Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Jorodd Asphjell får ordet på vegne av ordføreren for saken, Tore Hagebakken.

Jorodd Asphjell (A) [18:53:11]: Økt trygghet og mindre kriminalitet er viktig for regjeringen og Arbeiderpartiet. Derfor vil vi bekjempe og forebygge kriminalitet – god kriminalpolitikk er god velferdspolitikk.

Representantforslaget fra Kjell Ingolf Ropstad, Laila Dåvøy og Hans Olav Syversen inneholder en rekke forslag om tiltak for økt trygghet i byene. Vi er alle opptatt av å øke tryggheten i våre byer – ja, i alle lokalsamfunn – og vi er enige på flere punkter i komiteens innstilling. Derfor opptrer ikke lenger flere av de opprinnelige forslagene, da intensjonene er ivaretatt gjennom flertallsmerknader eller komitémerknader.

Komiteens flertall slutter seg til helse- og omsorgsministerens vurderinger i brevet som er vedlagt innstillingen, og til statsrådens henvisning til at en rekke av de foreslåtte tiltakene i representantforslaget har vært behandlet av Stortinget tidligere, eller ligger til behandling i Stortinget i forbindelse med Prop. 48 L for 2010–2011, om endring i alkoholloven, som vi nettopp har behandlet.

Det er viktig å merke seg at over 60 pst. av de innsatte i fengslene er rusavhengige, og at en stor andel kriminalitet er knyttet til rus. Da er det åpenbart at det beste er å behandle menneskers rusavhengighet enn at de blir gjengangere i straffesystemet.

Regjeringen vil styrke helsetilbudet, og Arbeiderpartiet vedtok på sitt landsmøte å etablere flere rusmestringsenheter. Vi ønsker mer bruk av alternative reaksjoner, som samfunnsstraff, elektronisk hjemmesoning, soning i behandlingsinstitusjon m.m. Det er omsorg å stille krav, og vi vil kombinere alternative soningsformer for å få mennesker tilbake til samfunnet med strenge regler for permisjoner og prøveløslatelser for de hardest kriminelle.

Vi finner også grunn til å minne om at kommunene nå er forpliktet til å ta kriminalitetsforebyggende hensyn i sin arealplanlegging, etter endringene som er gjort i plan- og bygningsloven.

Der uenighet først og fremst kommer til uttrykk i komiteen, er mellom Fremskrittspartiet og til dels Høyre og flertallet i komiteen med hensyn til tilgjengelighet til alkohol. Alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet viser til den klare og vel dokumenterte sammenhengen mellom tilgjengelighet og forbruk, og sammenhengen mellom alkoholkonsum og helseskade.

Regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti mener videre at politiets syn bør ha avgjørende vekt når det gjelder om det skal gis salgs- og skjenkebevilling eller ikke, og at også andre virkemidler er nødvendige for å redusere vold og uro. Den delen av innstillingen slutter Fremskrittspartiet og Høyre seg ikke til.

Høyre og Fremskrittspartiet er ikke enig i at reduksjon av skjenketiden ved utesteder fra kl. 03.00 til kl. 02.00 har hatt positiv effekt gjennom mindre bruk av vold. Vi mener det er klare sammenhenger, men vi vil avvente undersøkelsene som nå gjøres i regi av SIRUS i 30 av landets byer, før vi tar stilling til om tidspunktet bør endres i loven.

En samlet komité mener at mer tilstedeværelse av politiet er avgjørende for at alle skal føle økt trygghet, og komiteen imøteser resultatene av justisministerens resultatreform 2010–2013. Det er også viktig at politiet motiveres til økt forebyggende og trygghetsskapende innsats gjennom etatens måleparametre.

Komiteen mener bl.a. videre at det skal være nulltoleranse og rask bøtelegging for mindre alvorlige lovbrudd. Redusert saksbehandlingstid i domstolene og mest mulig effektivitet i domstolene er viktig, og det er derfor positivt at bevilgningene for 2011 har økt på dette området.

Flere byer i Norge ser mot Stockholm og Sverige i arbeidet for å forebygge rusproblemene i tilknytning til utesteder, og den siste i rekken er Bergen. Færre overstadig berusede mennesker på gaten i Bergen sentrum om natten er målet, sier Bengt Angeltvedt, som er seksjonsleder for politiets ordensavdeling. Filosofien bak STAD-prosjektet er nært samarbeid mellom aktørene i utelivet og politiet samt sterkere kontroll og opplæring av restaurantpersonale. I en helhetlig strategi for å forebygge vold er STAD-prosjektet et av mange tiltak som kan benyttes, men det er viktig med ulike tiltak med ulikt innhold, for det finnes ingen fasit på hvordan dette skal bekjempes.

Arbeiderpartiet og regjeringen er opptatt av å forebygge bedre. Derfor er forebyggingsstrategien, Fellesskap – trygghet – utjevning, viktig med tanke på å videreutvikle politirådene og etablere målekriterier for forebyggende arbeid. Med gode velferdstilbud for alle kan mange av startblokkene for en kriminell løpebane fjernes.

