Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [14:00:58]: (ordfører for saken): Saken omhandler, som sagt, et representantforslag om bekjempelse av organisert kriminalitet, noe som denne komiteen har vært meget opptatt av og hatt på dagsordenen i lengre tid, bl.a. på de reisene som komiteen har hatt i både inn- og utland.

Flertallet bemerker i innstillingen at det skal legges fram en stortingsmelding om organisert kriminalitet, og at flere av forslagene i innstillingen er gjennomført, er under utvikling eller har vært vurdert.

Mindretallet, altså Fremskrittspartiet og Høyre, ser med stor glede fram til den stortingsmeldingen som skal legges fram om organisert kriminalitet, og forventer da en bred debatt om de forskjellige tiltakene.

Enigheten om at bekjempelse av organisert kriminalitet er viktig, kommer til syne i innstillingen der Dokument 8-forslaget ikke avvises, men blir foreslått vedlagt protokollen. Som sagt, det er en samlet komité som ser viktigheten av å bekjempe organisert kriminalitet, så kan vi ved senere anledninger diskutere virkemidlene og hva vi skal gjøre for å bekjempe kriminaliteten.

Fremskrittspartiet er enig i at organisert kriminalitet ikke er ensartet. Som det står i innstillingen, er den mangeartet, sammensatt og grenseoverskridende. Dette gjør at bekjempelse av denne type kriminalitet er krevende.

Noe annet som gjør det krevende, er at organisert kriminalitet utvikler seg fort. For å si det sånn: Innovasjonen er stor innen de organiserte kriminelle miljøene. Dette gjør at det er vanskelig å være i forkant, noe en har sett gjentatte ganger når såkalt ny kriminalitet dukker opp i Norge. Det er derfor særdeles viktig at en utveksler informasjon med andre land. Den informasjonen som norsk politi får ved denne utvekslingen, må bearbeides og videreformidles så hurtig som mulig. Det er viktig at alle ledd i politietaten mottar ny informasjon om utviklingen innen organisert kriminalitet.

De forslag som fremmes i innstillingen, er viktige virkemiddel i bekjempelsen av denne type kriminalitet. At noen av forslagene ifølge regjeringspartiene er vurdert, som det står i innstillingen, burde ikke, med tanke på det jeg nevnte tidligere om innovasjonen innen de organiserte kriminelle miljøene, være noen begrunnelse for at de ikke er aktuelle og kan skrinlegges.

I tillegg til disse forslagene og de tiltakene som eventuelt foreslås i den berammede stortingsmeldingen, er det et annet virkemiddel som er minst like viktig, om ikke viktigere, nemlig at en har politifolk til å forebygge, etterforske og arrestere dem som utøver kriminalitet, enten det er organisert kriminalitet eller annen kriminalitet. Det vil si at man i tillegg til å utdanne flere politifolk også må opprette stillinger og deretter ansette folk i politietaten. Da trengs det økte bevilgninger, det trengs en økning utover det som blir spist opp av lønns- og prisstigning. Nye stillinger vil selvsagt bl.a. si stillinger som nyutdannede politifolk kan søke på og ikke minst ansettes i.

Til slutt vil jeg så vidt henlede oppmerksomheten på forslag nr. 6 i innstillingen. Det er et viktig forslag. For i hvert fall en del av den organiserte kriminaliteten er det meget viktig å ha samhandling med lokale myndigheter om de virkemidlene som kan være i stand til å avhjelpe og bekjempe organisert kriminalitet. Det vil også i denne sammenheng være viktig å informere og underrette kommunene om utviklingen i den organiserte kriminaliteten, spesielt innen det såkalte 1 pst.-miljøet. Det er viktig at kommunene har mulighet til å få vite hva som skjer, og til å foreta de grep de kan med loven i hånd, for å hindre at nye miljøer etablerer seg.

Undertegnede ser fram til behandlingen av den berammede stortingsmeldingen og vil til slutt fremme de forslagene som Høyre og Fremskrittspartiet står sammen om i innstillingen.

Presidenten: Representanten Morten Ørsal Johansen har fremmet de forslag han refererte til, og som er inntatt i innstillingen.

Jan Bøhler (A) [14:06:09]: Det er nyttig at vi får en runde her i Stortinget i forkant av at den viktige stortingsmeldingen om organisert kriminalitet blir fremmet, fordi dette handler veldig mye om kjernen i kriminalitetsbildet i Norge. Hvis vi skal si noe om status, er vel det at vi har oppnådd viktige ting på noen punkter, der vi også ser at det er store jobber å gjøre framover.

