Presidenten: Første taler er Øyvind Korsberg, som ønsker ordet til forretningsordenen.

Øyvind Korsberg (FrP) [16:01:25]: Jeg fremmer herved forslag nr. 1, som er omdelt på representantenes plasser i salen. Forslaget går ut på at saken utsettes og sendes tilbake til Stortingets presidentskap, bl.a. for å kunne foreta en juridisk vurdering av Grunnloven § 97. Presidentskapet har fått svært kort tid til å behandle denne saken, og som man ser av proposisjonen, er man i betydelig grad usikker på om dette er i samsvar med Grunnloven § 97. Vi mener at i alle saker som behandles i Stortinget, skal man bruke det som er nødvendig av tid for å få en forsvarlig behandling, og eventuelt bruke de instrumentene som Stortinget har, med høring og å innhente innspill, osv.

Vi mener at i denne saken har presidentskapet brukt for kort tid. Saken kom svært sent til Stortinget. Derfor har Fremskrittspartiet da fremmet dette forslaget, som vi for øvrig også fremmet i presidentskapet, og som ble nedstemt.

Presidenten: Representanten Øyvind Korsberg har tatt opp det forslaget han refererte til.

Per-Kristian Foss (H) [16:02:59]: Det er da et samlet presidentskap, minus Fremskrittspartiets Øyvind Korsberg, som går for at saken bør behandles.

La meg bare kort si hva saken gjelder. Dette gjelder altså ikke det nye pensjonssystemet for stortingsrepresentanter innvalgt fra i fjor høst, men det gjelder tilpasninger i de eksisterende ordningene til de vedtatte endringene i folketrygden. Disse tilpasningene gjøres gjeldende fra 1. januar 2011, når hovedtrekkene, som kjent, i pensjonsreformen også trer i kraft. Både av hensyn til beregning av pensjonene og av hensyn til likhet mellom de ulike gruppene er det viktig at alle tilpasningene i det nye regelverket trer i kraft samtidig.

Så til spørsmålet om forholdet til Grunnloven § 97. Det er jo ikke noe nytt spørsmål, for det var vurdert i den opprinnelige Pensjonskommisjonen for folketrygden generelt, altså under navnet Johnsen-utvalget. Det ble vurdert av det utvalget som det forrige storting nedsatte for å vurdere de særskilte pensjonsordningene for stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og Høyesterett, og det har blitt vurdert i denne sammenheng av departementet med råd fra Justisdepartementets lovavdeling, og til syvende og sist nå av Presidentskapet. Så etter vår oppfatning foreligger det altså et godt beslutningsgrunnlag for å ta et standpunkt til dette spørsmålet ut fra de råd som foreligger.

(Votering, se nedenfor)

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til utsettelsesforslaget.

Presidenten tror det er greit at vi går til direkte votering, uten å la det ringe særlig lenger.

Votering over utsettelsesforslag

Presidenten: Forslag nr. 1, fra Øyvind Korsberg på vegne av Fremskrittspartiet, lyder:

«Behandlingen av Prop. 19 L (2010–2011) utsettes, og saken sendes tilbake til Stortingets presidentskap for bl.a. å kunne foreta en juridisk vurdering av Grunnlovens § 97.»

Så vidt presidenten har registrert, er det ikke noen av de andre partiene som støtter dette forslaget.

Presidenten: Det betyr at vi fortsetter behandlingen av sak nr. 2.

Per-Kristian Foss (H) [16:06:19]: (ordfører for saken): Først litt om historien – ikke så lang. Stortinget vedtok den 10. desember i fjor en anmodning til regjeringen om å fremme forslag til ny lovgivning om pensjonsordninger for stortingsrepresentanter, regjeringens medlemmer, høyesterettsdommere, sivilombudsmann og riksrevisor basert på de retningslinjene som ble trukket opp i Johnsen-utvalgets innstilling, Dokument nr. 19 for 2008–2009. Dette utvalget, hvor for øvrig alle partier var representert, foreslo nye pensjonsordninger for disse gruppene basert på hovedlinjene i ordningen for ny folketrygd, også kalt modernisert folketrygd. De nye ordningene skulle gjøres gjeldende for nye stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer fra høsten 2009, og for høyesterettsdommere, sivilombudsmannen og riksrevisor som utnevnes etter 1. januar 2011.