Komiteens flertallstilråding er at representantforslaget vedlegges protokollen. Det betyr ikke at komiteen er uenig i forslagene som er reist, men at mange av dem er og vil bli ivaretatt av regjeringen.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) [18:58:21]: Kristelig Folkepartis forslag omhandler et ønske om å oppnå økt trygghet i byene. Selv om det er storbyene som har mest vold, bråk og uro, er dette en problemstilling som selvfølgelig er like viktig også på små steder. Det er noen få som klarer å ødelegge tryggheten for de mange, og dette kan vi aldri akseptere.

Flere voldtekter i Oslo den siste tiden har dessverre aktualisert forslaget ytterligere. Unge jenter strømmer til selvforsvarskurs, og de tar en rekke forholdsregler før de går ut om kvelden. Dette er bra, men det er likevel synd at de føler at dette er nødvendig. Nå når sommeren nærmer seg, øker utelivet, og humøret stiger opptil flere hakk. Da burde alle kunne nyte lange lyse kvelder uten å være redde for å bli skremt eller skadet på noen som helst måte.

Trygghet er helt grunnleggende for et godt liv. Utrygghet fører med seg angst, søvnproblemer og økt sykelighet generelt. Derfor er dette et usedvanlig viktig tema. Jeg vil derfor også appellere til våre kommunestyrer og lokalpolitikere om å ta denne diskusjonen lokalt.

Det er ingen tvil om at synlig politi er svært viktig og helt avgjørende. Der får regjeringen ta sitt ansvar for de manglene vi har der. Samtidig er det mange andre tiltak man kan gjøre lokalt for å bidra til å øke tryggheten for innbyggere og andre som oppholder seg i kommunen. Da handler det om opplyste veier og plasser, godt utbygd kollektivtilbud og nok drosjer. Det handler om gode fritidstilbud og gode holdninger. Mye av volden har dessverre sammenheng med overforbruk av alkohol. Derfor er det viktig å ha virkemidler som fungerer, og virkemidlene må brukes.

For Fremskrittspartiet har det vært viktig å gi gode og forutsigbare arbeidsforhold for dem som er seriøse i utebransjen. Samtidig er vi opptatt av at de som bryter loven, driver useriøst eller skjenker mindreårige eller allerede synlig berusede personer, skal det slås hardt ned på.

Nasjonale retningslinjer og sanksjoner har Fremskrittspartiet gjentatte ganger etterlyst fra helseministeren, uten at hun har syntes at dette er viktig nok.

Dagens ordning gir kommunene full frihet når det gjelder hvordan de vil gjennomføre sine kontroller. De kan selv bestemme hva som er alvorlig lovbrudd, og hva som kan karakteriseres som et mindre lovbrudd, og reaksjonene mot lovbruddet varierer voldsomt. Der noen kommuner gir en advarsel, vil en annen kommune inndra skjenkebevillingen. Et entydig strengt regelverk, likt for hele landet, ville gitt sterke signaler om viktigheten av at regelverket blir fulgt, og ville kunne medføre større respekt for det lovverket vi alle mener vi behøver overfor denne bransjen.

STAD-prosjektet fra Stockholm kan vise til kraftig reduksjon av overskjenking og vold samt nedgang i skjenking av mindreårige. Nye prosjekter som kan vise til gode resultater, bør vi kopiere. Vi trenger ikke å finne opp allting selv.

Fremskrittspartiet har etterlyst en innføring av STAD-prosjektet ved flere anledninger. Her har helseministeren vært noe lunken, men jeg velger å være optimist denne gangen, da helseministeren tross alt ikke avviser det.

Det er også positive signaler når en samlet komité ber om at STAD-prosjektet innføres i storbyene i løpet av neste år. Om man ønsker resultater, må man også foreta seg noe. Det er tross alt ingen politisk uenighet om at alle skal føle seg trygge, og at overforbruk og uvettig bruk av alkohol er et problem for den enkelte og for samfunnet.

Fremskrittspartiet vil støtte forslagene nr. 3, 4, 5 og 6 som ligger i saken.

Anders B. Werp (H) [19:02:36]: Dette er en positiv sak, og det er et bra initiativ fra forslagsstillerne. Den har jo et ruspolitisk utgangspunkt, og det er grundig debattert allerede. Jeg viser også til Høyres merknader i saken.

Når jeg ba om ordet, var det kanskje først og fremst for å peke på at saken også inneholder vesentlige justispolitiske elementer, særlig knyttet til forslagene nr. 3, 4, 5 og 6.

I forslag nr. 3 tar forslagsstillerne opp betydningen av tilstedeværende politi som et forebyggende element og trygghetsskapende element i seg selv. Det er Høyre hjertens enig i.

