Helga Pedersen (A) [11:27:29]: «Regjeringens politikk svekker kvinners tilknytning til arbeidslivet, og dermed deres pensjonsrettigheter. Statssekretær Brodtkorb har uttalt at det ikke er en statlig oppgave å bidra til å rette opp skjevheten. Tidligere i år sa statsministeren: «For de damene som er hjemme her, så vil jeg anbefale å ta en samtale med sin mann om pensjonsforsikring for fremtiden.»
Mener statsministeren at likestilling mellom menn og kvinner er en oppgave for politikken, eller er det opp til den enkelte kvinne å forhandle selv?»
Statsminister Erna Solberg [11:27:59]: Siden jeg har sett Arbeiderparti-representanter bruke dette sitatet i denne løsrevede formen noen ganger, tenkte jeg at jeg skulle lese opp hele sitatet. Det jeg sa på en stor kristen-konferanse i Oslo, var:
«Rødgrønn likestillingspolitikk tar utgangspunkt i et samfunn der alle mennesker er A4 med behov for like løsninger. Den har jeg liten tro på. Tvert imot tror jeg at vi som enkeltmennesker og familier kan fatte beslutninger som er best for oss. Men vi skal være oppriktige, og vi skal vite at det betyr at man kanskje går glipp av noe annet, for eksempel økonomisk gevinst. For de kvinnene her i dag som er hjemme, vil jeg anbefale å ta en samtale om sin mann om pensjonsforsikring for fremtiden. Jeg pleier å si at skilsmisser skjer selv om vi ikke liker det (…)»
Det er faktisk et godt og velment råd til kvinner som har gjort et annet valg. Det er ikke en politisk strategi om at kvinner ikke skal være yrkesaktive, men det er et råd jeg håper at representanten Helga Pedersen også ville gitt til kvinner som har valgt ikke å være fullt ut yrkesaktive. Det største dramaet for dem skjer ofte i det øyeblikket familielivet bryter sammen.
Vi er opptatt av at flest mulig er aktive i arbeidslivet. Jeg er ikke enig i at vår politikk svekker kvinners tilknytning til arbeidslivet, men jeg mener at i perioder av livet kan både menn og kvinner gjøre andre valg enn det som er løsningen som Arbeiderpartiet har foreskrevet for alle: å ta permisjonstiden med akkurat den fordelingen som Arbeiderpartiet synes er bra, og etter det ha full tilknytning til arbeidslivet.
Jeg mener det er et mål at vi skal få ned mest mulig av den ufrivillige deltiden. Derfor er jeg opptatt av at vi f.eks. må arbeide med arbeidstidsordninger og turnus for å kunne få til det. Jeg tror litt mer kreativitet i arbeidslivet kunne gjort at langt flere kvinner fikk et bedre pensjonsgrunnlag, en bedre alderdom og en bedre tilknytning til arbeidslivet, rett og slett ved å tilrettelegge for litt mer alternative måter å jobbe på, f.eks. innenfor helse- og omsorgssektoren. Jeg mener at det viktige er at vi klarer å balansere enkeltindividenes ønske om hvordan de skal leve sitt liv, med de behovene de har.
Så synes jeg det er helt riktig å si at velger du annerledes, kan du ikke alltid regne med at det offentlige kommer til å kompensere for det økonomiske tapet du har. Det er faktisk en egeninvestering f.eks. i det å være sammen med sine barn lenge, som ikke det offentlige fullt ut kan kompensere for.
Helga Pedersen (A) [11:30:35]: Jeg takker for svaret, men jeg synes ikke det oppklarte mitt grunnleggende spørsmål, nemlig om statsministeren mener det er et ansvar for politikken å utjevne økonomiske forskjeller mellom mennesker, inkludert de økonomiske forskjellene som finnes mellom kvinner og menn. Det som er min store bekymring, er summen av alle de tiltakene Høyre og regjeringen står for. I vår, husker vi, stemte Høyre og Fremskrittspartiet imot lovforslagene om å styrke kvinners rett til heltid. Nå har man økt kontantstøtten, skal utvide den ytterligere, har gjennomført store velferdskutt i form av høyere barnehagepriser, kuttet 7 000 barnehageplasser til neste år, gått ned på kvaliteten i kommunene, mindre pappaperm osv. Problemet er at dette svekker mulighetene for kvinner til både å være økonomisk uavhengige og å ha omsorg for familie og barn. Hvordan ser statsministeren på de langsiktige fordelingskonsekvensene av denne politikken?