For å ta et første punkt, gjengkriminaliteten: Vi har sett at man har fått satt et sterkt trykk på etablerte gjenger, som de kjente A- og B-gjengene i Oslo- og østlandsområdet. Man har satt et sterkt trykk på MC-kriminaliteten. Vi har diskutert den mye her i Stortinget. Man har satt et sterkt trykk på de mobile vinningskriminelle, der de gjengene som har operert landet rundt, har blitt fulgt mye nøyere og bedre av politiet, og der antallet tilfeller av mobil vinningskriminalitet i år har gått kraftig ned i de fleste politidistrikter som et resultat av en styrket innsats.

Vi har sett at man lyktes med å rulle opp de tunge ransmiljøene i Norge i forlengelsen av NOKAS-saken. Men det har nå dukket opp nye miljøer som vi har sett har gjort anslag mot en rekke gullsmedforretninger. Dette viser at vi har store utfordringer fremdeles. Vi ser tilfellene med menneskehandel i Norge og antall saker der man har fått pådømt, der man har problemer med å iretteføre sakene, og der man har problemer med å rulle opp disse nettverkene.

Vi ser også at den organiserte kriminaliteten tar nye former. Komiteen var bl.a. på besøk i Sverige og diskuterte dette med svensk politi. De påpekte at den organiserte kriminaliteten i vår tid ikke nødvendigvis tar form av veldig faste, hierarkiske mønstre i gjenger, slik vi tradisjonelt kjenner det fra MC-gjenger, A-gjengen og B-gjengen, men at det også er fleksible konstellasjoner av personer der man henter inn kompetanse alt etter hvilken type kriminalitet man går inn i. Hvis man f.eks. skal gå inn i nyere kriminalitetsformer innen økonomisk kriminalitet, innen datakriminalitet osv., kan etablerte personer innenfor den organiserte kriminaliteten finne kompetente personer som de bruker til å bevege seg inn på nye områder, som f.eks. skimming.

Så vi har fremdeles en stor jobb å gjøre, selv om vi lenge har fokusert sterkt på den organiserte kriminaliteten i Norge. Noe av lærdommen som framkommer, bl.a. i Riksrevisjonens rapport, handler om bedre koordinering mellom politidistriktene: Hvem skal igangsette, hvordan skal man samarbeide? Der har ordningen som kalles ROK, som har 18 mill. kr til disposisjon for å sette i gang samarbeidsprosjekter, gjort at man har forbedret seg, at man nå opptrer mer koordinert. Vi har lenge diskutert målekriteriene for politiet i forhold til denne type innsats. Her kreves det jo at man samarbeider på tvers av politidistriktene. Hvem som skal få tildelt poenger innenfor de tradisjonelle målekriteriene, kan være problematisk. Det er understreket at det skal lønne seg å samarbeide, lønne seg å oppnå resultater på tvers. Det vil også reflekteres nå når Politidirektoratet jobber med nye målekriterier – noe som helt sikkert vil bli behandlet ordentlig også i stortingsmeldingen om organisert kriminalitet.

Et viktig spørsmål som tas opp av forslagsstillerne, angår lovverket og metoder i forhold til den organiserte kriminaliteten. Det er åpenbart at disse miljøene kan være så harde at det er vanskelig å vitne, og flere og flere avskrekkes fra å vitne. Man kan ikke være kjent for motparten når man har gitt informasjon om dem, gitt tips, osv. Det kan komme svært alvorlige trusler mot dem som gjør dette – både her i Norge og i eventuelle hjemland, der det er aktuelt. Når det gjelder å se på metoder for å møte den nye kriminaliteten, tror jeg det er viktig – som det også nevnes i svarbrevet fra statsråden når det gjelder Metodekontrollutvalget – å være klar over at vi trenger bedre regler for å beskytte informanter og vitner, og se på lovverket i den forbindelse. Da Kripos gikk igjennom 1 400 saker om organisert kriminalitet som var oppklart, påpekte de at i 60 pst. av tilfellene var datalagring avgjørende for bevisføring for å oppklare sakene. Det er også avgjørende for Stortinget å diskutere hvordan en ny datalagringslov skal se ut i lys av dette, osv. Så vi kan ta mye lærdom av kampen mot organisert kriminalitet, og vi vil komme tilbake til det.

Anders B. Werp (H) [14:11:33]: Den organiserte kriminaliteten i Norge øker, og volden som utøves av de organiserte kriminelle miljøene, øker. Vi ser økt bruk av trusler og bevisst spill på frykt for å skape arbeidsro for de organiserte kriminelle miljøene. Politiet forteller oss at de økonomiske beløpene og pengestrømmene i disse miljøene øker, og sist, men ikke minst: Den organiserte kriminelle virksomheten blir bedre organisert, og den blir mer grenseløs – alt i alt en utvikling som gir grunn til bekymring. Dette er en utvikling som vi har visst om i lang tid.

