Anna Ljunggren (A) [12:21:22]: «Representanten Linda C. Hofstad Helleland uttalte i trontaledebatten at leger med reservasjonsrett ikke kan jobbe i distriktene.

Hvis statsråden er enig med sin partifelle, hvordan vil han sikre at lik rett til helsetjenester over hele landet fortsatt skal være et viktig prinsipp i norsk helsevesen, samtidig som legers samvittighet skal veie like tungt uavhengig av arbeidssted?»

Statsråd Bent Høie [12:21:51]: Alle kommuner har ansvar for at innbyggerne i kommunen får tilbud om nødvendige allmennlegetjenester, bl.a. tilbud om å stå på liste hos en fastlege.

Hensynet til pasienten skal derfor være avgjørende ved utformingen av reservasjonsordningen. Fastlegene skal få en mulighet til å reservere seg, men ikke en rett. Det vil si at en fastlege ikke kan få avtale om reservasjon dersom pasientenes rettigheter ikke er sikret.

Kommunene må avgjøre ut fra lokale forhold om fastleger kan få reservere seg. Den eneste fastlegen på et lite sted med lang reisevei til neste legekontor kan derfor ikke få en sånn avtale. Om en fastlege kan få avtale om reservasjon, vil derfor avhenge bl.a. av hvor i landet legen vil jobbe. Regjeringen synes at de som er best egnet til å vurdere dette i første omgang, er kommunen, som har et sørge-for-ansvar, og som kjenner de lokale forholdene best. Men selvfølgelig vil fylkesmannen i etterkant kontrollere at kommuner ikke inngår reservasjonsavtaler med fastlegene som er i strid med de intensjonene som beskrives i lov og forskrift på dette området.

Anna Ljunggren (A) [12:23:02]: Takk til statsråden for svaret.

La oss ta et eksempel: Lurøy kommune – som er en mindre kommune – har to fastleger. De har p.t. en fastlege og er i gang med å ansette fastlege nr. 2. Det vil selvfølgelig være en bred utlysningsprosess. Men skal det i den prosessen være sånn at det i intervjuet med den framtidige fastlegen, eller med dem som har søkt jobben, vil bli stilt spørsmål ved om han eller hun har benyttet seg av denne reservasjonsretten?

Statsråd Bent Høie [12:23:39]: Det er iallfall veldig klart at kommunen må vite dette før de inngår avtale med fastlegen. Det er kommunen som er avtalepart, og det er jo derfor det også er naturlig at det er kommunen som i første omgang vurderer disse spørsmålene, fordi det er kommunen som er avtalepart med fastlegen, og det er kommunen som har et sørge-for-ansvar for sine innbyggere. Det er også kommunen som best kjenner de lokale forholdene og kan vurdere om det er hensiktsmessig i deres kommune eller ikke.

Hvordan de rent praktisk gjør det, om det er i intervju eller på andre måter, i utlysningstekst – det er mange tenkelige måter å gjøre det på – vil ikke jeg gå i detaljer på nå. Men hvis det der er noen utfordringer med hensyn til det som regjeringen sender ut på høring, regner jeg med at de utfordringene vil framkomme i høringen, og da kan vi ta hensyn til det ved utformingen av reglene.

Anna Ljunggren (A) [12:24:28]: Takk. Som statsråden skjønner, er det usikkerhet knyttet til flere av detaljene i dette forslaget. Vi ser fram til høringsrunden som skal være.

Det er jo flere detaljer i dette som er problematisk, nettopp fordi de kvinnene som kommer i denne vanskelige situasjonen, bør møte et helsevesen som er så enkelt som mulig, slik at de får hjelp til å løse det problemet de har kommet opp i, på en enkel måte. De har jo tross alt krav på denne hjelpen også.

Synes statsråden at det blir uproblematisk at man skal gå inn på en jobbsøkers samvittighet eller religiøse ståsted ved en eventuell ansettelse?

Statsråd Bent Høie [12:25:17]: Jeg synes det er uproblematisk at kommunen tar dette opp i forkant av inngåelse av en avtale med en fastlege, for dette er et vesentlig spørsmål knyttet til fastlegens oppgave. Det tror jeg at representanten og jeg er enige om. Derfor er det viktig at dette avklares i den forbindelse.

På hvilken måte det gjøres, tror jeg kommunene selv er i stand til å finne ut på en god måte. Men dette er jo personer – de som ønsker å benytte seg av reservasjonsmuligheten – som vil være fullstendig klar over lov- og regelverk og forskrift på dette området, og som også vil ha et veldig bevisst forhold til det. Jeg tror ikke de vil oppleve det som ubehagelig eller på annen slik måte, å gi uttrykk for sitt syn på det. Så er det da kommunen som må avgjøre om det er en kommune som ønsker å åpne opp for dette eller ikke.