I forslag nr. 4 tar forslagsstillerne opp måleparametrene for politiets arbeid. Det er et tema som har vært debattert flere ganger fra Stortingets talerstol med god grunn, fordi de parametrene som ligger der i dag, er knyttet til politiets saksbehandlingstid og oppklaringsprosent. Det er vel og bra. Begge de to er viktige, men de har noen sideeffekter som det også er viktig å være klar over, ikke minst når vi snakker om ruspolitikk. Som forslagsstillerne peker på, vil jo ikke de parametrene ta opp i seg og motivere til innsats i seg selv i forhold til forebyggende arbeid. Politiet gjør mye flott arbeid. De må foreta vanskelige og viktige prioriteringer hver eneste dag. Når man vet at man da blir målt ut fra saksbehandlingstid og oppklaringsprosent, er det dessverre ikke så underlig kanskje at det forebyggende elementet ofte gjør at noen saker havner nedover i køen.

Jeg vil også nevne i denne sammenhengen den tunge og den organiserte kriminaliteten. Det er ressurskrevende saker, kompliserte, omfattende og tidkrevende saker, som heller ikke nødvendigvis blir fanget opp på en god måte av de eksisterende måleparametrene hos politiet. Den tunge og organiserte kriminaliteten har jo også betydning når vi snakker om ruspolitikk, for veldig mye av den illegale omsetningen av rusmidler skjer nettopp i regi av organiserte kriminelle miljøer. Så vi har alle, også i denne sammenhengen, en felles interesse av at vi fra samfunnets side bekjemper organisert kriminalitet. Det bør også stimuleres i sterkere grad i forhold til de måleparametrene politiet arbeider etter.

Forslagene nr. 5 og 6 går på nulltoleranse og redusert saksbehandlingstid i domstolene. Også det er forslag Høyre støtter, og som vi selv gjentatte ganger har fremmet forslag om her i Stortinget. Så vi støtter også disse.

Oppsummeringsvis framgår det da av mitt innlegg at Høyre i voteringen vil stemme for forslagene nr. 3, 4, 5 og 6.

Kjersti Toppe (Sp) [19:06:30]: Kristeleg Folkeparti fremmar eit veldig viktig representantforslag som omhandlar fleire tiltak for auka tryggleik i byane. Det er jo ei erkjenning at for å få dette til krevst det tiltak på fleire felt, bl.a. lyssetjing, ordningar med gode taxikøar, synleg politi, osv. Alt dette må til for å få auka tryggleik i byane til å vera ein realitet.

Vi har opplevd dei siste åra at vi har hatt ein kraftig auke i skjenkebevillingar og skjenkestader. Regjeringspartia er einige med Kristeleg Folkeparti i at eit viktig tiltak for auka tryggleik er å redusera tilgjengelegheita til alkohol. Eg registrerer at det faktisk ikkje er alle parti som er einige i premissane for dette.

Vi har i førre saka debattert forslag til endring i alkohollova, og, for å gjenta, det er gode argument for å redusera skjenkjetider, og regjeringspartia vil komma tilbake til dette forslaget når SIRUS sitt forskingsprosjekt er avslutta, men det viktige er å styrkja kommunane og folkevalde sin kunnskap og praktisering av alkohollova. Vi har òg i ein merknad slått fast at STAD-prosjektet bør innførast i norske storbyar i 2012, og vi er einige om at politiet sine råd om sals- og skjenkjeløyve bør vera styrande. Gjennom endring i plan- og bygningslova har kommunane fått plikt til å ta kriminalitetsførebyggjande omsyn, og vi meiner òg at den nye folkehelselova, som regjeringa la fram førre fredag, vil bidra til styrking på dette feltet.

Når det gjeld å påleggja kommunane å utarbeida planar som inneber differenserte stengjetider for skjenkjestadene, og gjennom forskrift påleggja kommunane å praktisera unntak frå alkohollovas normalskjenkjetid strengt i område med stor uro, er intensjonen god, men det bryt med den måten vi styrer alkoholpolitikken på i dag, der staten skal vera tydeleg og trekkja opp hovudlinjene innafor ei maksimalskjenkjetid f.eks., mens kommunane har ansvar for å utforma ein lokalt tilpassa alkoholpolitikk. Dette ansvaret må kommunane ta.

Eg ser og har erfart frå mi tid i kommunepolitikken at tiltak for auka tryggleik kan vera vanskeleg å fokusera på lokalt, fordi ein har ein tendens til å sjå på alt anna enn skjenkjepolitikk. Ein ser på politi, på lyssetjing, på kollektivtrafikk, på taxi og på rusfrie fritidstilbod. Men det er vanskeleg når det kjem til skjenkjepolitikken. Mi erfaring er at ein kjem ikkje unna skjenkjepolitikken som eit tiltak for å auka tryggleiken i byane. Det er eit paradoks, som det blei sagt i førre debatten, at mens ein innfører ein restriktiv politikk for røyking, har ein når det gjeld alkohol, vanskeleg for nasjonalt å vedta noko. Da viser ein til lokaldemokratiet. I lokaldemokratiet er erfaringa mi at ein stiller gruppene fritt og seier at det er eit samvitsspørsmål. Så kvar og ein av dei politiske partia har vel noko å ta fatt i for å få dette til å fungera betre.