Høyre har tatt opp dette med å styrke innsatsen mot den organiserte kriminaliteten mange ganger. Og i gjentatte debatter her i stortingssalen og i det offentlige rom har vi hørt fra regjeringspartiene at svarene i stor grad dreier seg om å møte dette langs to akser: over budsjettet – med henvisning til tidligere års budsjetter – og i eksisterende prosjekter i politiets regi. Sett fra Høyres side er ikke dette nok for å møte utfordringene med den økende organiserte kriminaliteten. Vi har etterlyst en bredere tilnærming, vi har sagt at vi ikke kan bevilge oss bort fra denne utviklingen, og vi har pekt på at politiet – selv om de gjør en flott innsats – ikke er alene om å møte dette. Vi må møte det i et mye større fellesskap. Høyre mener også at vi ikke kan ha status quo som strategi, vi må tenke annerledes. Derfor fremmer Høyre dette Dokument 8-forslaget.

Den organiserte kriminaliteten er et økende samfunnsproblem nettopp fordi – som jeg innledet med – kriminaliteten i seg selv naturligvis er et hovedproblem. Men i tillegg ser vi at i deler av disse kriminelle miljøene etableres det – i hvert fall ser vi antydningen til det – skyggesamfunn på siden av demokratiet som lever etter egne regler som de setter over det demokratiske samfunns spilleregler. Vi hører fra politiet at den organiserte kriminaliteten vokser seg inn i det legitime forretningslivet i Norge. Vi ser en økende svart økonomi knyttet til den organiserte kriminaliteten. Og det siste vi kan lese om, senest i forrige uke, er at disse barneranerne på Sørlandet, ned mot 15 år gamle, har blitt presset til sin kriminalitet som følge av narkogjeld til Hells Angels. Dette må vi gripe fatt i på en mye bredere måte enn det som er gjort fram til nå. Det er jo også nettopp det Riksrevisjonen påpeker i sin ramsalte kritikk av innsatsen mot organisert kriminalitet.

Høyres forslag bygger på tre grunnleggende pilarer i kampen mot organisert kriminalitet. For det første må vi ha en bred – mye bredere enn i dag – samfunnsmessig innsats mot den organiserte kriminaliteten. For det andre må vi ha en strategi som i sterkere og tydeligere grad preges av at vi følger pengestrømmene og angriper drivkreftene bak den organiserte kriminaliteten. Den tredje og siste faktoren vi bygger vårt forslag på, er et bredt arbeid for å forebygge organisert kriminalitet.

Vi har hørt om den kommende stortingsmeldingen. Vi imøteser den med glede og forventning. Vi kommer til å legge vekt på et tverrpolitisk samarbeid om å møte denne utfordringen, men forutsetningene er at det samarbeidet hviler på de tre nevnte pilarene. Derfor imøteser vi selvfølgelig den videre debatt, men ikke minst også den kommende stortingsmelding.

Akhtar Chaudhry (SV) [14:16:44]: Kriminalitet er et alvorlig samfunnsproblem. Det er en utfordring og trussel mot vår samfunnsorden. Det er et problem for demokratiet – som foregående taler var innom, helt riktig. Kriminalitet er et problem for velferden og for folks helse, ikke minst. Det å ha en angst for å bli utsatt for kriminalitet, ha en følelse av utrygghet og leve med den reelle utryggheten er en direkte fare for folks helse. Er kriminaliteten organisert, er disse tingene enda mer forsterket og enda mer uønskelige i vårt samfunn.

Foregående talere har vært veldig grundig innom viktige sider av kriminaliteten som må bekjempes, og som bekjempes i vårt samfunn i dag. Menneskehandel er enda et viktig moment som må bekjempes. Det er mennesker som blir utsatt for grov kriminalitet. Mennesker blir tvunget inn i tigging. Vi vet at folk blir kjørt til Norge, bl.a., og blir tvunget til å tigge mot sin vilje for at noen skal tjene penger på dem. Serberkriminalitet er enda en bit som er en trussel for hele samfunnet og må bekjempes. Min kollega Jan Bøhler fra Arbeiderpartiet var innom det og ramset opp en god del tiltak som har blitt gjennomført, og nevnte den innsatsen som politiet ikke minst etter hvert har satt i gang mot kriminaliteten. Og så har regjeringen lovet en hel melding om hvordan vi skal bekjempe organisert kriminalitet. Det betyr at regjeringen – ikke minst regjeringen – er opptatt av å bekjempe kriminalitet. Ja, det er ikke bare opposisjonen som er opptatt av dette, det er også vi – og regjeringen er det. Det er et felles mål, vi har et felles samfunn. Det må felles mål og felles innsats til.