Regjeringens proposisjon inneholder ikke i denne omgang noe forslag til nye pensjonsordninger for stortingsrepresentanter eller statsråder. Arbeidsdepartementet har tidligere varslet en egen proposisjon om dette i løpet av våren 2011. Jeg må legge til at jeg da regner med at regjeringen leverer denne proposisjonen i så god tid at det vil være mulig å få en god og forsvarlig behandling av saken i vårsesjonen 2011.

Proposisjonen inneholder heller ikke noe lovforslag om pensjonsordning for riksrevisor. I dag fastsettes lønn og pensjon for riksrevisor av Stortingets presidentskap. Presidentskapets flertall foreslår at riksrevisors pensjonsordning fastsettes i lov om Riksrevisjonen, med de samme tilpasninger som foreslås for de andre særlige pensjonsordningene – altså en innarbeidelse av dette i loven og ikke en behandling av presidentskapet i hvert enkelt tilfelle.

I innstillingen foreslås det i hovedsak to typer lovendringer. For det første: De særlige pensjonsordningene for høyesterettsdommere, sivilombudsmann og riksrevisor avvikles med virkning for dem som utnevnes etter 1. januar 2011. Nye høyesterettsdommere vil med andre ord være medlemmer av Statens pensjonskasse og få sin pensjon beregnet etter de alminnelige reglene om offentlig tjenestepensjon. Disse gruppene vil altså fra da av ha samme opptjeningstid og beregningsmåte for alderspensjon som gjelder for andre offentlig ansatte.

For det andre foreslås det tilpasninger i de eksisterende ordningene til de vedtatte endringene i folketrygden. Dette gjelder også stortingsrepresentanter og statsråder. Disse tilpasningene gjøres gjeldende fra 1. januar 2011, da hovedtrekkene i den omfattende pensjonsreformen som kjent trer i kraft. Både av hensyn til beregning av pensjonene og av hensyn til likhet mellom de ulike gruppene er det viktig at tilpasningen til det nye regelverket trer i kraft samtidig. Tilpasningene består i at det innføres levealdersjustering av de opptjente rettigheter – det er som kjent også et hovedelement i modernisert folketrygd. Det vil altså si at den enkeltes alderspensjon justeres for endringer i befolkningens gjennomsnittlige levealder. Dersom den generelle levealder øker, kan dette medføre en lavere årlig alderspensjon. Det innføres derfor også en individuell garanti som skal sikre at man minimum får utbetalt det man har opptjent rett til. For stortingsrepresentanter med full opptjening innen eksisterende ordning garanteres altså en pensjon på 66 pst. av den godtgjørelsen som er fastsatt når alderspensjonen tas ut. Det foreslås også nye regler for regulering av pensjonen. Dette omtales ofte i forbindelse med modernisert folketrygd som indeksering.

I alle de nevnte særordningene fastsettes i dag pensjonen som en viss prosentandel av den til enhver tid gjeldende godtgjørelsen for vervet eller stillingen, dvs. at hvis stortingsrepresentantenes godtgjørelse øker, øker pensjonerte representanters pensjon tilsvarende. Det er altså dagens ordning jeg her beskriver.

Etter det nye systemet skal pensjoner under utbetaling hvert år reguleres i takt med den alminnelige lønnsveksten i samfunnet, og så fratrekkes 0,75 pst., slik dette er vedtatt for alderspensjon i folketrygden og alminnelige, offentlige tjenestepensjonsordninger.