Mitt engasjement for alkoholpolitikken fekk eg som nyutdanna lege, da eg jobba på Bergen legevakt, og frå studietida, da eg jobba på ambulansen i Bergen sentrum. Det er klart at dei som kom på legevakta med ein skade, frå utrygge miljø, ikkje kom fordi det var dårleg lyssetjing i ei gate. Det er jo på grunn av alkohol og rus at dei som kjem på legevakta, treng hjelp. Det er veldig mange tragediar rundt omkring, nettopp på grunn av skjenkjepolitikk og alkohol og rus på seine nattetimar.

Filip Rygg (KrF) [19:11:39]: Vold, bråk og utrygghet preger flere av byene våre i helgene og på nattetid. Undersøkelser viser at hver tredje byborger er redd for å gå ute om kvelden.

Kristelig Folkeparti ønsker at folk skal kunne ferdes trygt i byen og gå hjem alene. Vi kan som samfunn ikke akseptere at flertallets frihet og livsutfoldelse begrenses av at et mindretall lager bråk og opptrer truende. Med dette som bakgrunn mener Kristelig Folkeparti at det er behov for å iverksette flere tiltak for å gjenopprette byene som trygge møteplasser.

En god kommuneøkonomi er en viktig forutsetning for gode levekår i byene. Gode skoler som inkluderer alle, gode fritidstilbud, et velfungerende barnevern som fanger opp dem som trenger hjelp og ekstra omsorg, samt oppsøkende tjenester er helt sentralt for å sikre det gode liv og lav kriminalitet. Samfunnet må først og fremst rette innsatsen inn mot å forebygge lovbrudd, uro og frykt. Politi, restriksjoner og sanksjoner kan aldri alene bli et godt svar på de ordens- og kriminalitetsmessige utfordringer som våre byer i dag står overfor.

Kristelig Folkeparti ønsker å tilrettelegge for et trygt og godt samfunn ved å satse bredt på tiltak og områder som fremmer trivsel, trygghet og gode liv. Vi mener imidlertid at byenes utfordringer må møtes med nye tiltak. Noe vil komme naturlig under det lokale selvstyret, mens andre forhold bestemmes og reguleres av denne sal. Denne debatten viser heldigvis at det er tverrpolitisk enighet om flere viktige tiltak, mens vi på noen, også de viktige, har stor uenighet.

Stortinget har allerede diskutert deler av dette forslaget da vi i dag også debatterte regjeringens forslag til endringer i alkoholloven. Her vil jeg, som i den forrige debatten, slå fast følgende: Fagfolkene, folk flest og Kristelig Folkeparti er enige om at en mer restriktiv alkoholpolitikk gir tryggere byer. Det var også regjeringspartiene for to år siden enige i.

Jeg vil gjerne spørre, siden det ble referert til SIRUS-rapporten: Hvis den rapporten bekrefter det de andre rapportene har sagt, nemlig at økt tilgjengelighet og skjenketider fører til økt vold, vil man da med den samme kunnskapen gå inn for Kristelig Folkepartis forslag om reduserte skjenketider?

Representantforslaget fra Kristelig Folkeparti handler om mer enn alkoholloven. Men ingen må la seg lure til å tro at rus ikke er en del av bildet når uttrygghet skal bekjempes. Trygghet er fundamentalt for et godt bysamfunn.

Representantforslaget har seks konkrete forslag, hvor vi ønsker bl.a. at regjeringen sørger for at kunnskapsbaserte tiltak som innvirker på tilgjengelighet til alkohol, inngår i kommunale planer, men også at vi må ha en helt annen satsing på rusfrie treffsteder, kulturtilbud og konsertarenaer for ungdom over 16 år. I tillegg inviterer vi hele Stortinget til å be om et mer tilstedeværende politi, og enda viktigere: Vi ber regjeringen justere politiets måleparametre, slik at disse oppfordrer til økt forebyggende og trygghetsskapende innsats.

Videre vil jeg også nevne at vi ønsker at regjeringen tar tak i den lange saksbehandlingstiden i domstolene, og at regjeringen innfører som en generell strategi i politiet at det skal være nulltoleranse og rask bøtelegging for mindre alvorlige lovbrudd.

Jeg tar opp forslagene fra Kristelig Folkeparti.

Presidenten: Representanten Filip Rygg har tatt opp de forslagene han refererte til. Presidenten har registrert at Høyre og Fremskrittspartiet støtter forslagene nr. 3, 4, 5 og 6.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [19:15:13]: Representantene tar opp et svært viktig tema. Trygghet i byene er sentralt i regjeringens arbeid for å tilrettelegge for et trygt og godt samfunn. En rekke av forslagene som fremmes, har vært til behandling i Stortinget tidligere, f.eks. Innst. S. nr. 217 for 2006–2007 som også dreide seg om tiltak for økt trygghet i byene. Noen forslag er, som det er sagt, også behandlet her i dag i forbindelse med Prop. 48 L om endringer i alkoholloven.