Jeg reagerer litt på en merknad som står i saken, hvor opposisjonspartiene skriver følgende:

«Disse medlemmer mener at regjeringen har hatt en for passiv tilnærming til disse alvorlige utviklingstrekkene i samfunnet.»

Av og til blir det en litt pinlig rutine at regjeringspartiene blir nødt til å ramse opp alt som har blitt gjort i løpet av de siste fem–seks årene vi har sittet i regjering. Men når opposisjonen fremmer denne type merknader, er vi nødt til å fortelle at i løpet av bare de siste fem–seks årene har vi økt justisvesenets budsjett med 6,6 mrd. kr, nominelt. Det er store penger, og det er en økning utover prisstigningen, som en representant fra opposisjonen her etterlyste. Det er inngått avtaler, og det gjøres det stadig vekk, med fremmede makter når det gjelder uttransportering av fanger til deres respektive land. Politiet er styrket med sivile stillinger, domstolen er styrket, kriminalomsorgen er styrket, og vi har også skjerpet lovverket når det gjelder vold, når det gjelder grov vold, når det gjelder drap, når det gjelder vold i nære relasjoner osv.

Så det er en hel del ting som er gjort. Men det betyr ikke at vi er fornøyd – absolutt ikke. Vi vet at det er utfordringer. Nettopp derfor sier vi at vi vil framlegge en melding. Overordnede linjer skal trekkes, og opposisjonen og hele Stortinget skal trekkes inn for å finne de riktige løsningene på de utfordringene som vårt samfunn og mange andre moderne samfunn møter.

Geir Pollestad (Sp) [14:21:31]: Organisert kriminalitet finnes på de fleste områder i samfunnet, og bekjempelse av slik kriminalitet er en del av alt det gode politiarbeidet som gjøres rundt om i landet hver eneste dag. Samtidig skiller den organiserte kriminaliteten seg ut fordi den er grenseoverskridende og vanskeligere å stoppe. Organisert kriminalitet kan bare begrenses gjennom utstrakt, ofte internasjonalt, samarbeid og høy prioritet i politiet. Derfor er jeg glad for at det gjøres et godt arbeid med å begrense organisert kriminalitet, og for at regjeringen skal legge fram en stortingsmelding om temaet. Denne bør kunne bli den overordnede strategien som forslagsstillerne etterspør.

Det er liten tvil om at denne typen kriminalitet er innrettet mot å utnytte svake sider i samfunnet, og at den griper om seg på stadig nye områder som kan gi kriminelle stor fortjeneste. Å begrense den organiserte kriminaliteten stiller store krav til samarbeid, ikke bare mellom ulike etater, men også mellom aktører i offentlig og privat sektor. Næringslivet må være seg dette bevisst og ha en nulltoleranse for å samarbeide med kriminelle miljøer.

De store økningene som politiet har fått i sine budsjetter, stiller krav til at pengene blir brukt på en måte som gir mest mulig tilbake til samfunnet i form av økt trygghet. Dette arbeidet skal basere seg på driftsanalysen som Politidirektoratet la fram i april, en kriminalitetsstudie for en faktabasert og kunnskapsstyrt kriminalpolitikk og fortsatt satsing på kompetanse, tilsyn og kontroll, utstyr, IKT og metoder i politiet.

Så klarte ikke representanten Bøhler å unngå å komme inn på datalagringsdirektivet. Jeg skal ikke ta den debatten nå, bare peke på at politiet allerede i dag har store og vidtrekkende virkemidler når det gjelder tilgangen til elektronisk kommunikasjon.

Jeg tror en kan finne mange løsninger på dette spørsmålet blant dem som er mest berørt. Prosjektet Operasjon grenseløs, som forslagsstillerne framhever, er skreddersydd for sitt nedslagsområde, med tiltak som er tilpasset den kriminaliteten som det skal slås ned på. Både samarbeidet og metodeboken er virkemiddel som ble tatt i bruk på en ny måte da Vestfold opplevde en økende kriminalitet begått av østeuropeere. Jeg har selv møtt politimesteren i Rogaland og fått en orientering om deres arbeid mot den organiserte kriminaliteten, bl.a. i motorsykkelmiljøet, MC-miljøet.