Justisdepartementets lovavdeling har vurdert om en slik omlegging vil være i strid med tilbakevirkningsbestemmelsen i Grunnloven § 97. For personer som allerede mottar alderspensjon konkluderte Lovavdelingen med at spørsmålet byr på betydelig tvil og anså det usikkert hva konklusjonen ved en eventuell rettslig prøving vil bli. Lovavdelingen var allikevel

«tilbøyelig til å anta at de aktuelle endringene må antas å gå klar av tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven § 97 hensett til de tungtveiende, samfunnsmessige hensynene som ligger bak de senere års gjennomgåelse av pensjonssystemene, og de uheldige sidene ved å anta at de aktuelle, særskilte gruppene har en særlig beskyttet posisjon».

Sagt på en annen måte mener Justisdepartementet at Lovavdelingen er i stand til å ta standpunkt til følgende spørsmål: Skal våre pensjoner reguleres etter særskilt gunstige regler i forhold til folketrygden for øvrig, eller skal de ikke det? Det er det grunnlovsspørsmålet egentlig gjelder.

Så kan man nok også hevde at stortingspensjonen har en særskilt posisjon, fordi det er fastsatt ved lov hvordan pensjonsordningen for stortingsrepresentanter skal reguleres. For folketrygden var det jo slik at dette skulle skje gjennom årlige trygdeforhandlinger. Man kan diskutere om begrepet «forhandlinger» i realiteten dekker, men det var i alle fall ikke fastsatt noen årlig regulering. Så slik sett er det en viss forskjell, men spørsmålet er om man da vil prosedere på at den forskjellen skal være til de folkevalgtes gunst på bekostning av andre grupper. Jeg mener altså nei, og det er et stort flertall i presidentskapet som står bak det.

Vi mener også at en historisk sammenlikning mellom den årlige lønnsveksten for stortingsrepresentanter, dommere, høyesterettsdommere og den gjennomsnittlige lønnsveksten i samfunnet viser at disse gruppene ikke har grunnlag for å forvente en vesentlig høyere lønnsutvikling enn i samfunnet ellers. Det skal heller ikke ses bort fra at den nye reguleringsordningen kan innebære et begrenset tap sammenliknet med dagens system. Et begrenset tap for mindre grupper kan imidlertid ikke få noen konsekvenser for gjennomføringen av generell lovreform. Det har også Høyesterett uttalt i forbindelse med plenumsdommen når det gjaldt rederibeskatningen, som jo som kjent var under dissens.

I grunnlovsøyemed må det legges betydelig vekt på at disse gruppene har fremskutte posisjoner i det norske styringssystemet, og at det i et samfunnsmessig perspektiv ville være uheldig om vi, inkludert regjeringens medlemmer, skulle beholde en gunstigere regulering av våre tjenestepensjoner enn det som vil gjelde for befolkningen for øvrig. Dette vil kunne undergrave aksepten for den nødvendige omleggingen av pensjonssystemet og svekke hele pensjonsreformens legitimitet. I tillegg vil en slik særbehandling av begrensede grupper i sentrale posisjoner kunne svekke den generelle tilliten til styringssystemet – til politikken, om man vil si det på en annen måte.

Flertallet i presidentskapet mener på denne bakgrunn at innføringen av de nye reguleringsreglene ikke er i strid med Grunnloven § 97, og jeg anbefaler innstillingen på denne bakgrunn.

Øyvind Korsberg (FrP) [16:14:44]: Vi har nå fått stemt ned utsettelsesforslaget vi har fremmet, og da er det riktig for meg bare å gi det signalet at vi kommer til å stemme mot innstillingen slik den foreligger.