Jeg vil knytte noen kommentarer til sammenhengen mellom alkohol og skader. Ifølge Verdens helseorganisasjon er alkohol den nest viktigste risikofaktor til sykdom og tidlig død i høyinntektsland. Bare tobakk kommer foran. De siste årene har norske myndigheter gjort mye for å begrense omfanget av skader forbundet med alkohol. Som jeg har nevnt tidligere i dag i forbindelse med proposisjonen om endringer i alkohollovgivningen, er det satset mye på å styrke kommunenes kontroll med salgs- og skjenkebevillinger. Det er også lagt til rette for at kommunene utarbeider rusmiddelpolitiske handlingsplaner, og det er utarbeidet informasjonsverktøy for kommunene.

I forrige uke la regjeringen frem forslag til en ny folkehelselov. Loven skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og forebygger sykdom, skade eller lidelse. Loven pålegger bl.a. kommunene å ha oversikt over sine folkehelseutfordringer og sette inn nødvendige tiltak. Det kan f.eks. være tiltak for å begrense befolkningens alkoholbruk.

Jeg vil også vise til at det arbeides med en stortingsmelding om rusmiddelpolitikken, og vi skal arbeide videre for å minske skadeomfanget knyttet til alkohol og andre rusmidler. Men for å lykkes er det helt nødvendig at også den enkelte kommune er seg sitt ansvar bevisst. Kommunen er nærmest til å peke på de lokale utfordringene og finne tiltak for å begrense disse.

STAD-prosjektet i Sverige har vært nevnt av flere. Der vil jeg vise til det jeg har sagt tidligere i dag, om at jeg har bedt Helsedirektoratet om å vurdere hvordan vi kan hente erfaring fra dette. Samtidig har jeg lyst til å understreke at STAD-prosjektets søsterprosjekt i Norge, Ansvarlig vertskap, ble innført i Bergen allerede i 2001 og er et prosjekt som dreier seg om opplæring av personalet på utesteder. Det er et samarbeid mellom serveringsstedene, mellom bransjen og politiet, og det er også et prosjekt som kan vise til gode eksempler. Dette er også i regi av Helsedirektoratet, som er tungt inne her. Det er tatt i bruk i mange byer. En av de siste byene mener jeg er Tønsberg. Så det er gode konsepter også å bruke i Norge, men da må kommunene ville det, for det som staten kan bidra med, er metodikk til å gjennomføre dette. Det er opplæringsmateriell, det er informasjonsmateriell på alle områder, men så må kommunene faktisk ville ta det i bruk. Det er konsepter for dette hvis man bare ønsker å begynne.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Filip Rygg (KrF) [19:19:14]: Vil statsråden nå svare på om SIRUS-rapporten som kommer, kan føre til at regjeringen i denne stortingsperioden foreslår innskrenket maksimaltid for skjenking?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [19:19:27]: Som jeg har sagt tidligere, var det nettopp SIRUS som sa at vi faktisk manglet kunnskap om begrenset innskrenking av skjenketid i Norge. Derfor valgte regjeringen å avvente SIRUS-rapporten som kommer en eller annen gang, kanskje ved utløpet av dette året – det er i hvert fall det som er planen.

Når vi sier at vi skal avvente den omfattende undersøkelsen i 30 norske byer, mener vi selvfølgelig det, og så må vi jo gjøre vurderinger etter at vi har fått resultatene av undersøkelsen. Det nytter jo ikke å forhåndsannonsere hva som skal være den endelige konklusjonen. Vi har nettopp bedt om denne rapporten for å kunne bygge på erfaring og kunnskap, og så får vi ta beslutningene etter det. Men det er ikke tvil om at dette er et viktig område for oss. Jeg har hørt noen antyde at dette er noe vi ikke tar alvorlig – det gjør vi!

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [19:20:41]: Jeg må si at jeg undrer meg litt over svaret til statsråden, for trygge byer handler om å kunne gå trygt hjem. Ett av forslagene går på mer synlig politi.

I går sa justisministeren veldig tydelig at han var veldig stolt over hva han hadde sagt før i denne sal, at politiet istedenfor å bruke én time midt på natten i helgen heller kunne bruke fire til fem timer på dagtid til forebyggende arbeid – synlig politi. Det ville vært et veldig viktig tiltak å gjennomføre.

Så sier statsråden nå at hun ikke kan antyde hva hun vil gjøre dersom SIRUS-rapporten eller annen forskning viser at tidligere stopp av skjenking ville være fornuftig. For meg er det helt åpenbart at dersom tidligere stopp av skjenking fører til mindre bråk, mindre vold, må det jo gjennomføres. Er ikke statsråden enig i det?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [19:21:41]: Jeg kommer til å gå nøye gjennom SIRUS-rapporten, nettopp fordi at de sa at her mangler vi kunnskap. Nå gjennomfører de en undersøkelse i 30 byer. Så er det selvfølgelig viktig å se på hva som faktisk står der.