Politiets arbeid må ha en solid lokal forankring, og de må ha handlingsrom til å løse saker med utgangspunkt i sin lokale kunnskap. Organisert kriminalitet har ofte et stort innslag av utenlandske kriminelle. Derfor har det stor betydning at regjeringen er standhaftig i sin praksis med uttransportering av utlendinger uten oppholdstillatelse og raskt utviser kriminelle som har sonet ferdig, eller som kan sone i hjemladet. Jeg vil også vise til et forslag om endring av utlendingsloven som utvider adgangen til frihetsberøvelse for utlendinger som skal sendes ut når vedkommende har begått alvorlig kriminalitet.

På torsdag skal Stortinget behandle et forslag om å begrense retten til å opparbeide seg rettigheter etter folketrygdloven når den eneste tilknytningen til Riket er den kriminelle handlingen. Dette vil gi færre utenlandske organiserte kriminelle mulighet til å etablere seg, oppholde seg og dermed begå kriminalitet i Norge.

Når de kriminelle lykkes i å ta tryggheten fra folk, har de fratatt folk det viktigste i livet. Jeg er derfor glad for at det er bred enighet i denne sal om at en skal ha en stor innsats mot den organiserte kriminaliteten.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [14:25:58]: Trusselen frå organiserte kriminelle miljø har auka dei siste åra, spesielt på grunn av auka tilstrøyming av utanlandske kriminelle aktørar. Samtidig har ikkje myndigheitenes innsats vore tilstrekkeleg målretta og koordinert, slik Riksrevisjonen har peika på.

Seinast i Aftenposten i dag kjem det fram litt om korleis prostitusjonsmiljøet i Oslos gater breier seg ut for tida, der stadig fleire kvinner frå romfolket prostituerer seg. Ein er bekymra for om mindreårige blir utnytta. Ein klar trend i prostitusjonsmiljøet viser at stadig fleire av dei som er prostituerte, er utanlandske. Stadig fleire av dei menneska som har hatt eit håp om å kome til Noreg, har blitt drege hit av kyniske bakmenn som utnyttar jenter og kvinner. Dei hadde eit mål med å kome til Noreg, men enda opp med å måtte prostituere seg i staden. Det same er tilfellet med tigging. Derfor er arbeidet for å få stoppa dei kriminelle bakmennene innan prostitusjon og menneskehandel utruleg viktig, og det må òg intensiverast.

Også innsatsen mot den organiserte vinningskriminaliteten må intensiverast. Dei tjuveriraida me har opplevd dei siste åra, er øydeleggjande for folk sin tryggleik. Politiet peikar her på ei klar kopling mellom den organiserte tigginga og den organiserte vinningskriminaliteten. Me må gi politiet betre moglegheit til å bryte akkurat den linken. Derfor må me òg gi politiet betre moglegheiter til å gripe inn mot tigging.

Tidlegare har ein representant vore inne på kriminaliteten på Sørlandet, der ein ser at stadig fleire yngre kriminelle har ei kopling til organiserte miljø. Det er ei utfordring i den saka, der ein ser at barnevernet står utan ein del verkemiddel. Men når koplinga er så omfattande som ho er mot organiserte kriminelle, er det ei ekstra utfordring for barnevernet å klare å bryte opp i miljøa. Å sjå at unge blir rekrutterte inn i eit så tøft miljø, er ei stor utfordring som eg veit at både statsråden og andre statsrådar har varsla at dei vil ta tak i. Eg vil berre minne om at det er ein ekstremt viktig jobb å ta tak i.

Forslaget frå Høgre inneheld gode tiltak for ein meir heilskapleg og samordna kamp mot og førebygging av organisert kriminalitet. Kristeleg Folkeparti registrerer at regjeringa har meldt ei stortingsmelding om organisert kriminalitet. Det er bra. Men dessverre, eg er einig med forslagsstillarane og må seie at regjeringa sin innsats på feltet ikkje har vore god nok. Me treng eit lyft.

Kristeleg Folkeparti vil stemme for forslaga i Dokument 8-forslaget, med unntak av forslag nr. 4, om eigne avdelingar for utanlandske statsborgarar.

Statsråd Knut Storberget [14:29:03]: Før jeg kommenterer forslagene, vil jeg understreke min tilfredshet over at representanter fra Høyre – og også andre i debatten – på denne tydelige måten bidrar aktivt til å heve fokuset og også foreslå tiltak mot organisert kriminalitet. Tida er inne for det.

De trend- og trusselvurderingene som foreligger, viser at den kriminaliteten som er organisert, er i vekst. Innsatsen må derfor intensiveres både her til lands og i andre land.