Siden vi ikke har hatt forsvarlig tid til å behandle denne saken, skal jeg redegjøre litt nærmere for hvorfor vi mener at den burde ha vært utsatt. Den er altså behandlet i presidentskapet – og i presidentskapet er det to partier som ikke er representert. Den er ført rimelig fort opp på kartet, og da er det også begrenset mulighet for de partiene som ikke er representert i presidentskapet, til å gå inn i saken. Så må man også, som jeg sa i forbindelse med utsettelsesforslaget, bruke den tiden man mener er nødvendig i en sak for å få den godt behandlet. I vår gruppe har vi ikke hatt tid til – slik jeg argumenterte – å ha en forsvarlig behandling. Det kunne kanskje på mange måter ha vært naturlig å ha en høring, og også innhente andre innspill enn fra Lovavdelingen i Justisdepartementet. Det finnes mange gode og kompetente juridiske miljøer for å vurdere flere sider av denne saken. Det har man altså ikke fått muligheten til.

For ett år siden fikk regjeringen i oppdrag å komme med denne saken. Man brukte ett år. Og da kan man jo stille spørsmålet: Hvorfor bruker man ett år? Er det fordi saken er vanskelig, eller er det fordi man har – kanskje man kan bruke uttrykket – «somlet» i regjeringen? Hvis saken er vanskelig, er det jo all grunn for Stortinget til å bruke lengre tid på å behandle saken. Hvis det andre er tilfellet, at man har brukt ett år fordi man har somlet i regjeringen, synes jeg det er all grunn til å stille spørsmål ved den måten regjeringen har behandlet denne saken på. I neste sak ser man også at en samlet opposisjon retter kritikk mot regjeringen for at man har kommet for sent med saken til Stortinget, den ble altså behandlet fort i presidentskapet. Det som er naturlig når man behandler en sak, er at man går inn og ut av sine merknader, og hvis man hadde lest merknadene i denne saken, ville man sett at vi står på våre særmerknader, og Kristelig Folkeparti står på sine merknader. Mange av de merknadene er i realiteten felles. Men det var det altså ikke noen mulighet for å få til da vi behandlet den i presidentskapet.

Stortinget er jo ikke uvant med å behandle saker som berører Grunnloven. Det har man gjort en rekke ganger, og det har man gjort med blandet suksess, for å si det forsiktig. Tre ganger dette året har man kommet i konflikt med Grunnloven. Det burde føre til at man tenker seg nøye om når advarslene fra Lovavdelingen i Justisdepartementet tross alt er så klare som de er. Jeg tror ikke Stortinget er tjent med å komme i konflikt med Grunnloven, for å si det sånn, en fjerde gang. Det tror jeg ikke Stortinget er tjent med, og man burde ha brukt mye mer tid for å få utredet det spørsmålet.

Dette er bakgrunnen for at vi har fremmet dette forslaget. Det ble nedstemt, og da kommer vi også selvfølgelig til å stemme mot innstillingen.

Til slutt vil jeg bare si at når man til våren kommer med en lov til Stortinget om ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter, forventer jeg faktisk at den kommer såpass tidlig at Stortinget får anledning til å ha en forsvarlig behandling av saken.

Presidenten: Før Dag Terje Andersen får ordet, vil presidenten gjøre oppmerksom på at datasystemet for øyeblikket ikke fungerer. Det vil si at vi heller ikke har taletid, og at vi kjører manuell taleliste.

Stortingspresident Dag Terje Andersen [16:19:37]: Jeg ba om ordet bare for å gi min tilslutning til saksordførerens grundige gjennomgang av forhistorien og grunnlaget for å fatte en beslutning i saken vi nå har til behandling. Det er riktig som det er sagt av saksordføreren, representanten Foss, at det på ingen måte er første gang vi diskuterer disse spørsmålene. Stortinget har faktisk bedt regjeringen om å legge fram et forslag om tilpasning fordi vi har avviklet det gamle pensjonssystemet for stortingsrepresentanter, og av det følger det at det er naturlig med overgangsordninger. Forholdet til Grunnloven er diskutert i de dokumentene – to ganger Johnsen-utvalget – og i innstillingen slik den nå foreligger.