Så lurer jeg jo litt på om Kristelig Folkeparti mener at staten skal sette alle begrensninger for norske kommuner, og at det ikke skal være noen lokal variasjon. Jeg ville synes det var kjempefint hvis kommunene hadde sluttet å skjenke kl. 23 og heller hadde variert sine skjenketider i forbindelse med festivaler, eller hadde variasjon på hverdag og helg. Det er fullt mulig for kommunene å gå inn for dette. Det er det full frihet til. Her dreier det seg om når man skal ha en maksimaltid. Men det vil vi selvfølgelig gå veldig nøye gjennom når SIRUS-rapporten kommer, for å se på hva den sier om nettopp dette punktet, som SIRUS nå sier de har for lite kunnskap om.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [19:22:44]: Ikke engang Kristelig Folkeparti har tatt til orde for at alle kommunene skal stenge kl. 23. Så jeg syntes det var interessant at helseministeren hadde vært veldig glad dersom alle kommuner hadde skjenkestopp kl. 23. Jeg synes faktisk det er litt tidlig.

Grunnen til at Kristelig Folkeparti har foreslått kl. 2, er nettopp at den tidligere helseministeren og justisministeren gang på gang har påpekt at det er en meget dyr time – en meget dyr time for samfunnet. Jeg ønsker å redusere de samfunnsmessige kostnadene, jeg ønsker å redusere overfallsvoldtektene, jeg ønsker å redusere vold i samfunnet, og jeg ønsker å bruke ressursene mer fornuftig. Kristelig Folkeparti er for en billig alkoholpolitikk, og den billigste alkoholpolitikken er en politikk som tar hensyn til at det er noen som misbruker alkohol.

For to år siden var det en kronikk i VG som den daværende helseministeren Bjarne Håkon Hanssen viste til:

«Internasjonal forskning viser en sammenheng mellom skjenketider og alkoholrelaterte skader, ikke minst voldsutøvelse. Når skjenketiden øker, får man mer vold og omvendt.»

Er ikke det internasjonal forskning og det den tidligere helseministeren sa, godt nok?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [19:23:52]: Internasjonal forskning er selvfølgelig viktig.

Det jeg i hvert fall mente å si med kl. 23, var at jeg ikke hadde hatt noe imot det. Men jeg sier at det er opp til kommunene. Kommunene må selv velge hvor lenge de vil ha åpent, og hva de selv finner riktig. Her dreier det seg om når du skal sette maksimaltid, og hvem skal bestemme den.

Så har jeg også sagt at når det gjelder SIRUS – de viser til internasjonal forskning – sier de at det er liten erfaring i Norge. Det dreier seg tross alt om – som i Bergen, der de har innskrenket en halv time – hvilken erfaring man har, og at man må se på den erfaringsbasen for å kunne danne grunnlag for de beslutningene vi tar. Så får vi ta stilling til når maksimal skjenketid eventuelt skal være.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Karin Yrvin (A) [19:24:58]: Trygghet i sentrum av storbyene er en forutsetning for levende og trivelige byer, og en del av det å ha trivelige byer handler om alkoholservering.

Det er viktig å ha gode tiltak mot de uønskede sidene ved denne serveringen. Det er, som statsråden har påpekt, kommunene som har ansvaret for å utforme en lokalt tilpasset alkoholpolitikk, og det ansvaret er kommunene nødt til å ta.

23. november i fjor viste NRK Brennpunkt at berusede personer lett får servert alkohol på utesteder i Oslo, mens de påseglede i Stockholm måtte slukke tørsten med annen drikke. Dagen etter la Actis fram tall som viste at fra 2008 og fram til i dag har Oslo kommune skrevet 141 rapporter om utesteder som overskjenket, men få mistet bevillingen som følge av denne skjenkingen.

Også Oslo politidistrikt har kommet med kritikk av byrådets skjenkepolitikk. Politiet mener at prinsippet om skjenkebevilling skal være at det er lett å få og lett å miste, og at dette ikke har gjennomslagskraft i høyrestyrte Oslo. Næringsinteressene går foran. Også kampen mot svart økonomi kritiseres av politiet. Politiet sier at næringsetaten er kjent med at bruk av bakmenn og stråmenn er utbredt, men at de har problemer med å bevise det og dermed problemer med å nekte å innvilge søknadene. Noen advokater sender inn søknader etter fullmakt. De vil ikke opplyse om hvem de representerer, på grunn av taushetsplikten. Er ikke det noe som burde endres?

I Oslo bør en ha flere kontroller og bruk av sanksjoner. De seriøse aktørene i utelivet er ikke tjent med at det er useriøse aktører på banen. Så hvilken del av næringen er det byrådet i Oslo tjener?

Prosjektet i Stockholm, STAD, har vært nevnt. Det har redusert volden med 30 pst., og det har redusert overskjenking samt skjenking til mindreårige. De som får skjenke lenge i Stockholm, har en langt tøffere kontroll og krav enn de som stenger tidligere. Det er bra at det nå skal innhentes lærdom fra dette prosjektet.

Andre prosjekter er også i gang. I Fredrikstad har en med suksess arbeidet med prosjektet Ansvarlig Vertskap.

Det er mulig å gjøre byene tryggere, men da må kommunene ha en aktiv politikk for å sette handlingsplaner for tryggere byer ut i livet.

Bent Høie (H) [19:27:30]: (komiteens leder): Jeg synes at representanten Karin Yrvins innlegg var en god illustrasjon på hvorfor Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener at denne type diskusjoner hører hjemme i bystyret. Det hadde vært et utmerket innlegg i Oslo bystyre, på samme måten som debatten mellom helseministeren og representanten Rygg om skjenketidene i Bergen hadde vært en utmerket debatt i Bergen bystyre.