Jeg vil også gi min tilslutning til det representanten Werp var oppe på talerstolen og sa om bredde i tiltakene. Det er en forutsetning for at vi skal kunne lykkes. Vi kan ikke bare plukke ut én sektor i samfunnet for å gripe an den organiserte kriminaliteten. Vi vet at den organiserte kriminaliteten er mangslungen og utarter på mange måter. Det er et argument for bredde i tiltakene. Men vi vet også at skal vi kunne forebygge og også forhindre at de som blir tatt, faktisk havner utpå igjen – enten det er ungdom fra Sørlandet eller voksne fra andre land – er vi helt avhengig av å ha med oss sanksjonskjeden i dette. Nå har vi en god mulighet til å løfte dette, og Stortinget vil jo bli invitert til debatt når den varslede stortingsmeldingen om organisert kriminalitet skal behandles. For regjeringas del er dette – altså stortingsmeldingen – anledningen til å kunne ha et overordnet «breddeblikk» på innsatsen.

I forslag nr. 2 foreslår representantene at det skal opprettes en fast faggruppe i Justis- og politidepartementet som skal tilrettelegge for bedre justissamarbeid med EU. Til dette vil jeg si at vi har forskjellige fagavdelinger i departementet som jobber tett med EU. Og det er vi helt avhengig av, enten det er kriminalomsorg, domstoler eller politisamarbeid. Men jeg syns det er viktig å si at vi også har etablert et internasjonalt sekretariat i Justisdepartementet som koordinerer mye av denne innsatsen. Jeg vil gå så langt som å si at etableringen av dette sekretariatet bidro mye til at vi fikk fokus på samarbeidet med EU, og at vi også har fått til konkrete avtaler, bl.a. det vi har overfor Europol, Eurojust og Prüm-samarbeidet, og ikke minst det arbeidet som nå pågår for å få en tilslutning til rammebeslutningen om soningsoverføring.

Så foreslår representantene i forslag nr. 3 å foreta en gjennomgang av lovverket for å vurdere om dette er godt nok for å møte de utfordringene som organisert kriminalitet representerer. Til det vil jeg si at etter høringen i kontroll- og konstitusjonskomiteen fikk jeg et bestemt inntrykk av at man slo seg til ro med at sjølve straffebestemmelsene er tilstrekkelige for å fange opp den organiserte kriminaliteten. Men så er det jo slik at man har en gjennomgang bl.a. med tanke på metodebruk, som er helt avgjørende. Det er mange typer metoder som er under debatt etter Metodeutvalgets innstilling, men jeg vil særlig peke på den debatten som Stortinget vil bli invitert til å delta i, om en av de viktige metodene, nemlig mulighetene for politiet til å lagre trafikkdata. De som jobber med prosjektet Operasjon grenseløs, de som jobber med organiserte overgrep mot barn, og de som jobber med økonomisk kriminalitet, har – unisont – sagt at hvis vi skal være effektive i å bekjempe denne type alvorlig organisert kriminalitet, må vi ha adgang til trafikkdata. Derfor mener jeg at det er kanskje én av de viktigste lovpolitiske utfordringene Stortinget står overfor. Jeg har sjøl sagt hva jeg mener om datalagringsdirektivet. Jeg mener at det er et av de viktigste virkemidlene vi har, og jeg synes fortsatt det er rart at bl.a. Fremskrittspartiet, som tidligere i dag har annonsert at de skal være blant de mest aktive i å bekjempe kriminelle handlinger, til de grader har valgt å distansere seg fra et av politiets viktigste virkemidler.

Når det gjelder forslag nr. 4, om oppretting av egne fengselsavdelinger, har jeg sagt at det har vi til vurdering i departementet. Jeg vil komme tilbake til Stortinget på egnet tidspunkt vedrørende dette.

Når det gjelder forslag nr. 5, om en strategi for å forebygge rekruttering av unge inn i kriminelle miljøer og gjenger, vil Stortinget – ved siden av den debatten som kommer tilknyttet stortingsmeldingen – få anledning til å diskutere dette i forbindelse med konkrete proposisjoner som kommer til neste år, knyttet til hvordan vi skal reagere overfor barn og ungdom. Men jeg viser også til at her pågår det et betydelig arbeid, og jeg vil særlig trekke fram gjengsatsingen i Oslo, der man har høstet gode erfaringer for hvordan vi skal forebygge at ungdom ramler ut. Jeg viser også til handlingsplanen Gode krefter, der man fra departementets og regjeringas side nettopp peker på flere strategier.

Så her har vi mange anledninger til å kunne diskutere de forslagene som er lagt på bordet, og i så måte lukker jeg ikke døren for noen av dem.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [14:34:16]: Statsråden var i sitt innlegg inne på en del av de tiltakene som er foreslått, men han nevnte ikke noe om det som har med økonomi og ressurser å gjøre. Så spørsmålene mine til statsråden er egentlig veldig enkle: Ser statsråden en sammenheng mellom økende og bedre organisert kriminalitet og ressurser? Ser statsråden nødvendigheten av å øke politiets ressurser, slik at de har mulighet til å utføre sitt oppdrag, spesielt rettet mot organisert kriminalitet?

