Ingvild Kjerkol (A) [12:13:15]: Fastlegen er jo porten inn til de helsetjenestene som myndighetene har ansvar for overfor sine innbyggere (presidenten klubber).
Presidenten: Presidenten ber om at spørsmålet blir lest opp.
Ingvild Kjerkol (A) [12:13:29]: Beklager.
«Tildeling av eller valg av fastlege er ofte tilfeldig. Ungdom (barn under 18 år) har som regel automatisk morens fastlege, pasientlister blir overdratt ved flytting, ungdom studerer borte fra hjemkommunen og fastleger vikarierer for hverandre.
Mener statsråden det må forventes at kvinner skal holde seg oppdatert på hvilke reservasjoner den aktuelle fastlegen til enhver tid har, og at ungdom skal bytte fastlege pga. mulig fremtidig helsehjelp?»
Statsråd Bent Høie [12:14:05]: Det er viktig at reservasjonsordningen gjennomføres på en mest mulig skånsom måte for pasientene. Blant annet er det viktig å sikre pasientene god informasjon. Jeg vil i høringen foreslå at fastleger som inngår avtale med kommunen om reservasjon, skal sende brev til alle sine listepasienter og informere om avtalen. De pasientene som ønsker det, skal da ha muligheten til å få ny fastlege uten at dette telles som et bytte etter reglene om rett til å bytte fastlege to ganger i året.
Nettsiden for bytte av fastlege skal ha tydelig informasjon om hvilke leger som har reservert seg. Alle som vil bytte fastlege, skal være oppmerksom på at legen de ønsker å bytte til, har reservert seg. De som ikke ønsker å stå på listen til leger som har reservert seg, skal kunne velge en annen lege som sin fastlege.
Alle pasienter som ikke selv velger fastlege, men får tildelt en fastlege, skal informeres dersom legen de får tildelt, har reservert seg. Jeg vil også vurdere om jenter under 16 år, på visse vilkår, bør kunne skifte fastlege uten samtykke fra foreldrene, etter eventuelt samme modell som i abortloven. Jeg ser at dette reiser en del praktiske spørsmål, bl.a. knyttet til hva foreldrene skal få vite. Det er likevel prinsipielt riktig at jenter i en slik situasjon får en selvstendig rett til å velge den legen hun vil ha hjelp fra. Jeg vil derfor utrede en slik ordning.
Det er veldig viktig at fastleger som har reservert seg, møter kvinner som trenger henvisning til abort, på en profesjonell og verdig måte. Dersom en av pasientene til en lege som har reservert seg, trenger henvisning til abort, må legen skaffe time hos en annen lege i nærheten – senest innen ett døgn.
Aller helst bør dette skje idet kvinnen ber om time hos legen, og før hun møter opp til timen. Legene som reserverer seg, må sørge for at denne delen av ordningen gjennomføres på en slik måte at ulempene for pasientene blir minst mulig.
Det er også viktig for meg å få ut informasjon om at det ikke er et krav å gå om fastlegen for å få utført abort i Norge. Alle kvinner kan oppsøke spesialisthelsetjenesten direkte. Dette gjelder også kvinner under 18 år. I abortloven er det regulert slik at for kvinner under 16 år , bortsett fra i noen tilfeller, vil det være et krav om å informere foreldre, men det er jo et generelt krav som ikke vil bli berørt av dette.
Det er derfor viktig å få ut informasjon, bl.a. til skolehelsetjenesten, om at denne ordningen allerede eksisterer. Skolehelsetjenesten er derfor i god stand til å gi god informasjon til jenter under 18 år om at de har muligheten til å oppsøke spesialisthelsetjenesten direkte, og at det ikke er et krav om å gå om fastlege. Dette kan være et tilbud som er viktig for unge kvinner å benytte seg av uavhengig av om fastlegen har reservert seg eller ikke.
Ingvild Kjerkol (A) [12:17:06]: Jeg vil takke statsråden for svaret – et veldig fyldig svar, som omhandler mange av de forhold som er viktig for unge jenter å oppdatere seg på, som en del av primærhelsetjenesten, og som en del av skolehelsetjenesten.
Noe av utfordringen rundt reservasjonsrettens formål er jo at dette ofte er forhold som jentene ikke har en konkret mulighet til å reflektere rundt før de er i en eventuelt vanskelig situasjon. Mitt oppfølgingsspørsmål til statsråden blir om han kan utdype litt i hvor stort omfang han mener det er legitimt at unge jenter skal drive «research» på moralske ståsted som de opplever hos sin fastlege.
Statsråd Bent Høie [12:17:56]: Jeg tror det er viktig at unge jenter får informasjon i forkant i mye større grad enn det som har vært tilfellet i de siste 40 årene i Norge – hvis legene har reservasjon mot å henvise til abort. Det betyr at unge kvinner, som andre kvinner, vil komme i en helt annen situasjon nå, etter denne ordningen, enn det som har vært praksisen i Norge de siste 40 årene. De vil ha helt andre rettigheter knyttet til dette, og helt andre muligheter til å få informasjon. I tillegg kommer jeg til å ta initiativ til at det blir gitt ut mer informasjon til helsetjenesten om den ordningen som allerede eksisterer, nemlig muligheten til å henvende seg til spesialisthelsetjenesten direkte.
Jeg tror kanskje mange av de spesielt sårbare jentene, som representanten viser til, uansett vil synes det er lettere og bedre å få den type informasjon av skolehelsetjenesten, og så oppsøke spesialisthelsetjenesten direkte.
Ingvild Kjerkol (A) [12:19:02]: I regjeringsplattformen står det at regjeringen ønsker mindre byråkrati og en enklere hverdag for folk flest, og jeg hører jo at statsråden langt på vei har kommet dit hen i sitt resonnement at dette vil hjelpe pasienten og være en styrke for pasienten. Representanten Kjerkol føler seg ikke like overbevist om det. Jeg hadde faktisk litt større sympati for den tydelige røsten statsråden utviste da også han var representant.
Hvordan mener helseministeren i dag at dette harmonerer med en enklere hverdag? Snakker man i realiteten om en styrking av skolehelsetjenesten, eller snakker man om en endring i henvisningsplikten?
Nå forstår jeg at alt dette skal tilbake til Stortinget, men foreløpig er det fulle bildet for denne representanten at dette er mer byråkratisk og et vanskeligere terreng å manøvrere i for unge jenter.
Statsråd Bent Høie [12:20:09]: Dette vil jo innebære begge deler av det som representanten tar opp, nemlig både en styrking av informasjonen til skolehelsetjenesten om en eksisterende ordning og samtidig etablering av en ny ordning som sikrer pasientene både bedre informasjon og rettssikkerhet i forbindelse med at fastleger benytter seg av en reservasjonsmulighet – og jeg understreker en reservasjonsmulighet – ikke en reservasjonsrett, som var den diskusjonen som jeg som stortingsrepresentant også deltok veldig sterkt i. Jeg mener at det er en betydelig forskjell mellom en egendefinert reservasjonsrett, som den enkelte fastlege selv definerer innholdet i – og som ikke inneholder noen rettigheter for pasienten eller informasjonssystemer – og den reservasjonsmuligheten som jeg har beskrevet, og som jeg kommer til å sende ut på høring rett over nyttår.
Det å få mer informasjon til pasientene, det å styrke pasientens rettigheter, er også en del av denne regjeringens politikk.