Det ville være ganske spesielt hvis det skulle bli tolket som et brudd med Grunnloven at Stortinget vedtar at Stortingets pensjoner skal reguleres som for andre mennesker. Vi griper altså ikke inn i pensjonsgrunnlaget eller pensjonsrettighetene til tidligere stortingsrepresentanter, men vi fatter et vedtak om hvordan pensjonene skal reguleres i tiden framover.

Det er omtalt i dokumentet at noen kan oppfatte det som om det er til ugunst at en ikke bare følger stortingsgodtgjørelsens utvikling, men får en pensjonsregulering som altså baserer seg på en lønnsutvikling minus 0,75 pst. Det er ikke nødvendigvis sånn at det hvert eneste år kommer til å være en dårligere lønnsutvikling for stortingsrepresentantene, enn si det gamle systemet. I et eventuelt tilfelle der Stortingets godtgjørelse ikke heves, men det er et positivt lønnsoppgjør, vil altså Stortingets pensjonister likevel få en positiv utvikling. Det betyr at vi går over til et system som er mer forutsigbart og sammenliknbart med det systemet som gjelder for andre pensjoner.

Det har vært viktig for presidentskapet å diskutere grundig både ved denne anledningen og, som sagt, ved tidligere anledninger forholdet til Grunnloven. Jeg synes det er grunn til å understreke at når et så bredt flertall bak innstillingen fra presidentskapet konkluderer med at vi føler at vi er på trygg grunn i forhold til Grunnloven, så er det nettopp med utgangspunkt i at det ville oppfattes som urimelig hvis en skulle hevde at Stortingets representanter har et annet og tryggere grunnlovsvern enn det som gjelder for befolkningen for øvrig. Det ligger altså til grunn for presidentskapets anbefaling, som jeg da, i tillegg til saksordføreren, anbefaler at vi støtter.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [16:22:52]: Det er nå et år siden Stortinget fattet de anmodningsvedtak som ga regjeringen i oppdrag å fremme forslag til ny lovgivning for pensjonsordningene til stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer, høyesterettsdommere, sivilombudsmann og riksrevisor. Regjeringen har derfor hatt god tid til å forberede de nødvendige lovendringene som må være på plass før 1. januar 2011. Dagens sak ble fremmet av regjeringen den 19. november, og presidentskapet og arbeids- og sosialkomiteen måtte avgi innstilling i løpet av to og en halv uke, slik at Stortinget skulle kunne behandle saken før nyttår.

Kristelig Folkeparti mener det er sterkt kritikkverdig at regjeringen fremlegger saker for Stortinget med så knapp tidsfrist. Som saksordføreren forutsetter jeg at regjeringen fremmer den bebudede lovproposisjonen om nye pensjonsregler for stortingsrepresentanter med lengre tidsmarginer, slik at Stortinget har mulighet til en mer forsvarlig saksbehandling.

Så til Grunnloven § 97. Kristelig Folkeparti stilte allerede i Stortingets pensjonsutvalg spørsmål ved grunnlovsvernet og mente at dette burde avklares nærmere. Lovavdelingens vurderinger, som er gjengitt i proposisjonen, styrker oppfatningen av at det er stor usikkerhet rundt dette. Det er alvorlig når Lovavdelingen uttaler:

«Etter dette må vi konstatere at for dem med særskilte tjenestepensjoner som allerede tar ut pensjon, byr spørsmålet om forholdet mellom den aktuelle endringen og Grunnloven § 97 på betydelig tvil. Vi anser det usikkert hva konklusjonen ved en eventuell rettslig prøving vil bli. For vår del er vi tilbøyelig til å anta at de aktuelle endringene må antas å gå klar av tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven § 97 hensett til de tungtveiende, samfunnsmessige hensynene som ligger bak de senere års gjennomgåelse av pensjonssystemene, og de uheldige sidene ved å anta at de aktuelle, særskilte gruppene har en særlig beskyttet posisjon.»