Statsråd Knut Storberget [14:34:56]: Svaret er ja.

Anders B. Werp (H) [14:35:28]: Jeg vil takke statsråden for et engasjert og – etter mitt syn – godt innlegg. Det viser genuint engasjement. Så gjenstår det selvfølgelig å se hva som kommer i stortingsmeldingen.

Mitt spørsmål i denne replikken dreier seg om kanskje noe av det mest grunnleggende, nemlig forebygging, forebygging av en ganske utbredt – og det er min påstand – naivitet i det norske samfunn om hva den organiserte kriminaliteten dreier seg om, hvor kanskje ikke volden, truslene og frykten som driver dette miljøet framover, kommer godt nok fram. Mitt spørsmål er: Hvilken rolle ser statsråden for kommunene i det grunnleggende og forebyggende arbeidet her – forebygge naivitet, forebygge rekruttering inn i miljøet, i bevisstheten om rettsstaten som forutsetning for individuell frihet i samfunnet og at organisert kriminalitet er en trussel mot det?

Statsråd Knut Storberget [14:36:43]: Nå lyttet jeg vel til representanten Werps hovedinnlegg, hvor han nettopp pekte på at dette handler om mer enn bare penger. Jeg må bare få si det, sjøl om mitt svar i forrige replikk var veldig tydelig. Vi trenger også mer penger, og det er derfor regjeringa bevilger mer penger.

Når jeg er så enig med representanten Werp i det resonnementet at vi må se på hvordan vi bruker pengene, er det nettopp inn mot den motivasjonen og den vinklingen som det legges opp til i replikken. Vi vil ikke klare å bli effektive nok til å bekjempe organisert kriminalitet hvis vi ikke bruker bl.a. kommunenes innsats. Det gjelder jo ikke minst om hvordan vi skal forhindre at svært unge mennesker rekrutteres inn. Det er kanskje ikke først og fremst en oppgave for kriminalomsorgen og fengslene, men jeg vil også peke på særlig de virkemidlene man har lokalt for å kunne forhindre at grupper etablerer seg inn i økonomien. Som representanten har pekt på, er det med skjenkebevilling, byggeløyver osv. gode eksempler på hvordan vi kan stanse uønskede grupper og hindre dem i å etablere seg.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [14:38:01]: Eg har ei utfordring til statsråden når det gjeld det aukande problemet innan prostitusjonsmiljøet, særleg i Oslo. PRO-senteret har kome med nye tal, som ikkje akkurat er positive i forhold til kor mange prostituerte det er i landet. Ein viser òg til at etter 2008 har det vore ein dupp i 2009, og fleire plassar er det ein auke i 2010 i talet på prostituerte. Det som òg særleg uroar meg, er at det er fleire og fleire av dei prostituerte som er av utanlandsk opphav, og det er klare linkar på at dei er henta til Noreg av kyniske bakmenn og organiserte kriminelle for å drive prostitusjon. Ein veit at sexkjøpsloven òg er eit viktig verkemiddel, særleg når det gjeld holdningar, men ein ser at nedgangen har ikkje vore så stor som ein ønskte. Eg har tidlegare utfordra ministeren på sosiale tiltak, men eg vil gjerne stille eit ope spørsmål til ministeren – om han har nokre forslag og nokre planar om korleis han skal gå inn, særleg for å stoppe den menneskehandelen som ein ser teiknar seg no?

Statsråd Knut Storberget [14:39:09]: Jeg mener at man flere steder i landet har vist at det er mulig å gå inn i ganske kompliserte menneskehandelsaker, og vi ser litt varierende erfaring fra politidistrikt til politidistrikt. Dét er et av de grepene vi må se på i stortingsmeldingen: Hvordan kan vi koordinere dette arbeidet bedre? Det var gjenstand for betydelig oppmerksomhet da kontroll- og konstitusjonskomiteen hadde sin høring, og jeg mener at både riksadvokaten og politidirektøren svarte godt når det gjelder hva man kan gjøre for å få alle politidistrikter til å henge med.

