen stod sammen om et annet syn på diskusjonene og rammene for rettssikkerheten i direktivet. Og det er riktig som representanten selv peker på, at det Stortinget valgte, er vel det en kan kalle en minimumsløsning innenfor direktivets rammer.
Trine Skei Grande (V) [13:39:44]: Jeg forutsetter at også justisministerens parti var bevisst da man kom til den konklusjonen man gjorde. Nå skal jeg spørre enda mer direkte om borgernes rettssikkerhet.
I dag vet vi at f.eks. norsk E-tjeneste og PST har klare rammer for hvordan man kan overvåke norske borgere. Likevel går det meste av norsk datatrafikk gjennom Sverige som har en FRA-lov.
Hvordan forholder justisministeren seg til at norsk E-tjeneste og PST kan innhente informasjon som ikke vil være lovlig å lagre i Norge, men som er lovlig å lagre i Sverige, og som de kan få av svenskene? Kan de bruke slik informasjon, som er innhentet ulovlig om norske borgere i et annet land, om norske borgere i Norge?
Statsråd Anders Anundsen [13:40:41]: Som representanten er kjent med, har regjeringen over tid vært bekymret for FRA-loven og norsk trafikk over svenske grenser og svenske kabler. Det er også nevnt i regjeringserklæringen, og det er en stor og omfattende problemstilling.
Både samferdselsministeren og statsministeren har vært i samtaler med svenske myndigheter om denne problemstillingen, og en har da ønsket å forsøke å finne en praktisk løsning. Det er ikke veldig enkelt i den situasjonen vi nå befinner oss, med kablene gående der de faktisk går.
Det samme vil for så vidt være tilfelle også med annen type datatrafikk. Kablene fra Norge til utlandet må nødvendigvis passere andre land, så den utfordringen vil vi kunne stå oppe i helt uavhengig av om kablene går gjennom Sverige eller gjennom andre land.