Statsminister Erna Solberg [11:31:43]: Jeg synes Helga Pedersen bør være litt mer ryddig med hensyn til den måten hun omtaler hva andre partier foreslår, og hva andre partier har gjort. Vi støttet opp under spørsmålet om rett til heltid, men vi var uenig i regjeringens måte å gi den retten til heltid, for den retten til heltid var knyttet til akkurat den heltidsstillingen man hadde i dag. Det kunne ikke nødvendigvis passe. Vi har derfor et annet forslag, om det vi ønsker, som vi kommer til å jobbe videre med å utrede. Det går på at man med en litt lengre gjennomsnittsberegning vil få en rett til heltid som er mer tilpasset det som også fagforeningene har ønsket.
Hovedspørsmålet her var følgende: Mener statsministeren at likestilling mellom menn og kvinner er en oppgave for politikken? Svaret på det er ja. På spørsmålet om det er opp til den enkelte kvinne å forhandle selv, mener jeg at det offentlige ikke alltid kan kompensere for de valgene du selv gjør. Det går jeg ut fra at Helga Pedersen også er enig med meg i, at vi ikke skal kompensere for dem som velger å leve liv som gjør at de ikke er fullstendig yrkesaktive hele livet.
Helga Pedersen (A) [11:32:51]: Jeg registrerer at statsministeren åpenbart liker dårlig å bli minnet om hva Høyre stemte for og imot i forrige periode, og også liker dårlig å bli minnet om de veldig klare valgkampløftene Høyre ga i valgkampen om både løpende opptak og bedre kvalitet i barnehagene. Men la nå det ligge.
Jeg mener at politikken skal legge til rette for enkeltmenneskets frihet, og at den enkelte skal kunne ta valg som passer en selv. Men spørsmålet mitt, som jeg fortsatt ikke synes jeg har fått svar på, er om regjeringen vil føre en politikk og ha en struktur som reduserer de økonomiske forskjellene mellom kvinner og menn, og om statsministeren i det hele tatt har vurdert de langsiktige konsekvensene av den økonomiske fordelingen mellom kvinner og menn med de tiltakene man nå gjennomfører, som de facto vil føre til lavere yrkesdeltakelse hos kvinner.
Statsminister Erna Solberg [11:33:44]: Spørsmålet som ble stilt, ble stilt skriftlig, og det er det svart på. Spørsmålet var: «Mener statsministeren at likestilling mellom menn og kvinner er en oppgave for politikken». Det har jeg svart klart og entydig ja på. På spørsmålet om det er «opp til den enkelte kvinne å forhandle selv» har jeg sagt at når man velger livsformer som er helt annerledes, kan ikke det offentlige kompensere. Da synes jeg man skal forhandle litt hjemme om en pensjonsordning, om den ene eller den andre velger å være hjemme.
Når nå Helga Pedersen legger til andre føringer for hva som egentlig er spørsmålet, vil jeg si: Vi er uenige om hva som gir best likestilling, med tanke på den detaljstyringen som Arbeiderpartiet har lagt opp til. Vi legger opp til å sørge for at alle jenter er rustet til å ta valg som gjør at de har valgmuligheter også fremover. Jeg mener f.eks. at realfagsatsingen til denne regjeringen kommer til å være et viktig bidrag til likestilling. Jo færre jenter som velger å ta realfag, jo færre muligheter har de til å velge enkelte yrker og utdanninger senere. Hovedkilden til mye «ulikestilling» i Norge i dag dreier seg også om at vi i lang, lang tid har hatt et av verdens mest kjønnsdelte arbeidsmarkeder. Der bør vi begynne likestillingspolitikken.