Jeg rekker ikke å gå inn på alt her, men jeg vil også si: Når det gjelder den prostituerte, så har det aldri vært slik – det er ennå ikke slik, og jeg håper ikke det blir slik – at det er hun, eller i noen tilfeller han, som på mange måter blir kriminalisert. Hun trenger all mulig sosial bistand, sosial hjelp, for å komme seg ut av det, og der har vi jo virkemidler, bl.a. PRO-senteret. Og når representanten Ropstad utfordrer meg, så vil jeg utfordre Ropstad tilbake – og Kristelig Folkeparti, som er med og styrer byen – om at man ikke kutter i denne typen sosiale tiltak som nettopp skal hjelpe de jentene som er i en bunnløst håpløs situasjon.

Åse Michaelsen (FrP) [14:40:23]: Jeg skal komme med et konkret forslag, som jeg gjerne vil at ministeren svarer på: Trafficking er menneskesmugling over grensene, og på et eller annet vis må man komme inn i Norge – om det er med fly, om det er med bil, om det er med ferge, eller hva det måtte være for noe. Så ser vi at i mange andre land har flyselskapene gått i samarbeid med justissektoren om å opprette et telefonnummer som en kan ringe 24 timer i døgnet hvis en har mistanke om at det foregår trafficking, eller menneskesmugling. For eksempel er det tydelig i et fly hvis det sitter en person sammen med tre småjenter i ti–tolv-årsalderen og disse jentene ikke får lov til å gå på toalettet uten at denne personen er med: Da ringer det noen klokker et sted hos dem som jobber med mennesker hver dag. Da bør det også kunne være mulig i Norge, i samarbeid med flyselskapene, å opprette et slikt telefonnummer som en kan ringe til. Jeg har fått signalisert at flyselskapene er interessert. Er dette en interessant tanke?

Statsråd Knut Storberget [14:41:32]: Jeg har registrert at representanten Michaelsen har flagget dette forslaget tidligere også. Jeg mener at dette er jo nettopp den type forslag vi trenger inn ikke bare i stortingsmeldingen, men regjeringa har jo varslet at vi skal fornye den planen vi har mot menneskehandel. Jeg syns det er et konkret og greit forslag, og jeg ønsker ikke å lukke døra for det. Jeg inviterer gjerne også representanten til nærmere dialog rundt dette, hva som er mulighetene i dette, for det vi står overfor når det gjelder menneskehandel – men også når det gjelder en del andre kriminalitetstyper, ser vi hva vi trenger inn – og det politiet sliter med, er at man ikke får tilstrekkelige opplysninger og rapporter om hva som faktisk skjer. Lovhjemlene er jo klare. Å få folk til å forklare seg om ting, og særlig de som er ofre, det er vanskelig. Vi kan komme med bistandsadvokat og støtteordninger og sånn, men trenger alle mulige tiltak for å få rapporter inn, også for å sette i verk hjelpetiltak – ikke bare straff. Så jeg ønsker ikke å lukke døra for det, og jeg mener at vi må vurdere det opp mot den menneskehandelplanen som skal presenteres neste år.

André Oktay Dahl (H) [14:42:47]: Når det gjelder det representanten Werp tok opp i forhold til samarbeid med lokale myndigheter, er det en kjensgjerning at en god del kommuner føler at de ikke blir tatt på alvor. De opplever en form for litt statlig arroganse fra ulike departementer som ikke føler at kommunene egentlig har så veldig mye med bekjempelse av organisert kriminalitet å gjøre, selv om de i praksis har det.

Når det gjelder den nye handlingsplanen: Hva kan statsråden varsle at man konkret vil gjøre annerledes for å få til et bedre samarbeid med kommunene, slik at de ikke føler den arrogansen de har følt noen år nå med hensyn til hvordan sentrale myndigheter behandler dem i forhold til bekjempelse av organisert kriminalitet?

Statsråd Knut Storberget [14:43:33]: Aller først vil jeg si at er det noe jeg ikke ønsker å være, så er det arrogant overfor kommunene i det å bekjempe organisert kriminalitet. En av mine gode erfaringer var bl.a. da representanten Werp var ordfører og vi samlet en del kommunale krefter – ikke for å vise arroganse, men for å vise hva slags muligheter man har lokalt. Dette høres veldig trivielt ut, men det er kanskje et av de aller, aller viktigste tiltakene vi står overfor. Så her er det vel mer spørsmål om hvordan vi kan motivere og mobilisere kommunene. Jeg mener at vi må tydeliggjøre hjemlene og mulighetene, og bruke enhver anledning til det. Det får vi ta med oss i skrivearbeidet når det gjelder stortingsmeldingen. Men: Jeg mener det er en nøkkel for å kunne oppnå dette, og det er å bruke politirådene. Og én mulighet – dette sier jeg litt ut fra spørsmålet – kan jo være at man i større grad lager noen faktaark og mulighetsark for politirådene, slik at disse spørsmålene blir drøftet i politirådene lokalt.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.