Karianne O. Tung (A) [12:26:19]: «I min hjemkommune Rissa er det få fastleger. Har fastlegen i en liten kommune reservert seg, blir situasjonen vanskelig for den pasienten som ønsker en videre henvisning. Kvinner i en sårbar situasjon må ut på en omvei om en ny fastlege og krevende samtaler før de får den henvisningen de trenger.
Hva mener statsråden er akseptabel reiseavstand for en pasient til fastlegen, og hvor lang tid er akseptabel ventetid?»
Statsråd Bent Høie [12:26:51]: Det er viktig for meg igjen å understreke at jeg ikke vil foreslå at fastleger skal få en generell rett til å reservere seg, men en mulighet. Det er en forutsetning for at legen skal kunne reservere seg at det er mulig samtidig å ivareta pasienten på en god måte. Det er kommunene som avgjør om legene kan få en avtale om reservasjon ut fra de lokale forholdene. Den eneste fastlegen på et lite sted med lang vei til neste legekontor kan derfor ikke få en avtale om reservasjon. Fastlegen som har reservert seg, skal ikke bare henvises til å skaffe kvinnen time hos en annen lege. Fastlegen har også plikt til å sørge for at kvinnen får time hos annen lege i nærheten, senest innen et døgn. Hva som er akseptabel reiseavstand, må vurderes ut fra de lokale forholdene.
Dette punktet vil jeg vurdere nærmere og vil særlig be om høringsinstansenes syn på hva som vil være naturlig regulering av akkurat det spørsmålet som representanten tar opp, men i det arbeidet vil det være hensynet til pasienten som vil være det avgjørende. Så har jeg også en grunnleggende tro på at de som sitter i kommunestyrene lokalt og i kommunene lokalt, er best egnet til å vurdere de lokale forholdene. Det er ikke nødvendigvis sånn at alt dette må reguleres i detalj fra statens side.
Karianne O. Tung (A) [12:28:15]: Tusen takk for et godt svar fra helse- og omsorgsministeren.
Et oppfølgingsspørsmål: Det er jo sånn at mange kommuner i Norge er små. La oss si at man har en 16 år gammel jente som bor i en liten kommune – eksempelvis Osen kommune med under 1 000 innbyggere og fire-fem timers reiseavstand til Trondheim kommune. Den 16-åringen er gravid og ønsker å få utført en abort. Hun trenger enten en ny henvisning til en ny lege eller å dra til spesialisthelsetjenesten i Trondheim, og hun trenger skyss for å komme seg dit.
Jenta på 16 år har lyst til å holde graviditeten hemmelig for foreldrene sine. Ser statsråden at dette kan skape store problemer for unge jenter i en sårbar posisjon med hensyn til hvordan man faktisk praktisk skal få løst situasjonen?
Statsråd Bent Høie [12:29:06]: Hvis jenta er over 16 år, har hun muligheten til å holde dette hemmelig for sine foreldre. Er jenta under 16 år, er det en regulering av det i abortloven allerede som vi ikke har noen planer om å gjøre endringer i.
Jeg vil da si at den ordningen som vi her nå foreslår, vil innebære en betydelig forbedring av situasjonen og muligheten for det tenkte eksempelet i forhold til det som har vært praksisen mange steder i Norge i nærmere 40 år. I den sammenheng er det også viktig å få fram nettopp det poenget som representanten tar opp.
I denne sammenhengen er det også viktig å få fram nettopp det poenget som representanten tar opp: at det er mulighet for å oppsøke spesialisthelsetjenesten direkte og der få god informasjon, og ikke minst å få god informasjon i skolehelsetjenesten, sånn at skolehelsetjenesten kan være med og informere kvinnene i dette arbeidet på en bedre måte enn det sannsynligvis er mulig å gjøre innenfor det som er praksisen i dag, og å kunne ivareta dette hensynet godt.
Karianne O. Tung (A) [12:30:17]: Jeg blir litt forundret, fordi undertegnede har oppfattet at denne saken handler om en reservasjonsmulighet – som statsråden sier – for fastleger. Nå sier statsråden videre at legen kan søke om å få innvilget denne muligheten til reservasjon, men at det skal være opp til kommunene å avgjøre om fastlegen får den innvilget.
Er det da sånn at denne saken ikke lenger dreier seg om fastlegenes samvittighet, men om kommunestyrenes samvittighet?
Statsråd Bent Høie [12:30:49]: Dette handler på den ene siden om å innføre en reservasjonsmulighet som imøtekommer et sterkt ønske og behov hos mange leger til å kunne reservere seg i alvorlige spørsmål knyttet til liv og død.
Jeg mener det er positivt at leger er bevisst på at de ønsker og har rom for en etisk refleksjon rundt sin virksomhet. Jeg ønsker ikke at vi i Norge skal ha leger som opererer på autopilot med hensyn til det som staten til en hver tid har bestemt eller mener.
Dette var et forhold som undertegnede var opptatt av også i diskusjonen om reservasjonsrett, fordi jeg mente at dette var to gode forhold som måtte balanseres opp mot hverandre. I en diskusjon om reservasjonsrett falt vektskålen for min del ned på at i en generell reservasjonsrett var det ikke mulig å ivareta pasienten på en god nok måte. Innenfor denne ordningen med reservasjonsmulighet, som vi nå foreslår, mener jeg at disse vektskålene er balansert, og det er mulig å ivareta begge forhold.