Jeg har deltatt i skjenkedebatter i en liten kommune med 6 000 innbyggere og i en stor kommune med over 100 000 innbyggere, og nivået på skjenkedebattene i de kommunestyrene er om lag på samme nivå som skjenkedebatten har vært her i Stortinget i dag. Jeg vil overlate den type diskusjoner og avgjørelser i trygge hender til landets lokalpolitikere. Jeg tror at de har en like god og innsiktsfull måte å diskutere den type spørsmål på som Stortinget har etter dagens erfaring.

Grunnen til at jeg tok ordet, var at det både i den forrige debatten og i denne debatten har spredd seg en oppfatning om at innskrenkningen i røykeloven ble gjort som et resultat av at man ønsket å drive et folkehelsearbeid. Det er ikke korrekt. Som saksordfører for røykeloven vil jeg minne om at grunnen til at Stortinget innførte røykeforbud på serveringssteder, var knyttet til at de ansatte i hotell- og restaurantbransjen på det tidspunktet var de eneste ansatte i Norge som ikke hadde et vern mot røyking på sitt arbeidssted. Det var begrunnelsen. Det fantes ikke noe vitenskapelig grunnlag eller noen forskning som kunne tilsi at det var grunnlag for Stortinget å akseptere at ansatte i denne næringen hadde et annet arbeidsvern enn ansatte i andre næringer. Det var begrunnelsen for at stortingsflertallet fjernet det unntaket som var for restauranter og serveringssteder når det gjaldt røykeforbud på arbeidsplassen.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [19:29:45]: Det er ikke meningen å dra ut debatten, men etter replikkvekslingen med helseministeren ønsker jeg å ta et innlegg.

Bakgrunnen er at Kristelig Folkepartis mål for samfunnet er livskvalitet. Det å kunne gå trygt rundt på kvelden – eller generelt – er et av de viktigste målene på livskvalitet. Når vi i dag diskuterer et forslag om trygge byer, er jeg litt skuffet over at noen av de viktigste punktene, som jeg vet regjeringen egentlig er for – i alle fall har vært for – blir bevisst valgt utsatt på grunn av interne stridigheter. Man har tidligere i dag hørt sitater, og det er referert til både det ene og det andre, der man har forskjellige standpunkter fra regjeringspartiene. Jeg mener at det er viktige punkter og forslag som i dag diskuteres, enten det er synlig politi eller bedre virkemidler for politiet sånn at de kan være med på å skape trygge byer. Nå har vi diskutert skjenketidene, men vel så viktig er det hvordan man slår ned på brudd på skjenkeloven.

Når jeg i replikkvekslingen med helseministeren opplever at internasjonal forskning ikke lenger betyr noe, og heller ikke sammenhengen mellom åpningstid og skjenketid og forbruk og misbruk, overrasker det meg ganske mye. Jeg vil si at når representanten Høie sier at skjenkedebatten burde høre hjemme i kommunestyrene, overrasker det meg også litt. Så langt jeg vet, er Høyre for at maksgrensen på skjenketidene skal være kl. 03, i alle fall er andre partier for det, og innenfor denne maksgrensen er det lokal handlefrihet. Jeg er helt enig med helseministeren, og jeg er glad for at det er lokale variasjoner. Selvsagt skal kommunestyrene kunne diskutere det lokalt. Det er opp til dem å avgjøre når skjenketiden skal settes, innenfor en ramme. Kristelig Folkeparti er klar og tydelig på at den rammen burde settes til kl. 02. Det var den tidligere helseministeren klar på, det er justisministeren klar på – han får bare ikke gjennomslag i regjeringen.

Derfor er jeg lei meg for at dagens debatt, der jeg vet at det egentlig er enighet, ender med enda en utsettelse. Men jeg kan akseptere utsettelsen dersom SIRUS-rapporten og forskningen viser at det er en sammenheng, som internasjonal forskning viser, som jeg er helt overbevist om er til stede, og at regjeringen da velger å gjøre det grepet den foreslo, nemlig å redusere skjenketiden fra kl. 03 til kl. 02. Da er utsettelsen grei. Men heller ikke det kunne helseministeren svare på i replikkvekslingen med representanten Rygg, og det skuffer meg.

Henning Warloe (H) [19:32:47]: Jeg tilhører dem i salen som som lokalpolitiker tidligere i livet har deltatt i et stort antall skjenkedebatter. De er jo ofte relativt forutsigbare, bl.a. fremsettes det ganske bombastiske påstander som vi nå vet mangler – skal vi si – forskningsmessig grunnlag. Det var jo bl.a. TV 2 som satte et betimelig søkelys på sammenhengen mellom bl.a. skjenketider og vold i byene. Nå fremsettes det jo påstander her i salen og i debatten i dag, både i denne saken og i en tidligere sak, som gir et inntrykk av at folk flest opplever stor utrygghet når de ferdes i byen. Jeg tror at den type oppfatning først og fremst gjør seg gjeldende hos folk som ikke ferdes i byen, men som kanskje har sin virkelighetsoppfatning basert på noen tv-reportasjer osv., på samme måte som andre dramatiske hendelser som ofte har en tendens til å prege nyhetsbildet i betydelig grad, kanskje oppfattes annerledes av dem som opplever det. Selv tilhører jeg dem som synes det er kjekt å kunne benytte byens tilbud, enten det er her i denne byen eller i min utmerkede hjemby Bergen. Det er blitt referert til Bergen av flere i denne debatten. Det har med jevne mellomrom naturligvis også vært politiske debatter i Bergen om sammenhengen mellom skjenketid og uønsket adferd eller vold og andre slike hendelser.