Høyesterett har i løpet av kort tid avsagt kjennelser i tre forskjellige saker der Stortinget har vedtatt lover som i ettertid har vist seg å være i strid med Grunnloven § 97. Lovavdelingens uttalelser i den foreliggende sak gir uttrykk for en enda sterkere tvil enn hva tilfellet var i de tidligere sakene. Kristelig Folkeparti mener at det derfor ville vært en fordel om Stortinget hadde bedt om Høyesteretts vurdering i forkant av lovbehandlingen. Dette har vi imidlertid ikke fått gehør for. Siden Lovavdelingen til tross for sin tvil konkluderer som den gjør, har Kristelig Folkeparti funnet det vanskelig ikke å legge deres konklusjon til grunn.

Vi er enig i at det ville være vanskelig å forsvare dersom de grupper som er omhandlet i denne proposisjonen, skulle ha en særlig beskyttet posisjon i forhold til andre grupper med tjenestepensjonsordninger. Dersom det i ettertid viser seg at Stortinget igjen har handlet i strid med Grunnloven, bør det i så fall også få følger for enkelte andre grupper med tjenestepensjonsordninger.

Karin Andersen (SV) [16:26:46]: Stortingets pensjoner har vært en viktig sak for SV lenge, og vi er veldig glad for at vi nå får ryddet opp og får sammenlignbare prinsipper for stortingsrepresentantenes pensjon og andres. Det gjelder også tilpasningene av den gamle ordningen, som sjølsagt skal følge de samme reglene som andre tjenestepensjoners tilpasning.

De andre tjenestepensjonene ble behandlet i Stortinget i vår. Da var også grunnlovsspørsmålet oppe til behandling, og det ble konkludert på samme måte som med stortingspensjonenes vern ifølge Grunnloven. Den gangen var det et bredt flertall som sluttet seg til de endringene som ble gjort i tjenestepensjonsordningene for andre grupper. Derfor er det en sjølsagt ting at Stortingets pensjoner må reguleres og endres på samme måte som andre tjenestepensjoner har blitt, etter at folketrygdens ordninger også er blitt forandret.

Det er helt umulig å tenke seg en situasjon der Stortingets pensjoner, regjeringens pensjoner og andre av de beste pensjonsordningene i landet skulle ha et bedre vern ifølge Grunnloven enn andre pensjoner, og at vi sjøl av eget tiltak skulle beskytte våre egne pensjoner mer enn vi beskytter andre folks pensjoner.

Jeg er glad for de endringene som vi nå gjør. Jeg ser fram imot de endringene som vi også skal gjøre i framtidig pensjon. Et av ankepunktene når SV ved mange anledninger også har vært kritisk til forhøyelse av stortingslønn, har jo vært at vi på en måte har sett på hele pakken av lønn og pensjon sammen. Vi har sett at stortingsrepresentanter har hatt en urimelig god ordning i forhold til andre grupper. Nå får vi et pensjonssystem som blir godt tilpasset både den gamle ordningen og forhåpentligvis den nye ordningen. Den blir en mer ren tjenestepensjonsordning med en byggeklossmodell, som vi skal behandle til våren. Der må sjølsagt disse prinsippene ligge til grunn, slik de har blitt lagt til grunn når vi har behandlet andres tjenestepensjoner.

SV slutter seg til det som ligger på bordet i dag, og mener at vi behandler denne saken etter samme prinsipp som vi behandlet saken om tjenestepensjoner våren 2010.

Per-Kristian Foss (H) [16:30:08]: Bare litt forhistorie til Karin Andersen. Det er riktig at SV flere ganger har tatt opp endringer i pensjonssystemet, men la meg si det slik at det fra første stund har vært forutsatt fra et flertall i Stortinget, da man nedsatte den offentlige pensjonskommisjonen, at det også måtte få konsekvenser for de særskilte pensjonssystemene for storting og regjering. I den første meldingen om modernisert folketrygd, som ble fremmet av Bondevik II-regjeringen, hvor jeg var en av avsenderne, skrev vi også inn et ganske forsiktig avsnitt hvor vi antydet at det var naturlig at Stortinget ville følge dette opp, for det ville ikke være passende, kanskje, at en regjering foreslo endringer i Stortingets pensjonssystem – heller ikke for regjeringens del. Derfor var det bare en antydning. Så gikk prosessen videre, og Stortingets presidentskap nedsatte i forrige periode et utvalg for å følge dette opp. Så det har vært en viss kontinuitet og en logikk i dette. Det er riktig at forandringene må følge en modernisert folketrygd, og derfor er det også viktig at disse bestemmelsene endres nå.