Det som må være helt klart, er at skjenkenæringen er vel den mest gjennomregulerte og kontrollerte næringen i Norge. Nå har vi altså ikke atomkraftindustri i Norge, og det skal vi kanskje være glad for akkurat nå. Hadde vi hatt det, ville den næringen sannsynligvis vært mer gjennomregulert og kontrollert enn skjenkenæringen. Men sånn som det er nå, kan jeg ikke tenke meg noen næring i Norge som er mer kontrollert.

Da blir det jo å skyte på pianisten hvis man mener at den næringen skal bære ansvaret for alt som skjer knyttet til enkelte menneskers problemer med omgang med alkohol og andre rusmidler. Man må også være klar over at veldig mange av de sakene som jeg har sett referert, og som jeg har diskutert med politifolk, dreier seg om en kombinasjon av ulike rusmidler. For eksempel er det et problem et unge menn som bruker dopingmidler til kroppsbygging og trening, i møte med alkohol får store problemer med å takle sin aggressivitet, spesielt også hvis man har andre diagnoser. Den type problemstillinger kan ikke en seriøs skjenkenæring ta ansvaret for.

Så vil jeg til slutt si at jeg synes egentlig det er litt trist at skjenkedebatter også her i Stortinget, slik som det ofte er i kommunestyrene, er monopolisert av helsepolitikerne, og at andre ikke kan ta del i dem.

Dag Terje Andersen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Filip Rygg (KrF) [19:36:25]: Jeg er i den heldige situasjon at jeg tidligere har fått lov til å diskutere nettopp skjenkepolitikk med representanten Warloe i et bystyre. Det har vært en stor fornøyelse. Det er også en stor fornøyelse å få lov til å gjøre det i denne sal.

For meg blir det ganske avslørende når man ber om at næringsinteresser skal vurderes, fordi dette er i all hovedsak først og fremst et helsespørsmål, når vi vet hvilke skadevirkninger det har. Det har også sammenheng med hvor i lovverket det ligger plassert.

Vi vet at tallene er ganske tydelige. Så kan man alltids diskutere at flere ting henger sammen med hverandre. Det er også hensikten bak forslaget vi behandler i dag, at det er en helhet. Det er en helhet når vi skal diskutere trygghet i byene, men der inngår også rus, og der inngår også regulering av skjenketider. Det Kristelig Folkeparti er opptatt av nå, er at når den nye kunnskapen kommer, som statsråden har pekt på, må det få en konsekvens. Nå må det ikke bli slik, som i denne debatten, at man ikke vil tro på det. Da må det være sånn at det får en konsekvens, slik at vi kan skape tryggere bysamfunn.

Henning Warloe (H) [19:37:55]: Jeg antar det er upopulært å ta ordet så sent i debatten, når alle ønsker å komme seg hjem – kanskje for bl.a. å nyte et godt glass vin eller noe sånt hjemme. Det er jo der det meste av alkoholinntaket skjer, som også andre debattanter har vært inne på i denne debatten. Det mener jeg det er viktig å huske på, og jeg mener det er viktig å huske på at for folk flest handler det å kunne benytte seg av en bys uteliv – eventuelt å kunne nyte et glass hjemme eller i andre sammenhenger, på andre arenaer – om noe som er hyggelig, det handler om noe som er sosialt. Jeg vet ikke hvor mange og nitti prosent av Norges befolkning som håndterer dette fullt ut tilfredsstillende, til og med representanter fra Kristelig Folkeparti.

Det er altså noen få som ikke klarer dette, og som har et problem. Det problemet må naturligvis adresseres.

Men jeg er veldig skeptisk til at Filip Rygg og andre fra Kristelig Folkeparti – det var vel Kjell Ingolf Ropstad – refererer til livskvalitet og det gode liv. Hvis man skal politisk definere hva som er det gode liv, tror jeg at jeg vil ha en annen oppfatning av det enn representanter fra Kristelig Folkeparti. Hvis Kristelig Folkepartis alkoholpolitikk skulle gjennomføres i Norge, ville jeg personlig valgt et annet land å bo i. Så pass sterkt må det kunne sies. Det betyr at når man definerer den type begreper – folks gode liv og livskvalitet – må man være svært forsiktig, for man må ha respekt for at folk er forskjellige. I Høyre er det i alle fall slik at vi er opptatt av at folk er forskjellige og selv må kunne få definere hva som er livskvalitet og et godt liv.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 15.