Så til spørsmålet om presidentskapet har hatt for liten tid. Vel, de to stridsspørsmålene som har vært opp her, er levealdersjustering og indeksering, altså lønnsutvikling minus 0,75 pst. Dette er de to hovedelementene i modernisert folketrygd. De har vært vurdert av jurister på høyeste nivå da folketrygden ble gjennomført og utredet. Det har vært høringer om det. For Stortingets del var det gjenstand for en utredning der alle partier var representert, også de som ikke er representert i presidentskapet nå – så de har vært med på den vurderingen. Det var da bare Fremskrittspartiet som hadde en annen oppfatning. Det skal ikke jeg kommentere, for Fremskrittspartiet har hatt en annen oppfatning av reguleringen av folketrygden fra første stund av. Så kan man si at den årlige reguleringsindeksen har det forrige storting vedtatt. Når Stortinget først har vedtatt det, kan man jo diskutere om det da vil være naturlig for Stortinget selv å si at nei, for oss skal det være en annen regulering. Det lar jeg henge litt i luften. Konklusjonen er altså at presidentskapets flertall mener at vi skal ha samme regulering som folketrygden for øvrig.

Så kan man si at Lovavdelingen sier at det er usikkert hva rettsutfallet vil bli. Det sier Lovavdelingen stort sett alltid, men de anbefaler likevel en løsning. Her har de anbefalt denne. Representanten Korsberg var vel inne på det og sa at det er mange kompetente juridiske miljøer i Norge. Det er jeg helt enig i. Når det gjelder grunnlovstolkning, må jeg nok si at Stortinget representerer den forsamlingen som faktisk skal gjøre det, og i denne sammenheng er vurderingsspørsmålet egentlig ikke veldig komplisert. Ønsker vi en særskilt beskyttet posisjon for tidligere stortingsrepresentanters og tidligere regjeringsmedlemmers pensjoner, eller ønsker vi det ikke? Det burde være et overskikkelig spørsmål å ta standpunkt til tatt i betraktning at saken også har vært utredet gjennom to og et halvt år bare hva gjelder stortings- og regjeringsmedlemmers pensjoner. Det er ingen hastebehandling av de to spørsmålene i alle fall.

Statsråd Rigmor Aasrud [16:33:59]: Jeg skal ikke bruke mye tid på denne saken, som i stor grad omhandler Stortingets egne saker, men bare slutte meg til den vurderingen som saksordføreren gjør av grunnlovsspørsmålet, som også er tatt inn i vår lovproposisjon.

Jeg har merket meg behovet for og ønsket om at man skal få god tid til å behandle neste sak. La meg i den forbindelse bare få lov til å minne om at det mellom disse sakene er en viss sammenheng, og at det var nødvendig for oss å få et vedtak knyttet til den offentlige tjenestepensjonsordningen som ble vedtatt i juni, før vi kunne komme videre med denne saken. Jeg har som sagt merket meg behovet for at man skal få bedre tid til å behandle neste sak, som også inneholder mange krevende saker som skal vurderes, bl.a. aldersgrense for uttak, overgangsordninger i forhold til tidlig uttak osv., og om man skal ha en innskuddsbasert eller ytelsesbasert ordning, som er teknisk krevende vurderinger som vi har begynt å jobbe med. Men som sagt har jeg registrert behovet for å få bedre tid når neste sak kommer til Stortinget.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.